Visning av Berre den som tek imot, har rett til å gi: KV-konsultasjon om ressursfordeling

Norsk tidsskrifr for misjon 211989

Berre den som tek imot, har rett ti1 I gi

KV-konsultasjon om ressursfordeling

JOHAN SKJORTNES

Noko av det verste eg opplever, er d d t t e ta imot giver@& andre ndr dei vert gjevne ti1 meg p i grunn av at eg er i ein vamkeleg og sdrbar livssituasjon. Noko av det eg opplever enkelt i livet, er dgigiver ti1 an- dre, serleg ndr eg kan gipd mine eigne vilkdr. Den rikaste og mest mei- ningsfulle oppleveinga eg har, er d fd dele gjensidig.

Det var den kvinnelege delegaten Sithembiso Nyoni f r A Zimbabwe som opna sitt innleiingsforedrag pA KV-konsultasjonen i El Escorial i Spania £ti 24-3 1.10.1987 med desse tankevekjande utsegna. Emnet for konsultasjonen var <<Ressursfordeling)>, og varei fgrebels sluttfgring av eit studieprogram om emnet som KV sette i gang etter Generalforsam- linga i Nairobi i 1975. Sjglve studie-arbeidet vart avslutta i 1980 med studieboka <<Empty hands,,, og deretter heldt arbeidet med ressursde- lingsspgrsmAlet fram direkte under generalsekretariatet iKV. Mot slut- ten av 1984 vart medlemskyrkjene og nokre misjonsorganisasjonar oppfordra ti1 B studere og gi respons p i heftet <Towards an Ecumeni- cal Commitment for Resource Sharing),. k e t etter kom det ein preli- miner invitasjon til medlemskyrkjene om i fgrebu seg til i sende representantar til ein verdsomfattande konsultasjon om emnet. Denne konsultasjonen vart lagd ti1 El Escorial like utanfor Madrid der det inkl.

staben i Geneve motte 250 personar frA 73 land.

MUet for konsultasjonen var B utvikle modellar og retingslinjer for ei forpliktande ekumenisk ressursfordeling mellom kyrkjene. Dette skjedde gjennom ein prosess som omfatta liturgiske morgonsamlingar, bibelstudium, temapresentasjonar, arbeidsgrupper og regionale mote.

Som arbeidsdokument hadde gruppene fBtt tilsendt eit utkast f r B KV-

administtasjonen i Geneve: <KOINONIA, sharing life in a world com- munity,,.

Men det s k d e snart vise seg at A ko-ord'mere og sluttfare ein sAkrev- jande prosess i heile 18 forskjellig arbeidsgrupper var svmt vanskeleg.

Og det gjorde ikkjeprosessenlettare at forsamlingarepresenterte sAsto- re forskjellar i trdisjon og teologi at det var svzrt vanskeleg A nA fram til eit samlande sluttdokument som var ei naturleg sluttfaring av arbeid- et i gruppene. Difor sAg dirigentskapet seg naydd til A la ei eiga grup- pe redigere eit utkast til <<Guidelines for Sharing,, som i alt vesentleg vart tilstemt utan formell votering og utan at det var tid igjen til serleg drafting av dokumentet. PA det tidspunktet hadde vi heller ikkje tilgang ti1 det arbeidet som den einskilde gruppa hadde lagt fram som sitt bi- drag i den totale prosessen. I slrrivande stund ligg desse gruppearbeida endA ikkje fare. Og det er sAleis umogleg A seie noko om samsvar og avvik i sluttdokumentet i forhold til det arbeidet som vart lagt ned i gruppene under konsultasjonen.

Eigentleg er vel dette ei stadfesting av den generelle raynsla om at verdsomfattande konsultasjonar hover seglite for emne somkrev djupt- gaande draftingar. Rett nok hadde KV farebudd konsultasjonen over lang tid. Men skal sluttresultatet bli godt,mAdet helst vere generell kon- sensus om dei delm&l som ligg fomt for den konsultasjonen som skal formulere dei endelege konklusjonane. Dette er spesielt viktig i eit s&

konfliktfylt sparsrnfd som ei meir rettferdig fordeling av ressursane i verda.

Men lat det ogsA vere sagt at konsultasjonen i El Escorial likevel ga oss ei uvanleg sterk oppleving av rikdomen og mangfaldet i gjensidig ressursfordeling blant memeske som ikkje berre draftar sparsm&let, men som ogsA praver A gjennomfare det innanfor rammen av det fel- lesskapet som ein slik konsultasjon representerer. To eksempel skal nemnast her: eit fr& gudstenestefeiringa og eit frA den praktiske kvar- dagen i menighetssamanheng slik det kan opplevast i det sekulariserte Skandinavia.

Som alt nemnt hadde morgonsamlingane liturgisk form. Og med kristne frA 73 land frA heile verda var det hdelege ressursar nok ti1 A gi gudstenestefeiringa eit innhald som i rikdom og mangfald matte vere ein forsmak p i det som vil skje n8r Guds folk frA alle ztter og tungemill skal lovsyngje Gud pa den store dagen. Det var liturgi og salmesong henta fr8 dike tradisjonar og konfesjonar. Det var lovsong frA Afrika, boner frA Latin-Amerika og salmesong frA Asia og Europa. Tonar og rytmer var likevarierte. Og med songleiarar og tonefylgje av beste slag

97

vart det ei sterk oppleving av den rikdomen eit verdsomfattande guds- tenestefeueskap kan gi. Eg tnu neppe ei rein luthersk forsamling ville kunne makte noko tilsvarande.

Det andre eksemplet var ei oppleving rned motsett forteikn, og had- de samahheng rned forskjeuen meUom nord og so1 b&de n%r det gjeld materielle og Andelege ressursar. Kyrkjene i nord har generelt mykje A gi av materielle ressursar, men kjem ofte til koa niir det gjeld Andeleg liv og kraft. Dette kom ti1 uttrykk gjemom fleire innlegg. Eg tenkjer serleg p i ein dansk prest og ei fmsk lek-kvinne som skildra den Ande- lege fattigdomen i sine respektive menigheter. Mange av oss opplevde det som eit slrri om hjelp for i overleve. SekuIariseringsprosessen er bortimot total, og bade presten og lek-folket er i ferd rned B ga traytt blant likegyldige memeske som er s i h k r 0 k t e i seg sj0lve og sine eig- ne behov at dei aldri ofrar sp0rsmAlet om ressursfordeling og eit glo- balt fellesskap ein einaste tanke. Finst det i det heile religiose interesser, gir det meir p i ostens religionax rned sjelevandring og meditasjon e m p i det den lokale kristne menigheten matte ha i gi. Difor ba presten og lek-kvinna om hjelp. Og dei vende seg ikkje til Europa, men ti1 repre- sentantane fri den tredje verda der kristendomen er p i offensiven sorn aldri for.

Teologisk vurdert kom konsultasjonen i el Escorial etter mi meining ut rned godkjend karakter. Dette kan vi ikkje minst takke dr. teol. Kon- rad Raiser for. Han erprofessor ved Universitetet i Bochum i Vest Tysk- land og heldt eit innleiingsforedrag om &oinonia - sharing life in a world community>> der han ga den teologiske grunngjevinga for gjen- sidig ressursfordeling. Dr. Komad Raiser fokuserte to grunnleggjande bibelske motiv som utgangspunkt og basis for delingstanken: saman- hengen meUom nattverd og diakoni og kyrkja sorn Kristi lekam. Beg- ge desse motiva viser for det fprste at Kristi kyrkje er eit samfunn som manifesterer feuesskapet gjemom menneske som gjensidig tek h o t og gir. Dessutan er det ikke forst og fremst tale om materielle ressursar sorn pengar og institusjoneue verdiar og program. Det kristne felles- skapet er eit Andeleg fellesskap sorn kjem til uttrykk og niir Lrmeining og m a gjennom gjensidig deling av liv. Derfor vil ei fordeling av ma- terielle verdiar vere sekundcer i forhold tilm0te mellom memeske sorn gjensidig gir og tek imot av dei Andelege ressursar som fellesskapet le- ver av. Ved nattverdbordet kjem dette tydeleg til uttrykk der vi enkelt- vis og sorn fellesskap f%r del i Han sorn er liv, eit liv som vi deler rned kvarandre og gir vidare til andre i teneste for Han som ga seg sj0lv utan vilkiir og krav om vederlag. Og gjemom kyrkja som Kristi lekam ser vi bide fellesskapet sorn ei Guds give og enkeltmemeske som gjen-

sidig er avhengige av kvarandre og som gjennom fellesskapet stadig vert fornya ved Den Heilage Ande til teneste for kvarandre. Heile ve- gen er det eit livsfellesskap som manifesterer seg i menneskelege for- hold der vi vekselvis gir og tek imot samtidig som forholdet er fullstendig fri for dominans fri den eine eller den andre parten.'

Men teologien ti1 tross, s i makta ikke konsultasjonen i integrere ret- ningslinjene for konkret handling i den teologiske basis for gjensidig resswsfordeling. Her vil eg fokusere to vesentlege manglar:

P i bakgrunn av at erklzringa viser klart ti1 syndekreftene som den eigentlege tirsaka til v&rt sjplvsentrerte liv og at deter den oppstandne og naerverande Herre som i haft av Den Heilag Ande kan gjere oss i stand tili bryte ned barrierene mellom menneske: ville det vere natur- leg at konsultasjonenfokuserte pidenressursen som i kyrkjeleg saman- heng er fundamentet for all fordeling: evangeliet i Jesus Kristus: <Gi ut i all verda og forkynn evangeliet for alle menneskel>> (Mk. 16:15).

Dette er den store fellesressursen som vi skulle dele med kvarandre p i tvers av geografiske, sosio-pkonomiske og kulturelIe grenser. Vi har ogsi mange vitnesbyrd om at unge kyrkjer i den tredje verda har gripe meir av evangeliet som ressurs enn vi som har hatt den lengst samtidig som dei ogsi har starre evne til idele denmed andre. Deter vel ei gene- rell oppleving at i drpftingar om gjensidig ressurfordeling mellom i- lang og u-land, er det dei sistnemnde som kjem ti1 kort, fordi vi altfor ofte miler ressursar i materielle verdier. Det er i-landa som disponerer dei store ressursane og som kan gi og fordele til andre. Men nAr vi ten- kjer p i evangeliet som ressurs, kan vi like gjeme snu p i problemstil- linga. Da kjem i-landa ofte blant taparane og dei ressursveike medan u-landa kan plasserast blant dei rike. Dei fleste kristne fmst i dag blant dei farga folkeslaga. Det er unge kyrkjer som er pa offensiven n b det gjeld An& nye menneske for Guds rike, og dei har mykje 5 dele med andre bidentir det gjeld kunnskap om evangeliet ogpresentasjonen av det blant nye m8.lgrupper.

Vi skal ogsi merke oss som ei generell rpynsle at ntir handling og praksis misser festet i evangeliet, vil bide innhald og retning f i ein annan kurs. Det er nok tendensar til det i erklzringa fra El Escorial. I retninglinjene for betre ressursfordeling er det mykje tale om okonomi, politikk og sttukturer og mindre om kjierleik, godleik og fr&ald for berre i nemne nokre av dei h d e n s W t e r som er gudsriket sitt kjenneteihn i mate mellom menneske og kyrkjesamfnnn. Ikkje slik i forsta at eit sterkt sosialt engasjement nasjonalt og internasjonalt er uvesentleg. Langt derif~a! Men det er viktig ivere klar over at ntir Guds rike prinsipielt og praktisk vert defmert utan Jesus Kristus og hans

evangelium, blir det ein ideologi og ikkje ei gudsopenberring der Jesus og hans frelsesverker bide utgangspunkt og innhald. Det var dette som skjedde i store deler av protestantismen i det 19. kh. Der kunne ein gjeme be den 2. born i Fader V k c<Lat riket ditt kame!,, Men ein var meir tilbakehaldandemed b0naiJohs.openb.22 cMaranata,komHerre Jesus!,, Derfor vart resultatet s i ofte ei eller anna form for ideologi og ikkjedet gudsriket som Jesusproklamerte. Ideologienkan skifte alt etter det politiske utgangspunktet. Det kan Eeks. vere ein progressiv kapitalisme der visjonen er velsigningane fri den modeme sivilisasjonen rned teknisk framgang og materiell velferd. Men utgangspunktet kan ogsi vere marxismen der det er proletariatet som gir meining og von til foket. Men anten ideologien er kapitalisme eller marxisme, blir evange-liet ein visjon p i menneskelege premissar.

Kapitalismen kan gi forestillingar om eit himmelrike p i forskot der frelse her p i jorda blir avgrensa til ei personleg oppleving utan sosial-etisk ansvar. Marxismen derimot kan overfore dogmet om den uawendelege klassekampen til kampen mellom Guds rike og Satans rike. Denne kampen manifesterer seg i motsetningane rik og fattig, undertrykker og undertrykt der Gud ikkje berre er p i parti med sistnemnde, men gu dei ogsi bamerett og bameka. (Jk. Lesslie Newbigin: <Mission in Christ's Way)). Bible Studies).

Dermed vil eg ikkje ha sagt at det var dette som skjedde i El Esco- rial. Som sagt kwme gudstenestefeiringane gi sterke opplevingar av Kristus-sentrerte bener og vitnesbyrd. Den teologiske grunngjevinga for gjensidig ressursfordeling var ogsi klar. Men eg synest det glapp i refleksjonen vidare

M

basis til konkret forplikting. Og eg trur dette heng saman med at gudsrikediiensjonen ikkje vart klart innhaldsdefi- nert irelasjon til Jesus Kristus og hans evangelium. Det rakna fordi for- slaga til kyrkjelege aksjonar ikkje var klart nok bundne saman med personen Jesus, Han som bide er Guds rike og som alle aksjonar skal peke tilbake til.

Verdien av konsultasjonen vil sjalvsagt vere avhengig av om og korleis KV sentralt og medlemskyrkjene p% alle kontinent har e w e og vilje til i fylgje opp erklaeringa fra El Escorial. Vi ~UII at dette nok vil by p i atskillige problem. Det viste seg alt nnder sjolve motet, serleg fordi innfallsvinkelen til problemkomplekset er s% forskjellig fr%

kontinent til kontinent og tildels ogsij5iland til land. Saeis er det berre naturleg at representantar fr% eit krigsherja Libanon vil fokusere andre problemorm&de e m representantar fr% det fredeleg og velfodde Skandinavia. Det var elles ei generell oppleving at representantat fri den tredje verda gjeme gjorde sporsm&let om ressursfordeling til eit

politisk tema medan Europa og Nord-Amerika la storst vekt p i dei teologiske sidene ved sporsmaet.

I norsk samanheng kan oppfylgjingsarbeidet by pB spesielle vanskar.

Som kjent er det atskiUig skepsis mot KV i kristenfolket, og den har sine legitime gnumar. Det gjer heller ikkje situasjonen lettare at i alt ve- sentleg er det dei frivillige organisasjonane som gjennom sitt misjons- arbeid aepresenterer,, kyrkja i mote og samarbeid med andre kyrkjer i den tredje verda - ogsB sume av dei kyrkjene som var representerte i El Escorial. Men det ville vere ille om slike forhold skulle fore ti1 at vi som kristenfolk avviste dei problemstillingane omkring ressursforde- ling som konsultasjonen reiste.

Motet var for det forste ganske representativt, ikkje minst nilr det gjeld kyrkjer i den tredje verda. Dessutan reiste det problemstillingar som ingen kan stille seg likegyldige til. Det er sparsma som gilr pBvilre sjansar til B kunne overleve som nasjonar og menneskeaett. Og det er sp@rsmM som gilr pimedmenneskelege og interkyrkjelege samarbeids- forhold, pB haldningar og respekten for kvarandre. Ikkje minst mote1 vi naerghde sporm&lom relasjonarmellom givarog mottakar, om f.eks.

vi som sender misjonaerar og gir &onomisk stotte, er tmverdige vitne om evangeliet, om vi gir gBvene vilre pB ein slik mBte at det audmjuker i staden for B reise opp, om vi verhalt forkynner kjaerleik, men gir vit- nesbyrdommakt. Ikkje alt somkjemfiBElEscorialvilsamle ossi kam- pen for ei meir rettferdig fordeling av ressursane. Noko vil tmleg ti1 og med splitte oss, serleg det som kan tolkast som ei politisering av kyr- kja sitt mandat. Men noko gilrrett inn i vilr eigen situasjon. Og i det fyl- gjande vil vi ta fram nokre aktuelle synspunkt som kan vere nyttige B ha i tankane nilr eit oppfylgjingsarbeid skal setjast ut i livet i norsk sa- manheng.

Personell-utvekslinglto-vegs trafikk

Dette er berre ein naturleg konsekvens av at kristensamfunnet manifes- terer seg i eit fellesskap som bBde gir og tek imot. Det gjeld globalt s&

vel som lokalt. Tradisjonelt har det vore vesterlanda som sende misjonaerar til den tredje verda. I vilre dagar er dette utvida til sending ogsB av studiegrupper og einskildpersonar som i mote med dei unge kyrkjene og misjonsarbeidet filr inspirasjon til B formidle misjonsglpd og engasjement tilbake til kristenfolket i Norge. I heller liten grad filr vi vitjingar av utsendingar frB dei mange kyrkjen. Og nilr det skjer, er formaet ofte uklart defmert

Det vart sagt under konsultasjone i El Escorial at grunnen ti1 stor personell-trafii nord-s0r og tilsvarende liten trafikk sor-nord, er vilr 101

tendens til B u n d e ~ u d e r e det kyrkjene i s@r representerer av ressursar og Andeleg kraft. V& tenkning er sterkt misjonaerorientert med vekt pB det vi kan tilf~re dei unge kyrkjene av kristen kunnskap og praksis i evan-gelisering. Imidlertid er det i dag gode grunnar for Brevurdre den- ne einvegstrafikken av innsats og ressursbruk i det globale inistnings- arbeidet. For det forste skjer det ei tyogdeforskyvning av kristendomen frB nord mot s0r. Sileis er berre 40% av den kristne kyrkja kvite. Des- sutan er Europa - dette kristne kontinent gjennom mange hundre 81

-

blitt ei av dei st@rste utfordringane i misjonen. Det er ogsB eit mi- sjonsstxategisk paradoks at mange av dei unge kyrkjene representerer starre Andeleg kraft i frimodig vitneteneste enn kyrkjesamfunna i den delen av verden som sender fr8 seg sB mange misjonaerar. Sueis er det mykje som taler for at Afrika - og kanskje ogsB Kina - kan bli dei nye <kristne>> verdsdelane og at kyrkjeveksten i globalt perspektiv vil skje forst og fremst gjennom svarte og gule misjonaerar.

Konkret b0r denne erkjenninga munne ut i praktiske opplegg for in- vitasjon av ressurspersonar fra spcsterkyrkjer i Afrika, Asia og Latin- Amerika som kan gjere teneste i norske kyrkjelydar og misjonsorganisasjonar. Ei slik teneste kan variere i tid alt etter opplegg og lokale forhold. PB mange mitar vil det passe bebe i ein kyrkjelyd enn i ein misjonsorganisasjon der det er minimalt av stasjonaert arbeid.

Em kombinasjon kan ogsB vere aktuell, f.eks. som ein lekk i <Menig- hetenes misjonsengasjement.~

Slagordet <<Inga tredje verd, berre ei jordr

Dette slagordet er henta frB aNord-S0r dialogen,, og kan rned fordel vere ei ramme for konkrete retninglinjer om ressursfordeling. Vi skal ikkje g31 i detaljar om realitetane bak slagordet, men berre minne om at det gjeld ikkjenoko mindre enn v&I famtid som nasjonar ogmenneske- aett. Vi har lenge h0yrt at Afrika er pB full fart mot ein 0ko-katastrofe.

Men Afrika ligg langt borte, og dei fleste tek ikkje Btvaringane innover seg for dei firpersonleger0ynsler om ringverknaden av ~dsling og mis- bruk. Kanskje kan algekatastrofen pB v&I eigen kyst bli ei slik rfiynsle.

Bade informasjon og handling er viktig. Gjennom systematisk infor- masjon p31 alle plan mB det bli Hart for alle at framtida v&I vil bli ei fel- les framtid anten vi vil det eller ikkje. Difor mB vi o g d vere saman om B berge det som bergast kan for det blir for seint. Kvart &I aukar folke- talet i verda rned 80 millionar nye borgarar, dei fleste i utviklingsland.

Og i 1987 runda vi 5 milliardar totalt. Dersom vi ikkje makter B for- dele ressursane pB ein meir rettferdig mAte, m i resultatet bli aukande kaos og ei verdsomfattande folkevandring som ingen kan stanse. Vi veit

102

ogsB at der er ein n5delaus samanheng mellom folkevekst og milja- ayde-leggjingar. I tillegg kjem den hage levestandarden i i-landa som tvingar £ram ei tankelaus rovdriit pB naturressursane med forureining av havomrBda, sur nedbar og radioaktivitet som konsekvens.

A

snu deme katastrofale utviklinga er sjalvsagt eit politisk sparsm&l.

Men i nord-s@r dialogen er det eit hovudpoeng B engasjere flest mogleg av organisasjonane i kvart land i kritikk av den radande politiske kur- sen. Diverre er det altfor mangepolitiskeparti som legg kortsiktige pla- nar med siktephneste val. Difor ma deipressast av opinionen til ti endre kurs og tenkje globalt. For kyrkja og den einskilde kristne er det ogsB eit sparsm&l om i gjere alvor av si kristentru. Det kan ti1 og med bli eit sp@rsm&l om B f m e himmelporten open. Gjemom forteljinga om den rike mannen og Lasarus har Jesus mint oss om at den som g h forbi eit memeske i naud (f.eks. Lasarus), g h forbi Jesus og vil f i e himmel- porten stengd. Dette er ogsB eit hovudpoeng i Jesu tale om domen pB den siste dagen (Matt. 25). Difor er ikkje ressursfordeling, arkensprei- ing og forureining berre eit politisk sparsm&l. Det er ogsB eit sparsm&l om i ta sin &istendom alvorleg, deter eit diiekte kall til bot og behing.

Identifikasjon og solidaritet rned fattige og undertrykte

Deter leit at n h dette sp@rsm&let vert reist i norsk kyrkjeleg debatt, en- der det ofte opp rned ein teologisk strid om kyrkja sitt mandat slik at al- voret i problemet omkrig den urettferdige ressursfordelinga lett blir svekka. Sjalvsagt er det viktig at kyrkja kjemer sitt mandat, at ho t.d.

ikkje har mandat til B lansere konkrete politiske laysingar. Men det vil ikkje seie at kyrkja skal tale sB generelt at det vert ufarleg. Vi mB vBge B vere konkrete og naerghde, sB folk ikkje kan vere i tvil om at kyr- kja er ei kyrkje for dei fattige og undertrykte. DB er det betre om kyr- kja tek risikoen for B gB for langt e m at ho isolerer seg bak sine eigne murar utan kontakt med brembare samfunnssp@rsmBl nasjonalt og in- ternasjonalt som meir e m noko anna manifesterer syndedjupet i men- neske individuelt og kollektivt. Det er mimeining at Den norskekyrkja, inkl. dei fkivillige organisasjonane er for redde til B risikere skinnet an- sikt til ansikt rned all den urett og vald som dominerer i handel og van- del mellom nasjonane. Difor er mange ogsB i ferd med B misse tilliten til kyrkja. I alle fall kan kyrkja sitt votum vere sB kompromiss-foimu- lea at det ikkje utan vidare er klart om ho har vilje til B identifisere og solidarisere seg rned dei som taper i kampen for levebrad og eit men- neskeverdig liv.

103

Aktuelle prioriteringar

Deter ein fare for at debatten om eimeirrettferdig ressursfordeling vert s i sterkt dominert av det globale perspektivet at vi anten ikkje ser det som skjer p i det lokale planet eller at vi misser oversikta og resignerer fordi problemet synest i vere for komplisert. Men det er viktig i vere klar over at laysinga p i problemet skjer ikkje farst og fremst gjemom draftingar i konsultasjonar og seminar p i ulike nivi, jamvel om desse er viktige nok. Det er framfor alt tale om ein prosess over tid, og det grunnleggjande arbeidet m i skje p i gtunnplanet der den einskilde av oss vert konfrontert rned haldningar og vanetenking og at vi sileis litt etter litt vert medvitne om korleis vi som enkeltindivid og i organisa- sjonssamanheng er med og skapar barrierar mot ei global laysing av problemet. I det fylgjande skal vi berre nemne nokre av desse barrie- rane. Dei er i v h t eige niermilja, men dei f h konsekvensar i v3irt mate

med ressursproblemet i globalt perspektiv:

t

Fri makt ti1 fullmakt

I sparsmil som g h p i ressursfordeling er det viktig i fokusere element ^{- -}

som direkte eller indirekte er uttrykk for makt. Rikdom i form av ma-

terielle verdiar og personell er i seg sjalv ein maktfaktor. Og den vert ^- berre starre n h den eine paten i eit bi-lateralt forhold bide disponerer

og fordeler rikdomen p i sine eigne premissar.

Eg !nu ikkje vi kan heilt eliminere maktfaktoren, men vi kan arbei- de millmedvitne for i la den kome opent h m slik at vi i starre grad ser kor stor roue den spelar og lettare kan redusere den.

Ideme samanhengen er det ikkje nokat givaren overfarer starre makt ti1 mottakaren. Det skjer f.eks. n h ein misjonsorganisasjon giir bort fki tidlegare praksis med ayremerka layvingar til s. k. <<block grant,, og let mottakaren sjalv fordele pengane etter eige skjan. I realiteten er dette berre ei overfaring av makt fri eit styre ti1 eit anna. Og deter ingen ga- ranti for at fordelinga av pengane vert meir rettferdig og behovsorien- tert om fordelingsmakta ligg i eit anna kontinent.

Eit steg i rett retning er kravet om gjensidig innsyn i korleis givar og mottakar disponerarpengane sine.' Vi er vel stort sett vane med at det- tekravet vert gjort gjeldande overfor mottakaren. Sileiskrev bide NO- RAD og dei frivillige organisasjonane rekneskapsplikt over bruken av Iayvingane. Men ville det ikkje vere naturleg at ogsi givaren hadde ein slags rekneskapsplikt overfor mottakeren om korleis givaren p i si side brukar sin del av innsatsen? Som eksempel kan eg nemne den nye sam- arbeidsavtalenmellomMekaneYesus-kyrkjaogdeisamarbeidandemi-

104

sjonane som krev at kvar misjon sender kyrkja ei oversikt over korleis han har bmkt sin del av Etiopia-misjonen. Det er utgifter ti1 misjoner- loner og arbeidsbudsjett, misjonaerforebuing og sprAkstudium,reiser og skulegang for misjonaerborna, for B nemne det viktigaste. Kravet ti1 ope h s y n er m.a.0. gjensidig. Maktfaktoren er der nok framleis ettersom det er givaren som fordeler loyvingane mellom kyrkje og misjon. Men vier i det minste opne for kvarandre. Vi opererer ikkje med ressursar som herre den eineparten veit om. BrukenpB hegge sider av bordet ligg ope fram. Og deter ei nyttig samanlikning for hegge partar, ikkje minst for den som g u og fordeler.

I det norske bidraget om ressursfordeling som var utarbeidd og dis- tribuert pil forehand til motedeltakarane i El Escorial, er maktproble- matikken omtala ganske utforleg. Makt er eit omfattande omgrep og kanmanifestere segpiforskjelligemiter. Ivbnordiske kultur harmakt i stor grad vore relatert ti1 pengar, eigedom og v$en. Men vi har ogsB sett at makt kan manifestere seg positivt gjennom kollektive aksjonar og felles identitet i solidaritet med kvarandre.

I interkyrkjelege relasjona er det spesielt viktig at vi ser pil dei ulike element i eit maktforhold. I kristen samanheng er eigentleg kjierleiken den sterkaste maktfaktoren, slik Jesus lierte oss. Og ntir det geld ressursfordeling, mimiletvere Butvikle eit fellesskap derdeneinskilde kan bli frigjort ti1 % bruke sitt eige potensial fullt ut. Vi skal ikkje dele med andre vtire eigne ressursar pil ein slik mite at det skaper mindreverdskjensle og avmakt. Men det skal tvertimot byggje opp og utloyse skapande krefter p i begge sider i eit samarbeidsforhold.

I ei verd med sil enorme forskjellar mellom rik og fattig, kan eit slikt byggjande arbeid best skje pB den milten at vi primaert fokuserer men- neske og fellesskap i staden for materielle verdiar. Vi mil mote kvaran- dre og laere av harandre. Vi mB ogsil lytte til kvarandre i dialog og felles roynsler om rikdomen i fellesskapet. Dermed kan vi ogsB kome kvarandre nermare i gjensidig forstrig og respekt. El Escorial gjekk forresten sil langt at dei kunne tenkje seg eit felles forum for deling av materielle verdiar. Teologisk ville ein slik praksis kunne vise til Bibe- lens laere om at jordaog alt som fyller heme hoyrer Herren tilog at det vi fordeler er ikkje vht, men han som eig det. Praktisk viUe det nok by pil store problem med ei slik ordning. Og deter i alle fall ingen garan- ti for at maktfaktoren ville bli eliminert. Men det er inga orsaking for at vi ser pil pengar og eigedom som eit privat eller nasjonalt sp@rsm&l uavhengig av den globale samanhengen vi st& i.

St6rre kvinnerepresentasjon i styre og r i d 5

Det er heldigvis ei vaknande erkjenning av at kvinner i stor grad fell utanom det utviklingsarbeidet som statlege og private organisasjonar driv iu-landa. Mangeutvilingsprosjekt er einsidig mannsdominert bade n h det deld formidlar og mottakar. Kvinner er ogsB minimalt repre- senterte i styre og rM, jamvel om det gjeld saker som har direkte rela- sjon tilkvinnene sin eigen livssituasjon.

Som ein reaksjon mot denne skeive kj@nsrepentasjonen har vi f&tt prinsippet om meir kvinneretta bistand. Kvinnene skali st0ne grad vere malgruppe for nye utviklingstiltak. Jfr. f.eks. offisiellnorsk bistandspo- litikk.

Men det er viktig B vere klar over at det er ikkje nok B definere mu- gruppen for nye prosjekt og tiltak. Det har like mykje B seie at dei som skal formidle utviklingshjelp og diakoni representerer begge kj@nn i eit rimeleg forhold. Det viser seg saeis at f.eks. eit jordbruksprosjekt med kvinner som mugruppe ikkje vil nB masetjinga dersom prosjektet er administrert og effektuert av berre menn.

I El Escorial var kvinnene sterkt underrepresentert. Eg veit ikkje om det var eit wrbeidsuhell)> eller utslag av sl@v vanetenkning n h det vart to menn som representerte Den norske kyrkja. Til samanlikning kan vi nemne at Den svenske kyrkja sende to kvinner. Men alt i alt var den to- talekvinnerepresentasjonenpBkonsultasjonen eit speilbiiete avdet som vanlegvis skjer ntlr kviieinteresser skal dr@ftast og planleggjast. I re- lasjon til disponible ressursar er det utan tvil kvinnene som ftlr minst.

Men det er menn som dominerer pivedtakssida bBde n h det gjeld dr@f- tingar og gjennomf0ring av ei meir rettferdig fordeling. Vi ser det i v h e eigne styre og rid og endB meir i m@te med andre kulturar der vi sB gjer- ne skulle ynskje ein sterkarekvinnerepresentasjon. Men forst mBvifeie for eiga d0r om v k e ord skal ha gjennomslagskraft n h vi taler til an- dre om det.

Vegen vidare P a m

Konsultasjonen i El Escorial har h@ge (urealistiske?) musetjingar for ei betre ressursfordeling mellom kyrkjer og nasjonar. Og n h vi ser dei i lys av det minimale som er resultatet av andre tilsvarande konsulta- sjonar, er det fristande B resignere alt i utgangspunktet. Jfr. f.eks. kou- sultasjonane om ei ny @konomisk verdsordning, nord/s@r-dialogen 0.a.

Men det ville vere fatalt om vi skulle resignere. Dessutan b0r vi kunne krevje meir av kristenfolket e m av statlegeregjeringar som oftelet sier- interessene fB prioritet. El Escorial talte om disiplin6 for ei meir rettfer- dig ressursfordeling, og det er eit nyttig utgangspunkt for oss alle: at vi

106

1 I-

^{- -}

vil starre rettferd og at vi er realistiske nok til d ta eit steg om gangen.

I sitt innleiingsforedrag gjorde dr. Komad Raiser merksam p i at de- I kalogen bruker negativ f o m om regulering av bide v& gudsforhold

og v h e medmenneskelege relasjonar og at det kan vere enklare i for- mulere bod og forslaifter negativt enn i g i ei detaljert oppskrift for rett vandel i forhold mellom menneske: <<Du skal ikkje!)) Dette er ikkje minst viktig i forhold mellom rike og fattige, sterke og veike der makt- faktoren s i lett f h dominere: h skal ikkje bruke makt! Dersom dette kunne vere ei p h i n n i n g som hang p i veggen i kvart styrerom innan- for kyrkjer o g misjonsorganisasjonarp&begge sider i alt samarbeid, vil- le berre det Neine kunne hjelpe oss til i ta det fplrste steget mot ei meir rettferdig ressursfordeling internasjonalt sivel som nasjonalt. <<Du skal ikkje bruke makt!,)

NOTER

Utdrag fi8 <<Guidelines for Sharing, vedtekne av konsultasjonen:

1. (<We commit ourselves:

LV7

..

to represent to one another our needs and problems in relationships here there are no absolute donors or abslolute recipients, but all have needs to be met and gifts to give, and to work for the structural changes in the institutions of the North and the South which this calls f0r.x 2. I/ r...because of our sin and selfishness we have misused God's gift. We

have allowed the interests of a few to diminish the life of many. It has led to the rise of unjust structures which perpetuate dependence and poverty for the majority of the world's people. This surely is contrary to the pur- pose of God.)) <The presence of The Risen Lord in the power of the Holy Spirit enables us to break down baniers and renew structures, preparing for the coming of God's Kingdom of justice an peace.>

3. <<We commit ourselves:

IJ/3

..

to identify with the poor and oppressed and their organized move ments in the struggle for justice and human dignity in church and society.

This in ^hlm will imply the refusal to participate, either as giver or recei- ver, in ways of sharing that undermine this struggle.)>

4. awe commit ourselves:

W6

..

to be open to one another as friends on the basis of common com- mitment, mutual trust, confession and forgiveness, keeping one another informed of all plans and programmes and submitting ourselves to mutu- al accountability andcorrectiou. This implies, for example, theimplemen- tation of mutual accountabiity and participation in decision making b e tween South and the North.>>

5. FI& *Recommendations on women an youth,.

Ul: <<We recommend that there must be 50% representation by women in all decision-making and consultative structures set up or changed as a r e

107

sult of this consultatiou, such as follow-up committees, local, national, re- gional, and international bodies and that all these bodies must reflect the liberating perspectives of women in their decisions.,

6. FrA <<Guidelines for Sharing.,

IV:'c<We will follow this discipline ourselves. We will try to create a cli- mate in which it is understood and welcomed. We will challenge ourchur- ches, their peoples and their agencies to accept it. We will urge acceptan- ce of this discipline beyond the membership of the WCC. We will refuse cooperation when this discipline is explicitly reject ed....

We will support one another in our commitment. We undertake to give an account to each other and so to God, of the ways in which we have turned our words into deeds, withiin a period of three years.,

Johan Skjortnes, f. 1926, misjousskulen i Stavanger 1947-51, reiseselrretaer i NMS 1953-54,laerarshlen 1955-56. Misjonaer pAMadagaskar 1957-69, der- ener i NMS hjemmearbeid, fra 1982 misjonsselrretaer. Div. art. i aviser, blad og tidsskrift.

Only one who receives has the right to give:

WCC consultation on resource sharing

The world Council of Churches International Consultation on Resource Sharing was held in El Escorial, Spain, from 24 to 31 October 1987 with staff and leaders £tom churches and organizations from 73 counhies. The theme of

<<Sharing Life in a World Community* highlighted the discussions that concerned the manner in which persons, agencies, churches, and ecumenical bodies participate in the use and exchange of spiritual, human and material resources. In this article some important issues from the discussions and the guidelines sent out from the consultation, are highlighted and related to church and mission life in Norway.