• No results found

trapp_1984_3.1-26.1.pdf (833.6Kb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1984_3.1-26.1.pdf (833.6Kb)"

Copied!
8
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FARTØY

AVGANG~

ANKOMST:

PERSONELL:

FORMAL: l

INTERN TOKTRA.PPORT

Bergen, 3 januar 1984 kl 1800 Hammerfest, 26 januar kl 0800

A Dommasnes, K. Hansen, K. Hestenes, B. Hoffstad, F Mora, R. Pedersen, A. Roald, B. RØttingen.

Kartlegge alderssammensetning og omfang av gyte- innsiget.

2 Kartlegge alderssammensetning og mengde av ung- lodde.

3. Kartlegge mengde og utbredelse av l-gruppe sild.

4 Hydrografiske snitt FuglØya - BjØrnøya og VardØ-N.

GjennomfØri~

Kurser og stasjoner er vist i Fig. l og 2. UndersØkelsene startet med snittene FuglØya BjØrnØya og VardØ-N. Deretter ble det

krysset i den sørøstlige delen av Barentshavet, mellom den

russiske 12-milsgrensen og 73°30'N, og mellom 32° og 39°Ø. Siste del av toktet ble brukt t i l å gjØre et akustisk estimat av fore- komstene av modnende lodde i området mellom 72° og 73°30'N og mellom 26° og 35°Ø0

Værforholdene var dårlige under fØrste halvdel av toktet, og dette fikk konsekvenser for gjennomfØringen av proqrammet.

UndersØkelsene på unglodde langs iskanten mellom BjØrnØya og Hopen mAtte oppgis, og undersøkelsene på lodde i den sørøstlige del av Baren·tshavet ble sterkt hemme·t.

Vi hadde to ganger daglig kontakt med "Michael Sars" som drev leite- og veiledningstjeneste for loddeflåten.

(2)

- 2 -

Kalibrering av de akustiske systemene

Bunnmonterte svingere og tauet svinger (alle 38 kHz) ble kalibrert med kule i BØkfjorden utenfor Kirkenes 13 januar. Kalibreringene viste god overensstemmelse med tidligere målinger, og det ble brukt instrumentkonstant 0.80 for den bunnmonterte svingeren som var tilkoblet integratorsystemet.

Tauet svinger ble brukt når værforholdene var dårlige, men integratorverdiene for lodde er basert på den bunnmonterte svingeren.

Resultater

Det ble tatt CTD-sonde observasjoner på snittene FuglØya -

BjØrnøya og VardØ-N og langs kursene ellers. Fig. 3 og 4 viser temperaturene ved overflate og bunn. Temperaturene i snittene FuglØya - BjØrnØya og VardØ-N er gitt i henholdsvis Fig. 5 og 6.

Sammenlignet med januar 1983 var det nå noe varmere i den vest- lige del av havet, men kaldere i øst. Vanntemperaturene var imidlertid generelt noe hØyere enn i 1982 og de nærmest fore- gående år.

Lodde

---

Integratorkart for lodde er vist i Fig. 7.

Det ble registrert unglodde (vesentlig 1982-årsklassen) øst av BjØrnøya, men været var for dårlig til at det var mulig å få en god dekning.

I den Østlige del av Barentshavet ble det registrert lodde fra 70°30'N og nordover. Integratorverdiene sør for 72°N og øst for 32°Ø stalliner fra smålodde av 1983-årsklassen som stod hØyt i

sjøen, og fra storlodde som stod i slør ved bunnen rundt 70°30'N- 7l'N og ca 38°Ø (Norddjupet)

(3)

- 3 -

I området mellom 72°30'N og 73°30vN og mellom 26°Ø og 34°Ø ble det registrert vesentlig modnende lodde. I det meste av dette området stod lodda i et tynt slØr i de Øverste 150 m, dypet noe varierende med tiden på dØgnet. I den østlige delen av området, langs 33°Ø, stod lodda mye tettere - som stimer sør for ca 73°N og som slør lenger nord. Nord for 73°N var det også en del inn- blanding av umoden lodde i denne konsentrasjonen. Da vi var i området, lå både den norske og den russiske fiskeflåten omkring 72°45'N og 33°Ø.

Beregnet alders- og lengdefordeling for modnende lodde i det ovenfornevnte området er gitt i Fig. 8, basert på prØver fra

"GeO .. Sars" og "Michael Sars". I området der flåten lå var lodda noe større enn det som var gjennomsnittet for modnende lodde ellers i området Det prosentvise innslaget av 3-åringer var

/Jr u'( VI.<~..-(""

stØrre enn det har værtAde siste årene. Dette har sammenheng med at 1980-årsklassen (4-åringene) er sterkt redusert, slik at 1981- årsklassen (3-åringene) gjorde forholdsvis mye av seg, selv om denne årsklassen heller ikke var sterk. 1979-årsklassen (5-

åringene) var praktisk talt gått ut, slik at det nesten ikke var 5-åringer i bestanden.

Hvis en sammenligner integratorverdiene fra januar 1984 med inte- gratorverdiene fra januar 1983, fremgår det tydelig at mengden av gytelodde i 1984 var mye mindre enn i 1983a

På trålstasjonene i den Østlige del av Barentshavet fikk vi en del småsild av 1983-årsklassen. Antall sild på hver trålstasjon er gitt i Fig. 9, og lengdefrekvensen er gitt i Fig. 10. Det var ikke mulig å skille ut sild spesielt på ekkoloddet, og silde- prØvene ble tatt under tråling på slØr av l-gruppe lodde.

Bergen, 2 mars 1984

Are Dommasnes

(4)

18' 20' 22' 75'

7~'

73'

72'

71'

21,0 26' 28' 30' 32' 3~' 36' 38'

' ______ >--l.

26

~ 66 '2--- ZX Z - Z

87 81 75 l l

l

60

2 - 2 z - z z J z z 2 z - z

j j l Jl it j l l j

J J_l n._l !f· l LL l~

" "

"U x-z71~~ l ·" ' ~

'MV 1

X 2

z 3

~o·

8-26 JAN.1984 ST.N0.1-97 "G.O.SARS"

18'

Figo le l) Is

20' 22'

Kurser og hydrografiske stasjoner.

2) Vannhentere 3) CTD-sonde

24' 26' 28' 30' 32' 34' 36' 38' 40'

75 °-j--'---'----'----l---'---''---1---'---l---<---'---+--~-L--1---'---'---'---l-~-'---l

8-26 JAN. 1984 TRAWL STNO. 1-29 4 PLANKTON Sl "G. O. SARS"

Fige 2. Planktonstasjoner og trålstasjoner.

l) Juday planktonhåv 2) Pelagisk trålstasjon

(5)

18' 20' 22' 21,' 26' 28' 30' 32' )1,' 35' 38' 40'

75-+' - - - L - 1 - - - - L - .~~--~-~~~-~-L.~--~~~~~

-1

\) / / o

\) / / / 1 /

~ / / /

71,' 3-~ - / ... ~ /

4 _ - - - ...

73' 5----,

"

72'

71'

70'

\

\

" "

\ l l l

",, _______ ~

o

Fig. 3 ø "GeO. Sars" 8-26 januar Temperaturer ved overflaten,

oc.

18' 20' 22' 24' 26' 28' JO" 32' 34'

7 •

v/0

-1

_c:;::/ '

'///l /2/

,.. 2/ '' LJ

. /

". 2 - - - ~3

3----· -:::--:-:---- \

4----

72' 5 -

4

71' 6 -

70'

&9'

1

L,

2

3

1984.

36' 38° 40'

o

2

3

~---~--~

Fig. 4. "G.O. Sars" 8-26 januar 1984.

Temperaturer ved bunnen, C. o

~' "-·,

""'

.""" ','.

....

',~""'

(6)

Bjornoya 71° Fugloya

100

o

200

300

400

500

Fig. 5. "G.O. Sars" 8-9 januar 1984.

Temperaturer i snittet Fug1Øya - BjØrnøya, °C.

73° Var do

100

4~_)·

200

300

400

Fig. 6.. "G.O. Sars" 11-12 januar 1984.

Temperaturer i snittet VardØ-N, 0

c.

(7)

18' 20' 22' 24' 75'

1000

~8°01~00

500~

/ o

74 o

'o-~

SMÅ LODDE

73'

25' 28' JO' 32'

250 250 100

34' 36'

100

38' 40'

5 0 -100

Fig. 7. "G.O. Sars" 8-26 januar 1984.

Integratorverdier for lodde.

:~~~

13 14 15 16 17 18 19 20 LENGDE l CM

!~l -

2 ALDER l ÅR

o~~

3 4 5

Fig. 8. Beregnet lengde- og aldersfordeling for lodde i

januar 1984 basert på prøver fra "G.O. Sars" og "Michael Sars".

(8)

18' 7 •

74'

73'

n'

71°

30 20 10

20' 22' 24'

\)

N =464

7 8 9 10 11 12 LENGDE l CM

2&' 28'

{:;.

{:;.

{:;.

30' 32' 34' 36' 38' 40'

Fig. 9. Antall sild pr. nautisk mil tauet distanse

_.1 (Harstadtrål).

{:;. "G.O. Sars" 8--·26

{:;. .s

januar 1984.

{:;.

{:;.

{:;.

_.333

{:;.

{:;.

{:;. {:;. _.172

.5 _.2 _.323

{:;. _.25

_.149 _.1

Fig. 10. Lengdefordeling for sild i trål- prøvene. "G.O. Sars" 8-26 januar 1984.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Kystmakrelfisl&lt;et. Fra Leka la'Qer til frisk sydvestlig vind.. 4 juni 1919 UKENTLIGE MEDDELELSER FOR NORSK FISKERIBEDRIFT. FRA FISKERIDIREKTØREN 193. mest hyse,

Hvor dessuten for- handlers, ekspodørs eller utenlandsk importøm navn er an- gitt, må deres navn ikke vær angjt,t med større bok.staver enn produsent'ens,

eksporten av medisintran (refined medicinal cod liver oil) og annen torskelevertran (cod oil).. Som det sees viser produksjonen av medisintran en ikke liten

tran nosetran Sildetran Sild, fersk rekt saltet fersk fersk ål fersk fisk Hummer Reker saltet saltet Sildemel levermel, tm. islandsk klipp- omstående

Efterspørslen efter denne artikel var meget liten og dette i forbindelse med den høje saltpris bevirket, at der ikke blev tilberedt saa meget til eksport, som

FARKOSTENS LENGDE BRED BR .TONN ÅR MOTOR EIER (DEN KORRESPONDERENDE REDER) NiDNER ART OG NAVN M.. NAVN

Omtrent samme antall grønlandssel ble observert på retur sørvestover langs iskanten til området ved Sørkapp i perioden 1... områder lå langt

The Brünnich’s guillemots breeding on Hornøya, eastern Finnmark, stayed east of 20°E in the southern part of the Barents Sea during the whole winter, whereas birds from Bjørnøya