TO KONSULTASJONER
av
I, E. HOD N E
I
L<ererkollegiet ved Misjonsskolen i Stavanger innbfi\d mlSJons- teologer Ira norden til et fern dagers samv"'r ved skolen i januar i 5r om emnet: «Misjonstenkningen i dag og i morgen». Det var ca.
50 deltakere. Dessuten var det et par utsendinger fra Det Lu- therske Verdensforbund i Geneve. Konsultasjonen ble holdt p5 Misjonsskolen i Stavanger og ble ledet av rektor H5kon Haus.
Bakgrunnen for konsultasjonen var Kirkenes Verdensrads generalforsamling i Uppsala 1968. I s<erJig grad var det den en- delige utforming av rapporten Ira seksjon II «Fornyelse i misjo- nen» som utfordret til videre behandJing og drfi\ftelse. Men det som inspirerte initiativtakerne til
a
sammenkalle denne konfe- ranse, var ogsa den innvirkning det nordiske initiativ fikk p5 ut- formingen av misjonsdokumentet, og likes5 Tysk Misjonsrads holdning og utgreiing om saken. Andre momenter var det annet Vatikankonsils dekret om misjonen (<<Ad gentes»). Dessuten spilte sikkert den store uklarhet i misjonsteologien, med p5virkningen Ira sekulariseringsteologien og presence-teologien, en viss mile.Hva man enn mener om Uppsala-mfi\tet og dets drfi\ftelse av misjonen og det endelige dokument, som man kunne fi\nske var bJitt meget annerledes, sa rfi\rte man s<erJig i «The Church for Others» ved viktige problemer som uten tvil vil f5 betydning for misjonen i fTemtiden. Jeg tenker s<erlig pa behandJingen av menighetens struktur. Det er vel ogs5 grunn til a ta opp til drfi\f- telse misjonsselskapenes bastante struktur og metoder, b5de heime og ute. Det er trolig en del som m5 justeres, om selskapene i Iremtiden skal bli til samme velsignelse som de har v<ert.
Det var en fantastisk mengde stoff som ble presentert under konsultasjonen i form av foredrag, gruppesamv<er og plenums-
m¢ter. Foredragene, som aIle val' stensilert, er tilsammen pa vel 200 sider. Stoffet grupperer seg stort sett om (ire emner:
I. ne konservative evangeliske og deres for hold til ¢kumenikk og misjon. Foredragene om dette tema ble holdt av prof. dr.
N. E. Bloch-Hoell og pastor Reidar Paulsen. I denne sammen- heng kom erkheringene fra konferansene i Wheaton og Berlin (begge i 1966), med i bildet, gjennom foredrag av misjonsskole- herer G. StaIsett.
2. net annet Vatikankonsils dekreter om ¢kumenikk og misjon, som ble behandlet av dosent dr. Matti Peltola og dosent dr. Johs. Aagaard.
3. Misjonsdokumentet fra Uppsala «Fornyelse i misjonen», ved rektor Hakon Haus. net ble ogsa dr¢ftet fra synspunktet
«Eskatologi og sosialetikk». nette foredrag ble holdt av forsk- ningsstipendiat Torleiv Austad.
4. Nok et viktig moment, misjonen i fremtidsperspektiv, ble behandlet siste dag. nr. Carl-Johan Hellberg, Geneve, tok for seg en del av de saker som skal dr¢ftes neste ar pa net Lutherske Verdensforbunds m¢te i Porto Alegre, Brasil. Biskop dr. Fr. Bir- keli samlet det hele i et utfordrende og inspirerende foredrag om «Misjonen ved slutten av det 20. arhundre».
Om kveldene var det aktuelle foredrag som ikke knyttet seg direkte til dagens tema: «Misjon fra de unge kirker, ideal og virkelighet», ved sokneprest G. Lislerud; .Massemedia og mi- sjon, mulighet og begrensning», ved dr. S. Aske; og «Menig- heten vurdert som sendelse», ved pastor E. Adn¢y. Og en aften var deltakerne invitert til biskop Olav Hages<ether.
net er ikke lett a trekke (Tem bestemte foredrag i denne sam- menheng. Men de som for meg virket mest klargj¢rende og in- formerende, var foredragene av professor Bloch-Hoell, dosent Aagaard, pastor Adn¢y og dr. L. Munthes om .Presence-teologien og misjonen». net foredrag som vakte mest debatt og motsige!se, var rektor Haus' vurdering av misjonsdokumentet.
B1och-Hoells foredrag var preget av en grundig og saklig vur·
dering av de konservative evangeliske og ¢kumenikken. Han pr¢vde
a
definere begrepet ved a fremheve karakteristiske trekkved de bevegelser og enkeltpersoner som opptrer i denne sam- menheng. Det gjelder i f~rste rekke International Council of Christian Churches. Denne sterkt politiserende organisasjon er det eneste alternativ til Kirkenes Verdensdld, for sa vidt som det er et internasjonalt feUesskap av kirker (med tilsammen ca.
300 000 medlemmer). Videre har man World Evangelical FeUow- ship, som er et feUesskap av enkeltkristne fra omlag 50 ulike kir- kesamfunn og organisasjoner. Han pekte pa en rekke meget ver- difuUe momenter som de konservative evangeliske kan tilf~re
den ~kumeniskebevegelse: den sterke understrekning av Bibe- lens autoritet, den radikale aksentuering av den subjektive frel- sesopplevelse, den dynamiske be toning av den HeUige Ands gjerning og den kraftige fremhevelse av misjonsdimensjonen.
Han fremhevet at ~kumenikkikke er noen lek og heUer ingen hobby, men alvor og ansvar, og s<erlig ser mange unge kirker pa den som en livsn~dvendighet.Det finnes da ogsa ikke sa fa kon- servative evangeliske som er levende opptatt av ~kumenikken og som gjerne del tar i dr~ftelser av den.
Johs. Aagaard bemerket f~rst at «Ad gentes» er den f~rste
tekst i historien fra et katolsk konsil om kirk ens misjon, og at dette i seg selv er av st~rste betydning og viI fa avgj~rende kon- sekvenser for katolsk misjon videre. Dekretet rna man forsta ut fra dens bakgrunn. Det er bestemt f~rst og fremst av den krise som bade katolsk og protestantisk misjonsaktivitet star i idag.
A plante en kirke i ft'emmed land har v<ert motiv og mal for aUe kirker i misjon. Dette gjelder ogsa de selskaper som ~nsket
a grunne «apostoliske konventikler» (ecdesiolae). De fleste misjon<erer godtok likevel til slutt «kirkeplantingen». Og dette kaU til realisme pa misjonsfeltene, virket ogsa inn pa hjemmehonten, og de ulike selskaper og kirker ble kon[Tontert med en mer genuin og realistisk kirketenkning.
Ogsa den katolske kirke hadde sin romantiske periode. Men den vender na til bake til mer realisme. Uttrykket .den triumf- erende kirke» er ikke popuhert lenger. Man taler na heIst om
«den vandrende (peregrinare) kirke» eUer «Kirken pa vei».
Aagaard pekte
pa
uklarheten i dekretet. Dette lider av mangelpa stringent tenkning og holdning. Det sies mye om mtsJonen, men det er lagt altfor stor vekt pa biskopene som primus motor i misjonsaktiviteten. Lekfolket far ikke det ansvar de skulle ha.
Konsilet gir ingen klar definisjon av hva misjon er. Det blir bare en vag bestemmelse: «Misjon er kirkens vekst i enhet, hel- lighet, katolisitet og apostolisitet». Men det er ogsa antydninger til definisjoner som mer spesifikt gir uttrykk for hva misjon er.
Adn(ily understreket i sitt foredrag om «Menigheten vurdert som sendelse» at ikke noe (ilkumenisk studium hadde vakt sa bred interesse og satt menighetene i slik bevegelse som nettopp dette emne. Formelt ble studiet av menighetsstrukturer, som pro- sjekt i Kirkenes Verdensrads regi, avsluttet med siste m(ilte i den europeiske gruppen i 1965 og i den amerikanske gruppen i 1967, jfr. rapporten «The Church for Others». Det var ting som tydet pa at de nordiske kirker ville gj(ilre seg raskt ferdig med de tan- ker som var representert i disse rapporter. Men faktum er at man na vel to ar senere f(ilrst virkelig begynner a gi seg i kast med strukturarbeidet.
Lutheranerne, srerlig de norske, har for vane a tenke seg om en stund f(ilr de reflekterer pa noe nytt. Det Lutherske Verdens- forbund gay seg for alvor i kast med strukturstudiet ved den konsultasjonen som ble holdt i Jiirvenpaa i Finland h(ilsten 1966.
Men ogsa f(ilr den tid hadde enkelte grupper iunen Verdens- forbundet arbeidet en del med studiets problemstillinger, bl. a.
i Danmark og Norge. Det viktigste resultat av det f(ilrste luther- ske engasjement var professor dr. Nils A. Dahl's oppsett om det normative i de nytestamentlige menighetsformer. Hans arbeid ble til fordi man f(illte behovet for en basis, et orienteringspunkt.
Hva star fast? Dahl slutter sin skisse slik: «Om en fastholder evangeliet, dapen, den lokale forsamling, nattverdfeiringen, og
«nyjklemakten» sorn grunnelementer for menighetsformen, inne- brerer ikke dette kirkelig konservatisme. De menighetsformer som eksisterer i dag, er sikkert i svrert stor utstrekning bestemt av sekundrere, historiske og sosiologiske faktorer. De elementrere funksjoner er der nok, men sammen mecl menneskelige tradisjo- ner som hindrer dem i
a
bli virkelig bestemmende for menig-he tens totale struktur. N I1ldvendigheten av reform og fornyelse av menighetene ligger ikke bare i hensynet til mennesker i en verden med raske sosiale omveltninger, men like meget i selve de faktorer som konstituerer menigheten som sadan.»
Nar det gjelder luthersk vurdering av teologien i «The Church for Others», er Werner Krusche's dokument til Jarven- paa-konferansen det mest representative. Jarvenpaa var bare et forarbeid. Fl1lrst matte det ryddes og graves. Men siden har poen- get v;ert utfordringen til oss selv og vare egne kirker.
Dette var da ogsa hovedhensikten med det studieprosjekt som Det Lutherske Verdensforbulld satte i gang varen 1967. L.V.F.'s kommisjon for stewardship og evangelisering ba atte medlems- kirker samarbeide om et studium av fj>llgende spj>lrsmal: «Hvilke typer av strukturer trenger kirken og menighetene a bevare og utvikle for a kunne kalle, utruste og frigjj>lre mennesker for vito nesbyrd og tjenester i verden? De lutherske kirker i India og Den norske kirke ble bedt om a utrede dette spj>lrsmal: «Hva er essentielle faktorer for strukturer i menigheter i misjon•. Adnj>ly pekte pa likheten i rapportene fra India og Norge.
Som allerede antydet, ble rektor Haus kraftig imj>ltegatt i sin underkjenning av misjonsdokumentet fra Uppsala. De som satte de tydeligste spj>lrsmalstegn ved hans vurderinger, val' institutt·
styrer Adnj>ly og lektor dr. H. Flottorp. Og biskop Birkeli uttalte i sitt foredrag til slutt at selv om misjonsdokumentet forstaelig nok var blitt ell slags «cocktail», sa var det likevel et bevis lor at man var kommet et stykke pa vei.
II
En konsultasjon om «Kirke og menighet i sendelsens perspek- tiv» ble holdt i Oslo i mars, med Egede Instituttet som arrangj>lr.
Grunnlaget for drj>lftelsene var den utfj>lrlige innstilling fra en komite nedsatt av Norsk Mellomkirkelig Institutt, med pastor E. Adnj>ly som formann. (Manuskriptet er sen ere kommet i bok- form pa Nomi Forlag, under tittelen «Sendt til verden•.) For- manllen i Egede Instituttets styre, pastor H. Chr. Marnell, ledet konferansen. Dr. Herbert T. Neve fra Det Lutherske Verdens-
forbund i Geneve holdt foredrag om «The Lutheran Contribu- tion to the Ecumenical Study on the Congregation in Mission».
Professor dr. O. G. Myklebust val' f!'lrste innleder til samtale.
Han ga en kritisk analyse av det misjonsbegrep det opereres med i denne norske betenkning for Porto Alegre. Han karakteriserte rapporten som et imponerende dokument. Det er betydnings- fullt, uttalte han, at «den nye misjonstenkning» hal' slatt gjen- nom i dette studiedokument ved at kirke og menighet er sett under sendelsens perspektiv. Men han pekte samtidig pa at sen- delse og misjon etter hans mening ikke er det samme. «Med sendelse £orstar vi Guds handling som helhet med og for men- neskene, verden og universet. Misjon er noe mer spesielt, nelnlig virkeliggj!'lrelsen av oppdraget a gj!'lre folkene til Kristi disipler og forkynne evangeliet for aile mennesker i den hensikt at de skal komme til a tro pa Kristus og bli frelst.»
Dersom misjon i egentlig forstand er a forkynne evangeliet for aile folkeslag, blir det ogsa spi1lrsmal om geogTafi, men nettopp den geogTafiske dimensjon savnes i rapporten. Den taler hele tiden om misjon i sin alminnelighet. Nar det tales konkret om misjon, dreier det seg om vart eget land. Det sosiale engasjement hal' i rapporten med rette fatt en sentral stilling i misjonsopp- draget. Det er ikke tale om enten forkynnelse av evangeliet eller sosialetisk innsats. Sendelsen finner sted ogsa gjennom sosial- etikken. Myklebust mente at forholdet mellom nadegaver og naclemidler ikke er klart nok definert, heller ikke det som sies om kirken som andelig virkelighet og sosial sti1lrrelse. Det blir heller ikke nevnt at misjon er en i1lkumenisk virksomhet, og at det krisme fellesskap er verdensomfattende. Nar det gjelder ana- Iysen av den norske situasjon, sa aksepterer rapporten at det er to arbeidslinjer: en «kirke-offisiell» og en drivillig». Men spi1lrs- malet er om disse to kan betraktes og vurdercs som to selvsten- dige sti1lrrelser? Myklebust mente at det burde vrert tatt et opp- gji1lr med den kirke- og menighetsforstaelse som ligger bak dette.
Han hadde hapet at kommisjonen ville ha gatt mer radikalt til verks, for nettopp dette er en ypperlig anledning til ny gjen- nomtenkning av val' situasjon som kristenfolk og kirkefolk.
Annen innleder, sokneprest G. Lislerud, ga en vurdering av de praktiske synspunkter studiegruppen var kommet [rem til. Han stilte sp~rsmalet om man kunne virkeliggj~re rapporlens pro- gram for en mobil menighet uten a ta grunnen bort under de kristelige organisasjoner. Sludiegruppen burde lall denne side ved den norske situasjonen 01'1' til prinsipiell dr~[telse. Han hackle stor tro pa forslaget om de sma !p'upper i menighelens misjonsstrategi. 'ettopp her har den enkelte en sjanse til
t,
virkeliggj~re sitt misjonskall. Den kontakt som den enkelte far i de sma sammenhenger, betyr mer enn stormenighelens kontakt gjennom de kirkelige handlinger. I de sm" sammenhenger ska- pes ogsa en ekte dialog. Endelig styrkes fellesskapet i disse !p'up' per, og nadegavene gis st~rre muligheter [or vekst. Men det b~r v~reden se1vsagte forutsetning at alt organiseres innen den Joka- Ie, geografiske menighet, og at menighetens hovedgndstjeneste far sta sentralt. I'restens stilling ma bl; en annen i den demokra·
tiseringsprosess som foregflr i kirken, men Lislerud mente at rapporten [remhevet det alminnelige prested~mme I'll bekost- ning av det kirkelige embete. Det rapporten sier om men ighe- tenssamfllnnsansvar,C1' riktig, men helt utilstrckkelig.
Menigheten hal' et mandat til rl ha::re skapelscns og rorl~snin·
gens livsforvandlende krefter inn i familicliv, samfllllllsliv, n;cr·
ingsliv, politikk, indnstri osv. Det samme gjelder kirkens hel- bredende tjeneste. J(irken helbreder ikke bare gjennom skaper- ordningens, mell ogsrl gjcnnom forsuningens manclat. Ikke millst
('I' Ordet og sakramentene midlcr i heJhl'cdclsClls tjcllcsle. Om delleCI' delsagt all fur lite i l'apporlcll.
Dct val' f1crc slim 1I1('I)(e al ylre misjoll haddc f;'lu aIL- for titcn plass i r:lpp0rLcll. Ell ltV gnlllllcllc til detle, mente mall, val' at det ikke V:lr noen representant fra Inisjonsorganisa- sjonene i kommisjonen. Oct hIe svart at dec [~,jrst og rremst val' de norske fOl'hotd som skulle 1IIlderss-Skcs, og :It det ikke egentli~
var misjonen dec gjaldt. Til delle er
a
si al kanskje netlopp mi- sjonxrer, som har lan~ cdaring fl'a oppuygging· av menigheter i Iremmede land, har ct vel'difllJlt lJicirag ;"1 ydr n~r del gjelrtrl"unders~kelse av kirkelige rorhold i Norge.
