(2010–2011)
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Meld. St. 2 (2010–2011), Prop. 120 S (2010–2011) og Prop. 116 LS (2010–2011)
Innstilling fra finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett for 2011,
tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak
Side Side
1. Innledning ... 11
2. Revidert nasjonalbudsjett 2011 ... 11 2.1 Hovedlinjer i den økonomiske
politikken og utsiktene for norsk
økonomi ... 11 2.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 2
(2010–2011) ... 11 2.1.1.1 Ny vekst i internasjonal økonomi ... 12 2.1.1.2 Statsgjelden øker kraftig i mange
land ... 12 2.1.1.3 God utvikling i norsk økonomi ... 13 2.1.1.4 Utfordringer for den økonomiske
politikken ... 13 2.1.1.5 Gjennomføringen av budsjett-
politikken i 2011 ... 14 2.1.1.6 Hovedtrekk i skatte- og avgifts-
opplegget ... 15 2.1.1.7 Kommunenes inntekter 15
2.1.1.8 Pengepolitikken og finansiell
stabilitet ... 15 2.1.1.9 Sysselsettings- og inntektspolitikken . 16 2.1.1.10 Regjeringens klimapolitikk ... 17 2.1.2 Komiteens merknader ... 17 3. Tilleggsbevilgninger og
omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 ... 39 3.1 Sammendrag fra Prop. 120 S
(2010–2011) ... 39 3.2 Komiteens merknader ... 40 4. Forslag til endrede skatte- og
avgiftsregler ... 40 4.1 Innledning ... 40 4.1.1 Sammendrag fra Prop. 116 LS
(2010–2011) ... 40 4.1.2 Komiteens merknader ... 41 4.2 Skattemessige overgangsregler for
pensjonister, jf. kap. 5501 post 72 ... 41 4.3 Startavskrivninger, jf. kap. 5501
post 72 ... 41 4.4 Grunnrenteskatt, jf. kap. 5501
post 72 ... 42 4.5 Økt skattemessig avskrivningssats for
driftsbygninger i landbruket,
jf. kap. 5501 post 72 ... 42 4.6 Skattefunn, jf. kap. 5501 post 72 ... 42 4.7 Skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner, jf. kap. 5501
post 72 ...43
4.8 Skattefradrag for gaver for mindre tros- og livssynssamfunn,
jf. kap. 5501 post 72 ... 43 4.9 Årlig sparebeløp i individuelle
pensjonsordninger, jf. kap. 5501
post 72 ... 43 4.10 Endring av BSU-ordningen,
jf. kap. 5501 post 72 ... 44 4.11 Beløpsgrenser for lønnsoppgaveplikt
i frivillige organisasjoner,
jf. kap. 5501 post 72 ... 44 4.12 Skattefritak fordelsbeskatning for
nullutslippsbiler, jf. kap. 5501
post 72 ... 44 4.13 Minstefradrag, jf. kap. 5501
post 72 ... 44 4.14 Fribeløp ved kjøp av aksjer i egen
bedrift, jf. kap. 5501 post 72 ... 45 4.15 Fradrag for fagforeningskontingent,
jf. kap. 5501 post 72 ... 45 4.16 Avskrivningssatser, jf. kap. 5501
post 72 ... 45 4.17 Kapitalfunn, jf. kap. 5501 post 72 ... 45 4.18 OTP, selvstendig næringsdrivende,
jf. kap. 5501 post 72 ... 46 4.19 Minstefradrag og fondsordning for
selvstendig næringsdrivende,
jf. kap. 5501 post 72 ... 46 4.20 Skattefradrag for energieffektiviserings-
tiltak i private bygg, jf. kap. 5501
post 72 ... 47 4.21 Avgift på arv, jf. kap. 5506 post 70 .. 47 4.22 Avgift på utslipp av CO2 i petroleums-
virksomhet, jf. kap. 5508 post 70 ... 47 4.23 Bortfall av tollsatser, jf. kap. 5511
post 70 ... 47 4.24 Merverdiavgiftsfritak for leasing av
el-biler og batterier til el-biler, samt for batteriskift i el-biler,
jf. kap. 5521 post 70 ... 48 4.25 Tollfri import, jf. kap. 5521
post 70 ... 48 4.26 Merverdiavgiftsfritak for e-bøker
og pdf-aviser jf. kap. 5521 post 70 ... 48 4.27 Merverdiavgift på billetter til idretts-
arrangement, jf. kap. 5521 post 70 .... 48 4.28 Merverdiavgift på ymse matvarer,
jf. kap. 5521 post 70 ... 49 4.29 Heve beløpsgrensen for årlig oppgave-
termin, jf. kap. 5521 post 70 ... 49
post 70 ... 49
4.31 Lavere tobakksavgift. jf. kap. 5531 post 70 ... 51
4.32 Tobakksavgift, jf. kap. 5531 post 70 ... 51
4.33 Engangsavgift på hybridbiler, jf. kap. 5536 post 71 ... 52
4.33.1 Sammendrag ... 52
4.33.2 Komiteens merknader ... 52
4.34 Redusert engangsavgift for motorsykler, jf. kap. 5536 post 71 ... 53
4.35 Avgift på motorvogn mv., jf. kap. 5536 post 71 ... 53
4.36 Årsavgift, jf. kap. 5536 post 72 ... 56
4.37 Fjerning av avgift på båtmotorer, jf. kap. 5537 post 71 ... 56
4.38 Veibruksavgift på autodiesel, jf. kap. 5538 post 71 ... 57
4.39 Avgift på elektrisk kraft, jf. kap. 5541 post 70 ... 57
4.40 Grunnavgift på mineralolje, jf. kap. 5542 post 70 ... 57
4.41 CO2-avgift på naturgass og LPG, jf. kap. 5543 post 70 ... 58
4.41.1 Sammendrag ... 58
4.41.2 Komiteens merknader ... 58
4.42 CO2-avgift på mineralske produkter, jf. kap. 5543 post 70 ... 58
4.43 Avgift på sjokolade- og sukkervarer, jf. kap. 5555 post 70 ... 60
4.44 Avgift på alkoholfrie drikkevarer, jf. kap. 5556 post 70 ... 60
4.45 Miljøavgift på plastposer, jf. kap. 5560 (Ny) post 70 ... 60
4.46 Avgifter til folketrygden, jf. kap. 5700 post 71 og post 72 ... 61
4.47 Arbeidsgiveravgift for nye lærlinger, jf. kap. 5700 post 72 ... 62
4.48 Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner, jf. kap. 5700 post 72 ... 62
4.49 Andre merknader fremkommet under komiteens behandling ... 62
4.49.1 Avgiftssystemet for kjøp av bil ... 62
5. Utenriksdepartementet ... 62
5.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet ... 62
5.2 Kap. 3100 Utenriksdepartementet ... 63
5.3 Kap. 150 Bistand til Afrika ... 63
5.4 Kap. 151 Bistand til Asia ... 63
5.5 Kap. 152 Bistand til Midtøsten ... 64
5.6 Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika .. 64
5.7 Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling ... 65
5.9 Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter ... 66
5.10 Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati ... 66
5.11 Kap. 166 Miljø- og bærekraftig utvikling mv. ... 67
5.12 Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) ... 68
5.13 Kap. 168 Kvinner og likestilling ... 68
5.14 Kap. 169 Global helse- og vaksineinitiativ ... 69
5.15 Kap. 170 FN-organisasjoner mv. ... 69
5.16 Andre saker ... 69
5.16.1 NORSAD-fondet ... 69
5.16.2 Gjeldsbrevordning klima- og skog- satsingen i Brasil ... 70
6. Kunnskapsdepartementet ... 70
6.1 Kap. 200 Kunnskapsdepartementet .. 70
6.2 Kap. 3200 Kunnskaps- departementet ... 71
6.3 Kap. 220 Utdanningsdirektoratet ... 71
6.4 Kap. 221 Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene ... 71
6.5 Kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskole- internat ... 71
6.6 Kap. 224 Senter for IKT i utdanningen ... 72
6.7 Kap. 225 Tiltak i grunn- opplæringen ... 72
6.8 Kap. 3225 Tiltak i grunn- opplæringen ... 73
6.9 Kap. 226 Kvalitet i grunn- opplæringen ... 73
6.10 Kap. 228 Tilskudd til private skoler . 76 6.11 Kap. 231 Barnehager ... 80
6.12 Kap. 253 Folkehøyskoler ... 82
6.13 Kap. 254 Tilskudd til voksen- opplæring ... 82
6.14 Kap. 255 Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre mv. ... 82
6.15 Kap. 256 Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk ... 83
6.16 Kap. 257 Program for basis- kompetanse i arbeidslivet ... 83
6.17 Kap. 258 Tiltak for livslang læring ... 84
6.18 Kap. 260 Universiteter og høyskoler . 84 6.19 Kap. 270 Studentsamskipnader ... 88
6.20 Kap. 280 Felles enheter ... 88
6.21 Kap. 3280 Felles enheter ... 88
6.22 Kap. 281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler ... 88
universiteter og høyskoler ... 89
6.24 Kap. 283 Meteorologiformål ... 89
6.25 Kap. 285 Norges forskningsråd ... 89
6.26 Kap. 286 Forskningsfond ... 90
6.27 Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak ... 90
6.28 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak ... 90
6.29 Kap. 3288 Internasjonale samarbeidstiltak ... 91
6.30 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning ... 91
6.31 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning ... 94
6.32 Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning ... 94
6.33 Andre merknader og tekstforslag fremkommet under komiteens behandling ... 95
6.33.1 Rammefinansiering i barnehage- sektoren ... 95
6.33.2 Fjernundervisning ... 95
7. Kulturdepartementet ... 95
7.1 Kap. 315 Frivillighetsformål ... 95
7.2 Kap. 320 Allmenne kulturformål ... 96
7.3 Kap. 321 Kunstnerformål ... 97
7.4 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom ... 97
7.5 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål ... 98
7.6 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål ... 99
7.7 Kap. 334 Film- og medieformål ... 100
7.8 Kap. 335 Pressestøtte ... 100
7.9 Kap. 5568 Sektoravgifter under Kulturdepartementet ... 100
7.10 Andre saker ... 100
7.10.1 Premisser og kriterier for tildeling av tilskudd over kap. 320 post 74 ... 100
7.10.2 Rikskonsertenes framtidige rolle som produsent og leverandør av offentlige konserter ... 102
7.10.3 Ibsenprisen ... 103
8. Justisdepartementet ... 103
8.1 Kap. 61 Høyesterett ... 103
8.2 Kap. 400 Justisdepartementet ... 103
8.3 Kap. 410 Tingrettene og lagmanns- rettene ... 104
8.4 Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter ... 104
8.5 Kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning ... 105
politi- og lensmannsetaten ... 106
8.7 Kap. 3440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten ... 111
8.8 Kap. 441 Oslo politidistrikt ... 112
8.9 Kap. 445 Den høyere påtale- myndighet ... 114
8.10 Kap. 448 Grensekommissæren ... 114
8.11 Kap. 451 Samfunnssikkerhet og beredskap ... 114
8.12 Kap. 3451 Samfunnssikkerhet og beredskap ... 115
8.13 Kap. 452 Sentral krisehåndtering ... 115
8.14 Kap. 455 Redningstjenesten ... 115
8.15 Kap. 456 Direktoratet for nødkommunikasjon ... 116
8.16 Kap. 3456 Direktoratet for nødkommunikasjon ... 116
8.17 Kap. 466 Særskilte straffesaks- utgifter m.m. ... 117
8.18 Kap. 467 Norsk Lovtidend ... 117
8.19 Kap. 470 Fri rettshjelp ... 117
8.20 Kap. 471 Statens erstatningsansvar .. 117
8.21 Kap. 472 Voldsoffererstatning og rådgiving for kriminalitetsofre ... 117
8.22 Kap. 473 Statens sivilretts- forvaltning ... 118
8.23 Kap. 3473 Statens sivilretts- forvaltning ... 118
8.24 Kap. 476 (Nytt) Førstelinjeretts- hjelp ... 118
8.25 Kap. 480 Svalbardbudsjettet ... 118
8.26 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet ... 119
8.27 Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet ... 123
8.28 Andre saker ... 124
8.28.1 Sikkerhetstiltak ved den amerikanske ambassaden ... 124
8.28.2 Politiets utlendingsinternat på Trandum ... 124
8.28.3 IKT-tiltak i politiet ... 124
9. Kommunal- og regional- departementet ... 125
9.1 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping ... 125
9.2 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling ... 127
9.3 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner ... 128
9.4 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkes- kommuner ... 131
9.5 Kap. 580 Bostøtte ... 133
9.6 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak ... 133
skole- og svømmeanlegg og
kirkebygg ... 134
9.8 Kap. 586 Tilskudd til omsorgs- boliger og sykehjemsplasser ... 135
9.9 Kap. 587 Statens bygningstekniske etat ... 136
10. Arbeidsdepartementet ... 136
10.1 Kap. 600 Arbeidsdepartementet ... 136
10.2 Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning mv. ... 137
10.3 Kap. 604 Utviklingstiltak i Arbeids- og velferdsforvaltningen ... 138
10.4 Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten . 139 10.5 Kap. 611 Pensjoner av statskassen .... 141
10.6 Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse 1 ... 41
10.7 Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden ... 142
10.8 Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse ... 142
10.9 Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse ... 143
10.10 Kap. 5607 Renter av boliglåns- ordningen i Statens pensjonskasse ... 143
10.11 Kap. 615 Yrkesskadeforsikring ... 143
10.12 Kap. 3615 Yrkesskadeforsikring ... 143
10.13 Kap. 616 Gruppelivsforsikring ... 143
10.14 Kap. 3616 Gruppelivsforsikring ... 144
10.15 Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering ... 144
10.16 Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak ... 145
10.17 Kap. 635 Ventelønn ... 148
10.18 Kap. 3635 Ventelønn mv. ... 148
10.20 Kap. 642 Petroleumstilsynet ... 149
10.21 Kap. 645 Regional verneombuds- ordning i hotell- og restaurant- bransjen og renholdsbransjen ... 149
10.22 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn ... 150
10.23 Kap. 666 Avtalefestet pensjon ... 150
10.24 Kap. 2470 Statens pensjonskasse ... 150
10.25 Kap. 2541 Dagpenger ... 151
10.26 Kap. 5705 Refusjon av dagpenger ... 152
10.27 Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. ... 152
10.28 Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs ... 153
10.29 Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far ... 153
10.30 Kap. 2650 Sykepenger ... 154
10.31 Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger . 156 10.32 Kap. 2655 Uførhet ... 156
hjelpemidler mv. ... 156
10.34 Kap. 2670 Alderdom ... 157
10.35 Kap. 2690 Diverse utgifter ... 158
10.36 Kap. 3605 Arbeids- og velferds- etaten ... 158
10.37 Kap. 5701 Diverse inntekter ... 158
10.38 Andre saker ... 158
10.38.1 Uavklarte differanser i Arbeids- og velferdsetaten ... 158
10.38.2 Funksjonsassistanse og arbeids- og utdanningsreiser ... 159
10.39 Andre merknader og tekstforslag fremkommet under komiteens behandling ... 159
10.39.1 Oppfølging av uføre ... 159
10.39.2 Frivillig arbeid ... 160
11. Helse- og omsorgsdepartementet ... 160
11.1 Kap. 703 Internasjonalt samarbeid ... 160
11.2 Kap. 710 Nasjonalt folkehelse- institutt ... 160
11.3 Kap. 711 Ernæring og mattrygghet ... 161
11.4 Kap. 718 Rusmiddelforebygging ... 161
11.5 Kap. 719 Annet folkehelsearbeid ... 161
11.6 Kap. 720 Helsedirektoratet ... 161
11.7 Kap. 726 Statens helsepersonell- nemnd ... 163
11.8 Kap. 728 Klagenemnda for behandling i utlandet og Preim- plantasjonsdiagnostikknemnda ... 163
11.9 Kap. 732 Regionale helseforetak ... 163
11.10 Kap. 733 Habilitering og rehabilitering ... 170
11.11 Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak ... 170
11.12 Kap. 761 Omsorgstjeneste ... 171
11.13 Kap. 762 Primærhelsetjeneste ... 171
11.14 Kap. 763 Rustiltak ... 172
11.15 Kap. 764 Psykisk helse ... 173
11.16 Kap. 769 Utredningsvirksomhet mv. ... 173
11.17 Kap. 781 Forsøk og utvikling mv. .... 174
11.18 Kap. 782 Helseregistre ... 174
11.19 Kap. 2751 Legemidler mv. ... 174
11.20 Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling ... 176
11.21 Kap. 2755 Helsetjeneste i kommunene ... 176
11.22 Kap. 3711 Ernæring og mattrygghet ... 176
11.23 Kap. 3715 Statens strålevern ... 176
11.24 Kap. 3732 Regionale helseforetak .... 177
11.25 Kap. 5572 Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet ... 177
Vinmonopolet ... 177
11.27 Andre merknader og tekstforslag fremkommet under komiteens behandling ... 177
11.27.1 Kjøp av privat kapasitet ... 177
11.27.2 Kjøp av opptrening ... 177
11.27.3 Andre anmodningsforslag ... 178
12. Barne-, likestillings- og inkluderings- departementet ... 178
12.1 Kap. 820 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ... 178
12.2 Kap. 821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere ... 179
12.3 Kap. 3821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere ... 181
12.4 Kap. 822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere ... 183
12.5 Kap. 3822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere ... 184
12.6 Kap. 840 Krisetiltak ... 184
12.7 Kap. 842 Familievern ... 185
12.8 Kap. 844 Kontantstøtte ... 185
12.9 Kap. 845 Barnetrygd ... 186
12.10 Kap. 846 Forsknings- og utrednings- virksomhet, tilskudd mv. ... 186
12.11 Kap. 852 Adopsjonsstøtte ... 186
12.12 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet ... 187
12.13 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet ... 189
12.14 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet ... 190
12.15 Kap. 856 Barnevernets omsorgs- senter for enslige, mindreårige asylsøkere ... 190
12.16 Kap. 3856 Barnevernets omsorgs- senter for enslige, mindreårige asylsøkere ... 190
12.17 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak .... 191
12.18 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ... 191
12.19 Kap. 2530 Foreldrepenger ... 192
13. Nærings- og handels- departementet ... 193
13.1 Kap. 900 Nærings- og handels- departementet ... 193
13.2 Kap. 904 Brønnøysundregistrene ... 193
13.3 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene .... 193
13.4 Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse ... 193
forvaltning med Bergmesteren for Svalbard ... 194
13.6 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk ... 194
13.7 Kap. 920 Norges forskningsråd ... 195
13.8 Kap. 922 Romvirksomhet ... 196
13.9 Kap. 928 Skattefunn ... 196
13.10 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap ... 197
13.11 Kap. 960 (Nytt) Raufoss ASA ... 197
13.12 Kap. 2421 Innovasjon Norge ... 198
13.13 Kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt ... 201
13.14 Kap. 5325 Innovasjon Norge ... 201
13.15 Kap. 5326 SIVA SF ... 201
13.16 Kap. 5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt ... 202
13.17 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge ... 202
13.18 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning ... 202
13.19 Andre merknader og tekstforslag fremkommet under komiteens behandling ... 203
13.19.1 Miljøteknologi ... 203
14. Fiskeri- og kystdepartementet ... 204
14.1 Kap. 1000 Fiskeri- og kyst- departementet ... 204
14.2 Kap. 1020 Havforskningsinstituttet ... 204
14.3 Kap. 1062 Kystverket ... 204
14.4 Kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet ... 206
14.5 Kap. 2540 Stønad under arbeids- ledighet til fiskere og fangstmenn ... 206
14.6 Andre saker ... 207
14.6.1 Samling av Nofima i en juridisk enhet ... 207
14.6.2 Status for eventuell etablering av Galileo referansestasjon på Jan Mayen ... 207
14.6.3 U-864 – status ... 207
14.6.4 Omprioritering av midler innenfor kap. 1062 post 30 Nyanlegg og større vedlikehold ... 207
15. Landbruks- og matdepartementet 207 15.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet ... 207
15.2 Kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet ... 207
15.3 Kap. 1147 Reindriftsforvaltningen ... 208
15.4 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. ... 208
Landbruks- og matdepartementet ... 210
15.6 Kap. 5652 Innskuddskapital i Statskog ... 210
16. Samferdselsdepartementet ... 211
16.1 Kap. 1300 Samferdsels- departementet ... 211
16.2 Kap. 1320 Statens vegvesen ... 211
16.3 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak ... 215
16.4 Kap. 1350 Jernbaneverket ... 217
16.5 Kap. 1370 Posttjenester ... 219
16.6 Kap. 1380 Post- og teletilsynet ... 219
16.7 Kap. 4380 Post- og teletilsynet ... 219
16.8 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS ... 220
16.9 Kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS ... 220
16.10 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS ... 221
16.11 Kap. 5623 Aksjer i Baneservice AS .. 221
17. Miljøverndepartementet ... 221
17.1 Kap. 1400 Miljøverndepartementet ... 221
17.2 Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking ... 222
17.3 Kap. 1426 Statens naturoppsyn ... 222
17.4 Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning ... 222
17.5 Kap. 1429 Riksantikvaren ... 224
17.6 Kap. 1441 Klima- og forurensnings- direktoratet ... 225
17.7 Kap. 4441 Klima- og forurensnings- direktoratet ... 225
17.8 Kap. 1465 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur ... 225
17.9 Kap. 4465 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur ... 226
17.10 Andre saker ... 226
17.10.1 Orientering om mulig inntektssvikt for Statens kartverk ... 226
17.10.2 Samtykke til overføring av fiskekort- inntekter fra Fylkesmannen i Finnmark til Tanavassdragets fiskeforvaltning ... 226
17.10.3 Flytting av tilsagnsfullmakt til nasjonalpark-/naturinfosentra ... 227
18. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ... 227
18.1 Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen ...227
18.2 Kap. 1500 Fornyings-, administra- sjons- og kirkedepartementet ... 227
utvikling ... 228
18.4 Kap. 1504 Kompensasjon til Opplysningsvesenets fond ... 228
18.5 Kap. 1510. Fylkesmannsembetene ... 228
18.6 Kap. 1520 Departementenes servicesenter ... 229
18.7 Kap. 1534 Tilskudd til samiske formål ... 229
18.8 Kap. 1550 Konkurransetilsynet ... 229
18.9 Kap. 1560 Direktoratet for forvaltning og IKT ... 229
18.10 Kap. 1561 IKT-politikk ... 230
18.11 Kap. 1570 Datatilsynet ... 230
18.12 Kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen ... 230
18.13 Kap. 1584 Eiendommer utenfor husleieordningen ... 231
18.14 Kap. 1590 Kirkelig administrasjon ... 231
18.15 Kap. 1591 Presteskapet ... 233
18.16 Kap. 1592 Nidaros domkirke m.m. ... 234
18.17 Kap. 2445 Statsbygg ... 234
18.18 Kap. 5445 Statsbygg ... 236
18.19 Andre saker ... 236
18.19.1 Regjeringskvartalet, R6 ... 236
18.20 Andre merknader og tekstforslag fremkommet under komiteens behandling ... 236
18.20.1 Rammevilkår for ideell sektor ... 236
19. Finansdepartementet ... 237
19.1 Kap. 1600 Finansdepartementet ... 237
19.2 Kap. 1602 Finanstilsynet ... 237
19.3 Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet ... 238
19.4 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten ... 238
19.5 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten ... 238
19.6 Kap. 1618 Skatteetaten ... 238
19.7 Kap. 4618 Skatteetaten ... 239
19.8 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift ... 239
19.9 Kap. 1634 Statens innkrevings- sentral ... 240
19.10 Kap. 4634 Statens innkrevings- sentral ... 240
19.11 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter ... 240
19.12 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter ... 241
19.13 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift ... 243
19.14 Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt ... 243
19.15 Kap. 5506 Avgift på arv og gaver ... 244
19.16 Kap. 5508 Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen ... 245
19.18 Kap. 5521 Merverdiavgift ... 245
19.19 Kap. 5526 Avgift på alkohol ... 246
19.20 Kap. 5531 Avgift på tobakkvarer mv. ... 247
19.21 Kap. 5536 Avgift på motorvogner mv. ... 247
19.22 Kap. 5537 Avgifter på båter mv. ... 248
19.23 Kap. 5538 Veibruksavgift på drivstoff ... 248
19.24 Kap. 5541 Avgift på elektrisk kraft ... 249
19.25 Kap. 5542 Avgift på mineralolje mv. ... 249
19.26 Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv. ... 249
19.27 Kap. 5555 Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. ... 250
19.28 Kap. 5556 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. ... 250
19.29 Kap. 5560 (Ny) Avgift på plastposer ... 251
19.30 Kap. 5565 Dokumentavgift ... 251
19.31 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift ... 251
19.32 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer ... 251
19.33 Kap. 5700 Folketrygdens inntekter ... 251
20. Forsvarsdepartementet ... 252
20.1 Kap. 1700 Forsvarsdepartementet ... 252
20.2 Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg ... 252
20.3 Kap. 4710 Forsvarsbygg ... 253
20.4 Kap. 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvars- departementet ... 253
20.5 Kap. 1720 Felles ledelse og kommandoapparat ... 254
20.6 Kap. 4720 Felles ledelse og kommandoapparat ... 254
20.7 Kap. 1723 Nasjonal sikkerhets- myndighet ... 254
20.8 Kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben ... 254
20.9 Kap. 1731 Hæren ... 255
20.10 Kap. 4731 Hæren ... 255
20.11 Kap. 1732 Sjøforsvaret ... 255
20.12 Kap. 1733 Luftforsvaret ... 255
20.14 Kap. 4734 Heimevernet ... 256
20.15 Kap. 1735 Etterretningstjenesten ... 257
20.16 Kap. 1740 Forsvarets logistikk- organisasjon ... 257
20.17 Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg ... 257
20.18 Kap. 1790 Kystvakten ... 258
20.19 Kap. 1791 Redningshelikopter- tjenesten ... 258
20.20 Kap. 1792 Norske styrker i utlandet ... 259
20.21 Kap. 1795 Kulturelle og allmen- nyttige formål ... 259
21. Olje- og energidepartementet ... 259
21.1 Kap. 1800 Olje- og energi- departementet ... 259
21.2 Kap. 1810 Oljedirektoratet ... 260
21.3 Kap. 4810 Oljedirektoratet ... 261
21.4 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat ... 261
21.5 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat ... 262
21.6 Kap. 4829 Konsesjonsavgifts- fondet ... 262
21.7 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon ... 263
21.8 Kap. 4825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon ... 264
21.9 Kap. 1833 CO2-håndtering ... 264
21.10 Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten ... 268
21.11 Kap. 4800 Olje- og energi- departementet ... 269
21.12 Kap. 5680 Innskuddskapital i Statnett SF ... 269
21.13 Kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA ... 270
21.14 Andre merknader og tekstforslag fremkommet under komiteens behandling ... 270
21.14.1 Elektrifisering av sokkelen ... 270
22. Forslag fra mindretall ... 271
23. Komiteens tilråding ... 388
(2010–2011)
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Meld. St. 2 (2010–2011), Prop. 120 S (2010–2011) og Prop. 116 LS (2010–2011)
Innstilling fra finanskomiteen om revidert nasjo- nalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og endringer i avgiftsvedtak
Til Stortinget
1. Innledning
K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i - d e r p a r t i e t , T h o m a s B r e e n , G u n v o r E l d e g a r d , I r e n e J o h a n s e n , G e r d J a n n e K r i s t o f f e r s e n , l e d e r e n T o r g e i r M i c a e l - s e n , D a g O l e T e i g e n o g L a i l a T h o r s e n , f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , U l f L e i r s t e i n , J ø r u n d R y t m a n , K e n n e t h S v e n d s e n o g C h r i s t i a n T y b r i n g - G j e d d e , f r a H ø y r e , G u n n a r G u n d e r s e n , A r v e K a m b e o g J a n T o r e S a n n e r , f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i , I n g a M a r t e T h o r k i l d s e n , f r a S e n - t e r p a r t i e t , P e r O l a f L u n d t e i g e n , f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , H a n s O l a v S y v e r - s e n , o g f r a V e n s t r e , B o r g h i l d T e n d e n , viser til Stortingets forretningsorden § 21 syvende ledd, som lyder:
«Eventuell kongelig samleproposisjon om end- ringer i statsbudsjettet legges fram senest den 15. mai i budsjettåret, sammen med stortingsmelding om revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen avgir inn- stilling om disse senest annen fredag i juni.»
K o m i t e e n viser til at Meld. St. 2 (2010–2011) er behandlet under kapittel 2, at Prop. 116 LS (2010–
2011), avgiftsvedtak, er behandlet under kapittel 4 og at Prop. 120 S (2010–2011) er behandlet under kapit- lene 3 og 5-21 i denne innstilling. Kapittel 22 viser
forslag fra komiteens mindretall, og kapittel 23 viser komiteens tilråding.
K o m i t e e n viser videre til at merknader og for- slag som er fremsatt under k o m i t e e n s behandling og som gjelder budsjettposter som ikke er omhandlet i Prop. 120 S (2010–2011) eller Prop. 116 LS (2010–
2011), er lagt kronologisk etter kapittel- og postnum- mer under omtalen av de respektive departementene.
Når det gjelder lovforslag som er omtalt i Meld.
St. 2 (2010–2011) og i Prop. 120 S (2010–2011), viser k o m i t e e n til at disse er fremsatt i Prop. 116 LS (2010–2011). K o m i t e e n viser til Innst. 430 L (2010–2011) når det gjelder behandlingen av disse.
2. Revidert nasjonalbudsjett 2011
2.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi
2.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 2 (2010–2011) Målene for den økonomiske politikken er arbeid til alle, en bærekraftig utvikling, økt verdiskaping, en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsord- ningene. De ulike delene av politikken må virke sammen for å oppnå dette.
Under finanskrisen og det internasjonale økono- miske tilbakeslaget var hovedoppgaven for den øko- nomiske politikken å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten lav. Det har vi lyktes godt med.
Siden sommeren 2009 har det igjen vært vekst i norsk økonomi. Sysselsettingen har tatt seg opp, og arbeidsledigheten har begynt å falle. Ledigheten utgjør nå ned mot 3 pst. av arbeidsstyrken. Dette er klart lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene og til dels svært langt under nivåene i andre industri- land. Utfordringen framover er å ta vare på disse gode resultatene. Da må vi opprettholde handlefrihe-
ten i finanspolitikken og unngå et for høyt kostnads- nivå.
Den aktive finanspolitikken i 2009 og 2010 ga rask oppgang i bruken av oljeinntekter. Tall fra stats- regnskapet viser at avstanden til 4-prosentbanen for bruk av oljeinntekter likevel var klart lavere i 2010 enn anslått i fjor høst. Også for 2011 er det kommet ny informasjon om inntekter og utgifter som gir lavere bruk av oljeinntekter enn anslått i nasjonal- budsjettet 2011.
Veksten i norsk økonomi i inneværende år ser nå ut til å bli noe høyere enn anslått i fjor høst, og ledig- heten er lavere enn tidligere lagt til grunn. Samtidig peker resultatene i lønnsoppgjøret i retning av at lønnsveksten kan være på vei oppover igjen.
Sterkere utvikling i norsk økonomi tilsier etter regjeringens vurdering at budsjettet for 2011 bør være noe strammere enn det en la opp til i fjor høst.
En slik innretning av budsjettpolitikken vil lette pres- set på pengepolitikken. En særnorsk renteoppgang kan gi sterkere krone, som særlig vil ramme de kon- kurranseutsatte delene av norsk næringsliv.
Ved revisjonen av 2011-budsjettet har regjerin- gen lagt vekt på å utnytte muligheten som ligger i økte utbytteinntekter og høyere skatteanslag til å styrke budsjettbalansen. Regjeringens forslag inne- bærer en bruk av oljeinntekter i 2011 på 112,9 mrd.
kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte bud- sjettunderskuddet. Dette er 15 mrd. kroner lavere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2011, og om lag 10 mrd.
kroner lavere enn 4-prosentbanen. Bruken av oljeinn- tekter reduseres med 3,3 mrd. 2011-kroner fra 2010 til 2011. Dette innebærer en innstramming på 0,3 pst.
av trend-BNP for Fastlands-Norge. I nasjonalbud- sjettet 2011 ble det lagt opp til en reelt uendret bruk av oljeinntekter, som innebar en innstramming på 0,2 prosentpoeng.
2.1.1.1 NY VEKST I INTERNASJONAL ØKONOMI
Internasjonal økonomi har tatt seg klart opp etter det kraftige tilbakeslaget som fulgte av finanskrisen.
Veksten er blitt mer selvdrevet og er særlig høy i land som Kina, India og Brasil. BNP-veksten hos Norges viktigste handelspartnere var i fjor 3,7 pst., 1/2 pro- sentpoeng høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2011. Veksten anslås til om lag 3 pst. både for i år og neste år, om lag som lagt til grunn i fjor høst.
Oppgangen internasjonalt har så langt bare gitt en svak nedgang i arbeidsledigheten. I USA har veksten i sysselsettingen vært svak, men pga. fall i arbeids- styrken har ledigheten likevel gått noe ned. I Sverige og Tyskland har ledigheten falt, mens den ellers i Europa har endret seg lite. Ledigheten hos Norges handelspartnere anslås å falle fra vel 8 pst. i 2010 til om lag 7 1/2 pst. i år og 7 1/4 pst. neste år, og dette er et klart høyere nivå på ledigheten enn før krisen.
Økte priser på olje, mat og andre råvarer har ført til at inflasjonsanslagene er oppjustert for flere av Norges handelspartnere både for i år og neste år.
Uroen i Nord-Afrika og Midtøsten utover våren bidro til å løfte oljeprisen opp til over 120 dollar per fat, men tidlig i mai gikk oljeprisen ned igjen til rundt 110 dollar per fat. Dersom de politiske forholdene stabiliseres, er det rimelig å anta at prisene kan gå ytterligere noe ned. Vedvarende høye oljepriser vil kunne gi lavere vekst i internasjonal økonomi enn anslått.
Med bakgrunn i risiko for økt inflasjon satte den europeiske sentralbanken styringsrenten opp med 1/
4 prosentpoeng på sitt møte tidlig i april, den første renteøkningen siden juli 2008. Også Sveriges Riks- bank økte renten på sitt rentemøte i april, og dette var sjette rentemøte på rad der renten ble satt opp.
Jordskjelvet og tsunamien i mars rammet Japan hardt, og mange menneskeliv gikk tapt. Det er usik- kerhet knyttet til den økonomiske utviklingen i Japan framover. Dersom man greier å holde strålingen fra de skadde atomkraftverkene under kontroll, er det imidlertid grunn til å tro at utslaget i den økonomiske aktiviteten ikke blir svært stort eller langvarig.
2.1.1.2 STATSGJELDEN ØKER KRAFTIG I MANGE LAND
Målt som andel av BNP økte budsjettunderskud- dene i OECD-landene sett under ett med 6 1/2 pro- sentpoeng fra 2007 til 2009. Selv om mange land har iverksatt tiltak for å styrke sine budsjetter, er under- skuddene fortsatt svært høye. Bruttogjelden for offentlig forvaltning vil ifølge OECD passere 100 pst. av BNP i løpet av 2011, opp fra et nivå på 70 pst.
i 2007, og gjelden vil trolig fortsette å øke de nær- meste årene framover.
Bare for å stabilisere offentlig sektors gjeld som andel av BNP innen 2025 kreves ifølge OECD bud- sjettinnstramminger på over 5 pst. av BNP for OECD-området sett under ett. Japan, USA, Storbri- tannia og flere mindre land må stramme inn betydelig mer. Dersom gjelden ikke bare skal stabiliseres, men bringes tilbake til tidligere nivåer, kreves enda ster- kere innstramminger. IMF har anslått at industrilan- dene som gruppe må stramme inn i sine budsjetter til- svarende knapt 8 pst. av BNP innen 2020, dersom bruttogjelden som andel av BNP skal komme under 60 pst. innen 2030. Høy statsgjeld og stort innstram- mingsbehov bidrar til usikkerhet om den økonomiske utviklingen framover, bl.a. fordi kursfall på lånepapi- rer fra enkeltland kan ha negative virkninger for finanssektoren. Situasjonen for offentlige finanser i de fleste OECD-landene forverres av aldring av befolkningen, som vil gi økte utgifter til pensjoner, helse og omsorg på lengre sikt.
2.1.1.3 GOD UTVIKLING I NORSK ØKONOMI
BNP for Fastlands-Norge økte med 2,2 pst. i fjor, etter en nedgang på 1,3 pst. i 2009. Oppgangen gjen- nom 2010 var særlig drevet fram av økt etterspørsel fra husholdningene og offentlig sektor. Ny statistikk for de siste månedene indikerer at den positive utvik- lingen har fortsatt inn i 2011. Oppgangen ventes å tilta i styrke framover. Stor grad av optimisme, lavere arbeidsledighet, fortsatt lave renter, markert økende boligpriser og et historisk sett relativt høyt nivå på husholdningenes sparing tilsier videre vekst i privat forbruk. Dessuten ventes betydelig vekst i oljeinves- teringene i 2011 og 2012, etter en nedgang i 2010.
Også investeringene i fastlandsbedriftene ventes å ta seg opp.
Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås nå til 3 1/4 pst. i 2011 og nær 3 1/2 pst. i 2012, dvs. klart over den beregnede trendveksten i økonomien på 2 1/
2 pst.
Arbeidsmarkedet er i bedring. Sysselsettingen har tatt seg opp, og arbeidsledigheten har gått ned.
Etter å ha ligget på rundt 3 1/2 pst. av arbeidsstyrken gjennom 2010, har ledigheten ifølge arbeidskraftun- dersøkelsen (AKU) falt gradvis de siste månedene.
Justert for normale sesongvariasjoner utgjorde ledig- heten 3,1 pst. av arbeidsstyrken i 1. kvartal i år. Sys- selsettingen anslås nå å øke med 30 000 personer (vel 1 pst.) i 2011 og med 40 000 personer (om lag 1 1/2 pst.) i 2012. 2011-anslaget er oppjustert med om lag 15 000 personer siden i fjor høst. Med om lag tilsva- rende oppgang i arbeidsstyrken som i sysselsettin- gen, anslås arbeidsledigheten å holde seg rundt dagens nivå både i 2011 og 2012. For i år er dette om lag 1/2 prosentpoeng lavere enn anslaget i nasjonal- budsjettet 2011, og klart lavere enn det historiske gjennomsnittet for de siste 20 årene på 4 1/4 pst.
Lønnsveksten for 2010 er oppjustert og anslås av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjø- rene nå til 3 3/4 pst. Dette er 1/2 prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Resultatet av lønnsopp- gjørene så langt i år tilsier at også lønnsanslaget for inneværende år må settes opp. Det legges nå til grunn en samlet årslønnsvekst på 3,9 pst. i 2011, en oppjus- tering på nærmere 3/4 prosentpoeng fra anslaget i nasjonalbudsjettet 2011. Samtidig har kronen gjen- nomgående vært sterkere så langt i år enn gjennom fjoråret. Målt ved konkurransekursindeksen er kro- nen nå vel 5 pst. sterkere enn gjennomsnittet for peri- oden 2001–2010. Høyere lønnsvekst og sterkere krone svekker isolert sett konkurranseevnen for bedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse.
2.1.1.4 UTFORDRINGER FOR DEN ØKONOMISKE POLITIKKEN
Den økonomiske politikken skal legge til rette for en stabil økonomisk utvikling både på kort og lang
sikt. En stabil utvikling i økonomien er viktig for å sikre lav arbeidsledighet og en god utnyttelse av våre samlede ressurser. Regjeringen følger handlingsrege- len for en gradvis innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi.
Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pen- sjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen.
Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forven- tet fondsavkastning i år med konjunkturtilbakeslag, samtidig som bruken av oljeinntekter bør ligge under forventet avkastning i år med høy aktivitet og press i økonomien. Særlig i 2009 brukte regjeringen denne handlefriheten aktivt til å dempe de negative virknin- gene på norsk økonomi av finanskrisen og det kraf- tige internasjonale tilbakeslaget.
En ekspansiv budsjettpolitikk i nedgangskon- junkturer må motsvares av tilbakeholdenhet i bruken av oljeinntekter når den økonomiske aktiviteten tar seg opp og utsiktene ser lysere ut. I tråd med dette har regjeringen varslet at bruken av oljeinntekter vil brin- ges tilbake til 4-prosent-banen etter hvert som situa- sjonen i norsk økonomi normaliseres. I denne mel- dingen anslås en vekst i fastlandsøkonomien klart over trendvekst både i 2011 og 2012, og arbeidsle- digheten anslås å bli liggende ett prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene. Lønnsvek- sten anslås å bli klart høyere her hjemme enn hos våre handelspartnere, og høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Utviklingen i husholdningenes opplåning og i boligprisene kan indikere økt press i norsk økonomi.
I en slik situasjon er det i tråd med retningslinjene for finanspolitikken å stramme ytterligere noe inn i bud- sjettpolitikken, også dersom bruken av oljeinntekter ligger under 4-prosentbanen.
Innretningen av finanspolitikken må også ta hen- syn til at pengepolitikken fortsatt er svært ekspansiv, selv om renten er økt med 1 prosentpoeng fra bunni- vået sommeren 2009. Norges Bank har varslet at ren- ten gradvis vil bli økt mot et mer normalt nivå to-tre år fram i tid. Banken har samtidig pekt på at for høy bruk av oljeinntekter isolert sett vil bidra til at renten i Norge må settes høyere enn det som ellers ville vært tilfellet. Utfordringene for pengepolitikken forster- kes av at rentenivået hos flere viktige handelspart- nere holdes lavt. I en slik situasjon kan en særnorsk renteoppgang raskt slå ut i en sterkere krone. Kronen er noe sterkere enn i fjor høst. En særnorsk renteopp- gang kan bidra til ytterligere styrking framover, som særlig vil ramme det konkurranseutsatte næringsli- vet. Ved å holde igjen i budsjettpolitikken vil vi lette presset på pengepolitikken og dermed også på kon- kurranseutsatt sektor.
Den sterke veksten i kapitalen i Statens pensjons- fond utland vil trolig avta vesentlig i årene framover,
og dette vil gi mindre rom for økt bruk av oljeinntek- ter enn i de ti årene handlingsregelen så langt har vir- ket. Samtidig står vi overfor store langsiktige utfor- dringer i finanspolitikken som følge av en aldrende befolkning. Allerede de nærmeste årene vil en rask økning i antall eldre i befolkningen føre til sterk vekst i utgiftene til alderspensjoner. Hensynet til langsiktig bærekraft i statsfinansene trekker klart i retning av at bruken av oljeinntekter nå bør ligge noe under 4-pro- sent-banen, etter å ha ligget over de siste årene.
2.1.1.5 GJENNOMFØRINGEN AV BUDSJETT-
POLITIKKEN I 2011
I nasjonalbudsjettet 2011 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2011 anslått til 128,1 mrd. kroner. Bruken av oljepenger ble dermed bereg- net å ligge 7,4 mrd. kroner over 4-prosentbanen, og det ble anslått en budsjettinnstramming tilsvarende knapt 0,2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.
Etter dette er statsregnskapet for 2010 lagt fram, og det har også kommet annen ny informasjon som har betydning for tallene for 2010 og 2011.
Statsregnskapet for 2010 viser et oljekorrigert underskudd på 104,1 mrd. kroner. Dette er 17,4 mrd.
kroner lavere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2011.
Skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge har holdt seg på et høyt nivå, til tross for finanskrisen, og ble i fjor 14,3 mrd. kroner høyere enn anslått i nasjo- nalbudsjettet 2011. Det var særlig etterskuddsskat- tene fra næringslivet som ble høyere enn ventet.
Anslagene for strukturelle skatte- og avgiftsinn- tekter er satt opp med vel 11 mrd. kroner for 2010, sammenliknet med tallene i nasjonalbudsjettet 2011.
Oppjusteringen av anslaget for strukturelle skatter må særlig ses i sammenheng med at det nå legges til grunn et høyere langsiktig normalnivå for etter- skuddsskattene, samt et noe høyere underliggende nivå på sysselsettingen.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2010 anslås nå til 112,4 mrd. kroner, som er 12,3 mrd. kroner lavere enn i nasjonalbudsjettet 2011.
Den anslåtte bruken av oljeinntekter i 2010 ligger 6,8 mrd. kroner over 4-prosentbanen. Budsjettet for 2010 innebærer en ekspansiv etterspørselsimpuls tilsva- rende 0,2 prosentpoeng, målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Impulsen er lavere enn anslaget på 0,6 prosentpoeng i nasjonal- budsjettet 2010 og nasjonalbudsjettet 2011.
For 2011 foreligger bl.a. følgende ny informa- sjon:
– Anslaget for strukturelle skatte- og avgiftsinntek- ter mv. er satt opp med 13 mrd. kroner siden sal- dert budsjett. Dette er en videreføring av det høy- ere nivået i 2010, jf. ovenfor. For 2011 har deler
av oppjusteringen av strukturelle skatter en mot- post på utgiftssiden av budsjettet i form av økte utgifter til lønn og G-regulering som følge av høyere lønnsvekst.
– Anslaget for utbytter fra selskaper der staten har eierandel er satt opp med i alt 6,7 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett. Statens utbytteinntekter er dermed tilbake på om lag samme nivå som før finanskrisen.
– Markedsverdien av kapitalen i Statens pensjons- fond utland ved inngangen til 2011 ble høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2011. Forventet fondsavkastning for 2011 anslås nå til 123,2 mrd.
kroner, som er 2,5 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i fjor høst.
Både hensynet til pengepolitikken, kronekursen og konkurranseutsatte næringer, og langsiktige hen- syn knyttet til utgiftsøkningene som følger av aldrin- gen av befolkningen, taler for at disse anslagsendrin- gene i hovedsak brukes til å styrke budsjettbalansen.
Regjeringen har likevel funnet det riktig å foreslå utgiftsøkninger på noen særskilte, helt nødvendige områder. Utgiftene (fratrukket inntekter utenom utbytter) økes med regjeringens forslag med 4,5 mrd.
kroner sammenliknet med saldert budsjett. Av dette er 2,9 mrd. kroner knyttet til økte lønns- og trygdeut- gifter som følge av oppjustert anslag for lønnsvek- sten i 2011 og høyere lønnsvekst i 2010 enn tidligere lagt til grunn.
Regjeringens forslag innebærer at bruken av olje- inntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, kan anslås til 112,9 mrd. kroner i 2011, ned fra 128,1 mrd. kroner i nasjonalbudsjettet 2011. Forslaget innebærer at bruken av oljeinntekter vil ligge 10,3 mrd. kroner under 4-prosentbanen, jf.
figur 1.1, mens bruken av oljeinntekter i nasjonal- budsjettet 2011 ble anslått å ligge 7,4 mrd. kroner over 4-prosentbanen.
Regjeringens opplegg innebærer at bruken av oljeinntekter reduseres med 3,3 mrd. 2011-kroner fra 2010 til 2011. Dette innebærer en innstramming på 0,3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. I nasjo- nalbudsjettet 2011 ble det lagt opp til en reelt uendret bruk av oljeinntekter, som innebar en innstramming på 0,2 prosentpoeng. Den underliggende realveksten i statsbudsjettets utgifter fra 2010 til 2011 anslås til 2,8 pst. Veksten er nesten 1/2 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for de siste 25 årene.
Innenfor denne rammen foreslår regjeringen å øke utgiftene på enkelte, utvalgte områder. Det gjel- der bl.a. norsk deltakelse i den militære delen av ope- rasjonen for å gjennomføre FNs Sikkerhetsråds reso- lusjon 1973 om Libya. Det er besluttet at Norge skal delta med 6 F-16 fly i en tremåneders periode, og regjeringen foreslår å øke utgiftene med 261 mill.
kroner knyttet til den norske militære deltakelsen.
Regjeringen foreslår videre å bevilge 235 mill. kro- ner i kompensasjon til Opplysningsvesenets fond for inntektstap som følge av Høyesteretts dom om at tomtefesteinstruksen ikke kan gjelde for dette fondet.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til vei og jernbane med til sammen 186 mill. kroner. Av dette foreslås 110 mill. kroner til riksveiinvesteringer og 40 mill. kroner til vedlikeholdsoppgaver på jernba- nen. Regjeringen foreslår også å bevilge til sammen 162 mill. kroner til kartlegging i nordområdene. Av dette gjelder 100 mill. kroner geologisk kartlegging i nordområdene, mens 62 mill. kroner er knyttet til den oppdaterte forvaltningsplanen for Barentshavet- Lofoten, der det legges opp til en betydelig kunn- skapsinnhenting gjennom kartlegging og overvå- king. I tillegg foreslås økte bevilgninger til arbeids- markedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne, til Ny Giv og til styrking av NAV. Disse og andre utgifts- og inntektsendinger er nærmere omtalt i Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011.
Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunder- skuddet, der det bl.a. er korrigert for endringer i inn- tekter og utgifter som følge av konjunkturutviklin- gen, måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet. Det faktiske uttaket fra fondet er lik det oljekorrigerte underskuddet, som anslås til 115,8 mrd. kroner i 2011, om lag 19 mrd. kroner lavere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2011. Statens netto kon- tantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til vel 311 mrd. kroner, en oppjustering på drøyt 23 mrd.
kroner. Oppjusteringen har sammenheng med at olje- prisanslaget er økt med 90 kroner til 575 kroner per fat. Netto avsetning fra statsbudsjettet til Statens pen- sjonsfond anslås til knapt 196 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på fondskapitalen på knapt 118 mrd. kroner, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til 313 mrd. kroner i 2011.
Markedsverdien av den samlede kapitalen i Sta- tens pensjonsfond ved utgangen av 2011 anslås til 3 492 mrd. kroner, hvorav om lag 3 350 mrd. kroner er i utenlandsdelen. Til sammenlikning anslås ver- dien av allerede opptjente rettigheter til framtidige utbetalinger av alderspensjon fra folketrygden til vel 5 140 mrd. kroner ved utgangen av 2011.
Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitik- ken i avsnittene 3.1 og 3.2 i meldingen.
2.1.1.6 HOVEDTREKK I SKATTE-OG AVGIFTS-
OPPLEGGET
Skatte- og avgiftsreglene bør som hovedregel ligge fast gjennom året. Regjeringen foreslår bare noen mindre, i hovedsak tekniske, endringer som øker de bokførte inntektene fra skatter, avgifter og
sektoravgifter med om lag 7 mill. kroner, jf. omtale i avsnitt 3.4 i meldingen.
2.1.1.7 KOMMUNENES INNTEKTER
Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for viktige velferdstjenester. Kommunesektoren skal levere tjenester av høy kvalitet, som er tilpasset lokale forutsetninger og innbyggernes behov. En god kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt vel- ferdstilbud i hele landet.
Regjeringen satser på kommunesektoren. Den gjennomsnittlige årlige realveksten i kommunesekto- rens samlede inntekter anslås til om lag 2,7 pst. for seksårsperioden fra 2005 til 2011 sett under ett, til- svarende i overkant av 48 mrd. kroner. Til sammen- likning var den gjennomsnittlige økningen i perioden fra 1990 til 2005 på 2,2 pst. Om lag halvparten av veksten i inntektene etter 2005 har kommet i form av økte frie inntekter.
Realveksten i kommunenes samlede inntekter fra 2010 til 2011 anslås til 4,5 mrd. kroner eller 1,4 pst., regnet i forhold til oppdatert anslag på regnskap for 2010. Veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 0,6 mrd. kroner, tilsvarende 0,2 pst. Real- veksten i både kommunesektorens samlede og frie inntekter er noe nedjustert sammenliknet med ansla- get i nasjonalbudsjettet 2011. Det må ses i sammen- heng med at lønnsveksten i kommunesektoren, som anslås til 4 1/4 pst., er klart høyere enn anslått i fjor høst og også høyere enn i økonomien for øvrig. I til- legg ble kommunesektorens frie inntekter i 2010 økt med 1 mrd. kroner ved at rammeoverføringer ble økt i forbindelse med nysaldert budsjett. Høyere frie inn- tekter i 2010 gir isolert sett lavere vekst i frie inntek- ter fra 2010 til 2011.
Regjeringens satsing på kommunene videreføres i 2012. I Kommuneproposisjonen 2012 signaliserer regjeringen en realvekst i kommunesektorens sam- lede inntekter i 2012 på mellom 5 og 6 mrd. kroner.
Det legges opp til at mellom 3 3/4 og 4 1/4 mrd. kro- ner av veksten kommer i form av frie inntekter. Med regjeringens varslede satsing legges det til rette for en videre utbygging av det kommunale tjenestetilbudet.
Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3 i meldingen.
2.1.1.8 PENGEPOLITIKKEN OG FINANSIELL STABILITET
Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste. Retningslinjene for pengepolitikken fra 2001 etablerte fleksibel infla- sjonsstyring som rettesnor for Norges Banks rente- setting. Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang
sikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav og sta- bil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Pengepolitikken skal bidra til å sta- bilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting og til stabile forventninger om valutakursutviklingen.
Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk øko- nomi.
For å dempe virkningen av den internasjonale finanskrisen på norsk økonomi reduserte Norges Bank styringsrenten fra 5,75 pst. i oktober 2008 til 1,25 pst. i juni 2009. Dette er det laveste nivået for den norske styringsrenten noensinne. I lys av utsikter til oppgang i økonomien og økt inflasjon, har Norges Bank fra oktober 2009 og fram til rentemøtet 12. mai i år satt styringsrenten opp med 1 prosentpoeng, til 2,25 pst. Norges Bank begrunner den siste renteøk- ningen med at oppgangen i norsk økonomi har fått godt feste, og viser også til at flere andre sentralban- ker har satt opp renten. Hensynet til å stabilisere akti- viteten og inflasjonen et stykke fram i tid, taler for at renten bør settes opp. Norges Bank har varslet at ren- ten gradvis vil bli økt mot et mer normalt nivå to-tre år fram i tid. Norges Banks rentebane fra Pengepoli- tisk rapport 1/11 antyder at styringsrenten vil bli satt opp til 2 1/2 pst. mot slutten av 2011 og 4 pst. mot slutten av 2012.
Den norske kronen har styrket seg i løpet av de siste 10 årene, og målt ved konkurransekursindeksen er kronen nå vel 5 pst. sterkere enn gjennomsnittet for årene 2001–2010, som er den perioden de gjeldende retningslinjene for penge- og finanspolitikken har virket. Kronen har styrket seg med nærmere 1 pst. så langt i år, og styrkingen målt mot gjennomsnittlig kurs i fjor er om lag 1 3/4 pst. Rentenivået ligger alle- rede klart høyere i Norge enn hos våre handelspart- nere. Selv om renteforventningene ute har økt litt det siste halve året, vil det trolig ta lang tid før renteni- vået hos våre handelspartnere er tilbake på et normalt nivå. En vesentlig raskere innstramming i pengepoli- tikken i Norge enn i andre land vil øke risikoen for at krona styrker seg ytterligere. Ved revisjonen av bud- sjettet for 2011 har regjeringen lagt vekt på at stram finanspolitikk vil lette presset på pengepolitikken og de konkurranseutsatte delene av norsk økonomi.
Situasjonen i finansmarkedene har bedret seg betraktelig gjennom de to siste årene. Norske finans- institusjoner har stort sett kommet seg godt gjennom den internasjonale finanskrisen. Risikopremiene i det norske penge- og kredittmarkedet er gjennomgående tilbake på nivåene vi så før finanskrisen, og tilgangen på kreditt for banker, husholdninger og foretak er så godt som normalisert. Tiltakene regjeringen og Nor- ges Bank satte i verk for å bedre situasjonen i finans- markedene har bidratt vesentlig til dette. Soliditeten i de norske finansinstitusjonene styrket seg ytterligere
i 2010, og norske banker har skaffet seg en mer robust finansiering, selv om den kortsiktige markeds- finansieringen fremdeles utgjør en nokså stor del av den samlede markedsfinansieringen til bankene.
Mange husholdninger har nå høy gjeldsbelastning og kan være sårbare dersom renten går mer opp enn de har forventet. Det er viktig at husholdninger tar høyde for at renten vil bli satt opp framover når de beslutter å ta opp lån, f.eks. til kjøp av bolig. En fort- satt økende gjeldsbyrde i husholdningene og sterk vekst i boligprisene kan gi en økende utfordring for den finansielle stabiliteten. For de ikke-finansielle foretakene har inntjeningen tatt seg opp, og utsiktene for norsk økonomi tyder på at etterspørselen etter varer og tjenester vil holde seg oppe framover.
Regjeringens vurderinger av utsiktene for den finan- sielle stabiliteten er nærmere omtalt i Finansmar- knadsmeldinga 2010, som ble lagt fram 14. april d.å.
Krisen i gjeldsutsatte euroland, og særlig Hellas, Irland og Portugal, har ført til svært høye statsobliga- sjonsrenter i de berørte landene. Oppgangen i stats- rentene har funnet sted til tross for omfattende tiltak fra IMF og EU. I begynnelsen av april måtte Portu- gal, som nummer tre i rekken av euroland, be om hjelp til å håndtere sin statsgjeld. Markedsrentene på gresk, irsk og portugisisk statsgjeld er nå så høye at disse landene i praksis er utestengt fra lånemarkedet.
Dersom frykten for statlig mislighold skulle spre seg til flere land, eller uroen i statspapirmarkedet skulle tilta, kan det gi problemer for banksektoren i Europa, økte påslag i penge- og kredittmarkedene og vanske- ligere tilgang på finansiering for husholdninger og foretak.
Finansdepartementet orienterte i Finansmark- nadsmeldinga 2010 om status for de nordiske lånene til Island og framdriften for Islands stabiliseringspro- gram med IMF. Sluttstrek for arbeidet med Finans- marknadsmeldinga var satt før folkeavstemningen på Island 9. april, der en avtale med Nederland og Stor- britannia om Icesave-saken ble avvist av islandske velgere for andre gang. Utfallet av folkeavstemnin- gen innebærer at Icesave-saken nå ser ut til å bli avgjort gjennom en rettslig prosess i EØS-organene.
I avsnitt 3.8 gis en redegjørelse for hva dette kan bety for Islands stabiliseringsprogram og de nordiske lånene. På basis av islandske myndigheters løfter om å honorere sine EØS-forpliktelser er regjeringen inn- stilt på å svare positivt på eventuelle forespørsler fra Island om utbetaling av det resterende beløpet under det norske lånet.
Det vises til avsnitt 3.5 i meldingen for nærmere omtale av pengepolitikken og finansiell stabilitet.
2.1.1.9 SYSSELSETTINGS-OG INNTEKTSPOLITIKKEN
Verdiskaping og velferd avhenger av hvor godt vi klarer å bruke arbeidskraften, vår viktigste ressurs.
Sysselsettingspolitikken skal legge til rette for høy sysselsetting og lav arbeidsledighet over tid. Dette sikrer at flest mulige deltar i arbeidslivet. I løpet av de fem siste årene er det blitt 250 000 flere syssel- satte, og andelen som er i arbeid har gått opp, særlig blant eldre. Sysselsettingen i Norge er høy i interna- sjonal sammenheng, men samtidig har det over tid vært en stor innstrømming til ulike trygdeytelser. For de siste årene må det særlig ses i sammenheng med at andelen eldre har økt, og disse har større sannsynlig- het for å bli uføre. Utviklingen er like fullt bekym- ringsfull. Hver femte person i yrkesaktiv alder mottar nå en eller annen form for helserelatert ytelse eller AFP. Regjeringen legger vekt på å føre en politikk som mobiliserer grupper som har svakt fotfeste i arbeidsmarkedet. Pensjonsreformen, IA-avtalen og arbeidet med ny uføreytelse er viktige elementer i denne sammenhengen.
Som følge av det økonomiske tilbakeslaget er til- taksnivået for arbeidsledige blitt økt de to siste årene.
I fjor ble det i gjennomsnitt gjennomført til sammen 76 800 tiltaksplasser, hvorav 18 500 plasser var rettet mot ledige. Saldert budsjett ga rom for å gjennomføre 71 200 plasser i 2011, hvorav 19 300 plasser var ret- tet mot ledige. Arbeidsmarkedet er i bedring. Både for sysselsettingen og for arbeidsledigheten er utsik- tene for 2011 lysere enn det som ble lagt til grunn i nasjonalbudsjettet i fjor høst. Dette tilsier et noe lavere nivå for arbeidsmarkedstiltak rettet mot ledige. For å øke inkluderingen av særlig utsatte grupper foreslår regjeringen samtidig å styrke satsin- gen overfor personer med nedsatt arbeidsevne. Den foreslåtte bevilgningen gir rom for å gjennomføre til sammen 71 450 plasser i 2011.
Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del av den økonomiske politikken i Norge. I likhet med de øvrige nordiske landene har Norge et omfat- tende sosialt sikkerhetsnett, høy organisasjonsgrad og en forholdsvis koordinert lønnsdannelse. Det sosiale sikkerhetsnettet gir økonomisk trygghet for arbeidstakerne og legger dermed et grunnlag for flek- sibilitet og omstillingsevne i norsk økonomi. En koordinert lønnsdannelse, der tariffområdene i kon- kurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til at lønnsutviklingen holdes innenfor rammer som sikrer en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virk- somhet over tid.
Lønnskostnadsnivået ligger klart høyere i norsk industri enn hos våre handelspartnere. Anslagene i denne meldingen innebærer at kostnadsforskjellen overfor handelspartnerne vil fortsette å øke også i år.
Hensynet til en balansert utvikling i norsk økonomi må være retningsgivende for det inntektspolitiske samarbeidet også framover. Gjennomføringen av inntektsoppgjørene er partenes ansvar.
Årets inntektsoppgjør er et mellomoppgjør. Det er så langt oppnådd enighet sentralt i de fleste store forhandlingsområdene. I oppgjørene i privat sektor er det oppnådd enighet innenfor rammer for årslønns- vekst på 3,6–3,7 pst. I staten og KS-området er par- tene kommet til enighet innenfor rammer på hen- holdsvis 3,9 og 4 1/4 pst. Resultatene i oppgjørene så langt kan tilsi en lønnsvekst fra 2010 til 2011 på 3,9 pst., nærmere 3/4 prosentpoeng høyere enn tidligere lagt til grunn. Lønnsveksten ligger an til å bli klart høyere i Norge enn hos våre handelspartnere.
Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er omtalt i avsnitt 3.6 i meldingen.
2.1.1.10 REGJERINGENS KLIMAPOLITIKK
Regjeringen vil at Norge skal være et foregangs- land i klimapolitikken og en pådriver i arbeidet for en ny og mer ambisiøs internasjonal klimaavtale med bindende forpliktelser. På FNs klimatoppmøte i Mexico i desember 2010 ble det langsiktige målet om å begrense den globale oppvarmingen til under to grader bekreftet. I tillegg ble landenes utslippsmål og tiltaksplaner fra København-avtalen anerkjent i ved- taks form. Dette er viktige resultater, da København- avtalen ikke hadde den samme forankringen som Cancún-avtalen har.
Regjeringens klimapolitikk omtales i avsnitt 3.7 meldingen.
2.1.2 Komiteens merknader
K o m i t e e n tar redegjørelsen til orientering.
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at hovedopp- gaven for regjeringspartienes økonomiske politikk gjennom de siste årene har vært å bidra til at syssel- settingen holdes oppe og arbeidsledigheten holdes lav. Det har Norge lyktes svært godt med. F l e r t a l - l e t konstaterer at norsk økonomi nå er inne i en god utvikling på flere områder. Dette er svært gledelig.
Arbeidsledigheten synker, og sysselsettingen tar seg opp, samtidig som skatteinntektene og utbytteinntek- tene er vesentlig oppjustert siden i fjor høst. Veksten i fastlandsøkonomien ser ut til å bli noe høyere enn for- utsatt i budsjettbehandlingen, og anslås nå til 3 1/4 pst.
i 2011 og nær 3 1/2 pst. i 2012, dvs. klart over den beregnede trendveksten i økonomien på 2 1/2 pst.
F l e r t a l l e t er glad for at forskjellsutviklingen har snudd etter 2005. Etter en lang periode med økende forskjeller, har regjeringens politikk for lav arbeids- ledighet og et mer omfordelende skattesystem redu- sert forskjellene. Utfordringen fremover blir å legge til rette for en sunn vekst i norsk økonomi.
F l e r t a l l e t viser til at grunnlaget for velferden legges gjennom vår felles arbeidsinnsats. Arbeid til
alle er derfor et hovedmål for regjeringspartiene.
Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er det viktigste virkemiddelet for å motvirke fattig- dom og utjevne sosiale forskjeller. Norge har nå Europas laveste arbeidsledighet. Også revidert nasjo- nalbudsjett viser at flere er kommet i arbeid, og at arbeidsledigheten har falt. Dette er svært bra, og er blant annet et resultat av regjeringspartienes satsing på tiltak mot arbeidsløshet og for økt sysselsetting.
Ledigheten er nå også lavere enn lagt til grunn i bud- sjettbehandlingen høsten 2010, ned mot 3 pst. av arbeidsstyrken, og klart lavere enn gjennomsnittet for de 20 siste årene.
F l e r t a l l e t er opptatt av at den økonomiske politikken skal legge til rette for en stabil økonomisk utvikling både på kort og lang sikt. F l e r t a l l e t viser i den sammenheng til at norske myndigheter møtte finanskrisen og det påfølgende tilbakeslaget i økono- mien med en ekspansiv pengepolitikk og en offensiv budsjettspolitikk. Dette var medvirkende til å holde arbeidsledigheten lav og etterspørselen oppe, og det styrte Norge på en god måte gjennom den internasjo- nale finanskrisen.
F l e r t a l l e t viser videre til at regjeringen gjen- nom den internasjonale finanskrisen varslet at bruken av oljeinntekter skal bringes tilbake til 4-prosentba- nen for bruk av oljeinntekter etter hvert som situasjo- nen i norsk økonomi normaliseres. F l e r t a l l e t gir tilslutning til at en ekspansiv budsjettpolitikk i ned- gangstider må motsvares av tilbakeholdenhet i bru- ken av oljeinntekter når den økonomiske aktiviteten tar seg opp og utsiktene ser lysere ut. F l e r t a l l e t er derfor tilfreds med at regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett innebærer en anslått finanspolitisk innstramming, målt ved endringen i statsbudsjettets strukturelle, oljekorrigerte underskudd fra 2010 til 2011 som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, på 0,3 prosentpoeng, mot 0,2 prosentpoeng i nasjo- nalbudsjettet 2011. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2011 anslås nå til 112,9 mrd.
kroner, som er 15,2 mrd. kroner lavere enn i nasjonal- budsjettet 2011. Med en forventet fondsavkastning i 2011 på 123,2 mrd. kroner vil den anslåtte bruken av oljeinntekter ligge 10,3 mrd. kroner under 4-prosent- banen, mens bruken av oljeinntekter i nasjonalbud- sjettet 2011 ble anslått å ligge 7,4 mrd. kroner over 4- prosentbanen. F l e r t a l l e t mener dette viser hvor fort budsjettforutsetninger endres som følge av end- ringer i norsk og internasjonal økonomi.
F l e r t a l l e t er opptatt av at innretningen av finanspolitikken også må ta hensyn til at pengepoli- tikken fortsatt er svært ekspansiv, selv om renten er økt med 1 prosentpoeng fra bunnivået sommeren 2009. Rentene ute ligger fortsatt svært lavt, og beho- vet for betydelig finanspolitisk konsolidering i mange land vil kunne innebære at det vil ta lang tid
før rentene kommer opp på et normalnivå. F l e r t a l - l e t påpeker at en særnorsk renteoppgang i denne situasjonen kan føre til en styrking av kronen som valuta, og en påfølgende forverret situasjon for kon- kurranseutsatt næringsliv. F l e r t a l l e t er på dette grunnlag av den klare oppfatning at det er viktig at finanspolitikken også i årene som kommer må unngå å bidra til å legge ytterligere press på rente og krone- kurs.
F l e r t a l l e t er samtidig urolig for den høye lønnsvekstens innvirkning på Norges konkurranse- kraft internasjonalt. Lønnsveksten for 2010 er i revi- dert nasjonalbudsjett oppjustert, og resultatene av lønnsoppgjørene så langt i år tilsier at også lønnsanslaget for inneværende år må settes opp.
F l e r t a l l e t merker seg at det synes som om lønns- overhenget synes å øke fra år til år, noe som gjør at den reelle virkningen av de årlige lønnsoppgjørene ikke synliggjøres godt nok i forhandlingsåret.
Sammen med en vedvarende høy kronekurs så langt i år, er den høye lønnsveksten isolert sett egnet til å svekke Norges konkurranseevne målt mot våre vik- tigste handelspartnere. F l e r t a l l e t anser denne utviklingen som svært utfordrende for framtidig ver- diskaping i bedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse. F l e r t a l l e t understreker at budsjett- politikken, pengepolitikken og lønns- og inntektspo- litikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i økonomien, slik at en unngår store og negative effekter for Norge.
F l e r t a l l e t merker seg også at boligprisene fortsetter å stige, omtrent 3/4 pst. i måneden siden desember 2008. Lave renter, lav arbeidsledighet og høy lønnsvekst har bidratt til sterk vekst i boligpri- sene de siste årene. F l e r t a l l e t er bekymret over at stadig flere hushold i Norge har en gjeldsbelastning som gjør dem sårbare for høyere renter, økt arbeids- ledighet eller fall i boligprisene. Selv om boligkjøp er en langsiktig investering, har rentenivået på kjøps- tidspunktet trolig stor innvirkning på adferd og avgjørelser. Vedvarende lavt rentenivå kan bidra til vekst i boligprisene, og øke risikoen for at hushol- dene tar på seg uforsvarlig mye gjeld. Kombinasjo- nen av høy gjeldsbelastning, flytende rente og høy andel av formuen plassert i bolig betyr høy risiko for mange om renta skulle øke mer enn de har forventet og boligprisene skulle falle. F l e r t a l l e t ber regje- ringen følge denne utviklingen nøye.
F l e r t a l l e t viser videre til at veksten i verdens- økonomien tok seg opp i 2010, men at store budsjett- underskudd og høy statsgjeld i flere industriland gjør den videre utviklingen uviss. De omfattende hjelpe- tiltakene rettet mot bank- og finanssektoren, en aktiv motkonjunkturpolitikk for å dempe konsekvensene av finanskrisa og effektene av de automatiske stabili- satorene, har påført mange land svært høye gjelds-
