0,s 0,s 13,3 7,s

(1)

UNDERSBKELSE AV ISLAGRET OPPDRETTSLAKS AV

J . NIELSEN OG N . LOSNEGARD

FISKERIDIREKTORATET

AVDEL ING FOR KVAL I TETSKONTROLL SENTRALLABORATORIET

(2)

SENTRALLABORATORIET

FORTROLIG

UNDERSBKELSE A V ISLAGRET OPPDRETTSLAKS A V

J. NIELSEN OG N. LOSNEGARD

FISKERIDIREKTORATET

AVDELING FOR KVALITETSKONTROLL SENTRALLABORATORIET

BERGEN, MARS 1987

(3)

S E N T R A L L A B O R A T O R I E T

I N N H O L D

S A H H E N D R A G INNLEDNING

H A T E R I A L E OG HETODER

Bedeving, elakting, utbledning o g elakting P r e v e m e t e r i a l e

O p p a r b e i d e l s e av prever O p p a r b e i d e l e e av ekstrakt Analysemetoder

S e n s o r i e k e analyser RESULTATER

D R B F T I N G

K j e m i e k e a n a l y e e r S e n a o r i e k e analyeer

B a k t e r i o l o g i s k e u n d e r s e k e l s e r KONKLUSJON

L I T T E R A T U R

(4)

SENTRALLABORATORIET

SAMMENDRAG

Sentrallaboratoriet har etter oppdrag av Austevoll Fiske- industri A/S, undersekt kvalitet og holdbarhet av to grupper islagret oppdrettslaks. En gruppe, kalt "kjelt fiskn i rapporten, var bedevet, blegget og utbledd i isavkjelt sjevann, mens en gruppe, kalt "vanlig fiskn i rapporten, var bedevet i C o p -holdig s jevann, blegget og utbledd i s jevann.

Ut fra kjemiske og sensoriske resultater, kan felgende forhold utledes:

-

Totalt flyktig nitrogen eker langsomt hos lake og likt for begge grupper utover lagringstiden.

- Hypoxantin og K-verdi eker likt for begge grupper utover lagringstiden.

- Omsetning av glykogen synes raskest hos vanlig fisk.

- Melkesyre er i startfasen heyest hoe kjelt fiek og stabilt utover lagringstiden. Utover lagringstiden eker melkesyre hos vanlig fisk, inntil det nlr samme nivl som hoe kjelt f isk.

- Sammenliknet med vanlig fisk, er kokeprever av kjelt fisk ved d e fleste uttak gitt heyest poeng ved vurdering av lukt-, smak-, konsistens- og total inntrykk.

-

Det er ingen forskjell mellom gruppene ved bedemmelse av rA fisk.

INNLEDNING

Kvalitet og holdbarhet av oppdrettslaks pdvirkes av flere faktorer. Stress bar unngas. Lav temperatur, kort oppholdstid og god hygiene bar tilsiktes. Tradisjonelt haves laks, som er meget sprelsk, opp i kar med CO* -holdig sjevann for bedeving. Avhengig av Cop -mengden og oppholdstiden i karet, varierer bedevelses- graden. "Livlig' og ded leks kan forekomme, hvilket kan resultere i bdde feilskjaring og mangelfull utbledning.

Temperaturen i bedevelees- og utbledningskarene er lik temperaturen i sjeen. Det kan derfor ta forholdsvis lang tid, srrlig om sommeren, far fisken oppnlr den forskriftemeesige temperatur far pakking.

Bedeving i isavkjelt sjevann sett i relasjon ti1 bedeving i C o o -

holdig sjevann, har ved registrering vist at fisken roer seg meget raskt. Ingen dedelighet forekommer, og fiskens temperatur- senkning starter tidlig i slakteprosessen. En raskere temperatur- senkning oppnls ved utbledning i isavkjelt sjevann.

(5)

SENTRALLABORATORIET

Austevoll Fiskeindustri A / S slakter og pakker store kventa laks, som bedeves i Cap-holdig sjevann og med utbledning i sjevann.

Bedriften her planer om d innfere ny produksjon81injer hvor bedeving og utbledning skal fore96 i isavkjelt sjevann. Sentral- leboratoriet ble gitt i oppdrag d underseke holdbarhet og kvalitet p& islagret leks eom var opparbeidet etter dette prinsippet sett i relasjon ti1 tradisjonell bedeving og utbledning.

Bedeving, slakting, utbledning og pakking ble utfert ved Austevoll Fiskeindustri A/S. Sentrallaboratoriet utferte de kjemiske, sensoriske og bakteriologiske undersekelsene.

Rapporten er kun tilgjengelig for Fiskeridirektoratets Kontroll- verk og Austevoll Fiskeindustri A/S.

MATERIALE OG METODER

Bedeving, slakting, utbledning og pakking

I alt 16 stk. fiek ble tilfeldig valgt ti1 forseket. 8 stk. fisk ble bedevet i Coo-holdig sjevann og utbledd i sjevann av sje- temperatur (kalt "vanligR heretter), og 8 stk. fisk ble bedevet og utbledd i isavkjelt sjevann (kalt "kjelt" heretter). Oppholds- tider i karene ved bedeving og utbledning, samt temperaturer i kar og fisk ble registrert av Austevoll Fiskeindustri A/S. Etter slaying ble fisken pakket i isoporkaser, pafert i s og lokk og transportert ti1 Bergen Fisketerminal A/S, Skolten, og oppbevart natten over i kjelerom. Fisken ankom Laboratoriet den 18.11.86 og ble plassert pa kjelerom ved +4OC. Is ble etterfylt etter behov.

Prevemateriale

Vekten av kjelt fiek varierte fra 3159 g ti1 4652 g med 3642 g som gjennomsnittsvekt og lengden varierte fra 67 cm ti1 76 cm med 70 cm som gjennomsnitt. Vanlig fisk varierte fra 2339 g ti1 3391 g, med 3053 g sorn gjennomsnittsvekt og lengden varierte fra 60 cm ti1 70 cm med 67 cm som gjennomsnittslengde. Gjennomsnitts fettinnhold og vanninnhold var 12.5% mot 10.8% og 6 5 , 5 % mot 67,9%

for henholdsvis kjelt og vanlig fisk. Begge grupper hadde 1,4%

askeinnhold i gjennomenitt.

Preveuttak

Fisk ble uttatt etter 1, 3, 7, 14 og 21 degns islagring. 1 fisk fra hver gruppe ved 3 og 21 degns islagring og 2 fisk (A og B ) fra begge grupper ved resten av uttakene. Fiskens temperatur, lengde, vekt og utseende ble registrert.

(6)

O p p a r b e i d e l s e av p r e v e r

P r e v e r t i 1 b a k t e r i o l o g i s k e u n d e r s e k e l s e r b l e f e r s t t a t t ut.

D e r e t t e r b l e p r e v e t a t t f r a t y k k f i s k e n t i 1 s e n s o r i s k u n d e r - sekelse. R e s t e n av m u s k e l e n m a l e s o p p f o r k j e m i s k e a n a l y s e r .

O p p a r b e i d e l s e av e k s t r a k t

F r e m s t i l l i n g a v e k s t r a k t f o r a n a l y s e n e TMAO-N, f l y k t i g e a m i n e r o g h y p o x a n t i n : 25 g o p p m a l t m u s k e l h o m o g e n i s e r e s med 5 0 ml 7 , 5 % T C A - o p p l e s n i n g i 1 min. B l a n d i n g e n f i l t r e r e s g j e n n o m f o l d e f i l t e r o g f i l t r a t e t o p p b e v a r e s i k j e l e s k a p i n n t i l 1 u k e e l l e r f r y s e s inn.

A n a l y s e m e t o d e r

A s k e e r b e s t e m t e t t e r g l e d i n g ved 5 5 0 a C . S e n t r a l l a b o r a t o r i e t s m e t o d e nr. 2 ( S e n t r a l l a b o r a t o r i e t , 1979).

F e t t e r b e s t e m t e t t e r e k s t r a k s j o n med e t y l a c e t a t . S e n t r a l - l a b o r a t o r i e t s m e t o d e nr. 36 ( S e n t r a l l a b o r a t o r i e t , 1979).

G l y k o g e n / k a r b o h y d r a t e r b e s t e m t e t t e r N o r d i s k Cfetodikkomite f a r L i v e m e d e l nr. 93, 1978.

Hypoxantin. 2 0 ml e k s t r a k t t i l s e t t e s 0 , 7 2 0 ml 30%-ig K O H ltil ca.

pH 5 ) o g f o r t y n n e s t i 1 50 ml med vann. H y p o x a n t i n b e s t e m m e s pA HPLC. K o l o n n e : RP-8, 25 x 4 mm. P a r t i k k e l d i a m e t e r : 1 0 pm.

M o b i l f a s e : 8 5 % K H I P 0 4 , 8 % M e O H o g 7% vann. V e s k e h a s t i g h e t : 1 , 2 0 ml/min. R o m t e m p e r a t u r .

M e l k e e y r e e r b e s t e m t s o m a n g i t t av B o e h r i n g e r - M a n n h e i m , 1977/-78.

pH. O p p m a l t m u s k e l b l a n d e s med 0 , 1 5 M K C 1 i f o r h o l d e t 1:l o g pH m A l e s i b l a n d i n g e n ( B e n d a l l , 1973).

T o t a l f l y k t i q - N , T U A - N o g T M A O - N e r b e s t e m t ved m i k r o d i f f u s j o n ( C o n w a y a n d Byrne, 1933).

S e n s o r i s k e a n a l y s e r

K o k t fisk. 3 s k i v e r av t y k k f i s k e n d e l e s i t o og d e l e n e p a k k e s i a l u m i n i u m s f o l i e o g d a m p k o k e s i 15 min. H v e r av 5 d o m m e r e f i k k e n d e l av h v e r fisk.

D o m m e r n e g a p o e n g f r a 9 t i 1 1, med 9 e o m t o p p k v a l i t e t o g 5 s o m l a v e s t e k a r a k t e r f o r a k s e p t a b e l vare. Utseende, lukt, smak, k o n s i s t e n e , h a r s k h e t o g t o t a l i n n t r y k k b l e vurdert. Ved 2 1 d e g n s l a g r i n g b l e d e t i k k e g j e n n o m f e r t s e n s o r i s k u n d e r e e k e l s e a v kokepreve, d a f i s k e n h a d d e d A r l i g l u k t ved r 4 vurdering.

R B fisk. F i s k e n e t e m p e r a t u r b l e r e g i s t r e r t u m i d d e l b a r t e t t e r u t t a k f r a kassen, ved at t e m p e r a t u r f e l e r e n f a r e s i n n g a t t b o r e t

(7)

t i 1 midten av fisken. Temperaturen b l e lest av pB Comark d i g i t a l - termameter. Samtidig ble f i s k e n s vekt, l e n g d e og utseende registrert.

RESULTATER

I a l l e t a b e l l e n e er oppgitt verdiene f o r hver enkelt fisk, samt middelverdiene for f i s k e n e A og B.

T a b e l l 1. Vann, fett, aske, lengde, vekt o g temperatur i fisk for begge grupper.

G r u p p e L a g - Mrk. Temp. Vekt L e n g d e Vann Fett Aske r i n g s - i f i s k g c m g/lOOg g / l O O g g / l O O g d e g n + O C

K j e l t 1 A 0,2 4652 76 64, 3 14,O 1, 48

B 0, 1 3 2 4 9 67 65, 8 13, 4 1,61

Middel 0 ~ 3 3642 70 66, 5 12, 5 1, 40

Vanlig 1 A 0 , 3 2932 67 68,4 9, 3 1, 4 5

B O , 2 2980 66 67, 2 l l , 7 1, 40

H i d d e l 0,4 3 0 5 3 67 67,9 1 0 , 8 1, 4 0

(8)

T a b e l l 2. T o t a l f l y k t i g - N , T M A - N og T M A O - N f o r b e g g e grupper.

L a g - Mrk. T o t a l f l y k t i g N T r i m e t y l a m i n - N Trimetylaminoksyd-N

r i n g s - m g / 1 0 0 g mg / 1 0 0 g mg/100g

d e g n K j e l t Vanlig K j s l t Venlig Kjelt Vanlig

1 A 16, 1 1 7 , 8 0 0

B 1 5 , 9 1 5 , 9 0 0

M i d d e l 1 6 16,9 0 0

7 A 1 2 , 8 15, 7

0,s

0,6 1 2 , 2 1 1 , 4

B 1 3 , 4 1 4 , 2

0,s 0,s

13,3 7,s

Middel 13,l 1 5 0 , 5 0 , 6 12.8 9,s

1 4 A 1 6 8 1 5 , 4 1,O 0,6 13,l 8 , s

B 1 6 , 8 16, 4 1 , 4 0,8 13,6 1 6 , 3

M i d d e l 1 6 , 8 15, 9 l , 2 0,7 1 3 , 4 1 2 , s

T a b e l l 3. L - m e l k e s y r e , D-melkesyre, L + D - m e l k e s y r e f o r b e g g e grupper.

L a g - Mrk. L - m e l k e s y r e D - m e l k e e y r e L + D - m e l k e e y r e G l y k o g e n r i n g s - mg/100g m g / 1 0 0 g m g / 1 0 0 g g / l O O g d e g n K j e l t V a n l i g Kjelt Vanlig Kjelt Vanlig Kjelt Vanlig

1 A 1 1 9 , 7 86,6 116,s 1 1 7 , 7 236,2204,3 0,33 0,35 B 1 2 0 , 2 8 8 , 9 119,l 87,6 239,3 1 7 6 , s 0 , 4 1 0 , 3 3 M i d d e l 120,O 87,8 117,8 1 0 2 , 7 237,8 190,4 0,37 0,34

7 A 1 1 7 , 3 94,7 113,4 92,8 230,7 1 8 7 , s 0 , 2 3 0 , 0 9 B 1 2 2 , 2 94,7 1 1 7 , 2 9 5 , 6 239,4 190,4 0 , 1 2 0 , 2 3 M i d d e l 1 1 9 , 8 94,7 115,3 94,2 235,l 189,O 0 , 1 7 5 0 , 1 6 1 4 A l l l , 3 99,3 ll0,4 9 7 , B 2 2 1 , 7 197,4 0,03 0,07

B 1 1 9 , 3 1 2 4 , s 117,9 1 1 9 , 4 2 3 7 , 2 2 4 3 , 9 0 , 1 0 0,07 M i d d e l 1 1 5 , 3 111,9 114,2 108,6 229,s 220,7 0 , 0 6 5 0,07

(9)

T a b e l l 4. H y p o x a n t i n (Hx), A d e n o s i n - m o n o - f o 8 f a t ( A M P ) , I n o s i n - m o n o - f o s f a t (IMP), I n o s i n ( I N O ) o g K - v e r d i f o r b e g g e grupper.

G r u p p e L a g - Mrk. H y p o - A d e n o s i n - I n o s i n - I n o s i n K - v e r d i r i n g s - x a n t i n m o n o - f o s f a t m o n o - f o s f a t

d e g n m g / 1 0 0 g m g / 1 0 0 g m g / 1 0 0 g m g / 1 0 0 g K j e l t 1 A 7 ~ 2

B 1 1 , 7 M i d d e l

9,s

7 A 24, 3

B 1 8 , 4 n i d d e l 2 1 , 4 1 4 A 29, 9

B 3 S , 2 n i d d e l 32,6

V a n l i g 1 A 7 ~ 3 B 8 , 1 M i d d e l 7,7

7 A 24,8

B 17,O

n i d d e l 20,9

1 4 A 39,9

B 3 5 , s n i d d e l 37,7

(10)

T a b e l l 5. pH i muskel f o r b e g g e grupper L a g r i n g s - Mrk. PH

degn Kjelt Vanlig

1 A 6,066 6,109

B 6,088 6,053

Middel 6,08 6,08

14 A 6,220 6,164

B 6,145 6,162

Middel 6,18 6,16

(11)

T a b e l l 6. S e n s o r i s k e analyeer av k o k e prever f o r b e g g e grupper.

G r u p p e Legr. Mrk. Utseende Lukt S m a k Koneis- Harskhet Totel-

d e g n t e n s inntrykk

Kjelt 1 A 8 , 1 8 , 9 8, 7 8, 7 9 8 , 7

B 8,O 8 , 9 8 , 5 8 , 7 9 8 ~ 6

Middel 8 , 0 5 8 , 9 8 . 6 8 , 7 9 8, 65

7 A 7 , s 7 , 4 7 , 5 7 , 3 8 , 8 7 , 3

B 7 , 9 7 , 5 7 , 4 7 , 2 8 ~ 8 7 , 3

Middel 7 , 7 7 , 4 5 7,451 7 , 2 5 8 , 8 7 , 3

14 A 6 ~ 9 6 , i 6 . 5 6 , 8 8 . 2 6 , s

B 6 t 6 S , 4 5.6 6 , s 7 , 4 5 , 8

Middel 6 , 7 5 5 , 7 S 6 , 0 5 6 , 5 5 7 ~ 8 6, 1 5

Venlig 1 A

B Middel

7 A

B Middel

14 A

B Middel

(12)

T a b e l l 7. Bakteriologiake a n a l y s e r f o r begge grupper.

L a g r i n g e - Hrk. Total a n t a l l T o t a l antall degn l e v e n d e bakterier l e v e n d e bakterier

v/20° C v/30° C

Kjelt Vanlig Kjelt Vanlig

1 A 3.800 26.000 3.700 17.000

B 11. 5 0 0 1.800 11.000 1.600

Middel 7.700 13.900 7.400 9 . 3 0 0

7 A 124.000 87.000 44.000 85.000

B 9 5 . 0 0 0 470.000 13.500 290.000

H i d d e l 109.500 278.500 28.800 187.500

1 4 A 3,8 mill. 13,5 mill. 3 mill. 10,s mill.

B 1 4 mill. 3 0 mill. 1 3 mill. 2 5 mill.

Middel 8,9 mill. 2 1 , 8 mill. 8 mill. 17,8 mill.

2 1 500 mill. 640 mill. 3 0 0 m i l l . 5 6 0 mill.

Oversikt o v e r f i s k e n s tilstand ved uttak. K = kjelt, V ₌ Vanlig.

1 deqn:

V - A : Dedestiv, litt ekjelltap, litt grlfarget

V-B: I k k e dedsstiv, e n d e l ekjelltap, litt grafarget K-A: Litt dedestiv, litt ekjelltap, litt grafarget K-B': Litt dedsstiv, litt skjelltap, litt grafarget 3 deqn:

V : Endel ekjelltap, blank, godt utblegget

K : Litt ekjelltap, litt grafarget, litt bloderer i buk 7 degn:

V-A: Lit@ ekjelltap, blank, g o d t utblegget

V-B: Endel skjelltap, litt grafarget, godt utblegget K-A: Litt skjelltap, litt grafarget, godt utblegget K-B: L i t e ekjelltap, litt grAfarget, godt utblegget 1 4 deqn:

V - A : Endel sleipe, l i t e ekjelltap, litt grafarget, godt utblegget V-B: Endel eleipe, litt skjelltep, litt grafarget, godt utblegget K - A : L i t e eleipe, l i t e skjelltap, litt grdfarget, godt utblegget K-B: Litt sleipe, l i t e ekjelltap, litt grafarget, litt bloderer i

bukveggen

(13)

V : G u l av eleipe, s u r lukt, godt utbledd, endel s k j e l l t a p K : Litt sleipe, litt s u r lukt, l i t e skjelltap, godt utbledd

K j e m i e k e a n a l y s e r

Total f l y k t i s - N o g TMA-N sker f o r h o l d s v i e langsomt h o s l a k e under i s l a g r i n g o g e r l i t e egnet t i 1 A a n g i ferskhetsgraden.

D e t t e bekrefter r e s u l t a t e n e i t a b e l l 2 s o m ogeA vieer l i t e n v a r i a s j o n mellom gruppene. Selv etter 21 d e g n e lagring e r v e r d i e n e l a v e r e e n n grensen for akseptabelt nivA.

Hypoxantin r e g n e e s a m m e n med K-verdi for A vare d e verdier som best a n g i r l a k s e n e ferskhetsgrad. Ved enzymatiek nedbryting d a n n e e h y p o x a n t i n i muskelen p ~ - f e l g e n d e m8te:

K-verdi r e g n e s ut pA f s l g e n d e mAte:

H x ) + ( I N 0

K-verdi = ( A T P ) + ( A D P ) + ( A M P ) + ( I M P ) + ( I N O ) + ( H X )

L a b o r a t o r i e t mAler i k k e ATP og ADP, o g K-verdiene i t a b e l l 4 e r derfor h e y e r e e n n d e K-verdier s o m vanligvie o p p g i s i littera- turen. R e s u l t a t e n e i tabell 4 viser tydelig ekning bAde f o r hypoxantin o g K-verdi utover lagringetiden, men liten variasjon mellom gruppene. Ved 7 d e g n e lagring e r hypoxentininnholdet ca.

20 mg/100g f o r b e g g e grupper, hvilket e r o p p t i 1 grensen for akeeptabelt niv8. Islagring utover 7 degn bar derfor i k k e a n b e f ales.

Melkesyre, q l y k o u e n o u pH. Tebell 3 viser melkesyre og glykogen, m e n 6 T a b e l l 5 vieer pH f o r begge grupper. Etter elakting eynker pH i fiskemuekelen, hvilket s k y l d e e omeetning a v glykogen t i 1 m e l k e s y r e uten t i l g a n g pa okeygen. Ved start og frem t i 1 7 d e g n e l a g r i n g e r pH lik o g uforandret f o r begge grupper. Fra 7 t i 1 14 d e g n s l a g r i n g e t i g e r pH, men variajson mellom gruppene e r liten.

G l y k o g e n i n n h o l d e t e r ved start jevnt mellom g r u p p e n e o g a v t a r u t o v e r lagringetiden. Omeetning av glykogen eynee l a n g e o m m e r e for kjelt f i s k i forhold t i 1 vanlig fiek. Uelkeeyreinnholdet h o e kjelt f i e k e r h e y e r e e n n h o e vanlig f i s k ved start og f o r a n d r e e l i t e u t o v e r lagringetiden. Derimot stiger melkeeyreinnholdet h o e vanlig f i e k og ved 14 o g 21 d e g n s lagring e r det liten f o r e k j e l l mellom gruppene.

(14)

S e n s o r i s k e a n a l y s e r

Rd fisk. Ved vurdering av rB f i s k e r det i n g e n f o r s k j e l l mellom gruppene. F i s k e n var av meget god kvalitet, eom var akseptabel eelv e t t e r 14 d e g n a lagring ved etterfylling av is.

Kokt fisk. T a b e l l 2 angir gjennomsnittskarakteren for d e u l i k e e e n s o r i s k e parametrene. Karakterene e r fremkommet eom g j e n n o m - m i t t av d e 5 d o m m e r n e s a v g i t t e poeng ved s a m t l i g e preveuttak.

Det k a n n e v n e e at p r e v e n e i k k e var kodet, s l i k at d o m m e r n e visste b d d e h v i l k e prever eom r e p r e e e n t e r t e g r u p p e n e o g lagringstidene.

K o k e p r e v e ble i k k e tatt ved 2 1 d e g n e lagring.

S a m t l i g e karakterer e r a v t a g e n d e utover lagringetiden og begge g r u p p e r her akeeptabel eensoriek kvalitet ved 1 4 d e g n e lagring.

Bortsett f r a 3 d e g n s lagring, har kjelt f i s k heyere poeng for lukt-, smak-, k o n ~ i e t e n s - og t o t a l i n n t r y k k e n n vanlig fiek.

Sterst f o r s k j e l l s e e s ved koneistenekarakteren.

Bakteriologiske undersekeleer

Bakteriologiek undereekelee er utfert i et f i e k e s t y k k e skeret ut av bukveggen ca. 1 cm f r a bukenittet, elik at bade ekinn, muekel o g bukhinne e r tatt med. T a b e l l 7 vieer god bakteriologiek kvalitet o p p t i 1 7 d e g n s lagring f o r b e g g e grupper. En d e l variaejoner mellom g r u p p e n e e k y l d e e tilfeldigheter.

KONKLUSJON

Reeultatene eom e r fremkommet i t a b e l l e n e 1-7, bygger pA analyeer av kun 8 f i e k f r a hver gruppe, o g 1 o g 2 f i s k ved hvert uttak.

NAr det i tillegg e r liten eller ingen variaejon mellom g r u p p e n e ved sammenlikning av d e e n k e l t e parametrene, kan det i k k e v i s e s t i 1 kvalitetsforekjell mellom kjelt og vanlig fiek.

Forseket ber g j e n t a e med f l e r e f i e k ved hvert uttak, o v e r l e n g r e t i d og med e t e r r e temperaturforekjeller i k a r e n e under opparbeidelee.

(15)

LITTERATUR

Bendall, J. R. 1973. T h e s t r u c t u r e and f u n c t i o n o f muscle.

Yol. 11. 2nd ed. S t r u c t u r e Part 2, s i d e 243-309. Academic Press, Nev York.

Boehringer Mannheim GmbH, Biochemica, 77/78. Methods o f e n z y m a t i c food analysie.

Conwey E. I. o g Byrne, A, 1933. An absorption a p p a r a t u s for t h e microdetermination o f c e t e i n volatile substances. Biochem.

J. 27, 419-429.

Nordisk Metodikkomite f a r Livsmedel 1978. H e t o d e nr. 93.

S e n t r a l l a b o r a t o r i e t s Metodesamling 1979. H e t o d e n e 2, 3 o g 36.