Om læreplanar
Mellom teori, trendar og tradisjon Spesialrådgjevar Torbjørn Ryssevik
Kva skal eg snakke om?
• Norsk læreplantradisjon
• Læreplantenking/-logikk i Ludvigsen og Stortingsmelding 28
• Drøfte viktige problemstillingar
• Læreplanen som styringsreiskap
Formålet med læreplanar
• Fagleg og pedagogisk reiskap
✓Lærarar
✓Skular
• Styringsreiskap
✓Nasjonale styresmakter
✓Regionale/lokale styresmakter
✓Forskrift
Læreplanmodellar
• Innhaldsorienterte
• Kompetanseorienterte
Norske læreplanar
• Tradisjonelt innhaldsorienterte
(N1939, M74, M87, VGO 76, R94 og L97)
• Kompetanseorienterte (LK2006)
• Læreplanane i fagfornyinga?
Normalplanen av 1939
• Første moderne læreplan
• Arbeidsskuleprinsippet – brot med formidlingspedagogikken
• Gruppe-/prosjektarbeid
• Detaljert innhald
• Detaljerte arbeidsmåtar
Mønsterplanane
• Retningsgjevande læreplan
• Ideen om einskapsskulen
• Tilpassa opplæring
• Fleksibel styring av innhaldet
• Vekt på læringsmiljø – trivsel, tryggleik, sjølvtillit
• Stort handlingsrom i val av innhald/metode – innsnevra av sjølvinstruerande undervisningsopplegg
• Braut med prinsippet om felles lærestoff
90-talsreformene
• Prinsippet om mål- og resultatstyring
• Begrepet kompetanse
• Kunne og vite – ikkje arbeide med og møte
• Ikkje mål ein skal nå – mål ein skal streve etter
• Ordbruk: innsatsvilje, ambisjonar, arbeidsdisiplin og uthaldenheit
• Detaljert innhald
• Detaljert om arbeidsmåtar (L97)
• Brot med mønsterplanane
Kunnskapsløftet
• Målstyrte og kompetanseorienterte
• Profesjonell fridom i val av innhald og arbeidsmåtar
• Mål-kompetanse – kunne/meistre
• Grunnleggande ferdigheiter – konsekvensar for praksis
• Opne læreplanar – mykje rettleiingsressursar
• Konsekvensar for lærarrolla
• Målforskyving
Læreplanar i fagfornyinga
• Grunnlagsdokument
✓Utgreiingane frå Ludvigsenutvalet
✓Stortingsmelding 28
✓Skilnader
✓Ulikt fagsyn
Kompetansebegrepet
• Ludvigsen
«Kompetanse betyr å kunne mestre utfordringer og løse oppgaver i ulike sammenhenger og omfatter både kognitiv, praktisk og sosial og emosjonell læring og utvikling, inkludert holdninger, verdier og etiske vurderinger. Kompetanse kan utvikles og læres og kommer til uttrykk gjennom hva personer gjør i ulike aktiviteter og situasjoner».
Kompetansebegrepet
• Ludvigsen:
✓Breitt kompetansebegrep – kognitive, praktiske og emosjonelle sider
✓Kvifor så breitt?
✓Sosiale og emosjonelle kompetansar
Komptetansebegrepet
• Stortingsmeldinga
«Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente
sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenking».
Kompetansebegrepet
• Stortingsmeldinga
✓Smalere definisjon av kompetanse
✓Rein kognitiv definisjon
✓Mål for den enkelte elev sin kompetanse i fag
✓Sosiale og emosjonelle kompetansar
✓Ulike fagsyn – konsekvensar?
Grunnleggande motseiing
• Overordna del – breitt kunnskapssyn
• Kompetansebegrepet – smalt kunnskapssyn
• Konsekvensar?
• Kan «problemet» løysast?
Samanhengen i læreplanverket
• Korleis skape samanheng mellom Overordna del og læreplanar for fag?
• Ludvigsen: Verdigrunnlag med meir inn i kompetansemåla for fag
• Stortingsmeldinga: Reindyrke faga – resten i Overordna del
Samanhengen i læreplanverket
• Kan det gjerast noko?
✓Overordna del må prege læreplanane for fag utan å formulerast som kompetansemål
✓Breiare – meir overordna kompetansemål
✓Vurderingsordningane må bygge opp unde nye arbeidsmåtar, fremje samanheng
Læreplanen som styringsreiskap
• Styringsreiskap for sentrale og lokale styresmakter
✓Styre innhald/arbeidsmåtar – pedagogiske idear – kultur- nasjonsbygging
✓Frå eitt av fleire til det eine
✓Forskriftsfesting
✓Svekke profesjonsstyringa
✓Kommunane tek over
✓Kva skjer med fagfornyinga?
Kva formar ein læreplan?
• Teori?
• Trendar?
• Tradisjon?
• Kva formar praksisen i klasserommet?
