54 NR. 6 > 2011
Skatt
Ei en doms skatt
– vil kår lig verd set tel se
Prin sip pe ne for verd set tel se av fast eien dom for eiendomsskatteformål åp ner for vil
kår lig het og til fel dig he ter. Det te med fø rer en for skjells be hand ling som ram mer de næ rings dri ven de.
I den se ne re tid er det av sagt en kelte dom- mer som man ge vil mene er eg net til å stil le ei en doms skat ten i et mer ke lig lys. Et ek sem pel er Høy es te retts dom av 24.
ja nu ar 2011 i Sydvaranger-sa ken1. Her kom Høy es te rett til at ei en dom mer skal verd set tes etter en sja blong mes sig tek nisk ver di – selv der man har en kon kret salgs- pris som re fe ran se. Det te til tross for at lo ven sier at verd set tel sen skal skje til om set nings ver di. Dom men fra vi ker der- med lo vens ord lyd til ska de for den pri va te part – og det på le ga li tets prin sip pets om rå de. Av gjø rel sen fikk Sydvarangers pro sess full mek tig til å ut ta le i me dia at:
«Da gens reg ler åp ner for vil kår lig het, for- skjells be hand ling og usik ker het som sær lig ram mer in du stri og næ rings virk som het…
Den prak sis som Høy es te retts dom le gi ti- me rer, er der for ikke bare uhel dig, den er også far lig.»2.
Det er grunn til å se nær me re på prin sip- pe ne for verd set tel se av fast eien dom – be reg nings grunn la get for ei en doms skatt – samt hvor dan prin sip pe ne tol kes og an ven des av dom sto le ne.
1 Sydvaranger AS skiftet navn til Tchudi Kirkenes AS like før behandlingen i Høyesterett.
2 Se Dagens Næringsliv 16. februar 2011 hvor advokatene Ingvald Falch (prosessfullmektig i Høyesterett) og Åsmund Øvsthus (prosessfullmektig i lagmannsretten) kommenterer Høyesteretts dom.
Verd set tel se –
be reg nings grunn la get for ei en doms skat ten
Ei en doms skat te lo ven § 8 – lig nings ver di Eiendomskattelovens § 8 før s te ledd fast- set ter at be reg nings grunn la get for ei en- doms skatt er lig nings ver di en og ly der:
«Eigedomsskatten skal reknast ut etter ver det (taks ten) som eigedomen vert sett i ved likninga året før skat te året.»
Be stem mel sen i § 8 ble ved tatt i 1975, men er ennå ikke trådt i kraft. Det vil si – den er trådt i kraft for en be stemt type ei en dom mer; nem lig kraft verk. Be stem- mel sen vil le utvil somt løst en lang rek ke av de ut ford rin ge ne og tvis te ne som både kom mu ner, ei en doms be sit te re og dom sto- ler hyp pig må hans kes med. Harboe3 ut ta- ler at be stem mel sen inne bæ rer «en be ty de- lig for enk ling og må ses på som den prin- si pi elt vik tig ste end rin gen i for hold til tid li ge re reg ler». Men den er alt så ikke trådt i kraft.
I strid med kon sti tu sjo nel le for plik tel ser Ørebeck4 har vur dert den mang lende ikraft tre del sen fra et stats retts lig per spek- tiv. Etter hans opp fat ning er den mang- lende ikraft tre den for and re ei en dom mer enn kraft an legg i strid med re gje rin gens kon sti tu sjo nel le og po li tis ke for plik tel ser.
Ørebeck kon klu de rer med at: «Det kan sy nes som om Fi nans de par te men tet har ut øvet slett po li tisk skjønn når en har hånd tert sa ken slik at re sul ta tet blir noe in gen av de po li tis ke par ti er på Stor tinget øns ker seg, nem lig en sterk skat te skjer ping for eiendomsinnehavere».
3 Einar Harboe, Eiendomsskatt, kommentarutgave, 2.
utgave side 84.
4 Peter Ørebech, Skatterett 2008 side 343: «Kunsten å oppholde Stortinget «med godt snakk»: Kan Finansde- partementet eliminere eigedomsskattelova § 8 ved vedvarende trenering av ikrafttredelsen?»
Zim mer-ut val get5 så re form be ho vet og ut tal te i 1996 at: «Ut val get fin ner at det er et sterkt be hov for re for mer i reg lene om verd set tel ser for eiendomsskatteformål.»
Vi de re men te ut val get at det «bør leg ges opp til et fel les takst grunn lag for ei en- doms skatt og for for mu es- og inntekts- skatteformål»
I brev av 4. mars 20116 til Fi nans de par te- men tet fore slår NHO at man for verd set- tel se for eiendomsskatteformål ko pie rer formuesskattereglenes prin sipp om et tak.
NHO vi ser til at «ver dien på næ rings ei en- dom skal set tes ned etter krav fra skatt yter der som den over sti ger 60 % av do ku men- tert om set nings ver di. Den ne sik ker hets- ven ti len ble tid li ge re fast satt av Skatte di- rek to ra tet, men lov fes tet av Stor tinget etter for slag fra Fi nans de par te men tet høs ten 2009, jf. Skat te lo ven § 4–10 før s te ledd».
Men in tet har skjedd.
By skat te lo ven av 1911 – om set nings
ver di
Fort satt gjel der ei en doms skat te lo vens over- gangs re gel i § 33 an net ledd. Be stem mel- sen vi ser til by skat te lo ven § 5 fra 1911 som sier at be reg nings grunn la get for ei en- doms skatt set tes til om set nings ver di en.
Be stem mel sen ly der:
«Ved tak se rin gen ansættes ei en dom mens takstværdi til det be løp, som ei en dom men efter sin be skaf fen het, an ven de lig het og be lig gen het antages at kun ne avhændes for un der sed van li ge omsætningsforhold ved frit salg».
At det imid ler tid ikke er til strek ke lig bare å lese lo vens ord lyd frem går ty de lig av en kelte nye re retts av gjø rel ser knyt tet til
5 NOU 1996:20 Ny lov om eiendomsskatt, se kapittel 9 om verdsettelse av fast eiendom.
6 Se www.nho.no
Artikkelen er forfattet av:
Ad vo kat Fro de Hegg dal Lar sen Part ner Bing Hod ne land ad vo kat
sel skap DA
NR. 6 > 2011 55
spørs må let om verd set tel se. Vi skal se nær- me re på dis se neden for.
Sub stans ver di
Sub stans ver di har i retts prak sis blitt frem- holdt som en ho ved re gel for å fin ne be reg- nings grunn la get etter by skat te lo ven § 5.
Hva sub stans ver di er og hvor dan den skal be reg nes, har kom met til ut trykk på uli ke må ter i retts prak sis.
I Rt. 2007.149, LKAB II-dom men ble det te ut trykt slik i pre miss 43: «den tek- nis ke ver dien, dvs. gjen an skaf fel ses ver di en med fra drag for slit, elde og even tuell utids mes sig het.» I Rt. 1991. 98 Stat nett- dom men ble det på side 101 ut talt at:
«Van lig vis vil det være rik tig å fast set te en slik objektivisert salgs ver di fra en substans- verdiberegning med ut gangs punkt i kost- na de ne ved in ves te rin gen og med kor rek- sjo ner for slit og elde, ge ne rell ver di end- ring på in ves te rings ob jek te ne mv.»
Og prin sip pet ble for mu lert slik i Rt.
1974.332 Hyd ro/Rjukanfoss-dom men på side 336: «Det er van lig prak sis ved tak se- ring etter by skat te lo vens før s te ka pit tel at byg nin ger tak se res ved ka pi ta li se ring av en an slått net to leie inn tekt, mens ma ski ner tak se res etter an skaf fel ses pri ser på takse- ringstiden med fra drag for slit, elde og even tuell utids mes sig het. Jeg kan ikke se at det er grunn lag for å rei se inn ven ding mot den ne frem gangs må te når det gjel der å fin ne sub stans ver di en».
Det er den så kal te «objektiviserte om set- nings ver di» man skal fin ne – alt så ei en- dom mens ver di som så dan «ob jek tivt sett og ikke til den ver di ei en dom men har for den ak tuelle eier», dens even tuelle af fek- sjons ver di etc., jf. LKAB II-dom men pre- miss 42. Se mer om det te be gre pet neden- for om Sydvaranger-dom men.
Etter retts prak sis kan så le des sub stans ver di be reg nes på to må ter. For det før s te; tek- nisk ver di (gjen an skaf fel ses ver di/in ves te- rings kost nad) mi nus slit og elde m.m. og for det and re; ka pi ta li se ring av en an slått net to leie inn tekt.
En gjen nom gang av retts prak sis vi ser at man ved verd set tel se av ens ret te de og spe- sia li ser te an legg som er ba sert på ut nyt tel se av sted bund ne na tur res sur ser (ty pisk mi ne ra ler og vann kraft) ofte bru ker tek- nisk ver di. Der man imid ler tid skal verd- set te mer stan dar di ser te næ rings bygg uten sli ke til knyt te de sted bund ne res sur ser, be nyt tes en ka pi ta li se ring av an slått net to leie inn tekt – yield-be reg nin ger.
Av kast nings ver di
Un der ti den kan skatt yter få ak sept for at man i ste det for sub stans ver di leg ger til grunn en avkastningsbasert verd set tel se der som det er «tem me lig åpen bart at det i takstperioden ikke kan reg nes med lønn- som drift», jf. LKAB II-dom men pre miss 50.
Avkastningsbasert verd set tel se ba se res på inn tek ter fra den ak tuelle drif ten som dri ves på ei en dom men og det er mu li gens noe an strengt å kal le den for en «objektivi- sert» ver di. Yield-be reg nin ger gir imid ler- tid ut trykk for en objektivisert ver di idet de re fe re rer seg til inn tek ter fra ei en dom- men som så dan.
Sydvarangerdom men; salgs sum er ikke om set nings ver di
Sa ken gjaldt be reg nings grunn la get for ei en doms skat te takst for Sydvaranger AS’
ei en dom mer (gru ve om rå de mv.). Spørs- må let var hvor vidt eien dom og byg nin ger skul le verd set tes etter sub stans ver di som lagt til grunn av kom mu nen el ler etter om set nings ver di der kon kret salgs sum fore lå, slik sel ska pet an før te. Sydvaranger AS had de vun net sa ken fullt ut med saks- om kost nin ger to gan ger i ting ret ten7. Lagmanns ret ten had de un der dis sens opp- he vet ved tak om ei en doms skat te takst over gru ve an legg mv. idet den fant at ved ta ket byg de på urik tig lov for stå el se. Høy es te rett fant at eiendomsskattetaksten skal fast set- tes på grunn lag av sub stans ver di også i de si tua sjo ne ne der det fore lig ger en kon kret salgs sum.
An førs ler
Sydvaranger AS kun ne vise til at ak sje ne i sel ska pet var blitt solgt på det åpne mar ke-
7 Artikkelforfatteren var prosessfullmektig for Sydvaranger AS i tingretten.
VIL KÅR LIG: For fat te ren me ner at prin sip
pe ne for verd set tel se av fast eien dom for eiendomsskatteformål åp ner for vil kår lig het, til fel dig he ter og for skjells be hand ling.
Din rekrutteringspartner
Capus har bygd opp et solid fagmiljø innen økonomi, regnskap og finans. Dette kommer våre kunder til gode i form av økt treffsikkerhet og en
fyldig kandidatbase.
Capus samarbeider med selskaper som annerkjenner
verdien av dyktige medarbeidere. Vi har lang erfaring med rekruttering og
ønsker å bidra til din karriereutvikling.
Se vår nye hjemmeside www.capus.no eller kontakt
leder i Capus Financials Svein Sørensen for en uforpliktende prat på
22 94 11 00.
www.capus.no
56 NR. 6 > 2011
Skatt
det gjen nom en pro sess hvor det var fle re in ter es sen ter. Sel ska pets ei en de ler be sto for uten fast eien dom også av noen ma ski- ner og kas sa be hold ning. Det syn tes ikke om tvis tet at sal get av ak sje ne på det åpne mar ke det verd sat te ei en dom me ne til om lag 50 mil lio ner. Kom mu nen på sin side men te at man måt te leg ge til grunn sub- stans ver di – det vil si en sja blong mes sig tek nisk ver di med fra drag for slit og elde.
Den ne ver dien men te kom mu nen var om lag 117 mil lio ner. Det retts li ge spørs må let i sa ken var tolk nin gen av by skat te lo ven
§ 5 før s te ledd, som er re fe rert oven for.
Sydvarangers ho ved an før sel var at ut vik lin- gen av sub stans ver di som grunn lag for fast set tel sen av ei en dom mens takst ver di, må for stås på bak grunn av at retts prak sis gjel der verd set tel ser der det ikke har fore- lig get noen kon kret og ak tu ell salgs sum, det te i mot set ning til i nær væren de sak.
Sel ska pet hev det at sub stans ver di der for bare er en hjel pe be reg ning i man gel av kon kret salgs sum, og at mar ke dets be ta- lings vil lig het gjen nom høy es te bud ved fri om set ning er det bes te må let på en objek- tivisert om set nings ver di.
Vi de re an før te Sydvaranger blant an net at en for stå el se av by skat te lo ven § 5 som ute luk ker fast set ting av en takst ver di sva- ren de til kon kret salgs sum der slik fore lig- ger, stri der så sterkt mot ord ly den i be stem mel sen at det vil bry te med lov kra- vet i EMK før s te til leggs pro to koll ar tik kel 1. Vi de re at taks ten frem sto som vil kår lig for di man ved fast set tel sen av tek nisk ny ver di tok ut gangs punkt i stand ard kvad- rat me ter pri ser uten nær me re be grun nel se for de sja blon ge ne som ble be nyt tet.
Kom mu nen på sin side an før te at det var den objektiviserte salgs ver di en som skal leg ges til grunn ved verd set tel sen av «verk og bruk og at det te var ei en dom mens sub- stans ver di el ler unn taks vis en la ve re av kast- nings ver di.
Tenk på en pris – skatt på ima gi næ re ver di er I ho ved spørs må let drøf tet først vo te ren de hva som lig ger i be gre pet «objektivisert om set nings ver di» og ut tal te:
«i Rt.1987–129 (Tyssefall-dom men) der det på side 132 he ter at man ved tak se rin- gen skal søke å fin ne frem til den ver di ei en dom men el ler an leg get har i seg selv, ob jek tivt be dømt. Vi de re ut ta les det at den ak tuelle ei ers inter esse i ei en dom men i prin sip pet ikke er gjen stand for vur de ring,
se til sva rende Rt.1999–192 (Statnettdom- men) på side 201.» (pre miss 34)
Der etter ga ret ten i pre miss 38 ut trykk for at med objektivisert om set nings ver di me nes en slags «tenkt pris».
«Jeg vi ser her til Rt. 1994–333 (Ty dal- dom men) der det på side 337 he ter: «Det er en objektivisert ver di vur de ring som skal fore tas etter by skat te lo ven § 5 før s te ledd.
Den salgs ver di be stem mel sen vi ser til, er så le des ikke den pris en kan opp nå i mar- ke det for ei en dom men på det ak tuelle tids punkt, men en tenkt pris som frem- kom mer når en ser bort fra sær li ge for hold knyt tet til den en kelte ei ers ut nyt ting av ei en dom men.»
Man ge vil mene at Ty dal-dom men ikke drei de seg om hvor vidt verd set tel se kan ba se res på en kon kret salgs sum. Der var spørs må let om det skal ha be tyd ning for verd set tel sen at kraft ver ke ne er på lagt å le ve re kon se sjons kraft til selv kost. I Sydvaranger-sa ken var det imid ler tid ikke tale om sli ke «hef tel ser» ved drif ten. Høy- es te rett kom i Tydaldommen til at det ikke tas hen syn til at kraft ver ket var på lagt å le ve re ri me lig kon se sjons kraft. Det ble hel ler ikke tatt hen syn til en tids ube gren set av ta le om å le ve re 50 % av kraft pro duk sjo- nen til Sør-Trøn de lag Kraft sel skap til kost- pris. Det er de fak tis ke ver di er som knyt ter seg til ei en dom men (kraft ver ket) som er gjen stand for ei en doms skatt – ikke de inn tek ter som drif ten på ei en dom men ge ne re rer. Som det ut ta les av først vo te- ren de i Tydaldommen på side 338–339:
«At eie ren plik ter å le ve re ri me lig kraft til kom mu nen der an leg get lig ger, even tu elt også til and re, inne bæ rer en for de ling av de ver di er kraft ver ket kas ter av seg, men med fø rer in gen re duk sjon av de fak tis ke ver di er som knyt ter seg til det te. Og det er dis se ver di er som er gjen stand for ei en- doms skatt, slik jeg me ner by skat te lo ven
§ 5 før s te ledd må for stås, på bak grunn av fore lig gen de retts prak sis.»
Går for langt i å fore ta ob jek ti vi se ring Det er grunn til å peke på at Høy es te rett i Ty dal dom men – på side 339 – selv var i tvil om man gikk for langt i en ob jek ti vi se- ring:
«Hvor vidt det er ri me lig å objektivisere grunn la get for ei en doms skatt for kraft verk så me get som det te, kan nok dis ku te res, og jeg har vært i en viss tvil om re sul ta tet.»
Det er der for noe over ras kende at man i Sydvaranger-sa ken går yt ter li ge re ett skritt i å objektivisere. Høy es te rett sy nes å mene at mar keds pris – ge ne relt – ikke er til strek- ke lig ob jek tiv og ut ta ler i pre miss 39:
«For det før s te vil en salgs sum lett gjen- spei le den nye ei ers øko no mis ke inter esse i salgs ob jek tet. Den en kelte ei ers øko no- mis ke inter esse er en sub jek tiv om sten dig- het som det skal ses bort fra».
Det sy nes van ske lig å føl ge Høy es te retts re son ne ment fullt ut. Der kjøps pri sen av vi ker fra mar keds pri sen, vil det te of test skyl des ett av to for hold; en ten at sel ger har ak sep tert ett bud la ve re enn mar keds- pris el ler at kjø pers bud lig ger høye re enn mar keds pris. I Sydvarangers til fel le var det in gen in di ka sjo ner på noen av dis se to for hold. Tvert i mot fore lå det en rek ke in ter es sen ter og en rek ke uav hen gi ge ver- di vur de rin ger. Man ge vil mene at en pris opp nådd på det frie mar ke det med fle re in ter es sen ter gir et tem me lig ob jek tivt grunn lag for å fast set te ei en dom mens ver di. Høy es te rett er imid ler tid av en an nen opp fat ning.
Mar keds pris mind re ro bust en tek nisk ver di over tid?
Der etter ut ta ler først vo te ren de i pre miss 39 at en verd set tel se ba sert på mar keds pris ikke er til strek ke lig ro bust over tid:
«For det an net inne bæ rer takstintervallene på ti år etter § 4 at ver di fast set tel sen må være ro bust mot skif ten de mar keds pri- ser… Det vil på sam me måte være van ske- lig å leg ge de til en hver tid gjel den de mar- keds pri ser til grunn, et ter som også dis se end rer seg gjen nom takstperioden etter sving nin ge ne i mar ke det. Det vil være helt uprak tisk – og hel ler ikke lo vens ord ning – om den ne type ver di end rin ger skul le gi grunn lag for omtakseringer, se by skat te lo- ven § 4 tred je ledd.»
Sub stans ver di byg ger på his to ris ke tall og sier lite om pris ut vik lin gen de nes te ti år. I så måte kan opp nådd salgs pris i et fritt mar ked hev des å være minst like tref fen de.
Det er der for ikke lett å se at en tak se ring etter mar keds pris auto ma tisk er mind re ro bust over tid enn en tak se ring etter sub- stans ver di.
Først vo te ren des ut leg ning på det te punkt frem står – etter mitt syn – ikke som et vel dig godt ar gu ment for å fra vi ke lo vens kla re ord lyd om at det er mar keds pri sen
Økonomisk styring og kontroll.
Punktum.
For mer informasjon om Finales programmer send kodeord Finale til
eller send e-post til [email protected]
Finales programmer tar over der økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre med årsregnskap, noteopplysninger, ligningsoppgaver, skatteberegning, avstemming, dokumenta sjon, analyse- og nøkkeltallrapporter, grafer, perioderapporter, konsern - regnskap, avskrivninger, driftsmiddeloversikt, aksjeoversikt, kontantstrømoppstilling m.m.
I tillegg valideres dataene automatisk mens du arbeider, slik at feilføringer avsløres umiddelbart. Gratis demoversjoner finner du hos www.finale.no.
Finale Systemer as Tlf.: 4000 2215 e-post: [email protected] SMS Finale til 26112 www.finale.no
Foto: Monkey Business
NR. 6 > 2011 57
Skatt
Økonomisk styring og kontroll.
Punktum.
For mer informasjon om Finales programmer send kodeord Finale til
eller send e-post til [email protected]
Finales programmer tar over der økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre med årsregnskap, noteopplysninger, ligningsoppgaver, skatteberegning, avstemming, dokumenta sjon, analyse- og nøkkeltallrapporter, grafer, perioderapporter, konsern - regnskap, avskrivninger, driftsmiddeloversikt, aksjeoversikt, kontantstrømoppstilling m.m.
I tillegg valideres dataene automatisk mens du arbeider, slik at feilføringer avsløres umiddelbart. Gratis demoversjoner finner du hos www.finale.no.
Finale Systemer as Tlf.: 4000 2215 e-post: [email protected] SMS Finale til 26112 www.finale.no
Foto: Monkey Business
58 NR. 6 > 2011
Skatt
som skal ut gjø re be reg nings grunn la get for ei en doms skatt.
Le ga li tets prin sip pet og sja blon ger
I pre miss 42 kon klu de rer først vo te ren de med at:
«Jeg er etter det te enig med lag manns ret- ten i at eiendomsskattetaksten skal fast set- tes på grunn lag av sub stans ver di også i de si tua sjo ner der det fore lig ger en kon kret salgs sum».
En ge ne rell inn ven ding mot sub stans ver di er at en slik verd set tel ses me to de ikke i til strek ke lig grad tar hen syn til lo vens kri- te rier om at ver dien skal fast set tes ut i fra ei en dom mens «be skaf fen het, an ven de lig- het og be lig gen het».
Det er grunn til å mer ke seg at den sub- stans ver di Høy es te rett kon kret ak sep ter te i Sydvaranger-sa ken var ba sert på sja blon- ger, se pre miss 50, alt så kom mu nalt fast- sat te en hets pri ser/kvad rat me ter pri ser uten in di vi duelle vur de rin ger for den en kelte ei en dom men. Det te sy nes å frem tre som et av vik fra den ty pen sub stans ver di man tid li ge re had de ak sep tert og hvor man la til grunn en kon kret tek nisk ver di for den ak tuelle ei en dom men når det tas hen syn til et fra drag for slit, elde og utids mes sig- het.
Ved å ak sep te re sub stans ver di ba sert på sja blong mes si ge kvad rat me ter pri ser uten in di vi duelle vur de rin ger av den ak tuelle ei en dom men, slik Høy es te rett åp ner for i Sydvaranger-dom men, har man be ve get seg yt ter li ge re ett skritt len ger vekk fra lo vens ord lyd. Og det te uten at ret ten drøf ter for hol det til le ga li tets prin sip pet ut over å slå fast at for tolk nin gen «lig ger in nen for ord ly den», se pre miss (43).
I den ne sam men hen gen kan det være grunn til å min ne om Fi nans de par te men- tets be grun nel se ved rø ren de lov fes ting av ta ket for formuesskatteverdien av næ rings- ei en dom. Her ut ta les at det te nett opp var
«for å ta høy de for even tuelle util sik te de ut slag ved bruk av sjablongmetoden»8. Høy es te rett sy nes i Sydvaranger-dom men ikke å ta høy de for sli ke util sik te de ut slag når det gjel der sja blon ger for eiendoms- skatteverdier.
Skatteevneprinsippet
Et sent ralt prin sipp ved skatt leg ging er skatteevneprinsippet. Det er ikke una tur lig å anta at skat te ev nen bed re re flek te res
8 Prop. 1 L (2009–2010) kapittel 4.3.3.2.
gjen nom ei en dom mens om set nings ver di enn gjen nom dens tek nis ke ver di. Dom- men inne bæ rer imid ler tid at skat te grunn- la get for ei en doms skatt nå kan set tes til ver di er uten sam men heng med de un der- lig gen de rea li te ter. En drøf tel se av skatte- evneprinsippet sav nes i Sydvaranger-dom- men.
I utakt med nye re lov giv ning?
Det er grunn til å spør re om dom men er i utakt med ut vik lin gen i lov giv nin gen. Jeg vi ser her til at det for kraft verk ikke be nyt- tes sub stans ver di, men en stan dar di sert avkastningsverdiberegning – både for for- mu es- og ei en doms skatt. For for mu es skatt på næ rings ei en dom mer ge ne relt har lov gi- ver valgt å be nyt te en stan dar di sert avkast- ningsverdiberegning i ste det for sub stans- ver di.
Kon se kven ser
Dom men vil kun ne få ikke ube ty de li ge kon se kven ser for de næ rings dri ven de.
Sær lig i til fel ler hvor man kjø per eld re in du stri bygg og har en for vent ning om at lav mar keds ver di vil gjen spei les i lav ei en- doms skat te takst. Dom men fast slår at det er den høye re tek nis ke ver dien – gjer ne ba sert på sja blong mes si ge en hets pri ser – som nå skal leg ges til grunn.
For Sydvarangers ved kom men de har Høy- es te rett slått fast at eiendomsskattegrunn- laget skal være mer enn det dob bel te av om set nings ver di en – og at det te skal stå uend ret i ti år. Sånt blir det kom mu na le inn tek ter av!
IP Husedom men
En ting retts dom fra de sem ber 20109 – IP Huse-dom men – syn lig gjør fle re av svak- he te ne ved reg lene om eiendomskatt. Her skal jeg kun peke på ett for hold; nem lig de uhel di ge ut sla ge ne man kan få ved ukri tisk bruk av sub stans ver di som be reg nings- grunn lag for ei en doms skatt.
IP Huse AS eier et in du stri an legg som lig ger på en li ten øy uten vei for bin del se ute i hav ga pet på Nord-Vest lan det. In du- stri an leg get be står av stand ard verk sted- og pro duk sjons hal ler og drif ten nyt tig gjør in gen sted bund ne na tur res sur ser. Kom mu- nen men te at tek nisk ver di ut gjor de 170 000 000 kro ner. Virk som he ten på sin side had de fle re uav hen gi ge verd set tel ser som vis te at ka pi ta li sert leie inn tekt
9 Romsdal tingrett avsa 20. desember 2010 dom i sak 10–079 500TVI-ROMS mellom IP Huse AS og Sandøy kommune. Dommen er anket til Frostating lagmannsrett og er således ikke rettskraftig. Artikkelforfatteren var prosessfullmektig for IP Huse AS i tingretten.
ut gjor de 50 mil lio ner. Ting retten ga kom- mu nen med hold.
Høye re ei en doms skatt i ut kant strøk
På side 14, and re av snitt ut ta ler ting ret ten:
«Høy es te retts prak sis dreier seg, som an ført av IP Huse AS, stort sett om verk og bruk som har ens ret te de og spe sia li ser te an legg. Sli ke an legg er det van ske lig å fast- set te en om set nings ver di på, og det har der for ved ver di fast set tel sen vært tatt ut gangs punkt i sub stans ver di en. Selv om en i den ne sak står over for et in du stri an- legg som i hoved sak har stand ard verk sted- og pro duk sjons hal ler, har en å gjø re med et an legg som på grunn av be lig gen het og stør rel se er van ske lig å om set te. Ret ten kan ikke se at det i re gio nen fins et om set- nings mar ked el ler et leie mar ked som kan være ret nings gi ven de ved ver di fast set tel- sen. Langt på vei gjør de sam me hen syn som til sier at sterkt spe sia li ser te verk skal tak se res etter sub stans ver di seg også gjel- den de for IP Huse AS sitt an legg.»
I lys av Hyd ro/Rjukanfoss-dom men skul le man anta at ka pi ta li sert net to leie inn tekt vil le dan ne grunn lag for eiendomsskatte- taksten. Men ret ten fant det ikke be vist at det fan tes et «om set nings mar ked el ler et leie mar ked» på den ne vei lø se øya i hav ga- pet – og an vend te der for i ste det sub stans- ver di.
Kon se kven sen av ting ret tens for stå el se er at ei en doms mas se i usen tra le strøk, hvor et fak tisk ut leie/om set nings mar ked ikke like lett kan på vi ses, skatt leg ges har de re enn til sva rende bygg i sent rale strøk hvor tett- het av bygg er stør re og om set ning/ut leie skjer hyp pi ge re.
Det er nep pe lov gi vers in ten sjon at ei en- dom mer i ut kant strøk skal ha høye re eien- domsskattegrunnlag (el ler høye re om set- nings ver di der som man bru ker lo vens ter mi no lo gi) enn mer sent rale strøk.
Man ge vil mene at ting ret tens ukri tis ke bruk av substansverdimetoden med før te det stikk mot sat te re sul tat av det lov gi ver øns ker å opp nå.
Der som dom men blir stå en de, vil den kun ne med fø re be ty de li ge kon se kven ser for de næ rings dri ven de – sær lig i ut kant- strøk.
In te gra sjons re ge len
For ei en dom mer som skatt leg ges som
«verk og bruk» gjel der en sær lig verd set tel- ses re gel – ofte om talt som in te gra sjons re- ge len. Re ge len frem går av ei en doms skat te-
NR. 6 > 2011 59
Skatt
lo ven § 4 an net ledd og ut ta ler at også ma ski ner skal med tas i ei en dom mens ver di. Lo vens vil kår er at ma ski ner bare kan tas med «når tin gen er ein part av sjølve føretaket». In klu de ring av ma ski ner er en unn taks re gel – og en re gel som vol der sto re pro ble mer.
Be stem mel sen er pro ble ma tisk sær lig i to re la sjo ner. Kon sep tu elt er det en ut ford ring at lo ven be nyt ter be gre pet «føretaket» som er noe an net enn ei en dom men. Og det er jo ei en dom men – ikke fore ta ket – som er ob jekt for ei en doms skatt. På det mer prak- tis ke plan vi ser en lang rek ke tvis ter at de vur de rings te ma som opp stil les i retts prak sis
– om når ma ski ner an ses in te grert – er svært van ske li ge å hånd te re.
Over for Fi nans de par te men tet har
Næ rings li vets Hovedorganisasjon ny lig tatt til orde for å opp he ve in te gra sjons re ge len for di:
«… re ge len er van ske lig å for hol de seg til for kom mu ne ne, den har ført til man ge retts sa ker og ska per util sik te de ulik he ter og stor ufor ut sig bar het for skatt yter ne»10. Fi nans de par te men tet har – så vidt jeg vet – der imot ikke pla ner om å end re el ler opp he ve in te gra sjons re ge len. Man må
10 NHOs brev av 4. mars 2011 til Finansdepartementet, jf.
www.nho.no
så le des be la ge seg på en rek ke tvis ter ved rø- ren de det te tema også i frem ti den.
Be hov for lov re vi sjon
Fi nans de par te men tet er nå i gang med å ut ar bei de nye saks be hand lings reg ler for ei en doms skatt. Det er imid ler tid be hov for å gå grun di ge re til verks. Også ei en doms- skat te lo vens ma te rielle reg ler om verd set- tel se er mo den for en lov re vi sjon.
Det er ved tatt nye utskrivningsalterna
tiver for ei en doms skatt, og etter 35 år uten saks be hand lings reg ler har nå Fi nans de par te men tet en de lig sendt ut hø rings for slag om egne saks be hand
lings reg ler for ei en doms skatt. Det er dess uten fo re slått end rin ger i reg lene for ei en doms skatt på kraft verk.
Næ rings ei en dom som nytt ut
skrivningsalternativ
For å kun ne ileg ge ei en doms skatt kre ves hjem mel. I eiendomsskattesammenheng om ta les dis se hjem le ne ofte som utskriv- ningsalternativer. Kun ei en dom mer som om fat tes av dis se al ter na ti ve ne, kan ileg- ges ei en doms skatt1.
Fra 2007 har kom mu ne ne hatt an led ning til å skri ve ut ei en doms skatt på alle ei en- dom mer i hele kom mu nen. Dis se reg lene var til hin der for kom mu ner som øns ket å skri ve ut ei en doms skatt på for ek sem pel kjø pe sen tre, kon tor bygg og ho tel ler, men som ikke øns ket å skri ve ut ei en doms- skatt i hele kom mu nen. Med virk ning fra den 1. ja nu ar 2011 fikk vi yt ter li ge re to nye utskrivningsalternativer for ei en- doms skatt. Det nye er at man nå kan ut skri ve ei en doms skatt på næ rings ei en- dom, en ten ale ne el ler i kom bi na sjon med all eien dom i by mes sig ut byg de om rå der2. For må let med de nye reg lene er å gi kom mu ne ne an led ning til å skatt-
1 Selv om en eiendom faller innenfor en av utskrivnings- alternativene, kan den være unntatt fra eiendomsskatt etter øvrige regler i loven.
2 Se Prop. 1 LS (2010–2011) s. 202 flg.
leg ge all næ rings ei en dom som ikke er eks pli sitt unn tatt i ei en doms skat te lo ven, uten å måt te skri ve ut ei en doms skatt i hele kom mu nen.
Ei en doms skat te lo ven § 3 ly der nå:
«§ 3. Kom mu ne sty ret kan skri ve ut eige- domsskatt på an ten
fas te eigedomar i heile kom mu nen, a.
el ler
fas te eigedomar i klårt avgrensa b.
om rå de som heilt el ler del vis er ut byg de på by vis el ler der slik ut byg- ging er i gang, el ler
ber re på verk og bruk i heile kom mu- c.
nen, el ler
ber re verk og bruk og an nan nærings- d.
eigedom i heile kom mu nen, el ler eigedom både un der bok stav b og c, e.
el ler
eigedom både un der bok stav b og d.»
f.
Hva er «an nan næ rings ei en dom»?
Det sent rale er inn fø rin gen av be gre pet
«an nen næ rings ei en dom». I § 4 an net ledd fem te punk tum eks em pli fi se res det te slik: «Til an nan næringseigedom vert rekna til dømes kon tor lo ka le, par ke rings- hus, bu tikk, va re la ger, ho tell, serverings- stad med vidare.» De par te men tet har lagt til grunn at ut leid bo lig ei en dom fal ler uten for be gre pet næ rings ei en dom. Det sam me gjel der bo lig de len av kom bi ner te bo lig- og næ rings bygg. For sist nevn te må i så fall taks ten se pa re res.
Vi de re vil be gre pet «verk og bruk» kon su- me res av be gre pet «næ rings ei en dom».
Det er verdt å mer ke seg at den så kal te in te gra sjons re ge len like vel kun gjel der
«verk og bruk» – ikke næ rings ei en dom.
Som de par te men tet3 selv på pe ker, vil gren sen mel lom «verk og bruk» og an nen næ rings ei en dom måt te fore tas kon kret og det er ikke mu lig å gi en ut tøm men de re de gjø rel se over hvil ke ei en dom mer som fal ler in nen for og uten for «verk og bruk».
Øk ning i an tall tvis ter
Der som kom mu ne ne vel ger å be nyt te utskrivningsalternativet i § 3 d), kan man ikke ute luk ke at det opp står en øk ning i an tall tvis ter – sær lig i to re la sjo ner:
For det før s te; det nye utskrivningsalter- nativet «an nen næ rings ei en dom» vil kun ne om fat te ei en dom mer som ikke tid li ge re er tak sert. I lys av de van ske li ge verd set tel ses reg lene – se blant an net oven for om Sydvaranger-dom men og IP Huse dom men – er det å for ven te at man kan få ut ford rin ger her.
For det and re; in te gra sjons re ge len kre ver at man må kun ne skil le «verk og bruk»
fra «an nen næ rings ei en dom». Det te skil- let er som nevnt en ut ford ring og det kan der for opp stå tvis ter her.
Over gangs re gel
Ei en doms skat ten skal nor malt skri ves ut in nen 1. mars i skat te året. Kom mu ner
3 Se Prop. 1 LS (2010–2011) side 203 venstre spalte.
Ei en doms skatt – ny he ter
60 NR. 6 > 2011
Skatt
som øns ker å be nyt te seg av de nye reg lene, gis imid ler tid frist til ut gan gen av juni 2011 med å skri ve ut skatt på «næ rings ei en- dom». Der med blir det noe tid til å fore ta tak se ring av de nye ei en dom me ne som even tu elt kom mer til. Ei en doms skatt på øv rig eien dom skal skri ves ut i hen hold til or di nær frist.
For slag til nye saks be hand lings reg ler For valt nings lo ven gjel der ikke
Saks be hand lings reg ler er pro ses suelle krav til for valt nin gens virk som het. For må let med den ne ty pen reg ler er å sik re at for- valt nin gens av gjø rel ser blir ma te ri elt sett rik ti ge. Saks be hand- lings reg le ne er så le des et grunn leg gen de elem ent i å tryg ge den en kel tes retts stil ling.
Ei en doms skat te lo ven § 31 fast set ter at: «Forvaltningslova skal ikkje gjel da for førehaving av sa ker etter den ne lova».
Ut i fra den ne ka te go ris ke be stem mel sen skul le man anta at ei en doms lo ven selv in ne holdt egne saks be hand lings reg ler. Slik er det ikke, det vil si; til en viss grad fin nes det saks be hand lings- reg ler i ei en doms skat te lo ven. Ek sem pel vis fin ner man reg ler om taus hets plikt i lo vens § 29 som sier at lig nings lo vens § 3–13 også skal gjel de på ei en doms skat te om rå det. Vi de re er det vis se be stem mel ser om kla ge rett i lo vens §§ 19 – 22. Det føl ger imid- ler tid av § 33 før s te ledd at dis se be stem mel se ne ikke er trådt i kraft.
Hø ring om nye saks be hand lings reg ler
På den ne bak grunn er det nep pe over ras kende at Fi nans de par- te men tet i sitt hø rings brev av 15. no vem ber 20104 om nye saks- be hand lings reg ler inn le der med å si at:
«De gjel den de saks be hand lings reg ler for ei en doms skatt er svært man gel fulle, og be ho vet for nye saks be hand lings reg ler er der for stort. Fi nans de par te men tet har ved fle re an led nin ger vars let en gjen nom gang og vur de ring av reg lene om saks be hand ling og kla ge, se nest i Ot.prp. nr. 77 (2005–2006) av snitt 14.4.3.»
I de par te men tets hø rings no tat av 15. no vem ber 2010 fore slås det at for valt nings lo vens reg ler i hoved sak skal gjel de når kom- mu nen skri ver ut ei en doms skatt. Det te gjel der blant an net reg- lene om ha bi li tet, vei led nings plikt, bi stand fra ad vo kat, for- hånds var sel, taus hets plikt, dek ning av saks om kost nin ger, inn- syns rett, be grun nel se5 mv. De par te men tets ut gangs punkt er alt så at for valt nings lo vens saks be hand lings reg ler må gjel de for ei en doms skatt, med mind re det er be hov for sær reg ler.
På en kelte punk ter fore slår de par te men tet sær reg ler i dis fa vør av skatt yter. Fle re av dis se gjel der fun da men ta le retts sik ker hets- spørs mål, blant an net knyt tet til kla ge be hand ling.
Saks be hand lings reg le ne for ei en doms skatt må ba lan se re hen sy- net til retts sik ker het og for ut be reg ne lig het for skatt yte ren mot hen sy net til en ef fek tiv skat te for valt ning i den en kelte kom- mu ne. Dis se to hen sy ne ne gjen spei les i hø rings ut ta lel se ne.
4 regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/hoeringer/hoeringsdok/2010/horing-om-saksbehand- lingsregler-ved-utsk.html?id=624 641
5 Se Rt. 2010.740 Statnett-kjennelsen vedrørende reglene om begrunnelse og innsyn.
De hø rings in stan ser som an ser rett sik ker het som sær lig tungt- vei en de, er gjen nom gå en de av den opp fat ning at de par te men tets for slag går for langt i å opp stil le sær reg ler. Det te er ek sem pel vis hø rings in stan ser som Ad vo kat for en in gen6 og Skat te be ta ler for en- in gen med fle re. På den an nen side er en kelte av hø rings in stan- se ne av den opp fat ning at de par te men tets for slag ikke går til strek- ke lig langt i å opp stil le sær reg ler. Det te er ek sem pel vis KS og LVK (Landssamanslutninga av Vassdragskommunar).
Fi nans de par te men tet har ikke opp gitt noe tids punkt for når lov ar bei det for ven tes fer dig stilt.
Hø ring om mak si mums og minimumsreglene i ei en doms skatt for kraft verk
For kraft verk gjel der sær li ge ei en doms skat te reg ler. Fi nans de par- te men tet har sendt ut et hø rings brev av 14. ap ril 20117 ved rø- ren de reg lene om de så kal te mak si mums- og mi ni mums gren- se ne for kraft verk. Hø rings fris ten er satt til 15. juli 2011.
For sla get går ut på å jus te re de så kal te mak si mums- og mi ni- mums gren se ne slik at grunn la get for ei en doms skatt øker. Bak- grun nen er at fle re kraft verk i dag har nådd mak si mums gren- se ne og at øk nin gen i kraft pri se ne ikke re flek te res i økte eien- domsskatteinntekter for verts kom mu ne ne. Der som dis se mak si- mums gren se ne had de blitt opp he vet, vil le verts kom mu ne ne øket sine inn tek ter fra ei en doms skat ten i kraft sek to ren med tre mil liar der kro ner. Det er så le des be ty de li ge be løp man her snak- ker om.
I for bin del se med den ne hø rin gen har Fi nans de par te men tet8 fun net det nød ven dig å ut ta le føl gen de «Dei for stan di ge løysin- gane i po li tik ken ligg sjeldan i at nokre får det heilt som dei vil, og and re in gen ting. Og det er sjeldan slik at nokon har heilt rett, meden and re tek heilt feil. Hel ler ikkje i den ne saka. Eg voner og trur at vi, med for sla get om å jus te re gren se ne fram- over, har lukkast med å fin ne ei løysing som i rimeleg grad re spek te rer og kjem i møte alle partane i den ne saka.»
6 Artikkelforfatteren var involvert i utarbeidelsen av Advokatforeningens høringsuttalelse 7 www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/hoeringer/hoeringsdok/2011/horing---om-maksi-
mums--og-minimumsreglen.html?id=641 047
8 Statssekretær Kjetil Lunds leserbrev i Laagendalsposten, inntatt på Finansdepartemen- tets hjemmeside: regjeringen.no/nb/dep/fin/aktuelt/taler_artikler/taler_og_artikler_av_
ovrig_politisk_lede/taler-og-artikler-av-statssekretar-kjeti/2011/eigedomsskatt-for- kraftverk.html?id=641 239
INN TEK TE NE ØKER IKKE: Øk nin gen i kraft pri se ne re flek te res ikke i økte eiendomsskatteinntekter for verts kom mu ne ne.
Kvalitet
i Revisjon- og RegnsKapsbRansjen
versjoN Ny
Komplett
administrasjons- system for kvalitetssikring, dokumentasjon og kundeoppfølging
DokumeNtseNter
I dokumentsenteret får du en elektronisk kundeperm hvor alle dokumenter, e-post, sms og dokumen- tasjon av utført arbeid, lagres i et enhetlig system. Du kan sende e-post direkte fra systemet, og velge om vedleggene skal sendes som PDF. Dette gir deg komplett oversikt og sikrer lagring av dokumenter i henhold til dokumentasjonskrav.
Fristliste
Alle arbeidsoppgaver vises i en egen fristliste, slik at du har full kontroll på status og fremdrift på alle planlagte oppgaver i byrået. Fristlisten kan sorteres på mange nivå: overordnet, medarbeider, kunde, oppgave, dato, med mer. Fra fristlisten kan du dokumentere utført arbeid, du kan legge til og redigere oppgaver, overføre oppgaver til andre med arbeidere og gjennomføre kvalitetskontroller.
etableriNgsveileDer
En effektiv veileder guider deg gjennom nødvendige faser for opprettelse og ajourføring av regnskaps- oppdrag. Oppdrags avtale og fullmakter blir opprettet, og alle oppgaver som skal utføres og dokumenteres, planlegges automatisk på medarbeidere. En «dra og slipp» funksjon hjelper deg med dokumentasjonen, og du oppfyller kravene til God Regnskapsføringsskikk.
timeregistreriNg og FaktureriNg
Med mulighet for timeregistreing på pc, web eller mobil er du àjour uansett tid og sted. Du er dermed trygg på at alle timer blir riktig registrert og dokumentert. Timene vil umiddelbart være klar for fakturering. Og du har full fleksibilitet og kontroll enten du fakturerer løpende, fastpris eller akonto med sluttavregning.
poweroffice as Postboks 404, 8001 Bodø
automatisk varsliNg
Du kan gi dine kunder og medarbeidere et automatisk varsel på e-post eller SMS, enten de trenger en påminnelse om en frist eller ønsker beskjed når en viktig oppgave er utført. Du får effektivisert din kommunikasjon både internt og eksternt, samtidig som alle sendte meldinger ligger lagret i dokumentsenteret.
