Bokmeldinger
Olav Gutlorm Myklebust; H. P. S.
Schrcuder, Kirke og Misjon, Gylden·
dahl Norsk Forlag. Oslo. 1980 - 431 s.
Det hadde va:rt UfO omkring Schreu- ders navoiDen norske kirke hell sidell Schreuder stille seg til tjeneslc sam misjona:ri 1842. Hans innsats som mi- sjonspresl og misjonsbiskop, teolog og administrator, kirkcbygger og misjons- Slralcg cr blitt forskjellig vurdcrt. Hans innsats haTpa en underlig mate heron grunnleggende sporsmal i kirkens mi·
sjonsoppdrag og embclsforstaclse.
Under Schrcuders tjcncslctid i SOT- Afrika, ulviklcl DCl norskc misjonssel·
skap seg til en starorganis3sjon mcd sta- dig stigende OppslulIling fra kristenfol- kClSside. Demokratiets gjcnnombrudd ilandets politiske liv Cam sin parallelli reformbevegelsens gjennombrudd Misjonsselskapet og senere i cn rekke kristeligc organisasjoncr i voirt land.
Det er poistau at embetsmannen og universiletsleologcn H. P. S. Schrcudcr hadde vanskelighcter med <\ forst<\ hele denne utvikJing. og Schreuder cr skil·
drcl sam den hoykirkcligc kirkemann med Cl n<ermeSl anglikansk eller halvt kalolsk em bets- og kirkesyn. Derfar hadde han store vansker, sies det, med
<\ forslft og akseptere f<vArloysinga» i norsk kirkcliv da lekmannsbevegelse og vekkelse Strommet inn ovcr voir kirke.
Endclig peker man poi at Schreuder sclv val' en sterk persanlighet med ster·
ke autorita:re anlegg. og at delte igjen gjorde del vanskelig for ham i samar- beidel med sine medarbeidere pc' mi- sjonsfcltet og medsekret~rerog hoved- st yre iNorge.
Dcue syn poi Schreuder synes ofte opplest og vedtau i norsk og nordisk misjonshistorie. En rekke misjonslede- reo kirkc· og misjonshistorikere har hevdet deue syn. Men det gjelder dog ikke aile. Og i fremste rekke sam for·
kjemper for et an net syn £inner vi pro- fessor O. G. Myklebust. I en rekke bi·
drag gjennom et langl forskerliv har han lagt frcm maleriale som viser oss cn annen Schreuder, mer pa linje med det bilde av pioneren, misjon~rcnog
kirk~byggcren sam Zulukirkcn sittcr igjen med. Oct er ikke for ingenting at i kirkeradssalcn pA Umpumulo, bispese- tet for den luthcrske kirken i Zululand, der hengel' idag et stort maleri neuopp av biskop H. P. S. Schreuder.
l\'lykJebusl hal' forberedl seg vel for oppgaven med oi skrive sin bok om H.
P. S. Schreuder. Han hal' faktisk arbei- det med dette emne helt siden sine for- ste forskedl.r. Dette er kanskje hans storsle bidrag til norsk misjonshistorie.
I Arevis hal' han sam let et stort materia- Ie og i bokcn omfalter nOlcr og hcnvis- ninger hele 91 sider - monslergyldig ordnet. Dog er det slik at en nok sayner mer materiale fra sor-afrikanske kildcr - ikke minst fra statsarkivene hvor det
£innes en rekke dokumenter relcvalll til
den situasjon Schreuder befant seg i.
Det gjelder ogsa Miss Camp bells Libra- ry. Det samme gjclder enkelte arki'l i England f. cks. i Colonial Office og Brithish and Foreign Bible Society.
Under tiden kunne man onske at kil- dene hadde kommet mer til orde - ik·
ke minst kildemateriale som re£lekterer misjona::ren, sprakforskeren, bibclo'ler·
setleren, forkynneren, Ia::reren og kir- kebyggeren Schreuder. Og da tenker jeg sa::rlig pa arbeidet i Afrika. Denne side 'led Schreuders innsats kommer ik·
ke alltid like godt frem. Teologien og den teologiske analyse er i overveiende grad relatert til norske forhold - til Misjonsselskapet og Den norske kirke.
Na gar det selvsagt ikke an a skille Schreuders innsats i Norge og Afrika - hans arbeid er et hele, men det val' dog i Natal og Zululand at Schreuder fikk gjore sin storste innsats.
Boken er delt i 4 hoveddeler:
Mannen og verket.
Kirke· og cmbetssyn.
Misjonsforstaelse.
Perspektiv pa bruddet.
Forfatteren antyder sel'l at den forste hoveddelen, pa 58 sider, gil' en nod- vendig referanseramme. Hans imen·
sjon er dog ikke a skrive en utforlig bio·
grafi, mell malet er agien fremstilling og analyse av Schreuders kirkeforslael- se, embetssyn og misjanstenkning, og det er her oppgjoret kommer med den tradisjonelle fremstilling av den sakalte hoykirkelige og autorita::re misjonsbis- kop. Deue er gjennomfon sa overbevis·
en de at heretler kan ingen skrive om Schreuder utan a ta hensyn til Mykle·
busts vektige bidrag til Schreuder- forskningen.
For en som hal' provd a folge Schreu·
deI'S arbeid ikke minst i Sor-Afrika, hal' lesningen av denne boken va::rt en stor applevc1se. Dette er den Schreuder jeg hal' la::rt a kjenne i den afrikanske kir·
ke. Jeg deleI'saIedes det syn pa misjo·
na::ren og kirkebyggeren H. P. S.
Schreuder som her er lagt frem, men sam nevnt sayner jeg kanskje sider 'led hans innsats pa misjonsfeltet og en kla·
rere analyse av dette arbeid ogsa inn·
enfor den sosiologiske og palitiske vir- kelighet som han matte ga inn i. Dette sa meget mer sam det nettapp val' disse forhald sam ble den storste hindring for misjonsarbeidets vekst. Hans planer ble hindret og hans misjonsstrategi matte sikkert endres fra tid til tid. Et·
tel' 35 ar hadde den norske misjon ikkc dapt £leI' enn 300 sjeler.
I denne kone anmeldelse tillater jeg meg a kommentere noen fa punkter:
I)
Forfatteren stiller sporsmalet: "Val' Schreuder Grundtvigianer»? Myklebust kommer til den klare konklusjon at Schreuder ikke kan betegnes som Grundtvigianer i ordets egentlige for- stand, og han gil' overbevisende argu- menter for sin konklusjon. Visstnok sto Schreuder i kontakt med Wexels og Kaurin, men som disse kirkemenn del- te helleI' ikke Schreuder Grundtvigs
«kirkelige anskuelse». Ikke i noen av Schreuders arbeider hal' jeg funnet at han noen gang gil' sin tilslutning til Apostolicum som norma normans for kirkens tro og Ia::re. Schreuder under·
streket derimot det profetiske apostoli- ske ord og hevdet klan dets prim at i forhold til trosbekjennelsen. Deue kommer klan til uttrykk mellom an net i hans prekener, f. eks. avskjedspreken iVaI' Frelsers kirke, Christiania 1842, London 1843 og Kongsvinger 1866. Pa den annen side kan vi ikke overse Grundtvigs inn£lytelse over menn som Wexels, Keyser, Dietrichson og Kaurin med stor forstaelse av kirken, embctet og de helligc sakramcmer - sa::rlig da·
pen. Schreuder val' ikke uberon a'l denne tcologi. Han korresponderte med Wexels og Kamin og i Schreuders gam·
Ie bokhyller fant jeg Wexels publikasjo·
ner - bade baker og anikler.
2)
Schreuders embetssyn har fall en bred fremstilling, og igjen gir jeg min tilslut·
niog. Her registrerer jeg dog tydelig forfallerens stcrke apologetiske inten·
sjoner. Delle gjelder vel boken som hel·
het, og den er tydelig skrevet med be- undring og kja:r1ighel. Men en stor mann blir ikke nodvendigvis mindre om der kan va:re sider ved hans ar·
beid, ogsA teologiske formuleringer, som vi kan selle sporsm3.lstegn ved. Jeg aksepterer Schreuder slik det kommer til uttrykk i hans brev av 17.3.1873 til Borchgrevink pa Madagascar hvor Schreuder utlegger ordinasjonens bliv·
ende forpliktelser. Kirken har gjennom ordinasjonen .lagt hand pi\.. den ordi·
nerte. Delle betyr ikke nodvendigvis en Ia:re om character indelebilis, og heller ikke en la:re om apostolisk suksesjon ian·
glikansk cller katolsk forstand. Deue siste syn var fullstendig fremmed for Schreu·
der, og hans ordinasjonstale pa Em·
pangeni i 1860 gir full klarhet i delle slykke. Men jeg er ikke helt overbevist am Myklebusls tolkning av Schreuders ord am embetet i ct annet brev av 9.6.1881 til den samme Borchgrcvink.
Der shiver Schreuder om innvielsen til presteembetet .Iigesom der er udgaaet en geistlig kraft fra mig_. Oct ville nep' pe va:re mulig for en norsk biskop idag a ullrykke seg i liknende ordelag. Og jeg stiller ogsA sporsmal til Schrcuders bekreftelse av ordinasjonen pa Empan·
geni i 1860 av Larsen, Oftebro og Ud·
land i brev til hver en kelt av dem euer sin bispeordinasjon, altsA nere Ar cuer at ordinasjonen hadde funnet sted.
Var delle bare et sporsmAI am ordeni kirkcn?
I sin ordinasjonstale vcd Lars Dahles prcstcinnvielse pa Emumeni 2.6.1870 ullrykte Schreuder seg klarere og helt
pa linje med luthersk Ia:retradisjon slik den er kommet lil uttrykk i dansk/
nor$k tclogi.
Det kan va:re av interesse a nevne at nAr Zulukirken, den cvangelisk luther·
skc kirke i Sor·Afrika - sor·ost regio·
nen, flkk sin bispcembete 1960 og Ul' arbcidet et rcgcl\'erk for bispeembetcts oppgaver og ansvarsomrade. sa spihe Schreuder og hans bispecmbete en avo gjorende rolle - dirckte og indirekte.
Ikke minst gjaldt denc de afrikanske prcstene. Og under henvisning Illcllom annet til ordinasjonen pA Empangeni 1860 ble det ogsa aksepten at en prest kan ordincrc om kirken vii gi ham full- makt til det. Men rcgdl'll er at bisko·
pen ordillCrlT.
3)
I det interessame og Ia:rcrike kapittcl om "En differiens('ft tjcncsle-. skri\'cr MykJebusl at Schreuder bare i ringe grad har gjort bruk av tilknytnings·
punkter i forkynnelsen. Jeg tror at S/:hreudcr i virkclighcten stadig bruktc den I. anikkcl sam sin «point of con·
tact- i sin misjunsforkynnclse. I sin~
prckener forsoker han aldri a bevisc Guds cksisu:ns. men tier er en direktc rderanS(' i skapergudens og I1wnne·
skels aowal' overfor ham. Octt(· skjed·
de f. eks. i Schreuders misjOll5lak da han forSle gang sto o\'erfor kong Mpande. Likcledcs noterer jcg at
Schreudcr ikke alhid brukll' ortll'l uNkh/llullklwlu. SUIll na'mel p:\ Gud.
men i SlCt!et anvclltkl' han det mer noytraleiN/lUsid. v. s. "Herren". lkul' ordct iNkosi brukes o&rsa om kOllgl'n og storhonlingene. I sine pH'kener oc:nyl' ICt Schreudcr <>gsa oftc uur)'kket uBa·
ba osczulweni. Oversan betyr del "far i himmelen,..
Et aonet tilknytningspunkt i Sehreu·
ders misjonsforkynnelsc var begrepct
«anlandla» d. V.s.•kraft_, og delle er el nokkelord i afrikansk religion. Gud,
han som er far i himmelen skaper av ah liv, han tilskrives .amandla_, kraften til a leve og krarten til a do. Han opp- rettholder livet og sle,ktenes gang. In- gen kan male seg med Gud.
4)
Isin bok tar Myklebust ogsa opp spors- malet om Schreuder krevde teologisk embetseksamen sam forutsetning for ordinasjon. Se side 162, 220, 236 f.
Det er Apenbart at Schreuder stilte store krav til dem sam skulle ordineres.
og det er neppe tvil om at han gjennom hele sin tjenestetid hapet pa hjelp fra norske prester og teologiske kandidater sam ville melde seg til tjeneste i Sor- Afrika. Han aksepterte dog Misjons- skolen i Stavanger sam en teologisk in- stitusjon. selv om den ikke hadde det samme teologiske niva sam universitets·
utdannelsen. Nar de 3 forste medhjel- pere Larsen, Oftebro og Udland malle vente i 10 ar pA sin ordinasjon, var grunnen dledes ikke mangel pa teolo- giske kunnskaper. 2 av Schreuders assi- stenter, nemlig Samuelsen og Tonne- sen forlot den norske misjon og gikk over til Church of England, hvor bi- skop Colenso ga dem ordinasjon. Oct er neppe riktig a gi biskop Schreuder all skylden for dette, men de ble dog prester i den anglikanske kirke.
Saken stiller seg vanskeligere nar vi sikter oss inn pa den afrikanske kirken.
Schreuder hadde flere afrikanske med- hjelpere. og disse tjente sam I;:erere og forkynnere. De ledet gudstjenester, men fikk ikke forvalte sakramentene.
Gjennom hele Sill misjonrerliv ordiner- tc Schreuder aldri noef! afrika ncr til presteembete.
Selv om en rekke gode grunner kan anfores for delle, se Myklebust side 236, er delle trolig et misgrep i Schreu·
ders misjonsstrategi. I Iys av hans inte·
resse for prcsteskolen pa Madagaskar er hans holdning og strategi til denne
saken nar det gjelder Sor-Afrika enda mer uforstaelig. Hans holdning til sine afrikanske medarbeidere slik delle kommer til ullrykkf. eks. i instruksen til disse arbeiderne. er ikke sA opp- byggelig lesning.
De lutherske misjoner iSm-Afrika var svrert sene sammenlignet med an- dre kirker og misjoner nar det gjaldt A stane skoler for ..hoyere- utdannelse.
Delle straffet seg, og det skulle ta man- ge Ar for lutheranerne korn euer.
Schreuder rna ta sin del av skylden for delle.
5)
Myklebust rnener at man i pioneniden neppe kan tale am forfolgelse av afri- kanske kristne, heller ikke under Cets- hwayo - selv am vanskelighetene kun- ne vrere store. Jeg har undersokt dene forholdet og har funnet at under Cets- hwayos regime rna i allfall over 100 mennesker vrere drept for sin forbi- ndelse med misjonen og misjonsstasjo- nen. Jeg har fun net folgende tall:
Pa Kwamagwaza misjonsstasjon mistet 24livet.
Pa Eshowe mistet 29 livet.
Pa Kwambomambi mistet 17 livet.
I EkUlhuleni mister 30 livet.
Delle er tall som er rapportert til re- gjeringen i Nata!' men det var sikken mange fler sam matte bote med Iivet.
OCt var sikken mange av disse sam var dopte. men mange var vel ogsa bare katekumener. I denne tiden flyktet hundrevis av kristne til Natal og det er i denne preioden at misjonsstasjoner ble opprenet pa Natal-siden av Thuge- la og Buffalo eh'ene. Der kjopte mis- jOllSselskapene store farmer hvor krist- ne flyktninger fra Zululand kunne fa seg et hjem og hvor menighetene ble bygd opp igjen.
6)
Boken har sam undertillcl .Kirke og
Misjon», og under presentasjonen av Den norske kirkes misjon ved Schreu·
der. droftes ogSi\ begrepet «Kirkelig misjon•. Myklebust mener at Schreu·
der ikke onsket noen misjonsvirksom·
het som "en Del av Statskirkens offent·
lige Gjerning», men en friltstaende kir- kelig preget misjon. Jeg tror dog at Schreuder pa ingen m<\te ville v<rrt imot tanken om en offisiell kirkemi·
sjon. Hvorfor salle han seg da ikke imot komiteens statulter: "at den nor·
ske Kirke som Organisasjon vii oppta
«Hedningemisjonen.. blant sine kirkeli- ge Virksomhedsgrene. «Dermed avsluller Komiteen sin Virksamhed ved at overgive den Formue den har havt at forvalte til Kirkens Missionsstyrelse».
Dette syn ligger nok ogSi\ n<rr de tanker den unge Schreuder hadde i begynnel·
sen av 1840-arene. De lot seg bare ikke gjennomfore.
Men dcnne kirkcmisjonslinje ble dog virkelighet da Schreudcrmisjoncn ble innlemmet i den norske synode i USA i 1927 idag American Lutheran Church - hvor misjonsarbeidet er en del av kirkens spesielle arbeidspro- gram. I Sor-Afrika har den lutherske kirkcn silt eget misjonsdepartement og Schreuders kirkelinje og misjonspro·
gram er sMedcs blill virkelighet i Zulu·
kirken.
Gunllar Lislerud
Dauid
J.
Bosch: Witness to the World.The Christian Mission in theological perspective. London 1980. 277 s.
Denne bok haT krav p<\ spesicll opp' merksomhet. tilegnet sam den er «Kir- ken i Syd Afrika, okumeniske og evan- gelikale. protestanter og romersk·
katolske, sarte og hvite». Forf.. som er professor i misjonsvilenskap ved Uni·
versity of South Africa (Pretoria).
generalsekret<rr i Det sydafrikanske selskap for misjoosforskning og redak- tor av dets tidsskrift Missionalia, er in·
ternasjonah kjent og respektert, bl. a.
gjennom sine undersokelser omkring sporsm<\let «Jesus og hedningene» (dok- toravhandling 1959, bidrag til fest·
skriftet Iii Bengt Sundkler 1969).
«Witness10the World» behandler en rekke sporsmM av fundamental betyd- ning for den kristne verdensmisjon i v<\r tid: Hvorfor misjon? Hva er misjo·
neos mal? Hvordan har kirken i de 19 arhundrer den har gjort sin gjerning.
forst<\tt silt ansvar overfor verden? Hva er forholdet mellom «misjon. og «evan·
gelisering»? Hvordan skal vi stille oss til de mange og forskjellige svar som i dag gis p<\ sporsm<\let am kirkeos misjon?
Denne bevisste begrensning til misjo·
nens teologiske aspekter m<\ hilses med glcde. Det kan ikke v<rre tvil am at det nettopp er disse det idag gje1der a fa klargjort, og da forst og fremst - slik denne undersokelse bestreber seg pa - i lys av Den hellige skrift. En vesentlig del av boken handler am dette emne (s.
42-83).
Farf. noyer seg imidlertid ikke med den bibelske orientering, men gir i for·
lenge1sen <tv dennc en oversikt over misjoostealogien gjennom lidene, - fra oldkirken til yare dager (s.
86-195). SA nyttig sam delle histori·
ske utsyn i seg selv er, fortaner det seg likeve1 for n<rrv<rrende anmelder sam ahfor omstendelig. Denne del alene omfaller nesten like mange sider sam boken forovrig best<\r av (noter, biblio- grali og regisler ikke medregnec). Ikke bare det, men den kronologiske form forf. har valgt, gjor fremstillingen min- dre spennende. I et systematisk arbeid sam dette ville det ha v<rrt en fordel.
tror vi, am oversikten hadde hall ka·
rakter av en analyse av de bestemmen- de ideer isystematiJksikt.
Forste del (s. 2-40) er en balansert
beskrivelse av de mange forskjellige og til dels forvirrende synsm<\ter misjons- teologien ivolrtid oppviser, mens fjer- de og sistc del (s. 198-248) er en kon- struktiv fremstilling av hovedtrekkene i denne teologi slik forf. forstar den, - en sammenfatning av undersokelsen som helhet med klar profilering av per- sonlige oppfatninger. Pa grunn av det olpenbare slektskap mellom disse to de- ler er det imidlenid bliu ikke sol fa gjentagelser.
Bosch' holdning er umisforstaelig -evangelical., men han er en selvstell- digrepresentant for denne retning. Sa enig som han er mcd teologer som Bey- crhaus, StoU og -Fuller-- missiologenc (for bare <i nevne disse), distanserer han seg ogsa i nere sporsmoll fra demo Han er og vii vrere pa en og samme tid kritisk og positiv. Ut fra cn grunn·
posisjon bestemt av nytestamentlig og reformatorisk kristcndomsforst<\- else stiller han seg <ipen overfor aile kir- kelige tradisjoner. Som reformert teo- log viser han nalUrlig nok ofte til teolo- ger tilhorende denne tradisjon, - Karl Banh synes han <\ nrere en spesiell inte- resse for. Men ogsa teologer av lut- hersk, anglikansk, katolsk og onodoks type anfores. Forf.s fortrolighet med den teologiske liueratllr i alminnelig- hct og den misjonsteologiske i srerdeles- het er i det hele et fremtrcdende trekk.
Likevel sayner man verker som han av- gjon burde ha gjon bruk av, som f.
eks.
J.
Aagaards _Mission Konfession Kirche., C. Fr. Hallencreutz' _Krae- mer towards Tambaram. og P.Tillich's _Christianity and the Encoun- ter of thc World Religions». Merkelig nok finnes det i helc boken ingen hen·
visning til den sistnevnte teolog. (Ut- trykket ",latent kirke. er ikke. som det sies pa s. 7, Karl Rahners. men P. Til·
lichs_)
Med sin sobre fremstilling, sin allsi- dige orientering og sin viljc til forstilel-
se fonjener Bosch' bok mange lesere.
Olav Guttorm Myklebust
Han.s Iversen. Tanzania Tur/Retur.
SyvTekster am Socialisme og Mission.
Aarhus: FK-Tryk 1981. 287 s.
Forfattcren av denne boken er en ung.
meget begavet. arbeidsom. ikke ordi·
nert dansk teolog sam med et meget fint stipendiat fra Aarhus Universitet var istand til a tilbringe mer enn to<\r for a studere den Evangelisk Lutherske Kirke i Tanzania meget inng<\ende.
Resultatet er forelobig blitt en sam ling anikJer om vidt forskjellige missiologi- ske emner og problemer. Boken er be- skrivende og analyserende og er sterkt preget av forfatterens historiesyn og so·
siologiske imeresser. Han stiller seg pa
",Den kcempende socialismens stand- punktll (s. 210) og boken far dermed en
<lnti -im perialistisk. anti -kapitalistisk.
anti-vestlig tendens. Andre, som tar et annct utgangspunkt, vii derfor finne grunn til a stille sporsmal ved mange av Iversens slutninger og formuleringer.
Boken er usedvanlig Apenhjenig i sine uualelser om mange. del vis interne og derfor omfimlige sporsmoll.
Boken vii antagelig skape en nod- vendig diskusjon om emner. som bruk av misjonens penger, motet mellom ulike kulturer og religioner. forskjellige etiske adferdsmonster, afrikansk og kirkelig identitet, afrikansk sosialisme og ulandshjelp. Iversen cr skarp i sin analyse, mcn sier ikke hva sam bar gjo- res. Det er lett a si at et menneske er sykt, men det er vanskelig a vite hvil·
ken medisin den syke trenger. Det er ikke nok a peke p<\ at tidligere genera·
sjoner var imperialister og kapitalister.
hva det na betyr, og onske at det hele var gjon annerledes. Pa S. 32 onsker Iversen at afrikanerne _kunne komme
fri af vestlig okonomis og kul- turs hvirvclstromme». Men det er nok et utopisk onske i var globalc landsby.
Derfor er analysen, den v~reseg aldri sa interessam, bare en begynnelse.
Vanskclig er det a forsta at de nordi·
ske land, sam i en mannsalder har vren styn av arbeiderpanier, avskrives sam kapitalistiske, og at ingen IUlherske kir- ker derfor har noen erfaring av Iwa det vii si
a
leve i et sasialistisk samfunn.Iversen tilhorer en yngre gruppe misjonsforskere sam aldri har v~nmi-
sjon~rerog ikke kjenner koloniliden av personlig crfaring. Men de kommer til oppgavcn med sterke akademiske og vitenskapelige kvalifikasjoner. Det gjor at cle tilhorer en ny tid, og har mye a bidra til forstaelsen av kirkens oppgave i var tid. Deres synspunkter rna Iyues til og las hayst alvorlig. i\'1an rna ogsa vise dem den samme <rre, sam de viser sine e1dre forgjengere, nemlig at man leser clem med minst en klype sail.
Pcr Hassing
@yuiml Dahl. En bra til alit' folk. Om misjon og kuhur. Luther forlag. Oslo 1981. 156 s. (Pocke,·bok).
Forf. av denne boken har allerede tidli- gere marken seg \'ed innsiktsfulle anik·
Ie,(bl. a. ; NOTM 1977, s. 145-58) om misjon/politikk/kuitur og ved en informaliv bok am Madagaskar (1976).
Del tema som han har tatt for scg i den forcliggende bok, har han sa:rlige for- utsetninger til a skrive am. Sam sonn av den kjente Madagaskar-misjona:ren dr.philos Duo Chr. Dahl har han til·
brakt mange a\' sine barne- og ung- domsar i misjonslandet i\'ladagaskar.
Siden har han \'a'n der el par ar sam misjon<er. Og endelig er cand.real.
Dahl apenban en vaken og bcgavet mann.
For de Oeste norske lesere. trolig og- sa for mange misjonsvenner, vii bade sporsmalsstillingcne og informasjonene i denne boken virke som nyn og kan- skje Ulfordrende stoff.Sd nyu er det li- kevel ikke. Norske misjomerer i Sor·
Afrika hadde -Mission og Civilisation- sam konferanse·terna tidlig i 1880- arene. ivlen Dahl har en kunnskap og en innsikt i problemene sam man skul- Ie onske at norske og andre misjona:rer hadde halt og praktisen i tidligere ti·
der - og mer hell og fullt i var egen tie!.
Det forSte av de seks kapitlene har overskriftcn ",Kullur oil/fatter hele /i.
('ct •. Her gar Dahl inn for e( omfauen·
de og inklusivt kuhurbegrep. I det an·
dre kapitlet tales del am kulturpavirk- ning og ·endring. og det sies mange kloke are! bade am kolonistene og mi- sjona:rene som kuhurforandrere. Og han overser ikke at ogsa U- landsekspenene forandrer kulturen.
Dahl sier bestcmt 3t «det finnes ikke ell kultur som kan hevde at denne og bare denne el" kristen.1I I hovedsak vii vi gi Dahl reH, men problemet er kompli.
sen. DeHe cr det eneste avsnittet i bo- ken der \'i kan S3vne en mer dyptgaen·
deteologisk reOeksjon, sOfrlig med tan·
ke pa forholdet me110m skapelse og forlosning/frclse. Men i neste avsnitt _Hvordan b)'gge bra mellom kuhure- ne?_ tar Dahl sin mon igjen som ek·
spen pa kristen kOlllmunikasjon.
I de to avsluttende kapitlene sicr forf. mangt som kunne ga relt inn pa norske bedehus og ansporc til fonsatl tradisjonell misjonstjeneste i bonn og offer. Her star det am el liv i tjcneste og om faren for synkretisme, og am al hcle kirken skal bringe hele budskapet til hele mennesket i hele verden. Men Dahl rydder ogsa opp i misforstaelser sam ikke harv~nuvanlige i Norge og kan nok egge enkchc til motsigclse, dcssverrc. F. eks.· «Det er ogsa darlig
teologi og dolrlig kommunikasjonsteori
a
si at vi gjor kjrerlighetsgjerninger fora
gjore det muliga
form idle Kristus, fordi gjerningenc er i seg selv ct vitnes- byrd.» Ogsa
nevner han, til forskrek- kelse for mange norske eks. pol dans som har funnet sin naturlige plass i kir- ken - utena
komme med noen advar- sel!Del £jnnes smMeil i Dahls bok. Bare en av dem skal nevnes her. Oct gjeldcr
248
omtalen av Hans Egedes «Timelange prekener pol norsk» for gronlenderne.
Det er ingen korrekt beskrivelse av Ege- des misjonsmetode. Den inkluderte en- dog bruk av enkle visuelle hje1pemid- leT. Konkluderendc vii jeg si at bokcn burde v<ere obligatorisk lesning for norske misjonskandidater, misjon<erer og misjonsledere.
NilsE. Bloch-Hoell
