Skatt
Artikkelen tar for seg ut- valgte saker og problem- stillinger fra skatte- og av- giftsbehandlingen i Skatt øst i 2011/2012. Del III av artikkelen tar blant annet for seg vedtak fra skatte- klagenemnda, merverdi- avgift og arv.
Ved tak fra skat te kla ge nemn da Av skjæ ring av un der skudd etter skat te- lo ven § 14–90
Sel ska pe ne Teks AS og Meks AS kjøp te i ja nu ar 2006 50 % hver i sel ska pet Monny Hol ding AS. Monny Hol ding had de pr. 1. ja nu ar 2006 et frem før bart un der skudd på 130 MNOK, i til legg til et lite bank inn skudd. Sel ska pet had de ikke egne an sat te el ler virk som het.
I ja nu ar 2006 kjøp te Teks og Meks 50 % hver av ak sje ne i sel ska pet Avo ka do AS.
I ok to ber sam me året ble ak sje ne i Avo ka do solgt til Monny Hol ding for 24 MNOK.
Kjø pet ble fi nan si ert ved at Teks og Meks lån te kjø pe sum men til Monny Hol ding.
Avo ka do og sel ska pets dat ter sel ska per ytet kon sern bi drag til Monny Hol ding med 17 MNOK i de nes te tre åre ne.
Skat te kon to ret kom til at an skaf fel sen av Monny Hol ding, med et ter føl gen de salg av Avo ka do til det te sel ska pet, ho ved sa ke- lig var skat te mes sig mo ti vert. Det frem før- bare un der skud det på 130 MNOK ble der for av skå ret etter skat te lo ven § 14–90.
I kla gen til skat te kla ge nemn da ble det vist til at Monny Hol ding ikke inn gikk i skat te- kon sern med Teks og Meks, si den hvert av dis se sel ska pe ne kun eide 50 % av ak sje ne.
Sel ska pet hen vis te til for ar bei de ne1 hvor det frem går at underskuddsfremføringen van- lig vis ikke kan nek tes i et til fel le der un der- skud det er av reg net in nen for sel ska pets egen virk som het og ikke ved kon sern bi drag fra kjøperselskapet.
For hind re skat te mo ti ver te over fø rin ger Skat te kla ge nemn da pek te på at for må let med skat te lo ven § 14–90 er å for hind re skat te mo ti ver te over fø rin ger av ei er an de ler i sel ska per med ge ne rel le skat te po si sjo ner.
I dis se til fel le ne må det fore tas en kon kret vur de ring av hva som er mo ti vet for trans- ak sjo ne ne. Etter nemn das opp fat ning kun ne fle re trans ak sjo ner ses i sam men- heng ved vur de rin gen, og fant støt te i for ar bei de ne for et slikt stand punkt.
Skat te kla ge nemn da fant det klart at un der skud det had de stør re ver di enn de
1 Ot.prp. nr. 1 (2004–2005) pkt. 6.5.7.4.
for ret nings mes si ge mo ti ve ne. Spørs må let ble da om den mang lende kon sern til knyt- nin gen på er vervs tids punk tet kun ne føre til at av skjæ rings be stem mel sen i skat te- loven § 14–90 ikke kun ne gis an ven del se.
En al min ne lig frem gangs må te er at opp- kjøp av sel skap med un der skudd blir for- søkt ut nyt tet ved kon sern bi drag fra kjø- perselskapet, even tu elt fra and re sel ska per in nen kon ser net. I den om hand le de sa ken var det der imot Monny Hol ding, med be ty de li ge un der skudd, som kjøp te ak sje ne i Avo ka do med både drift og potensiale for inn tek ter. Det ble etter opp kjø pet etab lert et skat te kon sern med Monny Hol ding som mor sel skap og Avo ka do som dat ter- sel skap. Frem gangs må ten åp net for at un der skud det til Monny Hol ding kun ne ut nyt tes via kon sern bi drag fra Avo ka do el ler dat ter sel ska pe ne til Avo ka do. Der som sli ke til pas nin ger ikke skul le bli ram met av skat te lo ven § 14–90, vil le det te etter nemn das opp fat ning mot vir ke hen sik ten med be stem mel sen. Un der skud det ble der- for av skå ret.
Til leggs skatt ble ilagt.
Artikkelen er forfattet av:
Sek sjons sjef Mo ni ca Si vert sen Skatt øst
Hun er DH-kan di dat 1989, ju ri di- kum 1994, ju ri disk råd gi ver v/Oslo lik nings kon tor fra 1995–1998, se ni or råd gi ver i Skatte di rek to ra tet 1999–2000, un der di rek tør v/Oslo lik nings kon tor fra 01.06.00 og sek sjons sjef i Skatt Øst fra 01.01.08.
Del III:
Skat te be hand lin gen i 2011 og 2012
SKAT TE MES SIG MO TI VERT: Skat te kon to ret kom til at an skaf fel sen av Monny Hol ding, med et ter føl gen de salg av Avo ka do til det te sel ska pet, ho ved sa ke lig var skat te mes sig mo ti vert.
Skatt
Ring oss på 23 23 91 91.
/ 3 , / s $ 2 ! - - % . s 4 2 / . $ ( % ) -
Behov for hjelp?
S P E S I A L I S T E N I N N E N Ø KO N O M I , R E G N S K A P, KO N T O R O G A D M I N I S T R A S J O N Skjer pet til leggs skatt − straf fe ra batt
Skatt yter le ver te selv an gi vel se for lønns- mot ta ke re og pen sjo nis ter. Han fore tok in gen end rin ger av de for hånds ut fyl te opp lys nin ge ne. Han star tet i 2010 virk- som het som selv sten dig næ rings dri ven de hånd ver ker. Det ble av holdt et ter syn i virk som he ten, og om set nin gen ble fast- satt til 1 MNOK i hen hold til fak tu ra- kopi er og inn skudd på bank kon to som skatt yter inn røm met var re la tert til hans virk som het. Kost na de ne ble fast satt til kr 400 000, som var i sam svar med skatt- yters regn skap som ble ført i et ter tid. Den sam le de unn drat te inn tek ten ble der for fast satt til kr 600 000, som skatt yter er kjen te un der av slut nin gen av et ter sy net.
Skat te kon to ret end ret lig nin gen med den føl ge at inn tek ten ble for høy et med oven- nevn te be løp.
Til leggs skatt skal ileg ges hvis en skatt yter gir urik ti ge el ler ufull sten di ge opp lys nin- ger som har ført til el ler kun ne ha ført til skat te mes si ge for de ler2. For ileg gel se av til leggs skatt er det etter Sør um-dom men3 krav om klar sann syn lig hets over vekt.
Det te kra vet gjel der både opplysningssvik- ten, be lø pets stør rel se og at det ikke fore- lig ger unn skyl de li ge for hold. Skat te kon to- ret vur der te de fore lig gen de opp lys nin- ge ne, og kon klu der te med at til leggs skatt skul le ileg ges med 30 %.
Skjer pet til leggs skatt4 kan i til legg ileg ges med inn til 30 % hvis hand lin gen som har ført til opplysningssvikten, er ut øvet grovt uakt somt el ler for sett lig. Ved ileg gel se av skjer pet til leggs skatt er det et krav om at både opplysningssvikten og be lø pets stør- rel se blir be vist ut over en hver ri me lig tvil.
2 Ligningsloven § 10–2 nr. 1.
3 Utv. 2008 side 1548.
4 Ligningsloven § 10–5 nr. 1.
I til legg kom mer det straf fe retts li ge be vis- kra vet til an ven del se for vil kå ret om for- sett/grov uakt som het. Skat te kon to ret fant at be vis kra ve ne var opp fylt, og skjer pet til leggs skatt ble ilagt med 30 %.
Skatt yter på kla get ved ta ket om til leggs- skatt, men ikke inn tekts øk nin gen. Han an før te som unn skyl de li ge for hold at han had de be ty de li ge øko no mis ke pro ble mer etter en tid li ge re kon kurs, og at det te også på vir ket hans hel se til stand.
Skat te kla ge nemn da be mer ket at det ikke kun ne ses å fore lig ge år saks sam men heng mel lom de an før te unn skyl de li ge for hol- de ne og opplysningssvikten. Den ilag te til leggs skat ten på 30 % måt te der for fast- hol des. Den fast sat te inn tek ten var ba sert på ko pi er av fak tu ra er, bank inn skudd og regn skap ført i et ter tid. Nemn da fant der- for at både vil kå rene og be vis kra ve ne for å ileg ge skjer pet til leggs skatt var opp fylt.
Skatt yter bi dro til av kla ring
Det spørs må let skat te kla ge nemn da der- etter måt te ta stil ling til var sat sen for skjer pet til leggs skatt. Iføl ge ret nings lin jer fra Skatte di rek to ra tet inn tatt i Lig nings- ABC5, skal skjer pet til leggs skatt nor malt ileg ges med 15 % i til fel ler der skatt yter har bi dratt til å av kla re de fak tis ke for hol- de ne ved hel el ler del vis er kjen nelse. Det er i til legg et vil kår at er kjen nel sen blir gitt før ved tak om end ring av lig nin gen blir fat tet i før s te in stans. Nemn da la til grunn at skatt yter i for bin del se med et ter sy net frem la fak tu ra ko pi er og over sikt over virk- som hets re la ter te inn skudd på bank kon to.
Han er kjen te i til legg den fak tis ke unn- drat te inn tek ten. Nemn da kon klu der te der for med at skatt yter kun ne ileg ges
5 Lignings-ABC 2012/13 side 1217 pkt. 6.5.2.
skjer pet til leggs skatt med den re du ser te sat sen på 15 %.
Mer verdi avgift
Mer verdi avgift på es kor te-, strip pe- og prostitusjonstjenester
I en ver se ren de sak har skat te kon to ret lagt til grunn at es kor te virk som het, som led sa- gel se, sam ta le, telefonsex, mas sa sje, strip- tease og and re sek su el le tje nes ter mv., er av gifts plik tig om set ning.
I for bin del se med en ran sa king og be slag av en an tatt kri mi nell virk som het ble det fun net rundt 1,5 MNOK i kon tan ter.
Po li tiet vil le ta be slag i kon tan te ne for di de var inn vun net ved kri mi na li tet. Den mis- tenk te nek tet imid ler tid å gi fra seg pen- gene for di de til hør te hans ek te fel le og var inn vun net ved pro sti tu sjon.
Hans kone, Rita Hooker, har be skre vet seg selv som en luk sus pro sti tu ert. Hun driver virk som he ten sin fra en lei lig het på bes te vest kant, og hotell rom i fle re byer. Hun an non se rer sine tje nes ter i fle re riks- og lo kal avi ser og så kal te mann folk bla der.
Hun har dre vet virk som he ten i man ge år.
Hun har pre si sert at hun ikke er tvun get ut i pro sti tu sjon av noen and re og at hun en gang har for søkt or di nært ar beid i opp- vas ken på et ho tell i Oslo. Det te syn tes hun imid ler tid var for slit somt og ga for li ten av kast ning, og vend te der for til ba ke til sin virk som het med es kor te tje nes ter.
Rita om set ter tje nes ter som er skat te- og av gifts plik ti ge6. In gen av unn ta ke ne i mer- ver di av gifts lo ven §§ 3–2 til 3–20 kom mer til an ven del se, og ka pit tel 6 inne hol der hel ler ikke av gifts fri tak for noen av de tje nes te ne hun om set ter.
6 Skatteloven § 5–1 og merverdiavgiftsloven § 1–3 første ledd bokstav b.
Skatt
Av gifts plik ten for ut set ter imid ler tid at hun må an ses å være næ rings dri ven de7. Rita har pre si sert at hun ut øver virk som he ten fri vil lig og at hun selv be hol der inn tek- te ne. Hun har dre vet ak ti vi te ten over fle re år, med man ge for skjel lige kun der og med et for holds vis stort om fang. Kra vet til virk som het måt te der for an ses å være opp- fylt. I til legg er ak ti vi te ten dre vet på en pro fe sjo nell måte ved at hun har fast an non se ring og and re re kla me tje nes ter.
De sær pre ge de etis ke si de ne av den ne virk- som he ten gjør den ikke skat te- el ler av gifts fri uten en sær skilt hjem mel. Even- tu elt skat te- el ler av gifts fri tak i sli ke til- feller vil le gitt en gi gan tisk mu lig het for kri mi nel le virk som he ter til å le gi ti me re om set ning som ver ken kun ne inn dras el ler skat te-/av gifts be leg ges.
I 2009 ble det inn ført straff ved kjøp av sek su el le tje nes ter. Skat te kon to ret la til grunn at det ikke kun ne ha be tyd ning for av gifts plik ten at det fore lig ger straf fe- bestem mel ser som ram mer kjø per av en vare el ler tje nes te. Det ble vist til at både kjøp og salg av svar te hånd ver ker tje nes ter er straff bart, uten at det te har be tyd ning for av gifts plik ten. I ved ta ket ble det også pre si sert at pro sti tu sjon er skat te- og av gifts plik tig i f.eks. Dan mark, Sve ri ge, Tysk land, Sveits og Stor bri tan nia. Sve ri ge har også til sva rende for bud mot kjøp som i Nor ge.
Av gifts grunn la get ble fast satt på bak grunn av kon tan te inn skudd på bank kon to, til- lagt et skjønns mes sig an slag over kon tant- inn tekt som ikke ble satt inn på bank-
7 Merverdiavgiftsloven § 2–1 første ledd.
kon to. Det sam le de av gifts grunn la get for de fem ak tuelle åre ne ut gjor de ca. 2,5 MNOK.
Et ter som inn tek te ne ikke tid li ge re var opp gitt til skat te myn dig he te ne, ble det ilagt til leggs av gift.
Sa ken er forøvrig ved tatt av skat te kla ge- nemn da med hen syn til de skat te plik ti ge inn tek te ne.
Par te ne iden ti fi se res ikke ved virksom- hets over dra gel ser
Slurv AS om or ga ni ser te virk som he ten i Nor ge ved at va re sal get ble over ført til dat ter sel ska pet, Skik ke lig AS.
I den for bin del se ba Skik ke lig om en be kref tel se fra skat te kon to ret på at sel ska- pet, med av gifts mes sig virk ning, ble gitt an led ning til å kor ri ge re fak tu ra er ut stedt av Slurv for for hold som måt te inn tre etter virk som hets over dra gel sen.
Når va re ne som var solgt av Slurv vis te seg å ha en man gel, var det f.eks. Skik ke lig som had de over tatt man gels- og ga ran ti an- sva ret og som måt te ut be ta le even tuelle pris av slag på om set nin gen som var fak tu- rert av Slurv.
Kre di te rin ger gis virk ning for av gifts opp gjø ret Skik ke lig re de gjor de for det retts li ge grunn la get for bruk av kreditnotaer ved re kla ma sjo ner, her un der at kre di te rin ger av et av gifts be reg net salg skal gis virk ning for av gifts opp gjø ret. Skat te kon to ret var eni ge i ut gangs punk tet8. Be reg nings grunn- la get for mer verdi avgift er det en de li ge ve der la get sel ge ren opp når for den av gifts- plik ti ge om set nin gen. Kre di te ring for feil og mang ler ved le ve ran sen re du se rer av gifts grunn la get i for hold til opp rin ne lig fak tu rert be løp. Av gifts inn be ret nin ge ne brin ges da i sam svar med det re el le for hol- det.
Partsidentitet
Slurv og Skik ke lig er uli ke sub jek ter med hver sine av gifts opp gjør. Had de kre di te rin- ger av Slurv sine tid li ge re salg noen plass i Skik ke lig sitt av gifts opp gjør? Skik ke lig vis te til ut ta lel sen i Merverdiavgiftshånd- boken9 hvor det er an ført som føl ger:
«En av gifts plik tig som over tar en igang - væren de virk som het og i den ne for bin del se også over tar virk som he tens ute stå en de ford rin ger, vil ha rett til å føre den av gif ten som knyt ter seg til ford rin ge ne til fra drag i sitt av gifts regn skap der som ford rin ge ne
8 Merverdiavgiftsloven § 4–1 første ledd.
9 7. utgave side 443.
se ne re vi ser seg å måt te av skri ves som uerholdelige. Det te uan sett om kjø pe ren av virk som he ten be tin ger seg en ga ran ti fra sel ge ren for at ford rin ge ne lar seg inn dri ve.
(Av 10/83 av 18. mars 1983 nr. 6).»
Etter skat te kon to rets vur de ring var ut ta lel- sen ikke di rek te rele vant. Ut ta lel sen om hand ler tap på kunde ford rin ger, som forøvrig er en en si dig dis po si sjon, og som ikke ut lø ser kor ri ge ring av alle rede ut stedt fak tu ra.
Bokføringsforskriften kre ver at salgs do ku- men ter skal angi par te ne i trans ak sjo nen, og det sam me kra vet an tas å gjel de et ter- føl gen de kor rek sjo ner. Mer ver di av gifts- loven re gu le rer ikke bare hva som ut gjør av gifts plik tig be løp, men også hvem som er plik tig til å inn be ret te og inn be ta le be lø pet.
Kon troll hen syn ble an sett en ty dig å tale for at kre di te rin ger av Slurv sitt salg bare kun ne gis virk ning for sel ska pets egne av gifts opp gjør. Et av gifts sub jekt har i ut gangs punk tet ikke til gang til and re av gifts sub jek ters regn skaps ma te ria le, og har hel ler ikke plikt til å opp be va re and re sub jek ters regn ska per. Kon troll ar bei det vil van ske lig gjø res om Skik ke lig skul le til la tes å re du se re sin ut gå en de mer verdi avgift, un der hen vis ning til en mer el ler mind re sann syn lig for ut set ning om at det ak tuelle sal get opp rin ne lig var av gifts be reg net, inn be ret tet og inn be talt av Slurv.
Etter skat te kon to rets vur de ring kun ne ikke Skik ke lig føre kreditnotaer for Slurv sitt va re salg. Skat te kon to ret gjor de opp merk- som på at Slurv, også etter virk som hets- over dra gel sen, kun ne inn be ret te even tuelle kre di te rin ger på om set nings opp ga ve ne for Slurv.
Nek tet fra drags rett for inn gå en de av gift ved opp fø ring av id retts hall Ei en doms gi gan ten AS er et sing le purpose- sel skap i et stør re ei en doms kon sern.
Sel ska pet had de inn gått av ta le om kjøp av en eien dom for å føre opp et kon tor bygg for ut leie.
På ei en dom men lå det en id retts hall som måt te ri ves før Ei en doms gi gan ten kun ne igang set te opp fø rin gen av kon tor byg get.
Av ta len med sel ger av ei en dom men in ne- holdt en klau sul om at sel ska pet måt te opp fø re en ny id retts hall som er stat ning for den ek si ste ren de hal len som lå på ei en- dom men. Id retts hal len var på tenkt skilt ut som egen an leggs eien dom, even tu elt som AV GIFTS PLIK TIG: I en ver se ren de sak har
skat te kon to ret lagt til grunn at es kor te virk- som het, som led sa gel se, sam ta le, telefonsex, mas sa sje, strip tease og and re sek su el le tje nes- ter mv., er av gifts plik tig om set ning.
Skatt
en se pa rat sek sjon med eget gårds- og bruks num mer. Etter fer dig- stil lel se skul le id retts hal len over fø res fra Ei en doms gi gan ten til sel ge ren av ei en dom men. Kon tant ve der la get for tom ta var fast satt til 70 MNOK, i til legg til id retts hal len som var kostnadsestimert til 22 MNOK eks klu siv mer verdi avgift.
Det ble opp lyst at Ei en doms gi gan ten var plan lagt solgt til eks terne in ves to rer etter at sel ska pet had de ført opp kon tor byg get og inn gått leie kon trak ter for det te.
Det var ikke en de lig be stemt om el ler i hvor stor ut strek ning byg get vil le bli leid ut til av gifts plik ti ge leie ta ke re.
Ei en doms gi gan ten øns ket en for hånds ut ta lel se som be kref tet fra drags ret ten for inn gå en de av gift på opp fø ring av id retts hal len.
Fra drag for inn gå en de av gift ved opp fø ring av id retts hal len kun ne da inn røm mes i sam me grad som for and re tom te- og fel les kost- na der, dvs. ba sert på i hvor stor grad kon tor byg get fak tisk vil le bli be nyt tet til av gifts plik tig ut leie.
Ei en doms gi gan ten an før te at Høy es te retts av gjø rel se i El kjøp- sa ken10 var rele vant. Det var i den ne sa ken spørs mål om El kjøp Nor ge AS kun ne fra drags fø re inn gå en de mer verdi avgift på kost- na der knyt tet til opp fø ring av en to manns bo lig som inn gikk i et ma ke skif te. I det te ma ke skif tet fikk El kjøp som mot ytel se for boligoppføringen over dratt en tomt, hvor sel ska pet selv skul le opp fø re et va re hus til bruk i sin av gifts plik ti ge varesalgsvirksom- het. Opp fø rin gen av to manns bo li gen var alt så en nød ven dig for- ut set ning for at El kjøp skul le få kjøpt tomt til bruk i sin egen av gifts plik ti ge bu tikk virk som het.
Skat te kon to ret anså dom mens av snitt 46 og 47 som sent rale:
«Fra drags ret ten etter § 21 før s te ledd før s te punk tum gjel der an skaf fel ser el ler opp of rel ser «til bruk i virk som het med om set- ning som nevnt i kap. IV», dvs. mer ver di av gifts plik tig om set ning.
Ved fast leg gel sen av hvil ke trans ak sjo ner som inn går i den av gifts- plik ti ge virk som he ten, kan de en kelte trans ak sjo ne ne ikke vur de- res iso lert, men må ses i sam men heng. Det er i og for seg ikke noe til hin der for at en en kelt stå en de av gifts fri trans ak sjon kan bli an sett som egen virk som het, men det te av hen ger av de kon kre te om sten dig he ter og kan ikke leg ges til grunn som en ge ne rell re gel....»
«For El kjøp har byt tet av Nordbyhagaveien 43 mot Solheimveien 20 ikke hatt noen egen ver di, men vært et vil kår for at sel ska pet skul le få til strek ke lig stor tomt i Solheimveien til å opp fø re ny for ret nings byg ning. Det te eiendomsbyttet kan der for ikke an ses som sær skilt virk som het, men må an ses fore tatt som ledd i El kjøps han dels virk som het....»
Usik ker he ten ved om kon tor byg get over ho det vil le bli leid ut til av gifts plik ti ge leie ta ke re, vis te etter skat te kon to rets opp fat ning at det ikke var tref fen de å si at opp fø rin gen av id retts hal len vil le bli fore tatt som ledd i en av gifts plik tig virk som het. Be slut nin gen om å byg ge id retts hal len had de der imot sin be grun nel se i Eiendoms- gigantens virk som het med ei en doms ut vik ling.
Over dra gel sen av id retts hal len vil le også ha et ve sent lig stør re om fang enn El kjøps bo lig salg.
10 Utv. 2012 side 829.
Opp fø rin gen av id retts hal len ble der for an sett å være fullt ut til bruk for om set ning unn tatt av gift, og der for uten fra drags rett for inn gå en de av gift.
Over dra gel se av rund kjø ring – justeringshendelse
Ut byg ger AS had de inn gått ut leie av ta ler for pro sjek ter te bygg.
Utleieavtalene var om fat tet av Ut byg gers fri vil li ge regi stre ring for ut leie av fast eien dom.
I til legg til ut leie byg ge ne skul le Ut byg ger være bygg her re for en rund kjø ring til en pris av ca. 15 MNOK, eks klu siv mer verdi- avgift. Etab le ring av rund kjø rin gen had de sin bak grunn i på legg fra fyl kes kom mu nen som vis te til både ek si ste ren de og frem ti dig økt tra fikk be last ning i om rå det. Etter fer dig stil lel sen skul le rund- kjø rin gen over dras ve der lags fritt til fyl kes kom mu nen.
Det var etter det opp lys te ikke ak tuelt for fyl kes kom mu nen å over ta noen even tuell justeringsplikt, el ler -rett, for rund kjø rin gen.
Skat te kon to ret slut tet seg til Ut byg gers vur de ring om fra drags rett for inn gå en de av gift på opp ar bei del sen av rund kjø rin gen.
Det te ak tua li ser te spørs må let om over dra gel sen av rund kjø rin gen til fyl kes kom mu nen vil le ut gjø re en justeringshendelse.
Skatt
Ut byg ger an før te blant an net at justerings- reglenes om rå de er til fel ler av end ret bruk, i for hold til fra drags be ret ti get for mål ved an skaf fel sen. Ut byg ger vis te til for ar bei- de ne til justeringsreglene11.
«... Det te inne bæ rer at inn gå en de mer- verdi avgift kun bør jus te res i de til fel le ne fra drags ret ten for en ka pi tal va re i lø pet av justeringsperioden end res på en slik måte at den mins ker el ler øker sam men lig net med for hol de ne ved an skaf fel sen av ka pi- tal va ren. Der som fra drags ret ten ikke på vir- kes ved end rin gen, vil be grun nel sen for å jus te re inn gå en de mer verdi avgift ikke være til ste de.»
Sel ska pet anså at en over dra gel se av et ny opp ført bygg el ler an legg i normaltilfel- lene vil være en bris ten de for ut set ning i for hold til be grun nel sen for fradrags- føring av byg ge kost na de ne. Ut byg ger anså at over dra gel se av bygg el ler an legg i sli ke nor mal til fel ler bur de ut lø se en nedjuste- ringsplikt, da den næ rings dri ven de ikke vil le hatt rett til fra drag der som han had de opp ført ei en dom men med for mål om å over fø re den til et an net sub jekt. Det ble i til legg an ført at justeringsplikten måt te være be gren set til dis se normaltilfellene, hvor over dra gel sen i seg selv kan an ses som en end ring i for hold til fra drags be ret ti get for mål.
Fra drags ret ten for byg ging av rund kjø rin- gen var etter sel ska pets opp fat ning ikke be grun net med at den ne er til di rek te fak- tisk bruk i egen av gifts plik tig virk som het.
11 Ot.prp. nr. 59 (2006–2007) punkt 7.6.3.
Fra drags ret ten ble der imot be grun net med at rund kjø rin gen er rele vant for den av gifts plik ti ge virk som he ten, selv om det hele ti den er klart at den ne skal over dras til det offent lige. Over dra gel sen av rund- kjø rin gen vil le føl ge lig ikke ut gjø re noen bris ten de for ut set ning i for hold til den opp rin ne li ge fradragsføringen, el ler in ne- bæ re end ret bruk i for hold til det fra drags- be ret ti ge de for må let.
Sel ska pet an før te også høy es te retts dom- me ne, Sira-Kvi na12, Nor we gi an Contrac- tors13 og El kjøp til støt te for sitt syn. I alle tre sa ke ne ble re sul ta tet fra drags rett for inn gå en de av gift på byg ge ar bei der, selv om dis se rent fak tisk ikke skul le bru kes av sel ska pe ne selv. Saks for hol det i dis se dom- me ne lå alle for ut for inn fø rin gen av juste- ringsreglene. Ut byg ger anså imid ler tid at det ikke kun ne leg ges til grunn at lov gi ver med justeringsreglene had de ment å ut hu le en så sent ral side av fra drags ret ten, da en slik end ring ikke var nevnt i lov for- ar bei de ne.
Også skat te kon to ret fant grunn til å vise til ut ta lel se ne i for ar bei de ne punkt 7.6.3:
«Når det gjel der fast eien dom skal det skje en jus te ring uav hen gig av om ei en dom- men sel ges el ler over la tes ny eier uten at det kre ves opp veder lag. I et slikt til fel le skal det all tid skje en re duk sjon av fra- drags ret ten, og over dra gel sen må si de stil les med at ei en dom men går over til ikke-fra- drags be ret ti get bruk....»
12 Rt. 1985 side 93.
13 Rt. 2001 side 1497.
På bak grunn av unn ta ke ne fra tilbake- føringsplikten, ved om dis po ne rin ger av bygg med vi de re in nen for da gjel den de tre års frist, vur der te de par te men tet om til sva rende reg ler bur de inn fø res i de nye justeringsbestemmelsene:
«For må let bak justeringsbestemmelsene – at fradragsføringen i størst mu lig grad skal gjen spei le en ka pi tal va res til knyt ning til/bruk i av gifts plik tig virk som het i lø pet av justeringsperioden – til sier at det ikke bør inn fø res sli ke unn tak. Det er også en ve sent lig for skjell mel lom for ek sem pel tilbakeføringsbestemmelsen i § 21 tred je ledd og de ge ne rel le justeringsbestemmel- sene, for di det i sist nevn te til fel le kun skal skje en for holds mes sig og ikke en full til- ba ke fø ring av fra drags ført inn gå en de mer- verdi avgift. Vi de re leg ges det til grunn at det ikke skal skje noen jus te ring der som for ek sem pel en ka pi tal va re bren ner el ler et bygg ri ves ned, se i punk tet over. De par te- men tet an tar at det ut over dis se til fel le ne ikke vil være sær lig uri me lig at det skal skje en jus te ring av inn gå en de mer verdi avgift, og de par te men tet vil på den ne bak grun- nen ikke fore slå noe til sva rende unn tak fra justeringsbestemmelsene....»
Skat te kon to ret vis te til at justeringsreglene er ve sent lig for skjel lige fra tid li ge re av gifts- rett, her un der den tid li ge re tilbakeførings- plikten ved bruks end ring in nen for tre års- fris ten. Av gifts be hand lin gen sty res etter det te av den fak tis ke lø pen de bru ken av ka pi tal va ren. Jus te ring vir ker beg ge vei er.
Inn gå en de mer verdi avgift på løpt til bruk for virk som het unn tatt av gift, f.eks. ved opp ar bei del se av vann- og av løps an legg som er på lagt bo lig ut byg ger, kan nå over- fø res som en justeringsrett sam men med an leg get til av gifts plik tig vann- og av løps- virk som het. Inn gå en de mer verdi avgift blir der med ikke hvi len de som en låst av gifts- kost nad på boligutbyggerens opp ar bei del se av ei en dom mer for salg, selv om det klart nok er virk som he ten unn tatt for av gift som mo ti ve rer ei en doms ut vik le ren til å bære kost na de ne.
Skat te kon to ret anså etter det te at over dra- gel sen av rund kjø rin gen vil le ut gjø re en justeringshendelse. Skattedirektoratets bin den de for hånds ut ta lel ser14 om hand ler til sva rende pro blem stil lin ger og an tas fort- satt å gi ut trykk for gjel den de rett.
14 BFU 02/09 og 31/09.
JUSTERINGSHENDELSE: Skat te kon to ret anså at over dra gel sen av rund kjø rin gen vil le ut gjø re en justeringshendelse.
Skatt
)Norges beste kredittsjekk med -kredittrating )E-postvarsling om endringer hos dine klienter/kunder )Søk på slettede foretak – finn ut om tidligere konkurser Nyheter hos 3BWO*OGP:
)6CFHSFOTFUFYDFMVUUSFLLQÌFHFOLMJFOUMJTUFoJOLMVEFSUSFHJTUSFSUFQBOUTUJMMFMTFS
)-JWFMPHPoMFHHEJOFHFOSBUJOHVUQÌIKFNNFTJEFOEJOJFOLPOUJOVFSMJHPQQEBUFSUMPHP Kontakt oss idag for en uforpliktende demonstrasjon
*'&*## '&# $$
RavnInfo
Bedriftsinformasjon om samtlige foretak i Norge
Arv
Tap ping av ver di er i et bo for ut for døds fall
Skatt øst har fore tatt en kon troll av rundt 220 sa ker hvor det var spørs mål om tap- ping av bo for ut for døds fall.
I 2008 over før te Gam le far, som satt i uskif tet bo, en bo lig ei en dom til dat te ren mot at hun be tal te et veder lag på 1 MNOK. An tatt mar keds ver di for ei en dom men var ca. 2,5 MNOK.
Skat te kon to ret tok kon takt med ban ken til Gam le far og ba om kon to ut skrift for to av kon to ene hans for 2007 til og med 2010.
Kon to ret ba i til legg om bi lag for alle trans ak sjo ner over kr 20 000.
Do ku men ta sjo nen skat te kon to ret mot tok fra ban ken vis te at den ene kon to en ble opp ret tet i for bin del se med over fø rin gen av salgsvederlaget, og at dat te ren i et ter tid har dis po nert den ne som sin egen. Det frem gikk av un der bi la ge ne at dat te ren had de hatt kon tant ut tak og be talt reg nin- ger som klart re la ter te seg til hen nes eget for bruk, f.eks. be ta ling av kre ditt kort gjeld.
Etter sis te ut tak som me ren 2009 var sal- do en på kon to en un der kr 5000.
Fra Gam le fars and re kon to ble det i 2008 over ført kr 200 000, i 2009 kr 500 000 og i 2010 kr 300 000 til dat te ren. En hver øko no misk for del hvor mot ta ker ikke har svart fullt veder lag, blir å reg ne som gave15. Det føl ger vi de re av ar ve av gifts lo ven § 25 an net ledd at mel ding om gave skal gis til skat te kon to ret in nen en må ned etter at ga ven er ytt. Den ne plik ten på hvi ler både gi ver og mot ta ker. In gen av over fø rin ge ne fra Gam le far til dat te ren var meldt til skat- te kon to ret.
Gam le far had de i sam me peri ode også over dratt kon tan ter di rek te til bar ne bar na, som ble meldt til skat te kon to ret, slik at mel de plik ten ikke var ukjent for han og/
el ler hans med hjel pe re.
Vå ren 2012 mot tok skat te kon to ret ar ve- mel ding som vis te en net to for mue i boet på kr 50 000. In gen av de tid li ge re ut de- lin ge ne ble tatt med i den inn send te ar ve- mel din gen.
15 Arveavgiftsloven § 2 syvende ledd første punktum.
Skat te kon to ret har i et ter kant sendt ut var sel etter for valt nings lo ven § 16 om at ga ve over fø rin ge ne vil bli gjen stand for arveavgiftsberegning.
Di ver se Bruk ban ken
Kjø per du tje nes ter fra en næ rings dri ven de for kr 10 000 el ler mer, må du sør ge for å be ta le via bank. Be ta ler du kon tant, kan du bli gjort med an svar lig hvis ved kom- men de unn drar skatt og av gif ter. Av skat- te be ta lings lo ven § 16–50 frem går det at en kjø per kan bli med an svar lig for tje nes te le- ve ran dø rens skatt selv om kjø pe ren ikke viss te at den som le ver te tje nes ten har unn dratt skatt. Kjø pe ren kan ikke fri seg fra an sva ret ved å be om kvit te ring for ar bei det. Den vik tig ste grun nen til at den nye re ge len ble inn ført, er å inn skren ke hand lings rom met for de use ri øse ak tø re ne i mar ke det og hind re svart ar beid. Der som fle re kjø pe re be ta ler via bank, blir det van- ske li ge re for næ rings dri ven de å unn dra skat ter og av gif ter. Det te skal bi dra til å re du se re den kon kur ran se vrid nin gen og om for de lin gen av kost na der i sam fun net som skat te unn dra gel ser fø rer til.
Skatt
An sva ret om fat ter alt fra kjøp av hånd ver- ker tje nes ter og bil re pa ra sjo ner til ren gjø- ring og bar ne pass. Be løps gren sen er som nevnt på kr 10 000, men gjel der ikke bare ved en kelt kjøp. Den gjel der også sam let over tid der som det kan an ses som en og sam me tje nes te. Be stem mel sen gjel der også for fas te lø pen de tje nes ter, slik som f.eks. ren gjø ring el ler bar ne pass. Be stem- mel sen gjel der også kjøp av va rer i kom bi- na sjon med tje nes ter. Det te kan f.eks. være kjøp av hånd ver ker tje nes ter el ler bil re pa ra- sjo ner, der yt el sen ofte også in klu de rer en viss an del ma te ria ler el ler de ler.
Stein lagt gårds plass be talt med kon tan ter Skatt øst av holdt i peri oden 2011 til 2012 bok et ter syn i virk som he ten Stein leg ger ne.
Ut øver ne av Stein leg ger ne var ikke bo satt i Nor ge, og virk som he ten var ikke re gi strert i merverdiavgiftsregisteret. Det ble ikke le vert om set nings opp ga ver, og Stein leg- ger ne be svar te hel ler ikke hen ven del ser fra skat te myn dig he te ne.
Skatt øst had de over sikt over en kelte av kun de ne til virk som he ten. Stein Glad ble der for til skre vet som føl ger:
«Iføl ge våre opp lys nin ger ble det fore tatt stein leg ging på din bo steds ad res se i Lyk ke- vei en 9 i Lil le by i mai 2011. For det te ar bei det ble det be talt kr 50 000 kon tant til Stein leg ger ne.»
Stein leg ger ne had de ikke inn be ret tet mer- ver di av gif ten. Be ta lin gen over steg kr 10 000, og ble ikke fore tatt via bank. Stein Glad kun ne der for gjø res an svar lig for Stein leg ger nes mer verdi avgift16. Unn dratt mer verdi avgift ut gjor de kr 10 000, og Stein Glad ble holdt an svar lig for det te be lø pet.
Skat te kon to ret had de for øv rig i 2012 fle re lig nen de til fel ler av an svar lig gjø ring.
Be tal te tje nes ter via en an nens bank- kon to − stein leg ger
Skatt øst har til skre vet en kjø per av stein- leg ging som had de fått lagt herregårdsstein i hele sin opp kjør sel. Skatt øst fikk opp lyst at han had de be talt kr 100 000 for det te ar bei det. Be lø pet had de kjø pe ren be talt over bank, men ikke til stein leg ge rens
16 Skattebetalingsforskriften § 16–50–4 annet ledd.
kon to. Det fore går ad skil lig svin del og det er man ge use ri øse ak tø rer i det te mar ke- det. Vi har f.eks. av dek ket fle re til fel ler hvor det til og med er et knip pe ak tø rer som stil ler sine kon ti til dis po si sjon for det te for må let uten at inn tek te ne blir inn- be ret tet el ler er spor ba re.
Be gre pet «be talt via bank» mv. er der for nær me re pre si sert i skattebetalingsforskrif- ten17 til å om fat te be ta ling fra kon to til kon to el ler be ta ling på an nen måte til mot ta kers kon to i bank el ler fore tak med rett til å dri ve be ta lings for mid ling. I kra vet om be ta ling via bank lig ger det en for ut- set ning om at be ta lin gen kan spo res i et ter kant på en slik måte at både be ta ler og betalingsmottaker kan iden ti fi se res.
I fore lig gen de til fel le ble ve der la get ikke be talt til stein leg ge ren el ler hans fore tak, men til en an nen mot ta kers bank kon to.
Stein leg ge ren inn be tal te ikke mer ver di- avgif ten og had de for latt Nor ge. I et slikt til fel le kan kjø pe ren hol des med an svar lig
17 Skattebetalingsforskriften § 16–50–1 første ledd.
PRO BLE MA TISK: Stein leg ger ne var ikke bo satt i Nor ge, virk som he ten var ikke re gi strert i merverdiavgiftsregisteret, det ble ikke le vert om set- nings opp ga ver og hen ven del ser fra skat te myn dig he te ne ble ikke be svart.
Skatt
for mer ver di av gif ten som stein leg ge ren unn dro.
På bak grunn av om sten dig he te ne og etter en to tal vur de ring kon klu der te Skatt øst med at det ikke var grunn til å hol de kjø pe ren an svar lig. Det ble da lagt stor vekt på at kjø pe ren selv uopp ford ret tok kon takt med skat te myn dig he te ne og opp- lys te om at be lø pet var inn be talt via bank og til hvil ken kon to det te var inn be talt.
Svar te løn nin ger i re stau rant bran sjen Etter et bok et ter syn ble det av dek ket at re stau ran ten had de om satt for ca.
2 MNOK uten at det var inn be ret tet inn- tekt el ler mer verdi avgift til skat te myn dig- he te ne. På tids punk tet for et ter sy net ble det også kon sta tert at det var kjøpt inn tje nes ter kon tant for ca. kr 400 000 og at det måt te ha vært ut be talt kon tan te løn- nin ger. Virk som he ten had de nem lig hatt fle re an sat te, men bank kon to en had de in gen spor av ut be ta lin ger til dis se. I til- legg var det ikke pen ger igjen i virk som he- ten slik at over skud det måt te være tatt ut av eie ren. Ut ta ke ne til eie ren syn tes å være fore tatt rett fra kas sen og ble klas si fi sert som lønn og ut byt te.
Det er på det rene at det ikke skal inn røm- mes fra drag for kon tant be ta ling av tje nes- ter som over sti ger kr 10 000. Det skal hel ler ikke inn røm mes fra drag for inn gå- en de mer verdi avgift for kost na der som er be talt kon tant. I til legg skal det ikke inn- røm mes fra drag for kon tan te løn nin ger18. Fra drag nek tet un der lig nin gen for kon tant ut be ta lin ger
I et ter kant av lig nin gen gjen nom gås alle
«num me rer te revisorbrev». Et sær skilt tema har vært å fin ne revisorbrev hvor det opp ly ses om kon tant ut be ta ling over kr 10 000. Alle dis se sel ska pe ne til skri ves også og vars les om nek ting av fra drags- retten. Ofte gjel der det te lønns ut gif ter som er ut be talt kon tant.
Ver ne ting i Nor ge for NUF
Ved kon kurs be gjæ rin ger mot uten land ske virk som he ter med norsk av de ling, har det ofte vært en ut ford ring å fast set te rik tig ver ne ting. Det har ikke vært tvil somt at det kan åp nes kon kurs i sli ke virk som he- ter, men spørs må let har vært om nor ske dom sto ler har kun net gjø re det.
Et NUF kan være re gi strert i En hets re gis- te ret og and re re gist re uten å være re gi-
18 Skatteloven § 6–51.
strert i Fore taks re gis te ret. I det føl gen de om ta les dis se som «ure gist rert».
Fros ta ting lag manns rett19 ut tal te i en kjen- nel se i 2005 at nor ske dom sto ler kun ne be hand le kon kurs be gjæ ring mot ure gist- rert NUF hvis virk som he tens «hjem ting»
var i Nor ge, og at det sent rale mo men tet var hvor virk som he ten had de sitt re el le hovedforretningssted. Vi de re ble det ut talt at re kvi ren ten had de be vis byr den for det te.
Etter den ne kjen nel sen er det i prak sis lagt til grunn at kon kurs bare kan åp nes av norsk dom stol hvis det kan be vi ses at virk- som he ten har hatt hovedforretningsstedet her. Det te med fø rer ofte be ty de li ge be vis- mes si ge ut ford rin ger når virk som he ten hev der å ha hovedforretningssted i ut lan det.
I den se ne re ti den har Skatt øst i fle re kon- kurs sa ker an ført at det er til strek ke lig at kra vene som lig ger til grunn for kon kurs- be gjæ ring gjel der virk som het som er dre- vet i Nor ge20. Av gifts plik ti ge virk som he ter vil f.eks. være dre vet i Nor ge.
Ord ly den i tvis te lo ven § 4–4 tred je ledd skil ler mel lom re gist rer te og ure gist rer te virk som he ter. Etter ord ly den har re gist- rer te virk som he ter ver ne ting der ho ved- kon to ret er re gi strert, mens ure gist rer te virk som he ter har ver ne ting der virk som he- ten søks må let gjel der har vært dre vet.
I en kjen nel se av Bor gar ting lag manns- rett21 var in ne ha ve ren av et enkeltpersons- foretak med norsk av de ling bo satt i Po len.
Kon kurs kra vet ved rør te mer verdi avgift, og Skatt øst fikk med hold i at kon kurs kun ne åp nes uten at dom sto len fant det nød ven- dig å ta stil ling til hvor hovedforretnings- stedet var.
At norsk dom stol er sted lig kom pe tent til å åpne kon kurs også for re gist rer te virk som- he ter har gode grun ner for seg si den regi- stre ring i Fore taks re gis te ret gir virk som he- ten en nær me re til knyt ning til Nor ge. NUF med mer ver di av gifts re stan ser vil der for ha ver ne ting i Nor ge uav hen gig av hvor hoved- forretningsstedet be fin ner seg.
Uforfalte krav kan ut gjø re grunn lag for kon kurs
Nor malt kan man ikke be gjæ re noen kon kurs før kra vet er for falt uten at det er be talt.
19 RG 2 005 826.
20 Konkursloven § 146, jf. tvisteloven § 4–4 tredje ledd.
21 RG 2 010 195.
I en sak om «ka ta log hai er» fikk imid ler tid Skatt øst med hold i kon kurs åp ning også for ikke-for fal te krav.
Virk som he ten i Ka ta log AS be sto i å lage en ka ta log med kon takt da ta for næ rings- dri ven de. Sel ska pet send te ut fak tu ra er til en rek ke næ rings dri ven de uav hen gig av om de fak tisk had de be stilt noe pro dukt.
Det ble pur ret på ute stå en de slik at svært man ge be tal te fak tu ra ene selv om de ikke had de be stilt ka ta log opp fø ring.
I inn led nin gen av bok et ter sy net be gjær te Skatt øst ar rest i sel ska pets bank inn skudd og fikk straks med hold i ar res ten. Bok - etter sy net re sul ter te i et be reg net krav på mer verdi avgift på 6 MNOK, in klu siv til leggs av gift.
Skatt øst be gjær te der etter sel ska pet kon- kurs på bak grunn av det vars le de kra vet22. Vi an før te i retts mø tet at kon kurs vur de- rin gen be ror på skyld ne rens mulig he ter til å over hol de sine frem ti di ge for plik tel ser23, mer enn en sank sjon mot tid li ge re mis lig- hold.
Kra vet var opp stått pga. urik ti ge merverdi- avgiftsoppgaver24 som ikke var ret tet over- for kjø per, og til leggs av gift var vars let med 60 %.
Skjønnsadgangen var ikke tvil som. Ka ta- log had de mot tatt veder lag for tje nes ter ytt i for bin del se med ca. 5000 fak tu ra er.
Skat te kon to ret la til grunn at be ta lin gen fra kun de ne var ut trykk for at det var inn- gått bin den de av ta ler om le ve ring av an non se tje nes ter som var mer verdi avgifts- plik tige25.
Ka ta log be stred at sel ska pet kun ne be gjæ- res kon kurs på grunn lag av ikke-for fal te krav, men er kjen te at det ikke var ut stedt kreditnotaer for «feil ak ti ge» ut send te fak- tu ra er. Vi de re ble det an ført at skat te kon- to ret had de es ti mert for man ge fak tu ra er.
Sty re le de ren had de imid ler tid ikke len ger til gang til do ku men ta sjo nen el ler sel ska- pets sys te mer.
Etter en kon kret vur de ring fant dom me ren at kra vene var til strek ke lig sann syn lig gjort.
Det var da ikke tvil somt at sel ska pet var in sol vent, og det ble åp net kon kurs på bak grunn av de uforfalte kra vene.
22 Konkursloven § 60, jf. § 61.
23 Forutsetningsvis konkursloven § 64 første ledd nr. 3 og dekningsloven § 6–2 første ledd.
24 Merverdiavgiftsloven § 18–1 første ledd bokstav b.
25 Merverdiavgiftsloven § 3–1.
