NORSK TIDSSKHIFT FOR I\IIS./ON 2/2003
Menighet i bevegelse
TORE LAUGERUD 1
111
Innledende merknader
Gud beveger seg hele tiden for a n{l frem til mennesker. Han inkarnerte seg inn i en kultur og l~rte dens mennesker og sprak a kjenne. Han vandret om blant dem og levde sam men med dem i g111t og glede. Gjennom misjonsoppdraget hal' han tatt kirken inn idenne bevegelsen.
Hvordan beveger kirken seg for a mi frem til dagens men- nesker? I hele den vestlige verden strever kirken med dette sporsmalet. Kirker i SOl' hal' mye {t tilfore oss, bl.a. n,ir det gjelder a leven~rGud og mennesker, orientert mot hele men- neskets behov og {I St{l fram med frimodighet. Ulike menighetsmodeller og kirkevekstprinsipper kan ogsa vise oss konkrete nye m{lter a arbeide p{l. Men den grunnleggende utfordringen er at menighetene finner sin identitet og rolle i det nye samfunnet som tar form. N{tr maten vi gjorde det pa for ikke fungerer lenger, ma vi forst stoppe opp og finne ut hvorfor.
Prosjektet Menighet i bevegelse er blitt til i Samarbeidsrad for menighet og misjon (SMM) og er et tre-arig samarbeid- sprosjekt som retter seg mot menigheter, kirkelige utdan- ningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner og okumeniske organer. Prosjektet hal' som m{llsetting a forsta mer om utfor- dringene ved ,i v~re kirke i v,h tid. Det krever et fornyet arbeid med kirke- og misjonsforstrlelsen, men med et sterkere
112 NORSK TIDSSKRJFr 1:0R MISJON 2/2003
....
foklls p,i empiri, kultllr- og samfunnsanalyser enn vi har hatt til niL
Denne artikkelen angir bakgnmnen og begrunnelsen for prosjektet ved a tegne opp en del overordnede betingelser for kirke og misjon ti<lr og na og samtidig peke pa noen nye mliligheter. Vi 0nsker at dette prosjektet munner ut i en forsterket bevegelse der menighetene ser det som en naturlig del av sin identitet - og finner konkrete veier til - it v<ere mis- jonerende, i n<ermilj0et og i hcle verden.
Sitllasjonsbeskrivelse Tidsskifle
Stadig star vi overfor endringer. Ofte kommer de hurtig og lIventet og er betydelige i omfang og konsekvenser. Mange analytikere mener dette henger sammen med at vi star midt oppe i et omfltttende tidsskifte som er sa dyptgaende at vi kan tale om et paradigmeskifte. I den norske teologiske de batten er dette begrepet bl.a. tatt i bruk innenfor missiologien, Iwor det gar tilbake til David Bosch's store bok Tmnsforming Mission. Paradigm SlJij/s in TlJeolagy of Mission (1991). Et paradigmeskifte kan defmeres som et skifte i verdensbilde, tenkning og kliitur og omfatter den totale sammenstillingen av tro, verdier, teknikker osv som deles av medlemmene i et gitt fellesskap. Bosch bygger pa Hans Klings oppdeling av kirke- og teologihistorien i seks hovedparadigmer. Han ser de aktllelle endringer i Iys av at de/ moderne opplysningspara- digmel' i kristendommens historie er i ferd med it avl0ses av detpas/moderne, akumeniske jXIIYldigme/'
Overgangen fra elt paradigmetilet annet skjer ikke br:ltt,m:lll snakkcr gjerne om en prosess sam tar minst en gcnerasjon.Abe.tlnne segiet paradigmeskifte er en smertefull prosess, en ny verden skal f0des. Vi kjenner overgangen bl.a.
pa
at det vi plcide ;i gj0re ikke [ungerer lenger.Vi konfrontcres med problcmslillinger vi ikke hadde dr0mt am for fa ar tilbake. Tradisjollelle arbeidsredskaper kall ikke brukes.Institusjoner og mcnnesker vi val' vant til :"1 tenke at 110rte sam men.
fjerncr seg rra hverandre. Nyc forhold etableres.Y;lrtilvante tcnkning passt:r ikkt: lenger med det vi crfarer. Grunnleggende overbcvisninger endres. Etablcrte institusjoner brytes ned.
NORSK'I'IDSSKJUFT FOR ,\llSJON 2/2003 II,
Norsk kirkedebatt synes i det store og hele, og sammenliknet med mange andre kirker, it ha kommet kort i erkjennelsen av hvor dyptgaende endringene er. Det er behov for it intensi- vere analysen av hva den nye situasjonen inneb.erer. Hvordan skal vi svare IX! de nye utfordringene pa en milte som er rele- vant i forhold til dagens mennesker og i overensstemmelse med essensen i den kristne tro og kirkens vesen og oppdrag?
Var tilkortkommethet synes bl.a. a henge sam men med styrken i var folkekirkelige tradisjon og med langt pa vei intakte statskirkelige rammebetingelser. Det er sterke ti'llelsesmessige og psykologiske mekanismer knyttet til det a slippe taket i en gammel, kjent og trygg - og dertil privilegert - virkelighet. Ogsa mange av kirkens institusjoner og frivillige organisasjoner har levd lenge pa sterke kulturtradisjoner, tidligere tiders l.eresetninger og innarbeidede arbeidsmon- stre. Det er derfor lett a forsta at hovedtendensen i norsk kirkedebatt til na har v.ert tilbakeskuende og med et visst defensivt preg. Det er en overgripende og felles kirkelig utfor- dring a bringe kirken ut av dens reaksjonsmonster og over i et mer proaktivt handlingsmonster. Utfordringen gjelder bacle kirkens teologi og dens praksis.
For kirken er det viktig a erkjenne at utfordringen i denne som i aile overgangstider, forst og fremst er av andelig karak- ter. Kirken kalles til sine kilder: ordet, sakramentene og bon- nen. En fornyelse av livet ved kildene vil med nodvendighet fa bacle teologiske og organisatoriske konsekvenser. Midt i det omskiftelige kalles kirken til a bekjenne troen pa en Gud som har aile tider i sin hand (Salme 31,16), og pa en Herre som har gatt foran og kjenner den ukjente fremtid - og onsker it lecle oss inn i den.
Samfunnsmessige asjJekte,.
Vi opplever en omfattende sekularise ring av samfunnet. Med sekularisering mener vi ulike sider av moderniseringen som bl.a. pluralisering, difterensiering, individualisering, privatiser- ing og rasjonalisering. Sekulariseringen inneb.erer at kirken settes P;! sidelinjen i det otIentlige rom. Det medvirker til at mange ikke lenger ser mening i tilv.erelsen, noe som far ti'll- ger for hele samfunnet.Til moderniseringsprosessene horer et
114 10RSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 2/2003
erkjennelsesteoretisk skifte; den absollltte sannhet finnes ikke lenger - sannhet er det som er sant for noen.
Pilirallser/ngen inneb~rerbl.a. at kirken ikke lenger henvender seg inniet kullurell og religi0st enhetss.'unfunn, men framtrer mer og mer som el tross.1mfunnvcd sidenav mangeandretr05- og livssynsamfunn;
kristnc, blandingsrcligi0se og ikke-kristne. Det kirkclig oppnevnte kirke-stat utvalget svarcrpc! dennc utfordringen vcdaforesUt endrcde relasjoner mellom staten og Den norske kirke, hovedsakeligbegrullnet i religionsfrihclsargumcntct. I deue Jigger bl.a. at de ulike tros- og Iivssyllsamfunn skal Iikebehandlesog at <Ieres frihet respektcres. Hvis del skjer, vii del omskape evangeJieformidlingens romivartsamfunn og f0retilat kirkenpi" nytl l1l,i gjennol1ltenke sitt vesen og sitl oppdrag.
Ogsrl innad ikirken 0ker l1langfoldet gjennol1l ulike grupperinger, kulturcr og teologiske synspunklcr. Del scttcr kirkcns enhcl pa pr0ve og utfordrcr sal1ltidig dcns cvne til a utvikle s311lvirke og en felles kul·
lUr.
Diffel'ensiel'ingen av sam fun net betyr at 1I1ike sektorer selvs- tendiggj0r seg i forhold til hverandre. Dette f0rer i retning av en stadig sterkere profesjonalisering mecl till10rencle kOIll- petansestrid mellolll profesjonene. Frivillig arbeid tillegges minclre verdi, og frivillige hefter skvises av en tiltagende tid- sklemme. Profesjonaliseringen og differensieringen lItgj0r trolig en av kirkens st0rste lItfordringer. Utfordringen kan ikke begrenses til a lItl0se og organisere en ny frivillighet.
Utfordringen er en omlilttende snlloperasjon og innbefatter en Illentalitetsendring av andelig karakter del' den enkelte d0pte og troende blir sett pa, og ser pa seg selv, som ansvarlig for a bygge menigheten. Of Helge Hernes:Folket og hyl'dene, Genesis forlag 2002.)
Pa tros- og livssynsarenaen inneb;crerpl'ivatisel'ingen at privat og individllell religi0sitet i stigende gl~ld avl0ser insti- tllsjonell religi0sitet. En side ved dette er at religion frigj0res fra alltoriteter og "demokratiseres". Enkeltmennesker star selvbevisst frem med "sin tro". En annen side ved svekkelsen av den institllsjonelle religi0siteten er at stadig f;crre "kj0per pakketllrer helt fralll" med en bestemt organisasjon eller menighet/kirkesamfunn, men heller foretrekker «interrail», IlYor en stiger av og pa lInderveis. Reisene og vandringene i det anclelige og livssynsmessige landskapet finner i 0kende
NORSK TIDSSKRIFT FOR i\lISJON2/200.~ 115
grad sted mellom ulike religiose og {Illdelige retninger og tradisjoner. Det er i Norge fa som konverterer, men mange fremst{u' som "mllitireligiose aktorer". Termen er utviklet av religionshistorikerne Ingvild Gilhus og Lisbeth Mikaelsson ved Universitetet i Bergen og sikter til at mange tar til seg av en rekke frittflytende ideer, fortellinger, bilder og terapier p{l et lost organisert eller ikke·organisert nY-{lIldelig marked. (Se Gilhus/Mikaelsson: "Multireligiose aktorer og kulturens refortrylling" i Sosiologi i dag 2/2000.) Det er disse
"grenselose" som g{u' p{\ alternativmesser, tror p;i astrologi og sjelevandring og fascineres av buddhisme og yoga, som regel uten a melde seg ut av kirken. For noen synes vandringene i de ulike deler av livssynslandskapet {I v£re knyttet til ulike perioder eller faser av livet. For andre kan det v£re snakk om at noen av deres religiose behov, ikke minst hverdagsbe- hovene, dekkes utenfor kirken, mens de vender seg til kirken for ,i fa dekket behovet for markeringer av de store anled- ninger i livet.
Flcrc forskllingsrapportcl' i dcn scncrc tid hal' dokllmcntcrt at ckspcr- imcntcring og grcnsel0s blanding av 1Ilike religi0se forcstillingcl' Cl' ct utbrcdt fcnomen inllen ungdomskultul'cn. Myc tyder imidlertidpaat dette ogsa er et mer aliment utviklingstrekk. Folkcreligi0sitcten clldrcr gradvis karaktcrtil abli en del av en altomfattclldc konslImkllltllf. (Sc Leif G. Engedal (red.):Troen er Ir,s. IJidrag til be/ysn/ng au farha/del
11lell011l Jolkereligi@sitet, llyreligiosftet og kristen 11'0,Tapir 2000.)
Mange mener at den omfattende sekulariseringen av samflln- net s£rlig i de siste ti-arene har lItlost en reaksjon i form av en ny religiositet eller andelighet som ytrer seg pa kultt.t1' og individjJlcmet. For kirken, som et lokalt og globalt fellesskap grunnlagt p{l Guds inngrep i historien slik det bevitnes i Skriften, er det en stor og vanskelig utfordring{Imote den nye andeligheten som gjerne fremstar som individualistisk og fri- hetlig, antidogmatisk, alt-tolererende og synkretistisk. Hertil kommer at religion ikke lenger oppfattes prim£rt som frelsessystemer, men heller i kategorier av innsikt og selvutvikling. Pdas. skaper den tiltagende andeligheten et stolTe rom for tilv£relsens {Illdelige dimensjon, noe som stim- ulerer kirken til a grave videre etter uoppdagede skatter og dypere dimensjoner i dens egne kilder. (Se KiI'ken i mate
116 NORSK TIDSSKRUT FOil MISJON 2/2003
med den elndelige lengsel i vel,. tid, Kirkeradet 1999.) Gjennom dette skapes det mllligheter for mennesker bade i kirkens midte og i dens randsoner til a erfare en ny relevans i mote med Bibelens blldskap. S:erlige lItfordringer er knyttet til den kristne frelsesforst;ielse og antropologi.
Ki,.kelige aspekte,.
For kirken, som for andre tros- og Iivssynsamfunn, inneb:erer de samfunnsmessige endringene at den i okende grad mil forst;t seg som staende i en misjonssituasjon i Norge. En indikator pa dette er at de k1assiske missiologiske lItfordrin- gene knyttet til religionsteologi og religionsmotet, evangeli- um og kllltllr, rykker inn i sentrllm av teologien og kirkelivet.
Dette var tidligere marginalinteresser avgrenset til misjonsor- ganisasjonene. Endringene betyr ikke nodvendigvis at den tradisjonelle folkekirkeligheten bryter sam men, men at den i stadig ston·e deler av vilr mangesillngne lokale kirkelige virke- Iighet mister sin selvsagte karakter. Den mil velges og aktivt bevares.
Pluraliseringen er en viktig forutsctning for den 0kumeniske beveg- else. Nar den kirkelige situasjonen blir sterktsammensaltog oppsplit·
tet, m0ter mange f1eee splillelscn som et problem. Deue 0ker behovet for sam ling. Samlillgsbestrebelser og grunnleggende tcologisk arbeid inncnfor 0kumenikk har for alvar b;"tl'ct fl'ukter ival'tid. Etterhvert som det 0kumeniske arbeidet hal' tatt form, har man blitt mer bevisst pa a
ta yare pa mangfoldct i enhetsbestrebelsene. Den norske kirkes inngaelse av Porvoo-avtalen med anglikallske kirker, "Nadcns eel·
lesskap" med Metodistkirken og Lellenbergavtalen med reformerte kirker, vii langsomt endre rammebctingelsene for kirkens virke. Det samme gjeldel' dannelsen;IV Norges kristne cid, som hal' skapt en ny plattform for kontakt, samarbeid og samvirke mellom den Illthel'ske majoritetskirken, frikirkene og andre kirkesamfllnn i Norge.
ParalicIt med deue har Den norske kirke i etterkrigstiden gjen- nomf0rt sin mest omfattende endringsprosess i kirke- og menighetsstrllktllr siden reformasjonstidcn. Stikkord er overgangen fra embetskirke til r.\ds- og stabskirke. Endringcne har skjedd i tilknytning til en reformprosess med en langsom og gradvis overf0ring av makt fra statlige til kirkelige organer. Samtidig med oppbygging av den kirkelige r.\dsstrllktllrcn hal' vi f:"ut nyc stillingskategorier og aktiviteter i
NORSKTIDSSKRIFT FOlt MISJON 2/2003 117
lokalmenighetens regi. Disse stillingene og aktivitetene hal' stor Iikhet med det stillings- ogaktivitetsm~)Jlstersom i de siste 150;"11'ble utviklet av de frivillige organisasjonene. De avviker imidlertid fra disse ved ofte
aha en st@rre lokal n~rhet,men ogsa ved at de mangler noe av den sterke basis og tillw)righet til en st0rre helhet og det fellesskap som organisasjonene gil'.
Oppbyggingen av rads- og stabskirken har skapt en ny menighetstype, al'beidskil'kemenigheten, som har etablert seg ved siden av den klassiskejolkekil'kemenigheten og den bedehusncel'e menighetstypen med 150-{\rige rotter ivan land. (Se Harald Hegstad:Folkekil'ke og lrosjellesskap,KIFO- perspektiv 111'.1 1996.) Arbeidskirketypen representerer det klan sterkeste utviklingstrekket. Aile nye menigheter etableres i dag som arbeidskirker, og mange folkekirke- menigheter og menigheter av bedehusn.cr type antar etter Iwert f1ere av arbeidskirkemenighetens trekk. En viktig dri- vkraft i denne utviklingen er endringer i de lokale kulturene skapt gjennom tilf1ytting.
For indremisjonsorganisasjonene betyr endringene i folk- ereligiositet bl.a. at Ludvig Hopes gamle modell om statskirken som et stillas organisasjonene kunne sta p{l i sitt evangeliserende arbeid, mister sin b.crekraft.
Organisasjonene kan ikke (enger forutsette en folkekristen- dom som en foreliggende faktor de kan bygge videre p{l, men ma forholde seg til en stadig mer fristilt og oppblandet folk- ereligiositet som rammebetingelser for sitt arbeid.
En viktig lokal side ved det kirkelige tidsskiftet mange sted- er er at modellen av Den norske kirke som en ellipse med to brennpunkter: kirken og bedehuset, langsomt avvikles.
Avviklingen ytrer seg blant annet i at arbeidskirkemenigheten utbygger sin virksomhet pa stadig flere omrader som tradis- jonelt har v.crt drevet av bedehuset. Og mange levende becle- hus etablerer virksomhet der kirken tidligere var eneddende gjennom utviklingen av menighetsliknende fellesskap. Denne bevegelsen synes prim.crt {\ v.cre uttrykk for sosiologiske endringer - stadig flere onsker pga. okende tidspress og andre faktorer a ha "alt pa ett sted", men suppleres og kompliseres ofte av andre faktorer som f.eks. kulturell fremmedgjoring og/eller kritikk av sider ved kirkens virksomhet. Kritikken g{u'
118 NORSK TIDSSKRlFT FOR MISJON 2/2003
sa:rlig P:l stiv styringsstruktur eller uavklarte la:reSp0rsmal.
Ellipscl110dcllcns avvikling innebxrcr at Den norske kirkes og de friv·
ilIigc organisasjonenes strukturer langsomt utvikles fra ."1 v<cre klarc tvcrrSlfukturer til,
pa
stadig nefC omrader,a
bli par.tlellstrukturer.Deue tltfordrer stfukturene. men gil' samtidig !lYc mulighctcr til .l utvikle dynamiskc samvirkeprosesser.Samarbeidsrad for mcnighct og misjon er et ekscmpel paog en modell for ct slikt s3mvirkc. El annel eksempel er den nyc kirkelige ungdomssalsningen i samarbeid med en rekkc frivillige organisasjoner.
Det er imidlertid f0rst n:Il' vi spenner opp det globale kartet at vi blir i stand til
:1
gripe dybden i det kirkelige tidsskiftet. Den utvildingen vi har tegnet noen konturer av i Norge er del av et verdensvidt bilde.C0/1JUS ChristianulIl,ideen om en enhet av stat, religion og kultur som overbygning over kirkens arbeid, har mistet sin posisjon. I n0ye sammenheng med dette har kolonialisering og imperialisme som ytre rammeverk for kirkens geografiske ekspansjon n:ldd sitt sluttpunkt.Sammenbruddet av disse to faktorer bringer til avslutning en kirkea:ra som pa sett og vis har vart siden rikskirkens tilblivelse pa 300·tallet.
A
skulle drive sin virksomhet uten cO/pus Christicl11ulIl som ideologisk overbygning og materiell ram·mefaktor, a skulle utbre troen uten st0tte gjennom "kristne lands" maktinnflytelse og maktllt0velse er en fonllidabel omstillingsprosess og lltfordring som ikke minst Europas kirk·
er og misjonsorganisasjoner star midt oppe i og leter etter grepene til, lokalt og globalt. En ikke mindre utfordring er det a videref0re P:l en annerledes mate, i en ny sitllasjon, de verdi·
ene som Iigger i kirkens allmennhet og verdensvide fellesskap.
Et viktig perspektiv er at avkledningen av kirkens ytre makt pa sikt vii endre evangelieformidlingens rom. Det vii skapes nye muligheter b:lde lokalt og globalt for at mennesker h0rer og opplever evangeliet som "godt nytt" i deres liv.
En annen sideflVdet nyc globale bildet er at kristendommen for f0rstc gang i sin hi storie fremstar som en universell religion, preget av et stadig st0rre mangfold<IV ulike kontekstuelle )'tringsformer. Samtidig utbres fellesstrekk pa en nye mate ved at kirker i S0r og 0st g,jennom 0kellde ulveksling snapper opp f.eks. vcstlige sangcr. Ved ovcrgallgen til ct n)'tt artuscll har det funnet sted ct bemerkelsesvcrdig skifte <tv tyngdepunkt fra nord og vest til S(::'I" og 0St. Kristen tro hal' i dag sitt
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 21200j 119
tallmessige tyngdepllnkt i "totredjedelsverdenen", og kirkene i -S0r- hal' tenge 0kt sin tyngde og innflytelse som premissleverand0rer for den verdensvide kirkes misjon og diakoni, glldstjenestefeiring, sang og mllsikk, spirituaJitct og teologi.AlyHetilog apnc seg for implltscnc og inspirasjoncn fra den verdensvidc kirke,s~r1ig fra kirkcnci S0f, cr en viktig utfordring for lokalmenighctene og for hele val' kirke.
For ytremisjonsorganisasjonene inneb<erer utviklingen at den tradisjonelle geografiske misjonsmodellen fra nord og vest til sor og ost bryter samll1en. Misjon blir kirkens bevegelse til verden med evangeliet - gjennom dialog og proklamasjon, n<erv<er og diakoni - aile steder. Det organisasjonsmessige svaret pa dette er a utvikle seg i retning av a bli en aktor i et internasjonalt nettverk av partnerkirker og -organisasjoner som gjensidig stotter hverandre i utovelsen av kirkens grenselose misjonsoppdrag - lokalt og global!.
Den lokale 111enigbet i sen/rum for oppmerksombe/en.
Et markant utviklingstrekk innenfor bade kirke- og misjons- forstaelsen er en okende oppmerksomhet mot den lokale menigbe/. Dette framstar som et felles trekk innenfor Oku- menisk, evangelikal og katolsk misjonstenkning.
Pa katolsk mark star dette i sammenheng med den ekkle- siologiske reorienteringen gjennom Det annet Vatikankonsil (1962-65). Gjennom de regionale bispekonferansenes okte betydning ble det bI.a. skapt rom for frigjoringsteologiens oppkomst. Denne kjennetegnes bl.a. av at de lokale menighetene (basismenighetene) gjores til prim<ere b<erere av Guds misjon. Fm katolsk frigjoringsteologi gar det sterke impulser til okumenisk misjonstenkning.
Innenfor Kirkenes Verdensritd ble det pa 60-tallet startet en studieprosess om The Missionary Structure of the Congregation. Dette var uttrykk for en okende bevisstgjoring i medlemskirkene over at "en av hovedhindringene i kirkens utforelse av sitt evangeliske kall Iigger i den 10kale menighets tradisjonelle struktur" (Tbe New Debli report, Association Press 1962, 5.189-190). Menighetsformene med hensyn til gudstjenesteliv, diakoni, forkynnelse, undervisning og styre- form ble satt pit dagsorden med sporsmal om hvordan de kan tjene Guds misjonerende hensikt og handling. Det ble under-
120 NORSK T1DSSKRIFT FOR MISJON 2/2003
streket at aile kirkestrukturer, ogsa den lokale menighet og det lokale sokn, er tidsbegrensede og ingen er strengt m0n- stergyldige. Nye former for misjonerende n;erv;er ble utviklet, f.eks. i husmenigheter og industrisamfunn. Delle arbeidet med a bevisstgj0re om og utvikle nye former for den lokale menighets misjon, ble imidlertid delvis avsporet gjen- nom et gjennomslag for en radikal forstaelse av Guds misjon som verdens humanisering i Kristus, i arene f0r og eller KVs generalforsamling i Uppsala (1968).
Anliggendet ble imidlertid f0rt videre gjennom den evan- gelikale misjonstenkningen. Allerede pionerkongressen i Wheaton 1966 slo fast at den lokale menighet er hovedans- varlig for misjon og evangelieforkynnelse i Sill omrade, og at menighetsgrunnlegging har prioritet blant misjonens mange oppgaver. Den nye vektleggingen av den lokale menighet i den evangeliske misjonstenkningen har sammenheng med innflytelsen fra kirkeveksllenkningen, som utgikk fra Fuller Theological Seminary i Calitornia, USA. Denne tenkningen ser misjonens prim;ere oppgave som kirkevekst, torst,itt bade som en multiplikasjon av antall menigheter og som en stadig vekst i de eksisterende.
Kirkevekst hal' v:ret under intens debatt og 1I1vikling inncnfor den evangelikale misjonsbevegelsen og fungerer i dag som samlebeteg- nelse for en rekke ulike initiativ, metodcr og tiltak. Disse initiativene er ofte organisert innenforram menelVtvcrrkirkclige nettvcrkSOlll f.eks.
DAWN (Dieipling A Whole Nation, med menighetsplanling), Alpha- Norge (med erfaringsorienlcrtc og relasjonsbyggende kurs i kristen tro), Willow-Creek (med lItvikling av menighetsmodeller for kirke- fremmede) og Forum for Naturlig Kirkevekst (med menighetsevaluer·
ing med tankc p:\autnytte det "naturJige" vekstpotensialct sam ligger i den enkeltc mcnighet). Innenfor Den norske kirke har kirkevekst·
prinsipper blill lagt til grunn for tiltak innen bispedv.Hnmer, prostier og lokalmenigheter,s~rligpa S0r- og vestlandet.
Den evangelikale misjonsbevegelsens understrekning av den lokale menighet som hovedredskapet for vel'dens evangelis- ering, og menigheten som helhet som b;el'er av misjonsopp- draget, star ikke i motsetning til det ;1 ha s;erlige misjon- sstrukturel' ved siden av menighetsstruktul'en i kirkene. Tvert i mot har mange med tornyet kraft understreket n0d-
NORSKTIDSSKRIF'I' FOR ,\USJON 2/2003 121
vendigheten av dette, siden Ralph Winthers foredrag under L1usannekonferansen i 1974.Winther hevdet at kirken ma ha to Iikeverdige strukturer for effektivt a kunne utf0re sitt arbeid i forl0sningens tjeneste: den mer statiske menighetsstrukturen (modalities) og den mer dynamiske mis- jonsstrukturen (sodalities). Gjennom den protestantiske refor- masjonen tapte kirken sin sodalitetsstruktur (munkevesenet) og ble derfor inaktiv i forhold tilmisjon.Piiskandinavisk mark hal' Winthers tenkning en parallell bLa. i Johannes Aagaards skjelning mellom Peters soyleapostolat og Paulus' vandrea- postolat ("7 teser om misjon", Nordisk Missionstidsskrift 1985). I Norge harden samfunnsmessige og kirkelige utviklin- gen fremkalt en ny modell for samvirke mellom strllkturene ved at lokalmenigheter st0tter prosjekter og misjonsoppgaver i regi av misjonsorganisasjonene. (Se Harald Hegstad og Tore Lallge1'lld: Brennende hjel'tel' ettel' misjonel'ende menigheter? KJFO Rapport Nr. 16 2002.)
Innenfor missiologien, bade pa 0kumenisk og evangelikal side, er det 0kende kontakt og interesse for de onodokse kirker og deres misjons- forstaelse. I et historisk perspektiv harden orlodokse kil'ke bredt seg gjennol1l en rekke betydningsfulle l1lisjonxr·skikkelser. Ortodoks mis- jonstenkning er imidlertid ikke primcert orientert mot .l "ga ut", men mot kil'kens gudsljeneste som sentrum og utgangspunkt. Gjennom det Iiturgiske Iiv str;ller nadens Iys fram og tiltrekker de som lever i m0rke.
Den gudstjenestefeirende menighet ses pa som en misjonsbegivenhet.
Mange menigheter hal' stilt seg apen for denne tenkningen, og videreutviklet den, bl.a. gjennom gudstjenester for s0kende (Tomasmessen) og gjennom ,l invitere mennesker, gjerne pa lvers av religionsgrensene. inn i "det apne, Hellige rom" (Emmausarbeidet). Det er ogsa en del av bildet at ortodokse kil'ker i deler av 0st·Europa viser interesse for protestantisk misjonstenkning og -institusjoner, bl.a. med utgangspunkt i den 0kende innflytelsen Era nyreligi0se bevegelser.
At den lokale menighet er satt i sentrum av oppmerk- somheten inneb:erer at den hal' kommet under et betydelig press.Antall oppgaver den skal 10se hal' va:rt radikalt 0kende.
Samtidig erfarer mange at den foreliggende menighetsvirke- Iigheten ikke fungerer i forhold til de krav og forventninger som stilles. Sitllasjonen f0rer bilde til utmattelse og lItbren- thet, men ogsa til Ieting etter en ny mate
a
va:re menighet pa.122 NOI{SK TIDSSKRIFI' Fon MIS./ON 2/2003
Trolig m{t kirken ga en lang vei for den ser svarene p{t de store utfordringene vi star overfor. Det er imidlertid viktig a sporre etter Iwilke ledetrader sam forer videre - og gripe disse.
"Misjonerende menigheter"
En sentral ledetrad er etter val' vurdering kirkens mis- jonerende vesen og virke. Dette er uttrykt i DNKs formals- bestemmelse: a v.cre "en bekjennende, misjonerende, tje- nende og apen folkekirke". Val' teologi og kirkedebatt hal' imidlertid reflektert pafallende lite over lwa det vii si a v.cre en misjonerende kirke sett i reiasjon til de lokale kontekstene menighetene fremtrer i.Internasjonalt hal' dette v.crt en hov- edsak innenfor nettverkene "Gospel and our Culture" og "The Christian Mission and Modern Culture", sam begge horer hjemme i arven etter Lesslie Newbigin, en engelsk teolog sam for alvor stilte sporsm{llet am hva det betyr a v.cre (majoritets)kirke i Europai en sekularisert kultursituasjon.
Konseptct "missional church" cller "misjonerende menighetcr"
ma
ikkc h0reslitEra det tl'adisjonelle misjonsparadigmcLI en konstantinsk tidogkirkemodell rcduseres misjon til et tillegg som !loen kjenner et s<erlig kalli forhold til - is<eriforholdtilud0pte som lever langl bortc.
Derfor opplever vi stadig at misjonih0Y grad er et uttrykk som cr knyt·
let til spesielle misjonsbevegelser og ikke hal' hjemstedikirken med sentral tcologisk tyngde og praktisk omsetning. Misjon idennebetrd·
ningen cr fremdeles 1l0dvendig og viktig, men det er bade teologisk og praklisk sell 1Ililslrekkelig.
Konseptet "misjonerende menigheter" prover a fange opp den gamle sannheten at misjon er en del av kirkens esse. I selve kirkens gener Iigger det misjonerende, og enhver ekkiesiolo- gisk refleksjon og kirkelig praksis sam ikke hal' dette utgangspunktet vii bli avsporet og komme til a handle am noe annet eml a v.cre kirke. Misjon kan delior ikke reduseres til oppgave, men handler p;\ grunnleggencle vis am natur, en natur sam vokser ut av Guds misjon. N{lr vi taler am det mis- jonerende, taler vi am Guds vesen; den Gud hvis vesen det er
"a ga innenfra-ut" for a frelse den verden han hal' skapt.
Gjennom misjonsoppdraget sendes kirken ut, til a v.cre og virke i den samme bevegelsen. Misjon er derfor bade natur, opp- drag og det konkrete vitnesbyrdet kit'ken avlegger am Guds fel-
NORSK TIDSSKRlFr FOI\ i\lISJON 2/200.\ 123
lesskapssokende, f()rsonende og helende kj;erlighet i Kristlls, gjennom sitt n;erv;er, sine ord og sine handlinger. En misjonal forstaelse sU'eber etter;tse hva Gllds misjon - og denned det a v;ere kirke - betyr midt i var verden i endring. Og den soker;t skape teologi, spiritllalitet, strukturer og ordninger som baner vei for misjonerende v;eren og vil'ken lokalt og globalt.
Kirken ma bevisstgjores om de verdier den forvalter i den folkekirkelige tradisjonen; bacle verdien av en riksdekkende kirke som n;I\' frem til aile mennesker med sin tjeneste, og ver- clien av en kirke som gir den enkelte dopte rom til a v;ere og vokse med sin grad av trostilsllltning. Det synes imidlertid a v;ere en nodvendig forlltsetning for en fremtidsrettet kir- ketenkning at man fi-igjor seg ii'a det llklare folkekirke- begrepet som hovedtema i kirkedebatten, og i sterkere grad retter foklls mot de kvalifiserende adjektivene i var kirkes for- malsbestemmelse: "bekjennende, misjonerende, apen, .. " De samfllnnsmessige forutsetningene for en kirke som vil romme aile er ikke lenger til stede.
Hovedsporsmalet for kirken i den nye virkeligheten som blir til er hvordan den kan fremtre som et grenseoverskri- dende, misjonerende - og samtidig apent - fellesskap av men- nesker som lever ved og demonstrerer evangeliet gjennom v;eren, ord og handling - lokalt og globalt.
Tore Laugerud, f. 1950, cando theol. MF 1975, Misjonsprest for NMS p;, Madagaskar 1977-88, NMS Oslo krets 1988-94, leder av Egede Institllttet 1991-2000, forsker i Stiftelsen Kirkeforskning 1998-2001, leder av SamarbeidsrM for menighet og misjon 1995- og radgiver i Kirkeradet 2000-.
Prosjekt A1e1lfghet I bevegelse 011sker ~l l1a ut s,i. langt sum mulig.
Menigheter, institusjoner og organisasjoner vii bli utfordret konkret til deltagelse. Prosjektets materiale blir formidlet gjennom prosjektets nettsted knyttet til www.kirken.no En fullstcndig prosjektprescntasjon forcliggcr ogs,i. i hcftcform. Enkcltpcrsoner som er interessert i pros- jcktet oppfordres til
a
ta kontakt med prosjektmcdarbeider Audhild Kaarstad. E·post: audhild.kaarstad@kirkcn.noAdresse: Kirkerildet, Pb. 5913 Majorsttla,0308 Oslo.
124
=
NORSK TIDSSKRIFT FOR 1\IISJON 2/2003
C2
Mission dynamics in the local church
Mission dynamics in the local church is a three year project started in the Church of Norway in cooperation with differ- ent missionary organisations. The project wants to take seri- ously that Christians and congregations are living in a post- modern situation with a series of new challenges. We have to analyze the new situation. Hopefully there will emerge some new solutions as to how the congregations may reach out to people today both locally and globally. The project will focus on new values which in turn can lead to new action.
The article describes some salient features in the present conditions for church and mission. We live in a time of con- stant change. From being at the very center of the cultural and social tradition the Western church is becoming a special interest for the few. Institutional religion is being replaced by private religion. Christian faith is offered as one product among others on the spiritualmarket.At the same time we are facing a shift of gravity of global Christianity from North to South. The Western church is thus facing a missionary situa- tion among its own people. The good news in all this is that the church today may be able to be what it is supposed to be:
A prophetic voice bringing a good message from God both in local and global contexts. Increasing expectations are put upon the congregations. Often however they experience shortcomings in structures and spirituality to encounter the new situation. The article argues for the concept ofmission- ary congregationsas an important clue.
Noter
Teksten cr blitl til gjennom arbeidet ien forprosjektgruppc somogsa besto av Rddar Aasbo.)an Inge Gundersen, Vebjorn Horsljord,Audhiid KaarSlad, llirger Nygard (Danmark), IljarteThorsen og Inger 0l'hekk.
Audhild Kaarstad hal' lagcl utkast til innledningen og det engelske resymeet.
Sikter til tidscpokcll preget av fremtidsoptimisme. da opplysningstj·
dens moderne verdier og tcknikker hadde gjcnnomslag (ca 1700 - ca
1965).
Siktertilden n;\v~rcndetidsepokcnSQmen neuer (pasO-tid" av <Jenne epaken, preget fremfor alt:lv gJobaliscring (oikumene;:;dcn bebodde jord)
