• No results found

informasjonsmøte om Nødnett

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "informasjonsmøte om Nødnett"

Copied!
52
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Velkommen til

informasjonsmøte om

Nødnett

(2)

Hva er Nødnett – hvorfor bruke Nødnett?

Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig, avdeling for

nød- og beredskapskommunikasjon

(3)

Agenda

1. Kort tilbakeblikk og funksjoner i Nødnett som letter samhandlingen mellom brukergruppene og styrker beredskapen.

2. Erfaringer med bred bruk av Nødnett i en kommune – Aurskog-Høland 3. Om Samvirkeprosjektet

4. Pause

5. Opplæring, anskaffelser, avtaler og abonnement

(4)

Nødnett i tall

86 %

flatedekning

100 %

befolkningsdekning

324

kommunikasjonssentral er

855

abonnementsavtaler

1 361 409

samtaler sist mnd

2064

basestasjoner i drift

332

tunneler med Nødnett

52 070

aktiverte radioterminaler

(5)

Hvorfor Nødnett?

Avlyttingssikret

God radiodekning

Felles samtalegrupper

Ressursdeling

(6)

Teknisk oppbygning av Nødnett

(7)

Drift og forvaltning av Nødnett

Nødnett overvåkes 24/7/365

Landsdekkende beredskap med avtaler om kort utrykningstid.

Eksempler på forvaltningstiltak:

Forbedre transmisjon

Kraftigere aggregater

Bedre beskyttelse av radiolinjespeil

Bytte til bedre batterier for nødstrøm

Isolere særlig utsatte basestasjoner

(8)

Egenskaper ved teknologien i Nødnett (TETRA)

Basestasjon gir lokal dekning selv om forbindelsen til resten av nettet faller bort

Bilterminaler kan gi økt dekning

(gateway/repeater) Radioterminalene kan kommunisere

direkte utenfor dekning

(9)

Aktør som samarbeider tett med nødetatene

Virksomhet som er knyttet til norsk redningstjeneste

Virksomhet som er eier eller operatør av kritisk

infrastruktur og samfunnsfunksjoner

Virksomhet som er utøver av viktige samfunnstjenester

Statlig eller kommunal virksomhet som har et definert ansvar innen

beredskap

Hvem kan bli brukere av Nødnett?

(10)

Aurskog-Høland kommune

v/Dagfinn Lunner

(11)

April 2015

Aurskog-Høland kommune Fra pilot til fast bruker av nødnett

Dagfinn Lunner – seniorrådgiver i Aurskog-Høland kommune

(12)

Det hele begynte med

- Brudd i telefonnettet januar 2013 – ingen kommunikasjon noe sted.

- Ordfører sa vi måtte komme oss på nødnettet

- ROS avdekket behov for bedre sikring av ansatte som arbeide med ustabile brukere/klienter i en vanskelig livssituasjon og hvor

mobiltelefondekningen er svak

(13)

Flere områder i kommunen med dårlig mobiltelefondekning

Daværende ordfører Jan Mærli tester nødnetterminalen fra egen terrasse

(14)

Kommunale brukere av nødnett:

- Hjemmetjenesten - Kriseledelsen

- Barnevernet

- Kommunal teknisk drift - Utekontaktene

- Rustjenesten

- Legevaktsentralen

- Høland og Setskog elverk

(15)

Hvilke fordeler vi vi ha av nødnettet?

Ikke bare nød, men rett og slett et effektivt

kommunikasjonsmiddel for daglig drift spesielt for hjemmetjenesten

Nødutløsningsknappen – en trygghet Særskilt nytte ved brudd i telenettet

(16)

En kritisk hendelse inntreffer

Fra torsdag 18. februar 2016 kl. 15.06 til fredag 19. februar ca. kl. 10.00

Uten mobil, bredbånd og telefoni

(17)

Alvorlige konsekvenser

Trygghetsalarmer ute av drift

Innbyggerne fikk ikke ringt nødetatene

Ustabilt internett via annen leverandør

(18)

Erfaringene

• Nødnettet var til stor nytte i den krisesituasjonen vi var i.

• Med nødnetterminalen kunne kommunisere

• Det sikret god kommunikasjon mellom virksomheter.

• Tryggheten til innbyggerne var bedre i varetatt med nødnettet

(19)

Samvirkekanalen

Den regionale talegruppen Den er effektiv i en gitt situasjon

Alle «er på» samtidig for utveksling av informasjon i en gitt situasjon

(20)

Sambandsreglementet

- Retningslinjer for bruk av terminal - Oversikt over samtalegrupper

- Oversikt over ISSI nr og sivilt telefon nr som er knyttet til terminalen

- Kallesignaler - hvordan en skal snakke - Hvor vi får driftsstøtte

- Prosedyrer ved utløsning av nødalarm

(21)

Forbedringer

- Det er geografiske punkter nødnettet ikke virker

- Vi bør skaffe oss andre terminaler av annet merke hvor talekvaliteten er bedre

- Ha regelmessige øvelser for brukere som ikke bruker nødnetterminalen daglig

(22)

Takk for oppmerksomheten

(23)

Prosjekt Samvirke

- Flere brukergrupper på Nødnett

Knut Abrahamsen, seniorrådgiver avdeling for

nød- og beredskapskommunikasjon [email protected]

23

(24)

Flere brukere tilknyttet et felles, robust

kommunikasjonsnett vil gi nye muligheter for informasjonsdeling og økt

samhandling på tvers av geografiske og organisatoriske grenser.

24

Prop. 100s (2010-2011)

(25)

Større hendelser kjenner ikke kommune-, fylkes- eller landegrenser

Hvem trenger dere å samarbeide med?

(26)

Hvem?

(27)

Pilotprosjekt i Vestfold og Sogn og Fjordane

For DSB var det viktig å se respons på:

Hvor mange er interessert?

Hva er utfordringene?

Hvordan håndterer DSB pågangen Funn i piloten:

Økonomi

Kompetanse

Ting tar tid

Leveransekjeden Status:

17 avtaler i hvert fylke

Ca. 400 terminaler og abonnement

27

(28)

Fra brukerundersøkelsen 2016: effekter av Nødnett

(29)

0,70% 1,00%

2,80%

7,90%

26,80%

48,20%

12,70%

0,00%

10,00%

20,00%

30,00%

40,00%

50,00%

Helt uenig 1 2 3 4 5 Helt enig 6 Vet ikke / mangler

erfaring

Nødnett bidrar til mer effektiv kommunikasjon mellom nød- og beredskapsorganisasjoner

Fra brukerundersøkelsen 2016: kommunikasjon på tvers

(30)

Fra brukerundersøkelsen 2016: koordinering

1,00% 1,30%

3,50%

10,90%

27,60%

42,90%

12,90%

0,00%

10,00%

20,00%

30,00%

40,00%

50,00%

Helt uenig 1 2 3 4 5 Helt enig 6 Vet ikke / mangler

erfaring

Koordineringen ved en hendelse fungerer bedre etter innføringen av Nødnett

(31)

Fra brukerundersøkelsen 2016: i egen organisasjon

1,40% 2,10%

4,30%

12,20%

30,10%

47,20%

2,80%

0,00%

10,00%

20,00%

30,00%

40,00%

50,00%

Helt uenig 1 2 3 4 5 Helt enig 6 Vet ikke / mangler

erfaring

Nødnett bidrar til mer effektiv kommunikasjon i egen organisasjon

(32)

Veien til Nødnett

aug.201 6

jan. 2018

jan. 2017 juli. 2017 juli 2018

Oppland

• Alle prioriterte samvirkeaktører i hele landet skal få mulighet til å benytte Nødnett innen i løpet av 2018

• Kartlegging, systematisering, prioritering

• Rask og systematisk innføring av brukerne

• Radioterminalbrukere utgangspunkt

• Andre innføringsløp i parallell

• Informasjonsmøte 3.5

• Frist for å søke om å bli bruker 16.6

• Oppstart forberedelser fra 6.5

• Opplæring rett over sommeren

• Avsett tid og ressurser til innføring

Prosjekt Samvirke

• Omfatter Vestfold og Sogn og Fjordane fylker

• Gir erfaring på volum

• Grunnlag for planlegging og budsjett

• Pilot avsluttes 29. september 2017

• Øvelser i pilotfylkene

• Evaluering gjøres før og etter sommeren

Pilot

(33)

Tips i prosessen videre

Lytt til kjentfolk, det er lurt å benytte nødnettbrukere til bistå med opplæring og annet – En «mentor» fra helse eller brann?

Del informasjonen med andre. Vi legger ut foilene etter møtet på FM og DSB sine websider

Diskuter med hvem dere skal snakke med på

Nødnett. Det legger godt grunnlag for talegruppene

Bidra til fremdrift. Ting-tar-tid…

(34)

Ikke glem fristen 16. juni

www.nodnett.no/blikunde

34

Knut Abrahamsen Kundeansvarlig Tlf: 91655580

[email protected]

(35)

Pause 

(36)

Opplæring,

anskaffelse, avtaler og abonnement

Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig, avdeling for

nød- og beredskapskommunikasjon

(37)

Opplæring

 Opplæring i bruk av Nødnetts tjenester,

funksjonalitet og utstyr er avgjørende for å sikre riktig bruk og trygge brukere i Nødnett.

 Alle brukere skal gjennomført godkjent opplæring før Nødnett tas i bruk

 DSB leverer opplæring til alle brukere foruten brukere i helsetjenesten

(38)

Opplæring radioterminal

Hoved-Instruktør Radioterminal

• Kan lære opp lokale instruktører og sluttbrukere

• 3 dager

Lokale Instruktører Radioterminal

• Kan lære opp og supportere sluttbrukere

• Min 12 timer (2 dager)

Sluttbruker

• Minimumskrav for å bruke Nødnett

• Min 1 dag

(39)

Reglement for

sambandstjenesten i politiet ved bruk av Nødnett

LOKALE PROSEDYRER I NØDETATER OG ORGANISASJONER

SOM BRUKER NØDNETT

God bruk er avhengig av gode rutiner

Sambandsreglement

(40)

Fleetmap (Sambandsstruktur)

Samvirke- og Beredskapstalegrupper Fylkes- og interkommunale talegrupper

Kommune felles talegrupper Komm

Tekn etat

Komm Vann

Komm Everk

Komm xx Komm

Hjemme- sykepleie

Komm Rusomsorg

boveileder utekontakt

Barne- verns- vakten

Andre brukergrupper som nødetatene,

frivillige organisasjoner, Sivilforsvaret

mm.

(41)

Anskaffelse av terminaler

Terminalene må være godkjent for bruk i Nødnett

Funksjonalitet er avhengig av valgt merke og modell

– Man Down, GPS, Høy utgangs effekt, Gateway, Repeater, osv.

– Garnityr (leverandør er ansvarlig for funksjonalitet)

Aktuelle modeller (også ATEX modeller er tilgjengelig):

Sepura SRG3900

Sepura STP 8x000/

9000

Motorola MTP3250

Motorola MTM5400

Airbus (Cassidian) TH1n

(42)

Anskaffelse og drift

«Helsebrukere»

– Hjemmesykepleie – Ruskonsulenter – Boveiledere

– Psykisk helsevern – Barnevernsvakten

Alle andre virksomheter

– Kommunal kriseledelse – Teknisk etat

– Vann/avløp – E verk

– Servicetorg – Havnevesen

(43)

Anskaffelse av terminaler

«Helsebrukere»

– Bestilles gjennom Helsetjenestens driftsorganisasjon (HDO)

Andre virksomheter

Terminaler anskaffes selv hos leverandør

Terminalene sendes til vårt

brukertjenestesenter i Moss for klargjøring/programmering

(44)

Brukertjenestesenter / Branns drifts-organisasjon (BTS/BDO)

Tilgjengelig 24/7/365

Tilbyr brukertjenester til brukere over hele landet

BTS/BDO drifter om lag 50 % av alle Nødnetts brukere

Utfører nøkkelsetting, programmering / reprogrammering og oppgradering av radioterminalene

Utøver 2. linje support for radioterminaler

Hovedbase i Moss

(45)

DSBs Brukertjenestesenter (BTS)

Klargjøring, programmering support

– 500,- pr term/ engangskost*

(kr. 200,- klargjøring; kr. 300,- support)

Overvåkning og support

– 300,- pr term/ år*

---

3. linje support på RT (leverandør)

*2017 priser

(46)

Drifter radioterminaler og kontrollrom for «helserelaterte»

brukergrupper i kommunene

Lokalisert på Gjøvik med gode avtaler for lokal service/bistand.

HDOs 1.linje (08915) er døgnåpen, alle dager i året!

Pris kr 400.- per terminal per år

HDO HF

www.hdo.no

(47)

Abonnements- og produktvilkår

Produktvilkår

– Taleabonnement for radioterminaler – Drift av radioterminaler

Abonnementsvilkår DSB

www.nodnett.no/Tjenester/Abonnement/Abonnements--og- produktvilkar-/

Lånte terminaler

(48)

Abonnementspriser: taleabonnement

Brukerkategori Mnd.pris*

Høy Kr. 913

Middels Kr. 673

Lav Kr. 529

Meget lav Kr. 289

Beredskap Kr. 145

*Priser: per radioterminal, eks. mva., gjelder for 2017.

(49)

Erfaringer

(50)

Hvordan blir din organisasjon bruker av Nødnett?

Mer informasjon på: www.nodnett.no (kontakter, priser, kriterier m.m.)

Fyll ut søknadsskjema

– redegjør for beredskapsbehovet

Dialog/prosjekt – sett av tid og ressurser: innføringsløpet har frister

Hva skal nye brukere tenke på?

– Antall terminaler og brukere, og hvilken type og leverandør – Antall brukere fra helsetjenesten i din kommune

Kontakt oss om du har spørsmål

(51)

Kartlegging av interesse

(52)

www.nodnett.no

52

Takk for oss!

Lars-Otto Laukvik Kundeansvarlig Tlf: 90 88 07 99

[email protected]

Knut Abrahamsen Kundeansvarlig Tlf: 91655580

[email protected]

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I denne planen lig- ger det også at Nødnett skal tas i bruk i Vestoppland, Hedmark, Gudbrandsdal, Nordre Buskerud, Vest- fold, Telemark og Agder i løpet av 2013. At be-

Helseplattformen som ny felles pasientjournal for hele helsetjenesten i Midt-Norge. Den skal tas i bruk fra våren 2022, og skiller seg ut fra andre journalløsninger internasjonalt

Søker må beskrive de tiltakene de vil gjennomføre eller har gjennomført for å nå målene om at løsningen skal utvikles og tas i bruk (jfr. Dette inkluderer kostnader og tidsplaner

Og siden Somadril ikke er godkjent for bruk til kroni- kere, blir kroniske brukere av medikamentet også med i regnskapet som «misbrukere».. Jeg og mange med meg har enten ikke nytte

Dette prosjektet gir opioid (heroin, metadon, etc.) brukere, deres pårørende og behandlere mulighet til å få opplæring i førstehjelp og bruk av nalokson i nesespray-form.. Dersom

Det overordnede spørsmålet for denne studien er å finne ut om opplæring i bruk av teknologi som de fire prosjektene har gjennomført, kan bidra �l å vedlikeholde og styrke

De juridiske aspektene rundt bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon tas ofte opp i de medisinske fagmiljøene.De e vil også kunne tenkes å omfa e legemidler som er ta inn

De juridiske aspektene rundt bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon tas ofte opp i de medisinske fagmiljøene.De e vil også kunne tenkes å omfa e legemidler som er ta inn