ferdigheter og grunnleggende læreplaner, læringsmiljø Lokalt arbeid med

Lokalt arbeid med

læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende

ferdigheter

Fylkesvise samlinger høsten 2013

Mål for samlingen

• Felles fokus på

• lokalt arbeid med læreplaner

• læringsmiljø

• grunnleggende ferdigheter

• reviderte læreplaner m. veiledninger

• revidert ståstedsanalyse

som utgangspunkt for videre lokalt arbeid

• Synliggjøre helhet og sammenheng

Program for dagen

• Hva sier forskningen om lokalt arbeid med læreplaner? (Tone Mittet, Udir.)

• Lokalt arbeid med læreplaner – et felles

ansvar for elevenes opplæring (Marianne Højdahl, Udir.)

• Elevenes læringsmiljø og skolens brede mandat (Sven Eirik Nilsen, Udir.)

• Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet

(Trygve Kvithyld, Skrivesenteret)

• De reviderte læreplanene og veiledningene i engelsk, matematikk, naturfag, norsk og

samfunnsfag (Ellen Marie Bech og Maria Duus, Udir.)

• Arbeid med kvalitetsvurdering og revidert Ståstedsanalyse (Svein Erik Fjeld, Udir.)

Hva sier forskningen om lokalt

arbeid med læreplaner?

Kunnskap om reformen

• Evalueringen av Kunnskapsløftet («EvaKL»)

• Spørsmål til Skole-Norge («Bussen»)

• Nasjonale og internasjonale undersøkelser

• Statistikk

• System for oppfølging av læreplaner i bruk («SOL»)

Læreplanrelaterte temaer

• Funn knyttet til følgende temaer belyser implementering av LK06

• Lokalt arbeid med læreplaner

• Grunnleggende ferdigheter

• Kompetansemål og vurdering

• Kjennskap til og bruk av veilednings- og støttemateriell

• La oss se nærmere på noen av disse!

Funn: Lokalt arbeid med læreplaner

• Lokalt arbeid med læreplaner – en

forutsetning for implementering av reformen

• Har vært en utfordring i praksis

• Utydelig hva lokalt arbeid med læreplaner skal innebære på ulike nivåer i sektoren

• Varierende i hvilken grad skoleeier har tatt en aktiv rolle

• Varierende om det er etablert tilfredsstillende kvalitetssikringssystemer hos skoleeier

• Utydelige forventninger til roller og ansvar på ulike nivåer i sektoren

Funn: Uklar ansvarsfordeling

• Ansvar oftest delegert til den enkelte skole

• I VGO ofte delegert til enkeltlærer

• Varierende grad av systematikk i det lokale arbeidet med læreplaner

• Både når det gjelder utarbeiding, gjennomføring, evaluering og oppfølging av arbeidet med

læreplanverket

• Årlig arbeid med læreplaner er vanligst

• 22 prosent av skolelederne oppgir at arbeidet kun foregikk ved oppstart av reformen

• Lærebøkene er viktig støtte i opplæringen

• I større grad enn før reformen?

Funn: Varierende grad av oppfølging

• Prøveresultater er skoleeiers viktigste

informasjonskilde om skolenes arbeid med læreplaner

• Mange skoleeiere har ikke informasjon om skolenes læreplanarbeid

• Sjeldent tema i rapportering, dialog og møter mellom skoleleder og skoleeier

• Større kommuner har mer informasjon om læreplanarbeidet enn de små

• Flere skoleledere i VGO oppgir at skoleeier i mindre grad følger opp læreplanarbeidet

Funn: Helheten i læreplanverket er i varierende grad ivaretatt

• Kompetansemål er viktigste element i lokale læreplaner

• Vurdering er også viktig

• Under halvparten oppgir at generell del og prinsippene for opplæringen inngår i lokale læreplaner

• Grunnleggende ferdigheter oppleves som viktige elementer i grunnskolen

• Betydelig mindre oppmerksomhet på GRF i VGO

Oppfølging fra Udir

• Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner revideres

• Tydeliggjøring av roller og ansvar på ulike nivåer

• Fylkesvise samlinger

• Skoleeiere og skoleledere som målgruppe

• Felles nasjonalt tilsyn 2014

• Skolenes arbeid med elevenes utbytte av opplæringen som ett tema

• Undersøker bl.a. rektors ansvar og system

• Revidert Ståstedsanalyse med lokalt arbeid med læreplaner som tema

Funn: Ulik oppfatning av grunnleggende ferdigheter

• Stor oppslutning om at grunnleggende ferdigheter er viktig

• Fokus på GRF gjenspeiles ikke nødvendigvis i opplæringen

• Ulike oppfatninger av hvordan grunnleggende ferdighetene skal forstås og hva de

innebærer

• Utbredt oppfatning av GRF som elementære

ferdigheter som skal mestres på lavere trinn eller knyttet til bestemte fag (spesielt i VGO)

Oppfølging fra Udir

• Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

• Reviderte læreplaner i engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag med

veiledningsmateriell

• Tydeliggjøre GRF som del av kompetanse i faget

• Fremheve progresjon i GRF i faget

• Revidert Elevundersøkelse og revidert Ståstedsanalyse med grunnleggende ferdigheter som temaer

• Satsing Ungdomstrinn i utvikling

• grunnleggende ferdigheter i fokus

Funn: Økt fokus på vurdering

• Tilslutning til prinsippet om kompetansemål

• Fokuset er endret fra hva som skal gjøres til hva som skal læres – mer systematisk opplæring

• Forskere påpeker at avgrensede læringsmål kombinert med hyppig testing kan føre til

fragmentering av læringsarbeidet

• Strategien Vurdering for læring er positivt mottatt

• Fokus på vurdering gir god oversikt over elevens kompetanse

• Fare for overflatelæring ved for smalt fokus

• Skoleeiere oppfattes som pådrivere i utviklingsarbeidet

Oppfølging fra Udir

• Tydeliggjøre hva kompetanse og progresjon innebærer for å sikre bred tilnærming til

kompetanse i fag

• I veiledning i lokalt arbeid med læreplaner

• På samlinger for Vurdering for læring, Fylkesmenn og Eksamensnemder

• På fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner

• Videreføring av satsingen Vurdering for læring

• Synliggjøre sammenhengen mellom lokalt

læreplanarbeid, underveis- og sluttvurdering og læring

Funn: Varierende kjennskap til og bruk av støttemateriell

• Veilednings- og støttemateriell til læreplaner er i varierende grad kjent og brukt

• Et mindretall oppgir å kjenne til materiellet

• Nasjonale sentre er i varierende grad benyttet som ressurs

• De som har benyttet sentrene er fornøyde!

• Kontakt med andre skoleledere er vanligste støtte i lokalt arbeid med læreplaner

• Mer veiledning, støtte og informasjon fra skoleeier i store enn i små kommuner

Oppfølging fra Udir

• Veiledninger til læreplaner i fem fag er revidert

• Oppdatert og tilpasset reviderte læreplaner

• Økt fokus på grunnleggende ferdigheter

• Veilednings- og støttemateriell presenteres ved fylkesvise samlinger høsten 2013

• Alle nasjonale sentre har fått i oppdrag å ha tilgjengelig støttemateriell på sine nettsider

Refleksjon

• Tenk på din fylkeskommune/ kommune/ skole og reflekter kort over:

• Hvordan stemmer disse funnene overens med dine erfaringer?

• Er det noen av temaene som det er behov for å sette fokus på i din fylkeskommune/ kommune/

skole?

Lokalt arbeid med læreplaner

Revisjon av Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner

Revidert veiledning i lokalt arbeid med læreplaner

• Publisert første gang i 2009

• Revideres i 2013 med fokus på:

• Læreplanverket som helhet

• Tydeliggjøring av roller og ansvar på ulike nivå

• Lokalt arbeid med læreplaner som kontinuerlig og systematisk prosess

• Arbeid med læreplaner i fag

• Arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet

• Revidert versjon publiseres i løpet av høsten 2013

• Revideres kontinuerlig

Hensikten med revisjonen

• Tydeliggjøre læreplanverkets forskriftstatus

• Tydeliggjøre ansvar på ulike nivåer

• Systematikk og oppfølging av arbeidet

• Synliggjøre at en kontinuerlig prosess er viktig i arbeidet med

• Kvalitetsutvikling

• Sikre at elever får opplæringen de har krav på

• Tjene som verktøy i diskusjons-, refleksjons- og utviklingsprosesser lokalt

• Sees i sammenheng felles nasjonalt tilsyn og Ståstedsanalysen

Læreplanverket – forpliktende styringsdokumenter

• LK06 er forskrift til opplæringsloven

• Dermed en del av elever og lærlingers rettigheter

• Opplæringen skal være i samsvar med LK06

• Opplæringen må være egnet til at

elevene/lærlingene kan nå kompetansemålene

• For at noe skal være opplæring må det være koblet til kompetansemål

• Kan ikke velge bort kompetansemål

Grunnlaget for lokalt arbeid med læreplaner er LK06 og LK06 S

• Generell del av læreplanen

• Verdimessig, kulturell og kunnskapsmessig grunnlaget for grunnopplæringen

• Grunnlag for arbeid med faglig og sosial utvikling

• Prinsipper for opplæringen

• Utdyper opplæringsloven og generell del, tydeliggjør skoleeiers ansvar for ivareta viktige områder i

opplæringen

• Læreplaner for fag

• Formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

LK06 fordrer lokalt arbeid med læreplaner

• Utformingen av LK06 fordrer lokal tilpasning

• Overordnede dokumenter, kompetansemål på utvalgte trinn, kompetansemålenes sjanger

• LK06 gir handlingsrom til å tilpasse og videreutvikle opplæringen

• Innhold, aktiviteter, organisering, differensiering og underveis- og standpunktvurdering avgjøres lokalt

• Med utgangspunkt i elev/ elevgruppe og lokale behov og prioriteringer

• Målet er elevenes læring

Lokalt arbeid med læreplaner krever en kontinuerlig og

systematisk prosess

• Gjennom det lokale arbeidet med læreplaner skal LK06 forankres, tilpasses og

videreutvikles lokalt

• Arbeidet skal bidra til å utvikle og sikre kvaliteten på opplæringen og at elevene får den

opplæringen de har krav på

• Innebærer derfor en prosess med bredere

fokus enn å utarbeide en lokal læreplan for et fag

Både prosess og resultat er viktig

• Lokalt arbeid med læreplaner bidrar til å sikre at opplæringen er i tråd med nasjonale

føringer, lokale prioriteringer og behov i den enkelte elevgruppe

• Det lokale arbeidet med læreplaner kan bidra til at «alle trekker i samme retning»

• For skoleeier/ skolen/ lærere / elever og foreldre

• Diskusjoner, refleksjoner og begrunnelser

danner grunnlag for lokale valg, prioriteringer og planer

• Sees i sammenheng med arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet

Elevenes læring - et felles ansvar

• Skoleeier er overordnet ansvarlig for

opplæringen (jf. § 13-10 i opplæringsloven)

• Kravene i opplæringsloven med forskrifter (herunder læreplaner) blir oppfylt

• Etablere forsvarlig system for vurdering og oppfølging av dette, samt tilstandsrapport

• Skoleleder har ansvar for at elever ved den enkelte skole får opplæringen de har krav på i tråd med LK06 (jf. forskrift§2-1 )

• Undervisningspersonalet skal tilrettelegge, gjennomføre og vurdere opplæringen i

samsvar med LK06

For det lokale arbeidet med læreplaner innebærer dette at:

• Skoleeier har et system som bidrar til å

• Kvalitetssikre det lokale arbeidet med læreplaner

• Se lokalt arbeid med læreplaner i sammenheng med skolebasert vurdering – skolens jevnlige

vurdering av i hvilken grad opplæringen medvirker til å nå mål fastsatt i LK06

• Skoleeier står fritt til å utforme systemet slik at det er tilpasset lokale forhold og behov

• kan velge å delegere det lokale arbeidet med

læreplaner, men ansvaret for at det lokale arbeidet er i samsvar med lov og forskrift er alltid skoleeier sitt

Kvalitetssikring av lokalt arbeid med læreplaner

• Gis ingen føringer for hva dette mer konkret innebærer, men kan være at skoleeier har

• utviklet eller koordinert det lokale arbeidet med læreplaner

• gitt retningslinjer for det lokale arbeidet med læreplaner

• jevnlig oppfølging av skolenes lokale arbeid

• Er lokale planer i tråd med LK06?

• Er de egnet til at elevene kan nå kompetansemålene og får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen?

• Er planene tatt i bruk og er de styrende for opplæringen i praksis?

Lokalt arbeid med læreplaner og skolebasert vurdering

• Skolebasert vurdering kan synliggjøre

sammenhengen mellom rammebetingelser, lokale valg og læringsresultater

• Sees lokalt arbeid med læreplaner i

sammenheng med skolenes resultater og skolebasert vurdering?

• Skolebasert vurdering er viktig for å

dokumentere, vurdere og utvikle praksis

• Deltar skolens personale i analyse- og konklusjonsarbeid?

• Sees skolebasert vurdering og skoleeiers årlige tilstandsrapport i sammenheng?

Helhet og sammenheng

• Læreplanverket (LK06) er kjernen i skolens virksomhet og derfor et felles ansvar

• Lokalt arbeid med læreplaner er grunnlag for skolens arbeid med

• Læringsmiljø

• Grunnleggende ferdigheter og læreplaner for fag

• Kvalitetsvurdering og skoleutvikling

• En felles forståelse av lokalt arbeid med

læreplaner og disse temaene er derfor viktig

ELEVENS LÆRINGSMILJØ

og skolens brede mandat

FORMÅLET MED OPPLÆRINGA

Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida.

Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.

UNESCO pillars of education

PRINSIPPENE FOR OPPLÆRINGA

Opplæringa skal:

• fremme allsidig utvikling hos elevane

• stimulere elevane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell

kompetanse og evne til

demokratiforståing og demokratisk deltaking

ÅPNE DØRER

DEFINISJON

Med ”læringsmiljø” mener vi de samlede

kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel.

God klasseledelse

Positive relasjoner mellom lærer og elev Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene

Godt samarbeid mellom hjem og skole God ledelse, organisasjon og kultur for

læring på skolen

KJENNETEGN PÅ GODT

LÆRINGSMILJØ

GODT LÆRINGSMILJØ -

Skolen har ansvar for at elevens rettigheter blir oppfylt. Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres helse, trivsel og læring.

Forskning viser at godt læringsmiljø er en forutsetning for elevenes

• faglige

• personlige og

• sosiale utvikling og læring

rettighet og forutsetning

KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS

FORSKNING OM LÆRINGSMILJØ OG LÆRINGSRESULTATER

Elever som opplever læringsmiljøet som spesielt godt, har hatt den beste karakterutviklingen etter innføringen av Kunnskapsløftet.

(Mld.St. 20, På rett vei)

Elever som opplever å ha gode relasjoner til lærerne sine, skårer høyere i lesing. (PISA 2009)

Det at elevene opplever at de ikke ertes eller plages, viser en tydelig positiv sammenheng med elevenes faglige resultater i matematikk og naturfag.

(TIMMS 2011)

EKSEMPEL FRA TIMMS 2011

Hyppighet av erting og plaging på skolen og faglige prestasjoner

8.trinn

4.trinn

Nesten aldri Omtrent månedlig Omtrent ukentlig Prosent Prestasjo

n

Prosent Prestasjo n

Prosent Prestasjo n

Matematikk 77 477 19 473 4 446

Naturfag 77 497 19 490 4 464

Nesten aldri Omtrent månedlig Omtrent ukentlig Prosent Prestasjo

n

Prosent Prestasjo n

Prosent Prestasjo n

Matematikk 53 502 33 493 14 473

Naturfag 53 499 33 493 14 482

HVORDAN ARBEIDE MED

LÆRINGSMILJØET?

KVALITET I SKOLENS KJERNEOPPGAVER

Personlig utvikling

Faglig kompetanse

Sosial kompetanse

HVA ER GOD KLASSELEDELSE?

• Forstå sitt lederansvar

• Ha innsikt i klassen som et sosialt system

• Ha en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev

• Etablere en god læringskultur og et læringsfellesskap

• Etablere struktur, regler og rutiner

• Ha tydelige forventinger og motivere elevene

Kompetanse i å utvikle gode betingelser for både faglig og sosial læring.

NÅR KLASSEN MANGLER LEDELSE OG KULTUREN BLIR USUNN

Klassens liv, eller læringsmiljøet i klassen spiller en stor rolle for utvikling av mobbing. Jo mer negativt klassemiljøet beskrives av elevene, jo mer

mobbing er det i klassen.

• Et klima som er preget av redsel: Ikke bare for å bli mobbet, men også for ikke å være flink nok.

• Et klima med utstøtningsmekanismer: Klasser med liten grad av vi-følelse og inkludering. Elevene og lærerne bryr seg mindre om hverandre enn i andre klasser. Mobbing blir da en ekstrem grad av utstøtning.

Helle Rabøl Hansen; 2011

ELEVRELASJONER

Vennskap og deltakelse er viktig for elevens trivsel og læring.

Hovedtema i elevrelasjoner:

Tilhørighet og vennskap Sosial kompetanse

Læreren og det sosiale samspillet Faglig og sosial læring

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

Ulike syn på sosial kompetanse:

• Medisinsk, pedagogisk, aktør

• Læring, kjønn, kultur, kontekst

Dimensjoner i sosial kompetanse:

• Empati

• Samarbeid

• Selvhevdelse

• Selvkontroll

• Ansvarlighet

EKSEMPEL - LÆREPLAN I NORSK

Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og og identitetsutvikling ..… Norskfaget åpner en arena der de får anledning til anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar.

Eksempel på kompetansemål

2. trinn

• lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler

• sette ord på egne følelser og meninger 4. trinn

• samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon

7.trinn

• lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta

• uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres

10. trinn

• drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende

Vg1/Vg2

• lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner

EKSEMPEL - SKOLEEIER

Den enkelte skole utarbeider, i samarbeid med lærerne, kriterier for vurdering av god lærerpraksis som følges opp i individuelle utviklingsplaner for lærerne.

Kjennetegn på god lærerpraksis Konsekvensen av god lærerpraksis Læreren anvender leker og

som avbrekk i undervisningen Elevene viser ønsket aktivitet og deltagelse i klassen

Læreren er en god rollemodell for

atferd hos elevene. Eleven setter seg inn i andres

viser omtanke og respekt for andres følelser/syn.

Plan for utvikling av læringsmiljø

EKSEMPEL - SKOLE

1. trinn 4. trinn 7. trinn

Samarbei d

Pararbeid. Kunne dele på utstyr og akseptere grenser.

Kunne formulere egne meninger

Utvikle positiv gjensidig avhengighet i

gruppeprosesser for å fremme best mulig resultat.

Empati

Bli bevisst på og sette ord på følelser.

Vise omtanke og kunne gi positive

tilbakemeldinger til medelever. Akseptere forskjeller. Aktiv lytting.

Årsak og virkning i forhold til ulike oppfatninger av konfliktsituasjoner.

Akseptere forskjeller.

Lek, humor,

glede

Delta i rollelek. Delta i fysiske lekeaktiviteter.

Initiere og drive regellek på egen hånd. Delta i lek på jenter og gutters

premisser. Delta i og mestre ulike typer fysiske lekeaktiviteter.

Utforme og lede ulike lekeaktiviteter inkl.

fysiske for medlever og barn på 2. trinn.

Lokal handlingsplan

VURDERING

Vurderingen av sosial kompetanse går som en rød tråd gjennom lov og

forskrift på lik linje med skolefagene.

§ 3-2 Formålet med vurdering Formålet med vurdering i orden og oppførsel er å bidra i

sosialiseringsprosessen til eleven,

skape et godt psykososialt miljø og gi informasjon om elevens

orden/oppførsel.

DIALOG OM ANNA UTVIKLING

§ 3-8 Dialog om anna utvikling

Eleven(…) har rett til jevnlig dialog med kontaktlæreren eller instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringsloven § 1-1, generell del og prinsipper for opplæringen i læreplanverket.

§ 20-1 Formålet med foreldresamarbeid

«Skolen skal sørge for samarbeidet med hjemmet(…)Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til elevens faglige og sosiale utvikling(…)»

HVORDAN GJØR DERE DET?

Hva tenker dere om de eksemplene dere har sett så langt?

Hvordan jobber dere systematisk med

utvikling av sosial kompetanse som en del av arbeidet med lokale læreplaner?

AVSLUTNING

Dersom en skole av ulike grunner ikke greier å skape et godt læringsmiljø for elevene sine, er det skoleeiers ansvar å ha kunnskap om dette, og gjøre noe med det.

Opplæringsloven §13.10

VERKTØY TIL KVALITETSVURDERING

Spørsmålene skal gi informasjon om hvordan elevene opplever sentrale forhold i læringsmiljøet sitt.

Eksempel:

Støtte fra lærerne

• Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg?

• Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen?

• Opplever du at lærerne behandler deg med respekt?

• Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, får jeg god hjelp av lærerne

Elevundersøkelsen

NETTRESSURS FOR BEDRE LÆRINGSMILJØ

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Mål for presentasjonen:

• Hvorfor ble grunnleggende ferdigheter innført?

• Hva er Rammeverk for grunnleggende ferdigheter og hvordan skal det brukes?

• Hvordan ta konsekvensene av dette i klasserommet?

Karrierevalg i kunnskapssamfunnet?

«Kurt har vært truckfører i mange år.

Nesten helt siden har var liten. Først gikk Kurt på skole slik alle barn gjør.

Det likte Kurt dårlig, og han var ofte sur. Men da Kurt ikke trengte å gå mer på skole, skaffet han seg truck og ble truckfører. Det liker han mye bedre»

(Fisken av Erlend Loe, 1994, ill Kim Hiorthøy).

Skriving:

Krav til lese- og skrivekompetanse i utdanning og arbeidsliv

 Situasjonen på arbeidsmarkedet i postindustrielle land innebærer økte krav til avansert skrift-

/skrivekyndighet i alle sektorer i samfunnet:

 ”En arbetsdag i skriftsamhället”av

professor Anna-Malin Karlsson,Uppsala

universitet

Undersköterskan Snickaren Betongarbetaren Lastbilsjåfören

”Lilla röda boken”

Journalen Svarta boken Texter på

expeditionsdörren Egna anteckningar Avdelningens

dagbok

Avdelningens samlingspärm Almanacka Krönikebok osv…

Ritning

Bygghandling

Märkningar på tejp Skyltar

Följesedel Utsättningar Lista vid porttelefon Tidrapport

Ritning(ar)

Etiketter runt järn Markeringar på vägg

Märkningar på saker

Armerings- spesifikation

Handskriven lista

Lassinformation Fakturor

Fraktsedlar Etiketter

Färdskrivarkort Tankjournal Texter på bilen Text på

tankautomaten Utlastningschemat

Hvordan møte disse utfordringene?

Utdanningssystemets nye interesse for skrive- og leseopplæring er et svar på den sterke

skriftliggjøringen av samfunnet

Stortingsmelding nr 30, 2003 – 2004: Kultur for læring

 2004: vedtak i Stortinget om innføring av fem grunnleggende ferdigheter

(st.mld. nr 30 2003-2004, Kultur for læring):

• å kunne uttrykke seg muntlig

• å kunne uttrykke seg skriftlig

• å kunne lese

• å kunne regne

• å kunne bruke digitale ferdigheter

 De grunnleggende ferdighetene går på tvers av alle fag i Kunnskapsløftet, og er (skal være) innarbeidet i

kompetansemålene i fagene

Grunnleggende ferdigheter = literacy:

De grunnleggende ferdighetene som er omtalt her (Kultur for læring), er helt nødvendige forutsetninger for læring og

utvikling både i skole, arbeid og samfunnsliv. De er uavhengige av fag, men fagene er i ulik grad egnet for utviklingen av slike ferdigheter. Disse grunnleggende ferdighetene tilsvarer det engelske begrepet «Literacy» som favner bredere enn bare det å kunne lese. 2003–2004 St.meld. nr. 30 Kultur for læring

«Literacy-begrepet samler nye tendenser i samtidens tenkning om utdanning»

Kunnskapsløftet som literacy-reform – et nytt kunnskapssyn

 ”For første gang i norsk skolehistorie var det slått fast at det å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket (…). Reformen innebærer et

gjennomslag for at fagenes grunnleggende mål er at elevene settes i stand til å utøve fagrelevant skriving, lesing og

muntlighet” (Kjell Lars Berge 2005)

 En ny forståelse av kunnskap: kunnskap er ikke noe som sitter, foregår eller hviler inne i hodet på elevene

-å lære et fag er å snakke, lese, skrive, regne og bruke digitale ferdigheter relevant innenfor faget.

Fra læreplanmål til kompetansemål

L-97

I opplæringen skal elevene få kunnskap om:

- jødenes historie i Norge

- dialog mellom religioner og livssyn

Kunnskapsløftet Elevene skal kunne:

- beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til

jødedommen

- drøfte utvalgte tekster fra jødisk skrifttradisjon

Er grunnleggende ferdigheter et norsk fenomen?

 OECD: Definition and Selection of Competencies (DeSeCO)

 Tar sikte på å definere noen key competencies som landets borgere trenger for å kunne fungere godt i utdanning og yrke

• Å handle autonomt

• Å fungere sosialt i heterogene grupper

• Å bruke redskap interaktivt (redskap=språk &

symboler, kunnskap & informasjon, (ny) teknologi

Evalueringer av LK06 viser:

 at intensjonene rundt

grunnleggende ferdigheter ikke er forstått

 at det ikke har ført til

praksisendring (kanskje med unntak av lesing?)

 grunnleggende ferdigheter blir forstått som noe elementært som hører småskolen og norskfaget til

To forutsetninger for å jobbe

konstruktivt med grunnleggende ferdigheter:

1. Tverrfaglig samarbeid

2. Skolens ledelse må sette av tid til tverrfaglig samarbeid

Grunnleggende ferdigheter i praksis…

Diskuter med sidemannen:

- Skriv ned 2 argument for svaret på oppgaven.

- Vurder hvilke ferdigheter eleven må ha for å løse denne oppgaven?

Ny problemstilling:

”I hvilken posisjon er det kun tyngdekraften som

virker?”

- Hvilke argument benytter du nå?

http://www.timss.no/Oppgaver%202011/Naturfag%20G8.pdf

Læreplanrevisjonen

 Høsten 2013: Revisjon av læreplanene i de fem gjennomgående fagene matematikk, norsk, samfunnsfag, naturfag og engelsk

 Målsetting:

- Tydeliggjøre hvordan vi skal arbeide med de grunnleggende ferdighetene i fagene

- Sikre en samstemt progresjon i utviklingen av de grunnleggende ferdighetene på tvers av fagene

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

 Definerer de fem

grunnleggende ferdighetene og beskriver progresjonen i hver av dem gjennom hele opplæringsløpet

 Utgangspunkt for

gjennomgang av læreplanene

 Redskap i læreplanarbeidet nettopp for å integrere de grunnleggende ferdighetene i hver fagplan og for å sikre god progresjon i utvikling av elevenes grunnleggende

ferdigheter i de ulike fagene

Matrise – å kunne regne

Regning som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag

Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å kunne hente inn, arbeide med og vurdere taltilfang om faglege tema, og å framstille dette i tabellar, grafar og figurar. Rekning i samfunnsfag handlar òg om å bruke og samanlikne, analysere og presentere statistisk talmateriale som

illustrerer utvikling og variasjon. Evna til å gjennomføre undersøkingar med teljing og rekning, bruke samfunnsfaglege databasar og kritisk tolke talmateriale er sentral. Det inneber òg å bruke målestokk, rekne med tid og bruke rekning til å forvalte pengebruk og personleg

økonomi. Rekneferdigheitene blir gradvis oppøvde frå å finne og

meistre strategiar for teljing, klassifisering, bruk og framstilling av data.

Vidare blir evna til å samanfatte, samanlikne og tolke statistisk

informasjon utvikla, og evna til analyse, kritisk bruk og vurdering av

data. Arbeid med data som illustrerer utvikling og variasjon ved hjelp av statistiske mål, er sentralt.

Matrise - å kunne lese

Å kunne lese som grunnleggende ferdighet Ferdighets-

områder Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

Forberede, utføre og bearbeide

Bruker forkunnskaper.

Skaffer seg overblikk over teksten før lesing. Leser enkle tekster på papir og skjerm.

Bearbeider teksten med noe hjelp.

Leser enkle tekster med flyt og utholdenhet.

Finner og leser tekster på Internett. Stiller spørsmål til teksten. Kan samtale om innholdet.

Varierer lesemåte etter teksten og formålet med lesingen i fag. Leser og navigerer hensiktsmessig på Internett.

Bruker oppklarende strategier. Bruker ulike metoder for å

systematisere innhold.

Bruker faglige og andre forkunnskaper aktivt. Er bevisst og kritisk til lesing på papir og Internett.

Bearbeider teksten på selvstendig måte.

Velger relevante strategier tilpasset teksten og formålet med lesingen. Er bevisst egen lesing og reflekterer over anvendte strategier.

Finne og hente

ut Finner eksplisitt uttrykt informasjon som er sentralt plassert i enkle tekster.

Kjenner igjen sentrale tekster i faget. Finner eksplisitt uttrykt

informasjon i tekster med konkurrerende

informasjon. Refererer til kilder.

Finner og kombinerer informasjon fra flere steder i tekster med konkurrerende informasjon.

Vurderer kilders troverdighet.

Finner implisitt

informasjon i komplekse tekster. Bruker kilder på en kritisk og etterprøvbar måte.

Finner detaljert og implisitt informasjon i tekster med ukjent form eller innhold.

Tolke og

sammenholde Bruker egne ord og trekker enkle slutninger ut fra informasjon i tekster.

Identifiserer hovedtemaet og forstår sammenhenger som er tydelig uttrykt i en tekst.

Forstår informasjon som er implisitt uttrykt i tekster.

Forstår tvetydigheter.

Oppfatter motstridende informasjon og

informasjon som står i motsetning til det forventede.

Viser helhetlig og detaljert forståelse av komplekse tekster. Kan systematisere og trekke slutninger på bakgrunn av implisitt informasjon.

Reflektere og vurdere

Kommenterer innhold i enkle tekster.

Vurderer teksters innhold ut fra fagkunnskaper og egne erfaringer.

Gir begrunnede vurderinger av form og faglig innhold i tekster.

Analyserer og vurderer form og innhold på en kritisk måte.

Sammenligner og systematiserer

informasjon i ulike faglige tekster.

Vurderer komplekse tekster om ukjente emner på en kritisk måte. Trekker inn faglige og samfunns- messige perspektiv.

Sammenheng rammeverk - læreplan

Rammeverket Lese Nivå 2 Læreplan i naturfag 4.trinn Finner eksplisitt uttrykt informasjon i

tekster med konkurrerende informasjon. Refererer til kilder

• innhente og bearbeide

informasjon om naturfaglige tema fra ulike kilder og oppgi kildene

Rammeverket Lese Nivå 4 Læreplan i naturfag Vg1 Analyserer og vurderer form og

innhold på en kritisk måte.

Sammenligner og systematiserer informasjon i ulike faglige tekster

• Drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på

systematisert informasjon fra ulike kilder

Lesing som grunnleggende ferdighet i matematikk

Å kunne lese i matematikk inneber å forstå og bruke

symbolspråk og uttrykksformer for å skape meining i tekstar frå daglegliv og yrkesliv så vel som matematikkfaglege tekstar.

Matematikkfaget er prega av samansette tekstar som inneheld matematiske uttrykk, grafar, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Lesing i matematikk inneber å sortere

informasjon, analysere og vurdere form og innhald og

samanfatte informasjon frå ulike element i tekstar. Utvikling i å lese i matematikk går frå å finne og bruke informasjon i tekstar med enkelt symbolspråk til å finne meining og reflektere over komplekse fagtekstar med avansert symbolspråk og

omgrepsbruk.

Ferdighetsområde Planlegge og bearbeide

Å bearbeide tekster betyr:

Nivå 1: Gjør enkle endringer i tekster etter tilbakemeldinger

Nivå 2: Omarbeider tekster etter tilbakemeldinger

Nivå 3: Vurderer og reviderer tekster og beskriver kvaliteter ved dem

Nivå 4: Reviderer tekster og vurderer kvaliteter ved dem

Nivå 5: Foretar kritisk revisjon av egne tekster

NORSK OG NATURFAG Vg1:

Naturfag: Bærekraftig utvikling

• argumentere faglig og etisk for egne forbruksvalg som kan bidra til bærekraftig forbruksmønster

Naturfag: Bioteknologi

• sammenlikne argumenter i tekster med ulike synspunkter på bruken av en aktuell type bioteknologi

Norsk: Skriftlig kommunikasjon

• gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster

Harmonisering av læreplanene

Progresjon i kompetansemål i norsk:

Etter 2.årstrinn:

- Skrive enkle beskrivende og fortellende tekster.

- Skrive etter mønster fra enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving

Etter 4.årstrinn:

- Skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster.

- Bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving

Etter 7.årstrinn:

• Skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster fra eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker

Etter 10.årstrinn:

• Skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium.

Etter Vg1:

• Skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram etter mønster av ulike eksempeltekster

Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag

Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder

hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og

erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske

utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper,

figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til

gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer

komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.

Grunnleggende ferdigheter og konsekvenser for praksis?

Hver enkelt faglærer kjenner sitt eget fag best og faglæreren er den som best kan drive opplæring i de grunnleggende

ferdighetene på det enkelte fags premisser.

 Når vi skriver forsøksrapport i naturfag, må vi definere oss som skrivelærere

 Når vi leser om «hendingar som har vore med å forme dagens Noreg» i samfunnsfag, må vi definere oss som leselærere

 Når vi vurderer, reflekterer over og kommunisere om sammensatte tekster som inneholder grafiske

framstillinger, tabeller og statistikk i norsk, må vi definere oss som regnelærere

Hva med lille-Kurt?

 Lille-Kurt lever i et

kunnskapssamfunn der han ikke kan velge bort

skolekunnskap

 To forutsetninger for at det skal skje en systematisk endring av skolen:

 1. være enige om hva elevene skal lære

 2. tro at det nytter – og at det vil gjøre en forskjell

Litteraturliste:

• Berge, K. L. (2005). Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve - ideologi og strategier. I A. J. Aasen & S. Nome (red.), Det Nye norskfaget (s. 161-188). Bergen:

Fagbokforlaget.

• Karlsson, Anna-Malin (2012). En arbetsdag i skriftsamhället. Ett etnografiskt perspektiv på skriftanvänding i vanlige yrken.

• Loe, Erlend 1994: Fisken

• Møller, Jorunn, Tine S Rrøitz og Petter Aasen. 2009. Kunnskapsløftet – tung bør å bære?

Underveisanalyse av styringsreformen i skjæringspunktet mellom politikk, administrasjon og profesjon.

• Ottesen, Eli og Møller, Jorunn (red.) 2010. Underveis – men i svært ulikt tempo. Delrapport 3.

Underveisanalyse av Kunnskapsløftet som styringsreform

• Rammeverket for grunnleggende ferdigheter, Udir.no

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

http://www.udir.no/Lareplaner/

Statlig nivå Læreplaner, forskrift

Lokalt nivå Lokale

læreplaner

Veiledninger i fag

Hvilke læreplaner er revidert?

• Engelsk

• Matematikk (fellesfaget og 2P/2T)

• Naturfag

• Norsk

• Samfunnsfag

• Læreplaner for hørselshemmede

• Læreplaner i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Reviderte læreplaner (forts) Elever med opplæring i samisk

• Parallelle, likeverdige planer, LK06-S

– Naturfag

– Samfunnsfag

• Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

• Læreplan i samisk 1 og samisk 2/3

• Samisk innhold i de reviderte planene er gjennomgått

http://www.udir.no/Lareplaner/Finn-lareplan/endringer/Reviderte- lareplaner/?WT.ac=reviderteLP&boks=1

Hvorfor er læreplanene revidert?

• Oppdraget fra Kunnskapsdepartementet:

• tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene i læreplanene på fagenes premisser

• legge til rette for god progresjon i grf i kompetansemålene

• særskilte føringer for de enkelte fagene:

Eksempel for norskfaget: Helhetlig gjennomgang

Revisjonen av læreplanene - Åpen prosess

• Læreplangrupper

• Responsgrupper

• Samarbeid med Sametinget underveis

• Publisert læreplanutkast underveis

• Offentlig høring

• Udirs forslag til læreplaner

• KDs fastsatte læreplaner

Hva er endret i læreplanene?

• Formålet

• Hovedområder

• Tekstene om de grunnleggende ferdighetene

• Kompetansemålene

– Synliggjøring av grunnleggende ferdigheter – Faglige endringer

• Vurdering

Endringer i formålet

Formålstekstene er endret for å tydeliggjøre

• sammenhengen mellom formålet, hovedområder og kompetansemål

• grunnleggende ferdigheter

- Eksempel fra matematikk: Elevane må utfordrast til å

kommunisere matematikk både skriftleg, munnleg og digitalt.

• løfte fram fagspesifikke forhold

- Eksempel fra norsk: Formålet med opplæringen er å (…) gi et godt grunnlag for mestring av begge målformene i

samfunns- og yrkesliv

Endringer hovedområder

• Noen hovedområder er nye eller delt

– Eksempel fra samfunnsfag: Hovedområdet utforskeren er nytt, men innholdet sees i sammenheng med andre

hovedområder

• Enkelte hovedområder er slått sammen eller tatt ut

– Eksempel fra norsk: Hovedområdet sammensatte tekster er tatt ut, men innholdet er ivaretatt i andre hovedområder

Endringer i tekstene om

grunnleggende ferdigheter

• Tydeliggjøre hva grunnleggende ferdigheter i det enkelte faget er

Å kunne lese i samfunnsfag inneber å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar for å forstå eige og andre samfunn og andre tider, stader og menneske.

• Tydeliggjøre hvordan de enkelte ferdighetene utvikler seg i faget

Utvikling av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer og implisitt informasjon

Endringer kompetansemål

• Progresjonen i de grunnleggende ferdighetene er tydeliggjort

- Eksempel fra engelsk: Digitale ferdigheter

etter 2. årstrinn etter 7. trinn etter Vg1/Vg2 bruke digitale

ressurser i opplevelse av språket

bruke digitale

ressurser og andre hjelpemidler i

egen språklæring

vurdere ulike digitale ressurser og andre

hjelpemidler kritisk og

selvstendig, og bruke dem i egen språklæring

Endringer kompetansemål (forts)

Fagspesifikke endringer

Eksempel fra matematikk: Nye kompetansemål i algebra på barnetrinnet

• bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing (4. årstrinn)

Eksempler fra norsk og engelsk: Ingen detaljerte sjangerlister

• drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden (engelsk Vg1)

• skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster (norsk 4. årstrinn)

Endringer i vurdering

• Én karakter i norsk på yrkesfag

• Forsøksordning med én eller to karakterer i norsk på Vg1 og Vg2 studieforberedende Overgangsordning i norsk som andrespråk forlenget ett år

• Privatisteksamen i naturfag er endret

– Lik eksamen som for elever

Veiledninger til læreplaner i fag

• Målgruppe lærere

• Hjelp i det lokale læreplanarbeidet

• viser praktiske eksempler på hvordan lærere kan arbeide med de reviderte læreplanene

• viser hvordan grunnleggende ferdigheter kan integreres i opplæringen

• kan bidra til refleksjon rundt det lokale arbeidet med læreplanen og det faglige innholdet i faget

• http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-lareplaner

Kjennetegn på måloppnåelse

Nasjonale veiledende kjennetegn på måloppnåelse etter 10. årstrinn

• Nasjonale – felles nasjonal retning for vurderingsarbeidet

• Veiledende – frivillige å bruke

• Kjennetegn på måloppnåelse - beskriver kvaliteten på den samlede kompetansen i fag på tvers av hovedområder

• Etter 10. årstrinn – støtte til standpunktvurdering etter endt

grunnskoleopplæring

• Engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag

• http://www.udir.no/Lareplaner/Finn-lareplan/endringer/Reviderte-lareplaner/

Kjennetegn samfunnsfag

Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner?

• Er reviderte læreplaner en anledning til å revitalisere det lokale arbeidet med

læreplaner?

• I det lokale arbeidet kan en felles forståelse av prinsipper i Kunnskapsløftet være

hensiktsmessig

• Grunnleggende ferdigheter

• Kompetanse og kompetansemål

• Kompetansemålenes progresjon

Kompetanse og progresjon

• Vi skal nå se på kompetansebegrepet som ligger til grunn for Kunnskapsløftet og

revisjonene

• Reflektere rundt hva ulike deler av begrepet kan innebære og bety i det lokale arbeidet med

læreplaner

• Deretter skal vi se på ulike måter progresjon kommer til uttrykk i kompetansemålene

• Reflektere rundt hva dette kan bety i det lokale arbeidet med læreplaner

Kompetansebegrepet i LK06

• Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer

• Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver

• Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

Kompetansebegrepet i LK06

• Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer

• Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver

• Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

Mestre komplekse utfordringer

• Kompetanse kan være noe mer enn én ferdighet eller én kunnskap

• Ofte må kunnskaper og ferdigheter kombineres og brukes sammen fordi mange konkrete oppgaver eller situasjoner er komplekse

• I den konkrete opplæringen kan dette noen ganger måtte oppøves hver for seg

• Samtidig må ikke kompetansemålene deles opp på en slik måte at helheten blir borte