Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien

(1)

Rapport 27/2019• Utgitt august 2019

Driftsårene 2016 og 2017

Thomas Nyrud & Bjørn Inge Bendiksen

(2)

Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for

akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

Nofima har om lag 370 ansatte.

Hovedkontoret er i Tromsø, og

forskningsvirksomheten foregår på fem ulike steder: Ås, Stavanger, Bergen, Sunndalsøra og Tromsø

Felles kontaktinformasjon:

Tlf: 02140

E-post: [email protected] Internett: www.nofima.no

Foretaksnr.:

NO 989 278 835 MVA

Hovedkontor Tromsø:

Muninbakken 9–13 Postboks 6122 Langnes NO-9291 Tromsø

Ås:

Osloveien 1 Postboks 210 NO-1433 ÅS

Stavanger:

Måltidets hus, Richard Johnsensgate 4 Postboks 8034

NO-4068 Stavanger

Bergen:

Kjerreidviken 16 Postboks 1425 Oasen NO-5844 Bergen

Sunndalsøra:

Sjølsengvegen 22 NO-6600 Sunndalsøra

Alta:

Kunnskapsparken, Markedsgata 3 NO-9510 Alta

Creative commons gjelder når

ikke annet er oppgitt

(3)

Rapport

Tittel:

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien – Driftsårene 2016 og 2017

ISBN 978-82-8296-606-1 (pdf) ISSN 1890-579X

Rapportnr.:

27/2019 Title:

Structure and profitability in Norwegian fish processing – An industry overview for 2016 and 2017

Tilgjengelighet:

Åpen

Forfatter(e)/Prosjektleder:

Thomas Nyrud & Bjørn Inge Bendiksen

Dato:

6 august 2019 Avdeling:

Næringsøkonomi

Ant. sider og vedlegg:

18+22 Oppdragsgiver:

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD)

Oppdragsgivers ref.:

Basismidler Stikkord:

Fiskeindustri, lønnsomhet, verdiskaping, sysselsetting, struktur

Prosjektnr.:

40700 Sammendrag/anbefalinger:

Konsumindustrien hadde et ordinært resultat før skatt på 0,9 % av driftsinntektene i 2017, mot -1,3 % i 2016. Tallene i 2016 var sterkt påvirket av store tap i selskapet Salmar AS, og holder vi dette selskapet utenfor analysene havner ordinært resultat før skatt på 0,7 %. Vi finner at 67 % av selskapene gikk med overskudd i 2017, mot 62 % året før.

Denne andelen var på 75 % i 2015. Selv om fiskeindustrien i 2017 var godt hjulpet av en svak krone, bidro stor konkurranse om råstoffet til fortsatt sterkt press på marginene. Dette var godt synlig i både hvitfiskindustrien, i pelagisk konsumindustri og i industrien som foredler laks og ørret.

Antall sysselsatte i fiskeindustrien økte med nærmere 2 % fra 2016 til 2017. Av større regionale endringer ser vi en nedgang i Skagerak og Hordaland, og en økning i Trøndelag, Troms og Rogaland.

Antall bedrifter i konsumdelen av norsk fiskeindustri var i 2017 falt til i underkant av 370. De siste to årene har antallet falt med 15. I løpet av de siste ti årene er antallet redusert med 115, eller nesten 25 %.

Den KPI-justerte verdiskapingen hos bedrifter som produserer fra villfisk steg med 3 % fra 2016 til 2017. Verdiskapingen per årsverk (målt i faste priser) har hatt en gjennomsnittlig årlig vekstrate på 1,1 % fra 2000 og frem til og med 2017.

English summary/recommendation:

The fish processing industry’s EBT as a percentage of turnover was at 0.9% in 2017, up from -1.3% in 2016. The numbers

for 2016 were however strongly influenced by large losses in the company Salmar AS, and excluding this company from the analysis increases the 2016-result to 0.7%. The fish processing industry had good help from a weak Norwegian krone in 2017, but though competition in the first-hand market pushed the margins down. This could be seen in both the whitefish, pelagic and salmon industry.

Employment in the fish processing industry increased by 2% from 2016 to 2017. In 2017, 370 companies produced seafood for consumption in Norway. This is 15 companies less than two years ago, and 115 less than ten years ago.

CPI-adjusted value-added in the wild-caught based segment increased by 3% from 2016 to 2017.

(4)

Forord

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien beskriver og analyserer endringer i lønnsomhet og struktur i den norske fiskeforedlingsindustrien.

Denne rapporten oppsummerer de viktigste trekkene i lønnsomheten i fiskeindustrien i 2016 og 2017. I tillegg gir vi en oversikt over de viktigste strukturelle utviklingstrekkene, sysselsetting og verdiskaping.

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien gjennomføres på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet

(NFD).

(5)

Innhold

1 Lønnsomhet ... 1

1.1 Konsumindustrien ... 2

1.2 Mel- og oljeindustrien ... 4

1.3 Lønnsomheten i fiskeindustrien sammenlignet med øvrig norsk næringsliv ... 4

1.4 Hvitfiskindustrien ... 5

1.5 Pelagisk konsumindustri ... 6

1.6 Lakseslakting og -foredling ... 7

1.7 Rekeindustri, krabbemottak og øvrig konsumindustri ... 8

2 Sysselsetting ... 9

3 Struktur ... 12

4 Verdiskaping ... 14

5 Referanser ... 16

6 Begreper brukt i rapporten ... 17

7 Tabeller med regnskap og nøkkeltall fordelt på sektorer og bransjer ... 18

(6)

1 1 Lønnsomhet

Analysene i rapporten er basert på årsregnskapene til selskaper med foredling av fisk og skalldyr, både til konsum og til mel/olje, som sitt viktigste forretningsområde. Regnskapene er så langt som mulig «vasket» for særskilte poster som ikke inngår i den ordinære operasjonelle virksomheten, slik som inntekt fra datterselskaper eller tilknyttede selskaper, inntekter eller kostnader ved salg av driftsmidler, o.l.

To forhold har vesentlig betydning for tallene i 2016 og 2017. Begge gjelder to av de største aktørene i norsk sjømatindustri.

• Tall for pelagisk konsumindustri og sildoljeindustrien bygger på estimater for resultatene i konsumdivisjonen og mel/oljedivisjonen i selskapet Pelagia AS, etter som selskapet ikke oppgir resultater for den enkelte divisjon. I tillegg er det gjort noen justeringer i tallene for Pelagia. Til vårt bruk har vi behandlet en del poster som oppsto i forbindelse med fusjonen som særskilte poster. Det innebærer at resultatene i Pelagia i våre analyser er justert ned i 2017 sammenlignet med selskapets resultater slik de fremkommer av årsregnskapet.

Tidligere er tallene justert opp i 2014 og ned i 2015 og 2016.

• Tallene for selskapet Salmar AS, som slakter, videreforedler og selger laksen som oppdrettes i Salmar-konsernet er sterkt preget av at selskapet selger en stor del av sin produksjon på fastpriskontrakter. I 2016 slo dette svært negativt ut. Selskapet har også utgiftsført urealiserte tap på disse kontraktene i sitt regnskap for 2016. Totalt oppga selskapet et samlet tap på over én milliard kroner i sitt regnskap for 2016. De urealiserte tapene er i våre analyser behandlet som særskilte poster og holdt utenfor beregningene av driftsresultat og ordinært resultat.

Nofimas utvalg av fiskeindustrien består i 2016 av 320 selskaper med en samlet omsetning på 49,3 milliarder kroner, mens det i 2017 består av 312 selskaper med en omsetning på 52,8 milliarder. I rapporten benyttes flere ulike økonomiske nøkkeltall og begreper for å beskrive og sammenligne utviklingen i fiskeindustrien på tvers av sektorer og bransjer. For en nærmere forklaring av disse målene henvises det til rapportens vedlegg.

I analysene gjøres blant annet en overordnet inndeling av fiskeindustrien i to sektorer:

1) Konsumsektoren. Bedrifter som produserer sjømat til menneskelig konsum. Dette inkluderer filetbedrifter, konvensjonell sektor, ferskpakking, pelagisk konsumindustri, rekeindustri m.m.

Utvalget består her av 295 selskaper i 2016 og 289 selskaper i 2017.

2) Mel- og oljesektoren. Bedrifter som produserer fiskemel og -oljer. Dette går blant annet til produksjon av fôr til fiskeoppdrett, dyrefôr, tran, helsekost m.m. Utvalget består her av 25 selskaper i 2016 og 23 selskaper i 2017.

Avsnitt 1.1 og 1.2 ser på lønnsomhetsutviklingen i henholdsvis konsumindustrien og mel-

/oljeindustrien. Deretter sammenligner vi lønnsomheten i fiskeindustrien mot annet norsk næringsliv

i avsnitt 1.3. I avsnitt 1.4–1.7 går vi mer i dybden på de største sektorene i konsumindustrien.

(7)

2 1.1 Konsumindustrien

Konsumindustrien hadde et ordinært resultat før skatt på 0,9 % av driftsinntektene i 2017, mot -1,3 % i 2016. Tallene i 2016 var sterkt påvirket av store tap i selskapet Salmar AS, og holder vi dette selskapet utenfor analysene var ordinært resultat før skatt på 0,7 % dette året. Holder vi Salmar utenfor var det således en liten bedring i lønnsomheten i industrien.

Driftsresultatet utgjorde 1,8 % av driftsinntektene i 2017, mot 1,3 % i 2016 (ekskl. Salmar). Vi finner at 67 % av selskapene gikk med overskudd i 2017, mot 62 % året før. Denne andelen var på 75 % i 2015.

Selv om fiskeindustrien i 2017 var godt hjulpet av en svak krone, bidro stor konkurranse om råstoffet til sterkt press på marginene også dette året. Dette var godt synlig i både hvitfiskindustrien, i pelagisk konsumindustri og i industrien som foredler laks og ørret.

Industrien hadde et tap på valutaposter på nærmere 200 millioner kroner i 2017, mot en valuta- gevinst på rundt 340 millioner året før. Dette var både knyttet til sikringsinstrumenter, investeringer og lån i valuta. Ordinært resultat før valutaposter var på 1,3 % i 2017, mot 0,1 % i 2016, hvis vi holder Salmar utenfor utvalget.

Figur 1 Ordinært resultat før skatt i prosent av driftsinntekt i konsumindustrien

Hvitfiskindustriens inntjening var omtrent uendret fra 2016 til 2017. Industrien hadde en svak bedring i driftsresultat, men økte tap på valutaposter førte til at ordinært resultat før skatt var omtrent uendret.

Basert på våre estimater var det også små endringer i lønnsomheten i pelagisk konsumindustri.

Driftsresultatet økte noe, mens ordinært resultat før skatt endte på samme nivå som året før.

Øvrig konsumindustri hadde en bedring i lønnsomheten i 2017. Store tap i selskapet Salmar i 2016 bidro da til et betydelig underskudd for bransjen sett under ett, men også eksklusive Salmar var lønnsomheten i 2016 svak. Holder vi Salmar utenfor økte ordinært resultat før skatt i prosent av driftsinntektene fra 0,5 % i 2016 til 0,9 % i 2017.

-6%

-5%

-4%

-3%

-2%

-1%

0%

1%

2%

3%

4%

5%

Alle selskaper

(8)

3 Tabell 1 Resultat i prosent av driftsinntekter i konsumindustrien (tall i parentes for utvalget ekskl. selskapet Salmar AS)

2015 2016 2017

Sum konsumindustri Driftsresultat 3,0 % -1,0 % (1,3 %) 1,8 %

Ordinært resultat før skatt 1,6 % -1,3 % (0,7 %) 0,9 %

Hvitfiskindustrien Driftsresultat 4,4 % 0,8 % 1,1 %

Ordinært resultat før skatt 2,6 % 0,4 % 0,5 %

Pelagisk konsumindustri Driftsresultat 0,9 % 2,0 % 2,2 %

Øvrig konsumindustri Driftsresultat 2,2 % -3,6 % (1,1%) 1,8 %

Ordinært resultat før skatt 1,0 % -3,6 % (0,5%) 0,7 %

Tabell 2 Resultat i prosent av driftsinntekt (tall for utvalg Laks foredling i parentes er ekskl. Salmar AS)

Sektor Bransje 2015 2016 2017

Tørrfisk Driftsresultat 11,0 % 6,1 % 3,7 %

Hvitfisk

Klippfisk Driftsresultat 5,9 % 1,4 % 1,5 %

Saltfisk Driftsresultat 4,1 % -1,6 % -0,1 %

Ordinært resultat før skatt 3,2 % -2,7 % -1,1 %

Filet hvitfisk Driftsresultat 0,9 % -0,1 % -4,3 %

Ferskpakking Driftsresultat 4,4 % 0,0 % 1,0 %

Ordinært resultat før skatt 3,6 % -0,6 % 0,5 %

Øvrig hvitfisk Driftsresultat 5,9 % 0,2 % 0,0 %

Flersektorielle Driftsresultat 3,4 % 1,3 % 4,0 %

Laks

Laks foredling Driftsresultat 1,9 % (0,3 %) -5,9 % 1,7 %

Ordinært resultat før skatt 0,4 % (-0,5 %) -5,7 % 0,4 %

Slakterier Driftsresultat 2,2 % 2,1 % 1,9 %

Fiskemat Driftsresultat 2,3 % 2,7 % 1,7 %

Skalldyr

Rekepilleindustri Driftsresultat 6,9 % 1,6 % 7,3 %

Ordinært resultat før skatt 5,4 % -0,5 % 5,4 %

Rekemottak sør Driftsresultat 3,6 % 3,5 % 1,4 %

Krabbe- og Driftsresultat 3,9 % -0,4 % -2,3 %

skjellmottak Ordinært resultat før skatt 3,4 % -0,2 % -3,2 %

Pelagisk Pelagisk konsum Driftsresultat 0,9 % 2,0 % 2,2 %

(9)

4 1.2 Mel- og oljeindustrien

Tallene for mel- og oljesektoren omfatter sildeoljefabrikker, industrien som produserer olje og proteinkonsentrat fra lakseavskjær, bedrifter som raffinerer fiskeoljer, og tranprodusenter. Utvalget for 2017 består av totalt 23 selskaper.

Sektoren hadde igjen et godt år og noe høyere marginer enn året før, hvis vi ser bort fra store tap i selskapet Epax Norway AS som ble solgt til nye eiere i 2017. Selskapet har slitt lenge og de nye eierne foretok store regnskapsmessige nedskrivninger på blant annet varelageret.

Tabell 3 Resultat i prosent av driftsinntekt (tall i parentes er ekskl. Epax Norway AS)

2015 2016 2017

Mel og olje Driftsresultat 12,1 % 8,3 % (10,7 %) 5,5 %

Ordinært resultat før skatt 11,1 % 7,5 % (9,2 %) 3,7 %

Vi finner at 70 % av mel- og oljebedriftene hadde et positivt ordinært resultat før skatt i 2017, og cirka 40 % forbedret resultatet fra året før.

Figur 2 Ordinært resultat før skatt i prosent av driftsinntekt i mel-/oljeindustrien

1.3 Lønnsomheten i fiskeindustrien sammenlignet med øvrig norsk næringsliv

Lønnsomheten i norsk fiskeindustri er som våre undersøkelser tidligere har vist preget av stor variasjon fra år til år. Over tid har lønnsomheten ligget under gjennomsnittet for annet norsk næringsliv. Totalkapitalavkastningen i fiskeindustrien utgjorde omkring 4 % i årene 2012–2017. For hvitfiskindustrien spesifikt utgjorde gjennomsnittet noe under 4 %. Gjennomsnittet i alle næringer, slik det fremkommer i statistikk fra SSB, var i samme periode over 7 %. For norsk industri generelt var gjennomsnittet rundt 6,5 %. Bare næringen transport og logistikk hadde lavere kapitalavkastning enn fiskeindustrien i denne perioden.

-4%

-2%

0%

2%

4%

6%

8%

10%

12%

14%

Eksklusiv Epax Norway AS Alle selskaper

(10)

5 Figur 3 Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet i norsk næringsliv i perioden 2012–2017

1.4 Hvitfiskindustrien

Ser vi nærmere på hvitfiskindustrien, så viser tallene at tørrfiskproduksjon også i 2017 var bransjen med best lønnsomhet, selv om lønnsomheten falt kraftig fra året før. Omtrent halvparten av tørrfiskprodusentene hadde et positivt resultat før skatt i 2017, mens dette gjaldt cirka 80 % i 2016 og 90 % i 2015.

Klippfiskindustrien hadde en liten nedgang i sine marginer sammenlignet med 2016. På landsbasis gikk cirka 80 % av klippfiskprodusentene med overskudd i 2017. Her som i andre bransjer spriker resultatene mye mellom bedriftene. Klippfiskbedriftene på Vestlandet hadde et pent overskudd, men noe lavere marginer enn de hadde i 2016. De fire bedriftene i utvalget fra Nord-Norge hadde også i 2017 et betydelig underskudd samlet sett, og enda svakere marginer enn året før.

Saltfiskprodusentenes resultater ble noe bedret fra 2016 til 2017, men fortsatt gikk denne bransjen med underskudd. Det samlede underskuddet skyldes til en viss grad negativt resultat hos enkelte av de større produsentene, og vi ser at cirka 60 % av aktørene gikk med overskudd for året.

Filetindustrien gikk med et betydelig underskudd i 2017, sterkt påvirket av svake tall i Lerøy Norway Seafoods. De øvrige filetbedriftene hadde en vesentlig bedring i sine marginer, og oppnådde en inntjening som lå over gjennomsnittet i de andre bransjene i hvitfiskindustrien.

Eksporten av fersk hvitfisk har hatt en kraftig vekst de siste fem årene. Bedriftene som i hovedsak driver med ferskfiskpakking hadde samlet sett et lite overskudd i 2017, etter et negativt resultat året før. Resultatet i 2017 lå imidlertid langt under de gode tallene i 2015, som hittil var det beste året for bransjen på lang tid.

0%

2%

4%

6%

8%

10%

12%

14%

16%

18%

20%

(11)

6 Figur 4 Ordinært resultat før skatt i prosent av driftsinntekt i bransjer i hvitfiskindustrien

1.5 Pelagisk konsumindustri

Innen pelagisk konsumindustri var det små endringer i lønnsomheten fra 2016 til 2017.

Driftsresultatet økte noe, mens ordinært resultat før skatt endte på samme nivå som året før. Rundt 60 % av selskapene hadde et positivt resultat før skatt i 2017, den høyeste andelen siden 2011.

Pelagia AS er den største enkeltaktøren i norsk pelagisk sektor. I selskapets årsregnskaper skilles det ikke mellom aktivitet innen konsum- og mel-/oljeproduksjon, og vi har derfor gjort et estimat på denne fordelingen i våre analyser. Dette gjelder for årene 2014–2017.

Figur 5 Ordinært resultat før skatt i prosent av driftsinntekt i pelagisk konsumindustri -6%

-4%

-2%

0%

2%

4%

6%

8%

10%

Klippfisk Filet hvitfisk Saltfisk Tørrfisk Ferskfiskpakking 2014 2015 2016 2017

-8%

-6%

-4%

-2%

0%

2%

4%

6%

(12)

7 1.6 Lakseslakting og -foredling

Mens lakseslakteriene hadde en liten reduksjon i sine marginer, endte samlet resultat for bedriftene som foredler laks og ørret med et lite overskudd i 2017, etter tap i 2016. Utvalget av lakseforedlingsbedrifter var i 2016 og 2017 sterkt påvirket av spesielle forhold i to av de store selskapene, Salmar og Nordlaks Produkter. Salmar regnskapsførte store tap på fastpriskontrakter i 2016, noe som trakk ned resultatet for utvalget med fem prosentpoeng. I 2017 regnskapsførte Nordlaks Produkter store urealiserte tap på valutaterminkontrakter, noe som dro ned det finansielle resultatet for året. Figur 6 viser utviklingen i resultatgrad både med og uten disse to selskapene inkludert for 2016/2017.

Figur 6 Ordinært resultat før skatt i prosent av driftsinntekt innen foredling av laks.

Figur 7 Ordinært resultat før skatt i prosent av driftsinntekt innen slakting av laks.

-6%

-5%

-4%

-3%

-2%

-1%

0%

1%

2%

3%

4%

Lakseforedling eksklusiv Salmar og Nordlaks Produkter i 2016/2017 All lakseforedling

-6%

-5%

-4%

-3%

-2%

-1%

0%

1%

2%

3%

Lakseslakterier

(13)

8 1.7 Rekeindustri, krabbemottak og øvrig konsumindustri

Også i andre bransjer var det store endringer i inntjeningen fra 2016 til 2017. Utvalget av flersektorielle bedrifter, der flertallet driver med hvitfiskproduksjon i kombinasjon med pelagisk konsumproduksjon, hadde en markant bedring i sine marginer.

Rekeindustrien hadde et godt år i 2017 etter svak lønnsomhet året før. Økt volum og lavere råstoff- kostnader bidro til økt inntjening, selv om prisen på pillede reker falt.

I krabbe- og skjellindustrien fortsatte inntjeningen å falle i 2017, og bransjen som helhet gikk med et betydelig underskudd. Landingene av snøkrabbe ble redusert med over 80 %, men også nedgang i kvoten på kongekrabbe bidro til den negative utviklingen i lønnsomhet.

Figur 8 Ordinært resultat før skatt i prosent av driftsinntekt innen rekeindustri og krabbe-/skjellmottak

Figur 9 Ordinært resultat før skatt i prosent av driftsinntekt i flersektorielle bedrifter -8%

-6%

-4%

-2%

0%

2%

4%

6%

8%

Rekeindustri Krabbemottak

-3%

-2%

-1%

0%

1%

2%

3%

4%

5%

6%

7%

Flersektorielle

(14)

9 2 Sysselsetting

Antall sysselsatte i fiskeindustrien økte med nærmere 2 % fra 2016 til 2017. Av større regionale endringer ser vi en nedgang i Skagerak og Hordaland, og en økning i Trøndelag, Troms og Rogaland.

Antall innvandrere som er registrert sysselsatt i fiskeindustrien utgjorde nærmere 54 % av alle sysselsatte. Det var samme andel som de to foregående årene. Dette tallet inkluderer ikke ikke- bosatte innvandrere eller bosatte innvandrere som er registrert sysselsatte i bemanningsforetak, men som har sin arbeidsplass i fiskeindustrien.

Telletidspunktet for Statistisk Sentralbyrås statistikk er andre uke i november hvert år. Dette er vanligvis i høysesongen for pelagisk konsumindustri og innen slakting og foredling av laks og ørret, men lavsesong i hvitfiskindustrien. Våre analyser har tidligere vist at det kan ha vært mellom 15 og 16 000 sysselsatt i fiskeindustrien i første og andre kvartal i 2017, når det er høysesong i hvitfiskindustrien (Bendiksen & Nyrud, 2018).

Tabell 4 Sysselsatte i fiskeindustri i 2. uke i november det enkelte år (kilde: Statistisk sentralbyrå). Tall for næringene 10201, 10202, 10203, 10209, 10411. Nofima har korrigert enkelte tall.

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015¹ 2016 2017

Skagerak 478 454 411 411 495 773 643 557 535

Rogaland 556 542 554 462 479 537 556 564 598

Hordaland 1 204 1 237 1 138 1 156 1 218 1 249 1 266 1 265 1 234

Sogn og Fjordane 774 750 731 644 586 594 550 516 528

Møre og Romsdal 1 968 2 227 2 191 2 108 2 297 2 346 2 349 2 337 2 337

Trøndelag 1 267 1 345 1 374 1 471 1 571 1 661 1 654 1 673 1 750

Nordland 2 277 2 351 2 336 2 429 2 352 2 302 1 982 2 039 2 098

Troms 900 865 928 1 144 1 205 1 054 1 108 1 139 1 232

Finnmark 917 820 792 1 102 1 203 1 165 1 101 1 075 1 070

Hele landet 10 341 10 591 10 455 10 927 11 406 11 681 11 209 11 165 11 382 Herav ikke bosatte på

korttidsopphold 823 685 664 769 1 016 1 094 1 229 1 143 1 290

Herav bosatte

innvandrere² 3 142 3 634 4 141 4 611 .... ... 4 783 4 835 4 902

Henriksen et al. (2017) studerer bruken av permitteringer og utenlandsk arbeidskraft i fiskeforedling over perioden fra 2003 til 2013. Som grunnlag for denne analysen er Driftsundersøkelsens utvalg av bedrifter tatt i bruk, men der blant annet bedrifter med færre enn 5 ansatte er luket bort

³

. I rapporten gis en inndeling av total sysselsetting i foredlingsindustrien etter produksjonstype, og disse tallene er gjengitt i figurene under. Figur 10 viser en fallende trend i sysselsettingen for fangstbasert

1Tidsseriebrudd i 2015 som følge av ny tellemetode. Metoden gir ifølge SSB om lag 2 % færre sysselsatte samlet for alle næringer på landsbasis. Vi vet ikke hvordan ny tellemetode har slått ut for fiskeindustrien.

2Tall for 2008–2012 inkluderer innvandrere i foretak med næringskode 10381 engroshandel med fiskevarer

3En detaljert oversikt over utvalgskriteriene er gitt i rapportens innledning.

(15)

10 foredlingsindustri, mens den for akvakulturbasert industri har økt over perioden. I Figur 11 og Figur 12 brytes sektorene ned på produksjonstype.

Tallene viser at sysselsettingen har økt mest hos lakseslakteriene i perioden, noe som sammenfaller med betydelig vekst i kvantumet slaktet laks de samme årene. Samtidig har pelagisk industri hatt størst nedgang i sysselsettingen, noe som har sammenheng med lavere volum av spesielt sild, men også med større bruk av korttidskontrakter og innleid arbeidskraft (Henriksen et al., 2017).

Figur 10 Antall sysselsatte i fiskeindustrien 2003–2013. Fangst- og akvakulturbasert foredling (Kilde:

Henriksen et al., 2017)

Figur 11 Antall sysselsatte i fiskeindustrien 2003–2013. Slakting og foredling av laks (Kilde: Henriksen et.al., 2017)

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Antall sysselsatte

Akvakulturbasert industri Fangstbasert industri

0 500 1000 1500 2000 2500 3000

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Antall sysselsatte

Laks foredling Lakseslakteri

(16)

11 Figur 12 Antall sysselsatte i fiskeindustrien 2003–2013. Fangstbaserte produksjonstyper (Kilde: Henriksen et al., 2017)

0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800 2000

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Antall sysselsatte

Klippfisk Pelagisk Hvitfisk filet/fersk/konvensjonell Reke og krabbe

(17)

12 3 Struktur

Antall bedrifter i konsumdelen av norsk fiskeindustri var i 2017 falt til i underkant av 370. De siste to årene har antallet falt med 15. I løpet av de siste ti årene er antallet redusert med 115, eller nesten 25 %. Antallet har falt mest i Nordland, med en nedgang på 30 bedrifter siden 2007. Samtidig har den prosentvise nedgangen vært størst i Hordaland og Sogn og Fjordane, i begge fylkene på 38 %.

Tabell 5 Antall bedrifter i norsk konsumindustri

1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017

Skagerak 57 55 53 46 43 38 43 38 29 32 32 31

Rogaland 43 42 43 43 37 33 28 25 26 25 26 25

Hordaland 58 60 56 54 49 49 45 38 33 30 28 28

Sogn og Fjordane 41 38 38 39 37 32 26 25 23 19 17 16

Møre og Romsdal 126 115 110 103 96 90 86 77 75 74 68 65

Trøndelag 52 55 57 52 43 43 40 36 33 30 30 29

Nordland 163 162 157 149 142 128 121 109 102 95 95 91

Troms 71 69 65 56 59 52 49 47 46 44 45 43

Finnmark 57 57 56 61 50 49 47 43 46 40 43 41

Totalt 668 653 635 603 556 514 485 438 413 389 384 369

De siste ti årene har antallet bedrifter falt med 19 % i Nord-Norge og 28 % i resten av landet.

Figur 13 Antall bedrifter i konsumindustrien - Nord-Norge og resten av landet (1995–2017)

Antall lakseslakterier fortsetter å gå ned, til tross for en kraftig økning i slaktevolumet i løpet av perioden vi har studert. Volumet per fabrikk er mer enn doblet i løpet av de siste 10 årene.

Gjennomsnittsslakteriet slaktet nesten 28 000 tonn i 2017 og det største slaktet mer enn 120 000 tonn. Et annet trekk er at bedriftene som driver lakseslakting i kombinasjon med andre driftsformer er i ferd med å forsvinne.

0 50 100 150 200 250 300 350 400

1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017

Antall bedrifter

Nord-Norge Resten av landet

(18)

13 Tabell 6 Lakseslakterier med ulike driftskombinasjoner

Pelagisk

konsum Hvitfisk 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017

99 113 110 100 82 66 54 50 47 47 46 45

X 27 17 12 12 10 8 9 7 6 3 2 2

X 8 2 2 2 3 2 1 1

X X 6 5 5 4 3 1 2

Totalt 140 137 129 118 98 77 66 58 53 50 48 47

Mens antall bedrifter i pelagisk konsumindustri også har blitt færre, er denne bransjen i enda større grad preget av konsolideringen på eiersiden de siste årene med dannelsen av selskapet Pelagia som den største endringen. De tre største aktørene på eiersiden sto dermed for nesten 68 % av kvantumet av makrell, sild og lodde som ble landet til konsum i Norge i 2017.

Tabell 7 Pelagiske konsumbedrifter med ulike driftskombinasjoner

Lakse-

slakting Hvitfisk 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017

52 54 52 49 48 42 36 35 34 30 30 29

X 33 39 41 41 26 28 22 17 18 16 14 14

X 8 2 2 2 3 2 1 1

X X 6 5 5 4 3 1 2

Totalt 99 100 100 96 80 73 61 53 52 46 44 43

Antall hvitfiskbedrifter har relativt sett falt noe mindre enn antall bedrifter i pelagisk konsumindustri eller blant lakseslakterier det siste tiåret. Etter små endringer i årene 2013 til 2015 ble det 10 færre bedrifter de siste to årene.

Tabell 8 Hvitfiskbedrifter med ulike driftskombinasjoner

Pelagisk

konsum

Lakse-

slakting 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017

307 281 273 261 247 229 228 212 206 193 195 185

X 27 17 12 12 10 8 9 7 6 3 2 2

X 33 39 41 41 26 28 22 17 18 16 14 14

X X 6 5 5 4 3 1 2

Totalt 373 342 331 318 286 266 261 236 230 212 211 201

(19)

14 4 Verdiskaping

Sammen med økt lønnsomhet trekkes større verdiskaping ofte frem som et økonomisk mål for fiskeindustrien. Disse er tett knyttet sammen, og større verdiskaping kan føre til økt lønnsomhet i tilfeller der merverdien av produksjonen øker mer enn godtgjørelsen til arbeidskraft, lånt kapital og skatt.

Den samlede verdiskapingen i fiskeindustrien kan estimeres på flere måter gjennom ulike data- grunnlag. Ett alternativ er Driftsundersøkelsens utvalg av bedrifter. Dette dekker imidlertid ikke alle bedrifter i industrien, der oversikten over bedrifter som slakter og/eller foredler oppdrettsfisk er mest mangelfull. Dette skyldes at mange bedrifter har denne aktiviteten integrert i samme juridiske selskap som sin oppdrettsaktivitet, og at industri og oppdrett dermed ikke lar seg separere i regnskapstallene. Derfor har vi beregnet verdiskapingen kun for utvalget av selskaper i Driftsundersøkelsen som er knyttet til villfisksektorene i konsumindustrien. I disse sektorene er utvalget tilnærmet komplett og gir dermed et godt bilde av total verdiskaping.

Alternativt kan man beregne verdiskapingen fra eksportstatistikken. Vi antar da at verdiskapings- graden i vårt utvalg av fiskeindustrien er representativ også for selskapene utenfor utvalget. Bruk av eksportstatistikken har imidlertid noen feilkilder. For det første får man ikke med verdiskaping fra den produksjonen som omsettes i hjemmemarkedet. I tillegg må tallene korrigeres for direkteeksport fra fiskeflåten, for varer i transitt med opphav i utlandet, og for verdiskaping som skjer i eksportør- leddet. I den grad det lar seg gjøre, så har vi forsøkt å korrigere for disse feilkildene. For å kunne sammenligne beregningen fra eksportverdi med den utvalgsbaserte beregningen så har vi kun sett på eksport av villfisk.

Siden den ene metoden er utvalgsbasert og den andre har noen potensielle feilkilder, så kan vi ikke

benytte de nominelle tallene til å sammenligne fiskeindustrien direkte opp mot andre næringer og

bransjer. Vi får likevel en pekepinn på hvordan verdiskapingen i den fangstbaserte fiskeindustrien har

utviklet seg over tid, og det omtrentlige nivået denne vil ligge på. Figur 14 viser at den KPI-justerte

verdiskapingen steg med cirka 3 % fra 2016 til 2017 i Driftsundersøkelsens utvalg, mens beregnet fra

eksportverdien steg den med rundt 6 %. Verdiskapingen har imidlertid (i 2017-kroner) vært

forholdsvis stabil siden begynnelsen av 2000-tallet, som trendlinjene viser. I samme periode har

sysselsettingen i industrien gått ned (Figur 10 i kapittel 2), mens verdiskapingen per årsverk har vært

økende (Figur 15).

(20)

15 Figur 14 Samlet eksportverdi og verdiskaping i den fangstbaserte fiskeindustrien (kun konsumsektorene).

Tall i milliarder 2017-kroner. (Kilde: Nofima).

Som Figur 15 viser, så har produktiviteten i fiskeindustrien vært økende over tid. Verdiskapingen per årsverk målt i faste priser hadde en gjennomsnittlig årlig vekstrate på 1,1 % fra 2000 og frem til og med 2017. Samtidig vokste omsetningen per årsverk med 1,0 % per år over perioden. Verdiskapingen per årsverk i Driftsundersøkelsens utvalg lå per 2017 på cirka 663 000 kroner.

Figur 15 Verdiskaping og omsetning per årsverk i den fangstbaserte fiskeindustrien (kun konsumsektorene).

Tall i 2017-kroner (Kilde: Nofima) 0

2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26

M illi ard er N OK

Verdiskaping i Driftsundersøkelsens utvalg av bedrifter Verdiskaping fra eksportverdi

Eksportverdi fangstbasert fiskeindustri

0 200 400 600 800 1000 1200

- 1 2 3 4 5 6

Verd iskap in g p er årsve rk (1 0 0 0 N OK)

Om set n in g p er årsve rk (m ill N OK)

Omsetning per årsverk Verdiskaping per årsverk

(21)

16 5 Referanser

Bendiksen, B.I. & Nyrud, T (2018). Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien – Driftsåret 2015. Rapport 31/2018, Nofima, Tromsø.

Brønnøysundregistrene. Enhetsregisteret – Åpne data.

Fiskeridirektoratet. Sluttseddelstatistikk.

Fiskeridirektoratet. Akvakulturstatistikk.

Henriksen, H., I.K. Pettersen & D. Zhang (2017). Bruk av permitteringer og utenlandsk arbeidskraft i fiskeforedling. Rapport 21/2017, Nofima.

Norges Sjømatråd. Eksportstatistikk.

Offentlig tilgjengelige årsrapporter, resultat- og balanseposter for utvalgte fiskeindustribedrifter.

Statistisk Sentralbyrå. Registerbasert sysselsettingsstatistikk.

Statistisk Sentralbyrå. Regnskap for ikke-finansielle aksjeselskaper. Tabeller: 08121, 07371, 08120,

08141, 08142, 08143.

(22)

17 6 Begreper brukt i rapporten

Under følger en kort forklaring på noen av de begrepene som brukes i rapporten.

Lønnsomhetsmål

Driftsmargin Driftsresultatet som prosent av driftsinntekten. Presenteres som et veid gjennomsnitt av bedriftsunderlaget i rapporten. Gir et uttrykk for marginene i den daglige driften av virksomheten, før finansielle poster og skatt.

Resultatgrad Ordinært resultat før skatt som prosent av driftsinntekten.

Presenteres som et veid gjennomsnitt av bedriftsunderlaget i rapporten. Beregnes etter de finansielle postene i regnskapet, men før ekstraordinære poster og skatt.

Fortjenestemargin Årsresultatet som prosent av driftsinntektene. Presenteres som et veid gjennomsnitt av bedriftsunderlaget i rapporten. Beregnes etter både ordinære og ekstraordinære poster, og skatt. Gir en sammenligning av «bunnlinjen» mot «topplinjen» i regnskapet.

Totalkapitalrentabilitet Ordinært resultat før skatt og finanskostnader som prosent av gjennomsnittlig totalkapital (egenkapital og gjeld) gjennom året.

Presenteres som et veid gjennomsnitt av bedriftsunderlaget.

Egenkapitalrentabilitet Ordinært resultat før skatt og finanskostnader som prosent av gjennomsnittlig egenkapital gjennom året. Presenteres som et veid gjennomsnitt av bedriftsunderlaget.

Andre begreper

Verdiskaping Verdiskaping defineres som merverdien bedriftene skaper av vare- og tjenesteinnsatsen som inngår i produksjonen. Dette måles som differansen mellom omsetning og varekostnad.

Verdiskaping er den delen av bedriftens omsetning som går til arbeidskraften i form av arbeidsgodtgjørelse, til investert egen- og fremmedkapital i form av avkastning og renter, og til det offentlige i form av skatter og avgifter.

Beregnes med formelen:

Verdiskaping = driftsresultat + lønnskostnader + avskrivninger Verdiskaping per årsverk Det enkelte årsverk i bedriften sitt bidrag til samlet verdiskaping.

Beregnes som samlet verdiskaping delt på antall sysselsatte årsverk.

(23)

18 7 Tabeller med regnskap og nøkkeltall fordelt på sektorer og bransjer

Tabellen på neste side viser hvordan Driftsundersøkelsens utvalg av selskaper er kategorisert i

industrigrener, sektorer og bransjer. Nøkkeltall for hver kategori finnes i tabellverket. Tall i tabellene

er i tusen kroner og er summen av tallene for selskapene i hver kategori.

(24)

i

Industrigren Sektor Bransjeutvalg virksomhetsområde

Fiskeindustri konsum

Hvitfisk- industrien

Hvitfiskindustrien - konvensjonell sektor

Klippfiskprodusenter Saltfiskprodusenter Tørrfiskprodusenter

Øvrig hvitfisk (bedrifter som ikke er plassert i utvalgene klippfisk, saltfisk, tørrfisk, filet eller ferskfiskpakking) Ferskfiskpakking/fersk filet

Flersektorielle (med kombinasjon hvitfisk-pelagisk, hvitfisk-slakting/foredling av oppdrettsfisk/, pelagisk-slakting/foredling av oppdrettsfisk)

Hvitfiskindustrien - fryserier

Filetindustri hvitfisk

Øvrig hvitfisk (bedrifter som ikke er plassert i utvalgene klippfisk, saltfisk, tørrfisk, filet eller ferskfiskpakking)

Fryserier i pelagisk sektor

Pelagisk konsumindustri (utvalg av bedrifter der pelagisk produksjon normalt utgjør mer enn 75% av omsetningen) Flersektorielle (med kombinasjon hvitfisk-pelagisk, hvitfisk-slakting/foredling av oppdrettsfisk/, pelagisk-slakting/foredling av oppdrettsfisk)

Rekeindustri

Hermetikk/konservesindustri

Annen foredling

Øvrig hvitfisk (bedrifter som ikke er plassert i utvalgene klippfisk, saltfisk, tørrfisk, filet eller ferskfiskpakking) Foredling laks og ørret (filet/røyking/etc)

Slakting av oppdrettsfisk

Annen viderefordeling Foredling laks og ørret (filet/røyking/etc) Fiskematprodusenter

Mottak og produksjon av krabbe og skjell

Fiskemel og fiskeolje

Sildemel- og sildoljefabrikker

Primærforedling av olje og mel fra biprodukter og avskjær Raffinering og videreforedling av marine oljer

Tranprodusenter

Engroshandel

Eksportører

Fiskegrossister (engroshandel med fisk og fiskemat) Annen engroshandel med fisk

Engroshandel med råstoff og sjøfryste produkter

(25)

ii

Fiskeindustri - konsum og mel & olje

2012 2013 2014 2015 2016 2017

Antall selskaper i utvalget (N) 326 328 310 324 320 312

Driftsinntekter 33 737 287 100,0 % 31 521 242 100,0 % 41 679 517 100,0 % 45 090 216 100,0 % 49 323 080 100,0 % 52 825 341 100,0 % -herav salgsinntekter 33 496 564 99,3 % 31 239 523 99,1 % 41 373 308 99,3 % 44 790 478 99,3 % 49 007 944 99,4 % 52 593 961 99,6 %

Vareforbruk 24 984 917 74,1 % 22 436 876 71,2 % 31 340 838 75,2 % 34 073 662 75,6 % 39 780 632 80,7 % 41 861 988 79,2 %

Lønnskostnader 3 867 996 11,5 % 3 911 468 12,4 % 4 201 422 10,1 % 4 453 366 9,9 % 4 641 358 9,4 % 4 826 721 9,1 %

Andre driftskostnader 3 595 958 10,7 % 3 923 130 12,4 % 3 875 363 9,3 % 4 012 591 8,9 % 4 143 529 8,4 % 4 160 997 7,9 %

Ordinære avskrivninger 691 210 2,0 % 753 714 2,4 % 739 597 1,8 % 799 050 1,8 % 861 212 1,7 % 869 916 1,6 %

Driftsresultat 597 206 1,8 % 491 020 1,6 % 1 522 297 3,7 % 1 751 547 3,9 % - 104 583 -0,2 % 1 105 719 2,1 %

Finansinntekter 380 947 1,1 % 295 143 0,9 % 400 258 1,0 % 427 845 0,9 % 563 438 1,1 % 393 104 0,7 %

Finanskostnader 676 943 2,0 % 909 153 2,9 % 1 120 114 2,7 % 1 045 141 2,3 % 737 760 1,5 % 920 685 1,7 %

Resultat av finansposter - 293 075 -0,9 % - 614 287 -1,9 % - 719 856 -1,7 % - 617 097 -1,4 % - 172 323 -0,3 % - 524 837 -1,0 %

Ordinært resultat før skatt 304 131 0,9 % - 122 990 -0,4 % 802 441 1,9 % 1 134 410 2,5 % - 277 047 -0,6 % 578 138 1,1 %

Ordinært resultat før ekstraordinære valutaposter 254 052 0,8 % 150 994 0,5 % 1 210 343 2,9 % 1 518 763 3,4 % - 637 638 -1,3 % 802 060 1,5 % Resultat av ekstraordinære poster (EOP) 63 997 0,2 % - 10 068 0,0 % - 40 266 -0,1 % 112 421 0,2 % 1 052 349 2,1 % 437 058 0,8 %

Årsresultat 271 414 0,8 % - 113 064 -0,4 % 602 956 1,4 % 979 438 2,2 % 874 573 1,8 % 815 333 1,5 %

Selvfinansiering før EOP etter skatt 898 604 2,7 % 654 018 2,1 % 1 339 621 3,2 % 1 666 097 3,7 % 701 596 1,4 % 1 248 191 2,4 %

Andel med positiv resultatutvikling 37 % 40 % 61 % 54 % 33 % 48 %

Andel med positivt ordinært resultat før skatt 59 % 55 % 71 % 75 % 63 % 67 %

Antall årsverk (beregnet) 8 699 8 519 8 965 9 300 9 305 9 401

Antall sysselsatte (oppgitt) 9 410 9 392 9 500 10 312 9 051 4 178

Anleggsmidler 8 196 637 42,7 % 8 464 061 44,6 % 9 342 827 43,4 % 9 503 644 42,7 % 10 406 163 41,3 % 10 939 097 42,7 %

Immaterielle eiendeler 438 331 2,3 % 477 260 2,5 % 489 704 2,3 % 482 130 2,2 % 546 198 2,2 % 478 058 1,9 %

Varige driftsmidler 5 987 457 31,2 % 6 215 744 32,8 % 6 313 172 29,3 % 6 563 337 29,5 % 7 095 340 28,1 % 7 184 655 28,0 %

Finansielle anleggsmidler 1 770 849 9,2 % 1 771 057 9,3 % 2 539 951 11,8 % 2 458 177 11,0 % 2 764 634 11,0 % 3 276 384 12,8 %

Omløpsmidler 10 983 650 57,3 % 10 501 014 55,4 % 12 203 710 56,6 % 12 771 713 57,3 % 14 800 858 58,7 % 14 696 525 57,3 %

Varer 4 610 747 24,0 % 4 113 897 21,7 % 4 294 216 19,9 % 4 822 993 21,7 % 5 273 220 20,9 % 5 355 149 20,9 %

Fordringer 5 347 916 27,9 % 5 229 951 27,6 % 6 246 835 29,0 % 6 490 554 29,1 % 7 177 153 28,5 % 7 763 026 30,3 %

Investeringer 19 829 0,1 % 31 041 0,2 % 66 407 0,3 % 27 242 0,1 % 23 970 0,1 % 29 278 0,1 %

Bankinnskudd og lignende 1 005 158 5,2 % 1 126 125 5,9 % 1 596 252 7,4 % 1 430 924 6,4 % 2 326 517 9,2 % 1 549 072 6,0 %

Eiendeler 19 180 287 100,0 % 18 965 075 100,0 % 21 546 537 100,0 % 22 275 357 100,0 % 25 207 015 100,0 % 25 635 622 100,0 %

Egenkapital 5 443 357 28,4 % 5 512 970 29,1 % 7 191 108 33,4 % 7 991 424 35,9 % 8 652 322 34,3 % 9 380 975 36,6 %

Avsetning forpliktelser 211 552 1,1 % 174 131 0,9 % 309 812 1,4 % 295 227 1,3 % 217 530 0,9 % 166 229 0,6 %

Annen langsiktig gjeld 5 931 858 30,9 % 5 419 889 28,6 % 4 799 685 22,3 % 5 072 851 22,8 % 5 145 703 20,4 % 5 025 660 19,6 %

Kortsiktig gjeld 7 593 520 39,6 % 7 863 075 41,5 % 9 245 932 42,9 % 8 915 855 40,0 % 11 406 678 45,3 % 11 062 755 43,2 %

Egenkapital og gjeld 19 180 287 100,0 % 18 965 075 100,0 % 21 546 537 100,0 % 22 275 357 100,0 % 25 207 015 100,0 % 25 892 095 101,0 % Arbeidskapital (finansiell) 3 390 130 17,7 % 2 637 939 13,9 % 2 957 778 13,7 % 3 855 858 17,3 % 3 394 180 13,5 % 3 633 770 14,2 %

Nøkkeltall (aritmetiske gjennomsnitt i utvalget)

Arbeidskapital i % av omsetning 7,7 % 7,3 % 9,1 % 11,1 % 9,5 % 12,5 %

Ordinært resultat i % av omsetning -1,4 % -1,3 % 1,0 % 2,3 % -0,6 % 0,1 %

Egenkapitalandel 26,9 % 26,4 % 30,5 % 32,5 % 30,6 % 31,1 %

Totalkapitalrentabilitet 4,8 % 3,6 % 9,0 % 12,6 % 4,0 % 6,2 %

Totalkapitalrentabilitet (veid gjennomsnitt) 3,5 % 2,8 % 7,8 % 7,8 % -0,2 % 4,3 %

(26)

iii

Fiskeindustri - konsumsektorer

2012 2013 2014 2015 2016 2017

Vareforbruk 23 397 688 75,8 % 20 559 660 72,8 % 29 497 776 77,1 % 31 596 445 77,5 % 37 334 876 82,7 % 39 142 993 80,8 %

Lønnskostnader 3 549 356 11,5 % 3 563 319 12,6 % 3 842 506 10,0 % 4 010 028 9,8 % 4 160 217 9,2 % 4 329 156 8,9 %

Driftsresultat 284 705 0,9 % 183 760 0,7 % 1 131 863 3,0 % 1 226 032 3,0 % - 453 314 -1,0 % 863 433 1,8 %

Finanskostnader 561 045 1,8 % 818 843 2,9 % 1 005 603 2,6 % 918 862 2,3 % 631 878 1,4 % 782 254 1,6 %

Ordinært resultat før skatt 60 308 0,2 % - 388 254 -1,4 % 477 999 1,2 % 651 962 1,6 % - 589 395 -1,3 % 415 857 0,9 %

Ordinært resultat før ekstraordinære valutaposter - 16 602 -0,1 % - 94 835 -0,3 % 861 340 2,3 % 1 013 110 2,5 % - 931 081 -2,1 % 612 835 1,3 %

Resultat av ekstraordinære poster (EOP) 9 157 0,0 % 4 592 0,0 % 195 346 0,5 % 92 630 0,2 % 1 048 191 2,3 % 669 396 1,4 %

Årsresultat 43 722 0,1 % - 294 359 -1,0 % 536 217 1,4 % 595 932 1,5 % 592 703 1,3 % 874 072 1,8 %

Selvfinansiering før EOP etter skatt 586 794 1,9 % 304 675 1,1 % 945 775 2,5 % 1 148 608 2,8 % 253 189 0,6 % 898 482 1,9 %

Anleggsmidler 6 392 859 40,9 % 6 636 570 43,1 % 7 419 842 41,7 % 7 533 446 41,1 % 8 099 703 39,0 % 8 457 286 40,1 %

Finansielle anleggsmidler 1 283 378 8,2 % 1 249 824 8,1 % 1 906 374 10,7 % 1 987 939 10,8 % 2 316 432 11,2 % 2 607 180 12,4 %

Omløpsmidler 9 229 758 59,1 % 8 748 129 56,9 % 10 372 070 58,3 % 10 790 753 58,9 % 12 665 427 61,0 % 12 614 146 59,9 %

Varer 3 765 913 24,1 % 3 309 889 21,5 % 3 376 390 19,0 % 3 872 353 21,1 % 4 094 516 19,7 % 4 316 474 20,5 %

Fordringer 4 527 015 29,0 % 4 379 781 28,5 % 5 574 611 31,3 % 5 625 480 30,7 % 6 413 384 30,9 % 6 907 376 32,8 %

Investeringer 18 937 0,1 % 29 488 0,2 % 65 862 0,4 % 26 730 0,1 % 23 328 0,1 % 28 195 0,1 %

Bankinnskudd og lignende 917 893 5,9 % 1 028 971 6,7 % 1 355 217 7,6 % 1 266 200 6,9 % 2 134 207 10,3 % 1 362 102 6,5 %

Eiendeler 15 622 617 100,0 % 15 384 699 100,0 % 17 791 912 100,0 % 18 324 199 100,0 % 20 765 129 100,0 % 21 071 432 100,0 %

Egenkapital 4 184 867 26,8 % 4 051 953 26,3 % 5 843 613 32,8 % 6 317 921 34,5 % 6 811 741 32,8 % 7 570 953 35,9 %

Egenkapital og gjeld 15 622 617 100,0 % 15 384 699 100,0 % 17 791 912 100,0 % 18 324 199 100,0 % 20 765 129 100,0 % 21 327 905 101,2 % Arbeidskapital (finansiell) 2 482 213 15,9 % 1 710 287 11,1 % 2 405 853 13,5 % 2 937 839 16,0 % 2 437 132 11,7 % 2 953 048 14,0 %

Ordinært resultat i % av omsetning -1,1 % -1,9 % 0,7 % 1,9 % -1,3 % -0,3 %

Totalkapitalrentabilitet (veid gjennomsnitt) 2,1 % 1,4 % 7,0 % 7,1 % -2,1 % 4,3 %

(27)

iv

Hvitfiskindustri

2012 2013 2014 2015 2016 2017

Vareforbruk 9 550 452 77,0 % 8 374 009 72,1 % 9 690 315 70,9 % 10 967 929 72,6 % 12 336 814 76,7 % 12 843 448 77,3 %

Lønnskostnader 1 466 631 11,8 % 1 485 977 12,8 % 1 610 678 11,8 % 1 659 834 11,0 % 1 741 966 10,8 % 1 799 516 10,8 %

Driftsresultat - 87 114 -0,7 % 78 394 0,7 % 592 465 4,3 % 667 437 4,4 % 133 994 0,8 % 177 232 1,1 %

Finanskostnader 245 823 2,0 % 404 184 3,5 % 359 402 2,6 % 420 806 2,8 % 279 519 1,7 % 230 576 1,4 %

Ordinært resultat før skatt - 126 558 -1,0 % - 214 818 -1,9 % 408 025 3,0 % 388 032 2,6 % 60 954 0,4 % 75 283 0,5 %

Ordinært resultat før ekstraordinære valutaposter - 196 204 -1,6 % - 62 732 -0,5 % 462 445 3,4 % 566 357 3,7 % - 58 788 -0,4 % 92 195 0,6 % Resultat av ekstraordinære poster (EOP) - 17 138 -0,1 % 87 382 0,8 % 122 089 0,9 % 39 195 0,3 % 1 079 369 6,7 % 122 068 0,7 %

Årsresultat - 111 925 -0,9 % - 96 212 -0,8 % 386 584 2,8 % 318 209 2,1 % 1 137 187 7,1 % 165 218 1,0 %

Selvfinansiering før EOP etter skatt 105 972 0,9 % 34 222 0,3 % 486 473 3,6 % 522 028 3,5 % 348 374 2,2 % 294 088 1,8 %

Anleggsmidler 2 819 840 41,2 % 2 851 677 43,7 % 3 054 457 43,3 % 3 135 007 42,7 % 3 389 964 38,9 % 3 433 833 41,8 %

Finansielle anleggsmidler 825 885 12,1 % 805 225 12,3 % 886 259 12,6 % 914 676 12,5 % 1 081 223 12,4 % 960 918 11,7 %

Omløpsmidler 4 027 581 58,8 % 3 668 550 56,3 % 4 003 444 56,7 % 4 205 510 57,3 % 5 335 594 61,1 % 4 777 638 58,2 %

Varer 1 858 236 27,1 % 1 432 650 22,0 % 1 480 085 21,0 % 1 666 552 22,7 % 1 941 317 22,2 % 1 993 199 24,3 %

Fordringer 1 644 529 24,0 % 1 644 396 25,2 % 1 881 201 26,7 % 1 861 578 25,4 % 2 075 888 23,8 % 2 026 233 24,7 %

Investeringer 7 804 0,1 % 18 787 0,3 % 12 797 0,2 % 14 640 0,2 % 12 210 0,1 % 12 831 0,2 %

Bankinnskudd og lignende 517 012 7,6 % 572 717 8,8 % 629 361 8,9 % 662 740 9,0 % 1 306 191 15,0 % 745 375 9,1 %

Eiendeler 6 847 421 100,0 % 6 520 227 100,0 % 7 057 901 100,0 % 7 340 517 100,0 % 8 725 563 100,0 % 8 211 471 100,0 %

Egenkapital 2 194 792 32,1 % 2 134 514 32,7 % 2 706 769 38,4 % 3 090 457 42,1 % 3 458 330 39,6 % 3 675 972 44,8 %

Egenkapital og gjeld 6 847 421 100,0 % 6 520 227 100,0 % 7 057 901 100,0 % 7 340 517 100,0 % 8 725 563 100,0 % 8 211 472 100,0 %

Arbeidskapital (finansiell) 1 149 151 16,8 % 1 009 040 15,5 % 1 233 381 17,5 % 1 453 410 19,8 % 1 354 701 15,5 % 1 680 483 20,5 %

Totalkapitalrentabilitet (veid gjennomsnitt) -0,9 % 1,4 % 9,0 % 9,5 % 1,9 % 2,3 %

(28)

v

Hvitfiskindustri - konvensjonell sektor

2012 2013 2014 2015 2016 2017

Driftsinntekter 10 057 388 100,0 % 9 323 949 100,0 % 11 247 067 100,0 % 12 243 298 100,0 % 12 910 908 100,0 % 13 688 518 100,0 %

-herav salgsinntekter 9 961 070 99,0 % 9 217 586 98,9 % 11 123 754 98,9 % 12 152 803 99,3 % 12 803 760 99,2 % 13 603 506 99,4 %

Vareforbruk 7 955 274 79,1 % 6 978 029 74,8 % 8 192 225 72,8 % 9 042 952 73,9 % 10 126 776 78,4 % 10 672 002 78,0 %

Lønnskostnader 1 020 169 10,1 % 1 048 908 11,2 % 1 154 694 10,3 % 1 197 573 9,8 % 1 233 879 9,6 % 1 307 793 9,6 %

Driftsresultat - 107 283 -1,1 % 41 080 0,4 % 553 785 4,9 % 614 820 5,0 % 110 944 0,9 % 232 201 1,7 %

Ordinært resultat før ekstraordinære valutaposter - 199 640 -2,0 % - 77 461 -0,8 % 447 989 4,0 % 535 520 4,4 % 29 996 0,2 % 165 498 1,2 %

Resultat av ekstraordinære poster (EOP) - 45 554 -0,5 % 67 134 0,7 % 89 221 0,8 % 22 615 0,2 % 1 070 412 8,3 % 45 337 0,3 %

Årsresultat - 149 578 -1,5 % - 107 797 -1,2 % 351 172 3,1 % 277 233 2,3 % 1 096 305 8,5 % 136 042 1,0 %

Selvfinansiering før EOP etter skatt 52 531 0,5 % - 2 762 0,0 % 438 835 3,9 % 448 820 3,7 % 262 408 2,0 % 300 098 2,2 %

Antall sysselsatte (oppgitt) 2 604 2 582 2 752 2 925 2 528 948

Anleggsmidler 2 254 043 39,7 % 2 246 281 41,9 % 2 379 702 41,3 % 2 499 504 41,0 % 2 792 528 38,0 % 2 689 304 39,8 %

Finansielle anleggsmidler 610 766 10,8 % 540 141 10,1 % 577 117 10,0 % 631 431 10,4 % 815 795 11,1 % 582 800 8,6 %

Omløpsmidler 3 424 706 60,3 % 3 119 435 58,1 % 3 379 108 58,7 % 3 599 132 59,0 % 4 550 907 62,0 % 4 075 793 60,2 %

Varer 1 647 613 29,0 % 1 304 114 24,3 % 1 315 283 22,8 % 1 461 033 24,0 % 1 719 452 23,4 % 1 840 597 27,2 %

Fordringer 1 342 519 23,6 % 1 347 328 25,1 % 1 567 001 27,2 % 1 596 459 26,2 % 1 654 860 22,5 % 1 606 687 23,7 %

Investeringer 752 0,0 % 11 533 0,2 % 5 200 0,1 % 245 0,0 % 1 500 0,0 % 1 451 0,0 %

Bankinnskudd og lignende 433 822 7,6 % 456 460 8,5 % 491 624 8,5 % 541 395 8,9 % 1 175 107 16,0 % 627 058 9,3 %

Eiendeler 5 678 749 100,0 % 5 365 716 100,0 % 5 758 810 100,0 % 6 098 636 100,0 % 7 343 436 100,0 % 6 765 097 100,0 %

Egenkapital 1 794 490 31,6 % 1 784 099 33,2 % 2 262 286 39,3 % 2 499 412 41,0 % 2 766 846 37,7 % 2 843 724 42,0 %

Arbeidskapital (finansiell) 972 703 17,1 % 899 191 16,8 % 1 121 637 19,5 % 1 262 327 20,7 % 1 111 576 15,1 % 1 459 528 21,6 %

Ordinært resultat i % av omsetning -1,4 % -1,6 % 1,6 % 4,5 % -2,1 % -0,7 %

(29)

vi

Klippfiskprodusenter

2012 2013 2014 2015 2016 2017

Driftsinntekter 3 891 373 100,0 % 3 181 988 100,0 % 3 779 686 100,0 % 4 068 787 100,0 % 4 139 240 100,0 % 4 409 461 100,0 %

-herav salgsinntekter 3 854 479 99,1 % 3 144 899 98,8 % 3 726 719 98,6 % 4 037 656 99,2 % 4 105 834 99,2 % 4 388 981 99,5 %

Vareforbruk 3 281 674 84,3 % 2 455 678 77,2 % 2 756 260 72,9 % 3 067 981 75,4 % 3 276 094 79,1 % 3 525 980 80,0 %

Lønnskostnader 330 820 8,5 % 339 927 10,7 % 372 686 9,9 % 375 021 9,2 % 392 208 9,5 % 398 911 9,0 %

Andre driftskostnader 327 188 8,4 % 312 008 9,8 % 326 533 8,6 % 326 159 8,0 % 348 695 8,4 % 357 485 8,1 %

Driftsresultat - 101 325 -2,6 % 19 385 0,6 % 267 326 7,1 % 239 385 5,9 % 57 582 1,4 % 64 721 1,5 %

Resultat av finansposter 8 443 0,2 % - 138 815 -4,4 % - 85 550 -2,3 % - 167 203 -4,1 % 1 932 0,0 % - 21 271 -0,5 %

Ordinært resultat før ekstraordinære valutaposter - 142 077 -3,7 % - 12 148 -0,4 % 223 640 5,9 % 211 321 5,2 % 32 242 0,8 % 59 771 1,4 %

Resultat av ekstraordinære poster (EOP) - 54 174 -1,4 % 24 227 0,8 % 70 009 1,9 % 14 267 0,4 % 1 065 965 25,8 % 25 699 0,6 %

Årsresultat - 115 933 -3,0 % - 72 570 -2,3 % 187 883 5,0 % 57 561 1,4 % 1 106 507 26,7 % 53 565 1,2 %

Selvfinansiering før EOP etter skatt - 8 743 -0,2 % - 40 647 -1,3 % 174 755 4,6 % 103 536 2,5 % 105 203 2,5 % 90 230 2,0 %

Antall årsverk (beregnet) 744 737 792 785 794 782

Antall sysselsatte (oppgitt) 778 762 810 832 742 363

Anleggsmidler 912 944 36,9 % 916 230 41,9 % 951 856 39,3 % 965 031 39,1 % 1 169 727 32,9 % 1 031 627 36,5 %

Varige driftsmidler 446 158 18,0 % 451 224 20,6 % 474 951 19,6 % 479 846 19,4 % 499 705 14,0 % 592 626 21,0 %

Finansielle anleggsmidler 386 385 15,6 % 362 300 16,6 % 385 561 15,9 % 410 488 16,6 % 600 633 16,9 % 372 056 13,2 %

Omløpsmidler 1 563 124 63,1 % 1 271 915 58,1 % 1 470 248 60,7 % 1 503 050 60,9 % 2 390 655 67,1 % 1 796 222 63,5 %

Varer 819 627 33,1 % 592 691 27,1 % 632 644 26,1 % 681 116 27,6 % 844 829 23,7 % 860 850 30,4 %

Fordringer 491 486 19,8 % 415 468 19,0 % 585 674 24,2 % 577 778 23,4 % 656 527 18,4 % 570 445 20,2 %

Investeringer 1 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1 019 0,0 % 1 319 0,0 %

Bankinnskudd og lignende 252 010 10,2 % 263 756 12,1 % 251 930 10,4 % 244 156 9,9 % 888 283 24,9 % 363 608 12,9 %

Eiendeler 2 476 068 100,0 % 2 188 145 100,0 % 2 422 104 100,0 % 2 468 081 100,0 % 3 560 382 100,0 % 2 827 849 100,0 %

Egenkapital 898 719 36,3 % 824 312 37,7 % 1 129 798 46,6 % 1 189 937 48,2 % 1 414 585 39,7 % 1 468 300 51,9 %

Annen langsiktig gjeld 592 137 23,9 % 567 068 25,9 % 347 627 14,4 % 352 257 14,3 % 309 457 8,7 % 369 653 13,1 %

Kortsiktig gjeld 974 360 39,4 % 791 548 36,2 % 937 742 38,7 % 919 820 37,3 % 1 836 340 51,6 % 985 180 34,8 %

Arbeidskapital (finansiell) 588 764 23,8 % 480 367 22,0 % 532 506 22,0 % 583 230 23,6 % 554 315 15,6 % 811 042 28,7 %