Skatt
Ei en doms skatt – nye saks be hand lings reg ler
Ei en doms skat te lo ven har mang let saks be hand lings reg ler i 36 år. Nå er en de lig nye reg ler ved tatt. Reg lene trer i kraft 1. ja nu ar 2013.
Saks be hand lings reg ler opp stil ler pro ses- suelle skran ker for for valt nin gens virk som- het, og ut gjør et grunn leg gen de elem ent i å tryg ge den en kel tes retts stil ling. For må- let med den ne ty pen reg ler er å sik re at for valt nin gens av gjø rel ser blir inn holds- mes sig sett rik ti ge.
Gjel den de lov om ei en doms skatt1 er pre get av fra vær av saks be hand lings reg ler.
Høy es te rett har rik tig nok lagt til grunn at de ge ne rel le prin sip pe ne i for valt nings- loven gjel der ana lo gisk for ei en doms skat- te sa ker2, men det har like vel rå det stor usik ker het om hvil ke pro se dy rer som kan og skal føl ges i sa ker om ei en doms skatt.
Kon se kven sen er en va rie ren de og til dels vil kår lig prak sis i de for skjel lige kom mu- ne ne, og en svek ket mu lig het for den en kelte skatt yter til å ivare ta sine in ter es ser.
Sta dig fle re kom mu ner vel ger å inn fø re ei en doms skatt3. I til legg har lov gi ver i de se ne re år ved tatt en rek ke ut vi del ser av utskrivingshjemmelen i ei en doms skat te lo- ven § 3. I sum inne bæ rer det te at fle re og fle re ei en dom mer blir skatt lagt etter en lov
1 Lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommu- nane.
2 Se Rt-2010–740.
3 Ifølge Huseiernes Landsforbund Rapport nr.
3 2011 «Eiendomsskatt i kommunene», er eiendomsskatt nå innført i 314 kommuner, se www.huseierne.no/
boligsporsmal/skatt--avgift/eiendomsskatt/
Ad vo kat Fro de Hegg dal Lar sen Part ner Bing Hod ne land ad vo
kat sel skap
Ad vo kat full mek tig Sig rid Ny sted
Bing Hod ne land ad vo kat sel skap
Artikkelen er forfattet av: hvor saks be hand lings reg ler nær mest er fra væ ren de.
Be ho vet for kla re lov fes te de saks be hand- lings reg ler for ei en doms skat te sa ker har der for vært pres se ren de. Det te er kjen nes i Fi nans de par te men tets for slag til nye saks be hand lings reg ler4, som ble lagt frem i mai 2012:
«Gjeldande sakshandsamingsreglar for eigedomsskatt er særs man gel fulle, og difor trengst det nye sli ke reglar».
Ba sert på de par te men tets for slag, ved tok Stor tinget den 12. juni 2012 nye saks- behand lings reg ler for sa ker om ei en doms- skatt5. End rin ge ne trer i kraft fra og med skat te året 2013. Neden for skal vi se nær- me re på reg lene.
Ho ved re gel: For valt nings lo ven gjel der
Ei en doms skatt er en kom mu nal skatt på fast eien dom, og kom mu ne ne er selv an svar li ge for tak se ring, ut skri ving og inn- kre ving av skat ten. Kom mu ne ne ut gjør en del av den offent lige for valt nin gen. For virk som het som dri ves av offent lige for- valt nings or ga ner, gjel der i ut gangs punk tet for valt nings lo ven. Den ne lo ven er vel eg net for for ank ring av en trygg, ba lan sert og ef fek tiv saks pro sess i ei en doms skat te sa- ker6. Lo vens an ven del se er be lyst og pre- si sert gjen nom en stor meng de retts prak- sis, ju ri disk teo ri og for valt nings prak sis, og både kom mu na le saks be hand le re og pri- va te par ter er ofte mer for tro li ge med det te re gel set tet enn med de uli ke frag men ta-
4 Prop.112 L (2011–2012). Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.
5 Innst. 370 L (2011–2012). Innstilling fra finanskomiteen om endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Lovvedtaket omfatter også en lovteknisk revisjon av de materielle reglene for fastsettelse av eien- domsskattegrunnlaget, uten at det tas sikte på noen realitetsendringer.
6 Se også Zimmer-utvalget i NOU 1996:20 «Ny lov om eiendomsskatt».
ris ke sær reg le ne man fin ner and re ste der i lov ver ket.
I dag føl ger det ut tryk ke lig av ei en doms- skat te lo ven § 31 at for valt nings lo ven ikke gjel der for be hand ling av sa ker etter ei en- doms skat te lo ven. Fra 2013 er stat tes imid- ler tid gjel den de § 31 av en ny be stem mel se som snur det te prin sip pet. Ny § 29 fast slår at for valt nings lo ven skal gjel de, med mind re det i ei en doms skat te lo ven er gitt sær skil te og av vi kende reg ler.
Fra 2013 vil ei en doms skat te sa ker så le des føl ge de ge ne rel le saks be hand lings reg le ne i for valt nings lo vens ka pit tel 2 flg. Det te inne bæ rer at det for sli ke sa ker vil gjel de kla re og ut før li ge reg ler om bl.a. ha bi li tet, vei led nings plikt, ut red nings plikt, saks be- hand lings tid, rett til å la seg bi stå av ad vo- kat, vars ling før ved tak og parts inn syn.
De par te men tet ut ta ler fle re ste der i for- arbei de ne at det skal «vek ti ge grunnar til»
for å gjø re unn tak fra reg lene i for valt- nings lo ven7. Med bak grunn i sær trekk ved eiendomsskatteforvaltningen sam men- lig net med and re for valt nings om rå der, me ner de par te men tet at det på en kelte om rå der gjør seg gjel den de sli ke tungt vei- en de grun ner. Det er der for ved tatt fle re unn taks reg ler som av vi ker fra de løs nin- ge ne som er valgt i for valt nings lo ven.
Dis se unn ta ke ne fal ler i to ho ved grup per.
Den ene grup pen av unn tak lar reg lene i lig nings lo ven gjel de frem for for valt nings- lo ven. Den and re grup pen om fat ter helt nye og sær skil te unn taks reg ler som kun skal gjel de for ei en doms skat te sa ker.
Unn tak: Lig nings lo ven gjel der Taus hets plikt
Da gens ei en doms skat te lov § 29 fast set ter at reg lene om taus hets plikt i lig nings lo ven
7 Se for eksempel Prop. 112 L (2011–2012) side 32.
66 NR. 1 > 2013
Skatt
§ 3–13 gjel der til sva rende for kom mu na le saks be hand le re som er med på å skri ve ut ei en doms skatt. I hø rings no ta tet8 fore slo de par te men tet at taus hets plik ten i ei en- doms skat te sa ker skul le re gu le res av for valt- nings lo ven. Etter inn spill i hø rings run den om be stem te de par te men tet seg og ny § 29 an net ledd vi de re fø rer der for hen vis nin gen til lig nings lo ven § 3–13. Som be grun nel se an fø rer de par te men tet at for valt nings lo ven
8 Se www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/
hoeringer/hoeringsdok/2010/horing-om-saksbehand- lingsregler-ved-utsk/horingsbrev.html?id=624 645
i li ten grad skjer mer opp lys nin ger om øko no mi og næ rings virk som het. Sær lig når det gjel der verk og bruk me ner de par- te men tet at reg lene om taus hets plikt i lig nings lo ven pas ser bed re enn de mer ge ne rel le reg lene i for valt nings lo ven.
Rett til dek ning av saks kost na der For valt nings lo ven § 36 åp ner for at den pri va te part i en viss ut strek ning kan få dek ket sine saks kost na der for bun det med kla ge på et ved tak, en ten av det offent lige el ler av den pri va te parts even tuelle mot-
part. For ut set nin gen er at ved ta ket end res til gunst for den pri va te part. En til- svarende be stem mel se fin nes i lig nings- loven § 9–11, men her kan dek ning av saks kost na der kun til kjen nes der som end- rin gen til gunst for par ten skyl des en feil fra ligningsforvaltningens side.
Gjel den de ei en doms skat te lov har in gen reg ler om dek ning av saks kost na der.
I hø rings no ta tet fore slo de par te men tet å la for valt nings lo ven § 36 gjel de også for sa ker om ei en doms skatt. I en kelte hø rings ut ta- lel ser ble det imid ler tid pekt på at ut skri- ving av ei en doms skatt er en form for mas se for valt ning der det tref fes man ge ved tak på kort tid, og at det av den grunn vil være uhel dig om kom mu ne ne må dek ke saks kost na der ved end ring av ved tak uav hen gig av om end rin gen skyl des en feil fra kom mu nens side.
De par te men tet tok dis se inn spil le ne til føl ge og ny § 29 sjet te ledd i ei en doms- skat te lo ven fast set ter der for at reg lene i lig nings lo ven § 9–11 skal gjel de til sva rende for dek ning av saks kost na der i ei en doms- skat te sa ker.
Om gjø ring av skat te takst for kraft an legg Fra 1. ja nu ar 2001 ble de ler av ei en doms- skat te lo ven – som inn til da had de vært uten virk ning – satt i kraft for an legg for pro duk sjon av elek trisk kraft. Etter det te har skat te grunn la get for ei en doms skatt på kraft an legg byg get på lig nings ver di en av an leg get. For ad gan gen til om gjø ring av lig nin gen er det egne reg ler i lig nings- lovens ka pit tel 9. De par te men tet men te at det var na tur lig å gi dis se reg lene an ven- del se for om gjø ring av skat te taks te ne for kraft an legg, frem for de nye om gjø rings reg- lene som er ved tatt for ei en doms skatt på and re ty per ei en dom mer, se om dis se neden for.
Sis te ledd i ny § 17 i ei en doms skat te lo ven be stem mer der for at når taks ten byg ger på lig nings ver di en, skal ut skri vin gen av ei en- doms skat ten om gjø res kun der som lig nin- gen blir end ret etter lig nings lo vens ka pit tel 9 og i sam svar med fris te ne som er opp stilt i lig nings lo ven § 9–6. Den ne be stem mel- sen vil ha be tyd ning kun for an legg som pro du se rer elek trisk kraft.
Unn tak: Sær skil te saks be hand lings reg ler
Ha bi li tet
Be gre pet «ha bi li tet» be teg ner en per sons uavhen gig het og upar tisk het i en be stemt sak. Ha bi li tets reg ler gjel der i alle ledd av KOM MU NA LE SAKS BE HAND LE RE: Da gens ei en doms skat te lov § 29 fast set ter at reg lene
om taus hets plikt i lig nings lo ven § 3–13 gjel der til sva rende for kom mu na le saks be hand le re som er med på å skri ve ut ei en doms skatt.
Skatt
den offent lige for valt ning; es sen sen er at der som det fore lig ger om sten dig he ter som er eg net til å svek ke til li ten til at en per son er upar tisk i en sak, an ses ved kom men de for å være in ha bil med den kon sekvens at han el ler hun ikke kan del ta i be hand lin- gen og av gjø rel sen av sa ken.
Gjel den de ei en doms skat te lov har i § 21 en be stem mel se om in ha bi li tet for med lem- mer av kla ge nemn der, men den ne har ald ri trådt i kraft. I for valt nings lo ven re gu le res ha bi li tets spørs må let i §§ 6 flg. Reg lene her har i stor grad vært an vendt ana lo gisk i ei en doms skat te sa ker.
Etter ny § 29 før s te ledd i ei en doms skat te- lo ven vil for valt nings lo vens ha bi li tets reg ler gjel de di rek te for ei en doms skat te sa ker. Det er imid ler tid i til legg ved tatt en sær re gel som fast set ter at med lem mer av for mann- ska pet i kom mu nen ikke kan del ta i eien- domsskattenemnder. Re ge len, som vil frem gå av ny § 21 i ei en doms skat te lo ven, er be grun net med at for mann ska pet for- val ter kom mu nens parts ret tig he ter i ei en- doms skat te sa ker, og at det der for vil kun ne gå ut over eiendomsskattenemndenes uavhen gig het om også for mann skaps- medlem mer er med i nemn de ne.
I mind re kom mu ner kan det opp stå spørs- mål om ha bi li tet for an sat te i kom mu ne- ad mi nist ra sjo nen og med lem mer av kom- mu ne sty ret som eier fast eien dom i kom- mu nen. De par te men tet an tar at dis se nor- malt ikke er in ha bi le ved be hand lin gen av ei en doms skat te sa ker. Der som ved ta ket gjel der be stem te ei en dom mer el ler ved- kom men de eier en stor del av ei en dom- me ne i kom mu nen, kan det like vel fore- lig ge sli ke «sær eg ne for hold» som gjør ved- kom men de in ha bil etter for valt nings lo ven
§ 6 and re ledd.
Ned teg ning av ob ser va sjo ner ved be fa ring Ved ta kel sen av ny § 29 i ei en doms skat te- loven inne bæ rer at reg lene om vei led nings- plikt, saks be hand lings tid, ad vo kat hjelp, ned teg ning av opp lys nin ger mv. i for valt- nings lo vens ka pit tel 3 vil kom me til an ven del se i ei en doms skat te sa ker.
For kom mu na le tje nes te menn som del tar un der be fa ring i for bin del se med eien- domsskattetaksering, er det imid ler tid i ny
§ 29 tred je ledd gjort unn tak fra plik ten etter for valt nings lo ven § 11d and re ledd sis te punk tum til å ned teg ne ob ser va sjo ner som gjø res ved be fa rin gen. Et ter som for- valt nings lo ven kun gjel der for offent lige tje nes te menn, vil den ne do ku men ta sjons-
plik ten uan sett ikke på lig ge inn lei de takst- menn og even tuelle and re eks terne kon su- len ter som del tar ved be fa ring av ei en dom- me ne, og de par te men tet men te at det da vil le være uprak tisk om kom mu nens egne an sat te måt te skri ve ned ob ser va sjo ner som ble gjort un der be fa rin ge ne. Med unn taks re ge len i ny § 29 tred je ledd slip per de det te.
De par te men tets hen vis ning til at inn lei de takst menn ikke om fat tes av plik ten til å ned teg ne ob ser va sjo ner er kor rekt, men sy nes noe for ma lis tisk. I prak sis sør ger dis se takst men ne ne i stor grad for å do ku- men te re sine ob ser va sjo ner, både ved ned- teg nel ser og ved å fo to gra fe re takseringsob- jektene. Vi an tar at kom mu ne nes re pre- sen tan ter – tross den mang lende plik ten – bør gjø re det sam me. Sli ke ned teg nel ser av ob ser va sjo ner un der be fa ring vil kun ne kas te et av kla ren de lys i even tuelle et ter føl- gen de klage saker. Som vi skal se neden for ved rø ren de kra vene til inn hold i be grun- nel se, vil kom mu ne ne kun ne re du se re an tall klage saker der som man leg ger lis ten noe høye re enn mi ni mums kra ve ne.
Be grun nel se for ved tak
For at skatt yter skal kun ne opp da ge feil ved ved tak om ei en doms skatt og an gri pe ved ta ket ved kla ge el ler søks mål, er det en for ut set ning at ved kom men de vet hvil ke retts li ge og fak tis ke om sten dig he ter det ak tuelle ved ta ket byg ger på. Den ne for ut- set nin gen opp nås best ved at det stil les krav om at ved tak må be grun nes, med an gi vel se av vis se mi ni mums krav til
be grun nel sens inn hold og om fang. Sli ke krav ut gjør så le des en vik tig del av saks- behand lings reg le ne.
Samtidig vil et godt be grun net ved tak re du se re an tall klage saker for di den pri va te par ten let te re kan for stå de fak tis ke og retts li ge grun ner for ved ta ket.
Etter da gens § 22 i ei en doms skat te lo ven skal det gis «ei stutt grunngjeving» for ved- tak i klage saker. Den ne be stem mel sen er ald ri trådt i kraft, men Høy es te rett har lagt til grunn at be grun nel ses kra vet like vel gjel der9. Fra 2013 vil det føl ge av ny § 29 i ei en doms skat te lo ven at de langt stren ge re kra vene til be grun nel se for ved tak i for- valt nings lo ven §§ 24, 25 og 27 får an ven- del se også i ei en doms skat te sa ker. Det te inne bæ rer at ikke bare kla ge ved tak, men også ved tak i før s te in stans må be grun nes, og at be grun nel sen må re de gjø re både for retts reg ler, fak tis ke for hold, skjønns ut øv- el se og for ma li te ter som kla ge pro se dy rer, inn syns rett, søks måls frist mv.
I ny § 29 fjer de og fem te ledd er det like vel gjort to nok så vidt rek ken de unn tak fra for valt nings lo vens reg ler om be grun nel se for ved tak.
Det er for det før s te gjort et unn tak fra for valt nings lo ven § 24 for de år lige ved ta- ke ne om ut skri ving av ei en doms skatt, slik at det for dis se ved ta ke ne ikke er nød ven- dig å gi noen be grun nel se over ho det.
9 Se Rt-1987–1166.
JARØY SKATTELOV- SAMLING 2012-2013
JARØY
skattelovsamlingfor inntektsåret 2012 forskuddet 2013
Register Skatte- og avgiftsvedtakene
Skattelovene
Forvaltningslover Selskaps- og regnskapslovene
Skattebetalingsloven mv Folketrygdloven Pensjonslover
Avgiftslover Nordiske skatteavtaler mv EØS-loven mv B A
C D E F G
Bestill nå!
Pris kr 700,- (eks. mva og frakt)
Bestilling av bøker:
www.jjf.no eller e-post: jaroy@etn.no
SKATTEJUSS advokattjenester AS
Organisasjonsnummer: 982.138.787
68 NR. 1 > 2013
Skatt
For det and re vi de re fø res re ge len om en
«stutt grunngjeving» for ved tak som fast- setter takst grunn la get for ei en doms skatten, en ten ved ta ket tref fes i før s te in stans el ler etter kla ge.
De par te men tet for ut set ter at be grun nel sen ikke kan være «stut te re» enn det som er nød ven dig for at skatt yter kan for stå hvor- dan skat te grunn la get er fast satt, og at det te i til strek ke lig grad vil ivare ta skatt yters retts sik ker het. Beg ge unn ta ke ne er be grun- net med eiendomsskattesakers ka rak ter av mas se for valt ning, og at det – etter de par te- men tets opp fat ning – vil in ne bæ re et ufor- holds mes sig mer arbeid for kom mu ne ne der som de må opp fyl le for valt nings lo vens krav til be grun nel se ved alle ved tak.
I hø rings no ta tet la de par te men tet til grunn at ut ford rin gen knyt tet til be grun- nel se for mas se ved tak kun ne lø ses ved at kom mu ne ne ut ar bei det en stan dar di sert be grun nel se som in klu der te prin sip pe ne for verd set tel se, hvil ke kri te rier som var lagt til grunn for den en kelte eien dom og ut reg nin gen av ei en doms skat ten. Tatt i be trakt ning at skatt yter uan sett skal un der ret tes om ved ta ket etter for valt nings- lo ven § 27, vil le mer ar bei det for kom mu- ne ne ved å gi en slik be grun nel se være be skje dent.
Hva som lig ger i be gre pet «stutt grunn- gjeving» vil kun ne va rie re fra sak til sak.
De par te men tet ut ta ler10 om det te at:
«De par te men tet mei ner at det nor malt er nok med eit skje ma som vi ser kva for fak- tis ke opplysningar om eigedomen og sja- blon ver det som er brukt, og korleis skat te- grunn la get er rekna ut…. Når det gjeld takst ved tak for verk og bruk, er det ofte nød ven dig med ei grundigare grunn- gjeving.»
Det er na tur lig at kra vene til be grun nel- sens inn hold skjer pes i klage saker, og de par te men tet ut ta ler der for at:
«De par te men tet mei ner at det følgjer av gjeldande rett at kla ge or ga net må vur de re alle klagepunkta og merk na de ne frå skatt- ytar, og at det ikkje er nød ven dig å seie det te i lova.»
Takst ved ta ke ne vil nor malt gjel de for en peri ode på ti år og kan føl ge lig ha stor øko no misk be tyd ning for skatt yter ne.
Langt de fles te kla ge- og retts sa ker om ei en doms skatt gjel der nett opp dis se ved-
10 Se Prop. 112 L (2011–2012) side 35.
take ne. Det er der med ve sent lig at skatt- yter set tes i stand til å vur de re om taks ten for hans eien dom byg ger på rik tig fak tisk og retts lig grunn lag. Vår er fa ring til sier at det te ikke opp nås gjen nom kom mu ne nes prak ti se ring av kra vet om en «stutt grunn- gjeving», og når det te kra vet vi de re fø res, får kom mu ne ne in tet in cen tiv til å gi mer ut fyl len de be grun nel ser.
For kla ge nemn da, som kun tref fer ved tak i klage saker, gjør hel ler ikke hen sy net til kom mu ne nes ar beids byr de seg gjel den de i sam me grad som for før s te in stan sen.
De par te men tets for holds vis «stut te»
be grun nel se for ny § 29 fem te ledd i ei en- doms skat te lo ven, kan så le des etter vår opp fat ning ikke le gi ti me re unn ta ket fra for valt nings lo vens be grun nel ses reg ler for ved tak som fast set ter skat te grunn la get.
Som vi skal se neden for, vil imid ler tid inn fø rin gen av en rett for skatt yter til å kla ge over skat te taks ten hvert år i for bin- del se med ut skri vin gen av ei en doms skat- ten, i en viss grad bøte på ulem pe ne av det lem pe li ge kra vet til be grun nel se for takst- ved ta ke ne.
Kla ge
Fra 2013 blir skatt yters kla ge rett i ei en- doms skat te sa ker både ut vi det og styr ket.
I dag er kla ge ret ten be gren set til å gjel de eiendomsskattetakstene, som nor malt fast set tes hvert ti en de år. Takst ved tak et kan etter by skat te lo ven § 4 på kla ges til den kom mu na le over takst nemn da el ler en sak kyn dig an ke nemnd. Lo ven har in gen reg ler om kla ge frist el ler frem gangs må te ved kla ge, og det er opp til kom mu ne ne selv hvil ke ret nings lin jer som skal føl ges i klage saker. And re ved tak enn skat te taks- te ne kan etter gjel den de rett ikke på kla ges av skatt yter.
Når de nye saks be hand lings reg le ne trer i kraft 1. ja nu ar 2013, ut vi des skatt yters kla ge rett til å om fat te også and re ved tak om ei en doms skatt enn de som fast set ter skat te grunn la get. Ny § 29 før s te ledd inne- bæ rer at det i ut gangs punk tet er reg lene i for valt nings lo vens ka pit tel 6 som vil re gu le re kla ge pro ses sen. Det er imid ler tid ved tatt fle re sær reg ler for eiendomsskatte- sakene i ny §§ 19 og 20 i ei en doms skat te- lo ven.
I hø rings no ta tet fore slo de par te men tet at kla ge over eiendomsskattetaksten fort satt skul le av gjø res av en kom mu nal nemnd, mens Fyl kes man nen skul le være klage- instans for øv rige ved tak. Så å si alle
hø rings in stan ser gikk imot for sla get om to uli ke kla ge or gan, og etter ny vur de ring kom de par te men tet til at det bur de være kun ett kla ge or gan i ei en doms skat te sa ker.
Det te or ga net skal etter ny § 20 i ei en- doms skat te lo ven være en kom mu nal nemnd opp nevnt av kom mu ne sty ret11. Be slut nin gen om å leg ge klagebehand- lingskompetansen til en kom mu nal nemnd ble av de par te men tet be grun net med at alle kom mu ner som skri ver ut ei en doms skatt, alle rede har en overtakst- nemnd el ler en sak kyn dig an ke nemnd, og at den kom pe tan sen og er fa rin gen som dis se har opp ar bei det, vil le bli best ut nyt- tet om den kom mu na le kla ge ord nin gen fort sat te. Kom pe tan se ni vå et i da gens eien- domsskattenemnder er imid ler tid sterkt va rie ren de. Verd set tel se for ut skri ving av ei en doms skatt – sær lig av så kal te «verk og bruk» – byg ger på kom plek se ju ri dis ke vur de rin ger, og vi kan van ske lig se at de po li tisk sam men sat te nemn de ne har bed re for ut set nin ger for å fore ta dis se vur de rin- ge ne enn de ju ri dis ke saks be hand ler ne i fyl kes manns em be te ne. En over prø ving av kom mu nens ved tak fra et uav hen gig stat lig kla ge or gans side, vil le dess uten i seg selv styr ket skatt yters retts sik ker het.
I til legg til re ge len om kla ge or gan er det fast satt en sær skilt kla ge frist på seks uker reg net fra da gen for kunn gjø ring av eien- domsskattelisten el ler da gen for ut sen ding av skat te sed de len. Etter for valt nings lo ven be gyn ner kla ge fris ten å løpe først når un der ret ning om ved ta ket er kom met frem til par ten. De par te men tet an tok imid ler tid at det vil le med fø re for mye ar beid for kom mu ne ne å kon trol le re in di- vi du elt mot tak i hver enes te kla ge sak, og at det der for var mer for nuf tig å føl ge prin- sip pet i lig nings lo ven om at kla ge fris ten lø per fra ut sen din gen av skat te opp gjø ret.
En ny vin ning ved de nye klage reg lene er også at skatt yter kan kla ge over eiendoms- skattetaksten hvert år i for bin del se med den år lige ut skri vin gen av ei en doms skat- ten, for ut satt at taks ten ikke er på kla get tid li ge re på sam me grunn lag. Som nevnt fast set tes eiendomsskattetaksten som ho ved re gel for ti år av gan gen, og i dag kan taks ten kun på kla ges i umid del bar til knyt ning til tak se rin gen. Der som skatt-
11 I Regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbud- sjettet for 2013, Prop.1 LS (2012–2013), se særlig side 127, foreslås at formuesgrunnlaget skal benyttes ved eiendomsskattetaksering av bolig. Dersom forslaget blir vedtatt, vil klager på formuesgrunnlagene måtte rettes til Skatteetaten, ikke til kommunene. Man vil dermed likevel kunne få to ulike klageorgan i eiendomsskattesa- ker.
yter unn la ter å kla ge, ek sem pel vis for di fei len ikke opp da ges el ler det skjer et eier skifte i kla ge peri oden, kan ved kom men de så le des måt te be ta le ei en doms skatt av urik tig grunn lag i lang tid. De par- te men tet øns ket å unn gå det te og kla ge ad gan gen ved den år lige ut skri vin gen etter ny § 19 om fat ter der for også skat te taks ten.
Om gjø ring (end ring uten kla ge)
Både for valt nings lo ven og ei en doms skat te lo ven har reg ler om om gjø ring av ved tak uten at det er på kla get. Om gjø ring inne bæ- rer at et ved tak en ten end res el ler an nul le res. Det te kan skje etter an mod ning fra en part el ler for di for valt nings orga net selv av dek- ker feil ved ved ta ket og end rer det av eget til tak. En fri om gjø- rings ad gang for for valt nin gen er ikke for en lig med al min ne li ge retts sik ker hets hen syn; det er nød ven dig å opp stil le skran ker som ver ner den pri va te part mot ufor ut set te og tyn gen de end rin ger.
Sli ke skran ker er i dag fast satt i ei en doms skat te lo ven § 17. Fra 2013 er stat tes den ne be stem mel sen av ny § 17 som styr ker skatt- yters vern. De par te men tet har i for ar bei de ne lagt til grunn at ny
§ 17 ut tøm men de re gu le rer ad gan gen til om gjø ring i ei en doms- skat te sa ker, og at om gjø ring etter den ge ne rel le re ge len i for valt- nings lo ven § 35 så le des er av skå ret i dis se sa ke ne.
I ny § 17 er or det «skal» byt tet ut med or det «kan» for å klar gjø re at kom mu nen har kom pe tan se, men ikke plikt til å om gjø re ved- tak. De par te men tet for ut set ter like vel at det inn trer en plikt til om gjø ring der som det vil stri de mot prin sip pet om li ke be hand- ling ikke å ret te ved ta ket. For øv rig dreier end rin ge ne fra gjel- den de rett seg ho ved sa ke lig om fris te ne for om gjø ring.
Fris ten for om gjø ring til ugunst for skatt yter er i ny § 17 fast satt til «1. mars året etter utskrivinga», uav hen gig av hvil ken feil som er gjort. I prak sis be tyr det te at fris ten inn snev res fra to til ca. ett år.
Der som fei len ved ved ta ket har sam men heng med at skatt yter har brutt sin opp lys nings- og medvirkningsplikt etter ny § 31, som om ta les nær me re neden for, ut vi des imid ler tid fris ten for om gjø- ring til ugunst for skatt yter. Om gjø ring til ugunst vil i sli ke til fel- ler kun ne skje inn til «3 år etter ut gan gen av skat te året», i sam svar med den al min ne li ge for el del ses frist. Den sam me fris ten vil gjel de for om gjø ring til gunst for skatt yter.
For eiendomsskattetakstene, som nor malt fast set tes for ti år av gan gen, inn fø res en sær lig om gjø rings re gel i ny § 17 and re ledd sis te punk tum. Etter den ne be stem mel sen vil feil ved takst ved tak kun ne ret tes uten tids be grens nin ger frem over i tid. Så len ge end- rin gen skjer med virk ning kun for se ne re skat te år, kan taks tene så le des fritt om gjø res både til gunst og til ugunst for skatt yter, uav hen gig av de fris ter som el lers frem går av ny § 17.
Skatt yters opp lys nings- og medvirkningsplikt
I mot set ning til hva som er til fel let for sa ker som be hand les etter lig nings lo ven, som byg ger på et prin sipp om selv de kla re ring, lig- ger an sva ret for ut red ning og opp lys ning av ei en doms skat te sa ker ho ved sa ke lig på kom mu ne ne. Til en viss grad kan det nok tale til skatt yters ugunst at ved kom men de unn la ter å føl ge en opp ford- ring fra kom mu nen til å opp ly se om be stem te for hold, men det er i dag in gen ge ne rell opp lys nings- el ler medvirkningsplikt for skatt yter i ei en doms skat te sa ker.
Prin sip pet om at kom mu ne ne har ho ved an sva ret for sa kens opp- lys ning vil be stå også når de nye saks be hand lings reg le ne trer i kraft 1. ja nu ar 2013. De par te men tet men te imid ler tid at det var
RaskeRe nett
telenor presenterer en helt ny generasjon Mobilt Bredbånd. 4G betyr mer fart, flere muligheter og mer moro. nå får du 4G i de største byene, og vi fortsetter utover landet. Følg med på telenor.no eller send sMs med kodeord 4G til 2244.
Rabatt på tjenester fra Telenor
Revisorforeningen har en rammeavtale med telenor.
Medlemmer i Revisorforeningen får gunstige rabatter på:
• Mobiltelefoni • Mobilt Bredbånd
• Mobilt Bedriftsnett / ProffNett • Bredbånd
• Fasttelefoni
I tillegg får den ansatte i bedriften muligheten til å nyte godt av de samme fordelene.
Irene Vold
key account Manager irene.vold@telenor.com tlf: +47 911 77 248
telenor presenterer
70 NR. 1 > 2013
Skatt
DOM STOL: Opp når ikke skatt yter end ring av et ved tak gjen nom kla ge el ler an mod ning om om gjø ring, er den enes te mu lig he ten for over prø ving av ved ta ket å brin ge det inn for dom
sto len ved søks mål mot kom mu nen.
be hov for en klar lov be stem mel se som kun ne for hind re at skatt yter mot ar bei der ut skri vin gen av ei en doms skat ten ved til ba- ke hold av opp lys nin ger el ler ved unn la tel se av å med vir ke til be fa ring av ei en dom men.
Ny § 31 i ei en doms skat te lo ven fast set ter der for at skatt yter kan på leg ges å gi sær- skil te opp lys nin ger som er nød ven di ge for ut skri ving av ei en doms skat ten, og at både skatt yter og even tuell bru ker av en eien- dom har plikt til å med vir ke til be fa ring av ei en dom men ved tak se ring. Ei en doms- skat te kon to ret vil kun ne set te en frist for å gi opp lys nin ger el ler yte med virk ning, som ikke kan være kor tere enn fire uker. I ny
§ 31 sis te ledd er det også gitt en ut tryk ke- lig hjem mel for fo to gra fe ring av ei en dom- men til bruk for tak se rin gen.
Brudd på opp lys nings- og medvirknings- plikten etter ny § 31 er sank sjo nert med en for sin kel ses av gift (dag bot). Av gif ten kan ikke være la ve re enn kr 200 el ler høye re enn kr 10 000, og skal for øv rig fast set tes på grunn lag av ei en dom mens skat te grunn- lag. Sat sen vil være 0,5 pro mil le av skat te- grunn la get ved for sin kel se på inn til en må ned, men der som skatt yter over sit ter fris ten for å gi opp lys nin ger el ler yte med- virk ning med mer enn en må ned, økes sat sen til 1 pro mil le av skat te grunn la get.
Som nevnt over vil brudd på opp lys nings- og medvirkningsplikten også føre til at fris ten for å om gjø re et ved tak til ugunst for skatt yter for len ges.
Søks mål
Der som skatt yter ikke opp når end ring av et ved tak gjen nom kla ge el ler an mod ning om om gjø ring, er den enes te mu lig he ten for over prø ving av ved ta ket å brin ge det inn for dom sto len ved søks mål mot kom- mu nen. I ei en doms skat te sa ker må slikt søks mål rei ses in nen en sær skilt og kort frist på seks må ne der reg net fra den da gen da skat te opp gjø ret el ler end rings ved ta ket ble sendt til skatt yter. Det te føl ger av ei en- doms skat te lo ven § 23, som gir søks måls- fris ten i lig nings lo ven § 11–1 nr. 4 til sva- rende an ven del se for søks mål i sa ker om ei en doms skatt. De nye saks be hand lings- reg le ne inne bæ rer in gen end rin ger på det te punk tet.
Fra 2013 inn fø res imid ler tid et nytt and re ledd i ei en doms skat te lo ven § 23 som fast- set ter at også kom mu nen har an led ning til å rei se søks mål til over prø ving av ved tak som er truf fet av den kom mu na le kla ge- nemn da. De par te men tet men te at det bur de være mu lig for kom mu nen å få dom
for hva som er rik tig retts an ven del se i til fel ler hvor kom mu nen og kla ge nemn da er ueni ge, men at skatt yter bur de slip pe å bli truk ket inn i sli ke søks mål. Nytt and re ledd i § 23 be stem mer der for at søks mål fra kom mu nen må ret tes mot le de ren av kla ge nemn da. Søks måls fris ten for kom- mu nen vil være den sam me som for skatt- yter.
Vur de ring
Som gjen nom gan gen oven for vi ser, får kom mu ne ne og skatt yter ne fra 1. ja nu ar 2013 et all menn gyl dig og for holds vis ut før lig re gel verk å for hol de seg til for be hand lin gen av sa ker om ei en doms skatt.
Det er li ten tvil om at ti den var over- moden for inn fø ring av sli ke reg ler. For- valt nings lo ven ut gjør også et godt ut gangs- punkt for en sik ker og ef fek tiv be hand ling av ei en doms skat te sa ker. Samt li ge av in stan se ne som ut tal te seg i hø rings run den for de nye saks be hand lings reg le ne, var po si ti ve til å gi for valt nings lo ven an ven- del se på om rå det for ei en doms skatt. Ny
§ 29 før s te ledd i ei en doms skat te lo ven må
så le des an ses for å ha bred opp slut ning både på for valt nings- og skatt yter si den.
For di ei en doms skat ten ut skri ves sam ti dig for alle skat te plik ti ge ei en dom mer i kom- mu nen (mas se ved tak), er det for ståe lig at det er ved tatt en kelte sær reg ler som gjør unn tak fra for valt nings lo ven for ei en doms- skat te sa ker. Sett fra en prak ti kers stå sted er det imid ler tid ikke alle sær reg le ne som sy nes like vel fun der te.
Inn ven din ge ne til tross: I et over ord net per spek tiv gir de nye saks be hand lings- regle ne en ba lan sert og god ram me for be hand lin gen av sa ker om ei en doms skatt, og de re pre sen te rer utvil somt et stort frem- skritt fra gjel den de rett. Det gjen står å se om Fi nans de par te men tet vil byg ge vi de re på det te ved å ta for seg også de ma te rielle reg lene for fast set tel se av eiendomsskatte- grunnlaget. Dis se reg lene har over lang tid vært gjen stand for kri tikk pga. mang lende for ut sig bar het12. Også på det te punkt er det føl ge lig stort be hov for ma te rielle end- rin ger fra lov gi vers side.
12 Se bl.a. Frode Heggdal Larsen: Eiendomsskatt – vilkårlig verdsettelse, Revisjon og regnskap 2011 nr. 6 s. 54–59.
