Visning av Afrika i støpeskjeen

A F R I K A I S T 0 P E S K J E E N

a"

O D D H A G E N

Denne avtikkelen er det foredraget biskop dr. Odd Hagex holdt ved Egede Irrptituttets drsfest I Rorbfcndssalen 31. januar i dr.

-

^Red.

Avisene har i de siste uker hatt meddelelser om uroligheter og opptayer i Belgisk Kongo, saerlig da i LBopoldville. La meg si aller forst a t det ikke er de akutte problemer der som har f i t t meg ti1 i t a opp dette emnet: Afrika i stepeskjeen. Det som n i skjer i den delen av Afrika, er et symptom, et uttrykk for noe som i lang tid har vaert under utvikling, og det er derfor ingen grunn ti1 i komme spesielt inn p i det.

Det andre jeg vil si her i begynnelsen av foredraget, er a t det jeg forteller, bygger p i slikt som jeg selv har sett og hart p i en reise i Afrika. P i den miten kan en si a t refleksjoner og pistander som fremfares, iallfall delvis blir subjektive. Men jeg bygger ogsi p i iakttagelser og oversikter som er vokst fram i storre og mer objektiv sammenheng.

La meg med utgangspunkt i det siste forsake i vise hvordan Afrika p i en avgjarende m i t e er kommet i forgrunnen i mi- sjonsstrategien. Jeg deltok i en st0rre misjonskonferause i U.S.A. i hast. Der fikk vi lytte ti1 saklige og bredt opplagte oversikter fra hele verden. Det som slo meg mer enn alt annet, var a t det tydeligvis holder p i i skje en omplasering av <<trap- pene)) i misjonens tjeneste. Antallet av misjonaerer i hele Osten blir stort sett mindre og mindre, mens antallet av misjonrerer i Afrika de siste i r er steget meget. At det blir faerre misjo- naerer i Osten kommer ikke farst og fremst eller bare av a t kristendommens stilling der er blitt vanskeligere. Det er flere faktorer som spiller inn, og jeg behover ikke komme inn p i dem.

Men a t misjonen n i satser p& Afrika, har sine meget be- stemte irsaker. La meg si det slik: Afrika begynner & rykke fram i verdens bevissthet. Vi har lyttet ti1 nyheter f r a Moskva og Washington og undret oss p i hvor mennene i Peking og London ville fore sine folk. Ingen spurte egentlig etter hva som foregikk i Afrika. Men n i har vi vaert nodt ti1 i gjore det. Ikke bare fordi arabverdenen rykker fram i politisk henseende, og fordi et ord fra Nasser kan komme ti1 i bety noe for verdens- utviklingen. Det vi har oppdaget, er a t hele Afrika er i stope- skjeen, og a t dette kontinent soker i finne sin vei. I dag vet vi omtrent hva Amerika s t i r for. Vi vet ogsi a t @st-Europa og China domineres av kommunismen. Vest-Europa og India har hver p i sin m i t e bundet seg ti1 demokratiet. Disse land og kontinenter har p i forskjellige miter stabilisert seg, og en m i regne med a t det de er i dag, kommer de ogsi ti1 & vrere for lang tid fremover. Men med Afrika er det annerledes. Det er ingen i dag som vet hva Afrika kommer ti1 i vrere om 10 eller 15 ir. Det moderne Afrika holder p i B bli ti1 p& det gamles ruiner.

SB

mange krefter er i virksomhet. Afrika er i stope- skjeen. NHr kristentroens representanter satser s& meget p$

Afrika i dag, er det fordi de tror a t evangeliet har verdier B gi

ogs& ti1 folkene som lever der. I

Vet vi ikke enni hva det nye Afrika kommer ti1 i bli, s% m i mange av oss ogsi innromme a t vi visste ikke s i mye om det Afrika som forsvinner heller. ~ J a s i , du skal reise ti1 Afrika,, var det mange som sa ti1 meg for jeg dro. Akkurat som om Afrika er et land. Akkurat som om man reiser dit omtrent som en reiser ti1 England eller Italia. Hvor lett en har for i glemme a t Afrika er et kontinent, med mange land, territorier og kolo- nier, med mange forskjellige folk og sprik. Dertil kommer alle andre forskjelligheter som karalrteriserer denne verdensdel.

Afrika har araberne i nord og negrene i s0r. Men det finnes ogsi andre enheter en m i regne med bide n t det gjelder folk og spr&k og kultur og religioner. Vi har det mest primitive Jungel- Afrika, og vi har

-

ogsi om vi ser bort fra byene i Nord-Afrika, moderne sivilisasjons-sentra som Johannesburg og L(.opold-

ville, Luanda og Durban. Vi finner steder hvor bilene ser like fine ut.som p i Oslos eller New Yorks gater. Vi kan komme ti1 negerbyer hvor sivilisasjonens heyeste uttrykk er en sykkel eller en symaskin. Og vi kan komme ti1 steder hvor intet av dette finnes, men hvor kultur fremdeles representeres av medi- sinmenn og kannibalsverd. Vi finner universiteter og uvitenhet, sykehus og overtro, av og ti1 p i forskjellige steder og ofte i samme milje.

Alt dette og mer ti1 er Afrika. Den som ikke vet og erkjenner hvilket kompleks av motsetninger som finnes der i dag, har f i forutsetninger for i sette seg inn i den prosess som foregir, og hvis mM vi ikke kjenner. Jeg forsekte oppriktig i sette meg inn i endel av de afrikanske problemer for jeg reiste dit, blant annet ved i lese en he1 del litteratur. Men jeg m i si a t det meste viste seg i vaere annerledes enn jeg hadde trodd. Heldigvis -

jeg dro ikke dit med noen ~besserwissen>~, s i jeg var villig ti1 i laere. Og jeg laerte en he1 del av v i r e misjonaerer. De er Afrika- kjennere. Og s i laerte jeg en he1 del av de innfedte jeg mette p i veien, ja, jeg lyttet ti1 dem med aller sterste oppmerksomhet.

Dette kompleksartede Afrika er a l t s i n i i stepeskjeen. Det hadde vaert lettere i felge med i det som skjer om Afrika f e r hadde vaert en sosial og kulturell enhet. Men slik er det a l t s i ikke. Det finnes s i mange variasjoner og motsetninger. En ting viger en kanskje likevel i si, nemlig a t det fundamentale utvik- lingsproblem som meter denne verdensdel over hele linjen, stort sett er det samme. Det er en verdensdel som har representert hva man kaller primitiv kultur som n i s t L ansikt ti1 ansikt med det man kaller en moderne sivilisasjon. Hvordan skal dette mete avlepe ?

V i r verdensdel var jo ogsk primitiv engang, men det er hun- drer av i r siden. Vi fikk en overgangsperiode som var meget lang. Men bortsett fra kystlinjen i nord og de serligste deler av Afrika, hvor overgangen ikke har vaert s i helt plutselig, m i en vaere klar over a t for de fleste mennesker i den verdensdel som vi n i taler om, har konfrontasjonen med sivilisasjonen vaert plutselig, overgangstiden har vaert sjokkartet kort. At 88

derfor endel av menneskene sorn f i r vsere med om dette,

-

sett f r a v L t synspnnkt - virker litt desorientert, mB vi ikke vsere forbauset over.

Afrika har sine typiske vekst- og utviklingsproblemer. Man skifter ikke h i m p i Bn dag.

Det som kanskje s l i r en aller mest, er industrialiseringen sorn rykker fram. Jeg s B selv menneskene som dro f r a de mest primitive forhold inn ti1 storbyen som lokket, for B finne arbeid der. De var blitt smittet av den hvite manns interesse for penger og ville tjene klingende mynt. Jeg s i mennene, som mitte for- late sine familier for lange tider, for i dra ti1 storbyene og ti1 grubene. Jeg sB de smB hyttene ute i jungelen, og jeg s i brak- kene mennene levde i mens de arbeidet i grnbene. Jeg sB for- skjellen mellom det de kom fra, og det de gikk til, og jeg begynte iallfall & ane de veldige problemer som en slik omstilling m i innebsere, ikke bare for den enkelte, men for hele samfunnet sorn sidant. Jeg m i nevne et par av problemene som vi mater i denne utvikling hen imot industrialiseringen.

NBr negeren lever i sitt gamle milja, s B har han det naturlig- vis ikke godt, m&lt med v i r milestokk. Av og ti1 tror jeg han har det vondt, ogsB milt u t fra hans egen m i t e i vurdere pi. All enfoldig tale om a t man bar la disse mennesker f i fortsette B leve i sine primitive forhold og med sin Bndetro, er bare nonsens produsert av mennesker sorn ikke bryr seg om virkelighetens sprik. Men selv om negeren ofte hadde det vondt hvor han levde ute i jungel-byen, sB hadde han iallfal! kn ting som var av stor verdi, og som han i regelen mistet n i r han frivillig eller mindre frivillig kastet seg i indnstrialiseringens og byens fang- armer: Ute i landsbyen med sine egne stammefrender levde han i en sosial-religias-kulturell enhet sorn ga ham en falelse av orden, av trygghet, av hjemmefalelse. Der fantes det nskrevne regler for nesten alt mnlig. Det hjalp ham ti1 en viss balanse i livet. I byen ble han derimot s i godt som hjemlas. Han hadde ikke lenger den bakgrunn som stammen hjemme kunne gi. Det var a l t s i ikke bare det a t han skulle mate alt det nye i stor- byen og industrilivet, han mBtte mate det uten B ha det feste

-

i en trygg og velordnet bakgrunn, slik sorn ban fer hadde ute i jungelen. S i ble negeren som flyttet ti1 storbyen ofte hjemles bide i religios og sosial mening. Og ban holder enni p i % soke etter den vei han b0r velge.

Tenker vi s i p i de mange sorn dro ti1 byene, saerskilt grube- byene, for B arbeide, og som ikke fikk t a sin familie med, s i f o r s t i r vi a t for dem ble problemene enda sterre. At mange av dem, revet 10s f r a sin bakgrunn, ble fanget av noe av det dirligste i den hvite manns kultur, er kanskje ikke helt ufor- klarlig. Men Bn ting er klar: Med de nye ting sorn storbyen og industrialiseringen kaster inn i afrikanernes verden, tvinges han med eller mot sin vilje ti1 i finne nye veier for sitt liv og sin tenkning.

Men det gjennomgripende mote med den hvite mann og den hvite manns kultur fsrer ogsi andre problemer med seg. Det mest dominerende er naturligvis raseproblemet. Problemet arter seg i det ytre p i forskjellige miter pQ forskjellige steder i Afrika. Men i bunn og grunn ulmer det noe omkring det overalt.

Har man reist omkring og sett og hort med viltent sinn, s i kan en ikke komme bort f r a det. Fra sin side irriteres negrene over alle de gforbudtn sorn de moter i sitt daglige liv. Mange hvite igjen irriteres over a t negrene trenger fram og vil ha storre, dvs. like, rettigheter sorn de hvite. Man kan gjerne si a t det er den hvite manns kultur, importert ti1 Afrika, sorn reiser dette problem. En neger som begynner i f i opplysning og utdannelse, vil ganske naturlig komme ti1 Q sporre om ikke han ogsQ er et fullverdig menneske og b0r ha tilsvarende rettigheter. Men noen steder f&r han vite a t utdannelsesmulighetene er begrenset for en svart, andre steder a t det finnes plasser og gater og busser og tog som han ikke f i r benytte, iallfall ikke ti1 alle dagnets tider. Noen steder f i r han ikke bo hvor han vil, og andre steder er det slik a t om han vil gQ B beseke noen hvite, sorn er hans virkelig gode venner, sQ m i han av hensyn ti1 deres naboer ikke g& inn gjennom hovedinngangen, men gjennom kjokkenderen.

Det sorn skjuler seg bak begrepet segreqasjon kan variere endel fra omride ti1 omride, likesom ogs& de losninger man forsoker

& finne p i raseproblemet er forskjellige. Men stort sett er det samme sporsmil: Skal de svarte og andre ikke-hvite folk skilles ut f r a de sikalte europeiske folkegrupper og i praksis ikke be- traktes som fullverdige mennesker? At jeg s i og konstaterte ting p i dette omridet som gjorde meg skamfull over i vaere hvit, er noe som jeg dessverre m i konstatere. Afrika er i stope- skjeen, og vi vet ikke i dag hva denne rasekamp kan lede til, hvordan striden kommer ti1 i bli lost, om den vil bli lost i det hele tatt, eller om det vil ende med en katastrofe, enten for den ene part eller for begge. Men s i meget er klart a t stillingen slik som den er i dag, ikke kan opprettholdes i det uendelige. Ba- lansegangen m i t a slutt for eller siden, og jeg tror det m i skje snart.

Det som jeg her sier om dette afrikanske problem, betyr ikke a t jeg er blind for endel vanskeligheter som finnes. Jeg er klar over a t alt ikke kan loses med en gang. Kanskje heller ikke like tidlig overalt. Forutsetningene er d _{ulike. Forat det} skal kunne loses p i en endegyldig mite, m i de innfodte, bide som individer og folk, utvikles videre bide sosialt og kulturelt.

Analfabetismen m i beseires og kunnskap m i bibringes. Men nettopp p i dette omride g i r det jo fort. Her gjor misjonen en strilende innsats, og mange steder gjor ogsi de statlige myn-

digheter et godt arbeid, ti1 dels meget godt og fruktbart. Men

.

enten det t a r kort eller lang tid, enten negeren vil vente ti1 alle har f i t t en grunnleggende god utdannelse eller ikke, s i kommer dagen da sporsmilet m i loses.

Uten i g i naermere inn p i de forskjellige staters og territo- riers stillingtagen ti1 problemet, m& jeg f i fremheve som min faste overbevisning a t jeg umulig kan se segregasjonen som en losning. Jeg vet den har sine talsmenn. Jeg vet a t noen av dens talsmenn ogsi mener de har gode og sikre argumenter for a t deres syn er riktig. Segregasjouslinjen, enten den praktiseres i statlig regi eller i et patriarkalsk system, kommer ti1 sist ti1 i knekkes p i grunn av sin egen uholdbarhet. Jeg behover ikke henvise ti1 det som jeg synes er ganske alminuelige retts- og rimelighetskrav, som de innfodte kan komme med. Jeg synes

det kan vsere nok Q henvise ti1 det faktum a t i v&r tid kan segregasjonslinjen i det lange lep opprettholdes bare ved makt.

Det vil i neste omgang lede ti1 konflikter og kollisjoner, og disse vil lede til, enten a t bide de innfedte og hvite f i r lide, eller det kan lede ti1 a t samfunnet vendes opp og ned og de svarte kom-

mer ti1 & segregere de hvite. Jeg kjenner sB mange mennesker

som har en annen oppfatning enn den jeg har, men tross alle deres argumenter for den ordning som de anbefaler, m i jeg fastsli at segregasjonslinjen s i langt jeg kan se, er bide nkristelig og uklok.

Likesi klart er det a t rabulister som sier a t man kan sende alle hvite hjem ti1 Europa, bare snakker om noe de ikke forstir.

Mange hvite, isser i Den Sydafrikanske Union, har hatt sitt hjem i Afrika i generasjoner. De vet ikke av noe annet hjem- land. Likedan vet jeg a t en he1 del franskmenn feler i Nord- Afrika. Man kan ikke bare sende dem hjem. Heller ikke de hvite f i r segregeres og gjores mindreverdige p i noen mite.

Jeg kan ikke se det annerledes enn a t integrasjon, s i vanskelig som den blir i gjennomfgre, er den eneste mulige lesning. Det h ~ r r t e jeg under min reise i Afrika sagt, ikke bare av misjo- nserer, men av fremtredende statsmenn. Men a t det blir vanske- lig B finne en lesning, er sikkert. Da jeg besokte Nord-Afrika, ikke s i lenge etter a t Suez-krisen hadde begynt, trodde jeg vel a t jeg visste noe om hvordan man der - og andre steder -

burde lese spersmilet om forholdet mellom de forskjellige raser. Jeg tilstir a t jeg lserte meg B f o r s t i a t problemet var langt mer komplisert enn jeg hadde ant. Men helt uten h i p om a t man kan finne en losning, ble jeg ikke. Jeg fikk en sendag morgen se europeere og arabere samles for i tilbe samme Gud i en kristen gudstjeneste. Kristendom leder ti1 integrasjon.

Naturligvis innebserer den veldige omkalfatring som m i komme i Afrika, en rekke politiske prohlemer. For dem som mener a t integrasjon er veien fram ti1 en varig lesning, betyr det bl. a. rent praktisk: Hva skal vi gjere for i gi de innfedte fulle politiske rettigheter om ikke med &n gang, s i iallfall grad- vis? Hva skal vi gjere for mer i gi dem ekonomisk likestilling?

Hvordan skal bedre utdannelse kunne gis dem? Og hva bar egentlig komme fnrst av disse tingene?

S i langt jeg har kunnet se, er utdannelsessparsmilet tross alt det enkleste. Naturligvis krever det meget store innsatser over en forholdsvis lang tid. Men her har man dels fordelen av a t de innfndte mer og mer forstir betydningen av a t barna deres f i r lsere endel, selv om det enni naturligvis finnes mange som ikke f o r s t i r det. Jeg kunne f. eks. konstatere a t jentene som regel kom senere ti1 skole, a l t s i var eldre far de begynte, av den ganske enkle grunn a t foreldrene ofte ikke forsto a t ogsi jenter kunne ha nytte av skolegang. Men det er jo ikke altfor lenge siden endel mennesker her hjemme tenkte etter de samme linjer. Naturligvis er skolene som opprettes ganske pri- mitive me! hensyn ti1 utstyr, og selvfnlgelig er ogsi mange av de sikalte hayere skoler av lavere standard enn dem vi har her hjemme. Men skolevesenet utvikles p i mange steder med veldig fart. P i flere hold samarbeider stat og misjon p i en fordel- aktig mite. Andre steder er misjonen kanskje noe betenkt over- for det som skjer, n i r staten benhardt vil gjennomfare segre- gasjonslinjen i skolevesenet. For oss her hjemme er det sikkert ikke lett i dnmme om hva som er det beste i gjare. Jeg kan dog ikke annet enn si a t det eneste riktige er i gjare den hnyere undervisning ipen for alle raser. Den lasningen tilharer frem- tiden. Ute i distriktene er problemet om integrasjon i skolene ikke aktuelt p i samme mite, farst og fremst takket vsere de lange avstandene. Men fremover g i r det. Tenk bare p i hvor meget fortere analfabetene forsvinner n&r man n i har begynt i bruke Laubach-metoden n i r man skal lsere folk & lese. De kan n i lsere seg & lese p i 5-6 uker, og lese ganske bra.

N i r det s i gjelder de andre to sparsmil, om politisk og 0ko- nomisk frigjaring, fikk jeg inntrykk av a t man arbeidet etter forskjellige linjer. Jeg ser bort fra a t det kanskje finnes dem som mener a t det eneste fornuftige er i bremse hele fri- gjaringsprosessen. Det er en vei som i alle tilfelle ikke fnrer fram. Men blant dem som mener a t det b0r gjares noe, finnes det egentlig to synsmiter. Noen mener

-

og det gjelder kanskje

i farste rekke engelsk dominert tenlcning

-

a t det er utviklingen ti1 politisk demokrati og a l t s i starre politiske rettigheter som m i komme forst. Der har man f , ekx. gitt storre og starre grupper av de innfadte stemmerett og mer og mer innflytelse i kommunale og statlige forbindelser. Andre steder har man ment

-

og det gjelder s i vidt jeg kan se, ikke minst Belgisk Kongo

-

a t det farst gjelder en okonomisk frigjoring. Og det m i sies: Da vi kom ti1 Belgisk Kongo og s i hvor mange flere og gode arbeidsmuligheter en neger hadde der, i sammenlig- ning med andre omrider som vi besakte, s i ble vi overrasket.

Man fant dem meget oftere som kontorfolk i banker og institu- sjoner. De hadde rett ti1 atskillig mer kvalifisert arbeid og der- med ti1 en bedre lann. Det politiske systemet virket atskillig mer patriarkalsk enn f. eks. pH engelsk-dominerte omrAder, men a t det i okonomisk henseende for negrene virket bedre, tvilte iallfall ikke jeg p i . Man sa ogsi ti1 meg a t det som de innfodte farst behaver og vil ha, er akonomisk frigjoring. Det som imidlertid har hendt i Kongo de siste uker gjar dog a t en mH undres p i om teorien holder. En ting er klar: Politisk frihet er et krav sorn ogsi kommer ti1 i stilles, og a t det m i lases p i kortere tid enn man far hadde tenkt, synes ogsi i vaere temme- lig ipenbart.

Det er en viknende nasjonalisme i Afrika. Man merker den overalt, selv om den ikke er like tydelig bestandig. I Nord- Afrika flammer den hayt. I vest har den begynt H lede ti1 dan- nelsen av selvstendige neger-republikker. Og selvstendighets- tanken griper om seg som en farsott, bide blant de innfodte som har f i t t litt utdannelse, og blant de andre. Den mater oss blant nasjonale rabulister. Men den mater oss ogsi blant sindige og gode mennesker. Innfadte kristne, som er dypt forankret i kristen tro, og som ikke kan tenke seg i gjare opprar mot myn- dighetene i noen form, ser ogsi fram mot selvstendighet eller storre selvstendighet. Sparsmil som man moter, er: ~ H v o r f o r f i r vi ikke styre v i r t eget land?>> aHvorfor kom de hvite hit og tok v i r t land?, aHvorfor f i r vi ikke styre i v i r egen kirke?a Ja, det merkes ogsi p i kirkelivets omride. Man liker ikke ordet 94

misjon. Derfor soker man ogsi n& ikke bare etter nye navn pQ den kristne virksomhet der ute, men man g i r bevisst inn for storre kirkelig selvstendighet

-

^{og ansvar. Noe nytt holder}

p i & bli ti1 der ute, men hva det blir ti1 sist, det vet vi a l t s i ikke i dag.

Ved siden av nasjonalismen, de utallige politiske, sosiale og skolemessige sporsmil som m i loses, kan en si a t det er tre makter som likesom trenger seg inn i den afrikanske verden, og som kan komme ti1 Q prege dens fremtid. Andre faktorer kan ogsi dukke opp og gjwre bildet enda mer komplisert. Men la meg nevne det som vi klart kan se i dag.

For det fwrste er kommunismen ute etter Afrika. En kan ikke si a t den i og for seg merkes s i meget p i overflaten, men den er der. Hvordan den har sokt kontakter og innflytelse i den arabiske verden, er ipenbart for alle. Men hva det kan lede til, vet vi ikke i dag. Det er mulig a t arabisk nasjonalisme i siste omgang vil avvise ogsi kommunismen som et fremmedelement.

Men ogsi i den svarte del av Afrika merker en a t kommunismell er virksom. Den allierer seg gjerne med nasjonalismen, pivirker negrer som har fitt gjore studiereiser eller lignende ti1 Europa.

Som sagt er den ikke d tydelig p i overflaten, men den er der.

Personlig m i jeg ogsi si: Det forundrer meg ikke. S i under- utviklet som Afrika stort sett er i okonomisk, sosial og politisk henseende er det ingen ting i forundres over. Mennesker som stort sett lever i stadig fattigdom, sykdom og nod, kan lett fristes ti1 i tro a t det annet som bys dem, mA vrere bedre. Det kan iallfall ikke vrere verre enn det de har. Det er ikke min oppgave i veie kommunismens politiske system og dens moral p i gullvekt, men det kan sies s i meget a t om meget av den urettferdighet mellom rasene i politisk og okonomisk henseende som vises mot de innfodte i dag, ikke rettes p i , s i har kom- munismen en sjanse. Skal Afrika bli et kommunistisk konti- nent ?

En annen makt som er ute etter Afrikas sjel, har religiast fortegn. Jeg tenker p i muhammedanismen. Parallelt med den viknende arabiske nasjonalisme finner vi ogsQ en stigende

muhammedansk bdge. Den har sitt utgangspunkt i nord og strekker seg ut etter den swrlige del av Afrika. Misjonaerer sen- des ut. Moskeer bygges osv. P i v i r reise i Afrika, stort sett fra s0r mot nord, la vi merke ti1 a t jo lengre nordover vi kom, desto flere av islams representanter matte vi. Afrika skal bli en islamitisk verdensdel, var det en av dem som frimodig sa.

Og de synes i ha visse muligheter. Ikke bare fordi de n i er biret av en kombinasjon av muhammedansk og nasjonal fana- tisme, men fordi det p i en m i t e ikke koster s& meget for nege- ren i g i over ti1 islam, og samtidig s i vinner han i alminne- lighet noe i sosial anseelse. En ting er sikkert: Muhammedan- ismen trenger fram mot sar, og det er et sp0rsmil om det g i r an i demme opp for den.

Den tredje makt som er ute etter Afrikas sjel, er kristen- dommen. Kristen misjon m i vaere klar over a t det er milet, og vi m i ikke vaere redde for i bekjenne det. Vi vet a t det gjelder noe av en skjebnetime for kristendommen ogsi i Afrika.

Skal det lykkes i gjare Afrika ti1 en kristen verdensdel, gjerne bedre enn den kristne verdensdel vi representerer? Jeg f o r s t L a t misjonsselskapene er klar over situasjonenes alvor. Det som skal gjores, m i gjares n i . Det Afrika som n i er i stopeskjeen, vil snart t a form. Personlig tror jeg ikke det vil t a mer enn ti i r f a r vi definitivt vet i hvilken retning det g i r . Saerlig n L muhammedanismen trenger p i f r a nord, tror jeg det er viktig a t man forsaker i sltape et sterkt kristent Sentral-Afrika. Det misjonsselskap jeg selv naermest representerer, falger stort sett denne tankegang. Vi har besluttet a t vi p i fire i r iallfall vil fordoble det antall misjonaerer og arbeidere vi har der. Anled- ningen og muligheten for alle kristne misjoner er ogsi stor.

De gamle primitive religioner har stort sett spilt u t sin rolle, selv om mye overtro enni henger igjen. Men s i sgker man etter noe nytt. Og enni iallfall er strammen som g k ti1 den kristne kirke, meget stor, og det er helt umulig i tilfredsstille alle onsker om i f i hjelp i form av misjonaerer, evangelister, leger, lterere osv. Man har en sjanse som aldri f0r ti1 i vinne en ver- densdel for Kristus. Skal det lykkes?

Afrika er i stopeskjeen. Noe nytt holder p i i bli til. Men med alle retninger, problemer, tendenser, innflytelser og uberegne- lige faktorer for ovrig e r det ikke lett i vaere profet og si hva resultatet vil bli. Men e t par ting er jeg overbevist om: Den hvite manu stir i gjeld ti1 Afrika, og han bor gjore noe for denne verdensdel. Dette synspunkt bunner for en vesentlig del i det forhold a t den hvite mann p i en mate er Afrikas storste problem, samtidig som han kanskje h a r losningen ti1 en rekke av problemene i sin egen h i n d . Me11 skal hail knnne hjelpe, m i han opph~lre i vaere herre og bli medarbeider, i kirke, skole, samfunn, politiklr og alt. Men det er riaturligvis v i r store van- skelighet. Eier vi s a meget ydmykhet, tjenersinn og vilje ti1 selvfornektelse a t vi h a r e t virkelig bidrag i gi ti1 det kjem- pende, urolige Afrika som holder p i i bli t i l ? E r vi kristne nok ti1 i gjore Afrika kristent?

I en jungelby e t sted i Afrika snakket byhovdingen med meg om de store vanskeligheter de hadde der, p i grunn av endel hvite. Han visste s i vel a t alle hvite ikke er like. Han var heller ikke h i r d i sin dom n%r han snakket om de vanskelige hvite.

Jeg glemmer aldri den dialog jeg hadde med ham, ved tolkens hjelp.

-

Si meg, kan alle mennesker i Europa lese?

- Ja, svarte jeg.

- Har de alle sammen en bibel? spurte han si.

Jeg bckreftet det og tilfoyde a t om det var noen som ikke hadde det, s i kunne de f i en p i dagen.

- Da kjenner alle mennesker i Deres verden historien om Jesus? var hans neste sporsmil.

- J a , svarte jeg.

S& spurte han: - Men hvorfor er da ikke alle hvite menne-

sker kristne?

Jeg h a r aldri glemt dette spwrsmilet. Jeg t r o r vi kan hjelpe ti1 i forme det Afrika som n i er i stopeskjeen. Men er vi kristne nok ti1 det?