Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien – Oppsummering av inntjening og lønnsomhet i 2005

RAPPORT 28/2006 y Utgitt januar 2007

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien

Oppsummering av inntjening og lønnsomhet i 2005

Bjørn Inge Bendiksen

Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling og består av morselskap og seks datterselskaper.

Konsernet ble etablert i 1992 – fundamentert på daværende FORUTs fire avdelinger og Fiskeriforskning.

Konsernet består i dag av følgende selskaper:

Fiskeriforskning, Tromsø Norut IT, Tromsø

Norut Samfunnsforskning, Tromsø Norut Medisin og Helse, Tromsø Norut Teknologi, Narvik Norut NIBR Finnmark, Alta Konsernet har til sammen vel 240 ansatte.

Fiskeriforskning (Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS) utfører forskning og utvikling for fiskeri- og havbruksnæringen.

Gjennom strategisk næringsrettet forskning og utviklingsarbeid, i samarbeid med næringsaktører og det offentlige, skal Fiskeriforsknings arbeid bidra til utvikling av

- etterspurt sjømat - aktuelle oppdrettsarter - bioteknologiske produkter - teknologiske løsninger

for dermed å gi konkurransedyktige virksomheter.

Fiskeriforskning har ca. 170 ansatte fordelt på Tromsø (120) og Bergen (50).

Fiskeriforskning har velutstyrte laboratorier og forsøksanlegg i Tromsø og Bergen. Norconserv i Stavanger med 30 ansatte er et datterselskap av Fiskeriforskning.

Hovedkontor Tromsø:

Muninbakken 9-13 Postboks 6122 N-9291 Tromsø Telefon: 77 62 90 00 Telefaks: 77 62 91 00

E-post: post@fiskeriforskning.no Avdelingskontor Bergen:

Kjerreidviken 16 N-5141 Fyllingsdalen Telefon: 55 50 12 00 Telefaks: 55 50 12 99

E-post: office@fiskeriforskning.no Internett: www.fiskeriforskning.no

Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS Hovedkontor: Postboks 6122, 9291 Tromsø

Besøksadresse: Muninbakken 9-13, Tlf.: 77 62 90 00, faks: 77 62 91 00 E-post: post@fiskeriforskning.no

Avd. Bergen: Kjerreidviken 16, 5141 Fyllingsdalen Tlf.: 55 50 12 00, faks: 55 50 12 99

E-post: office@fiskeriforskning.no Internett: www.fiskeriforskning.no Organisasjonsnr.: NO 964 441 898 MVA

RAPPORT ISBN-13 978-82-7251-604-7 ISBN-10 82-7251-604-7

Rapportnr:

28/2006

Tilgjengelighet:

Åpen

Dato:

30.01.2007

Antall sider og bilag:

43+33

Tittel:

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien – Oppsummering av inntjening og lønnsomhet i 2005

Forskningssjef:

Bjørn Eirik Olsen

Forfatter(e):

Bjørn Inge Bendiksen

Prosjektnr.:

4070

Oppdragsgiver:

Fiskeri- og kystdepartementet

Oppdragsgivers ref.:

Tre stikkord:

Fiskeindustri, lønnsomhet, struktur

Sammendrag: (maks 200 ord)

Sett under ett var det små endringer i lønnsomheten i norsk fiskeindustri fra 2004 til 2005.

Ordinært resultat før skatt utgjorde 1,4 prosent av driftsinntektene, mot 1,3 prosent året før.

Resultatene de siste to siste årene har vært markert bedre enn i årene 1999–2003.

Innenfor ulike bransjer og sektor var det likevel større forskjeller. I hvitfiskindustrien hadde klippfisk- og filetprodusentene bedre lønnsomhet enn året før, mens øvrige bransjer, som saltfisk og tørrfisk, hadde svakere lønnsomhet. Mens lønnsomheten i hvitfiskindustrien sett under ett, økte noe, falt likevel andelen av bedriftene som hadde et positivt resultat fra over 60 prosent til 55 prosent.

Etter mange år med svake resultater fikk industrien som produserer sild og makrell til konsum et betydelig bedre år i 2005. Her var lønnsomheten på sitt høyeste nivå siden 1997.

I andre deler av fiskeindustrien er lønnsomheten fortsatt svak. Dette gjelder særlig rekeindustrien, der situasjonen for bedriftene i Troms forverret seg ytterligere og førte til at fire av seks fabrikker ble lagt ned. Blant bedriftene som foredler laks, som er en annen viktig bransje, falt som ventet lønnsomheten på grunn av økte råstoffpriser.

I mel- og oljesektoren ga lavere priser på råstoff noe bedre lønnsomhet i sildoljeindustrien i 2005,

til tross for at råstofftilførselen ble kraftig redusert.

Forord

Fiskeriforskning legger med dette fram resultatene fra Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien for driftsåret 2005. Undersøkelsen er basert på regnskapstall fra foretak i den landbaserte fiskeforedlingsindustrien som var i drift dette året.

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien er utført på oppdrag fra Fiskeridepartementet.

En særskilt takk til Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag som igjen har vært særdeles hjelpsomme med utkjøring av statistikk til oss.

Tromsø, januar 2007

Bjørn Inge Bendiksen

INNHOLD

1 Resultater i 2005 ... 1

1.1 Spredning i lønnsomhet ... 3

1.2 Lønnsomhetsutvikling i ulike sektorer og bransjer ... 6

1.2.1 Hvitfiskindustrien – konvensjonell sektor... 9

1.2.2 Hvitfiskindustrien – fryserier og filetindustri ... 12

1.2.3 Pelagisk konsumindustri... 15

1.2.4 Rekeindustrien... 17

1.2.5 Annen foredling ... 20

1.2.6 Videreforedling ... 22

1.2.7 Mel- og oljeindustrien ... 23

1.2.8 Engroshandel med fisk og fiskevarer ... 26

1.3 Lønnsomhetsutvikling regionalt ... 27

2 Verdiskaping ... 29

3 Strukturendringer – oppsummering... 31

3.1 Pelagisk konsumindustri ... 31

3.2 Hvitfiskindustrien i Norges Råfisklags distrikt ... 32

3.3 Sysselsetting... 35

3.4 Konkurser i industrien ... 36

4 Kilder og referanser ... 37

5 Datamaterialet ... 39

5.1 Bedriftsutvalget ... 40

5.2 Driftsundersøkelsens inndeling i bransjer og utvalg 2003-2005. Antall foretak ... 42

6 Tabeller ... 43

1 Resultater i 2005

Lønnsomhetsanalysene er basert på tall fra selskaper som har foredling av fisk og skalldyr som viktigste forretningsområde. De 404 selskapene som inngår i analysene for 2005 hadde en omsetning på 25,8 milliarder kroner. Til sammen sysselsatte selskapene i 9.000 personer, tilsvarende omlag 7.500 årsverk.

Analysene omfatter også selskaper som har eksport og engroshandel av sjømat som viktigste forretningsområde. De 204 selskapene som inngår i analysene for 2005 hadde en samlet omsetning på 24,7 milliarder kroner og sysselsatte 1.100 personer.

Mens lønnsomheten i norsk næringsliv i 2005 var på sitt høyeste på lenge var det små endringer i norsk fiskeindustris lønnsomhet fra året før, og for mange bedrifter i fiskeindustrien var også 2005 et vanskelig år.

Mens driftsresultatet i norsk industri samlet sett økte fra 5,5 prosent til 5,9 prosent av driftsinntektene fra 2004 til 2005, sank driftsresultatet i fiskeindustrien fra 2,3 prosent til 2,2 prosent. Totalkapitalrentabiliteten i norsk industri økte samtidig fra 5,5 prosent til 9 prosent, mens den i fiskeindustrien var omtrent uendret på 5,6 prosent.

Lønnsomheten i fiskeindustrien er likevel bedre i 2004 og 2005 sammenlignet med de svært svake årene i perioden 1999 til 2003.

-4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 %

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

Konsumindustri Mel og olje Handel (fiskeeksport og engros)

Figur 1 Ordinært resultat før skatt (% av driftsinntekter) (veid gjennomsnitt)

I konsumindustrien og blant eksportselskaper og grossister, som i hovedsak driver med handel av sjømat, økte ordinært resultat før skatt som andel av driftsinntektene med 0,1 prosentpoeng fra 2004 til 2005, mens resultatet i mel- og oljeindustrien falt.

Forholdene som de siste årene har presset lønnsomheten i norsk fiskeindustri er fortsatt sterkt til stede. Konkurranse fra lavkostland, ulike rammebetingelser sammenlignet med nærliggende konkurrentland, markedsbarrierer og et høyt norsk kostnadsnivå fortsetter å prege industriens konkurransevilkår. I tillegg forsterker særtrekk ved fiskerinæringen utfordringene for industrien. Usikkerhet i råstofftilgangen, fiskerier preget av store sesongsvingninger og store variasjoner i råstoffkvalitet skaper store utfordringer for fiskeindustrien.

Analysene av konsumindustrien for året 2005 omfatter 377 selskaper. Driftsinntektene for hele utvalget økte med åtte prosent fra året før, samtidig som antall selskaper var fire prosent færre enn året før. Gjennomsnittlig driftsinntekt for selskapene økte dermed med 11 prosent.

Selskapene hadde samlet ordinært resultat før skatt på 321 millioner kroner i 2005. Dette tilsvarte 1,3 prosent av driftsinntektene, mot 1,2 prosent året før.

Driftsresultat som andel av driftsinntektene var samtidig uendret fra året før. Andelen av selskaper med positivt ordinært resultat før skatt var 56 prosent, en reduksjon på tre prosentpoeng.

Forskjellene mellom veid og aritmetisk gjennomsnitt i driftsresultat og ordinært resultat illustrerer at en del av de minste selskapene fortsatt trekker ned gjennomsnittet. Dette skyldes i hovedsak at det er en naturlig større variasjon i resultatmålene i selskaper med lav omsetning og ikke at lønnsomheten er systematisk høyere i store selskaper.

Tabell 1 Hovedtall for Driftsundersøkelsens utvalg av selskaper i fiskeindustrien (kun konsumsektoren, beløp i millioner kroner)

2001 2002 2003 2004 2005

Antall selskaper 463 428 412 392 377

Antall ansatte (oppgitt) 11 242 9 865 9 177 8 983 8 526 Antall årsverk (beregnet) 9 828 8 757 7 868 7 563 7 028

Driftsinntekter 26 615 23 076 20 591 22 197 24 052

Driftsresultat 533 - 350 436 468 497

- som andel av driftsinntekt (veid gjennomsnitt) 2,0 % -1,5 % 2,1 % 2,1 % 2,1 % - som andel av driftsinntekt (aritmetisk gjennomsnitt) 0,1 % -3,7 % -0,4 % 1,0 % 0,1 % Ordinært resultat før skatt 49 - 733 51 264 321 - som andel av driftsinntekt (veid gjennomsnitt) 0,2 % -3,2 % 0,2 % 1,2 % 1,3 % - som andel av driftsinntekt (aritmetisk gjennomsnitt) -3,1 % -6,5 % -3,2 % -0,7 % -1,3 % Andel med positivt ordinært resultat før skatt 53 % 38 % 53 % 59 % 56 % Andel med økt resultatmargin fra året før

50 % 31 % 61 % 53 % 40 %

Eiendeler 14 486 13 546 11 715 11 592 12 582

Totalkapitalrentabilitet (veid gjennomsnitt) 5,7 % 0,3 % 5,1 % 5,5 % 5,7 % Egenkapitalrentabilitet (veid gjennomsnitt) 0,2 % -22,1 % -1,0 % 5,7 % 7,0 % Egenkapitalandel (veid gjennomsnitt) 22,0 % 19,4 % 21,2 % 20,6 % 24,4 % Arbeidskapital som andel av omsetning (veid gj.sn.) 1,3 % 0,8 % 1,5 % 2,1 % 4,5 %

1

Ordinært resultat før skatt for 2004 er redusert med om lag 0,3 prosentpoeng sammenlignet fjorårets rapport.

Årsaken skyldes i hovedsak omposteringer av store beløp fra ordinær inntekt til ekstraordinære inntekter i

enkelte selskaper.

Utviklingen i fiskeindustriens konkurransesituasjon kan delvis illustreres i selskapenes bruttomargin. Denne har vi definert som salgsinntekt minus vareforbruk (som i hovedsak består av råstoff, salt og emballasje) som andel av vareforbruk. I bedriftene som har sin virksomhet innenfor foredling av villfanget fisk falt denne andelen fra 36 prosent i 1997 til 22 prosent i kriseåret 2002. Etter å ha økt til 33 prosent i 2003 har marginen de siste to årene blitt redusert og var i 2005 på 28 prosent.

Den langsiktige trenden med fallende bruttomarginer vises også i hvordan forholdet mellom norske råstoffpriser og eksportpriser på ferdigvaresiden har utviklet seg de siste årene.

Industriens avkastningen på samlet kapital økte fra 5,5 prosent til 5,7 prosent, mens avkastningen på egenkapitalen økte fra 5,7 prosent til 7,0 prosent. Industriens bokførte egenkapitalandel var noe over 24 prosent ved inngangen til 2006, noe som var vel fire prosentpoeng høyere enn ett år tidligere. Andelen av bedrifter som hadde negativ egenkapital ved utgangen av året ble redusert fra 15 prosent i 2004 til 13 prosent i 2005.

Samlet avsetning til aksjeutbytte utgjorde 30 millioner kroner siste år mot hele 460 millioner kroner i 2004. Det store beløpet som ble satt av i 2004 hadde sammenheng med forventningene om skjerpet beskatning på aksjeutbytte. En stor del av beløpet ble likevel værende i selskapene gjennom kapitalutvidelser.

Flere år med svak inntjening svekket industriens arbeidskapital og foretakenes handlefrihet.

Et mål på industriens likviditetssituasjon er finansiell arbeidskapital som andel av driftinntektene. Etter å ha utgjort mellom fire og fem prosent, falt andelen til under én prosent i 2002. Andelen har økt de siste tre årene, og var i 2005 på sitt høyeste nivå på 10 år. Et alternativ mål er likvid arbeidskapital, der kassakredittgjeld/driftskreditt betraktes som langsiktig i stedet for kortsiktig gjeld. Likvid arbeidskapital utgjorde 13,6 prosent av driftsinntektene ved utgangen av 2005, mot 11 prosent året før.

I perioden 1999–2003 ble driftskreditt en stadig viktigere kilde for finansiering av nødvendig arbeidskapital. Industriens utestående driftskreditt som andel av årlig omsetning økte fra 8 prosent i 1999 til over 13 prosent i 2002. Selv om all kreditt normalt sikres med pant i eiendeler illustrerer utviklingen at bankene i denne perioden gikk inn og tok en stadig større risiko. Selskaper som nå er konkurs eller avviklet hadde en betydelig større andel driftskreditt enn resten av foretakene. Bedre lønnsomhet i de gjenværende bedriftene bidro til at utestående driftskreditt ved årsskiftet som andel av årets omsetningen var redusert til ni prosent ved utgangen av 2005.

1.1 Spredning i lønnsomhet

Bildet av lønnsomheten i industrien mer nyansert enn de aggregerte tallene antyder.

Fiskeindustrien har alltid vært preget av store forskjeller i lønnsomhet mellom bedriftene.

Både innad i – og mellom sektorene – var lønnsomheten også i 2005 preget av store variasjoner.

Strukturen i fiskeindustrien, med en rekke ulike bransjer og en stor andel små foretak, er med på å prege denne spredningen.

En viktig forklaring til de store variasjonene på sektornivå fra år til år kan gjerne finnes i

generelle utviklingstrekk som råstofftilgang, prisutviklingen på råstoff og ferdigvarer samt

hvordan konkurransesituasjonen har utviklet seg i de markeder selskapene opererer i. Selv om utviklingen er preget av variasjoner, har det over tid vært systematiske forskjeller i lønnsomhet mellom ulike sektorer i fiskeindustrien.

Spredningen i hele utvalget kan illustreres ved å dele selskapene i fire grupper etter resultatmargin. Når vi rangere bedriftene etter resultatgrad har den midterste bedriften middelverdien i utvalget, og øvre og nedre kvartil er den verdien som skiller den fjerdedelen av bedriftene som har henholdsvis høyeste og lavest resultatgrad fra de andre. Økende underskudd i mange bedrifter førte til at avstanden i grenseverdiene mellom øvre og nedre kvartil økte fra syv prosent til elleve prosent fra 1998 til 2002. I de siste tre årene har forskjellene igjen minket, og er nå nede på et nivå tilsvarende situasjonen på midten av 1990- tallet.

-10 % -8 % -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 %

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Øvre kvartil

Nedre kvartil Middelverdi

O rd in æ rt re s u lta t fø r s k a tt (% a v d rifts in n te k t)

Figur 2 Middelverdi og kvartilverdier for resultatmarginen (ordinært resultat før skatt) i fiskeindustrien (konsumsektorer)

Samtidig har det de siste årene vært en økende overvekt av de minste bedriftene blant de minst lønnsomme selskapene. I 2005 var det dobbelt så mange små bedrifter som store bedrifter i nedre kvartil. Til tross for systematiske forskjeller enkelte år forklarer størrelse på bedriftene likevel svært lite av forskjellene i lønnsomhet.

Utover det som følger av forskjeller i lønnsomhet mellom ulike sektorer, er det vanskelig å finne ”demografiske” faktorer som særpreger bedriftene i de ulike kvartilene.

En summering av resultatene i hvert kvartil viser at nominelt ordinært resultat for foretakene i

fjerde (det vil si øvre) kvartil utgjorde 508 millioner kroner i 2005 mot 382 millioner kroner

året før (Figur 3). Samlet overskudd for selskapene i tredje kvartil utgjorde om lag 88

millioner kroner, noe som var 109 millioner kroner mindre enn året før. Tapene for

selskapene i andre og første (nedre) kvartil ble redusert, fra omkring 310 millioner kroner i 2004 til 275 millioner kroner i 2005.

-800 -600 -400 -200 0 200 400 600

1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005

Fjerde kvartil Tredje kvartil Andre kvartil Første kvartil mill NOK

Figur 3 Samlet nominelt ordinært resultat før skatt i ulike kvartiler i konsumsektoren i fiskeindustrien (deflaterte verdier, tall i 2005-kroner)

I analyser av nominelle eller veide nøkkeltall vil tall for de største bedriftene veie tyngre enn tall for de mindre bedriftene. Tall i store bedrifter som avviker sterkt fra gjennomsnittet vil kunne føre til betydelige forskjeller mellom nøkkeltall basert på veid gjennomsnitt og nøkkeltall basert på aritmetisk gjennomsnitt eller medianverdier. Dette er også tilfelle i mange av Driftsundersøkelsens utvalg.

De fem selskapene med størst nominelt ordinært resultat før skatt sto for to tredjedeler av det samlede nominelle overskuddet i fiskeindustrien i 2005. De fem hadde i gjennomsnitt en resultatmargin på 6,6 prosent, noe som også var betydelig høyre enn gjennomsnittet. For resten av selskapene var veid resultatmargin 0,4 prosent, mot 1,3 prosent for hele utvalget.

De største selskapenes påvirkning kan bli enda større når utvalg med færre selskaper skal analyseres. I 2002 var veid resultatmargin i klippfisksektoren, der utvalget besto av 28 foretak, på 2,7 prosent. Dette var 1,1 prosentpoeng mindre enn i 2001, men resultatet lå likevel på et nivå langt over andre sektorer i hvitfiskindustrien dette året. Dette skyldes store finansinntekter i et av de største selskapene, noe som påvirket tallene for hele utvalget kraftig.

Foruten dette selskapet var klippfiskbedriftenes veide resultatmargin minus 1,9 prosent,

hvilket var 3,8 prosentpoeng mindre enn året før.

1.2 Lønnsomhetsutvikling i ulike sektorer og bransjer

Mange av forholdene som påvirker industriens konkurransesituasjonen, som råstofftilgang og markedsforhold, kan knyttes til den enkelte sektor eller bransje. Det er derfor naturlig at spredningen i lønnsomhet i stor grad forklares av hvilke deler av fiskeindustrien foretakene tilhører.

Bedriftene er i våre analyser kategorisert etter type produksjon/virksomhet. Bedrifter der én type produksjon dominerer foretakets virksomhet, eksempel tilvirking av klippfisk, blir klassifisert som en klippfiskbedrift. Andre bedrifter som produserer klippfisk, men der andre typer av foredling er like viktig, inngår ikke dette utvalget. Tilsvarende gjelder for andre produksjonstyper.

Figur 4 og Figur 5 viser hvordan driftsresultat og kapitalavkastning har utviklet seg i store og viktige sektorer de siste tre årene.

Som allerede nevnt er det tidvis stor spredning i lønnsomhet mellom foretakene i de enkelte utvalgene. Dette utfordrer tolkningen av analysene, særlig der resultater i større enkeltbedrifter sterkt avviker fra resultatene i utvalgene ellers. Konklusjonene som trekkes vil i slike tilfeller være avhengig av hvilke nøkkeltall man studerer, og i hvilken grad tallene gjelder for utvalget som helhet (veide tall) eller er tall basert på aritmetisk gjennomsnitt eller medianverdier.

-4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 %

Sil d olj e og si lde m e l Kli p pfisk Tø rr fis k Fisk ema t S ild, makrell , lo dde S altfisk Flerse ktorielle (pelagisk/klippfisk, laks/pelagisk, etc) Lak s og ø rret (filet/viderefo redling) Fileti n dustri (hvi tfi sk) Øvri g hvitfiski n dustri R e ke in dustri

2003 2004 2005

Figur 4 Driftsresultat (som andel av driftsinntekter) i ulike bransjer/sektorer i

fiskeindustrien (veid gjennomsnitt)

2005 ga bedring i lønnsomheten i flere viktige sektorer. Størst økning i driftsresultat siste år hadde sildemel- og sildoljeindustrien, fulgt av klippfisk- og filetindustrien og pelagisk konsumindustri (produksjon av sild, makrell og lodde). Størst var reduksjonen blant tørrfiskprodusentene og i rekeindustrien.

I våre undersøkelser har deler av konvensjonell sektor i hvitfiskindustrien lenge utpekt seg som en av de mer lønnsomme delene i norsk fiskeindustri. I 2005, som året før, var det igjen klippfisk- og tørrfiskprodusentene som var blant de mest lønnsomme bransjene.

I klippfiskindustrien sett under ett økte resultatmarginen med vel to prosentpoeng fra 2004 til 2005. Her var det spesielt de to største aktørene som dro opp lønnsomheten. Bedre priser og lønnsomhet i klippfisk av sei var trolig et viktig bidrag til utviklingen.

Tørrfiskprodusentenes inntjening ble kraftig svekket sammenlignet med året før, men bedriftene fikk likevel et overskudd som plassert dem blant de mest lønnsomme bransjene. En kombinasjon av høyere råstoffpriser og klimatiske forhold som ga mindre tørrfisk av de beste og best betalte kvalitetene, er trukket fram som viktige forklaringer til svakere lønnsomhet i fjor.

En revisjon av resultattallene i filetindustrien for 2004 reduserte det som ble rapportert å være et lite overskudd til et underskudd. Tallene for 2005 viser imidlertid en bedring i lønnsomheten. For første gang på syv år hadde bedriftene sett under ett, et positivt driftsresultat selv om beløpet var lite. Ordinært resultat før skatt var imidlertid fortsatt negativt. Analysene viser samtidig at bedriftene som har satset sterkest på å øke produksjonen av fersk filet, samlet sett har gått med overskudd de siste to årene. Omleggingen fra fryst til fersk filet som har pågått i industrien de siste tre til fire årene viser nå resultater. Samtidig møter industrien en rekke utfordringer skal man lykkes med denne strategien. I første rekke er industrien avhengig av bedre tilførsel av ferskt råstoff som har riktig kvalitet. Skal strategien lykkes kreves det videre at industrien oppnå bedre priser på fersk filet av torsk og hyse enn for fryste filetprodukter også i fremtiden.

For saltfiskprodusentene ble 2005 et svakere år og ordinært resultat før skatt endte på 0,8 prosent av driftsinntektene. Selv om produksjonen i vårt utvalg av bedrifter økte med vel 10 prosent, bidro økte priser på råstoff og lavere marginer til svekket lønnsomhet i syv av 10 bedrifter.

Et utvalg av bedrifter, der pakking av fersk fisk er den største aktiviteten, oppnådde også svakere resultater i 2005, og fikk et samlet underskudd på nær én prosent av driftsinntektene.

45 prosent av bedriftene hadde et positivt ordinært resultat før skatt dette året, mot 54 prosent året før. Analysene viser også at andelen av bedriftene som går med underskudd er vesentlig høyere i Nord-Norge enn i landet for øvrig.

Bedrifter i hvitfiskindustrien som i våre analyser ikke er definert som spesialiserte klippfisk-, saltfisk-, ferskfisk- eller filetbedrifter har vi kategorisert som øvrig hvitfiskindustri. Bedriftene driver gjerne med ulike kombinasjoner innenfor saltfisk, tørrfisk, filet og ferskfiskpakking.

Disse bedriftene hadde klart svakere lønnsomhet i 2005 og med negativt ordinært resultat i 60 prosent av bedriftene gikk gruppen igjen med et samlet underskudd.

For industrien som produserer sild og makrell for konsum (pelagisk konsumindustri) ga 2005

bedre lønnsomhet enn på lenge. Økte kvoter på sild og et konsumloddefiske ved Jan Mayen

og Island tilførte industrien 100 tusen tonn råstoff mer enn året før. Høyere priser på fryst sild

og sildefilet bidro samtidig til bedre bruttomarginer og mer enn kompenserte for lavere marginer på fryst makrell. Den sterke konkurransen mellom aktørene om råstoff har lenge bidratt til å presse råstoffprisene opp, og lønnsomheten ned, til et nivå der nær halvparten av bedriftene har tapt penger hvert år. Alle tidligere forsøk på redusere denne konkurransen, enten gjennom samarbeidsavtaler mellom noen av de største aktørene eller, som høsten 2006, der noen aktører har prøvd å opptre mer samlet i budrundene på råstoff, har strandet. Fusjonen som nå er planlagt mellom Domstein Pelagic, Global Fish, Westcoast og produsentene som eier Westcoast vil skape én aktør, med 12 fabrikker, som de siste årene har stått for rundt 42 prosent av råstoffkjøpet i sektoren. I hvilken grad dette kan bidra til å redusere den intense konkurransen om råstoff og øke lønnsomheten, både for den nye aktøren og industrien for øvrig, er det ennå for tidlig å si noe om.

Lønnsomheten blant driftsundersøkelsens utvalg av bedrifter som bearbeider laks og ørret ble svekket i to tredjedeler av bedriftene sammenlignet med året før. For utvalget som helhet ble ordinært resultat før skatt som andel av driftsinntektene mer enn halvert og endte på 0,9 prosent. Høyere priser på fersk laks og dermed økte råstoffkostnader bidro trolig mest til dette. Flere store aktører har nedskalert eller avviklet deler av sin foredlingsvirksomhet i Norge de siste årene. Spesielt vises dette i eksportvolumet av fryst laksefilet som også 2005 ble kraftig redusert. I 2005 stoppet også veksten i eksporten av fersk laksefilet, som går til videre bearbeiding i industrien i EU.

I rekeindustrien forverret situasjonen seg ytterligere i 2005. Resultatet var at fire av de seks fabrikkene i Troms stoppet driften, og i 2006 ble det klart et det ikke blir ny drift ved tre av disse. Industrien tapte på 50 millioner kroner før skatt, noe som var 30 mer enn året før.

Fremdeles kan det synes vanskelig å se noen lyspunkter for denne sektoren. Industriens marked er preget av sterkt prispress som følge av økt utbud av pillede reker, samtidig som konkurrentene i andre land både har lavere råstoffpriser og, med unntak av Canada, ingen handelsbarrierer til EU. Økte kostnader i rekeflåten, spesielt som følge av høyere bunkerspriser, betyr samtidig at råstoffprisene i Norge vanskelig kan bli lavere hvis den norske rekeflåten fortsatt skal kunne drive fiske. Tapene i havrekeflåten tilsvarte i 2005 minst 2 kroner per kilo reke som ble fisket, og summerte seg til et beløp et sted mellom 75 og 100 millioner kroner.

Sildeolje- og sildemelindustrien fikk et betydelig bedre resultat i 2005 enn året før. Disse tallene inkluderer de to fabrikkene som ikke var i drift dette året på grunn av mangel på råstoff. Av de syv fabrikkene som var i drift gikk seks med overskudd. Lavere råstoffpriser var en viktig forklaring til at fabrikkene som var i drift økte lønnsomheten. Dette skjedde på tross av en reduksjon i tilførselen av råstoff til norske fabrikker på 35 prosent fra året før. Dels skyldes dette at den norske fangsten av kolmule ble redusert fra 958 tusen tonn i 2004 til 739 tusen tonn i 2005. Samtidig ble 26 prosent av fangstene i 2005 landet til fabrikker i utlandet, mot 21 prosent året før. I 2005 ble det også innført forbud mot direkte fiske etter øyepål og fisket etter tobis ble kun tillatt i to måneder mot seks måneder året før.

Selskapene som driver handelsvirksomhet med sjømat, både for eksport og innenlands

engrosvirksomhet, hadde et ordinært resultat før skatt på 1,0 prosent av omsetningen. Dette

var en økning på 0,1 prosentpoeng fra året før. Selskapenes bruttomargin falt fra 8,9 prosent

til 8,1 prosent av salgsinntektene, men bransjens driftsresultat var likevel på omtrent samme

nivå som året før. Tre fjerdedeler av alle selskapene hadde et positivt ordinært resultat før

skatt, noe som gjaldt to tredjedeler av selskapene året før. Avkastningen på totalkapitalen økte

med et halvt prosentpoeng til åtte prosent.

-5 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 %

Kli p pfisk Tø rr fis k Sil d em el og sildolje S ild, makrell , lo dde Flerse ktorielle (pelagisk/klippfisk, laks/pelagisk, etc) S altfisk Fisk ema t Lak s og ø rret (filet/viderefo redling) Fileti n dustri (hvi tfi sk) Øvri g hvitfiski n dustri R e ke in dustri

2003 2004 2005

Figur 5 Avkastning på totalkapital i ulike bransjer/sektorer i fiskeindustrien (veid gjennomsnitt)

1.2.1 Hvitfiskindustrien – konvensjonell sektor

Konvensjonell industri utgjør den største delen av hvitfisksektoren, både målt etter omsetning og sysselsetting. Produksjon av saltfisk, klippfisk, tørrfisk eller pakking av ferskfisk er de viktigste virksomhetsområdene i disse bedriftene, som vi finner flest av i Nordland og Møre og Romsdal.

Konkurser og bedrifter som avviklet driften førte til at antall foretak i utvalget ble redusert også i 2005. Samlet omsetning økte likevel med fire prosent. Sysselsettingen falt med én prosent målt etter antall sysselsatte oppgitt av bedriftene og fem prosent målt i beregnet antall årsverk.

Lønnsomheten i sektoren ble noe svekket sammenlignet med året før. Driftsmarginen falt med 0,7 prosentpoeng mens ordinært resultat før skatt falt med 0,3 prosentpoeng. Andelen av bedriftene som hadde et positivt ordinært resultat før skatt falt også markert. To større selskap sto for over 70 prosent av samlet nominelt ordinært resultat før skatt i sektoren, men til sammen sto de likevel ikke for mer enn 15 prosent av samlet omsetning.

Klippfiskindustrien er den største sektoren i hvitfiskindustrien målt i omsetning og produksjon, og har det siste tiåret også vært en av de mest lønnsomme i norsk fiskeindustri.

82 prosent av klippfiskprodusentene hadde et overskudd før skatt i 2005, en økning på fire

prosentpoeng fra året før. Samlet ordinært resultat før skatt utgjorde 5,3 prosent av

driftsinntektene, noe som var to prosentpoeng mer enn i 2004. Ser vi bort fra selskapenes

størrelse og nominelle tall falt derimot ordinært resultat før skatt i gjennomsnittsbedriften, fra

1,7 prosent til 1,4 prosent. At aritmetisk gjennomsnitt var betydelig lavere og ble redusert fra

2004 til 2005 skyldes at to av de største selskapene også var de mest lønnsomme. De hadde

også en markert bedring i sin lønnsomhet fra året før.

Totalt var antall produsenter to færre enn året før. Eksportvolumet av klippfisk ble redusert med vel fem prosent og både volumet av torsk, sei og lange gikk noe tilbake.

Selv om eksportert mengde gikk tilbake til 72.000 tonn var eksporten av klippfisk likevel på sitt tredje største noen sinne. Bare i 1998 og 2004 var volumet større. Klippfisk utgjør en stadig større andelen av norsk tilvirket hvitfisk. De siste to årene har mer enn 50 prosent av samlet kvantum av torsk og sei som industrien produserer blitt til klippfisk.

Økte priser på klippfisk av sei ga bedre lønnsomhet i denne produksjonen. For klippfisk av andre arter økte råstoffprisene mer enn ferdigvareprisene noe som svekket marginene sammenlignet med året før.

Tabell 2 Hovedtall for Driftsundersøkelsens utvalg av konvensjonelle bedrifter (beløp i millioner kroner)

2001 2002 2003 2004 2005

Antall selskaper 178 169 163 156 152

Antall ansatte (oppgitt) 2 301 2 040 1 944 2 108 2 090 Antall årsverk (beregnet) 2 098 1 873 1 744 1 827 1 730

Driftsinntekter 8 432 7 173 6 208 7 220 7 520

Driftsresultat 252 - 83 182 275 230

- som andel av driftsinntekt (veid gjennomsnitt) 3,0 % -1,2 % 2,9 % 3,8 % 3,1 % - som andel av driftsinntekt (aritmetisk gjennomsnitt) 1,9 % -3,4 % -0,2 % 3,2 % 0,6 % Ordinært resultat før skatt 137 - 79 43 196 179 - som andel av driftsinntekt (veid gjennomsnitt) 1,6 % -1,1 % 0,7 % 2,7 % 2,4 % - som andel av driftsinntekt (aritmetisk gjennomsnitt) -1,2 % -6,9 % -3,4 % 1,2 % -0,9 % Andel med positivt ordinært resultat før skatt 58 % 32 % 53 % 63 % 55 % Andel med økt resultatmargin fra året før 57 % 19 % 63 % 60 % 34 %

Eiendeler 4 096 3 602 3 534 3 789 3 852

Totalkapitalrentabilitet (veid gjennomsnitt) 8,9 % 3,9 % 6,7 % 9,0 % 8,1 % Egenkapitalrentabilitet (veid gjennomsnitt) 8,9 % -9,9 % 1,6 % 14,8 % 12,8 % Egenkapitalandel (veid gjennomsnitt) 23,8 % 21,3 % 23,8 % 20,7 % 26,9 % Arbeidskapital som andel av omsetning (veid gj.sn.) 4,3 % 1,7 % 2,3 % 1,4 % 3,3 %

Mens tørrfiskprodusentene var den klart mest lønnsomme sektoren i norsk fiskeindustri i 2004, ble resultatene kraftig svekket i 2005. Resultatmarginen falt fra åtte prosent til 2,6 prosent og i nesten ni av ti bedrifter falt lønnsomheten. Høyere råstoffpriser og klimatiske forhold som ga mindre tørrfisk av de beste og best betalte kvalitetene, bidro sterkt til dette.

Mens eksportkvantumet tørrfisk av lofotrundfisk av torsk var omtrent som året før falt prisene med to prosent. Samtidig betale industrien 13 prosent mer for skrei til henging sammenlignet med året før.

Tørrfiskprodusentene på Røst og Værøy utgjør et viktig del av undersøkelsens utvalg. Disse

står for over halvparten av produksjonen av lofotrundfisk av skrei og for nærmere 40 prosent

av samlet produksjon av tørrfisk i Norge. De samme bedriftene har hatt en svært gunstig

utvikling i tilgangen på råstoff de siste årene, noe som også er en viktig forklaring til

tørrfiskprodusentenes økte lønnsomhet. For Røst var det aldri blitt landet et større kvantum

enn i 2004. I 2005 ble det landet åtte prosent mindre enn året før, mens landet kvantum på

Værøy falt med to prosent.

Kvantumet av hvitfisk som ble registrert kjøpt til henging var om lag 15 prosent mindre enn året før, men disse registreringene er ikke pålitelige, etter som salget av tørrfisk øker.

Eksportkvantumet av tørrfisk økte fra 2004 til 2005 med vel fire prosent til over 6.000 tonn. I tillegg konsumeres i overkant av 500 tonn i Norge. Størst økning var det i eksporten av tørrfisk av sei og brosme. Lofotrundfisk av torsk utgjør fremdeles over 75 prosent av den samlede verdien av eksportert tørrfisk.

I motsetning til klippfiskindustrien har en stor del av saltfiskprodusentene slitt med svak lønnsomhet i flere år. Etter et løft i lønnsomheten i 2004 ble resultatene svekket i 2005.

Undersøkelsens utvalg av saltfiskbedrifter hadde et ordinært resultat før skatt på 0,8 prosent av driftsinntektene, mot 1,5 prosent året før. Andelen av bedriftene med positivt ordinært resultat før skatt økte likevel til 45 prosent, etter at andelen var 41 prosent året før.

De svake resultatene blant saltfiskprodusentene gjenspeiler seg også blant andre foretak i hvit- fiskindustrien som produserer saltfisk. Dette gjelder et 30-talls foretak i konvensjonell sektor som ikke inngår i våre utvalg av klippfisk-, saltfisk-, tørrfiskprodusenter eller tilhører kategorien av bedrifter som kun pakker ferskfisk. Dette er virksomheter som likevel driver ulike kombinasjoner av ferskfisk-, saltfisk- og/eller tørrfiskproduksjon. Disse hadde et underskudd før skatt på 1,5 prosent av driftsinntektene i 2005, mot et overskudd på 0,8 prosent året før.

Siden 2000 har det vært en vedvarende forskjell i lønnsomhet mellom saltfisk- og klippfisksektoren. Vi kan trolig knytte dette både til råstoff, produksjon, marked og industristruktur. En stor del av klippfiskproduksjonen er i dag basert på frosset råstoff, noe som gir industrien muligheter til jevnere produksjon over året. Rundt 70 prosent av produksjonen av saltfisk skjer første halvår, mens for klippfisk er volumet første og siste halvår omtrent likt. Dette har også gitt klippfiskbedriftene større muligheter til spesialisering, effektivisering og kapasitetstilpasning enn tilfellet synes å være i andre deler av konvensjonell sektor. Saltfisk- og klippfiskbedriftene har i gjennomsnitt rundt 20 ansatte, men klippfisk- bedriftene omsetter 60-80 prosent mer per årsverk. Dermed utgjør kostnader til lønn, drift og kapital en mindre andel av de totale kostnadene i klippfiskindustrien enn de gjør i saltfisk- bransjen. Undersøkelser viser også at frosset råstoff kan gi høyere utbytte enn bruk av ferskt råstoff i produksjonen av klippfisk. Også dette har bidratt til å kompensere for ulempene som ligger i at prisene på frosset råstoff er høyere enn for ferskt.

Mens de aller fleste klippfiskprodusentene er lokalisert i Møre og Romsdal er flertallet av saltfiskprodusentene i lokalisert i Nord-Norge. Saltfiskproduksjonen i Nord-Norge er i hovedsak basert på ferskt råstoff, noe som innebærer en mer sesongpreget produksjon.

Utover forhold knyttet til bruk av fersk eller frosset råstoff, sesongprofil og effektivitet i bedriftene er det også andre forhold som kan forklare noen av forskjellene vi ser i lønnsomhet.

Over 95 prosent av eksporten av norsk saltfisk av torsk går til Portugal, Spania, Hellas og

Italia. Det er påfallende at i alle disse markedene oppnår norsk saltfisk betydelig lavere pris

enn saltfisk fra Island og Færøyene. I eksportstatistikkene har vi lenge sett at produsentene på

Island og Færøyene oppnår priser på saltfisk av torsk som ligger 15–35 prosent, eller mellom

seks og elleve kroner per kilo, høyere enn produsentene i Norge. Disse prisforskjellene vitner

om at norske produsenter og eksportører av saltfisk går glipp av betydelige inntekter.

Det kan være mange årsaker til disse prisforskjellene. Én er kvaliteten på råstoffet som anvendes i saltfiskproduksjonen. En undersøkelse utført ved Fiskeriforskning (Akse et al, 2004a) dokumenterer at en del av torskeråstoffet som bringes på land er av meget slett kvalitet. Mellom 25 og 40 prosent av garnfisken hadde i denne undersøkelsen alvorlige kvalitetsfeil. Det samme gjaldt 20 prosent av linefisken. Særlig var kvalitetsfeil som gir blod og bloduttredelser i muskel og under skinnet utbredt. Slik fisk har alltid vært anvendt til henging eller salting. Kontrollerte saltingsforsøk med slikt råstoff dokumenterer imidlertid grundig at påstanden om at ”fisken tar seg i saltet” savner rot i virkeligheten. Tvert om gjør en del av råstoff-feilene at kvaliteten på ferdig saltfisk blir enda dårligere (Akse et al, 2005b).

I Nord-Norge er mer enn 50 prosent av torsken som saltes fanget på garn. Etter som anslagsvis 70 prosent av klippfisk av torsk er produsert av frosset råstoff, og dette i hovedsak er line- og trålfanget fisk, er andelen garnfanget råstoff lavere i klippfiskproduksjonen. Totalt blir nesten 30 prosent av den norske torskekvoten fanget med garn, mens andelen på Island er rundt 15 prosent og på Færøyene kun én prosent.

Det er selvfølgelig ikke mulig å trekke en allmenngyldig konklusjon basert på noen få undersøkelser som at enkelte redskapstyper gir dårligere råstoffkvalitet enn andre. Fiskerne som fisker med garn og leverer råstoff av god kvalitet, kan selvfølgelig tilbakevise at slike konklusjoner gjelder all fangst med garn, og med rette vise til at svikt med hensyn til å bevare kvaliteten også skjer på industrisiden.

Stadige førstehåndsberetninger og medieoppslag illustrerer at problematikken omkring råstoff- og produktkvalitet fremdeles er høyst aktuell i torskefiskeriene.

Således er det en rekke forhold som kan bidra til å forklare noe av den svake lønnsomheten i store deler av saltfiskbransjen og forskjellene i lønnsomhet i forhold til klippfiskindustrien de siste årene. De illustrerer også potensialet som ligger i både økte inntekter og økt lønnsomhet for saltfiskprodusentene.

1.2.2 Hvitfiskindustrien – fryserier og filetindustri

Filetindustrien har de siste årene gått med store tap og en rekke konkurser og nedleggelser har

medført en betydelig nedskalering både i forhold til antall bedrifter og antall sysselsatte. Siden

år 2000 er antall filetfabrikker redusert fra om lag 25 til 12, og antall sysselsatte i disse fra

rundt 2.000 til under 1.000.

Tabell 3 Hovedtall for Driftsundersøkelsens utvalg av fryserier i hvitfiskindustrien

2001 2002 2003 2004 2005

Antall selskaper 34 26 24 25 22

Antall ansatte (oppgitt) 2 273 1 789 1 448 1 432 1 383 Antall årsverk (beregnet) 1 887 1 495 1 174 1 200 1 149

Driftsinntekter 4 007 3 009 2 471 2 918 3 136

Driftsresultat - 40 - 68 - 17 - 11 34

- som andel av driftsinntekt (veid gjennomsnitt) -1,0 % -2,3 % -0,7 % -0,4 % 1,1 % - som andel av driftsinntekt (aritmetisk gjennomsnitt) -3,9 % -3,8 % -4,8 % -2,6 % -0,2 % Ordinært resultat før skatt - 120 - 132 - 59 - 36 13 - som andel av driftsinntekt (veid gjennomsnitt) -3,0 % -4,4 % -2,4 % -1,2 % 0,4 % - som andel av driftsinntekt (aritmetisk gjennomsnitt) -7,0 % -6,8 % -7,9 % -4,3 % -1,3 % Andel med positivt ordinært resultat før skatt 29 % 27 % 42 % 48 % 50 % Andel med økt resultatmargin fra året før 45 % 42 % 57 % 61 % 59 %

Eiendeler 2 396 2 030 1 695 1 728 2 250

Totalkapitalrentabilitet (veid gjennomsnitt) 0,0 % -1,4 % 0,6 % 0,4 % 3,4 % Egenkapitalrentabilitet (veid gjennomsnitt) -15,7 % -21,0 % -11,7 % -9,0 % 0,6 % Egenkapitalandel (veid gjennomsnitt) 26,0 % 24,8 % 27,9 % 26,1 % 27,2 % Arbeidskapital som andel av omsetning (veid gj.sn.) 0,5 % 3,5 % 4,8 % 3,1 % 9,9 %

Fryseriene i hvitfiskindustrien som inngår i Driftsundersøkelsens utvalg har siden 1998 tapt mer enn 600 millioner kroner til sammen. Resultatet i 2005 endte for første gang siden 1998 med et samlet overskudd. Overskuddet tilvarte 0,4 prosent av driftsinntektene, en bedring på halvannet prosentpoeng fra året før. Halvparten av bedriftene kom ut med et positivt ordinært resultat før skatt, noe som var omtrent som året før.

Et eget utvalg, bestående av 11 filetprodusenter som har fersk eller fryst filet som eneste eller største virksomhetsområde, hadde et ordinært resultat før skatt på minus 0,3 prosent av driftsinntektene i 2005. Dette var nesten to prosentpoeng bedre enn året før. Filetindustrien hadde derimot et samlet positivt driftsresultat, for første gang siden 1998. Forøvrig førte en revisjon av resultattallene i filetindustrien for 2004 til at det vi da rapporterte å være et lite overskudd på ordinært resultat før skatt, i stedet var et underskudd.

Flere forhold kan forklare den svake situasjonen filetindustrien har befunnet seg i det siste tiåret.

I løpet av første halvdel av 1990-tallet økte råstofftilførselen til filetindustrien kraftig, både

som en følge av økte kvoter på torsk og hyse, og som følge av tilførselen fra den russiske

ferskfisktrålerflåten som startet i 1988 og som hadde sin topp i 1995. Selv om mer råstoff ikke

var tilstrekkelig til at industrien samlet sett gikk med overskudd, betydde tilførslen likevel at

det ble investert betydelig i oppgradering av eksisterende fabrikker og i noen tilfeller også nye

fabrikker. Strukturendringer i den russiske flåten, samtidig som nye aktører etablerte seg i

handelen med russiske rederier, bidro imidlertid til at ferskfiskeleveransene til Norge ble

halvert i løpet av de tre årene etter 1995, og senere nærmest opphørte. Når den russiske flåten

nå losser fangstene i Norge skjer det i hovedsak ved fryseterminaler i form av rundfryst fisk

eller fryst filet. Fabrikkene som hadde basert seg på leveranser av russisk råstoff fikk

ytterligere problemer da kvotene av torsk og hyse ble kraftig redusert etter 1998. Fra 1995 til

2000 falt dermed den samlede råstofftilførselen til filetindustrien med nesten 50 prosent.

Også endringer i norsk trålerflåte har ført til mindre tilførsel av ferskt råstoff. Andel av fangstene som fryses ombord har økt kraftig og dette gjelder også for den industrieide flåten.

De siste fem årene har under 50 prosent av torskelandingene fra norske trålere i Nord-Norge vært ferskt råstoff og andelen var i 2005 kommet ned i 33 prosent. For ti år siden var denne andelen 64 prosent. Selv trålerne med leveringsplikt til industrien i Nord-Norge lander nå mindre enn 40 prosent av torsken fersk.

Landingsstatistikk og eksportstatistikk for varer som har norsk opprinnelse viser at mellom 20 og 30 prosent av den frosne torsken landet av norske fartøy ble eksportert i årene 2003-2005.

Videre anslår vi at mellom 10 og 15 prosent av den frosne torsken landet av norske fartøy ble kjøpt filetindustrien i 2005, men resten gikk til saltfisk- og klippfiskindustrien.

I Norges Råfisklag ble frosset råstoff av torsk betalt 18-36 prosent bedre enn fersk torsk i 2005. For torsken i den største størrelsesklassen var prisforskjellene minst og mindre enn året før, men for den minste størrelsen var forskjellene større og også større enn året før. Enda større var prisforskjellene på hyse. Her lå prisene frosset hyse 50-65 prosent over fersk hyse i 2005.

Filetindustrien har i dag liten mulighet til å konkurrerer om frosset torskeråstoff på dette prisleiet. Prisene på fryste filetprodukter, som er produktalternativet, forsvarer rett og slett ikke slike råstoffpriser med et norsk kostnadsnivå i produksjonen. I Norge har det i første rekke vært klippfiskindustrien som har kunnet forsvare å betale prisen for frosset råstoff av torsk de siste årene.

Samtidig med endringene på råstoffmarkedet endret de internasjonale markedene for fryst filet seg betydelig. Mange av de store kjøperne av filet skiftet i løpet av 1990-tallet til andre og rimeligere produkter som filet av alaska pollock, som har et prisnivå som ligger på under halvparten av prisene for filetprodukter av torsk. Konkurranse fra Kina, som rundt 1992 etablerte seg som en betydelig aktør for filetproduksjon basert på import av frosset råstoff – først alaska pollock og de siste årene også atlantisk torsk fra Barentshavet, har bidratt ytterligere til å presse marginene i produksjonen av fryst filet.

Kina passerte i 2003 Norge som leverandør av fryst filet av atlantisk torsk til EU og i 2005 passerte Kina også Island som leverandør. EUs import av fryst filet av atlantisk torsk fra Kina endte på 36 tusen tonn i 2005, noe som var 45 prosent mer enn året før. Ulike statistikker tyder på at mer enn 95 prosent av denne torsken har russisk opprinnelse.

Også Island har økt sin markedsandel i EU. Eksporten fra Island til EU av fryst filet av torsk økte med nærmere 20 prosent fra 2001 til 2005 og størst var veksten i filet produsert av industrien på land. Samtidig var det enda sterkere vekst i tilsvarende eksport av fersk filet.

Et høyt norsk kostnadsnivå, med et lønnsnivå til industriarbeidere i filetindustrien som ligger 60-70 prosent over tilsvarende nivå i nære konkurrentnasjoner som Island og Storbritannia, er en av faktorene som bidrar til press på lønnsomheten i norsk filetindustri. Konkurranse fra både norsk og utenlandsk fabrikktrålerflåte, som på noen områder har helt andre ramme- betingelser enn industrien (Vassdal, 1997), påvirker også den landbaserte filetindustriens muligheter til å skape lønnsomhet i produksjonen av fryst filet.

De gjenværende bedriftene i filetindustrien har de siste årene satset sterkere på produksjon av

fersk filet. Strategien er en følge av den sterke konkurransen i markedene for fryst filet, og det

faktum at fersk filet til nå oppnår betydelig høyere priser enn fryst filet. Med tilgang til ferskt

råstoff er dette et område der norsk filetindustri kan skape konkurransefortrinn, samtidig som produksjon i et lavkostland som Kina er utelukket fra en slik strategi.

Samtidig krever strategien langt på vei at industrien er leveringsdyktig på større volum over hele året, noe som igjen krever tilsvarende stabil tilgang av fersk råstoff. Med den sesong- profilen som eksisterer i de norske fiskeriene, spesielt på torsk, er det i dag få aktører som ser ut til å ha muligheter til å skaffe seg det.

Den største barrieren for videre vekst i Norge vil være tilgang til fersk råstoff i lengre perioder av året enn i dag. Som allerede nevnt går utviklingen i trålerflåten i motsatt retning. Det betyr at en vekst må baseres på råstoff fra kystflåten. Med dagens sesongprofil i denne flåten må det nye virkemidler til hvis dette skal oppnås.

1.2.3 Pelagisk konsumindustri

Pelagisk konsumindustri består av virksomheter som produserer sild, makrell og lodde for konsum. Makrell og lodde blir i hovedsak rundfryst, mens mye av silda også blir filetert. En del bedrifter salter også sild eller sildefilet.

Det var anlegg som mottok mer enn 100 tonn råstoff av pelagisk fisk som sild, makrell og lodde i 2005. 44 fabrikker mottok mer enn 3.000 tonn, noe som var seks flere enn året før. 32 fabrikker mottok mer enn 10.000 tonn, noe som var én mer enn i 2003. De 30 største fabrikkene sto for 89 prosent av mottatt kvantum mot 91 prosent året før.

Tabell 4 Hovedtall for Driftsundersøkelsens utvalg

av foretak i pelagisk konsumindustri

2001 2002 2003 2004 2005

Antall selskaper 30 31 29 25 27

Antall ansatte (oppgitt) 1 144 1 038 995 898 975 Antall årsverk (beregnet) 1 101 969 857 727 787

Driftsinntekter 3 960 3 705 3 234 3 211 3 891

Driftsresultat 135 - 163 77 32 110

- som andel av driftsinntekt (veid gjennomsnitt) 3,4 % -4,4 % 2,4 % 1,0 % 2,8 % - som andel av driftsinntekt (aritmetisk gjennomsnitt) 2,2 % -4,8 % 1,0 % 0,2 % 2,3 %

Ordinært resultat før skatt 67 - 266 2 - 5 79

- som andel av driftsinntekt (veid gjennomsnitt) 1,7 % -7,2 % 0,1 % -0,1 % 2,0 % - som andel av driftsinntekt (aritmetisk gjennomsnitt) 0,2 % -7,9 % -1,7 % -1,0 % 1,4 % Andel med positivt ordinært resultat før skatt 70 % 19 % 48 % 56 % 74 % Andel med økt resultatmargin fra året før 45 % 10 % 93 % 50 % 69 %

Eiendeler 1 883 1 966 1 656 1 595 1 855

Totalkapitalrentabilitet (veid gjennomsnitt) 9,2 % -7,5 % 4,8 % 3,0 % 7,4 % Egenkapitalrentabilitet (veid gjennomsnitt) 10,0 % -47,0 % 0,1 % -1,0 % 12,1 % Egenkapitalandel (veid gjennomsnitt) 27,0 % 21,8 % 26,0 % 26,6 % 28,0 % Arbeidskapital som andel av omsetning (veid gj.sn.) 4,9 % 1,5 % 4,2 % 4,6 % 6,2 %

2

Utvalget omfatter bedrifter der pelagisk virksomhet utgjør mer enn 70 prosent av selskapets driftsinntekter.

Domstein Pelagic er på grunn av begrenset detaljeringsgrad i selskapets resultatrapportering ikke med i dette

utvalget, men er inkludert i andre analyser i dette avsnittet.

2005 ble det beste året for pelagisk konsumindustri siden 1997. Samlet sett hadde undersøkelsens utvalg av bedrifter et ordinært resultat før skatt på to prosent av driftsinntektene. Vel 70 prosent av bedriftene økte lønnsomheten fra året før slik at tre av fire bedrifter hadde et overskudd før skatt.

Samtidig viser analyser av resultatene at de minste fabrikkene også har hatt de svakeste resultatene de siste årene. Men selv om stordriftsfordelene er åpenbare i pelagisk konsumindustri er det de mellomstore fabrikkene som har hatt best lønnsomhet de siste tre årene. For første gang på lengde var det også klart bedre lønnsomhet blant de pelagiske fabrikkene i Nord-Norge sammenlignet med fabrikkene i sør. Bedre lønnsomhet innenfor produksjon av fryst sild og sildefilet og svakere lønnsomhet innenfor fryst makrell var en av forklaringene til dette. Industrien i Nord-Norge hadde også sterkere vekst i råstofftilførselen enn industrien i sør.

Et større utvalg av foretak i pelagisk konsumindustri, bestående av 34 bedrifter med 37 fabrikker, hadde et ordinært resultat før skatt som var 0,2 prosentpoeng svakere enn undersøkelsens primærutvalg (se Figur 7). Til forskjell fra pri- mærutvalget omfatter det utvidede utvalget Domstein Pelagics virk- somhet, samt en del aktører som i tilegg til mottak av sild og makrell også har betydelig virksomhet innenfor hvitfisk eller slakting av laks. Til tross for det positive resultatet i 2005 innebærer de store tapene industrien hadde i 2002 at inntjeningen sett under ett, har vært omkring null de siste åtte årene.

Pelagisk konsumindustri vokste kraftig i tiåret fra 1990 til 2000.

Fra under 250 tusen tonn i 1990 passerte produsert kvantum av makrell, sild og lodde 1 million tonn i 2000. Samtidig ble industriens produksjonskapasitet nærmest tredoblet. Etter toppen i 2000 førte lavere fiskekvoter på norsk vårgytende sild og makrell, samt stopp i loddefisket i Barentshavet, til at landingene til konsumindustrien var 25 prosent lavere i 2003 og 2004 enn fire år tidligere.

Kvantumet som gikk til industrien i 2005 økte med 15 prosent fra året før som følge av større kvoter på sild, økte landinger av hestmakrell og fordi en stor del av den norske loddekvota ved Island for første gang gikk til konsumproduksjon i Norge. Gode priser på fryst sild og sildefilet ga vesentlig bedre lønnsomhet i denne produksjonen enn året før. Derimot ga produksjonen av makrell markert dårligere inntjening, dels som følge av at landet kvantum ble redusert med 30 prosent og dels som følge av svekket bruttomarginer. I gjennomsnitt økte råstoffprisene for makrell med 50 prosent fra året før, noe som var vesentlig mer enn det industrien og eksportørene klarte å øke priser på fryst makrell med ved eksport.

Figur 6 Resultatmargin i pelagisk konsumindustri – utvidet utvalg

-8 % -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 %

1 997 1 998 1 999 2 000 2 001 2 002 2 003 2 004 2 005 An del av dri fts in ntek ter

Driftsresultat Ordinært resultat før skatt

Overkapasitet i industrien og en intens råstoffkonkurranse har i lange perioder gitt rekordhøye råstoffpriser på både sild og makrell og følgelig svært lave marginer for mange bedrifter.

Konkurransesituasjonen på råstoffsiden er en viktig årsak til den svake lønnsomheten i industrien. Strukturendringene i industrien blir kommentert i senere kapittel.

Industrien har også møtt økt konkurranse fra pelagisk konsumindustri i EU, som har investert betydelige beløp i nye fabrikker og økt kapasitet de siste fem årene. Økt konkurranse om landingene av makrell og reduserte kvoter bidro til at de samlede landingene av makrell fra britisk, irsk, færøysk og dansk flåte til norsk industri ble redusert fra over 160 tusen tonn i 2001 til 43 tusen tonn i 2005.

Pelagisk industri er sterkt avhengig av Russland og Ukraina, som er de to største markedene for norsk sild. Til sammen blir mer enn 60 prosent av den norske produksjonen av sild eksportert til disse to landene, enten rundfryst eller som fryst filet. Det betyr også at utviklingen i disse markedene har avgjørende betydning for industrien. At russiske myndigheter er i ferd med å innføre egne godkjenningsordninger for utenlandske fabrikker som ønsker å eksportere fisk til Russland, kan komme til å skape store utfordringer for pelagisk industri i Norge. Erfaringene fra norsk laksnæringen, der langt fra antall aktører som ønsker det til nå har fått godkjenning for eksport til Russland, kan også bli en realitet i pelagisk industri. Samtidig er det tegn til at russiske myndigheter også innskjerper hvem som tillates å importere fisk på russisk side. Det vil bety at russiske importører blir færre og større.

Russland forsyner samtidig hjemmemarkedet med et betydelig kvantum sild fra egne fiskerier. Årlig fiskes det rundt 120 tusen tonn i Norskehavet og rundt 220 tusen tonn sild i Okhotskhavet i det østlige Russland. Silda fra østlige Russland konkurrerer likevel i liten grad med atlantisk sild i markedene vest for Ural, både på grunn av avstand og kvalitet. Importert sild står fremdeles for en stor del av konsumet i Russland. Til sammen utgjør dette kvantumet mellom 220 og 250 tusen tonn i året, og selv om norsk industri møter konkurranse fra andre land står norsk sild for rundt 85 prosent av den russiske importen.

Produsert kvantum i pelagisk industri i 2006 falt med vel 16 prosent fra året før. Både kvantumet av sild og makrell gikk tilbake og det ble ikke levert lodde til fabrikker i Norge.

Økte kvoter på sild og makrell vil gi industrien mer råstoff i 2007. Bestanden av norsk vårgytende sild er sterk, og den norske kvoten for 2007 er 38 prosent større enn i 2006. En så stor økning vil konsummarkedene neppe kunne ta, og en del av økningen i sildekvoten vil likevel trolig bli levert til mel og olje. Det store kvantumet av sild vil trolig også sette press på prisene på fryst sild og sildefilet under kraftig press.

1.2.4 Rekeindustrien

Rekeindustrien omfattet i 2005 seks fabrikker i Troms – som i hovedsak produserer fryste pillede reker – samt to større og to mindre fabrikker i sør som i hovedsak produserer pillede reker i lake. I tillegg kommer en mindre bedrift i Nordland som håndpiller reker. Eksporten av pillede reker besto i 2005 av 95 prosent fryste reker og fem prosent reker i lake.

Rekeindustrien i Troms besto av Uniprawns/Royal Greenland med tre fabrikker, Nergård og

Stella Polaris med én fabrikk hver og én fabrikk i Tromsø eies av de tre aktørene sammen. To

av aktørene har også felles salg. I løpet av 2005 og 2006 ble driften avviklet ved fire av

fabrikkene i Troms.

De fabrikkene som var i drift i 2005 hadde i løpet av de siste fem årene investert 350-400 millioner kroner i nye anlegg og nytt produksjonsutstyr. I tillegg var det i foretatt investeringer på nærmere 50 millioner kroner i fabrikker som fram til 2005 likevel ble avviklet. Store investeringer ble foretatt i ny teknologi, rettet mot automatisering og optimalisering av produksjonen. Effektivisering av produksjonen var likevel ikke nok til å sikre lønnsomhet i industrien.

Rekeindustrien var i perioden 1996-2000 blant de mest lønnsomme sektorene i fiske- industrien, men har de siste fem årene slitt med store underskudd. I tilegg til de fem fabrikkene som har avviklet driften frivillig har tre foretak i sektoren gått konkurs i løpet av denne perioden.

Tabell 5 Hovedtall for Driftsundersøkelsens utvalg av rekeindustribedrifter

2001 2002 2003 2004 2005

Antall selskaper 14 12 10 10 10

Antall ansatte (oppgitt) 477 397 330 349 328

Antall årsverk (beregnet) 424 332 281 269 272

Driftsinntekter 1 098 816 813 811 871

Driftsresultat 2 - 13 0 - 4 - 29

- som andel av driftsinntekt (veid gjennomsnitt) 0,2 % -1,6 % 0,0 % -0,5 % -3,3 % - som andel av driftsinntekt (aritmetisk gjennomsnitt) 0,5 % -3,9 % -1,8 % 1,3 % -2,0 % Ordinært resultat før skatt - 22 - 41 - 26 - 20 - 49 - som andel av driftsinntekt (veid gjennomsnitt) -2,0 % -5,0 % -3,2 % -2,5 % -5,6 % - som andel av driftsinntekt (aritmetisk gjennomsnitt) -2,3 % -7,9 % -6,3 % -0,7 % -4,2 % Andel med positivt ordinært resultat før skatt 57 % 33 % 50 % 50 % 30 % Andel med økt resultatmargin fra året før 29 % 25 % 44 % 70 % 30 %

Eiendeler 762 688 640 708 586

Totalkapitalrentabilitet (veid gjennomsnitt) 2,7 % -0,1 % 1,0 % 0,5 % -3,7 % Egenkapitalrentabilitet (veid gjennomsnitt) -14,8 % -24,6 % -15,1 % -15,8 % -84,2 % Egenkapitalandel (veid gjennomsnitt) 17,7 % 19,6 % 16,3 % 11,9 % 6,9 % Arbeidskapital som andel av omsetning (veid gj.sn.) -0,1 % 9,3 % 0,9 % 3,9 % 2,8 %

Underskuddet i industrien mer enn doblet seg fra året før. Flere av fabrikkene i Troms sto stille store deler av året, noe som bidro til at underskuddet her ble like stort som i kriseåret 2002. De siste fem årene har rekeindustrien i nord tapt omkring 175 millioner kroner.

Konkurransesituasjonen for norsk rekeindustri er sterkt preget av prispress i markedene for pillede kaldtvannsreker. Gjennomsnittlig eksportpris har de siste årene ligget mellom 37 og 38 kroner per kilo for fryste pillede reker. Prisene bedret seg høsten 2004 med 4–5 kroner per kilo, for så å falle igjen utover 2005 til sitt lavest nivå siden 1981.

Det ble eksportert 14 tusen tonn av fryste pillede reker i 2005. Kvantumet var kun ni prosent mindre enn året før, til tross for at deler av industrien sto stille i lange perioder.

Fra industriens side blir prisnivået på råstoff trukket fram som et stort problem. Samtidig som

råstoffprisen er for høy til å gi lønnsomhet i industrien er den for lav til å gi lønnsomhet i

flåten. Også den norske rekeflåten har gått med store tap de siste årene som følge av lave

priser på råstoff og stigende bunkerspriser. Kvantumet reke som ble fisket i norske farvann

var likevel omtrent like stort i 2005 som året før. Derimot var det nesten ikke norske

reketrålere som deltok i fisket på Flemish Cap i 2005, i motsetning til året før da det ble fisket nærmere 11 tusen tonn.

Konkurransesituasjonen for norsk rekeindustri har dermed ført til at den norske rekeflåten har eksportert en stor del av sine fangster til islandsk industri. I perioden 2001–2005 importerte Island, i følge islandsk utenrikshandelstatistikk, nærmere 92 tusen tonn industrireke fra Norge. Det tilsvarer mer enn 30 prosent av den norske rekeflåtens fangster i samme tidsrom.

Norsk industri har ikke samme adgang på markedssiden for produkter basert på importert råstoff som rekeindustrien på Island, som også har kompensert for lokal ressurssvikt med import av råstoff.

Rekeindustriens problemer kan i stor grad knyttes til en kraftig økning i produksjonen av pillede kaldtvannsreker fra rekeindustrien rundt Nord-Atlanteren de siste årene. De viktigste markedene for dette produktet er i Nord-Europa, og den økte produksjonen har i stor grad vært rettet mot disse. Det store utbudet av pillede reker har dermed presset prisene stadig lavere.

Den økte produksjonen har i første rekke sammenheng med økt fiske av kaldtvannsreker. I kanadiske og grønlandske farvann økte fangstene fra om lag 120 til over 270 tusen tonn fra 1996 til 2004. Et tidvis omfattende internasjonalt fiske etter reker på Flemish Cap, der også norske trålere deltar, har mer enn kompensert for lavere fangster rundt Island og i Barentshavet.

Økte kanadiske fangster har samtidig bidratt til etablering av en rekke nye rekefabrikker i Canada. Canadiske pillede reker møter imidlertid en generell tollsats på 20 prosent til EU. I april 1999 åpnet EU en autonom kvote på 4 tusen tonn for kokte og pillede reker med en tollsats på seks prosent. Betingelsen for bruk av kvoten er at rekene inngår i videre bearbeiding i EU-bedrifter. Denne kvoten er gradvis blitt utvidet og var i 2006 økt til ti tusen tonn. Canadas eksport til EU passerte 17.000 tonn pillede reker i 2005, noe som var tre tusen tonn mer enn den norske eksporten.

Samtidig økte rekeindustrien på Grønland sin produksjonen av pillede reker med over 70 prosent fra 2003 til 2005, til omkring 23 tusen tonn.

I likhet med norsk rekeindustri har imidlertid industrien på Island etter hvert også fått problemer og produksjonen ble redusert med nesten 30 prosent fra 2003 til 2005.

En sammenligning av råstoffpriser, eksportpriser på ferdigvarer og beregnet bruttomargin per råstoffkilo i Canada, Island og Grønland viser også at norsk industri de siste tre årene har hatt bruttomarginer som ligger vesentlig lavere enn industrien i de tre øvrige landene, og spesielt stor var forskjellen i 2004. Forskjellene skyldes at norsk industri både oppnår lavere ferdigvarepriser og har høyere råstoffpriser.

Et viktig tiltaket som kan bringe økt lønnsomhet til de gjenværende fabrikkene i norsk

rekeindustri er bedre markedsadgangen til EU-markedet. Den norske tollfrie kvoten til EU

for fryste pillede reker økte fra 5,5 tusen tonn til åtte tusen tonn i 2006, noe som ga en

tollettelse på over syv millioner kroner årlig. I tillegg kommer en tollfri kvote på ett tusen

tonn pillede reker i lake. Fremdeles vil imidlertid deler av norsk eksport møte en toll på 7,5

prosent, mens islandsk og grønlandsk industri går tollfritt til EU.

1.2.5 Annen foredling

Kategorien annen foredling består av bedrifter med til dels svært heterogen aktivitet og produksjon. Felles for over 75 prosent av foretakene i utvalget er at deres virksomhet er knyttet til oppdrettsnæringen, enten som rene lakseslakterier eller bedrifter som også foredler laks og ørret. Utvalget omfatter også et mindre antall bedrifter (se tabell i vedlegg) som ved siden av foredlingsaktiviteten også driver med oppdrett innenfor samme selskap (juridisk enhet). De 66 foretakene i utvalget i 2005 hadde en samlet driftsinntekt på 3,5 milliarder kroner og sysselsatte vel 1.800 personer. Disse utførte anslagsvis 1.500 årsverk siste år.

Bedriftene i utvalget hadde betydelig svakere lønnsomhet i 2005 enn året før. Andelen foretak som hadde overskudd økte likevel, selv om samlet ordinært resultat før skatt falt med nesten to prosentpoeng.

Dette skyldtes i all hovedsak svakere lønnsomhet i bedriftene som foredler laks og ørret.

Disse bedriftene sto for vel 60 prosent av omsetningen i utvalget, og fikk et ordinært resultat før skatt på -0,2 prosent av driftsinntektene i 2005, mot et overskudd på 3,2 prosent året før.

Samtidig økte lønnsomheten i gruppen av ”rene” lakseslakterier. Disse sto for vel 20 prosent av omsetningen i utvalget.

Tabell 6 Hovedtall for Driftsundersøkelsens utvalg av bedrifter i annen foredling

2001 2002 2003 2004 2005

Antall selskaper 90 81 80 70 66

Antall ansatte (oppgitt) 2 765 2 457 2 225 2 000 1 851 Antall årsverk (beregnet) 2 199 2 154 1 915 1 718 1 482

Driftsinntekter 3 650 3 605 3 366 3 414 3 480

Driftsresultat 45 - 5 61 79 22

- som andel av driftsinntekt (veid gjennomsnitt) 1,2 % -0,2 % 1,8 % 2,3 % 0,6 % - som andel av driftsinntekt (aritmetisk gjennomsnitt) -3,1 % -3,6 % 0,0 % 1,3 % -2,0 %

Ordinært resultat før skatt - 42 - 89 19 77 13

- som andel av driftsinntekt (veid gjennomsnitt) -1,2 % -2,5 % 0,6 % 2,3 % 0,4 % - som andel av driftsinntekt (aritmetisk gjennomsnitt) -7,0 % -6,7 % -3,2 % 0,0 % -3,3 % Andel med positivt ordinært resultat før skatt 42 % 41 % 50 % 56 % 59 % Andel med økt resultatmargin fra året før 32 % 44 % 54 % 47 % 41 %

Eiendeler 2 621 2 595 1 809 1 416 1 384

Totalkapitalrentabilitet (veid gjennomsnitt) 3,3 % 1,7 % 5,6 % 8,3 % 3,9 % Egenkapitalrentabilitet (veid gjennomsnitt) -7,9 % -24,4 % -1,5 % 21,1 % 4,2 % Egenkapitalandel (veid gjennomsnitt) 14,8 % 12,3 % 9,7 % 16,9 % 17,2 % Arbeidskapital som andel av omsetning (veid gj.sn.) -6,5 % -1,5 % -5,9 % 0,3 % -0,1 %

Slakteriene i vårt utvalg er med få unntak eiermessig organisert i vertikalt integrerte konsern, eller sammenslutninger av oppdrettere, der de fleste av selskapene selger kun slakte- og pakketjenester. Hvordan internprising skjer vil dermed kunne påvirke slakterienes lønnsomhet. Bedre lønnsomhet i oppdrett i 2004 og 2005 kan derfor være én årsak til at også slakteriene bedret sine resultater.

Svak lønnsomheten i oppdrettsnæringen i årene 2001–2003 rammet også lakseslakteriene.

Oppdrettsselskapenes slaktekostnader per kilo har i nominelle kroner vært omtrent uendret

siden 1999 (Fiskeridirektoratet, 2005). At slakterienes inntekt per kilo slaktet laks har vært

uendret betyr i realiteten at inntektene per kilo ikke har holdt tritt med prisøkningen på innsatsfaktorer som lønn og lignende. Slakteriene har måttet kompensere for dette gjennom økt effektivitet.

Samtidig har strukturen i lakse- slakteriene gjennomgått endringer.

Oppdrettsselskapene har samlet stadig mer av slaktingen på færre og større anlegg for å redusere slakte- kostnadene. Siden 1999 er antall slakterier redusert med vel 40 prosent, mens mengden laks og ørret som slaktes har økt med nesten 40 prosent. I gjennomsnitt var mengden som ble slaktet i det enkelte slakteri dermed mer enn dobbel så stor i 2005 som i 1999. Også dette er en viktig forklaring til at slakteriene har økt lønnsomheten.

Blant bedriftene som foredler laks og ørret er de viktigste og største produktgruppene fryst laksefilet i porsjonspakker som går til detalj- handelen og storhusholdninger og fersk laksefilet som gjerne eksporteres til røykeriene i Europa. Også her er industristrukturen i endring.

Produksjonen og eksporten av fryst laksefilet økte gjennom hele 1990-tallet og fram til og med 2003. I samme periode lå lønnsomheten i vårt utvalg av bedrifter som foredler laks og ørret stort sett rundt null. Et mindretall av bedriftene klarte i denne perioden å skape vedvarende lønnsomhet i sin produksjon av fryst filet, men flere aktører besluttet i løpet av 2002 og 2003 å avvikle sin videreforedling av laks etter flere år med store tap. Dette bidro til at eksporten av fryst laksefilet i 2005 var redusert med en tredjedel sammenlignet med 2003.

Eksporten av fersk filet ble derimot nærmest doblet fra 2001 til 2004, men veksten stoppet i 2005, samtidig som eksporten av ubearbeidet laks igjen økte kraftig.

De gjenværende produsentene av filet trakk opp lønnsomheten kraftig både i 2003 og 2004.

Økte priser på råstoff ga svakere resultater blant disse bedriftene i 2005.

Bedrifter som har sin primære virksomhet innenfor produksjon av røykt, gravet og andre bearbeidede lakse- og ørretprodukter er i Driftsundersøkelsens utvalg ordnet under kategorien

”annen videreforedling”. Basert på statistikk for konsum i husholdningene og eksport ble det i 2005 produsert rundt 9–10.000 tonn bearbeidet laks og ørret (røkt, gravet og annet konservert), hvorav 35–40 prosent blir eksportert.

Et samlet utvalg av bedriftene som foredler laks og ørret, hadde et ordinært resultat før skatt på 0,9 prosent av driftsinntektene i 2005, mot 2,2 prosent året før. Som i 2004 var det bare litt over halvparten av bedriftene som hadde et overskudd før skatt.

-6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 %

2003 2004 2005

Andel av driftsinntekt

Foredling laks (filet) Lakseslakting Annet

Figur 7 Ordinært resultat i ulike sektorer i

utvalget ”annen foredling”