P R E S T E U T D A N N E L S E N I AFRIKA I D A G OG I M O R G E N
(I"
ERLlNG DANBOLT
Det e r individualismens tidsaldcr so111 liar s k a p t dct verdens- o ~ n s p e n n e n d e modcrne misjonsarheid. Det byr p i cn inangfol- dighet a r organisasjonsformer, lncr eller mintlrc preget av fremtredcnde pcrsonliglieter - skapere a v misjonsforetagender i I~jemlnitdcnc eller pionerer og organisatorer 118 riiisjonsmar- ken. I~orholdcne 115 misjonsmarkene e r yttcrst forskjellige, rnsc- messig, ~ ~ o l i t i s k , kulturclt og 11% andre m i t e r . Selv ~ ~ i i s j o n s f e l t e r so111 grellser like opp ti1 Ilverandrc, kan v z r e ytterst forskjellige.
NSr s i de scls1iaj)er soln arheider p i misjonsmarkcn, arbeider u t f m h r e r sine forutsetninger selv p i salnrne m a r k , hvor for- holdene cr forlioldsvis enbctlige, blir mangfoldigheten sA stor a t e n kan h a vanskclig f o r B s e enheten. Men dc11 el. der tross alt. Ilike bare i det enhetsarl~eid som h a r knyttet evaligelisk misjonsarl~eid sa11111len ti1 en bevisst enlletsfylking niot heden- slial~et, all u e ~ l s a r t e t l ~ e t ti1 tross, Illell den er der bak organisa- s j o n s f o r ~ n e ~ ~ e og individualis~nen, i det evangcliurn som b z r e r alt evangelisk ilrisjonsarbeid.
Evangelict forl<ynnes nok nied forskjellig hetoning og iklie alltid med s a ~ n ~ n e klarhet. Men det sliaper tross alt noe som rnennesker ikke kan organisere frcm, det sliaper menigheter.
Ilvor Gads ord forliynnes, skapes der kirke, selv om de so111 forkynner ordet, iklie siliter det. For ll\,or folk griper eann- geliet, der hlir der nye inennesker, som, uansctt de organisa- sjonsidenler so111 preger arheidet, hlir noc lner enn kristenfloli- ker og forkyn~ielscsforeninger, d e blir menigheter. I sin forin vil de bli ])reget av den Iiirke ~ l ~ i s j o i l i e r e ~ r c gilili u t fra. Organi- sasjon og kirketulit og godstjenesteformer blir ytterst forskjel- lige. Men de hlir mcniglieter, kristne meniglreter soil1 s a ~ n l e s o m
Guds ord fsrst og fremst sondag formiddag. De baeres alle oppe av Guds ord i forkynnelse, undervisning og sjelesorg, og de har sakramentene, d i p og nattverd. De unge menigheter kan heller ikke unngB B f B en slags menighetstjeneste. Der m i bli noen som f i r hovedansvaret for at menigheten samles ti1 gudstjene- ster og meter, forkynnelse og undervisning
-
en menighetsfor- stander eller prest.I unge menigheter vil et stort ansvar hvile pB presten. Me- nighetslemmene kommer jo like ut av hedenskapet. De har ikke bare meget B laere for B kunne leve som rette kristne, de har ogsB en hedensk arv B slepe p i . Den blir de ikke kvitt uten et alvorlig arbeid med B trenge inn i Guds ord for der B finne kraft og veiledning. Men her trenger de hjelp. De har selv i a r t B lese som voksne, hvis de har laert det da, forst neste generasjon laerer det som barn. De har kanskje ikke hele Bibelen pB sitt morsmBl, kanskje ikke engang hele Det nye testamente. Er der noe sted i kristenheten presten far sterre ansvar enn andre steder, sB mB det i tilfelle vaere i de unge kristne menigheter som kjemper for livet i et hedensk milje.
Forstetelsen av prestens betydning i misjonsarheidet har ikke alltid vaert like stor i alle selskaper, fordi en ti1 dels har vaert redd geistlig salvelse og prestetyranni, og det har de unge kirker slett ikke bruk for. Men i de senere 8r er det blitt lner og mer klart for alle a t det i virkeligheten er nettopp prestene som baerer hovedbyrden av det daglige arbeid og ansvar i de unge kirker. Menighetsledere mB de unge kirker ha, og de mB ha folk som kjenner sitt ansvar og son1 har kunnskaper nok ti1 B stB som veiledere for andre.
NB er det selvsagt ikke mulig B skaffe fullt ntdannede prester ti1 hver enkelt liten menighet, slik de gror opp i det veldige Afnika i dag. I enkeltmenigheten m% det hli katekisten so111 blir menighetsleder. Han er lekmann med litt utdannelse. Alle misjoner arbeider for B skaffe slike lnenighetsledere og gi dem best mulig utdannelse. Men disse katekistene kan ikke st8 helt alene, de trenger stette av presten som veileder dem, underviser
dem og tilser deres arheid. Effektiviteten av katekistene er der- for aul~engig av prestens dyktighet.
Hvordan sB skaffe prester ti1 de svrere misjonsomrBder i Afrika? Det er det store problem. Hver misjon har kjempet med det fra begynnelsen av og sokt B lase det pB sin mBte. Der er skapt en innfodt prestestand i Afrika, og den stBr der respeltt av. Men der er iklce allesteds gjort like meget for B gi den den heste utdannelse. Det kan ogsB vrere delte meninger om hva en f o r s t i r ved den heste utdannelse, om den skal v a r e mer praktisk eller mer akademislt. Okonomien setter trange grenser for hva de enkelte selskaper inakter B yte. Det er vanskelig B skaffe kvalifiserte lrererkrefter, og ikke mindre vanskelig B skaffe elever som har de nodvendige forkunnskaper og det personlige kall som kreves for B gB inn i et sB slett Ionnet arheid som prestegjerningen, n i r en med tilsvarende skolegang kan bli l z r e r i statens tjeneste med en 10nn som er mange ganger sB stor son1 prestens.
Presteutdannelse er derfor det store problem i de unge kirker i Afrika i dag, felles for alle misjoner og for alle menigheter.
Derfor er det helt p i sin plass at Det internasjonale lnisjonsrBd har tatt opp dette problain ti1 et innghende studium. Det har allerede sendt tre studiekommisjoner ti1 Afrika (syd for Sahara) for B studere dette sporsmBlet, og en fjerde
-
ti1 Madagaskar -er under forheredelse. Rapportene fra de tre kommisjoner fore- ligger nB. Det er interessant lesning som ferer oss like inn i sentrum av de unge kirkers eksistenskainp. En fBr et overvel- dende inntrykk av det slitsomme, trofaste arheid som de for- skjellige misjoner har utfert og utforer for B skaffe de unge kjempende menigheter hndsfylte prester med kunnskaper og innsikt, offervilje og olnsorg for sjelene. Og en ser vanskelig- hetene tBrne seg opp. Hvordan skal de overviimes? Det er det rapportene vil seke B gi svar pB.
Det mest interessante i disse rapportene er det helhetsbilde de gir av presteutdannelsen i Afrika i dag. Forslagene ti1 for- andringer tor der vrere mer delte meninger om. Her er der for- resteu noksi stor forskjell p i de tre rapportene. Den farste leg-
ger hovedvekten p8 forslagene ti1 forandringer og gir ikke klare opplysninger om forholdene ved de presteskoler soin er i gang i Qst- og Vest-Afrika, hverken on1 larerstab, elevtall eller un- dervisningsplan. Det gjor at det blir meget vanskelig B gjore seg opp en nlening om de forslag soln frcnlsettes. De er ogsB meget detaljerte. De og de skoler bnr SIBS sa~nlnen nansett kon- fesjonell forskjell eller stamme- og sprzlkforskjell, de CIS de skoler bor flyttes osv. En stBr her overfor en av svakhelene i det internasjonale samarbeid i miisjonen - tilboyeligheten ti1 B la eukeltmenn og kommisjoner som har avlagt lynvisitter pB mi- sjonsmarken, gi direktiver son1 m i s j o n ~ r e n e pB de enkelte marker skal boye seg for i dyp respekt for misjonsritenskapen.
1.a vaere at misjonzerene p8 marken ken ha vanskelig for B f B det store overblikk siden de star ~ n i d t oppe i arbeidet og dets problemer
-
nettopp derfor har de ganske andre forutsetnin- ger for, i samarbeid med de unge kirker, B finne lesninger son1 har livets rett og ikke bare blir skrivebordsteorier som skaper nye vanskeligheter i det daglige arbeid.De to andre rapporter er ganske annerledes forsiktige n8r det gjelder de konkrete forslag. Hovedvekten ligger her pB over- sikten over de presteskoler soln finnes. De gir derfor et over- ordentlig interessant ntsyn over sitnasjonen i sin helhet, og problemene kotnmer en in11 p8 livet. En f a r et sterkt inntrykk av hvor oppstykket presteutdannelsen er, med en mengde ganske srnB skoler, ofte ~ n e d bare 611 m i s j o n ~ r son1 underviser 6n eller et par elever ved siden av sitt arbeid soln bestyrer av en eller flere stasjoner, byggearbeid etc. De virkelig organiserte preste- skoler i disse store strok har i alminnelighet 10-20 elever og et par n~isjoncerer soln lzerere, ytterst sjelden ogsh en innfedt Irerer.
En av de s t ~ r s t e vanskeligheter son1 meter oss her, er sprBk- problemet. Bare i @st-Afrilta er der skoler som underviser p8 et afrikansk sprBk, helst swzhili, men da er det iallfall i almin- nelighet ikke felles for alle elevene ved skolen, noen n18 lrere det son1 et fremnled spr8k for B kunne folge undervisningen.
Derfor blir det enklest B undervise pB et europkisk sprik, helst
engelsk, men ogsH f r a n s k cller sl)ansk i de koloniomrBder livor atlministrasjone~i e r pH disse sprHk. I de fleste tilfcllc e r der i k k e vei utenoin. Prestene skal rel)resciitere meniglieten over- for kolonimakten og 1115 l ~ e h c r s k e dens sprBk. All annen heyere undervisning IoresBr pB eorop6isk s p r i k . NHr dertil kommer a t elcvcne ikke f o r s t i r hverandre, fordi de k o ~ i i ~ i i e r fra helt for- skjellige afrikanske s p r i k g r u p p e r , er de nodt ti1 8 gripe ti1 det europ6iske spr8k som ellers brukcs i v e d k o i i i m e ~ ~ d e ol1lrRde f o r
R
forst5 sine egne lilassekameratcr. Sarntidig gir dette dell1 ad- gang ti1 e n he1 teologisk litteratur, Inens der kanskje ikke finnes uoen litteratiir, ikke eiigailg hele Bibelen, pB deres eget sprBk.Selv om en innser nodvendiglieten av B gripe ti1 e t europ6isk sprBk so111 u i ~ t l e r ~ ~ i s i ~ i n g s s ~ ~ r H l i , er det av stor betyd~iiilg a t cn o g s ser de alvorlige ~ a n s k e l i g h e t e r ved en slik undervisning p i et spr8k so111 ikke cr studentenes eget, et sprBk av ell helt a u n e ~ l s t r u k t u r cnn deres eget, sliapt av e n annen rase, utviklet i en a n n e n kulturtratlisjon. Det kan neppe mere mange soin l z r e r det slik a t de helt u t 1)chersker det. De fleste vil l z r e (let 0111- trentlig, for ointrentlighet er e n ~nenneskelig uregenskap son1 a f r i k a ~ l e r c n ikke er f r i for. Ho\~edmengden av stoffet hlir til- egilet soln utenatlrering uten helt u t B fordoyes, for det er ikke sagt pB ens morstnB1. Jeg h a r selv h a t t a u l e d ~ l i ~ i g ti1 8 fole dcnne vanskelighet p i pulsen, d a jcg underviste vet1 lrererskolcn 116 hiadagaskar. Her in5 ~ l e ~ n l i g all u n d e r v i s ~ l i l ~ g s k j e pH fransk.
Det v a r utrolig hvor flinke 111allge kuilne bli i fransk, Inen det var ogs8 utrolig l ~ v o r ofte det cnkleste l ~ l e misforstBtt selv a\, flinke elever, og hvor meget som ble harc ointrentlig forstatt, Eordi elerene trodde de forsto det lenge f a r de i virkeligheten hadde tilegnet seg det.
Hovedstudiet i all presteutdannelse er arbeidet med Guds ord.
NBr nB studentene skal arheide ~ n e d Cuds ord p i et fremined
sprHk, vil de ikke fH dell innforing i det sol11 de trenger for H
1
k u n n e f o r k y ~ l ~ l e det 118 sitt eget. Det kan hli s o ~ n mcd den afri- lianske l ~ r e s t e l z r e r en ax7 rapportene forteller om. H a n under- aiste studenter av sin egen s t a ~ i l ~ n c i pastoralteologi og preken- lzere, men foretrakk B gjare det - pR engelsk. S a ~ n m e rapport 223
nevner en afrikansk prest som sa: Vi mB I undervisningen pB engelsk, siden vBr Bibel kommer fra England. Enhver overset- telse er jo naturligvis av annenrangs verd i sammenlikning med den originale engelske Bibel
-
og vi vil h a det beste!Afrikanske prester soln har fBtt sin utdannelse pB engelsk, og laert B fortolke den engelske Bibel, skal sH, nBr de kom~ner ut i menighetene, gjmre det arbeid deres laerere skulle hatt meget bedre forutsetninger for B gjere: overfere bibelkunnskapen ti1 deres eget sprBk slik at den kan bli ti1 oppbyggelse for inenig- beten gjennom preken og forkynnelse. Det er i sannhet store brav som stilles ti1 dem.
Selvsagt er det umulig B skaffe en teologisk litteratur pB hvert enkelt afrikansk sprBk. I rapport I1 nevnes at i hele det omride den omfatter (Angola, Belgisk Kongo, Fransk Vest-Afrika, Fransk Ekvatorial-Afrika, Liberia, Mozambique og liuancla- Urundi), er der ikke noe afrikansk spr%k som tales av lner enn 2 millioner mennesker.
De vanskeligheter vi her bar nevnt, viser klart at om det er aldri sB utilfredsstillende B skulle gi undervisningen pB et euro- pkisk sprBk, sB vil det i de fleste tilfelle bli nmdvendig. Men en mB vaere klar over det utilfredsstillende i det, for B kunne finne midler ti1 B bete p i det. Rapportene understreker nmdvendighe- ten av a t der blir flere innfadte afrikanske professorer ved presteskolene, saerlig i de praktisk-teologiske fag, som preken- laere og pastoralteologi. Likeledes b0r misjonaeren, selv om han kan undervise pB sitt eget morsmB1, laere iallfall ett av de sprBk soIn tales innen det omrBde skolen ligger, slik a t han bedre kan f o r s t i de vanskeligheter soln melder seg for en afrikansk tanke- gang. Der ber ogsB skapes en teologisk litteratur, s o n , selv om den er p i engelsk, er skrevet av teologer som er vel inne i afri- kanske forhold og tar hensyn til' dem. Her kunne der etableres et fruktbart samarbeid lnellom de forskjellige misjonsmarker.
Av stor betydning er det a t der utdannes kvalifiserte afri- kanske laererkrefter ved presteskolene. I dag er der ytterst
fB
afrikanske professorer ved presteskolene i Afrika. Mange preste- skoler har bare europkiske eller amerikanske professorer. Rap-
port I11 nevner som 0nskemBl at hver presteskole h a r iallfall tre misjonaerer og en innfndt laerer.
Med hensyn ti1 betillgelsene for opptagelse, er der stor for- skjell pB de forskjellige steder. Her er det 01x1 B gjore a t nivBet kan heves, sB studentene fBr de almeiikunnskaper som er n0d- vendig bade som grunnlag for et virkelig studium og som bak- grunn for arbeidet i menigheter son1 omfatter flere og flere med- iemmer rned hoyeste utdannelse samfunnet kan gi. Prestestan- den mB stB p i heyde med Irerere og funksjonatrer n8r det gjel- tler aln~endannelse. Og de IIIR ikke drukne i olionomiske hekym- ringer. Men san~tidig so111 kraoene \red opptagelse pB preste- skolene skjerpes, n18 en se ti1 at de s t i r i overenssten~~ilelse med forholdene ellers i det milje presten skal leve i. Prestene mB ikke rykkes opp over de menigheter de skal betjene, men dele deres kBr og leve deres liv.
A ' det gjelder undervisi~i~~gsplaileil ved presteskolene, er der visse trekk soin er felles for alle skoler. Studiet axr Guds ord vil jo alltid bli det vilitigste i en teologisk utdannelse. ICirlie- historien har ofte for lite plass, ti1 dels sloyfes den helt, fordi man mener afrikaneren mangler historisk perspektiv. Rappor- tene understreker sterkt a t slik m i man ikke tenke. Det kirke- historiske studium har stor betydning i de unge kirker, men det mB legges a n etter deres behov. OgsB de unge kirker har sin
-
ofte temmelig korte -- hjemlige historie, so111 b0r studeres. Det vil gi e t lite historisk perspektiv som kommer ti1 nytte i studiet av alminnelig liirkehistorie. Og den trenger de B f A kjennskap til. Det er jo kirkens erfaring f r a den skaptes pinsedag, en er- faring son1 ogsB de unge kirker mA f B del i. Hva som her skal h a vekten, er der delte meninges om. Rapport I ~ n e n e r middel- alderen b0r studeres satrskilt, fordi forholdene i Vest-Europa i middelalderen er sB like forholdene i de unge kirker i dag. Men det t0r h a storre betydning B studere kirkens kamp i oldtiden, mot hedenskapet, og hvordan kirken i denne kamp
-
som er sB lik den de unge kirker h a r B kjempe i dag - skapte de eku- meniske symboler, for B verge kirkens tro fra utglidning. Like- dan reformasjonstiden med dens kamp for B bevare ,det rene15 -Norse Tldsskrlft for Mlojon. - IV. 225
cvangelium 0111 rettferdiggjorelsc ved t r o alene. I det hclc tren- ges dcr en l i i r l i e l ~ i s t o r i e s l i r i ~ ~ ~ i ~ ~ g so111 t a r Iicnsyn fil de uilgc Iiirlicrs I ~ c h o \ ~ og iklie fortapcr scg i indrc-curolj6islie forhold og stridighcter, ined personnavn og s t e d s n a v ~ ~ so111 iklie h a r IIOC i i ~ n h o l d for folk fra andre vcrdensdcler.
hlcn llo~cdstucliet m i bli arbeidet med Cruds ord, srerlig Del nye tcstamcnte. Hcr trellgcs der kommentarcr so111 forer it111 i telisten utcil & fortape scg i detaljer av rent akadcmisli interesse, Inen 111ecl s k a r p t hlilik f o r dc problcmer de afrikanske forllolil gjor aktuelle, og de vanskcliglleter de a f r i k a ~ ~ s k e sprBk llar for i f i i l i ~ e uttrykli for de bi1)elske tanker. Ilcr r i l dct Kcre av be- Lydning .i gi studiet nv nytcstamentlig g~.esk cn idass. Det gir clirelite fnling I I I C ~ tekstcn forhi deli ei~gclske 0~7erscttelse son1 brukes i undcrvisningcn, og 11jclper studentene ti1 en iller di- rckte tilegnelsc. hIen rlct er ikke iilangc skoler som gir plass f o r ct slikt stuciium. Den encste luthcrslie ljrcsteshole son] e r 0121..
talt i rapportene, cr den felles-lutherskc skole p i O s c a r s b e ~ g i Syd-Afrilia, fellcs for Svenslia I<yrlinns hlission. P:rangclicn!
1,otheran Cl~urcli (Amcrilia), Hern~an~isl~urgcrmisjoncn, Ber- l i ~ ~ e r ~ i l i s j o l l c l ~ og Det norslic misjonsselskap. Denne skoleil liar r~ytestamentlig grcsli p!~ leseplanen, og lcggcr stor \.ckt yB hibel- studiet. Dct e r i o v c r e i ~ s s t e i ~ l ~ ~ r e l s e ilied 1,uthcrs o l d 0111 a t cler l ~ v o r dc I~ibclske grunnsprbk ilike studercs, der 111b evailgclict ti1 slutt gB under. Skolcil 11% Oscarsl~erg h a s to i n i s j o n e r e r soill l a r e r e , cn alllcrikancr og en svenslie, og 18 studenter 111ed f : ~ - milier. OgsB c l e v k o ~ ~ e n e fBr unclerrisning. Icurset er 4-Brig. UII.- dervisningssl~~.Kket el. engelslr, da s t i i d e i ~ t c i ~ e taler 5 forskjclligc afriliallske spr8k.
Rapl~ortetlc gar ill11 for cii ~ i t s t r a l i t s a ~ ~ ~ a r l ~ e i d s l ~ o l i t i k k . Og sarilarbeitl mB der selasagt til. Skal prcsteskolenc fR de l a r e r - krcfter dc trer~ger, 1ii.i flerc kirkcr cller misjoner gB sainlner:
D R t r e r s av stamme- og sl)rBkforskjcll. Ale11 11Br det i rapportenc ogsR hcvdes a t forskjelligc konfcsjoner bor SIR seg s a i ~ l ~ i l c l l 0111
prestcutdan1lelsc11, cla er det sikkert R gh for langt. Iallfall lian (let iklie I ~ l i veieil for luthersk misjonsarbeid. For de reforinertc sainfuiln spiller dell kollfesjoi~elle forslijell den1 imclloin min-
dre rolle. Men for lutheranerne er det sannhetsprohlemet og trosspersmBlene sotn hetyr mest. Veien for de lutherske misjo- ner og kirker mB bli B slutte seg sammen om en presteutdan- nelse pB luthersk grunn, slik det er skjedd p6 Oscarsherg.
Det kunne vcere fristende 6 referere lner f r a de innholdsrike rapporter, men det ville fere for langt. Selv om de ikke omfatter mer enn 220 tettrykte sider, er stoffet s% konsentrert at det el u~nulig 6 gi et noenlunde fyldig referat pB den plass soul star
.
ti1 rhdighet. Derfor m6 det bli rned disse antydninger.
Undessekelsene av presteutdannelsen I Afrika er ikke avslut- Let med disse tre rapporter. Neste Br skal en bommisjon ti1 Ma- dagaskar for B fortsette undersokelsen der. Dsnne neste rapport vil fB scerlig stor interesse for ass, fordi norsk misjonsarheid har investert sB meget Bndelig kraft nettopp p% denne vBr storste misjonsmark, hvor fo~holdene er sB vidt forskjellige f r a for- holdene pa Afrikas fastland. Det er umulig for en madagaskar- misjoncer B lese de foreliggende rapporter uten 6 se dem i lys av forholdene pB bladagaskar. Selv om vi altsB m i vente p i den offisielle rapport derfra, vil det kanskje h a interesse f o s dette tidsskrifts lesere i denne forbindelse B here litt om presteut- dannelsen pB Madagaskar.
Allerede nBr det gjelder de rent sprhklige forhold, s t i r Ma- dagaskar i en scerstilling, med ett sprBk sam tales av 4 millioner mennesker, som er ett folk selv om det er delt i en mengde stammer. Der er en ikke sB liten gassisk litteratur, som ogsB omfatter en del teologi. Mens det offentlige skolevesen benytter fransk som undervisningssprak - i lcererskolene mB da ogsB misjonene gjere det
-
er alt kirkens arbeid ellers pB madagas- sisk, bide i smBskolen og helt opp ti1 presteutdannelsen. Sam- arbeidet mellom de protestantiske misjoner er meget godt, de har delt landet mellom seg, og st6r salnmen i den interntisjon;t?re komith son1 omfatter alle misjoner, unntatt katolikker og angli- kanere.NBr det gjelder presteutdannelsen, har de kirker som herer ti1 Londonermisjonen, tre smB skoler som de ikke finner B kunne slutte sammen, fordi det vil vanskeliggjere rekrutteringen. NBr
227
samme kirke finner det mest hensiktwmessig med tre skoler, er det lilart at det ikke kan bli noe spersm%l om sammenslutning av presteskolene for de forskjellige misjoner. Sammenslutning er a l t s i ikke alltid den selvfelgelige lesning. Parisermisjonen og kvekerne har ogsi hver sin skole. Alle disse skoler har en mi- sjonaer i spissen og ellers gassiske lzrere.
De lutherske misjoner: Evangelical Lutheran Church, Lu- theran Free Church og Det norske ,misjonsselskap har derimot realisert sammenslutningstanken etter konfesjonell linje, og driver Den felleslutherske presteskole p% Ivory, Fianara~ntsoa.
Her er da sentrum for den lutherske presteutdannelse. Skolen omfatter 3 forskjellige avdelinger: selve presteskolen som er 4- Brig med to klasser og opptagelse hvert annet %r, forberedelses- skolen som er 2-%rig, og skolen for elevenes koner. I alt er der ti1 enhver tid 60-70 studenter, foruten 50-60 koner og ca. 100 barn. Laererkreftene er to norske og en amerikansk misjonaer, og 3 gassiske professorer i presteskolen, dessuten 2 gassiske laerere saerskilt for forheredeleseskolen, og en norsk og en gas- sisk lgrerinne for koneskolen. Laererstaben svarer altsB s% noen- lunde ti1 det kommisjonene anser enskelig, n%r det gjelder mi- sjonaerer, men der er ,mange flere gasssiske innfedte laerere enn en regner med muligheten av andre steder. De gassiske profes- sorer er alle utdannet p% Ivory. En av dem har siden studert i Strasbourg og tatt teologisk eksamen der.
All undervisning foregir pB gassisk. Men der brukes en del fransk litteratur i undervisningen, saerlig i nytest,amentlig gresk, og studentene skaffer seg ikke sB lite fransk teologisk litteratur, som skolen formidler.
Fordelene ved en felles skole for hele den lutherske kirke pB Madagaskar, er innlysende. Studenter f r a de forskjelligste kanter
- 12-14 stammer pleier vaere representert p% skolen - koln- mer hverandre inn p i livet i studietiden for sB B g% ut hver ti1 sine strek som er sB vidt forskjellige, men lned bevisstheten om % hare ti1 det samme folk og den samme kirke. Til i dag er hele 680 kandidater uteksaminert fra presteskolen p% Ivory.
Utover i menighetene er det de gassiske prester som baerer det 228
daglige arbeid i forkynnelse, undervisning og sjelesorg i e t f r u k t b a r t samarbeid m e d det f r i e vitnesbyrd soln 'har slik bred plass i den madagassisk-lutherske kirke.
I vBr tid d a selvstendiggjerelsen a v d e unge k i r k e r stBr pA dagsordenen, e r nettopp presteutdannelsen e t a v d e strategiske p u n k t e r . E n taler s i meget om behovet f o r kirkeledere, og det e r selvsagt stort. Men e n ma i k k e s e seg blind pB behovet f o r ledere, s o m om ledergaven v a r den kirkeskapende nBdegave, m e n legge vekten f e r s t og f r e m s t 1x3 d e u n g e kirkers behov f o r Bndsfylte prester s o m kjenner sin Bibel og e r dypt f o r a n k r e t i Guds ord.
Rapportene fra de tre studiekommisjonene oln presteutdannelsen i Afrika (nSurvey of the Training of the Ministry in Africaa) soln er omtalt og referert ovenfor, er disse:
I. Report of a Survey of Theological Education in East and West Africa, with Special Reference to the Training of the Ordained Ministry, undertaken in April to July 1950 under the auspices of the International hlissionary Council, by bhe Rt. Rev. Stephen Neill, M.A., DD. London and New York, 1950. ( F ~ I . private circu- lation only.)
11. Report of a Survey of Theological Education in Angola, Relgian Congo, French West Africa, French Equatorial Africa, Liberia, hlozambique and Ruanda-Urundi, undertaken in June to Decem- ber 1953, by Dr. hl. Searle Bates (Chairman), Rev. Christian G.
Baeta, Dr. Frank llichaeli, Dr. Bengt G. hl. Sundkler. London and
New York, 1954. -
111. Report of a Survey of Theological Education in the Union of South Africa, Southern and Northern Rhodesia, and Nyasaland, undertaken in September to December 1953 by Dr. Norman Goodall and Rev. Erik W. Nielsen. London and New York, 1954.
