STATENS VEGVESEN MORE GO ROMSDAL

VEG 00 VIRKE

BEDRIFTSBLAD FOR

STATENS VEGVESEN MORE GO ROMSDAL

Nr. 3 Oktober 1991 19. arg.

ii±±±J,

VEG 00 VIRKE

BEDRIFTSBLAD FOR

STATENS VEGVESEN MORE GO ROMSDAL

Nr. 3 Oktober 1991 19. arg.

INNHALD:

Vegsjefen har ordet 3

VEGNYTT

Ras stengte E 69 7

Gr0fterensk pa anbod 10

Arets vegpris 10

Utbetring av fylkesveg 279 11

Molde vegstasjon 14

Nye riksvegnummer 17

Da Skalavegen apnet 18

Gjennomslag i Freifjordtunnelen 20

Nytt fra Krifast 21

Vi gikk og gikk 22

800 stikker om dagen 27

PROFILER

Ny infokonsulent 4

Labben lurte ura 5

Arets leggelag 1990 6

Glad vinner 12

Pa farta langs kysten 15

Den nye TT-sekretaeren 16

Kraka 35

BILTILSYNET

Satser pa milje 8

Slutt etter 40 ar 9

Piggfrie vinterdekk 34

DEBATT

Forslagsordninga 12

Omorganisering, hva na 30

Nytt emblem 31

ARBEIDSMILJO

Bedrlftshelsetjenesten 26

AMU sia sist 28

Vernelelarens 5-minutt 29

TRAFIKKSIKKERHET

Slkkerhet mot ar 2000 24

Nordisk trafikksikkerhet 25

BEDRIFTSIDRETT

Raske til beins 11

Stodige sjaforer 13

Hyggjeleg helsing 14

Personalia 16

Hyttetyveriet 26

Smanytt 31

Kryssord 32

Redaktor: Wiggo Kanck

Redaksjonssekretaer: Paima Pladsen Redaksjonsutvalg:

Terje Haug, administrasjon Berit Ingebrigtsen, plan Oddbj0rn Pladsen, aniegg Magne Veiset, drift

Utgitt av Statens vegvesen M0re og Romsdal Fylkeshuset, 6400 Molde

Telefon: (072) 58 000

Opplag: 2500

Ettertrykk anbefales, men angi klide, Person- iige meningsytrlnger redegjor ikke nodvendig- vis for etatens offislelie fioldninger.

Framsida:

Apning av SkSiavegen.

Foto; Maurice Qoddard, Molde

Baksida:

Troilveggen.

Foto: Andalsnes Foto, Andaisnes.

Deadline for neste nr. er 11. november 1991.

Sats og trykk:

EKH trykk A/S, Molde. TIf. (072) 11 133

Vegsjefen har ordet:

Effektivisering av vegkontoret

Foto: Maurice Goddard

Like fer sommarferien gjorde vi ferdig forslaget vart til

omorganisering av vegkontoret.

Ordet «omorganisering» hoyrest kanskje litt drastisk og skremmande for mange, for vi er ve! alle litt skeptiske til endringar sa lenge vi ikkje fulit ut kjenner til kva dei gar ut pa. Men i vart tilfelle er det ingen revolusjon som er i

vente. Dei fleste vil merke det fieller lite.

Grunnen til at vegkontora vart bedne om a vurdere

eigen organisasjon og maten a utfore oppgavene pa er at

samfunnet na stiller andre krav enn det som var tilfelle for 30 ar sidan, da vi stort sett fekk den oppbygging og

oppgavefordeling vi no fiar.

Den gongen var det a gjere det framkomeleg pa vegnettet hovudoppgava, og om vi tenkjer tilbake er svsert mykje gjort den siste mannsalderen. Sjolv om det enno star mykje att pa mange omrade fiar vi i tillegg no fatt nye store oppgaver og utfordringar som krev innsats. Stikkord her er miljo, trafikktryggleik og service pa ulike omrade.

Det vert ogsa stilt sporsmal fra omverda om maten vi utforer arbeidet vart pa. Kravet er at vi ma utfore

oppgavene minst like godt og heist betre enn private

entreprenorar. Dette ma vi til ei kvar tid vere merksame pa

og innretta oss etter. For sa vidt er dette ikkje noko nytt,

men dei seinare ar er det fokusert langt sterkare enn for

pa all var verksemd. Det er ikkje meir enn rett og rimeleg,

da det sjolsagt ikkje er noko naturlov som tilseier at Vegvesenet skal halde fram med dei same oppgavene som for i oversynleg framtid.

Vegdirektoratet gjennomforte visse organisasjons- endringar i 1990 og vegdirektoren fann det rett at ogsa vegkontora sin organisasjonsform na vart gjennomgatt, og det har vi altsa gjort.

Resultatet medforer ikkje drastiske endringar, men dei tilpasningane som er foreslatt vil gjere oss betre rusta til oppgavene framover, s^rleg ved at vi plasserar ansvar klarare. Vidare vil den som far ansvaret fa betre styring

med midlane han treng for a na mala.

Hovudstrukturen var blir fire resuitateiningar og fire

serviceeiningar.

Summarisk kan nemnast om resultateiningane:

Planavdelinga fdr stort sett dei same oppgavene som i dag med visse mindre justeringar. Det som sserleg ma

nemnast er at ein del av trafikkompetansen vert overfort

til driftsavdelinga. Naerare detaljar om dette vil bli klarlagt

utover hausten.

Byggjeavdelinga blir det nye namnet pa anleggs- avdelinga. Mellom anna er ansvaret for utarbeiding av

byggjeplanar klart plassert her trass i at ein del av denne kompetansen nok ma kjopast fra planavdelinga

Det kan og nemnast at bru- og ferjekaivedlikehaldet framleis skal bli i bru- og ferjekaiseksjonen pa byggje avdelinga trass i at det som funksjon hoyrer til under drift.

Her vart onsket om a halde fagkompetansen samla avgjerande.

Driftsavdelinga er det nye namnet pa vedlikehalds- avdelinga som m.a. vert styrka med trafikkompetanse fra planavdelinga.

Vi vil elles leggje vekt pa a utvide det nsere samarbei- det mellom driftsavdelinga og trafikant- og kjoretoyav- delinga. Det forste praktiske utslag av dette er at vi no planlegg eit fellesbygg for biltilsynet og drifta i 0rsta. I Sunndal har vi alt fatt eit slikt fellesbygg. Vi ma no utvikle samarbeidsrutinene vidare.

Trafikant og kjoretoyavdeiinga far godt som ingen endringar i hove til dagens situasjon. Men som nemnt under driftsavdelinga vil vi arbeide aktivt for a utvikle samarbeidet mellom desse avdelingane.

Dei andre avdelingane ved vegkontoret far namnet serviceeiningar, utan at det endrar deira noverande ar- beidsomrade sa sv^rt mykje.

Vi har altsa kome til at savel laboratoriet som

grunnseksjonen, som vi na foreslar far namnet eige- domsavdeling, skal oppretthaldast som eigne avdelingar.

l\/laskinavdetinga ma utviklast vidare for m.a. a bli ein konkurransedyktig maskinentreprenor.

Administrasjonsavdeiinga har vi foreslatt skal fa ei klarare strukturering med seksjonsoppdeling.

Sjolv om dei foreslMe endringane ikkje kvar for seg er sa veldig omfattande er summen ikkje sa liten.

I fo rste halvar, da vi som hardast arbeidde med forsla

get vart, var det engasjert og positiv medverknad fra alle

som i stor grad prega arbeidet. Nar vi no utover hausten

skal fa detaljane pa plass vonar eg denne entusiasme vil halde seg slik at vi saman oppnar optimalt resultat.

E. Vollset

Wiggo Kanck er den nye informasjonskonsulenten i Statens vegvesen More og Romsdal. Han er tilsatt i et to ars vikariat for Odd Williamsen. Det er med brei og solid pressebakgrunn var nye Informasjonskonsulent bar inntatt kontoret 1 3. etasje 1 Fylkeshuset 1 Molde.

- Jeg bar lenge onsket meg denne jobben, og jeg var ogsa en av sokerne sist stillinga var lyst ledlg. Da jeg oppdaget stilllngsannonsen 1 mai, var jeg ikke sen cm a soke, Innrommer var nye informasjonskonsulent.

Wiggo Kanck kommer fra jobben som journalist i avisa

Tidens Krav i Kristiansund.

Han bar tidligere v^rt til satt i Bygdanytt/Stim, gamie

Romsdalsposten, Romsdal Folkeblad og altsa Tidens

Krav.

- Det jeg kan si alt na, etter bare en maneds tid, er at veginformasjon er en flott jobb. Jeg haper bare folket i etaten bryr seg om med det jeg gjor. Statens vegvesen skal v^re vegbrukerne sin etat, med apne linjer til de vi skal betjene. Det er noe vi alle ma huske pa, sier Wiggo

Kanck.

- Hva kan du, eller kan- skje heller, hva vil du fortelle om deg selv?

- Jeg kan fortelle at jeg er fodt i Troms0 - derfor den litt lett gjenkjennelige nord- landsdialekten. Som ung guttflyttetjeg medfamilientil Kristiansund. Etter avsluttet skolegang i Kristiansund, ble det noen ar pa Postsko- len og i Postverket. Siden har jeg vaert tilsatt i Bide

kommune og i bank, for jeg kastet meg over journalistik- ken. Ved siden av jobben som journalist, benyttet jeg meg av de muligheter jeg hadde for «kursing» og sko legang. Det er ikke pa noen mate rett a si at skolegang og utdannelsen er siktet inn mot jobb som informasjons

konsulent.

Skal jeg ellers fortelle litt mer om meg selv, ma det bli at jeg gift og bosatt pa Bide.

Jeg er far til tre barn, to gutter og ei jente. De to eldste er henholdsvis 10 og 15 ar, mens «att-pa-klatten» enna har fire maneder igjen for han runder to ar.

Pa fritida er jeg opp-

mann/trener for et av de al-

dersbestemte fotballagene i Bide IL. Jeg er bitt av syk- kelbasillen, og Den Store Styrkeproven (Trondheim- Oslo), Rosebyrittet og Fan- netrampen star pa program- met mitt.

- Jobben som informa

sjonskonsulent er omfat-

tende. Hvordan vil du takle

de mange oppgavene som

venter?

Nok a gjore

- Mittforsteinntrykk, etter vel ei uke i stolen, er at det er en meget omfattende jobb, med utrolig mange oppga- ver og et stort ansvar. Men noen programerklaering kommer nok ikke fra min munn enna, hvis det er det du er ute etter.

Btter hva jeg har forstatt vil det fra lederhold bli fore- tatt noen justeringer i forhold til hva mine forgjengere

gjorde. Det som imidlertid er

helt klart, er at informasjons- arbeidet spenner over et bredt spekter, hvor den in

terne informasjonen bor ha en storre plass enn den ek- sterne. Jeg tror den interne informasjonen vil kunne virke bade engasjerende og motiverende, og vaere med pa a skape apenhet og triv- sel. Samarbeid star for meg som et viktig stikkord i arbei-

det som venter.

I forhold til vegbrukerne og media tar jeg sikte pa a vcere mest mulig usynlig - uttale meg minst mulig - men satse pa fagfolkene og trekke veksler pa den ek- spertisen de sitter pa. Med andre ord, jeg vil satse mye pa god kontakt mellom vare fagfolk og journalister. Bk- stern informasjon er imidler tid sa mye mer enn a holde

kontakt med media. Infor

masjonen ma rettes mot alle grupper av vegbrukere, sko- ler og organisasjoner. Jeg ser ogsa for meg et godt samarbeid med Trygg Tra- fikk sin nytilsatte fylkesse-

kreteer som viktig.

Odd Williamsen sa i sitt

introduksjonsintervju at:

«Eg ser i ailefali den

balansekunsten som ma

utovast mellom a vere publi- kums og medias medhjelpar innad i organisasjonen og samstundes forenkle og for- midle vedtak og beslut- ningar utan a la informasjo nen verte paverka av eigne haldningar.» Jeg vil ellers legge til at skal en lykkes i en

jobb av denne type, ma kon- taktflaten bade innad og utad v^re god. Ikke minst viktig er det at informasjonen er riktig og fullstendig. Dette gjelder alle som gar ut med informasjon om Vegvese- nets mange oppgaver. Min oppgave i forholdet til fagfol kene og media, ma vsere a bista, hjeipe til og formidle kontakt nar det er nodven-

dig. V^re med pa a legge opp holdningsskapende kampanjer, delta pa messer og stand tror jeg ogsa horer med til mine oppgaver.

Mye spennende I det hele tatt foregar det sa mye spennende innenfor etaten, at jeg vil fS mer enn nok a henge fingrene i. Selv om de store vegprosjekters tid synes a vaere over i denne omgang, vil det vaere nok a fortelle vegbrukerne om. Det er mange andre veganlegg, som enten er under planlegging eller i ar- beid, som det bor fortelles om. Vi har Innfjordtunnelen, Valsoyfjordprosjektet og

Aursundbruene, som sam- men med en rekke andre mindre prosjekt kanskje ikke harfattden oppmerksomhe- ten de fortjener.

Av andre oppgaver kom

mer jeg ikke bort i fra vart visittkort utad, arsmeldinga.

Ellers gar arbeidsdagene

med til a v^re med pd k hanke inn stoff til a utforme Veg og Virke.

Av andre oppgaver, som

kan virkefjern, men som ikke ma glemmes, er utarbei- delse av opplegg for krise/

katastrofeinformasjon. Jeg anser det for meget viktig at vi i en gitt situasjon bar et opplegg for kriseberedskap

klart. Trafikksikkerhetsar- beidet og Statens vegvesen sin miljoprofil, er andre opp gaver jeg tror det vil bli brukt tid pa.

Etterahablittbedrekjent

og litt varmere i troya, vil jeg

nok komme til a reise en god

del i fylket. Det er viktig a bli kjent og a gjore seg kjent.

Jevn og god kontakt med

den enkelte biltilsynsstasjon

og vegstasjon, og fa god

kontakt med folkene i utedrifta star som et viktig mal for meg.

-1 skrivende stund bar du v^rt bos oss i ei uke. Hva sier du sa langt?

Full av inntrykk - Jeg er vel egentlig full av inntrykk og sporsmal. Det benger mange ballonger i

lufta som skal trekkes ned.

Det som star belt klart for

meg, er at jobben er omfat-

tende, innboldsrik og kre- vende. Det er med en stor

porsjon respekt, ^rbodigbet og en liten porsjon «frykt»

jeg tar fatt pa oppgavene som venter. Noen ny Odd Williamsen, er det nok ikke som sitter foran deg. Han gjorde jobben pa sin mate, jeg vil gjore den pa min.

Sa langt bar jeg bare bostet gode erfaringer. Ton- en biant de ansatte er ledig og god. Det synes a vaere boyt opp under taket, og ikke minst bar jeg lagt merke til at det bersker en god sam- arbeidsand i «buset».

Det jeg med sikkerbet kan si, er at vegstoff er godt avisstoff. Daglig, i en eller annen avis i fylket, kan vi lese om darlig vegstandard, krav om nye veger eller om trafikkfeller som mk rettes opp, sier Wiggo Kanck.

LABBEN LURTE URA

Overingenior Bjorn Wivestad smiler lurt n^r han forte! korieis han

«lurte» den rasfarlege Haddaiura I Haddal. Meinlnga var i nytte dynamitt og ikkje «pedalkraft» for i loyse delar av ura. Eit left fottrykk pi ein stein, og Bjorn Wivestad hadde uskadeleggjort ura som hadde «kasta» stein pi vegen om lag 200 meter nedanfor.

- Eg skulle berre undersokje om dynamittladninga l&g rett, da det byrja k ramie og dure under beina mine, fortel Wivestad. Eg skjonte kva som var pa ferde, og var snar om k kome meg pa trygg grunn.

Det var i juni, etter at ein del av Haddaiura badde rasa ut, at det vart vedteke a

sprengje bort den lause delen av ura som lag att. Bjorn Wivestad fortel at planen var

a plassere dynamitten beilt opp under den bratte bakkanten av raset, om lag 80 meter

fra vegen.

- Den delen av ura som rasa ut, er noko spesielt samansatt. Dei runde steinane er med pa a gjere ura rasfarleg. Andre delar av Haddaiura, som bar morenemasse og vegetasjon i overflata, er trygg og stabil. Den ferdigkomponerte dynamittladninga badde eg i neven, da eg tok meg fram i tau langs ura. Eg traverserte 10-15 meter for eg la dynamitten pa plass. For eg gjekk tilbake viile eg sja korieis ladninga l&g. Det var da eg kom i skade for a setje foten padennesteinen. Eg ersikker paateg ikkje trakka stort bardare enn ei krdke ville ba gjort, men det vart tydeleg bardt nok til a loyse ut raset. Eg oppfatta med ein gong kva eg badde forarsaka. Det var ikkje sa mykje tid til & tenkje. Det var berre a boppe fra stein til stein, fortel Wivestad. Framleis bar ban sitt lure smil pa plass.

Raset som vart utioyst av bogre eller venstrefoten til Bjorn Wivestad - noko vi ikkje er visse pa - kom ned i ei slags kjegleform. Raset var pa om lag 100 ku- bikkmeter, var 20 meter breitt og 50 meter langt. Den bratte kanten bak ura vart jamna ut. Steinane som lag stabia opp pa kvarandre, vart borte eller del vart jamna

ut.

- Etter at jobben var gjort, stod det berre att a ta bort del fa lause steinane som lag i overkant av raset. Vi var klar over at

Haddaiura er spesiell usikker, med mykje laus og rund stein. At bo skulle vere sa utrygg, trudde vi ikkje. Sjolv om det ikkje

gjekk slik vi badde planlagt, fekk vi gjort det

vi skulle.

Det var ei spanande oppleving a sja korieis tonnevis av stein dura forbi, rett framfor beina vare. Eg baropplevd mykje, men det som bende i Haddaiura er beilt saerskild. Det far sa vere, men no treng

ikkje folk vere redde for k koyre pa vegen

under Haddaiura, seieroveringenior Bjorn Wivestad ved labben pa vegkontoret.

Han bar enni det luret smilet ikring

munnen.

Ovenngeni0r Bjorn Wivestad smiler lurt nar han fortel korieis han «iurte» Haddai

ura.

Arets leggelag 1990:

ENGASJEMENT, /ERB0DIGHET OG OMSORG

Den meget spesielle og pa landsbasis unike prisen for bests fagmessige asfaltlegging ble utdeltpa Surnadal Hotell25. juni. Prisen gjaidt for 1990, sa juryen hadde tatt seg god tid I vurderlngene.

5 leggelag deltok 1 konkurransen, som Mere og Romsdal faktisk er aleine cm. Hvert lag ble vurdert ut 1 fra 12 uttrukne parseller, likt fordelt med hensyn til massetype og vanskelighetsgrad. Asfaltdekket, maskinbruk, skjeter p& langs og tvers, kanter og utspleisinger til kryss, busslommer og avkjorsler er vurdert og m^lt med

rettholdt. Hverparsell ertilfeldig uttrektog er malt minst 8 ganger av juryen, som igjen harveert Roald Sm&ge, Geirmund Nordal og Sverre Digernes. Ved siden av etatens egne lag deltok tre lag fra Veidekke Asfalt MS.

Og det var dette firmaets lag fra Raudsand i Nesset som vant.

Juryen liar lagt vekt p^ den hSndverksmessige utferelsen, som er viktig b^de for ekonomi, kjerekomfort og trafikksikkerhet. Lab-tester inngar ikke i denne konkurransen. Juryen uttaler at det fiar skjedd en bedring i de malte forholdene fra 1989-sesongen, og vil for arets sesong prove a avslutte konkurransen for jul, slik

at premiene kan utdeles det ^ret de lyder pa. Neste gang kan ogs^ andre kriterier bli vurdert, f.eks.

arbeidsvarslingen.

Med pa vinnerlaget var Svein Gjovik (bas), Svein Bugge, Tormod Aspas, Eddy Bjornar Bjerkelund (vinner ogsa i 19891) og Audun Magne Raudsandfiaug. Under festmiddagen vanket det diplomer og de meget spesielle svarte flosshiattene med gullinskripsjon ble utdelt for andre gang.

Utdelingen foregikk like etter St. Hans, og hva var vel da mer naturlig enn a sitere fra W. Shakesperares

«En midtsommernattsdrom», der Thiesevs, fyrste av Atfien, sier:

"For never anythiing can be amiss, when simpleness and duty tender it.»

Ingenting kan mislykkes, som styres av sterkt engasjement, faglig eerbodighet og omsorg. Dette er ogsa

forutsetningene for handverksmessig kvalitet.

Talerne kom ogsa inn pa den manglende forstaelsen mange har for vegen som byggverk. Det gar en linje tram til i dag fra middelalderens bondefantasier om at romervegene var naturskapte og at d^rlig standard skyldes utpining og for hard beskatning. Fikk vegen hvile ei stund, s^ ville den «ta seg igjen». Henrik 8. pala sine britiske undersatter a kjore ved siden av veger som ikke hadde det helt bra, mens man ventet pa at

helsetilstanden skulle bedre seg.

Men Arnulf Overland skjonte at asfalt er tingen: «Veien frem det er veien ned, mot den sorte fred>>, skrev han jo. For ovrig ble det opplyst at asfaltlegging n^ er pa veg inn som yrkesfag med egen fagprove.

Odd Williamsen

-1. V. .' ' • ■ '

Arets l$gg^g 1990. Svdk Gjovik, SveinBugge, Tormod Asg$$,EcldirBj0rnar$je^l}mg,:^

M agne Ragdeandhaug og oppsynsmann Lars Lid.

^■

Mm

RAS STENGTE E 691INNFJORDEN

Store nedborsmengder eg mykje vatn, som gravde seg nytt leie over ein skogsbilveg, var arsaka til raset som stengde E

69 1 Innfjorden onsdag 11. September. Det var nokre minutt for klokka sju om morgonen at jord- og steinraset kom

nedetter lia og sperra den sterkt trafikkerte Europavegen.

Ingen personar vart skadd i raset, som sperra vegen ved Skjelbostad fra klokka sju om morgonen til klokka 1830 om

ettermiddagen.

I lopet av nokre minutt var alt over. Raset ble utioyst rundt 500 meter oppe i lla. Vitne fortel at raset tok med seg minst

200-300 mal skog og dyrka mark. Raset tok ogsS med seg 200 meter avhogspentlinaog eittransformatoranleggfordet

reiv med seg loa til Oddmund Berild der det stod fire ars- gamle storfe. Huset til Paul Gjaerde blei rive av murane, ein garasje med to bilar blei knust for raset feia med seg nokre naust og smabatar. Da infernoet var over, var vegen dekt av jord og steinmassar i ei breidde av 100 meter og i ei hogd pa

mellom to og tre meter.

Arbeidet med a rydde vegen kom raskt i gang. Alt klokka

1030 hadde aksjonsleilnga ved vegkontoret og ved vegsta- sjonen pa Andalsnes alt klart. Og for klokka sju same kveld,

kunne trafikken passere rasstedet. Etter at vegbanen var

rydda, fekk mannskapa ein velfortjent kvil for dei tok fatt pa ryddearbeidet neste dag. Oppsynsmann Per Brandii fortel at arbeidet gjekk greit utan dei store vanskane.

Ei stund var ein redd for at vegen kunne ha fatt skade, men det vart tidleg klart at vegbana hadde tolt tyngda av det

fleire tusen kubikkmeter store raset.

Det vert gjerne sagt at elt uhell sjeldan kjem aleine. Straks etter at Innfjord-raset var gM, vart riksveg 63 over Trollstigen sperra av steinras. Dette raset gjekk ved Kjelstadlina, men vegen vart rydda raskt og var koyreklar ein time seinare.

Trafikkavvlklinga gjekk utan kaos. Det vart sett opp ferje mellom Vikebukt og Afarnes, medan trafikken sorfor Molde-

fjorden vart dirigert over Skalavegen og til Andalsnes. Trafik-

ken fra Sunnmore koyrde over Strynefjellet og Grotli. Hurtig- baten Romsdalsfjord vart sett opp med ekstraturar mellom

Mandalen og Andalsnes.

Tidleg neste dag, torsdag 12. September, gjekk det eit mindre ras over fylkesvegen til Tafjord. Raset gjekk ved Fjora, men vegen vart rydda og opna nokre timar seinare.

Wiggo Kanck

■■■ •

Raset blei utieyst rundt 500 meter oppe 1 lia. Store jordmassar og mykje vatn

sperra vegen.

(Foto: Olav Skjegstad, Romsdals Budstikke.)

Arbeidet med a rydde vegen kom raskt i gong. Ki. 1900

var vegen koyreklar.

(Foto: Olav Skjegstad,

Romsdals Budstikke.)

SAT$ERPAMILJ0 |

- Jeg gleder meg til a ta fatt pa jobben som stasjonssjef ved blltilsynsstasjonen her i Kristlansund. Det er mange og spennende oppgaver som venter. Uten at jeg vil avgi noen programerklsering, er det klart at sta- sjonen vil satse krefter og ressurser pa

miljoprloriterte tiltak.

Det er nytilsatt stasjonssjef ved biltilsynsstasjonen Lokkemyra i Kristiansund, Frank Dyrhaug (40), som sier dette til Veg og Virke. Da ansettelsen var klar, nadde Frank Dyrhaug samtidig et av sine mal han hadde satt seg da han ble ansatt som bilsakkyndig i 1975. Den ekte kristian- sunderenharvikariertsom stasjonssjef sidentidligisommer.

Flan etterfolger Tore Hoem som har gatt av etter oppnadd pensjonsalder. Frank Dyrhaug er den tredje stasjonssjefen i Kristiansund og pa Nordmore siden «l0srivelsen» fra Molde for en god del ar siden.

1 samme spor

- Det vil nok ikke skje noen revolusjon her pa Lokkemyra.

Jeg er opptatt av a holde pa og viderefore den gode tonen her pa kontoret. Det fine arbeidsmiljoet ma bevares. Et godt arbeidsmiljo, er en av betingelsene som ma innfris om vare kunder skal fa utfert sine aerend og fa svar pa sine sporsmal pa en profesjonell mate.

- Stasjonen er preget av stor faglig dyktighet, og vi har en profesjonell innstilling til de mange oppgavene som utfores.

Jeg har tro pa at sa lenge ansatte er fornoyd med arbeids- plassen sin, vil det gjenspelle seg I maten oppgavene blir lost pa, sier Frank Dyrhaug.

Frank Dyrhaug har gatt gradene etter at han hadde sin forste arbeidsdag ved biltilsyns-stasjonen i Kristiansund for 16 ar siden. Etter endt skolegang, var han fast bestemt pa a utdanne seg til bilsakkyndig. Og etter a ha hentet gode rad og tips for hvordan malet skulle bli nadd, ble det folgellg til at han forst startet opp som kjorelaerer i hjembyen. Siden ble det ingeniorutdannelse, for han sokte og ble tilsatt i jobben som bilsakkyndig. Som avdelingsingenior hadde han ansvaret for trafikkseksjonen, og for han ble ansatt som nestledervarhan lederfortekniskseksjon pa Lokkemyra. Steg for steg har 40- aringen tatt for a komme dit han vllle da han avsluttet

gymnaset.

Nok ^ gjore

- .Vi har nok S henge fingrene i, og vi vil fortsatt satse ressurser pa miljoprloriterte tiltak. Dette betyr mellom annet at vi opprettholder hyppigheten i antall avgasskontroller, samtidig som vi under en slik kontroil ogsa ser n^rmere pa kjoretoyets tekniske standard.

Vi sitter pa en god del ekspertise. Ikke sa unaturlig kanskje, men vl kan en god del om trafikksikkerhet. Denne kunnskapen vil vi i enda storre grad enn hva som har vsert tilfelle sa langttilby skoleverket. Et naermere samarbeid med skolen vil vaere et av tiltakene i arbeidet med a fa ned ulykkestallet pa vegene vare.

Nytilsatt stasjonssjef ved Biltilsynet Kristiansund, Frank Dyrhaug (40), sier stasjonen fortsatt vil bruke krefter og ressurser pa miljoprloriterte tiltak.

Na er det sikkert mange som oppfatter oss som en slags

«stor stygg ulv» nar de moter oss ute i traflkken. Skal vi lykkes i vart arbeid, skal vi na fram med vart budskap og skal vi lykkes i bestrebelsene pa a senke antallet trafikkulykker, ma vi nodvendigvis gjore ting og iverksette tiltak som kan oppleves urettferdig og unodvendig avden som «rammes».

Pa den ene siden skal vi ivareta servicefunksjonen overfor publikum og vare kunder, pa den andre siden skal vi vaere med pa a sikre Nordmore en trafikksikker bilpark. Dermed ma det nodvendigvis oppsta kollisjoner av og til. Derfor ma vl vaere forberedt pa at folk utenfor etaten, som opplever hverdagen noe annerledes enn hva vl gjor, vil reagere med a gl oss riper i lakken. En slik reaksjon er vel naermest naturbestemt skulle jeg tro.

For oss er det viktig a bidra til at tilstanden pa bilparken pS Nordmore blir sa god at den ikkehindrerframkommeligheten eller oker ulykkesrisikoen.

For oss her pS stasjonen pa Lokkemyra gar en stor del av dagen med til a bista kundene med profesjonell hjelp bade nar det gjelder traflkksporsmal, sporsmal som mMe ga pa kjoretoyets tekniske standard og andre uventede og over- raskende problemstlllinger som matte oppsta, sier Frank Dyrhaug.

Flere folk

Ansettelsen av Frank Dyrhaug medforer at stasjonen pa Lokkemyra vil ha behov for mer folk. Magne Ommedal har

permlsjon ut 1992. Flan er na stasjonsjef ved blltilsyns stasjonen pa Sunndalsora. Harald Rodahl er elev ved

Trafikkskolen i Stjordal. Som en midlertidig losning for a

avhjeipe mangelen pa folk, er det tilsatt en kjorelaerer for a ta seg av koa av forerprover og for a unng^ overtid p^

forerprover.

Wiggo Kanck

SLUTT ETTER 40 AR

Fredag 19. juli hadde stasjonssjef Tore

Hoem ved biltilsyns-

stasjonen Lokke- myra i Kristiansund

sin slste arbeidsdag.

Etter a ha jobbet I bil- tllsynet i 40 ar, eg etter

^ ha hatt sin arbeids-

plass 1 Kristiansund eg pa Nordmore de

siste 30 arene, inn-

romte Tore Hoem p&

sin siste arbeidsdag

at han s^ fram til a ta

fatt pa pensjonisttil-

vaerelsen.

Nesten pa slaget klokken halv tre denne fredagen, av- sluttet stasjonssjef Tore Hoem sin siste arbeidsdag i biltiisynet. For 66-aringen

tok imot biomster- og

gavehilsener- mellom annet krystallkaraffel fra de an-

satte ved stasjonen pa Lokkemyra, dekorasjon fra de ansatte ved Biitilsynet Sunndalsora, lysestake fra biltilsynssjefen og de andre stasjonssjefene i fylket og et stort fat med inskripsjon fra Stafens vegvesen More og Romsdal - rakk fian bade a rydde pult og skuffer.

Det var en overveldet og merellermindremallosTore Hoem som tok imot de mange gavehiilsener.

I et avskjedsintervju avisa Tidens Krav i Kristian sund Inadde med Tore Hoem

pa lians siste arbeidsdag, medga fian mer enn villig at det var vemodig a slutte i jobben og foriate en etat som har betydd sa mye for Inam.

-Klartdefblir lift vemodig

& slutte - det liar jo v^rt en glimrende arbeidsplass. Det har vaert mange gratulasjo- ner, avskjedstaler og gave- overrekkelser i de siste da-

gene. Jeg har satt veldig pris

r

STATDfi VEGVESOr MCftEOGBCaeOAL

To veteraner ved biltilsynsstasjonen pd Lokkemyra i Kristiansund tok i juli avskjed med hverandre. Emit Rodsand (t.v.) takker avtroppende stasjonssjef Tore Hoem for godt

samarbeid.

pa det, men det har v^rt slitsom ogsa. Na skal det bli godt med noen rolige ar framover, kunne han for- telle.

Hvor mange forhap- ningsfulle og kommende sjaforer Tore Hoem har hatt oppe til forerprove i sin yr- keskarriere, har han ikke tall pa selv. Men den siste han hadde oppe, var en kvinne, det husker han.

- Den siste jeg hadde oppe til prove var sist tirsdag - 16. juli - og hun stod. Det var faktisk ingen som strok hos meg den siste uka, tor- teller han. Det var ikke fordi jeg var spesielt snili. Kandi- datene var gode, legger han til og fortsetter: Strykpro- senten i Kristiansund er lav -

oppimot 10 %. Landsgjen-

nomsnittet er nesten dobbelt sa hoy.

Tore Hoem er fodt og

oppvokst i Hammerfest.

Hvorvidt han lekte med biler da han var liten, er noe usik-

kert. Men han har dpenbart

hatt en viss sans for kjoretoy av alle slag og storrelser.

Han var ikke mer enn 23

argammel, da han ble ansatt

i etaten. Han hadde sin for-

ste arbeidplass hos Bilsak- kyndige i Oslo. I hovedsta- den jobbet han i 10 ar, inntil han ble tilsatt som stasjons sjef i Kristiansund.

- Da jeg kom til Kristian sund, var det knapt 7 000

registrerte kjoretoy pa Nord- more. Etter 30 ar er bilpar- ken mangedobiet. Na har vi, savidt jeg husker, rundet UX

38000. Selv om vi har fatt UX-skilt, er likevel ikke de gamie T-skiltene borte. De

kom tilbake na i ar. Lykkelige og glade eiere av veteran- biler, kan faktisk fa skrudd pa

T-skilt pa kjoretoyet sift,- om

de onsker det. Det er myn-

dighetene som har apnet

adgang til denne ordningen,

forteller Hoem.

Selv om Tore Hoem har

hatt sin siste arbeidsdag bak skrivepulten i stasjonen pa Lokkemyra og selv om 66-

aringen er innflytter til Kristi ansund, har han ingen pla ner om a foriate byen. Etter 30 ar regner han seg nesten

som kristiansunder. Den

markante «bilskikkelsen», som gjennom jobben og gjennom en mannsalder har fartet Nordmore pa kryss og tvers, har for lengst anskaf- fet seg sift eget paradis.

Drommestedet hans er

Valholmen i Bolga. Og pa hytta vil han nok tilbringe mye av tiden framover.

Etter at han er gatt over i

pensjonistenes rekker, har han selvsagt ogsa fatt tid til andre ting enn jobben. - Det som er igjen av sommeren

og litt av hosten, skal brukes

til a besoke slekt og venner i

Nord-Norge.

Vi far se hvor lenge de holder ut med en gammel

gubbe som meg, smiler Tore

Hoem og legger til: Jeg ser fram til a ta fatt pa pensjo-

nisttilvaerelsen.

Frank Dyrhaug

GR0FTERENSK PA ANBOD

Grofterensk er eit arbeid som tradisjonelt har vore utf0rt med innleigde maskinertil timepris. Dette arbei- det har siste ara meir og meir vorte lyst ut pa anbod.

IT-5 har vi i ar anbod pa rensk av 31 600 Im graft. Pga.

at vi kom seint 1 gang vart arbeidet fordelt pS 5 entreprenorar. Berre ein av del som har vore meat innleigd del siste ara nadde opp i konkurransen om jobbane.

Anboda er pa fra kr 13,- till 8,- pr. lo pemeter. Hadde vi kome i gang tidlegare kunne vi fordelt arbeidet pa faerre og fdtt det utfort til ein kostnad under kr 15,- pr.

lopemeter. Gjennomsnitt kostnad ved innleige av maskiner til timeavregning har vore fra ca. kr 25,- pr.

|0 pemeter.

Den eine entrepreneren er riktig langvegsfarande,

heilt fra Hobel i 0stfold. Firmaet heiter Greaker

vegvedlikehald, og har spesialisert seg pa slikt arbeid.

Dei brukar ei maskin som er bygd spesielt for rensk av grofter og skraningar. I motsetnad til gravemaskiner med bom og stikke, har denne maskina teleskopbom som er vridbar 180 grader. Dette gjer at den kan grave langsvegen.Skuffaerspesiallaga.slikatgrofteprofilet blir 1:2 inn mot vegen og 1:1/2 ut mot terrenget. Som det gar fram av biletet blir det sveert fine grofter.

Kapasiteten er «enorm» sett opp mot det vi er vande til.

Gjennomsnitt dagskapasitet har vore 1050 Im. Etter det eg kjenner til har det stort sett vore normal ar- beldsdag.

Firmaet har nytta to lokale broytekontraktorar til bortkoyring av masse.

For spesielt Interesserte/innvidde kan opplysast at maskina er av merke WARNER & SWASEY, type

GRADALL/G-660 TM.

Kolbjorn Engen

' ■ liM M

Kapasiteten p& grefterenskeren er enorm.

ARETS VEGPRIS TIL

KVINES- DAL

Det ble Liknes Sentrum i Kvinesdal i Vest-

Agder som stakk av med Vakre Vegers pris for 1991. Liknes fikk prisen fordi sentrum i dag fremstar som et enestaende og helhetlig ek- sempel pa hvordan miljopriortert gjennomkjo- ring kan tilrettelegges for a ta vare pa alle trafikkgrupper.

Vakre Vegers pris, ogsa kjent som vegdirektorens pris, ble tildelt for fjerde gang.

Det var ikke sendt inn forslag fra More og

Romsdal i ar.

I sin begrunnelse for arets tildeling peker juryen spesielt pa at trafikkmiljoet virker beha- gelig og gir alle omrader plass til funksjonelle lesninger pa de mange oppgaver et slikt sentrumsomrade ma lose. Fotgjengere og kollektivtrafikken er prioritert.

- Liknes sentrum vil sta fram som et viktig eksempel for nye generasjoner av sentrumsplaner, sier juryen.

Juryen peker videre pa at aniegget har en bra standard og en gjennomtenkt detaljering.

Det virker ryddig og velstelt. I sin begrunnelse fremhever juryen, som har vaert ledet av Hanne Wilhjelm fra Miljoverndepartementet, pa at bruken og plasseringen av et meget begrenset antall skilt bidrar til det gode re-

sultatet.

«Form og materialbruk spiller godt

sammen med bygningsmiljoet. Forholdet

mellom veganlegg og kirke-Zkirkegardsan- legg er lost svaert bra, mens terminalbygget

har fM en vel dominerende rolle. Samspill

mellom vegmyndighet og kommune vitner om grundig planlegging og et tint samspill for a fa

til gode l0sninger», sier juryen.

Wiggo Kanck

10

UTBETRING AV FYLKESVEG

279 EIDE-H0GSET

Sidan januar i Ar har det pagatt arbeid med utbetring av fylkesvegen fra S0rset bru til forbi Kjal Steinindustri A/S. Vegen blir no 6,5 m brei padenne 2 km lange strekninga. Dette er vel Ikkje noko spesielt a skrive I bladet cm, men det som gjev grunn til det er positiv omtale av ein stor mur av sprengt stein, som er bygd pa ovre side av vegen. Muren er bygd for a spare uttak av siltige iausmassar som vanskeleg kunne brukasttil fyiling. Vi var og redd for at fioge skjerings- skraningar i desse massane kunne bli ustabile og at det ville bli utglidning i skraninga. Utan mur ville skraninga bli opp til 20 m hog. fvluren er 160 m lang og i gjennomsnitt ca. 4 m hog.

Stein til muring vart sortert ut fra fjellskjeringa i naerleiken. Oppsetj- inga av muren vart utfort av ein

maskinkoyrar som hadde erfaring med muring og plastring av fyllings- skraningar.

Kostnaden med denne steinmur- en er ca. kr 130 000,-. Prisen pr. m^

mur blir da kr 203,-.

No er det vei delte meiningar om kva som er «finaste» murane. Er det mur av naturstein, piasstopt mur, eller mur lagt opp av betongblokker. Det

som er sikkert er at i dette hovet var

det pengar a spare pa a lage mur av naturstein. Tilgangen pa egna mur-

stein har sjolvsagt mykje a seie for

kostnaden.

Den 160 m lange og gjennomsnitt- ieg 4 meter hoge muren erstatter ei

skraning pa opp til 20 meters hogde

(sja biietet).

Hjaimar Brudeseth

m

Resuitatlistene fra to av de store ioperbegivenhetene i som- mer, forteiler at Vegvesenets deltakere fortsatt er raske til beins. Under arets Holmenkoilstafett bie det en meget sterk 63. plass pa bedriftsidrettslaget. Selv om tida ble omtrent den samme som i fjor, krop laget et stykke oppover pa resultatlista. I klasse 7 menn, stilte hele 823 lag til start.

Klassevinner ble bedriftsidrettslaget til Norsk Hydro. Anker- mannen brot malsnora pa gode 50,31 minutt. Sluttida til vart lag bie sterke 57,16 minutter. Vegdirektoratets Idrettsfore- ning fulgte pa 66. plass med tida 57,28 minutter. Pa 140.

plass kom laget fra fylkessjukehuset i Moide. De sluttet pa 59,21 min. Vegkontoret i Buskerud passerte mal pa tida 59,35 min., mens Statens vegvesen Rogaland fikktida 67,35 min., og piasserte seg som 657 i klassen. Team Alexandra fikk denne gangen 776. plass, etter a ha brukt 70,56 min.

Innsatsen i arets Atlanterhavslopet forteiler om god form pa vare deltakere. Loperne fra vart lag stilte i mosjons- klassen. Hele 17 av i alt 133 startende i denne klassen, stilte i var guie skjorte. Klassevinner ble Jan Nygaard. Han vant

med tida 45,42 min.

Andre plasseringer:

7 Jan Meringdai 48,09min.

10 Einar Strand 49,18min.

24 Leif Husby 50,28min.

29 Halgeir Brudeseth _50,45min.

33 Terje Fugeisnes 51,19min.

34 Kurt Lodoen 51,34min.

39 Ove Stromme 52,12min.

72 Harry Berg _55,54min.

77 Andre Moltubakk 56,41 min.

85 Tore Witso 58,03min.

89 Odd Arild Lindseth 58,24min.

91 Uif Myhre 58,32min.

94 Arne S^ther 59,28min.

98 Arvid Talset 59,43min.

105 Jan Ariid Johansen 60,34min.

119 Oddbjorn Piadsen 63,08min.

Damelaget stilte i ar ikke til start i Holmenkollstafetten, og hadde heller ikke deltakere i Atlanterhavslopet. Vi har imid- lertid fatt fortalt at jentene har tatt mal av seg a komme sterkt tiibake neste sesong.

Neste sesong er det lagt opp til en nyskapning. Krifast- lopet har avisene alt spadd a kunne bli den storste loperfesten pa vare kanter. iidsjelene bak iopet er Leif Husby fra bedriftsidrettslaget, Kjeil Aasen, Straumsnes Idrettslag og Ottar Ohre, Batnfjord Idrettslag. Lopet er terminfestet til 23. august. Det vil bli tre loyper a veige meiiom. Vaiget, for den som stiller til start, er 5 km, 10 km og haivmaraton, som er pa noe over 21 km.

Malet med Krifastiopet er a fa med seg aile kategorier trimmere, ikke bare de aktive loperne.

Wiggo Kanck

11

- Jeg hadde ikke ventet a bli premiert for rasteplassbordet, da jeg fikk i oppdrag a

konstruere at bard som bade skulle tale

veer eg vind og sterke karer der ute fangs A tian far ha vs vegan.

Det er vaktmesterTore Andersen ved vegsentralen som sier dette. I forrige maned ble han premiert og ble 4 000 kroner rikere for a ha konstruert de solide rasteplassbord- ene. I tiliegg til at bordene er satt ut pa rasteplasser langs Atianterhavsvegen, hartrotte og slitne vegfarere langs bade Skalavegen, vegen opp til Trollstigen og andre populeere

Vaktmester Tore Andersen ved vegsentralen ble premiert for sitt rasteplassbord.

vegstrekninger her i fylket fatt glede av og hatt nytte av Tore

Andersen sine bord.

- Det var like for apninga av Atianterhavsvegen at pro- sjektleder Oddbjorn Pladsen kontaktet oss med sporsmal om vi kunne lage solide rasteplassbord. Min overordnede, Sigurd Solemdal, lurte pa om jeg kunne ta pa meg oppgaven.

Beskjeden var at bordene skulle veere solide, stodige, tSle storm, regn og sol og sterke kraftkarer der ute. Etter a ha fundert en god del over kjokkenbordet hjemme, og etter a ha tegnet sikkert 100 forskjellige ideutkast fant jeg losninga. Det var forst etter at jeg hadde laget en modell av sponplater og var i ferd med a lage prototypen at losningen gikk opp for meg. Detgeniale, dersom en kan brukesliktuttrykk, eratjeg har brukt byggeklossprinsippet - neermest legoklosser.

Bordet bestar av syv deler, og produseres i f lere modeller ved arbeidstreningsverkstedet pa Vestnes. Bordene er stopt i betong, og dermed er de sa tunge at de kan sies a ikke vaere sserlig flyttbare. En annen sak er at de ogsa er helarsbord og kan sta ute bade bSde host og vinter, forteller en glad premievinner.

Hvor mange bord som etter hvert er laget siden den geniale losninga sa dagens lys i jula 1988, er ikke Tore Andersen sikker pa. Men noen bord har det blitt, og mange trotte rumper har fatt en god hvile. Det vet han.

- Det er forste gangen jeg far premie for a ha lost et problem. Det er alltid hyggelig a fa oppmerksomhet.

Pengepremien kommer godt med. Jeg synes det er morsomt at ansatte i Vegvesenet her i fylket har lansert losninger pS problem og laget nye produkt som har vist sin nytte ogsa andre steder i landet, sier premievinner Tore Andersen.

Tore Andersens navn og hans prisbelonte rasteplass bord, foyer seg bare pent inn i rekken av andre premie- vinnere og losninger som har sett dagens lys av ansatte ved

Aro vegsentral. Arne Lonsethagen, Jorgen Sigerseth og

Kjell Fylling er blant tidligere premievinnere som har og har hatt sin arbeidsplass ved vegsentralen.

Wiggo Kanck

FORSLAGSORDNINGA I STATENS VEGVESEN

er det viktig at alle idear om effektivisering, rasjonalisering og produktutvikling blir sendt inn til forslagsnemnda.

PREMIERING Ordninga med at tilsette pa alle niva i etaten kan sende inn

forslag om effektivisering, rasjonalisering og produktutvik ling er gammal. Er ordninga sa gammal at dei fleste har gloymd at ho eksisterar? Mykje kan tyde pa at sa er tilfelle.

Hittil i ar er det kome inn 2 forslag til forslagsnemnda. Men det er ei mager trost at dette ikkje er spesielt for More og Romsdal. Ca. 1/3 av dei andre fylka er pa same niva, dei andre er lift betre. Vegdirektoratet er pa topp med 17 forslag

hittil i ar.

IDERESERVE

Dei siste to ara har Vegdirektoratet arbeidd aktivt med a

stimulere til auke i forslagsverksemda. M.a. er det laga nye retningsliner for arbeid i forslagsnemnda. Dette vil vi ogsa folge opp her i fylket. Vi er overtydd om at det pa alle niva, bade ute og inne, er ein stor «idereserve». Det ersveert viktig at denne reserven blir brukt. Ein idereserve skal ikkje lagrast, men brukast. Og ikkje nok med det, den ma gjerast kjend for andre medarbeidarar, slik at etaten dreg nytte av den. Difor

12

Alle som sender inn forslag vil heretter fa ein gjenstand som takk for utvist interesse anten forslaget blir premiert eller ikkje. Den lokale forslagsnemnda kan premiere forslag med opp til kr 10 000,-. Dersom dei finn at forslaget fortjener hogare premie blir det oversendt det sentrale utvalet som kan gje inntil kr 25 000,- i pengepremie. Dersom den oko- nomiske vinninga kan utreknast, kan premien fastsetjast utifra den. Alle som sender inn forslag er med i konkurransen om Petter Smart-statuetten. Den er ein gong tildelt ein person her i fylket. (Arne Lonsethagen ved vegsentralen.)

FORSLAGSNEMNDA I forslagsnemnda sit det i dag 4 medlemar.

Reidar Aandal, vegsentralen Frank Malme, vegkontoret Oddmund Gussias, vegkontoret

Kolbjorn Engen, Molde vegstasjon

Sekretaer i nemnda er Berit Brendskag Lied.

ST0DIGE SJAF0RER

Sjaforer og maskinkjorere fra More og

Romsdal deltok ogsa i ar i arets Veg- mesterskap i presisjonskjoring. Som vanlig gjorde vare deltakere det godt.

Ingvar Rodal og Jon Ingar Eik besatte

hver sin tredjepiass.

Sammenlagt fulgte laget fra More og Romsdal opp mod en solid andre plass i konkurransen med 19 andre lag. Pa solvlaget kjorte I tillegg til Jon Ingar Elk og Ingvar Rodal ogsa Egil Saether. Presisjonen skulle det altsa fortsatt Ikke vaere noe a utsette pa.

Arets Vegmesterskap gikk i Skien i Telemark 31.

august i ar. Fra More og Romsdal stilte syv deltakere. Vi hadde tre deltakere pa startstreken i klasse liten lastebll (B 1), tre deltakere klasse stor lastebll (B 2) og to i klassen for veghovler. Med ektefeller og reiseledere var det en stor og solid tropp som reiste til arets konkurranse.

Den krevende loypa var lagt opp med 10 poster, og deltakerne skal bade v^re stodig pa handa, ha en god del rutlne, gode konkurransenerver og en god presisjon som ballast for a komme gjennom den krevende loypa med eeren I behold. Deltakerne i lett og tung lastebll skulle i tillegg til teoriproven vise at de kunne framhjulsberegning, de skulle gjennom en krevende balanseprove, videre var det manovering av planke, rygge mot stolper, foreta hoydeberegning og lukeparkering, de skulle vise at de be- hersket kunsten a breddeberegne og til slutt skulle de treffe blinken og garasjeparkere. Loypa skulle gjennomfores pa kortest mulig tid og med faerrest mullg prikker som belast-

Etter del nye retningslinene skal samansetjinga av nemnda endrast. Leiinga skal oppnemne ein fast representant, og tenestemannsorganisasjonane skal oppnemne to. I tillegg skal avdelingsleiar pa den avdellnga forslagsstlllaren er tilsett tiltre nemnda under handsaming av forslag.

Sekret^rfunksjonen er uendra.

UTFORMING AV FORSLAG

Alle forslag skal sendast forslagsnemnda. Forslaget kan sendast som brev, teikning, skisse, fotografi, modell, prove,

eller kombinasjonar av dette. Er du i tvll om korleis du skal

presenters forslag, sa ta kontakt med representant for opp- syn/leiing eller einkvan i forslagsnemnda. Eit forslag skal ikkje vere noko oksamensoppgave og alle vil fa like grundig

handsaming.

INFORMASJON

Alle tilsette vil I njer framtid fa tilsendt informasjon om forslagsverksemda. Les det, sja deg rundt pa din eigen arbeidsplass og gjerne lift pa kollegaen sin og. Tenk pa kva du gjer, korleis du gjer det og kvifor du gjer det. Har du ein

ide? Kom med deni

Kolbjorn Engen

ning. Bare prov selv, sa skal dere fa se hvor vanskelig det er a komme helskinnet gjennom ei silk loype.

Sjaforene bak rattet pa de store veghovlene ma ikke bare vise stor presisjon. De skal ogsa dokumentere at de er fjaerlette pa labben. Flar noen av dere forsokt a apne en colaboks med kanten pa det tunge skj^ret pa den store veghovelen. Med imponerende presisjon apnes boksene, sa colaspruten star hoyt til v^rs. Denne ovelsen sles a veere

blant de enklere I konkurransen.

Wiggo Kanck

Deltakere og foige fotografert for konkurransen startet.

-■

Bildet over: Snakk om presisjon og stodige bender. Bare prov a apne coiaboksen med skjaeretpa veghavelen.

Bildet under: ingvar R0dai(t.v) ogJon ingar Eik med hver sin tredjepiass under Vegmesterskapet i presisjonskjoring i

Skien.

MOLDE VEOSTASJON

Bygging av ny Molde vegstasjon startet 26. august 1991. Vegstasjonen er

plassert i industriomradet i Aro- dalen og tomta er pa

ca. 12 000 m^.

^{\ ij '■*}

c::21

isa=a£:!i 5:::

Navffirende Molde vegstasjon er plassert pa Are like vest for vegsentralen. Bade kontor, lager og verkstedforholdene her er for darlige til a betjene et sa stort vedllkeholdsomrade som T-5. Det har derfor I lang tid v^rt planer om a bygge den nye stasjonen som en na er i gang med.

Den nye vegstasjonen bygges etter en annen modell enn hva vi hittil har benyttet her i fylket. Aniegget er nemlig delt I 2 separate bygningsdeler. Bygningen som Inneholder kontor og soslale rom (ca. 551 m^ brutto) er plassert foran pa tomta med inngang pa overslden fra tomteniva. Dette bygget vll vsere godt synlig fra omradet nedenfor og vll i stor grad bestemme vegstasjonens inntrykk.

ffl

Lager- og garasjebygget (ca. 712 m^ brutto) er plassert tilbaketrukket pa tomtas vestre side. Dette storre bygget vll saledes dempes ned i forhold til kontorbygget.

Den nye Molde vegstasjon skal etter avtalen med hoved- entreprenoren vaere klar til innflytting 1. mai 1992.

Knut Inge Braute

^IrRliFF

HYGGJELEG HELSING

Fra teknisk sjef Kjell Grimstad i Giske kommune har Veg og VIrke motteke el hyggjeleg helsing som vi her gjengir. Helsinga er retta til bladets tidlegare redaktor Odd

Willlamsen

«Det er med stor, for ikkje a seie den storste interesse eg les Statens vegvesen sitt blad, - Veg og VIrke. Heilt fra det tidspunkt eg fekk bladet tlisendt - eg hugsa Ikkje kva ar det var fyrste gongen, har det vore el kj^rkoma oppiysnlngskjeide om det som har foregatt og det som foregar I by og bygd I More og Romsdal fylke.

Eg vll pa denne maten takke for denne venehelslnga el venehelslng fra Statens vegvesen som bllr lesen med storste Interesse og hygge.

Hjarteleg takk. -

14

Pa farta langs kysten

Den ekspertise og kunnskap seksjonen sit pa, ma kunne seiast a vere gull verd bade for oppdragsgjevarane og

for maskinavdelinga pa Are.

Sldan 1969 fiar bygging, ombygging og reparasjonar av ferjekaier i fylket vore gjort 1 eigenregi.

Hard konkurranse - Vi ma slost for oppdraga, og det er fieller Ingen grunn til a.skjule at konkurransen om jobbane vil hardne enda

meir til I ara framover. Vart hovudansvar er bygging og vedlikehald av ferjekaier i vart eige fylke. Sldan det bar minka med oppdrag i vart fylke og for a halde aktivite- ten oppe i del periodane det er lite a gjere, fiar vl kjempa om og tatt pa oss oppdrag i andre fylke. Seksjonen er vel pa det n^raste palagt a sja seg om etter oppdrag der del finst. VI bar levert og montert bruer I Rogaland, Vest-Agder, Sogn og Fjord- ane, Buskerud, I begge Trondelags-fylka og i Nord- land. No er vl oppteken med reparasjon av ferjekaiene Flakk og Rorvik i Nord- Trondelag. Forutandesseto oppdraga, jobber vl med kalene pa Hella og Elkenes I nabofylket sor for oss. Pa Flella vil vi balde pA fram til neste var, medan arbeldet p& Elkenes vert avslutta dennehausten. I v^rtfylkeer

det klart at vi komande vinter

skal byrje med ombygginga av ferjekaia pa Smage. Den

skal vere avslutta til varen.

Neste ar er det klart til a setje i gong med bygging av nye ferjekaier pa Folkestad og Aursnes. Vi bar nyleg av slutta arbeldet pa Lote ferjekal i Sogn og Fjordane.

Der starta vi opp i juni og vart ferdig midt i forrige manad.

Dette var ein middels stor

jobb, fortel Leonbard Dabl.

Dreg nordover Seksjonen er no i gong med S prosjektere ei middels stor ferjekal i Karlsoy kommune, nord for Tromso. At bru- og ferjekaiseksjonen etter kvart bar fatt store delar av landet som sitt arbeidsomrade, ma

ein kanskje sja i samanbeng med datoen 18. September

1989.

Leonbard Dabl fortel kvifor: Da vant vi var forste anbodskonkurranse. I sam-

arbeid med Statens vegve- sen Sogn og Fjordane fekk vi oppdraget med S byggje ferjekaia pa Oppedal. Kort tid seinare fekk vi anbodet med ombygginga av Bale- strand ferjekal. Davarmykje gjort. Dei riketradisjonane vi etter kvart bar fatt og at det

ogsS ma kunne seiast at vi

kan jobben var, gjer at vi finn

det naturleg & forlengje ar-

beidsomr&det vSrt.

Da Leonhard Dahl vart tilsett i Vegvesenet var det 109 ferjestader i Mare og Romsdal. Det var i 1967.24 arseinare ertaletpi ferjestader minka

med heile 39, til 70.

- Skai vi halde oss med arbeid, er det berre i

henge i. Vi ma utav fylket og vi md konkurrere med del private entreprenorane om jobbane, fortel oppsynsmann Leonhard Dahl ved ferje kaiseksjonen i Vegvesenet.

Oppsynsmann Leonhard Dahl forte! at konkurransen om jobbane er hard, og at ferjekaiseksjonen ma ut i felten og

slost mot del private entreprenorane om oppdraga.

mm

Arbeldet pa ferjekaia pa Lote er nyleg avslutta.

Godt utstyrt

«Basen», ei ombygd ferje, er seksjonen sin stoltbet pa utstyrssida, vert vi fortalt.

Spesialbaten er konstruert og utstyrt for a ta del fleste arbeidsoppgaver. Den bar etter kvart og vorte eit kjend syn for ferjebrukarane i More og Romsdal. Tldleg- are var seksjonen sett opp med «Pelaren». Den er selt

til eit dykkerfirma i Bergen, medan den gamie «V0lar- en» er selt til Statens veg- vesen Rogaland.

- Det barsjolvsagt mykje a seie at vl bar godt utstyr i jobben var, men utan den klokt, Ideskaping, stapavllje og det samarbeid folka pa maskinavdelinga ved veg- sentralen syner, badde det

nok vorte vanskeleg a ta pa

seg del ymse oppdraga. Ute i felten bar fagfolka vare med seg el stor verkstadvogn.

Den innebeld det meste vi treng av spesialverkty og anna verkty, og er mykje i bruk. I verkstadvogna er det ogsS mogleg a overnatte.

- Slik del tartar langs kys

ten, skulle ein tru at det vert

mange reisedagar og dogn i framande senger?

Mykje raising - Det er klart det vert mange reisedagar og dagar borte frabelmen. Eg tror nok deter

fleire av oss som mest reiser belle aret. Nar KRIFAST opner neste ar, er det berre rundt 70 ferjestader att I More og Romsdal. Legg ein sa til at standarden pa kal ene bar vorte mykje betre del siste ara, er det vel ikkje sa underleg at det vert mykje reising utafor eige fylke.

Skal vi benge med, ma vi vere flinke pa alle ledd i sek sjonen, og vi ma sjolvsagt reise dit jobbane er a finne.

For min del ligg eg pa rundt too reisedogn i aret. Men det er no silk det ein gong er bos oss, sluttar Leonbard Dabl.

Wiggo Kanck

15

Ny Trygg Trafikk-sekretaer:

OPPTATTAV BARN OG UNGDOM

Hei!

Eg er den nye fylkessekretaeren i Trygg Trafikk. Eg vil bruke nokre linjer i bladet til a fortelje dykk kven eg er.

Mitt namn er Per Gjerde. Eg er 29 ar, gift og er far til to sma kjekke gutar.

I mitt 29-arige liv bar eg provde litt av kvart.

Utdanninga mi bar eg fra Radiografbogskule

og Laerarbogskule. Eg bar jobba i postverket,

som instrukt0r pa trimstudio, som vaksenopp-

laeringsassistent i forsvaret, som fritidsleiar i

Eiverum kommune, som iaerar i vidaregaande skule og ved idrettsadministrasjonen i More og Romsdal Idrettskrins.

Eg bar alltid batt ein egen evne til a bli med i organisa- sjonsarbeid pa ulike bald. Eg bar vore studentane sin repre-

sentant i Nasjonait fagrad for Radiografutdanning, i iaerarrad,

bogskoierad pa Iserarbogskulen, tillitsvalgt i forsvaret og ei rekkje andre verv innanfor idrettsrorsla.

Arbeidet i Trygg Trafikk er ei stor utfordring for meg. Eg er

opptatt av a jobbe med barn og ungdom. I Trygg Trafikk er barn/ungdom

den store malgruppa. Haldningsskapande arbeid er nokkeiord i den samanbeng.

Eg begynte i jobben 1. august. Det er enno tidleg a seie kva slags veg eg vil ta framover.

Eg vll I forste omgang folgje i Kjersti Hasselo sine fotspor. Etter kvart som tida gar onskjer eg a rette sokjelyset mot Idrett og trafikkslkkerbet og kanskje ogsa jobbe mot fritidsklubbar. El viktig sak, er del samarbeidspartnere Trygg Trafikk bar a spele pa. Eg ma fortsette og utvide det samarbeidet som i dag eksisterer mellom forskjellige instansar som vegvesen, FTU, poiiti og lensmannsetat, biltiisyn, ulike ungdomsorganisasjonar og andre.

Tiltak i Trygg Trafikk framover:

- refieksdemonstrasjonar for 1. klasse

- sykkelkonkurranse for 6. kiasse - «lkke toft a vaere dod» for 9. kiasse

- russeaksjon vidaregaande skule - oppstarting av fleire ungdomsteam

w

Vi

gratu

lerer

60

O

ar

Marit Michalsen, Kristiansund Karl Karlsvik, Farstad

Bj0rn Welle, Alesund

Oddvar Bergseth, Eidsvag Bjarne Johan Hope, Sjoholt

Sverre A. Oksavik, Stranda

Per Austnes, Alesund

Frank Malme, Molde

Sivert B^vre, Baeverfjord Arnold R. Ellingsgard, Robekk

9. november 20. novebmer 29. november 7. desember 15. desember 15. desember 25. desember 27. desember

1. desember 23. desember

16

NYE RIKSVEGNUMMER

16. juni 1992 blir det ein del endringar i riksvegnummereringa i heile landet. I Mare og Romsdal vil endringa vere, jf. kartet;

- Riksvea 14 Stavanaer-Spjelkavik blir riksveg 1 og vil framleis vere stamveg.

- E 69 Domb^s-Alesund blir riksveg 9 og vil framleis vere stamveg.

- E 69 Spjelkavik-Kjelbotn (Vestnes), riksveg 62 Kjelbotn-Oppdal, riksveg 66 Oppdol-Rensvik og riksveg 16 Rensvik-Kristiansund blir riksveg 1, men pa denne strekninga vil ikkje riksveg 1 bli stamveg i denne omgangen.

Strekninga Spjelkavik-Kjelbotn vil dermed fa bade nummer 1 og 9.

- Riksvea 58 Grotli-Eidsdal vil fa nummer 63. Dermed vil heile denne viktige turistruta med

Trollstigen, 0rnefjellsvegen, Geiranger m.v. ha same vegnummer. (Riksveg 63 Grotli-Andalsnes)

- Som falgje av denne endringa av riksveg 58, far ogsa riksveg 58 pa strekninga Linge-Sjoholt nytt nummer, nemleg riksveg 650.

- Riksvea 67 Molde-Bremsnes (over Atlanterhavsvegen) far nytt nummer 64. Dermed vil riksveg 64 ga fra Andalsnes til Bremsnes.

Riksvea 16 Oppdal-Kristiansund blir riksveg 70 pa strekninga mellom Oppdal og bomstasjonen pa Bergsoya. Pga. at Krifast blir opna for trafikk etter at omnummereringa har skjedd, ma vi i ein kort periode la riksveg 70 ga over Kvisvik-Kvalvag og ende i kryss med riksveg 1 pa

Rensvik.

- Nar Krifast er opna for trafikk, vil riksveg 65 bli forlengd fra Beiterasen til Gydegard og der knytt

til riksveg 70.

Med tida skal riksveg 1 forlengjast fra Bergsoya til Trondheim (Klett), og da vil strekninga Bergsoya- Kristiansund - som neste ar blir riksveg 1 - bli endra til riksveg 70.

Denne endringa i vegnummer forer i denne omgangen ikkje til endringar i stamvegnettet i fylket vart. Nyskiltinga vil imidlertid fore til at stamvegane vil skilje seg fra dei andre riksvegane ved at dei far grone vegnummer, jf. dei nummerskilta som i dag markerer europaveg.

Bakgrunnen for denne endringa av vegnummer er at Noreg no tek sikte pa a ratifisere ein ny avtale om europavegar. I denne avtalen er det ein foresetnad at dei fleste europavegane i Noreg far nye nummer. Samtidig har Vegdirektoratet sett behov for a gjere ein del andre endringar i riksvegnumra, saerleg i samband med stamvegnettet.

Svein Solbjorg

1X1 K)f« v*gnuran*r fra 16. (unl 1M2 . .

c-o KristiansundS

17

Skalavegen skaper nye muligheter

«Ved arbeidets avslutning er dot gledelig a kunne konstatere at de vanskelige arbeidsoppgaver er gjennomfort uten alvorlige ar- beidsulykker, og at arbeidet er ut- fart innenfor fastlagte tids- og kost- nadsrammer. Det er etbevis pa at vi bar fagfolk med topp arbeidsinn- sats og at vi bar lykkes med koordi-

neringen av arbeldsopgavene.»

Bols0yabrua er et mektig skue og vakkert syn for oyet.

(Foto: Oddbj0rn Pladsen) Dette sa vegsjef Eivind

Vollset, f0r han sammen med samferdselsminister

Kjell Opseth og Moldes ord- forer Rolf Myhre fredag 7.

juni kunne klippeavsnoraog erki^re Skalavegen for ap-

net.

Samferdselsminister

Kjell Opseth tok i sin tale utgangspunkt i nytten og vik- tigheten av vegen. Han sa:

Skalavegen dekker behovet for kontakt. enten det gjelder innen naeringslivet eller mel-

lom enkeltmennesker. Men

den vil ogsa skape aktivitet, spesieltforde pa Bolsoyaog Skalahalvoya vil vegen ska pe belt nye muligheter.

I vind, og med noe regn fra sorvest, avbrutt av enkelte solstreif, overvar en mengde mennesker apninga av Skalavegen. Forste del av prosjektet, Fannefjordtunnelen -

fastlandsforbindelsen for Bolsoya - var imidlertid ferdig et halvt ar for den offisielle vegapninga.

1 sin tale papekte vegsjefen at proveperioden hadde vist berettigelsen av vegen, og at forbindelsen hadde fungert etter forutsetningene. Derfor kunne ogsa vegsjefen med stor trygghet foreta den offisielle apninga.

Nar vi sammenligner med andre store og viktige vegsam- band som er i arbeid i More og Romsdal, ma vi kunne si at Skalaveg-prosjektet har gM usedvanlig fort, sa Vollset og viste til at hovedplanen ble godkjent i 1987. I 1988 ga Stortinget sin tilslutning og i begynnelsen av 1989 startet

arbeidet.

I dag, 7. juni 1991, markerer vi at malet er nadd innenfor fastsatt fid, kostnad og kvalitet, slo vegsjef E. Vollset fast.

Han papekte ogsa den store utfordringen en stod overfor i og med at vanndybden ved Bolsoybrua er pa mellom 30 og 35 meter. Nettopp dette gjorde fundamenteringsarbeidet meget krevende og til dels betydelig mer omfattende enn noen hadde regnet med.

Det tjener entreprenoren til aere at de til tross for merarbeid likevel ble ferdig innenfor fastsatt tidsramme. I tillegg til de store entreprisene med tunnelen under Fannefjorden og brua over Bolsoysundet, er en rekke andre

arbeider utfort med fin innsats fra ulike entreprenorer.

Lonset

GronnesN

\ ^

\ Varholm-

bukta Ler

grovika

Bols0y- o R0Vlk

B0ls0ya

_skaget

Skalavegen skaper nye muligheter

Dessuten har Vegvesenet i egenregi utfort en betydelig produksjon. Sluttkostnadene ble pa rundt 217 millioner kro ner, fortalte vegsjefen.

1 hap og i forvissning om at det nye sambandet vil bli til nytte og glede for sa vel lokaltrafikk som for gjennomgangstrafikk i en viktig riksvegrute, takket vegsjef E. Vollset alle de impliserte for innsatsen.

Samferdselsminister Kjell Opseth kunne under apningen ikke skjule at han var imponert over hvor raskt Skalaveg- prosjektet var reaiisert. Nettopp dette gledet han da seg ogsa tydellg over.

Jo raskere anieggsperioden kan avsluttes, jo rimeligere blir nedbetalingstiden. Vi er glade for at det finnes vilje til a ta den belastning bompengefinansierte vegprosjekt er, ellers kunne vi ikke bygd ut vegnettet sa raskt som vi har gjort de siste 10 ar. Og uten denne vilje vil det ta mange ar for dere kunne tatt farvel med ferjene.

Kampen om a aviose ferjer med bruer og tunneler pagar i mange fylker. Det vil snart vise seg hvor uvurderlig Skalavegen vil bli for de som bor i Molde og Romsdals- regionen. For beboerne pa Bolsoya og Skalahalvoya vil vegen virke som en revolusjon. Det er et fantastisk framskritt a kjore ferjefritt.

Forst og fremst er det naeringslivet som har reell nytte av

i

Mange hundre mennesker hadde rriBtte fram til apninga av Skdlavegen.(Foto: Maurice Goddard)

at vegnettet blir bedre, og vi vet at naeringslivet har den storste betydning for bosetting og arbeidsliv uansett hvor vi befinner oss, sa samferdselsminister Kjell Opseth.

Wiggo Kanck

700 til middag

Etter den offisielle apninga og festllg- hetene 1 Lergrovika, deltok over 700 feststemte mennesker ved middagen

1 Skalahallen.

Det var etter apningshoytideligheten at bilkortesjen med veteranbiler og veteranmotorsykler i spissen, satte seg i bevegelse gjennom den 2 743 meter lange Fanne- fjordtunnelen og over den 555 meter lange Bolsoybrua, som enna er den lengste i More og Romsdal. Ved Teinskaget ble kortesjen mott av et stort antall jublende

barn og voksne.

I Skalahallen deltok altsa 700 gjester, med vegsjef E.

Vollset, samferdselsminister Kjell Opseth, Moldes ordfo-

rer Rolf Myhre og fungerende vegdirektor Olav Softe- land. I mengden av gjester befant ogsa stortingsrepre- sentantene Rikard Olsvik, Karita Bekkemellem, Kjell

Magne Bondevik og Anders Talleraas seg.

Det ble en stilfull festlighet. Vagsetra Ungdoms- korps og Bolsoya hornmusikk spilte opp. Skalakoret og teatergruppa fra V^gane ungdomslag sorget for under- holdningen. Sjuendeklassingen Arnt Owe Roed sine betraktninger om vegapningen ble vel mottatt av den lydhore forsamlingen. Og mellom alle under- holdningsinnslagene og talene ble det servert lapskaus, riskrem og kaffe til alle og enhver.

Og de som onsket det, fikk etter festlighetene tilbud om d bruke Skdiavegen til & trimme av seg de ekstra

kiloene som var p&fort under fasten ...

700 feststemte mennesker var med

pa markeringen. De

aller fleste fikk servert lapskaus i Skalahallen.

19