Rapport 1/2017 • Utgitt januar 2017
Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien
Driftsåret 2014
Thomas Nyrud & Bjørn Inge Bendiksen
Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for
akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Nofima har om lag 350 ansatte.
Hovedkontoret er i Tromsø, og
forskningsvirksomheten foregår på fem ulike steder: Ås, Stavanger, Bergen, Sunndalsøra og Tromsø
Felles kontaktinformasjon:
Tlf: 02140
E-post: [email protected] Internett: www.nofima.no
Foretaksnr.:
NO 989 278 835
Hovedkontor Tromsø:
Muninbakken 9–13 Postboks 6122 Langnes NO-9291 Tromsø
Ås:
Osloveien 1 Postboks 210 NO-1431 ÅS
Stavanger:
Måltidets hus, Richard Johnsensgate 4 Postboks 8034
NO-4068 Stavanger
Bergen:
Kjerreidviken 16 Postboks 1425 Oasen NO-5844 Bergen
Sunndalsøra:
Sjølseng
NO-6600 Sunndalsøra
Rapport ISBN: 978-82-8296-477-7 (trykt) ISBN: 978-82-8296-478-4 (pdf) ISSN 1890-579X
Tittel:
Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien – Driftsåret 2014
Rapportnr.:
1/2017 Tilgjengelighet:
Åpen Forfatter(e)/Prosjektleder:
Thomas Nyrud & Bjørn Inge Bendiksen
Dato:
31.01.17 Avdeling:
Næring og bedrift
Ant. sider og vedlegg:
52 Oppdragsgiver:
Nærings- og fiskeridepartementet
Oppdragsgivers ref.:
Stikkord:
Fiskeindustri, lønnsomhet, struktur
Prosjektnr.:
40700 Sammendrag/anbefalinger:
Driftsåret 2014 viste en forbedring av lønnsomheten i den norske fiskeindustrien sammenlignet med foregående år. Innen hvitfiskindustrien så især produsentene av konvensjonelle produkter (saltfisk, klippfisk og tørrfisk) en kraftig økning i marginene fra 2013. Samtidig så vi fortsatt svak lønnsomhet hos filetbedriftene i hvitfisksektoren. Bedriftene som produserer fra sild, makrell og lodde til konsum viste også en positiv utvikling, mens fiskemel og –oljeindustrien derimot så noe svakere (men fortsatt gode) marginer. Lakseforedlingsindustrien bedret også lønnsomheten i 2014, etter særdeles svake resultater året før.
Sysselsettingen i fiskeindustrien økte i 2014 for tredje året på rad. Per fjerde kvartal 2014 var cirka 11 700 sysselsatt i industrien.
Beregninger gjort på villfisksektoren viser en økning i fiskeindustriens verdiskaping fra 2013 til 2014, både totalt og per sysselsatt.
English summary/recommendation:
In comparison to the preceding year, the Norwegian fish processing industry experienced a considerable increase in earnings in 2014. Most segments producing for human consumption saw improved margins between the years, while the fishmeal/-oil industry saw somewhat weaker (but still high) margins. Especially producers of conventional products like clipfish, stockfish and salted fish, experienced improved profitability in 2014.
Employment in the fish processing industry increased in 2014 for the third consecutive year. By the end of 2014 the
industry employed 11 700 persons.
Forord
Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien analyserer og beskriver endringer i lønnsomhet og struktur i den norske fiskeforedlingsindustrien.
Denne rapporten oppsummerer de viktigste trekkene i lønnsomheten i fiskeindustrien i 2014. I tillegg gir vi en oversikt over de viktigste strukturelle utviklingstrekkene, sysselsetting, og verdiskaping.
Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien er gjennomført på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet.
Innhold
1 Lønnsomheten i fiskeindustrien ... 1
1.1 Lønnsomheten sammenlignet med øvrig norsk industri ... 1
1.2 Spredning i lønnsomheten innen fiskeindustrien ... 3
1.3 Skalafortrinn og lønnsomhet ... 6
1.4 Lønnsomheten i hvitfiskindustrien ... 8
1.5 Lønnsomheten i pelagisk konsumindustri ... 11
1.6 Lønnsomheten innen slakting/foredling av laks og ørret ... 12
1.7 Lønnsomheten innen mel- og oljeproduksjon ... 15
2 Sysselsetting i fiskeindustrien ... 17
3 Strukturutvikling i fiskeindustrien ... 19
3.1 Hvitfiskindustrien ... 19
3.2 Pelagisk konsumindustri ... 20
3.3 Lakseforedling og -slakterier ... 21
4 Verdiskaping i fiskeindustrien ... 22
5 Valutaforhold og justering for tap og gevinster på valuta ... 24
6 Referanser og kilder ... 26
7 Tabeller – Regnskap og nøkkeltall for sektorer og bransjer ... 27
1
1 Lønnsomheten i fiskeindustrien
Analysene gjennomført i denne rapporten er basert på tall fra selskaper med foredling av fisk og skalldyr, både til konsum og til mel/olje, som sitt viktigste forretningsområde. Utvalget for 2014 består av totalt 295 selskaper med en samlet omsetning på cirka 40,6 milliarder kroner.
Lønnsomheten i norsk fiskeindustri steg i 2014, og brøt dermed en fallende trend fra de fire foregående årene. I Driftsundersøkelsens utvalg av bedrifter økte ordinært resultat før skatt fra et samlet underskudd på -193 millioner kroner i 2013 til et overskudd på 616 millioner kroner i 2014. Dette tilsvarte en forbedring i resultatmarginen fra -0,6 % i 2013 til 1,5 % året etter. Samtidig ga resultatet for 2014 en totalkapitalavkastning på 9,7 %, mot 4,3 % året før. Andelen selskaper som gikk med overskudd økte fra 55 % i 2013 til 71 % i 2014, mens totalt 63 % av selskapene hadde høyere resultatmargin i 2014 enn året før. Lønnsomheten i industrien forbedres først og fremst av bedre resultater i konsumsegmentet. Ordinært resultat før skatt for konsumindustrien gikk fra et underskudd på -469 millioner kroner i 2013 til et overskudd på 509 millioner kroner i 2014, samtidig som resultatmarginen økte fra -1,7 % til 1,3 %. For mel- og oljeindustrien falt derimot lønnsomheten noe mellom årene. Ordinært resultat før skatt gikk fra 275 millioner kroner i 2013 til 107 millioner i 2014, tilsvarende en nedgang fra 8,4 % til 6,6 % av driftsinntektene. Totalkapitalrentabiliteten i konsumindustrien økte fra 2,9 % i 2013 til 9,7 % i 2014, mens den falt fra 10,5 % til 10,0 % for mel- og oljeprodusentene. Vi ser at selv med forbedrede marginer i konsumindustrien og noe lavere marginer i mel-/oljeindustrien, så oppnår fortsatt mel- og oljeprodusentene jevnt over høyere lønnsomhet enn konsumsektoren. Gjennomsnittlig driftsmargin innen mel/olje var på 9,5 % i 2014, mens tilsvarende for konsumindustrien var på cirka 3,0 %.
I denne rapporten har vi i hovedsak forholdt oss til tre ulike mål på lønnsomhet. Det første er resultatmarginen, som beregnes som ordinært resultat før skatt i prosent av driftsinntektene. Dette målet refereres ofte til både før og etter inkludering av valutaposter i regnskapet, da disse postene tidvis har en betydelig effekt på resultatet. Videre refererer vi ofte til driftsmarginen, som viser driftsresultatet i prosent av driftsinntektene. Som et tredje mål benytter vi totalkapitalrentabiliteten, eller kapitalavkastningen, som viser ordinært resultat før skatt og finanskostnader i prosent av gjennomsnittlig totalkapital gjennom året.
1.1 Lønnsomheten sammenlignet med øvrig norsk industri
Lønnsomheten i fiskeindustrien har historisk vært svak sammenlignet med øvrig norsk næringsliv. I følge statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) hadde samlet norsk næringsliv en resultatmargin på 15
% og en kapitalavkastning på 10 % i snitt over perioden 2001–2014. Tilsvarende for kun
fastlandsnæringene var på henholdsvis 10 % og 7 %. Samtidig kan fiskeindustrien over samme periode
vise til en gjennomsnittlig resultatmargin på knappe 1 % og en kapitalavkastning på cirka 7 %. Vi ser at
lønnsomhetsgapet mellom fiskeindustrien og øvrig norsk industri er betydelig mindre. målt ved
kapitalavkastningen enn ved resultatmarginen. Det skyldes at fiskeindustrien har lav kapitalbinding
sammenlignet med øvrig norsk næringsliv. Fiskeindustrien var per 2014 fire ganger mindre
kapitalintensiv enn snittet for øvrig norsk næringsliv, målt ved forholdet mellom omsetning og
bokførte eiendeler. Historisk har selv norsk varehandel hatt en høyere kapitalbinding enn
fiskeindustrien.
2
I 2014 så man en sterk nedgang fra året før i samlet resultat for ikke-finansielle selskaper i Norge.
Lønnsomheten for næringslivet som helhet var på det laveste siden 2008. Dette skyldtes i stor grad underskudd og svekket lønnsomhet innen oljerelatert virksomhet og utenriks sjøfart
1. Fallende oljepriser medførte redusert aktivitet og stopp i mange prosjekter innen norsk oljeindustri i 2014. På den andre siden bidro lavere oljepris til at kronen svekket seg gjennom året, noe som forbedret konkurransekraften til den fastlandsbaserte eksportindustrien. Imidlertid opplevde også fastland- søkonomien en svak nedgang i lønnsomhet fra 2013, som i hovedsak skyldtes noe lavere lønnsomhet innenfor næringer som varehandel, IKT, transportsektoren og ulike former for tjenesteyting
2. Samtidig så man en bredt basert økning i fastlandseksporten mot slutten av året, blant annet innen oppdretts- og villfisk. Dette til tross for at sjømatsektoren mistet et av sine viktigte markeder, Russland, ved inngangen av høsten 2014.
Figur 1 Resultatmargin for fiskeindustrien, for fastlandsnæringene, og for all næringsvirksomhet (Kilde:
Statistisk Sentralbyrå og Nofima)
Figur 2 Totalkapitalrentabilitet for fiskeindustrien, for fastlandsnæringene, og for all næringsvirksomhet (Kilde: Statistisk Sentralbyrå og Nofima)
1 Statistisk Sentralbyrå (SSB). Regnskap for ikke-finansielle aksjeselskaper, 2014. www.ssb.no.
2 Dette inkluderer også kategorien «Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass», som ble inkludert i fastlands-Norge begrepet fra 2014 i SSBs statistikker. Kategorien utgjorde cirka 3 % av omsetningen for fastlandet i 2014, og hadde sterkt negativ lønnsomhet samme år.
-5%
0%
5%
10%
15%
20%
25%
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 All næringsvirksomhet Fastlands-Norge Fiskeindustrien
0%
2%
4%
6%
8%
10%
12%
14%
16%
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
All næringsvirksomhet Fastlands-Norge Fiskeindustrien
3
Figur 1 og Figur 2 viser lønnsomhetsutviklingen for fiskeindustrien, ved resultatmargin og kapitalavkastning, satt opp mot tilsvarende for samlet norsk næringsliv og for fastlandsnæringene. I Figur 3 gir vi et øyeblikksbilde av lønnsomheten innen ulike bransjer og sektorer i 2014. Norsk næringsliv hadde en samlet resultatmargin på 9 % i 2014, mens den var på 10 % for fastlands- næringene. Med en resultatmargin på 1,5 % lå fiskeindustriens inntjening betydelig lavere enn i andre deler av næringslivet.
Figur 3 Resultatmargin og totalkapitalrentabilitet i norske ikke-finansielle selskaper i 2014 (Kilde: Statistisk Sentralbyrå og Nofima)
1.2 Spredning i lønnsomheten innen fiskeindustrien
Det har alltid vært stor spredning i lønnsomheten mellom bedriftene i fiskeindustrien. Samtidig er det stor samvariasjon innenfor de ulike bransjene. I bransjer der bedriftene har tilnærmet lik produksjonsstruktur, vil endringer i konkurranseforholdene påvirke økonomien hos flertallet av bedriftene i samme retning. I stor grad konkurrerer disse bedriftene med de samme produktene i de samme markedene, og med utgangspunkt i samme type råstoff. Men selv i samme bransje kan det være store forskjeller mellom bedriftene. De vil ha ulike ressurser både når det gjelder kapital, kompetanse og teknologi.
Vi kan dele bedriftene i fiskeindustrien inn i fire like store grupper, eller kvartiler, rangert etter lønnsomheten i et gitt år. Da vil 1. kvartil representere den fjerdedelen av bedriftene med best lønnsomhet, 2. kvartil den fjerdedelen med nest best lønnsomhet, også videre. Når vi gjør dette, finner vi at den mest lønnsomme fjerdedelen av bedriftene hadde et ordinært resultat før skatt i et intervall på 6–9 % av omsetningen over perioden 2008–2014. I snitt hadde denne gruppen nesten fem prosentpoeng høyere resultatmargin enn gruppen med nest høyest lønnsomhet.
0%
4%
8%
12%
16%
20%
24%
28%
32%
36%
Resultatmargin Totalkapitalrentabilitet
4
Differansen i marginene mellom de mest lønnsomme bedriftene og de minst lønnsomme (4. kvartil) utgjorde sytten prosentpoeng i snitt over perioden. Resultatmarginen til de minst lønnsomme bedriftene varierte fra -17 % i 2008 til -5 % i 2014. Spredningen i resultatmargin mellom de mest lønnsomme og de minst lønnsomme bedriftene var betydelig større rundt finanskrisen i 2008/2009 enn den har vært i påfølgende år.
Tabell 1 Spredning i resultatmargin. Gjennomsnittlig ordinært resultat før skatt og valutaposter i prosent av omsetning innenfor hver kvartil av bedrifter i fiskeindustrien. Kun konsumindustrien. Veid
gjennomsnitt.
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Gjennomsnitt
1. kvartil 5,9 % 6,7 % 8,7 % 8,3 % 6,4 % 6,1 % 8,7 % 7,2 %
2. kvartil 1,1 % 1,8 % 3,1 % 2,6 % 2,0 % 1,4 % 3,7 % 2,3 %
3. kvartil -3,4 % -1,8 % -0,9 % -0,1 % -0,7 % -1,3 % 0,6 % -0,7 %
4. kvartil -16,9 % -15,4 % -7,7 % -6,1 % -10,4 % -11,8 % -5,0 % -9,8 %
Alle fire gruppene forbedret resultatmarginen fra 2013 til 2014. Den største forbedringen så vi i gruppen med de minst lønnsomme bedriftene, hvor marginen økte med 6,8 prosentpoeng fra året før.
Dette er også den gruppen som jevnt over har hatt mest volatilitet i lønnsomheten over perioden, noe Figur 4 illustrerer.
Figur 4 Spredning i resultatmargin. Gjennomsnittlig ordinært resultat før skatt og valutaposter i prosent av omsetning innenfor hver kvartil av bedrifter i fiskeindustrien. Kun konsumindustrien. Veid gjennomsnitt.
Bruker vi heller totalkapitalrentabiliteten som lønnsomhetsmål får vi i stor grad det samme bildet av spredningen. Men da blir forskjellen mellom de mest lønnsomme bedriftene og øvrige kvartiler enda større. Vi ser samtidig større volatilitet i lønnsomheten til de mest lønnsomme bedriftene, og fortsatt stor volatilitet hos de minst lønnsomme.
-20%
-16%
-12%
-8%
-4%
0%
4%
8%
12%
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
1.kvartil 2.kvartil 3.kvartil 4.kvartil
5
Tabell 2 Spredning i totalkapitalrentabilitet. Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet innenfor hver kvartil av bedrifter i fiskeindustrien. Kun konsumindustrien. Veid gjennomsnitt.
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Gjennomsnitt
1. kvartil 20,6 % 32,0 % 29,5 % 30,2 % 19,5 % 16,6 % 24,6 % 26,0 %
2. kvartil 9,7 % 10,6 % 9,3 % 12,3 % 9,7 % 7,5 % 13,5 % 10,1 %
3. kvartil 0,8 % 0,8 % 3,3 % 4,6 % 1,8 % 0,2 % 5,1 % 2,3 %
4. kvartil -19,8 % -15,3 % -8,2 % -6,9 % -13,5 % -14,1 % -1,3 % -9,8 %
Figur 5 Spredning i totalkapitalrentabilitet. Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet innenfor hver kvartil av bedrifter i fiskeindustrien. Kun konsumindustrien. Veid gjennomsnitt.
Tabellene og figurene over måler bare spredning det enkelte år. Ut fra disse kan vi ikke trekke noen slutning om at enkelte foretak er systematisk mer lønnsomme enn andre over tid. Dette kan vi imidlertid gjøre ved å studere selskapenes rangering etter lønnsomhet over tid, og hvilken gjennomsnittlig lønnsomhetsmargin selskapene har hatt i perioden. For vårt formål har vi kun tatt med foretak som inngår i Driftsundersøkelsens utvalg i minst 5 av de 10 siste årene, altså perioden fra 2005 til og med 2014. Tallene antyder at det er en systematisk forskjell i lønnsomhet, og at det over tid er bedrifter som utmerker seg ved å ha bedre lønnsomhet enn andre. I Tabell 3 ser vi at selskapene med høyest rangering i perioden 2005–2014 i gjennomsnitt hadde en lønnsomhetsmargin på 5,6 %, mens selskapene med svakest lønnsomhet i gjennomsnitt hadde et underskudd på -4,5 % av driftsinntektene.
-24%
-20%
-16%
-12%
-8%
-4%
0%
4%
8%
12%
16%
20%
24%
28%
32%
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
1.kvartil 2.kvartil 3.kvartil 4.kvartil
6
Tabell 3 Rangering av bedrifter etter gjennomsnittlig lønnsomhet (ordinært resultat før skatt i prosent av driftsinntekter). Bedrifter i konsumindustrien som inngår i utvalget i minst 5 år i perioden 2005–
2014. Veid gjennomsnitt. N = 321.
Gjennomsnittlig antall år i utvalget
Gjennomsnittlig resultatmargin i perioden
1. kvartil (mest lønnsomme) 8,0 5,6 %
2. kvartil 8,6 1,9 %
3. kvartil 8,4 -0,6 %
4. kvartil (minst lønnsomme) 7,0 -4,5 %
Det er små forskjeller i antall år selskapene er aktive i de tre øverste kvartilene. Unntaket er 4. kvartil der selskapene i gjennomsnitt har nesten halvannet års lavere deltagelse i utvalget. Dette er naturlig i og med at risikoen for nedleggelse/konkurs øker ved svakere lønnsomhet. Gruppen med de mest lønnsomme selskapene har en større andel foretak fra bransjer som vi i Driftsundersøkelsen har vist at har hatt høyere lønnsomhet enn andre bransjer de siste ti årene. Blant annet finner vi flere tørrfisk- og klippfiskprodusenter i 1. kvartil enn i hver av de andre kvartilene. Likeledes finner vi cirka to tredjedeler av de flersektorielle bedriftene i enten første eller andre kvartil. Blant lakseforedlingsbedriftene finner vi en forskyvning mot de mindre lønnsomme kvartilene, hvor et lite flertall av selskapene havner i den minst lønnsomme gruppen. Blant bedriftene som driver ferskpakking av hvitfisk, havner en overvekt av bedriftene i 3. kvartil (den nest minst lønnsomme).
1.3 Skalafortrinn og lønnsomhet
Sammenhengen mellom produksjonsskala og lønnsomhet er et tema som ofte tas frem i lønnsomhetsanalyser. Innen økonomisk teori forekommer skalafortrinn i tre former, der en bedrifts gjennomsnittskostnader per produserte enhet kan være konstante, økende eller fallende ved høyere produsert volum. I praksis betyr dette tre ulike scenarioer, der større bedrifter vil oppleve lønnsomhetsmarginer som er enten høyere, lavere eller identiske med marginene til mindre bedrifter, gitt like rammebetingelser og konkurranseforhold. Størrelse kan derfor være en viktig faktor for å danne seg konkurransefortrinn i et marked, og oppnå gjennomgående bedre lønnsomhet enn sine konkurrenter.
Fiskeindustrien har en struktur med mange små selskaper. En fjerdedel av selskapene i
Driftsundersøkelsens utvalg hadde i 2014 en omsetning på mindre enn 15 millioner kroner. Disse
hadde en gjennomsnittlig omsetning på 6 millioner kroner for året, som vist i Tabell 4. Tilsvarende
hadde alle selskapene i den omsetningsmessig største fjerdedelen av industrien en driftsinntekt større
enn 89 millioner kroner, med et gjennomsnitt på 478 millioner kroner. Dette gjennomsnittet dras i
midlertid kraftig opp i 2014 av Salmar AS sin innfusjonering av salgsselskapet Salmar Sales AS. En grov
justering for dette reduserer gjennomsnittet for de øverste 25 % til cirka 390 millioner kroner, som
allikevel er betydelig høyere enn snittet i de øvrige tre gruppene.
7
Tabell 4 Spredning i størrelse (etter omsetning) i fiskeindustrien. Gjennomsnittlig omsetning i hvert kvartil.
Tall i millioner kroner.
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Gjennomsnitt
Store 236 268 310 342 337 303 478 325
Mellomstore 41 44 46 51 52 48 56 48
Mellomsmå 16 17 18 21 22 22 25 20
Små 4 5 5 5 6 5 6 5
Figur 6 Resultatmargin (ordinært resultat før skatt og valutaposter i prosent av omsetning) i fiskeindustrien fordelt på bedriftsstørrelse (etter omsetning). Veid gjennomsnitt.
Som Figur 6 viser, oppnådde de mellomstore bedriftene i vår inndeling høyest lønnsomhet i 2014, målt ved resultatmargin før valutaposter. Samtidig var det de minste bedriftene som gjorde det dårligst.
Våre analyser av lønnsomheten for den siste ti-års perioden viser at de minste bedriftene i fiskeindustrien skiller seg ut med lavere marginer enn øvrige bedrifter over tid. Videre ser vi ingen signifikante forskjeller mellom resultatene til de to største størrelsesgruppene i fiskeindustrien, verken målt ved resultatmargin eller totalkapitalrentabiliteten. Det er imidlertid klare lønnsomhetsforskjeller mellom de største og både de mellomsmå og de små bedriftene.
Hvitfisk
Forholdet mellom størrelsesgrupperingene i hvitfiskindustrien gjenspeiler i stor grad situasjonen for fiskeindustrien som helhet. Som Tabell 5 viser, har den omsetningsmessig minste halvdelen av bedriftene i hvitfiskindustrien hatt svakere snittmarginer enn den største halvdelen de siste ti årene.
Spesielt de 25 % minste bedriftene skiller seg ut med svak inntjening over tid. Statistisk testing av resultatene for perioden 2005-2014 bekrefter at den minste gruppen har hatt signifikant lavere marginer enn alle de tre øvrige størrelsesgruppene.
-6%
-5%
-4%
-3%
-2%
-1%
0%
1%
2%
3%
4%
2013 2014
Store Mellomstore Mellomsmå Små
8
Tabell 5 Lønnsomhet i ulike størrelseskvartiler (etter omsetning) i hvitfisksektoren. Ordinært resultat før skatt og valutaposter i prosent av omsetning. Veid gjennomsnitt.
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Gjennomsnitt
Store 2,2 % 2,2 % 0,6 % -1,5 % 0,2 % 4,0 % 1,7 % -1,8 % -0,5 % 4,0 % 1,2 % Mellomstore 1,5 % 2,7 % -0,2 % 0,0 % -0,2 % 4,0 % 0,5 % -0,3 % 1,2 % 2,9 % 1,2 % Mellomsmå -2,7 % -1,7 % -2,9 % -4,4 % -5,2 % -0,4 % 1,2 % -1,0 % -1,5 % 2,5 % -1,5 % Små -2,7 % -8,2 % -6,9 % -7,2 % -19,2 % -3,0 % 0,0 % -2,9 % -5,0 % -5,7 % -6,0 %
Vi ser at de store og de mellomstore bedriftene i snitt har hatt lik resultatmargin over perioden, og heller ikke statistisk testing finner noen signifikant forskjell mellom lønnsomheten i disse gruppene.
Som nevnt, er det imidlertid klar forskjell i lønnsomheten mellom de største og de minste bedriftene, og vi ser at det i tillegg er klar forskjell mellom de største og de mellomsmå. Når vi tester på totalkapitalrentabiliteten, får vi tilsvarende resultater som for resultatmarginen.
Pelagisk konsum
Innen pelagisk konsumindustri ser vi også tegn på skalafortrinn, som vist i Tabell 6. I likhet med hvitfiskindustrien har den minste gruppen av bedrifter signifikant lavere lønnsomhet enn gruppen med de nest minste bedriftene, målt ved resultatmargin. Ser vi på kapitalavkastningen, er det derimot ikke noe klart skille mellom disse to. Videre er det signifikant lavere lønnsomhet blant de minste bedriftene enn blant de store og mellomstore, da både målt ved resultatmargin og ved kapitalavkastning. De største selskapene har de siste ti årene i snitt hatt dobbelt så høye marginer som de nest største selskapene. Det er imidlertid såpass stor variasjon i lønnsomheten innad i begge disse gruppene at man ikke kan si med sikkerhet om det er noen reelle forskjeller eller om forskjellen kun gjelder det observerte utvalget. Vi kan derimot si at de største bedriftene har hatt signifikant høyere avkastning enn både mellomsmå og små bedrifter.
Tabell 6 Lønnsomhet i ulike størrelseskvartiler (etter omsetning) i pelagisk konsumindustri. Ordinært resultat før skatt og valutaposter i prosent av omsetning. Veid gjennomsnitt.
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Gjennomsnitt
Store 1,8 % -1,6 % 0,9 % 6,0 % 5,5 % 3,9 % 2,2 % 0,8 % -0,6 % 1,9 % 2,3 % Mellomstore 2,5 % -2,3 % 1,5 % 2,8 % 2,4 % 0,8 % 0,3 % -0,7 % 2,5 % 1,3 % 1,1 % Mellomsmå 1,5 % -2,7 % 6,1 % 2,1 % 3,2 % 0,0 % -0,4 % -7,6 % -3,4 % 3,9 % 0,0 % Små -1,7 % -5,8 % -6,6 % -3,2 % 3,8 % -0,9 % -0,7 % 1,3 % -1,9 % -8,9 % -2,0 %
1.4 Lønnsomheten i hvitfiskindustrien
Det var relativt små endringer i landet kvantum av torsk, hyse og sei mellom 2013 og 2014, samtidig som førstehåndsprisene steg betraktelig. Denne prisøkningen dro opp råstoffkostnadene til hvitfiskindustrien. Samtidig bidro økende eksportpriser på flere sentrale hvitfiskprodukter til at industrien fikk bedre betalt og at inntektene økte.
Våre analyser viser at store deler av hvitfiskindustrien i 2014 opplevde en betydelig forbedring i
lønnsomhet, sett i forhold til resultatene i 2012 og 2013. Andelen bedrifter i sektoren med positivt
ordinært resultat før skatt økte fra 51 % i 2013 til 73 % i 2014. Sektoren sett under ett gikk med et
overskudd før skatt på 417 millioner kroner i 2014. Tilsvarende i 2013 var på -211 millioner kroner,
9
altså et underskudd. Resultatmarginen for sektoren var på 3,1 % i 2014, opp fra -1,8 % i 2013. Justerer vi for valutaposter i regnskapet forbedres marginene noe, til 3,6 % i 2014 og -0,5 % i 2013. Flere hvitfiskbedrifter, da især innen klippfiskproduksjon, måtte ved årsslutt begge årene bokføre betydelige tap på valutaterminkontrakter som følge av endringer i kronekursen. Dette bidro til å dra ned resultatet og lønnsomheten i sektoren. Samtidig bidro en svakere krone til høyere priser fra eksporten, noe som hadde en positiv effekt på topplinjen for mange bedrifter.
Et vektet gjennomsnitt av resultatmarginen i hvitfiskindustrien for de siste 22 årene beregner denne til cirka 0,7 %. Dette betyr at marginene i hvitfiskindustrien lå godt over det historiske snittet i 2014, etter å ha ligget under snittet i både 2012 og 2013. Samme konklusjon nås ved å studere utviklingen i totalkapitalrentabiliteten, eller i driftsmarginen. Avkastning på totalkapitalen økte til 11,5 % i 2014, opp fra 2,9 % foregående år, mens driftsmarginen økte til 4,4 %, opp fra 0,7 %. Hvitfiskindustriens lønnsomhet var også noe høyere enn den var for summen av øvrig konsumbasert fiskeindustri i 2014, mens den var noe lavere enn hos disse i 2012 og 2013.
Figur 7 Resultatmargin i hvitfiskindustrien og i øvrig fiskeindustri. Ordinært resultat før skatt og tap/gevinst på valutasikring/valutahandel i prosent av omsetning. Tre-års sentrert veid gjennomsnitt.
-5%
-4%
-3%
-2%
-1%
0%
1%
2%
3%
4%
5%
Re su lta tmargin
Hvitfisk Øvrig fiskeindustri
10
Figur 8 Andel av bedriftene med positivt ordinært resultat før skatt i de største segmentene av hvitfiskindustrien
Av de fire største hvitfisksegmentene, viste filetindustrien svakest utvikling fra 2013 til 2014. Andelen bedrifter med positivt resultat falt fra 60 % til 50 %. Ordinært resultat før skatt i vårt utvalg bedret seg noe, fra et underskudd på -15 millioner kroner i 2013 til et underskudd på -2 millioner for 2014. De negative resultatene skyldtes blant annet bokførte tap på valutaposteringer begge årene, og da især for 2013. Justerer vi for disse, skifter filetindustriens resultat til et overskudd på 12 millioner kroner i 2013 og et overskudd på 6,5 millioner kroner i 2014. Driftsmarginen hos filetbedriftene falt fra 1,6 % i 2013 til 0,9 % i 2014, mens totalkapitalrentabiliteten økte fra 9,0 % til 9,3 %. Til tross for svake resultater, ligger lønnsomheten i 2014 over det historiske gjennomsnittet for segmentet. Spesielt kapitalavkastningen har bedret seg betraktelig fra situasjonen gjennom store deler av 2000-tallet.
For saltfiskprodusentene var 2014 resultatmessig det beste året siden 2004, og en kraftig forbedring fra de to foregående årene. Av Driftsundersøkelsens utvalg kunne 86 % vise til positivt resultat før skatt i 2014, mot 38 % året før. Ordinært resultat før skatt snudde fra et underskudd på -46 millioner kroner i 2013 til et overskudd på 29 millioner kroner i 2014. Driftsmarginen økte fra -1,6 % til 2,4 %, mens kapitalavkastningen økte fra -1,2 % til 8,6 %. Lønnsomheten lå også her over eget historisk gjennomsnitt, etter å ha ligget under i 2012 og 2013.
Klippfiskbedriftene hadde høyest lønnsomhet av de fire segmentene, med et ordinært resultat før skatt på 183 millioner av en omsetning på 3,7 milliarder kroner i 2014. Dette til tross for store valutatap hos flere av aktørene. Justerer vi for valutaposter ser vi at samlet resultatmargin for klippfisk- produsentene øker til 6,3 % i 2014 (opp fra 4,9 %) og -0,4 % i 2013 (opp fra -3,8 %). Segmentet hadde en solid driftsmargin på 7,1 % i 2014, opp fra 0,5 % året før. Kapitalavkastningen var på 14,4 %, opp fra 2,5 % året før. I likhet med filetbedriftene og saltfiskprodusentene lå klippfiskprodusentenes lønnsomhet i 2014 noe over eget gjennomsnitt for de siste 22 årene.
Tørrfiskbedriftene opplevde også en forbedring i ordinært resultat før skatt, fra -0,6 % (-5 millioner) av driftsinntektene i 2013 til 3,3 % (33 millioner) av driftsinntektene i 2014. Et samlet tap på 7 millioner i valutaposteringer i 2013 dro ned det som ellers ville vært et overskudd for året. Disse posteringene hadde relativt mindre effekt i 2014, hvor de reduserte overskuddet fra 35 til 33 millioner kroner.
Tørrfiskprodusentene hadde samlet en driftsmargin på 5,4 % i 2014, opp fra 2,4 % i 2013.
Kapitalavkastningen steg til 11,0 %, opp fra 5,1 % året før. Til tross for god lønnsomhet lå både 0%
20%
40%
60%
80%
100%
Filet hvitfisk Tørrfisk Klippfisk Saltfisk
2010 2011 2012 2013 2014
11
kapitalavkastningen og driftsmarginen i 2014 noe under historisk snitt for tørrfisksegmentet.
Resultatmarginen lå derimot noe over snittet.
Figur 9 Resultatmargin i utvalgte hvitfisksegmenter. Ordinært resultat før skatt (før tap/gevinst på valutasikring/valutahandel) i prosent av omsetning. Veid gjennomsnitt.
1.5 Lønnsomheten i pelagisk konsumindustri
Lønnsomheten i pelagisk konsumindustri steg i 2014 etter å ha falt siden 2009. Sektoren som helhet oppnådde et ordinært resultat før skatt på 76 millioner kroner i 2014, tilsvarende cirka 1,0 % av omsetningen. I 2013 var ordinært resultat før skatt på -24 millioner kroner, tilsvarende -0,4 % av omsetningen. Bruk av valutasikringsinstrumenter og annen valutahandel hos pelagiskbedriftene bidro samlet til å forbedre resultatet med 4,4 millioner kroner i 2013, men reduserte det med cirka 12 millioner i 2014. Avkastning på totalkapitalen økte også i 2014, til 6,2 %, opp fra 2,3 % året før.
Driftsmarginen bedret seg fra 1,2 % i 2013 til 2,2 % i 2014. Som for hvitfisksektoren, ser vi at lønnsomheten til pelagisk konsumindustri i 2014 er noe høyere enn eget gjennomsnitt for de siste 20 årene.
-4%
-3%
-2%
-1%
0%
1%
2%
3%
4%
5%
6%
7%
8%
9%
Filet hvitfisk Tørrfisk Klippfisk Saltfisk
Re su lta tmargin
2010 2011 2012 2013 2014
12
Figur 10 Resultatmargin i pelagisk konsumindustri og øvrig fiskeindustri. Ordinært resultat før skatt (før tap/gevinst på valutasikring/valutahandel) i prosent av omsetning. Tre-års sentrert veid gjennomsnitt.
Lavere biomasse ga reduserte kvoter på NVG-sild og Nordsjøsild i 2014. Dette reduserte landingene og dermed råstofftilgangen for industrien. Til tross for det reduserte tilbudet, falt snittprisen i førstehåndsmarkedet relativt til året før. Samtidig så vi en prisnedgang i flere av eksportmarkedene for både rundfryst sild og fryst filet. Importrestriksjoner i det viktige russiske markedet fra august 2014, kombinert med kvotereduksjon, ga en demper på sildeeksporten for året. I hovedsak eksporten av rundfryst sild falt som følge av handelsblokaden. Det var derimot en svak volumøkning for filetprodukter og andre bearbeidede produkter av sild, med økt eksport til blant annet Tyskland og Polen. Flere aktører refererer i sine årsmeldinger til driftsåret 2014 som utfordrende grunnet markeds- og kvotesituasjonen, og at en ytterligere nedjustering av sildekvoten i 2015 kombinert med behovet for å finne nye betalingsdyktige og lønnsomme markeder vil legge fortsatt press på marginene.
Økte makrellkvoter førte til en volumøkning i landingene på 69 % fra 2013 til 2014. Dette bidro i neste ledd til en reduksjon på nesten 20 % i førstehåndsprisen mellom årene. De økte landingene ga en kraftig volumøkning også i eksporten, og rundfryst makrell økte med 58 % i 2014 sammenlignet med året før. Samtidig som volumet økte, falt eksportprisene og inntjeningen per kilo i høysesongen september-desember. Prisfallet skyldtes en blanding av lavere priser i viktige markeder som Japan, Kina og Sør-Korea, i tillegg til at en betydelig andel av den økte produksjonen ble sendt til lavere betalende markeder, da først og fremst Nigeria.
1.6 Lønnsomheten innen slakting/foredling av laks og ørret
Lønnsomheten innen foredling av laks og ørret tok seg opp i 2014 etter et dårlig driftsår i 2013, men var allikevel noe under marginene oppnådd i 2011/2012. Vi så at 2013 var preget av redusert slaktemengde for laks/ørret og en betydelig prisøkning per kg rundvekt sammenlignet med årene før.
Dette medførte økte råstoffkostnader for foredlingsindustrien og påvirket marginene for året.
-3%
-2%
-1%
0%
1%
2%
3%
4%
Re su lta tmargin
Pelagisk konsum Øvrig fiskeindustri
13
Råstoffprisene fortsatte økningen inn i 2014, men i betydelig mindre grad. Samtidig steg eksport- prisene for flere videreforedlede produkter av laks/ørret betydelig gjennom både 2013 og 2014. Dette bidro til å løfte inntjeningen og lønnsomheten for 2014.
Lakseforedlerne hadde samlet et underskudd i ordinært resultat før skatt på -101 millioner kroner i 2014, tilsvarende -0,8 % av driftsinntektene. For 2013 var disse på -253 millioner og -5,0 %. Avkastning på totalkapitalen økte fra 3,3 % i 2013 til 11,7 % i 2014, mens driftsmarginen økte fra -0,5 % til 1,9 %.
To foredlingsbedrifter rapporterte store tap på valutaterminkontrakter ved årsslutt, og samlet underskudd på valutaposter i segmentet var på -225 millioner kroner i 2014. Samtidig bidro en fallende kronekurs inn mot prisøkningen på eksporten gjennom året.
Regnskapstallene i vårt utvalg er påvirket av Salmar AS sin innfusjonering av salgsselskapet Salmar Sales AS fra 1. januar 2014. Dette medfører at konsernets globale salgsaktivitet inkluderes i regnskapet, og dermed i utvalget, fra dette året. Blant annet økte fusjonen selskapets omsetning fra rundt 700 millioner i 2013 til i overkant av 6,5 milliarder kroner i 2014.
Figur 11 Resultatmargin hos bedrifter som driver lakseforedling/-slakting og hos øvrig fiskeindustri. Ordinært resultat før skatt (før tap/gevinst på valutasikring/valutahandel) i prosent av omsetning. Tre-års sentrert veid gjennomsnitt.
I likhet med foredlingsbedriftene, forbedret også lakseslakteriene resultatet fra foregående år.
Resultatmarginen hos disse økte fra -1,0 % i 2013 til 1,9 % i 2014, mens totalkapitalrentabiliteten økte fra -0,2 % til 6,5 %. Driftsmarginen forbedret seg til 2,4 % i 2014, opp fra -0,2 % året før. Av lakseslakteriene kunne 78 % vise til positivt ordinært resultat før skatt for året, mens 64 % av foredlingsbedriftene kunne vise til dette.
-3%
-2%
-1%
0%
1%
2%
3%
4%
5%
6%
Lakseforedling Lakseslakterier Øvrig fiskeindustri
14
Figur 12 Andel av bedriftene innen foredling og slakting av laks med positivt ordinært resultat før skatt Produksjonen av laksefilet har hatt en voldsom vekst i de senere årene. Kvantum eksportert fra Norge mer enn doblet seg over perioden fra 2008 til 2014 for både ferske og fryste fileter. De siste årene har cirka 18–20 % av produsert laks gått til filetproduksjon, mot 10–12 % på begynnelsen av 90-tallet.
Innenfor filetsegmentet har det også vært en dreining mot mer ferskproduksjon. Omregnet til rundvekt utgjorde fersk filet cirka 2/3 av fileteksporten per 2014. Til sammenligning utgjorde den cirka 1/3 på begynnelsen av 90-tallet. Mye av veksten i fileteksporten etter 2008 skyldes økt etterspørsel fra markeder tidligere betjent av chilenske aktører. I Chile medførte problemer med sykdom i lakseoppdrett og massiv nedslakting i 2008 et kraftig fall i produksjon og eksport av lakseprodukter fra 2009 og utover.
Det norske markedet er også viktig for foredlingsindustrien. I følge tall fra Norges Sjømatråd har det i senere år blitt omsatt mellom 18 000 og 22 000 tonn bearbeidet laks og ørret innenlands. Dette tilsvarer 13–15 % av samlet produksjon av filet og andre bearbeidede produkter i 2014. Det aller meste av dette foredles i Norge.
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
Foredling Slakteri
2010 2011 2012 2013 2014
15 Figur 13 Eksport av fersk og fryst laksefilet
1.7 Lønnsomheten innen mel- og oljeproduksjon
Lønnsomheten innen mel- og oljeindustrien varierer mye fra år til år. Den har ligget jevnt over høyere enn innen konsumindustrien de siste 20 årene, og det har vært en stigende trend i lønnsomheten siden begynnelsen av 2000-tallet. Til tross for dette falt resultatmarginen i Driftsundersøkelsens utvalg av mel- og oljeprodusenter fra 8,4 % i 2013 til 6,6 % i 2014, mens totalkapitalrentabiliteten falt fra 10,5 % til 10,0 %. I likhet med deler av konsumindustrien merket sektoren den reduserte råstofftilgangen i 2014 som fulgte av lavere kvoter på sild. De opplevde også lavere priser i flere viktige eksportmarkeder.
Opprettelsen av Pelagia AS i 2014 medførte en eiermessig sammenslåing av flere aktører innen mel- og oljeproduksjon, deriblant Norway Pelagic, Egersund og Welcon. Dette gjorde at antallet produksjonsbedrifter innen sildemelsegmentet med selvstendig årsrapportering ble redusert fra fem i 2013 til en i 2014.
Bedriftene i sektoren opererer innen til dels svært ulike bransjer. Et hovedbruksområde for fiskemel og -olje er til produksjon av fôr til fiskeoppdrett, og til produksjon av dyrefôr. I tillegg går det noe volum til produksjon av tran, helsekost og lignende. Et segment med sterk omsetningsvekst de senere år er produsenter av olje og proteinkonsentrat fra avskjær og biprodukter fra slakting/foredling av oppdrettsfisk. Bedriftene i dette segmentet oppnådde en samlet resultatmargin på 5,8 % i 2014, ned fra 8,2 % i 2013. Samtidig gikk kapitalavkastningen fra 13,7 % i 2013 til 10,9 % i 2014.
Konvensjonelle tranprodusenter utgjør det minste segmentet innen sektoren, med et lite antall bedrifter. Disse har imidlertid oppnådd god lønnsomhet over flere år, og resultatmarginen i vårt utvalg av disse bedriftene var på 12,7 % i 2014, ned fra 13,7 % i 2013. Kapitalavkastningen hos disse gikk ned 21,2 % i 2013 til 12,6 % i 2014. En tredje kategori bedrifter er de som driver videreforedling og raffinering av marine oljer. Disse så en kraftig reduksjon i resultatmarginen mellom årene, fra 13,0 % i 2013 til 0,4 % i 2014. Samtidig gikk kapitalavkastningen fra 8,5 % i 2013 til 4,6 % i 2014.
0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000 80 000 90 000
2000 2003 2006 2009 2012 2015
Me n gd e i t o n n
Fersk filet Fryst filet
16
Figur 14 Resultatmargin hos mel- og oljeprodusenter, og i konsumindustrien. Ordinært resultat før skatt (før tap/gevinst på valutasikring/valutahandel) i prosent av omsetning. Tre-års sentrert veid gjennomsnitt.
-2%
0%
2%
4%
6%
8%
10%
Re su lta tmargin
Mel- og oljeindustri Konsumindustri
17
2 Sysselsetting i fiskeindustrien
Å gi en komplett oversikt over hvor mange som har sin arbeidsplass i sjømatindustrien er en vanskelig øvelse. Flere forhold vil spille inn og komplisere bildet. For det første er det stor bredde i hvordan bedriftene er organisert, og ofte glidende overganger mellom leddene i verdikjeden. Dette kan gjøre det vanskelig å definere om man har å gjøre med en sjømatindustribedrift, en fiskebutikk, eller en fiskegrossist. Dette gjør grunnlaget for telling av ansatte noe usikkert og definisjonsavhengig. Generelt vil vi definere sjømatindustri som den delen av sjømatnæringen som mottar og foredler fisk og skalldyr, og der denne virksomheten er den viktigste aktiviteten. Dette medfører at ansatte hos eksempelvis fiskegrossister og i fiskebutikker ikke tas med i beregningene, selv om disse bedriftene ofte kan ha noe foredlingsaktivitet i tillegg til sin hovedaktivitet. Tilsvarende vil rene eksportørbedrifter utelates.
Mange industribedrifter har imidlertid egne salg/eksportavdelinger, hvis sysselsetting vil komme med i deres sysselsettingsstatistikk. Videre vil mange bedrifter være ulikt organisert med tanke på hvordan de løser «interne» operasjoner. Eksempelvis vil tjenester som renhold i noen tilfeller leies inn fra eksterne, mens det hos andre vil utføres av bedriftens egne ansatte. Likeledes kan produksjons- arbeidere være leid inn via et bemanningsforetak, eller de kan ha et ansettelsesforhold direkte med bedriften. Slike forhold vil påvirke den registrerte sysselsettingen i enkeltbedriftene, uavhengig av det faktiske aktivitetsnivået.
De offisielle sysselsettingstallene fra SSB baseres på en telling som gjennomføres i 4. kvartal hvert år.
I følge denne statistikken økte antall arbeidere i fiskeindustrien fra om lag 11 400 sysselsatte i 2013 til 11 700 sysselsatte i 2014, en økning på i underkant av 3 %. De tre nordligste fylkene, Nordland, Troms og Finnmark, så alle en nedgang i sysselsettingen fra året før, mens det var en økning i øvrige deler av landet. Størst reduksjon var det i Troms, mens sysselsettingen økte mest i Rogaland og hos bedriftene langs kysten fra Agder til Østfold. Til sammenligning økte den totale sysselsettingen innen alle bransjer i Norge med cirka 1,2 % mellom årene. Statistikken viser at sysselsettingen i fiskeindustrien har vært økende de senere årene, etter å ha falt kraftig gjennom store deler av 2000-tallet.
Figur 15 Antall registrerte sysselsatte i norsk fiskeindustri (Kilde: Statistisk Sentralbyrå og Nofima) -
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
6 000
7 000
8 000
9 000
10 000
11 000
12 000
13 000
14 000
15 000
18
En annen faktor som vil påvirke sysselsettingstallene for fiskeindustrien, er den høye graden av sesong- og deltidssysselsetting. Dette gjør at antall ansatte i den enkelte bedrift og sektor kan variere mye ut fra når på året man teller. Eksempelvis har pelagisk sektor og lakseindustrien sine toppsesonger på høsten, mens hvitfiskindustrien har mest aktivitet i vinter-/vårmånedene. For å sammenligne mot SSBs statistikk har vi hentet ut tall for sysselsetting fra Enhetsregisterets oversikt over hovedenheter og underenheter, hvor vi per 2016 ser en sysselsetting i fiskeindustrien på i overkant av 16000 personer i 1. kvartal og i overkant av 15000 personer i 2. kvartal. Til sammenligning ser vi fra Tabell 7 hvordan sysselsettingen per 4. kvartal har ligget på rundt 10-12000 personer i nyere tid. Sammenligningen tas med forbehold om at vi i våre tall for 2016 trolig har kategorisert noen flere bedrifter som sjømatindustri enn det SSB gjør i sin statistikk
3. Men vi får uansett et bilde av dynamikken i sysselsettingen, og vi ser at telletidspunkt vil ha stor innvirkning på totalen. Sesongsvingningene blir enda tydeligere hvis vi går ned på fylkesnivå, og da især for fylker med stort innslag av sesongpreget produksjon. Spesielt tydelig er denne variasjonen i fylker med stor andel hvitfiskindustri, som Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark. Eksempelvis har de tre nordligste fylkene hatt en samlet arbeidsstyrke i fiskeindustrien over perioden 2008-2014 på rundt 4-5000 personer ifølge SSBs tellinger i 4. kvartal. Tilsvarende ved vår telling 1.kvartal 2016 var på i overkant av 7000 personer.
Tabell 7 Sysselsetting i fiskeindustrien i fjerde kvartal. Registerbaserte tall fra SSB for sysselsatte bofaste og ikke bofaste i Norge.
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Skagerak 564 478 454 411 411 495 773
Rogaland 599 556 542 554 462 479 537
Hordaland 1 146 1 204 1 237 1 138 1 156 1 218 1 249
Sogn og Fjordane 749 774 750 731 644 586 594
Møre og Romsdal 1 925 1 968 2 227 2 191 2 108 2 297 2 346
Trøndelag 1 187 1 267 1 345 1 374 1 471 1 571 1 661
Nordland 2 243 2 277 2 351 2 336 2 429 2 352 2 302
Troms 781 900 865 928 1 144 1 205 1 054
Finnmark 896 917 820 792 1 102 1 203 1 165
Hele landet 10 090 10 341 10 591 10 455 10 927 11 406 11 681
Statistikken fra SSB skiller mellom sysselsatte som er bofaste i Norge, og sysselsatte som er på korttidsopphold i Norge og registrert sysselsatt i sjømatindustrien. Disse tallene viser at omtrent 1100 personer som var bofaste utenfor Norge jobbet i fiskeindustrien per 4. kvartal 2014. Dette var en økning på cirka 8 % fra 2013, og en økning på cirka 60 % fra 2010. I tillegg til de som er inkludert i disse tallene kommer innleid arbeidskraft på korttidsopphold som er registrert sysselsatt i bemanningsbransjen, men som jobber i sjømatindustrien. Hvor mange dette dreier seg om, vet vi ikke.
Telletidspunktet for statistikken er også her en påvirkende faktor. Vi vet at mange av sesongarbeiderne i hvitfiskindustrien er på korttidsopphold, men disse blir i stor grad ikke regnet med siden hvitfisksektoren har sin høysesong i 1. og 2. kvartal.
3
Vi har ikke oversikt over hvilke bedrifter som inkluderes i SSBs tallmateriale for foredlingsindustrien. Dette er imidlertid
basert på bedriftenes oppgitte næringskoder (NACE) i foretaksregisteret, og det vil derfor være en viss feilmargin knyttet til
at bedriftene ikke alltid oppgir «riktig» næringskode i forhold til faktisk aktivitet. I våre kvartalstall for 2016 er det gjort en
omfattende gjennomgang av tall på foretaksnivå fra enhetsregisteret, som er koblet opp mot egne interne oversikter,
Fiskeridirektoratets sluttseddeldata og Mattilsynets register.
19
3 Strukturutvikling i fiskeindustrien
Det har vært en jevn nedgang i antallet fiskeindustribedrifter i Norge de siste 20 årene. Gjennom omstrukturering og rasjonalisering har den generelle utviklingen dreid mot færre, men større, enheter.
Til tross for denne utviklingen, består fiskeindustrien i stor grad fortsatt av en geografisk spredt populasjon med mange små og mellomstore bedrifter. I 1995 kunne vi telle cirka 710 aktive produksjonsbedrifter innen ulike segmenter. Tilsvarende i 2014 var cirka 425 bedrifter, altså en nedgang på drøye 40 % over en 20-års periode. Det er i hovedsak konsumindustrien som har sett redusert aktivitet, mens antallet produksjonsanlegg innen mel- og olje har ligget mer stabilt. Vi ser at antallet fiskeindustribedrifter også går ned i 2014 fra 2013, en reduksjon som i hovedsak er knyttet opp mot aktivitet innen hvitfisk og foredling/slakting av laks. Innen pelagisk konsumindustri har antallet produksjonsbedrifter vært stabilt til økende de siste to-tre årene.
Figur 16 Antall bedrifter i fiskeindustrien. Konsum og mel/olje.
3.1 Hvitfiskindustrien
Hvitfisksektoren omfatter bedrifter som produserer konvensjonelle produkter som klippfisk, saltfisk og tørrfisk, bedrifter som bedriver ferskfiskpakking og produksjon av fersk filet, i tillegg til produsenter av fryst filet. Det var per 2014 cirka 180 rene hvitfiskbedrifter i Norge, mens det 20 år tidligere var cirka 300. Inkluderer vi de flersektorielle som også driver med for eksempel innfrysing av sild og makrell eller med slakting og/eller foredling av laks, øker antallet til 200 i 2014 og 370 i 1995. Utviklingen er illustrert i Figur 17, med og uten inkludering av flersektorielle aktører. Som vist i avsnitt 1.4, har især filetindustrien hatt lav lønnsomhet over tid, noe som har resultert i redusert aktivitet og sysselsetting.
Innen klippfisk og tørrfisk har det i senere tid vært en konsentrasjon i produksjonsleddet og en dreining mot færre, men større aktører. Saltfisksegmentet har også hatt historisk jevnt over lav lønnsomhet, noe som i kombinasjon med god lønnsomhet innen klippfisksegmentet har medført at en økende andel av saltfisken går til klippfiskproduksjon i Norge fremfor å eksporteres.
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60
0 100 200 300 400 500 600 700 800
AN ta ll b ed rif ter in n en me l/olje
An ta ll b ed rif ter in n en k o n su m in d u strien
Konsumindustri Mel og olje
20 Figur 17 Antall bedrifter i hvitfiskindustrien
3.2 Pelagisk konsumindustri
I 2014 teller vi 44 bedrifter innen pelagisk konsumindustri, som er en halvering av populasjonen siden midten av 90-tallet. Ser vi kun på rene pelagiskbedrifter, er endringen noe mindre, men fortsatt betydelig, fra rundt 40 til cirka 30 bedrifter.
Figur 18 Antall bedrifter i pelagisk konsumindustri
Innen pelagisk industri har det vært en dreining mot at mer av landet råstoff går til konsumprodukter fremfor mel-/oljeproduksjon. Vi ser også at en større andel av råstoffet bearbeides, og blant annet mer filetprodukter produseres. Dette har skjedd parallelt med en konsolidering på eiersiden hvor sektoren i dag preges av et mindre antall store aktører, samtidig som antallet produksjonsanlegg i større grad er opprettholdt.
0 50 100 150 200 250 300 350 400
An ta ll b ed rif ter
Hvitfisk Hvitfisk eksklusive flersektorielle
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
An ta ll b ed rif ter
Pelagisk konsumindustri
Pelagisk konsumindustri eksklusive flersektorielle
21
3.3 Lakseforedling og -slakterier
Per 2014 er det 102 bedrifter i norsk fiskeindustri som bedriver foredling og/eller slakting av laks, hvorav 13 bedrifter også har aktivitet basert på annet råstoff. I 1995 besto sektoren av 224 bedrifter, hvorav 60 drev flersektorielt.
Figur 19 Antall bedrifter innen slakting/videreforedling av laks og ørret
Som vist i avsnitt 1.6, har det vært en markant økning i produksjonen av laksefilet i Norge de senere år. I likhet med store deler av næringen for øvrig, er segmentet preget av et fallende antall selskaper med en økende gjennomsnittlig produksjonskapasitet, både innen slakteri og videreforedling.
Havbruksnæringen har gått i retning av større vertikal integrering enn øvrig fiskeindustri, og aktørene søker ofte å kontrollere hele verdikjeden fra oppdrett til salg av ferdige produkter.
0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 220 240 260
An ta ll b ed rif ter
Lakseforedling og/eller slakteri
Lakseforedling og/eller -slakteri ekslusive flersektorielle
22
4 Verdiskaping i fiskeindustrien
Økt lønnsomhet og større verdiskaping trekkes ofte frem som økonomiske mål for fiskeindustrien.
Verdiskaping kan defineres som merverdien bedriftene skaper av vare- og tjenesteinnsatsen som inngår i produksjonen. Verdiskapingen fordeles som godtgjørelse til arbeidskraften gjennom lønn til de ansatte, som godtgjørelse til kapitalen gjennom renter på lånt kapital og avkastning på eierkapital, og som overskuddsskatt til staten. Større verdiskaping kan føre til økt lønnsomhet hvis merverdien av produksjonen øker mer enn godtgjørelsen til arbeidskraft, lånt kapital og skatt.
I fiskeindustrien, som i mange andre industrier, er det stor spredning i aktivitet, driftsmønster og produksjon. Derav følger det også at verdiskaping, som godtgjørelse til kapital og arbeidskraft, varierer betydelig mellom bedriftene. Den samlede verdiskapingen i fiskeindustrien kan estimeres på flere måter gjennom ulike datagrunnlag. Ett slikt grunnlag er Driftsundersøkelsens utvalg av bedrifter, men dette dekker ikke alle bedrifter i industrien. Mest mangelfullt er oversikten over bedrifter som slakter og/eller foredler oppdrettsfisk. Dette skyldes at mange bedrifter har denne aktiviteten integrert i samme juridiske selskap som sin oppdrettsaktivitet, og at industri og oppdrett dermed ikke lar seg separere i regnskapstallene. Et annet alternativ er å estimere verdiskapingen gjennom eksportverdien, men denne kan også gi mangelfulle data. For det første ble det omsatt sjømat innenlands for anslagsvis 7,6 milliarder kroner (før mva) i siste omsetningsledd (butikk eller grossist) i 2014, hvorav en betydelig andel kjøpes fra norsk fiskeindustri
4. I tillegg må eksporttallene korrigeres for fisk som eksporteres direkte fra fiskeflåten, for varer i transitt som har sitt opphav i utlandet, og for den verdiskaping som finner sted i eksportørleddet.
Vi har beregnet verdiskapingen for utvalget av selskaper i Driftsundersøkelsen som er knyttet til villfisksektorene i konsumindustrien. Vi har holdt utenfor de selskapene som i hovedsak foredler laks og ørret, eller hvor laks og ørret utgjør en betydelig del av omsetningen. Med dette grunnlaget har vi beregnet verdiskapingen fra selskapenes publiserte årsregnskaper. I tillegg har vi estimert fiskeindustriens verdiskaping indirekte gjennom eksportverdien. Vi har da holdt utenfor alle varetyper som antas eksportert direkte gjennom direktelandinger i utlandet, som fersk sild, makrell, lodde, sei og industrifisk. Det samme gjelder fryst sløyd torsk, hyse og sei som i hovedsak landes på fryseterminaler. For å beregne verdiskaping basert på eksportverdien, har vi antatt samme verdiskapingsgrad som i Driftsundersøkelsens utvalg.
Begge metodene for beregning av verdiskaping har sine svakheter. Vi kan derfor ikke benytte de nominelle tallene til å sammenligne fiskeindustrien opp mot andre næringer og bransjer. Vi får likevel en pekepinn på hvordan verdiskapingen i fiskeindustrien har utviklet seg over tid. Figur 20 viser hvordan verdiskapingen blant bedriftene som bearbeider fra villfisk var økende over perioden fra 2006 frem til og med 2010. Den falt så markant gjennom 2011–2012 før den igjen steg i 2013 og især 2014.
Økningen i verdiskaping fra 2013 til 2014 var på 31 % i Driftsundersøkelsens utvalg, mens den var på 48 % når beregnet fra eksportverdien. Eksportverdi og omsetning i disse utvalgene økte også mellom årene, men i betydelig mindre skala.
Produktiviteten innen villfisksektorene har vært økende over tid. I Driftsundersøkelsens utvalg har verdiskapingen per årsverk målt i faste priser hatt en gjennomsnittlig årlig vekstrate på 2,5 % i perioden
4
