Visning av Øst-Asia i støpeskjeen

@ S T - A S I A I S T a P E S K J E E N

CI Y

NOTTO N O R M A N N THELLE

@st-Asia er i stepeskjeen, og dette gjelder alle livets omrider:

politisk, sosialt, ekonomisk, religiest osv.

Tenker en pB de ytre forhold, kan jeg her bare nevne noen av de mest ieynefallende ting.

Burma filtk sin nasjonale selvstendighet i 1948. Regjeringen arbeider intenst pB B gjere landet ti1 en velferdsstat og er kom- met godt i vei. En rekke FN-eksperter hjelper regjeringen som radgivere. Faren er at alt skal gjeres stort og moderne med Bn gang, og at dermed de mindre ting og forhold som er IikesB viktige, settes ti1 side eller overses.

Til dette kommer krigen og uroen i landet. Det har ikke lyk- kes regjeringen B skaffe landet fred. Foruten de 12 millioner burmaner som for det mesie har regjeringsmakten, finnes det 6 millioner karener og andre stammefolk. De hadde under det engelske styre en viss selvstendighet, og den vil de ikke gi fra seg godvillig. Det har fert ti1 Bpen krig i visse strek av landet.

Ved siden av stammefolltene gjer ogsi kommunistene og na- sjonalisttroppene f r a China forholdene usikre. Det forekommer stadig sabotasje. Jernbanelegen~et rives opp, broer sprenges.

Dette foregir ti1 og med i naerheten av hovedstaden, og gjer det usikkert % reise i landet. De som kan, bruker fly. Men det kan vaere vanskelig B f i billett, for regjeringen bruker flyene i kam- pen mot opprererne.

Uroen er en hindring for naringslivet. Fer det skaffes fred i landet, vil det bli ranskelig B fare de nye planer igjennom.

Hongkong er en by med et rnyldrende liv hvor pB den ene siden skipsfart, handel, industri og velstand blomstrer, men som pB den andre siden huser den dystreste fattigdom og ned.

198

-

Flyktningene er det store problem. Offisielt er tallet for tiden ca. 700.000 flyktninger fra China. De fleste av dem bor i hytter og skur, samlet i smB byer, hvor de mangler vann, og de sani- taere forhold er forferdelige. Mange av dem lever p& sultegren- sen. Regjeringen har gjort meget for

H

Nhr det gjelder forholdet ti1 kommunistene, h a r jeg inntrykk av at situasjonen har forandret seg meget de siste 5 Brene. Da kommunisthaeren gikk mot syd og nBdde territoriets grenser, var den pro-kommunistiske stemning sterk. Folkerepublikkens flagg vaiet over hele byen. NB er det bare de f B kommunistiske bygninger som flagger pB folkerepubliltkens festdager. Utover i byen feires igjen nasjonalistenes festdager som fer krigen.

Japan er godt ph vei oppover etter nederlaget. Japanerne er et interessant og strevsomt folk, heflig og neysomt.

Japans store problem er overbefolkningen. Det myldrer av mennesker alle vegne. I et land sB stort i utstrekning som Norge, bor det 88 millioner mennesker. Samtidig vokser tallet med 1,5 B 2 millioner hvert Br. Det m% ti1 slutt sprenge alle grenser.

Kommunistene har tilsynelatende ingen makt i landet, men de arbeider under jorden og gjer seg ganske sterkt gjeldende hlant skoleungdommen.

Japanerne er redd for militarismen. Men det finnes en frak- sjon av den gamle garde som gjerne vil komme ti1 makten igjen.

Kagawa var engstelig for at de skulle komme fram igjen ved siste valg. Men det lyktes ikke.

Amerikanerne er, tross sin storartede og generese hjelp, iklte populaere.

Det var interessant ogsB B komme ti1 Formosa. Det er et spen- ningens land, et verdens brennpunkt. Strategisk har Formosa en viktig posisjon. Japanerne hadde da ogsB tenkt B gjere Kaohsiung pB Syd-Formosa ti1 hovedstaden i sitt planlagte im- perium i @st-Asia.

Etter pakten med USA hadde jeg inntrykk av at kineserne kjente seg tryggere enn f0r. Men en viss spenning er der likevel.

Store troppestyrker er konsentrert pB eyene Quemoi og Tatsu, 199

som ligger naer det kinesiske fastland. Her vil Chiang Kai-shek forsvare seg ti1 det ytterste.

OgsB innad er det fremdeles en viss spenning mellom de to hovedgrupper av befolkningen. Der er 6 millioner taiwanesere, kinesere som er kommet fra fastlandet fra omkring Br 1000.

Dertil ca. 3 millioner fastlandskinesere som er kommet ti1 eya etter krigen. En uheldig start har gitt dype sBr. Taiwaneserne har vanskelig for B glemme uretten. Chiang Kai-shek og hans folk gjer hva de kan for B utjevne misneyen, og forholdene er bedre nB enn far.

GBr vi over ti1 B se pB den religiese situasjonen, sB gir den et broket og mangfoldig inntrykk.

I I<yoto besekte jeg en dag en amerikaner som er buddhist.

Hans foreldre var ateister. Han selv hadde vaert ateist, men gjen- nom kunst-studier var han dradd hen mot buddhismen. Han sylites den var logisk og rasjonell. Han var sB kommet ti1 Japan, hvor han var blitt buddhistprest. Jeg spurte ham om hans inn- trykk av buddhismen i Japan. <Den er meget forvirretw, led sva- ret. Og dette gir i virkeligheten et godt uttrykk for den religiose situasjon i Osten.

NB ville det v e r e galt om vi med dette ville undervurdere de ikke-kristne religioners makt over menneskene i dag. For de har makt over folkene, selv om den iallfall delvis har sin grunn i mer ytre forhold, som f. eks. nasjonalismen eller tradisjon og vane. I Japan har det vaert kristne ledere som har sett det som noe av en utnulighet

B

I Burma foregar en vekkelse blant buddhistene som regjerin- gen star bak. Engelskmennene som var neytrale i religions- spersmB1, anklages for B vaere skyld i buddhismens og moralens forfall. NB da landet har fAtt sin selvstendighet igjen, ser re- gjeringen det son1 sin oppgave B fremme buddhismen av all makt. Den har satt seg som mBl B vekke og gjenopplive denne religion og styrke det buddhistiske presteskap. I den anledning 200

. -

h a r den vedtatt et program i 4 punkter: 1. B fornye alle pagoder og buddhabilder, 2. B fremme studier av buddhismen, 3. fere buddhismens Isere ut i praksis, og 4, Si spre buddhismen over hele verden.

Det siste punkt er ikke minst interessant, for det vil fere buddhismen inn i en ekspansjons- og misjonsperiode.

Det har i de siste Brene vaert holdt tre verdenskonferanser av buddhister: 1950 i Ceylon, 1952 i Japan og 1954 _i Burma. Det er verd Si legge merke ti1 at ved den siste konferansen var 29 land representert. Foruten fra Osten nevnes ntsendinger fra Austra- lia, Osterrike, Kanada, England, Estland, Finnland, Frankrilte, Tyskland, Italia, Hawaii, USA osv. Konferansen ga uttrykk for den tro at buddhismen er den eneste ideologi som kan gi verden fred og redde den fra edeleggelse.

Ut fra ekspansjonssynspunktet ma vi ogsa se det 6. verdens- konsil av buddhister som begynte i mai i fjor og som skal vare i 2 i r .

Buddhistene mener a t 1956 vil bli et viktig Br og avgjerende Sir, et tidsskille i menneskehetens historie.

Det var interessant % komme ti1 seutrum for ekspansjonen, Fredspagoden og aGrottenu like ved Rangoon. Burmas regjering har brukt store summer ti1 bygging av pagoder, forsamlings- og forelesningssaler, dormitorier osv. hvor konsilet n% holder til.

nGrottenu er en stor bygning som rummer flere tusen menne- sker, men forat den skal likne de gamle grotter hvor de ferste konsiler ble holdt, har tusener av mennesker baret sand og stein, inntil hele byggverket er dekket og minner om en grotte. Ved konsilets Bpning i fjor var det 4000 delegerte i aGrottenu, mens 200.000 mennesker var samlet ntenfor.

Konsilet gjeunomleser og tilstemmer nye oversettelser av de gamle paliteltster. Engelsk er viktig, men ogsB hindi. MBlet er Si gjenvinne det gamle buddhistiske land, India, som har vaert tapt gjennom sSi mange Sir. Her spiller sikkert tanken pSi de kastelese en stor rolle. En misjon er alt i gang blant stamme- folkene i Burmas fjelland. Buddhistene h a r her 14 misjons- sentrer.

A komme ti1 J a p a n var for lncg noe a r cn ny opplevelse, og jcg knn ikbe nekte for a t dct var atskilligc ting i forhindelse med de iklic-kristne religioner som imponerte.

Overalt finnes dct templcr og shrines. Det er i alt ca. 80.000 l~nddhisttetnpler og ca. 100.000 shinto-shrines. Arhitekturens skjnnnlict gjorde et sterkt inntrykk, og tempclhallenes stnrrelse iinponerte. I forbindelse med l ~ l o s t e r l i o ~ i ~ l ~ l e l i s e ~ l e fantes oftc skoler og universiteter. Og sR var alt sR sliinnende rent. Alter- arrangemcntct o a r som regel meget enkelt. Det var ikke pR langt n z r sB overfylt ined huddhahilder som i China.

I.'tter lirigcn var tlct mange som mente a t de gamle religioncr hadde fRtt dwdsstotet. At keisercn frasa s c ~ sin guddommelighet gjorde nok ct stcrlit inntrykli 115 japanerne. Men de hegynncr A Iiommc over det. Og noen sier a t det gjnr iklie noe 0111 h a n for en tid h a r l a s t f r a seg sin verdighet. I k i s c r c n cr sR liellig a t 11an kan t a sin guddommcliglict igjen. Uesnliene i t c m ~ ~ l c n e h a r ncljl)c nocn gang r a r t flere erin 116. Sllintoisnlen fRr ingen stalsstrrtte lenger, nlen ti1 tross for dcttc liar det Iykkcs R gjcnoljphygge den gainle nasjonallielligdoin i Ise. Gjcnnom frivilliyc #aver cr det samlet i n n 21 millioner kroner ti1 dettc fol.rn81. Det cr i det hele inlpoi~erende R s e h v : ~ det gis ti1 religiose for1n81. Etter lirigen er det registrest 110s myndighctene ikke niindre enn 200 n ~ ' c l~ud~lhist-seliter og onikring 134 shinto-sclitcr. Ti1 detlc I<ommcr cn he1 del snye religionera, som f. eks. legger vekt pR helhredelsesgaoen.

Jeg nicltte en viss engstclsc for a t intcressen for et dypere stu- dium av huddhismen, selv 110s deres cgnc nniversitetsstudcnter, var liten. J a , ti1 og incd 110s vordenrle huddhistprester v a r inter- essen svak. Det er o g s i silikert a t cn hcl dcl nv J a p a n s nngdoin h a r kastet vrak 116 alt som h a r riled religion

B

Til tross f o r delte sljiller religionen cn l~ctytlelig rollc i folkets liv. Vet1 fndsel oy hryllu11 solier de ti1 shintotemplet, og ved he- gravclsc ti1 huddhistene. 0 g p i fcstdagcne g&r ogsR veien ti1 telnplene. E n lian si a t dette resentlig liar sin g r u n n i skilili og hruli, tradisjon og vane, og lilicvcl slial r i ilike undervurdere religionens inakt over massene.

202

Passer de gamle religionene i den nye ve~denssituasjon? Det er et interessant spersmHl sorn ogsH bl. a. bnddhistene arbeider med, og de gjer intense forsek pH H tilpasse seg.

Formannen for buddhistenes verdensforbund, professor G. P . Malalasekera fra Ceylon, har nylig vaert pH en lengere reise. Han holdt hlant annet ogsH foredrag i Hongkong. Der-presiserte han at bnddhismen kulturelt og sosialt sett er en inspirerende kraft i de land sorn har & p e t seg for den. Dette gjelder kroppskultnr, sosiale reformer og annet. Buddhismen sier ja ti1 livet og over- ensstemmer i hele sitt grunnsyn med den moderne naturviten- skap. Vi h a r hert liknende toner i China i forhindelse med Taih- sns reformrersle, men her er det en hinayana-representant sorn taler. Det er naturligvis toner sorn er helt fremmed for den egentlige buddhisme, sorn etter sitt vesen er et avgjort nei ti1 livet, og sorn egentlig viser fluktens vei ti1 frelse. Japan har forresten et godt forsprang for de andre, for 80 % av bnddhist- prestene er gift og spiser kjett og fisk. Bnddhismen synes % h a en ganske fantastisk akkomodasjonsevne.

Kanskje dette ogsH er grunnen ti1 den sterke tendens den nordlige buddhisme (mahayana) har ti1 H etterlikne kristne metoder. I Japan og pH Formosa driver huddhistene sendags- skoler og ungdomsforeninger, bygger gamlehjem osv. De holder prekengndstjenester om sondagene. De taler om Buddhas k j e r - lighet slik sorn en kristen taler om Gnds kjaerlighet. De adop- terer kristne skriftstyltker. De synger kristne salmer og sanger, tar bare Kristus ut og setter Buddha inn i stedet. De tar ntdrag av de viktigste sntraer og lager en liten buddhistisk bibel i skinn- bind med gullsnitt osv.

Men ved siden av denne maderne tilpassing lever den gamle overtro og avgudsdyrkelse videre. Jeg var f. eks. overrasket over den plass sorn relikuiedyrkelsen har i vHr tids buddhisme.

General Cunningham fant i 1851 noeu levninger av to av Buddhas disipler. De fikk sin plass i British Museum. Men nylig er de blitt sendt tilbake ti1 den indiske regjering. De er blitt mottatt i India med stor entusiasme. Hvor relikvie-prosesjonen har gHtt sin gang, er den blitt hilst med jnbel av tusener. For- 203

uten India og Ceylon har Burma fBtt sin del av avelsiguelsenn, og store skarer av tilbedere har stremmet sammen. Likes& Cam- bodia og Laos.

Det har lykkes statsminister U Nu B siltre noen smB rester av disse relikvier, og de har fBtt sin erefulle plass i selve Freds- pagoden i Rangoon. Japan har ogsB f B t t en bensplint av Cunning- hams funn. Den opphevares n& i Kyoto.

Ledende mnnker vises stor =re. Den 80-Brige president som Bpnet verdenskonsilet i fjor, dede i februar i Br. Han 18 p& nlit de parade, like ti1 april. Rundt Grotten hadde representanter fra de forsltjellige landsdeler bygget store, provisoriske templer.

BBren ble fort i prosesjoner rundt Grotten, og pB veien ble den satt ned i disse templene forat de skulle f & del i hans velsignelse.

Jeg overvar likbrenniugen. Tusener av mennesker var samlet o~nkring Grotten. Under siste prosesjon gikk regjeringens med- lemmer i spissen, sB fulgte lnunkene i sine oransjegnle kapper, og ti1 sist kom b&ren. Etterat vi hadde ventet noen timer, ble den, under oredovende musikk, lagt i en bBt av solv eller metall og heist opp i t&rnet p& en av bygningene, og der foregikk bren- ningen.

Religions-synkretisrnen er et alinenfeno~nen i Osten. Toleran- sen er stor. Det synes B vaere en ganslte naturlig ting for en ester- lending & heye seg ved alteret i hvilket som helst tempel han beseker - buddhistisk, shinto eller kristent. Allerede i China herte vi ofte at alle religioner i grunnen er salnme hi-e. Alle veier forer fram mot salnme mil. Det er hare det at vi ikke ser hverandre, for vi klatrer opp fjellet pB forskjellige sider, men vi motes pa toppen. Men jeg tror neppe jeg har kjent synkretis- men sB sterkt som i Japan og p& Formosa. OgsB fornlosanerne er ivrige i sin gudsdyrkelse. Den nordlige hiiddhisme har en veldig evne ti1 & absorbere andre religioner og gjere dem om ti1 buddhisme. Jeg sB f . eks. et buddhistskrift som fortalte at shinto- guden og den kristne Gud er Bpenbaringsformer av Buddha.

Mange unge huddhistprester i Japan leser Bibelen. Noen av d e ~ n er grepet av kristendommen, Inen skjuler sin tro og for- s0ker B forene buddhisme og kristendom. Her blir det en al-

vorlig konflikt i mange sinn. Den kristne Buddhistmisjon har her sin oppgave.

Den ~ n e s t innflytelsesrike sekten innen Japans buddhisine er Jodo-shinshu som representerer den lnest ytterliggBende av trosretningene. Den teller minst halvparten av Japans tiere av millioner tilhengere. Her fremholdes det at mennesket er sB elendig at det ikke kan hjelpe seg selv. Men Amidas barmbjer- tighet er sB stor at ved B nevne hans navn er veien Bpen like inn ti1 Vestens paradis. A stole pB Ainidas lefter er det sentrale i denile religion. Livet skal s% leves i takknenllighet for Amidas barmhjertighet.

Mange, hlant dein Icagawa, mener at det er kristen innflytelse som her gjer seg gjeldende. Det sltal iltke diskuteres her. Men jeg vil bare gjere oppmerksom p i at etter mitt inntrykk er det ingen Irere om arettferdiggj0relse av trow i kristen forstand vi l ~ a r B gjore riled her. Der er nemlig iklie tale om noen synd inot Amida. Der er i buddhismen ikke noe anlot deg alene har jeg syndet, og hva ondt er i dine eyne har jeg gjorts. p e r er ikke noe personlig ansvar overfor noen gucldom eller buddha, men bare overfor en selv. SB viser Amida denne ~benveiu ti1 Vestens paradis, dog uten at det er tale om iloen asyndernes forlatelsep.

Dr. Winther, som har vaert misjonrer i Japan i over 50 Br, ut- trykte det slik overfor meg: aDet er riktig at shinshu-buddhis- men har laeren on1 frelse ved tro, men den har ingen helliggje- relsew. Den fare ligger her meget nrer a t det blir en lettvint vei, hvor det ikke blir sB neye med livet man lever og med morale11 i det hele. En shinshu-prest sa Bpent ti1 meg: aTal ikke ti1 ja- panerne om moral, det liker de ikke.)) Og en tidligere shinshu- prest sa med tanken pB denne sekten: <Om en abbed gBr ut med en geisha, sB de~nonstrerer han i virkeligheten Amidas barm- hjertighet.~ Faren for ~noralsk utglidning ligger naer. Det kjen- ner vi ogs& noe ti1 i kristenheten ( j f r . uttrykket ah synde p i n B d e n ~ ) .

Hele den brokede, forvirrede religiese situasjon i Osten er en alvorlig utfordring ti1 den kristne kirke. Den har svaret pB verdens n0d i evangeliet.

Det er to ting jeg smrlig har gledet meg over med tanken pB det kristne budskap. Det fsrste er kristendommens absolutthets- preg. Midi i alt son1 er flytende og usikkert og relativt, taler Gud ti1 oss slik at vi vet pB hvem vi tror.

Det annet er kristendommens historiske forankring i inkarna- sjonen, (<Det skjedde i de dagew. aOrdet ble kjnd og tok bolig iblant ossw, Kristus levde for oss, dsde for oss, og oppsto for oss. Den Kristus som kunne si: aJeg er veien, sannheten og livet;

ingen kommer ti1 Faderen uten ved meg.w

Etterkrigstiden betyr ogs5 store forandringer for den kristne kirke og misjonen i Osten. Vi ltan bare tenke p i China og den ko~nmunistislte ekspausjon der. hIen en har et bestemt inntryklt av at den ltristne kirke i China lever sitt liv videre under de vanskelige kBr. Og sB har den kristne misjons forvisning fra China betydd utvidelse pB andre felter.

De kristne er fremdeles en minoritet i 0stens land, selv om deres innflyielse er langt stsrre enn deres antall.

Overfor de veldige menneskeniasser og de sterke krefter som arbeider gjennom de ikke-kristne religioner i 0sten i dag, ligger faren for B konime pB defensive11 temmelig nmr.

I Burma f . elts. er der 600.000 kristne av 18 millioner men- ^-- nesker. Og blant de 12 millioner buddhister er det bare 12.000

kristne. A v z r e burman regnes som B vaere buddhist. Tendensen er B stemple alt ikke-buddhistisk som unasjonalt. Det er da ikke sB underlig om de ltristne kan kjenne seg litt usikre, slik at de trekker seg tilbake og holder seg for seg selv. Men dermed a t de sB helt trekker seg bort f r a sine buddhistvenner og deres bryl- luper og begravelser osv. blir de gjenstand for kritikk og taper ogsB en sjanse ti1 B vise Kristus fram.

Den buddhistiske rekkelse synes dog B h a virltet stimulerende pB den kristne kirkes niisjonsiver. Kirken har fBtt synene opy for buddhismens makt og ser sitt ansvar som aldri fsr.

Etter stillstand etter krigen g j ~ r misjonen nB gode fremskritt, saerlig blant stammefolkene.

I inderen dr. G . P. Charles har Burmas Iiristne RBd en frem-

"16

ragende og sjarmerende leder, full av liv og aktivitet. Hans s i d e ord ti1 meg var: uVi trenger vekkelse ogsB i Uur~nas kristne k i r k e . ~

NBr jeg tenker pB Hongltong, Fornlosa og Japan, sB var det de ganslce unge menighetene som er kommet ti1 etter krigen, som gjorde det sterlieste inntrykk pB meg.

At Chinas dor ble stengt, betydde jo at misjonsarbeidet ble tatt opp pA nye steder, eller at det gamle arbeid utenfor China ble utvidet.

I Hongkong-territoriet har lutheranerne saerlig tatt opp ar- beid blant flyktningene fra det indre. Men gjennoin dem har de ogsB fAtt innpass blant den kantonesisktalende del av befolk- ningen. I territoriet, hvor Buddhistmisjonen for krigen var den eneste lutherske misjon, er der nB ikke mindre enn 30 menig- heter, noen smB, andre sterre. En av dem hadde ikke mindre enn 200 katekumener.

Misjonaerene har her fBtt god hjelp av de unge prester so111 er utdannet ved den lutherske presteskolen som har holdt ti1 p i Tao Fong Shan. De er ivrige og foretaksomme.

At arbeidet omfatter flyktningene skaper spesielle prohlerner.

Blir de kristne for B f B materiel1 hjelp? Brukes det fremdeles for mange penger fra utlandet for B bygge opp menighetene?

PA den andre siden er det et arbeid som m i gjores.

PB Formosa motte jeg igjen disse nye menighetene pB 2, 3, 4 Br. Presbyterianerne har et galnlnelt misjonsarbeid her, blant taiwaneserne. De har store selvstendige menigheter, bygger kir- ker og underholder sine prester. Blant stammefolkene i fjellene er det, son1 kjent, en merkelig bevegelse hen mot kristendom- men. Landsby etter landsby felger sin hovding, gAr over ti1 kristendommen og bygger sine kirker.

Det er naturlig a t misjonaerene fra China srerlig kom ti1

B

henvende seg ti1 de henimot 3 millioner fastlandskinesere som er kommet ti1 Formosa etter krigen. Her er det Apne dorer, og de lutherske misjoner gjor en god innsats. De stBr sammen under en felles ledelse og felles tilsynsmann. De har et lovende arbeid i gang, men lengter etter flere folk, prester og evangelister.

I Japan er ikke fremgangen sB stor som man hadde ventet seg like etter krigen, men ogsB her meter vi en kirke p i fremmarsj.

Som man kunne vente, har det ikke lykkes for Kyodan (den protestantiske felleskirken), som kom i stand under regjerin- gens tilsyn under krigen, i holde fast p i alle sine medlemmer.

Men den har fremdeles stor innflytelse. ICagawa herer ti1 denne kirke, og professor Emil Brunner var ogs& knyttet ti1 dens ar- beid. De lutherske misjoner har holdt seg utenfor, men arbeider p i i danne en felles lnthersk kirke for Japan. Et fellesluthersB litteraturselskap er i gang og gjer alt et effektivt og godt arbeid.

Litteraturen har stor betydning i et land hvor 99 % av befolk- ningen kan lese.

Det m i ogs% her nevnes som noe gledelig, at det just er nt- gitt en ny oversettelse av Bibelen pd talesprdket. Den gamle lit- terzre oversettelse~~ stammer fra 1888 og var vanskelig B forstA selv for godt utdannede mennesker. NB kan Bibelen bli alle- mannseie. Det var med en viss stolthet jeg forlot Bibelselskapet i Tokyo hvor jeg hadde fBtt i forming et av de ferste 5 eksem- plarer av Det nye testamente med de tre oversetternes under- skrifter.

Noe ganske enestiende og merkelig er den betydning radioen har fAtt for forkynnelsen av evangeliet i Osten. Det gjelder flere steder, men det sterkeste inntrykk h a r jeg fra Japan, hvor uden lutherske timew i radioen er blitt en enestiende suksess. Det hegynte ganske smBtt for 5 Br siden. NB k~ingkastes evangeliet en beste~nt time hver uke over 34 av Japans sendere. Det er blitt en av de mest populzre programposter, sotn man regner med a t 16 millioner mennesker lytter til. NBr en er ute pB reise og folk herer a t en er lutheraner, svarer mange straks: aA, Lutheran Hour, ja, jeg lytter pB den.2

Av stor betydning er det effektive etterarbeid som gjeres. Jeg hesekte det lutherske sentrum i Tokyo, hvor jeg forresten mette en buddhistprest som var blitt en k ~ i s t e n gjennom radiobud-

skapet. Her har uden lutherske timew sitt eget kontor, hvor 20 _,,

, .

mennesker er opptatt med B svare pB spersmBl f r a lyttere og holde i gang et bibelkurs pr. korrespondanse for dem som onsker

f & en dypere innfering i kristendommen. Kontoret star ogsi i forbindelse med misjonene utover landet, og sender melding ti1 misjonlerene om sine kontakter i deres distrikt. De kan sB igjen oppseke dem og fore de interesserte samnlen. Pa denne miten dannes det nye menigheter, og nye liristne slutter seg ti1 de gamle menigheter.

Noe av det mest gripende jeg opple\.de var beseket i en slik helt ily menighet av aradiokristne~, som hadde leid hus ti1 gudstjenester og meter og selv holdt sin egen evangelist. I det hele var det meget oppmuntrende B mete disse unge menig- hetene son] var s i nye at menighetsprohlemene e n n i ikke var oppst%tt. Dette gjelder hide Japan, Hongkong og Formosa.

Det nye, friske blod soln i etterkrigstiden har stremmet gjen- nom det kristne arbeid, betyr en velsignelse for mange. Det gjelder ikke minst Japans kristne kirke, hvor det var stor fare for i havne i intellektualisme eller stivne ti1 i formalisme. Det merkelige \red japanerne er at de liker i lytte ti1 vanskelige, in- tellektuelle prekener. De imponeres av fremmedord. Da profes- sor Emil Brunner, som har vaert knyttet ti1 Det internasjonale kristne universitet i Tokyo, holdt sitt forste store offentlige foredrag, var det mange som var skuffet. Det var jo sB klart, sA enkelt. De forsto jo alt. Ved en senere leilighet ga Brunner Bpeut uttrykk for sin forundring: &ere japanere er noen merke.

lige mennesker, som synes i like og here p& ting dere ikke for- stir.)> Kanskje har de lutherske misjoner nettopp her, n i r det gjelder forkynnelsen, sin store oppgave.

Det kan ikke vaere tvil om at det er en viktig tid vi opplever i Osten i dag, en tid full av ansvar, oppgaver og muligheter. Ja, kanskje det er aden avgjerende timea

. . . .

I 4 - Norsk Tidsskrirt for Mlsjon. - IV.