Velkommen til informasjonsmøte om Nødnett i Telemark

(1)

Velkommen til

informasjonsmøte om Nødnett i

Telemark

(2)

Hva er Nødnett – hvorfor bruke Nødnett?

Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig, avdeling for

nød- og beredskapskommunikasjon

(3)

Agenda

1. Kort tilbakeblikk og funksjoner i Nødnett som letter samhandlingen mellom brukergruppene og styrker beredskapen.

2. Erfaringer med bred bruk av Nødnett i en kommune – Aurskog-Høland 3. Om Samvirkeprosjektet

4. Pause

5. Opplæring, anskaffelser, avtaler og abonnement

(4)

(5)

86 %

flatedekning

Ca. 100 %

befolkningsdekning

248

kommunikasjonssentraler

99,95 %

tilgjengelighet i nettet

1 397 176

samtaler i måneden

2 071

basestasjoner i drift

348

tunneler med Nødnett

54 574

aktiverte radioterminaler

Nødnett er i bruk. Hver dag. Døgnet rundt.

(6)

Hvorfor Nødnett?

Avlyttingssikret

God radiodekning

Felles samtalegrupper

Ressursdeling

(7)

Svitsj

Nødnett – Redundant og robust

• Om lag 85% av transmisjonslinjene i ringene er DSB eide radiolinjer

• Basestasjonene i Nødnett koblet i ringer

• Totalt ca. 300 ringer

• Ca. 600 tilkoblings- punkter mot

transmisjonsnettet

(8)

Svitsj

• Nødnett er i stor grad bygget med

overlappende dekning

• Også mulighet for overlappende dekning fra basestasjoner i forskjellige ringer

Ring A Ring B

Overlappende dekning gir sikker kommunikasjon

(9)

Drift og forvaltning av Nødnett

 Nødnett overvåkes 24/7/365

 Landsdekkende beredskap med avtaler om kort utrykningstid.

 Eksempler på forvaltningstiltak:

• Forbedre transmisjon

• Kraftigere aggregater

• Bedre beskyttelse av radiolinjespeil

• Bytte til bedre batterier for nødstrøm

• Isolere særlig utsatte basestasjoner

(10)

Egenskaper ved teknologien i Nødnett (TETRA)

Basestasjon gir lokal dekning selv om forbindelsen til resten av nettet faller bort

Bilterminaler kan gi økt dekning

(gateway/repeater) Radioterminalene kan kommunisere

direkte utenfor dekning

(11)

(12)

Aktør som samarbeider tett med nødetatene

Virksomhet som er knyttet til norsk redningstjeneste

Virksomhet som er eier eller operatør av kritisk

infrastruktur og samfunnsfunksjoner

Virksomhet som er utøver av viktige samfunnstjenester

Statlig eller kommunal virksomhet som har et definert ansvar innen

beredskap

Hvem kan bli brukere av Nødnett?

(13)

Erfaringer fra

Aurskog-Høland

kommune

(14)

April 2015

Aurskog-Høland kommune Fra pilot til fast bruker av nødnett

Dagfinn Lunner – seniorrådgiver i Aurskog-Høland kommune

(15)

Det hele begynte med

- Brudd i telefonnettet januar 2013 – ingen kommunikasjon noe sted.

- Ordfører sa vi måtte komme oss på nødnettet

- ROS avdekket behov for bedre sikring av ansatte som arbeide med ustabile brukere/klienter i en vanskelig livssituasjon og hvor

mobiltelefondekningen er svak

- Flere områder i kommunen med dårlig mobiltelefondekning

(16)

Kommunale brukere av nødnett:

- Hjemmetjenesten - Kriseledelsen

- Barnevernet

- Kommunal teknisk drift - Utekontaktene

- Rustjenesten

- Legevaktsentralen

- Høland og Setskog elverk

(17)

Hvilke fordeler vi vi ha av nødnettet?

Ikke bare nød, men rett og slett et effektivt

kommunikasjonsmiddel for daglig drift spesielt for hjemmetjenesten

Nødknappen – en trygghet

Særskilt nytte ved brudd i telenettet

(18)

En kritisk hendelse inntreffer

Fra torsdag 18. februar 2016 kl. 15.06 til fredag 19. februar ca. kl. 10.00

Uten mobil, bredbånd og telefoni

(19)

Alvorlige konsekvenser

• Trygghetsalarmer ute av drift

• Innbyggerne fikk ikke ringt nødetatene

• Ustabilt internett via annen leverandør

(20)

Erfaringene

• Nødnettet var til stor nytte i den krisesituasjonen vi var i.

• Med nødnetterminalen kunne kommunisere

• Det sikret god kommunikasjon mellom virksomheter.

• Tryggheten til innbyggerne var bedre i varetatt

med nødnettet

(21)

Prosjekt Samvirke

- Flere brukergrupper på Nødnett

Knut Abrahamsen, seniorrådgiver avdeling for

nød- og beredskapskommunikasjon [email protected]

21

(22)

Flere brukere tilknyttet et felles, robust kommunikasjonsnett vil gi nye

muligheter for informasjonsdeling og

økt samhandling på tvers av geografiske og organisatoriske grenser.

22

Prop. 100s (2010-2011)

(23)

Større hendelser kjenner ikke kommune-, fylkes- eller landegrenser

Hvem trenger dere å samarbeide med?

(24)

Hvem?

(25)

Pilotprosjekt i Vestfold og Sogn og Fjordane

For DSB var det viktig å se respons på:

 Hvor mange er interessert?

 Hva er utfordringene?

 Hvordan håndterer DSB pågangen Funn i piloten:

 Økonomi

 Kompetanse

 Ting tar tid

 Leveransekjeden Status:

 17 avtaler i hvert fylke

 Ca. 400 terminaler og abonnement

25

(26)

Fra brukerundersøkelsen 2016: effekter av

Nødnett

(27)

0,70% 1,00%

2,80%

7,90%

26,80%

48,20%

12,70%

0,00%

10,00%

20,00%

30,00%

40,00%

50,00%

Helt uenig 1 2 3 4 5 Helt enig 6 Vet ikke / mangler

erfaring

Nødnett bidrar til mer effektiv kommunikasjon mellom nød- og beredskapsorganisasjoner

Fra brukerundersøkelsen 2016: kommunikasjon på tvers

(28)

Fra brukerundersøkelsen 2016:

koordinering

1,00% 1,30%

3,50%

10,90%

27,60%

42,90%

12,90%

0,00%

10,00%

20,00%

30,00%

40,00%

50,00%

erfaring

Koordineringen ved en hendelse fungerer bedre etter innføringen av Nødnett

(29)

Fra brukerundersøkelsen 2016: i egen organisasjon

1,40% 2,10%

4,30%

12,20%

30,10%

47,20%

2,80%

0,00%

10,00%

20,00%

30,00%

40,00%

50,00%

erfaring

Nødnett bidrar til mer effektiv kommunikasjon i egen organisasjon

(30)

Veien til Nødnett

aug.201 6

jan. 2018

jan. 2017 juli. 2017 Des 2018

Telemark

• Alle prioriterte samvirkeaktører i hele landet skal få mulighet til å benytte Nødnett innen i løpet av 2018

• Kartlegging, systematisering, prioritering

• Rask og systematisk innføring av brukerne

• Radioterminalbrukere utgangspunkt

• Andre innføringsløp i parallell

• Informasjonsmøte 15. november

• Frist for å søke om å bli bruker 19. januar 2018

• Oppstart innføring fra i morgen

• Workshop/arbeidsmøte avholdes individuelt fortløpende

• Vi bestreber oss til å kjøre felles opplæring

• Avsett tid og ressurser til innføring

Prosjekt Samvirke

• Omfatter Vestfold og Sogn og Fjordane fylker

• Gir erfaring på volum

• Grunnlag for planlegging og budsjett

• Pilot avsluttes 31. desember 2017

• Øvelser i pilotfylkene

• Evaluering gjøres før og etter sommeren

Pilot

(31)

Tips i prosessen videre

 Lytt til kjentfolk, det er lurt å benytte nødnettbrukere til bistå med opplæring og annet – En «mentor» fra helse eller brann?

 Del informasjonen med andre. Vi legger ut foilene etter møtet på FM og DSB sine websider. Send videre.

 Diskuter med hvem dere skal snakke med på Nødnett. Det legger godt grunnlag for talegruppene

 Bidra til fremdrift. Ting-tar-tid…

(32)

Pause 

(33)

Opplæring,

anskaffelse, avtaler og abonnement

Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig, avdeling for

nød- og beredskapskommunikasjon

(34)

(35)

Opplæring

 Opplæring i bruk av Nødnetts tjenester,

funksjonalitet og utstyr er avgjørende for å sikre riktig bruk og trygge brukere i Nødnett.

 Alle brukere skal gjennomført godkjent opplæring før Nødnett tas i bruk

 DSB leverer opplæring til alle brukere foruten

brukere i helsetjenesten

(36)

Opplæring radioterminaler

Hoved- Instruktør

• Kan lære opp og supportere lokale instruktører og brukere på aktuelt produkt i Nødnett

• Normalt fire dager + brukerkurs

• Gjennomføres normalt i regi av DSB

Lokale Instruktører

• Kan lære opp og supportere brukere på aktuelt produkt i Nødnett i egen organisasjon

• Normalt 2 dager (12 timer)

• Dette kurset er anbefalt for alle organisasjoner

• Gjennomføre normalt i regi av DSB, med unntak av de organisasjoner som har utdannet egen hovedinstruktør

Brukerkurs

• Minimumskrav for å bruke Nødnett

• Det er anbefalt at organisasjonens egne lokale instruktører gjennomfører brukerkurs i egen organisasjon, unntaksvis kan DSB eller annen godkjent instruktør gjennomføre opplæringen.

(37)

nodnett.no/Tjenester/Nodnett-i-bruk/

LOKALE PROSEDYRER I NØDETATER OG ORGANISASJONER

SOM BRUKER NØDNETT

God bruk er avhengig av gode rutiner

Sambandsreglement

(38)

Bruk av talegrupper i Nødnett – i egen organisasjon

Hen- delse

Selskap 4 Selskap1

Selskap 3

Selskap 2

(39)

Bruk av talegrupper i Nødnett – til å samhandle

Selskap 4 Selskap 1

Selskap 3

Selskap 2

Hen- delse

Felles talegruppe – kommunikasjon på tvers av selskaper

(40)

Fleetmap (Sambandsstruktur)

Samvirke- og Beredskapstalegrupper Fylkes- og interkommunale talegrupper

Kommune felles talegrupper Komm

Tekn etat

Komm

Vann Komm Everk

Komm xx Komm

Hjemme- sykepleie

Komm Rusomsorg

boveileder utekontakt

Barne- verns- vakten

Andre brukergrupper som nødetatene,

frivillige organisasjoner, Sivilforsvaret

mm.

(41)

Anskaffelse av terminaler

 Terminalene må være godkjent for bruk i Nødnett

 Funksjonalitet er avhengig av valgt merke og modell

– Man Down, GPS, Høy utgangs effekt, Gateway, Repeater, osv.

– Garnityr (leverandør er ansvarlig for funksjonalitet)

 Aktuelle modeller (også ATEX modeller er tilgjengelig):

Sepura SRG3900

Sepura STP 8x000/

9000 Motorola

MTP3250

Motorola MTM5400

Airbus (Cassidian) TH1n

(42)

Anskaffelse og drift

 «Helsebrukere»

– Hjemmesykepleie – Ruskonsulenter – Boveiledere

– Psykisk helsevern – Barnevernsvakten

 Alle andre virksomheter

– Kommunal kriseledelse – Teknisk etat

– Vann/avløp – E verk

– Servicetorg

– Havnevesen

(43)

Anskaffelse av terminaler

 «Helsebrukere»

– Bestilles gjennom Helsetjenestens driftsorganisasjon (HDO)

 Andre virksomheter

 Terminaler anskaffes selv hos leverandør

 Terminalene sendes til vårt

brukertjenestesenter i Moss for

klargjøring/programmering

(44)

Leverandører radioterminaler

TC Connect AS

Sandstuveien 70, 0680 Oslo Postboks 160, Manglerud, 0612 Oslo

Telefon: 815 00 112 [email protected]

Flere selskaper leverer radioterminaler / annet utstyr som er godkjent for bruk i Nødnett.

Motorola og Airbus forhandler Motorolaforhandler:

Datamatik

Jerikovn. 16 1067 Oslo

Telefon: 22 30 17 30 [email protected]

(45)

Leverandører radioterminaler

Sepura forhandler:

• Wireless Communication AS

Postadresse

Pb 1, Oppsal, 0619 Oslo John G. Mattesonsvei 3 Telefon: 21 55 56 00

E-post: [email protected]

(46)

Brukertjenestesenter / Branns drifts- organisasjon (BTS/BDO)

 Tilgjengelig 24/7/365

 Tilbyr brukertjenester til brukere over hele landet

 BTS/BDO drifter om lag 50 % av alle Nødnetts brukere

 Utfører nøkkelsetting, programmering / reprogrammering og oppgradering av radioterminalene

 Utøver 2. linje support for radioterminaler

 Hovedbase i Moss

(47)

DSBs Brukertjenestesenter (BTS)

 Klargjøring, programmering support

– 500,- pr term/ engangskost*

(kr. 200,- klargjøring; kr. 300,- support)

 Overvåkning og support

– 300,- pr term/ år*

---

 3. linje support på RT (leverandør)

*2017 priser

(48)

• Drifter radioterminaler og kontrollrom for «helserelaterte»

brukergrupper i kommunene

• Lokalisert på Gjøvik med gode avtaler for lokal service/bistand.

• HDOs 1.linje (08915) er døgnåpen, alle dager i året!

• Pris kr 400.- per terminal per år

HDO HF

www.hdo.no

(49)

Abonnements- og produktvilkår

 Produktvilkår

– Taleabonnement for radioterminaler – Drift av radioterminaler

 Abonnementsvilkår DSB

www.nodnett.no/Tjenester/Abonnement/Abonnements--og- produktvilkar-/

Lånte terminaler

(50)

Abonnementspriser: taleabonnement

Brukerkategori Mnd.pris*

Høy Kr. 913

Middels Kr. 673

Lav Kr. 529

Meget lav Kr. 289

Beredskap Kr. 145

*Priser: per radioterminal, eks. mva., gjelder for 2017.

(51)

Hvordan blir din organisasjon bruker av Nødnett?

 Mer informasjon på: www.nodnett.no (kontakter, priser, kriterier m.m.)

 Fyll ut søknadsskjema

– redegjør for beredskapsbehovet

 Dialog/prosjekt – sett av tid og ressurser: innføringsløpet har frister

 Hva skal nye brukere tenke på?

– Antall terminaler og brukere, og hvilken type og leverandør – Antall brukere fra helsetjenesten i din kommune

 Kontakt oss om du har spørsmål

(52)

Kartlegging av interesse

(53)

Se mer på: Nodnett.no Husk fristen: 19. januar

53