www.naturrestaurering.no 1
NOTAT
Deres ref.: Vår ref.: Dato:
Geir Skoglund 1712-03 22.12.2017
Til:
Vindkraft Nord
Fra:
Kjetil Flydal og Jonathan Colman
Konsekvensvurdering naturmangfold for nett-tilknytning Dønnesfjord vindpark
Dette er et notat som skal dekke krav til konsekvensvurdering for tema naturmangfold for nett- tilknytning av Dønnesfjord vindpark til hovednettet. Notatet bygger på konsekvensutredningen for Dønnesfjord vindpark fra 2010 (Jacobsen m.fl. 2010), men gjør tilleggsvurderinger for to alternative nettilknytninger med trasè på henholdvis øst- eller vestsiden av Bollevatnet.
Metode
Konsekvensvurderinger som gjøres i dette notatet følger metoden som er gitt i Statens vegvesens håndbok V712 for konsekvensanalyser. Det er ikke gjort nye feltkartlegginger, men statusbeskrivelser og verdivurdering av naturmangfold bygger på Jacobsen m.fl. (2010), databasesøk desember 2017 (Naturbasen, Artsdatabanken og Artsobservasjoner.no), samt publiserte rapporter fra tidligere naturkartlegging i influensområdet (Strann m.fl. 2007). Statusbeskrivelser og verdivurderinger følger metodikken i Miljødirektoratets håndbok 15 for ferskvannskartlegging, håndbok 11 for viltkartlegging og håndbok 13 for naturtypekartlegging.
Tiltaksbeskrivelse
Her vurderes kun nett-tilknytningen for Dønnesfjord vindpark. Det er to mulige traseèr som vurderes (Figur 1). Trasè på vestsiden av Bollevatnet forelå ved konsekvensvurderingene i 2010 (Jacobsen m.fl.
2010), mens traseèn på østsiden er et nytt alternativ. Det vil være jordkabling som følger vindparkens atkomstvei frem til trafo ved Brennhaugvatnet, deretter ny 66 kV ledning frem til eksisterende
www.naturrestaurering.no 2 ledning sør for Bollevatnet. For ytterligere detaljer henvises til tiltaksbeskrivelsen i
konsesjonssøknaden.
Figur 1. Nett-tilknytning for Dønnesfjord vindpark. Utkast pr. 30.11.17.
www.naturrestaurering.no 3
Influensområdet
Blå linje i Figur 2 viser den nettløsningen som lå til grunn for konsekvensutredningen i 2010, mens rød linje viser nytt alternativ på motsatt side av Bollevatnet. Det er liten forskjell i influensområdet for vilt for de to ledningene, og vi har som utgangspunkt vurdert et areal innenfor ca 3 km avstand fra ledningsalternativene (markert område i Figur 2). For botaniske forhold/vegetasjon vil det være forskjellige influensområder for de to ledningene, og her har vi kun lagt til grunn en smal korridor langs selve ledningstrasèene. For verdier i vannmiljø inngår både Brennhaugvatnet og Bollevatnet i influensområdet for begge alternativer, mens et lite tjern vest for fjelltopp 248 m.o.h. kun inngår i det nye (østlige) alternativet. Bekker og vannsig som forbinder tjernene i området, og som ligger rett inn mot ledningsalternativene vil også inngå i influensområdet for vannmiljø.
Figur 2. Influensområde for nettilknytning. Vi vurderer et influensområde på inntil 3 km avstand fra ledning når det gjelder vilt. For virkninger på vegetasjon og vannmiljø er influensområde kun i de direkte berørte arealene, dvs. der det kan være direkte virkning av anleggsarbeid og
mastefundament.
www.naturrestaurering.no 4
Status og verdivurdering
I Jacobsen m.fl. (2010) ble det satt en generell verdi for naturmangfold på middels nivå. Dette omfatter større areal enn ledningen som vurderes her fordi selve vindparken er inkludert. Her følger et utdrag av verdivurderingen som ble gjort i den opprinnelige konsekvensvurderingen:
«Vegetasjonen i planområdet avviker ikke fra det omliggende nærområdet og ingen prioriterte eller truede vegetasjonstyper ble funnet. Sammenlagt er det registrert 11 forskjellige taxa (se vedlegg 1), men ingen av disse er rødlistet. Verdien på vegetasjonen er satt til liten.
Når det gjelder faunaen så er det registrert med sikkerhet 34 fuglearter og seks pattedyrarter i plan- og influensområdet (se vedlegg 2). I tillegg er det sannsynlig at flere smågnagerarter bruker området.
Av de registrerte artene er det storlom (VU), bergand (VU), kongeørn (NT), jaktfalk (NT), snøugle (VU) tyvjo (NT), steinskvett (NT), bergirisk (NT) og oter (VU) som er rødlistet. Samlet viltvekt for
planområdet er satt til 3 (regional verdi), og det er primært den tette bestanden av storlom og
smålom som er årsaken til dette. Den terrestriske faunaen i plan- og influensområdet vurderes å være middels verdi.
Samlet vurderes verneverdiene i denne delen av plan- og influensområdet til middels.»
I opprinnelig konsekvensvurdering fremgår det altså at vilt er tillagt størst vekt i verdivurderingen (middels), vegetasjonen er vurdert med liten verdi, mens verdier i ferskvann ikke er lagt til grunn. Vi vurderer det som sannsynlig at det feltarbeidet som ble gjort i Jacobsen m.fl. (2010) og Strann m.fl.
(2007) har fanget opp de viktigste verdiene når det gjelder vilt og vegetasjon/botanikk. For ferskvann kan vi i tillegg legge til grunn den informasjonen som foreligger om forekomst av fisk i
Brennhaugvatnet og Bollevatnet, samt tjernet ved høyde 248 m.o.h. (Figur 2).
Oppdaterte søk i databasene (Naturbase, Artsdatabanken, og Artsobservasjoner.no) viser at det ikke er registrert rødlistede arter av sopp, lav eller planter i influensområdet av de to
ledningsalternativene. Utfra den vurderingen som er gjort av vegetasjonssamfunnet i Jacobsen m.fl.
(2010) er det ikke grunn til å tro at influensområdet av de to ledningsalternativene vil være spesielt ulikt. Basert på dette fastholder vi verdivurderingen som ble gjort i opprinnelig konsekvensvurdering, dvs. liten verdi av vegetasjon.
For vilt har vi gjort nye databasesøk i desember 2017 og funnet at artene som er gitt i Tabell 1 er dokumentert innenfor influensområdet som er skissert i Figur 2 i perioden etter
konsekvensutredningen fra 2010.
Fra Strann m.fl. 2007 er Bollevatnet og Brennhaugvatnet trukket fram som viktige viltområder (verdi B). Bollevatnet er karakterisert som viktig hekkeområde for vannfugl som storlom (VU), bergand (VU), havelle og fiskemåke. I tillegg hekker heilo, steinvender og fjæreplytt i tilknytning til vannet.
Brennhaugvatnet er i Strann m.fl. (2007) beskrevet som hekkelokalitet for flere arter av vannfugl som smålom, bergand (VU) og havelle, og for vadefuglene steinvender, fjæreplytt og sandlo. Av disse er storlom ikke lenger på rødlista for truede arter, men arten er tillagt vekt i viltforvaltningen (DN, 2000b), og anses som lite tolerant for forstyrrelser. Mange av artene som er registrert i
nærområdene de senere år (Tabell 1) bekrefter de vurderingene som ble gjort for Brennhaugvatnet og Bollevatnet i 2007. Vi vurderer verdien for vilt i influensområdet fortsatt til middels.
www.naturrestaurering.no 5 Tabell 1. Liste over arter av vilt innenfor influensområdet (Figur 2), som er rapportert til databaser siden 2010.
Art Funnsted og år Kilde
Kongeørn Brennhaugan (2010) Artskart
Heilo Dønnesfjordveien (2016),
Dønnesfjordbotn (2016)
Artskart
Rødstilk Dønnesfjordveien (2016) Artsobservasjoner
Ringtrost Dønnesfjordveien (2016) Artsobservasjoner
Storlom Dønnesfjordveien (2016) Artsobservasjoner
Smålom Dønnesfjordveien (2016),
Dønnesfjordbotn (2016)
Artsobservasjoner
Laksand Dønnesfjordbotn (2016) Artsobservasjoner
Siland Dønnesfjordbotn (2016) Artsobservasjoner
Linerle Dønnesfjordbotn (2016) Artsobservasjoner
Grønnfink Dønnesfjordbotn (2016) Artsobservasjoner
Rødnebbterne Dønnesfjordbotn (2016) Artsobservasjoner
Makrellterne (EN) Dønnesfjordbotn (2016) Artsobservasjoner
Tyvjo (NT) Dønnesfjordbotn (2016) Artsobservasjoner
Tjeld Dønnesfjordbotn (2010) Artsobservasjoner
Måltrost Dønnesfjordbotn (2010) Artsobservasjoner
Teist (VU) Dønnesfjordbotn (2010) Artsobservasjoner
Toppskarv Dønnesfjordbotn (2010) Artsobservasjoner
Fiskemåke (NT) Dønnesfjordbotn (2010) Artsobservasjoner
Gråtrost Dønnesfjordbotn (2010) Artsobservasjoner
Skjærpiplerke Dønnesfjordbotn (2010) Artsobservasjoner
Krykkje (EN) Dønnesfjordbotn (2010) Artsobservasjoner
Rødvingetrost Dønnesfjordbotn (2010) Artsobservasjoner
Enkeltbekkasin Dønnesfjordbotn (2010) Artsobservasjoner
Svartbak Dønnesfjordbotn (2010) Artsobservasjoner
Svartand Dønnesfjordbotn (2010) Artsobservasjoner
Gråmåke Dønnesfjordbotn (2010) Artsobservasjoner
Rødvingetrost Dønnesfjordbotn (2010) Artsobservasjoner
Rødnebbterne Dønnesfjordbotn (2010) Artsobservasjoner
Når det gjelder vannmiljø er det registrert røye i Bollevatnet. Mange vann innenfor 5-10 km avstand fra ledningsalternativene er for øvrig registrert med røye og ørret, og denne delen av Sørøya er kjent blant sportsfiskere for å huse gode fiskebestander. Vi vurderer det som sannsynlig at både røye og ørret kan finnes i alle tre vann som ligger nær ledningene, altså Bollevatnet, Brennhaugvatnet og tjernet vest for høyde 248 m.o.h. Verdi for vannmiljø vurderes derav til middels.
Omfang og konsekvensvurdering
I konsekvensutredningen for Dønnesfjord vindpark (Jacobsen m.fl. 2010) er ikke nett-tilknytning vurdert spesifikt når det gjelder omfang og konsekvens av utbyggingen. Omfanget av
vindparkutbygging er derimot vurdert samlet og det er overveiende fokusert på hvilke negative
www.naturrestaurering.no 6 virkninger som er forbundet med vindturbinene og veinettet som forbinder disse. Her følger utdrag fra konsekvensutredningen når det gjelder omfang:
«Størst vil de menneskelige forstyrrelsene være i anleggsfasen, og omfanget antas her å bli lite negativt. I driftsfasen reduseres forstyrrelsene, men vi vet ikke sikkert hvordan de ulike fugleartene vil forholde seg til turbinene i dette området. Omfanget i driftsfasen er satt til lite-middels negativt.»
I omfangsvurderingene fra den gang er altså ikke virkninger av selve nett-tilknytningen lagt til grunn, men kollisjonsrisiko for smålom, storlom og rovfugl som kongeørn er trukket fram som mest
problematisk når det gjelder turbinene. Virkninger på vegetasjonen er beskrevet som lokale og ubetydelige og virkninger på vannmiljø er ikke vurdert. Vi utdyper her omfangsgrad for nett- tilknytningen spesifikt.
Omfang på vegetasjon
Nett-tilknytning innebærer en trafostasjon ved atkomstveien ved Brennhaugvatnet som beslaglegger noe areal, for øvrig er tap av vegetasjon kun knyttet til mastefundamenter og kjøreskader i terrenget i forbindelse med anleggsarbeid, men her kan virkningene dempes vesentlig ved detaljplanlegging og skånsom framferd i anleggsarbeidet. Samlet areal med tap av vegetasjon vurderes kun til å innebære noen få dekar. Dette er svært lite sammenlignet med arealtapet som er knyttet til atkomstvei, oppstillingsplasser og vindturbiner. Omfanget vurderes derav som ubetydelig/lite negativt på vegetasjon for begge ledningsalternativene.
Omfang på vilt
En kraftledning innebærer kollisjonsrisiko for fuglevilt. Den kunnskap vi har om risiko tilsier at spesielt utsatte artsgrupper er dagrovfugl og ugler, lommer, andefugl, tyngre vadefugl og rikser (se f.eks. Bevanger, 1998). Fugler som posterer på kraftledningsmaster kan også være utsatt for strømgjennomgang. Dette er best dokumentert for hubro, men vil være et problem for alle posterende fuglearter av en viss størrelse (vingespenn), og for ledninger på under 132 kV (se f.eks Bevanger m.fl. 2011). Siden begge ledningsalternativene passerer over eller tett inn mot kjente viltområder for vann- og vadefugl og med høy tetthet av lommer vil dette kunne medføre kollisjoner ved hekkehabitat. Risikoen er relativt lav, men kan likevel ha betydning hvis ledningen er lokalisert i samme område som fugler ofte letter og lander på vannene. For smålom, som trekker mellom hekkehabitat i små tjern og jakthabitat i sjøen er det rimelig å anta at det ofte skjer næringstrekk mellom Bollevatn, Brennhaugvatn og tjernet ved høyde 248 m.o.h. og Dønnesfjordbotn. Det er også et terreng på østsiden av Bollevatn som er bedre egnet for letting fra vannflaten, enn på vestsiden, der terrenget er bratt. Basert på dette vurderer vi det østligste alternativet som mer negativt enn det vestlige. For rovfugl kan ledningen spesielt berøre jakthabitat for kongeørn og jaktfalk.
Kollisjonsrisikoen vil være minimal for disse artene, siden dette dreier seg om en kort
ledningsstrekning innen store leveområder hvor det også finnes andre ledninger per i dag, og det ikke er noe spesielt grunnlag for å vurdere de to alternativene ulikt. Vi henviser til versjon av dette notatet unntatt offentlighet for mer detaljer.
I sum vurderer vi omfang på vilt som lite/middels negativt for østlig ledningsalternativ, og lite negativt for vestlig alternativ.
www.naturrestaurering.no 7 Omfang på vannmiljø
For vannmiljøer vil ledninger i luftspenn og master som plasseres utenom selve vannmiljøet ikke utgjøre noen stor negativ faktor. Potensielle negative virkninger er primært knyttet til anleggsfase.
Ved etablering av anleggsveger, eller hvis master plasseres slik at de påvirker dreneringsforhold, vil dette kunne virke negativt. Det er kjent at sedimentering kan påvirke bunndyrfaunaen, og visse partikler kan også påvirke gjellene hos fisk og gi økt dødelighet. Ved utbygging av kraftledninger kan de fleste negative virkninger på vannmiljø unngås gjennom god planlegging og ved avbøtende tiltak ved eventuell bygging av anleggsveger (Statens vegvesen, 2014). Vi vurderer omfanget av de to ledningsalternativene på vannmiljø som ubetydelig/lite negativt forutsatt at anleggsarbeidet gjennomføres skånsomt.
Konsekvensvurdering
I anleggsfasen kan menneskelige forstyrrelser fortrenge fuglevilt fra hekkehabitatene i
Brenngardsvatn og Bollevatn, samt tjernet ved kolle 248 m.o.h. Dette kan avbøtes ved å unngå anleggsarbeid i yngleperioden, spesielt fra juni til august. Anleggsaktivitet kan også gi kjøreskader på vegetasjon og direkte arealtap til midlertidige anleggsveier. Avrenning til vann og vassdrag kan være et problem i anleggsfase og kan i verste fall skade fisk. Vi vurderer det som mulig å avbøte skader på vegetasjon og vannmiljø ved god detaljplanlegging og skånsom gjennomføring, slik at virkningene dempes vesentlig.
I driftsfase vil negativt omfang primært være knyttet til fuglevilt (som beskrevet ovenfor). Tabell 2 gjør en sammenstilling av verdi og omfangsvurderingene til en samlet konsekvensgrad per
ledningsalternativ.
Tabell 2. Samlet konsekvensvurdering for de to ledningsalternativene.
Ledningsalternativ Bollevatn øst
Verdi Omfang Konsekvensgrad
Vegetasjon Liten Lite/intet negativt Liten/ubetydelig negativ (-/0) Vilt Middels Lite/middels negativt Middels/liten negativ (--/-) Vannmiljø Middels Lite/intet negativt Liten/ubetydelig negativ (-/0) Totalt naturmangfold Middels/liten Lite/middels negativt Liten/middels negativ (-/--)
Ledningsalternativ Bollevatn vest
Verdi Omfang Konsekvensgrad
Vegetasjon Liten Lite/intet negativt Liten/ubetydelig negativ (-/0)
Vilt Middels Lite negativt Liten/middels negativ (-/--)
Vannmiljø Middels Lite/intet negativt Liten/ubetydelig negativ (-/0) Totalt naturmangfold Middels/liten Lite negativt Liten negativ (-)
www.naturrestaurering.no 8
Skriftlige kilder
Bevanger, K. 1998. Biological and conservation aspects of bird mortality caused by electricity power lines: a review. Biological Conservation 86: 67-76.
Bevanger, K. 2011. Kraftledninger og fugl. Oppsummering av generelle og nettspesifikke problemstillinger. - NINA Rapport 674
Direktoratet for naturforvaltning (DN) 2000a. Viltkartlegging. DN-håndbok 11. 112 s.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) 2000b. Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok 15.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) 2007. Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2.utgave 2006 (oppdatert 2007). 340 s.
Henriksen, S. & Hilmo, O. 2015. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken
<http://www.artsdatabanken.no/Rodliste/Tema>.
Jacobsen, K.-O., Borrg, L. & Johnsen, T.V. 2010. Dønnesfjord vindpark, Hasvik kommune.
Konsekvensutredning, deltema naturmiljø. – NINA Rapport 541. 37 s.
Statens vegvesen. 2014. Konsekvensanalyser. V712 i Statens vegvesens håndbokserie. 224 s.
Konsekvensanalyser
Statens vegvesens. 2014. Veger og dyreliv. V134 i Statens vegvesens håndbokserie.
Strann, K.-B., Frivoll, V. & Johnsen, T.V. 2007. Viltkartlegging. Hasvik kommune – NINA Rapport 223.
34 s.
Databaser
Artsdatabanken: Artskart Miljødirektoratet: Naturbase www.artsobservasjoner.no
