Konsekvenser for biologisk mangfold

(1)

Vegtiltak ved Sømmevågen

Konsekvenser for biologisk mangfold

Bjarne Oddane

(2)

Konsekvenser for biologisk mangfold

Ecofact rapport 63

www.ecofact.no

(3)

Nøkkelord: Sømmevågen,dvergålegras,rødelistearter,fugl, flysikkerhet,lav, mose,naturtyper

ISSN: 1891-5450

ISBN: 978-82-8262-061-1

Oppdragsgiver: Statensvegvesen– RegionVest Prosjektleder hosEcofact AS: BjarneOddane

Prosjektmedarbeidere: Ole Kristian Larsen Kvalitetssikret av: Roy Mangersnes Samarbeidspartner:

Forside: Dvergålegrasfra Sømmevågen.Foto:SveinImsland

www.ecofact.no

(4)

INNHOLD

FORORD...2

1 INNLEDNING ...3

2 UTBYGGINGSPLANER...4

2.1 PLANALTERNATIVENE ...7

3 METODE...10

3.1 DATAGRUNNLAG...10

3.2 VERKTØY FOR KARTLEGGING OG VERDI-OG KONSEKVENSVURDERINGER...10

4 RESULTATER - VERDI...13

4.1 KUNNSKAPSSTATUS...13

4.2 GENERELL BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET...13

4.3 NATURTYPER OG VEGETASJONSTYPER...14

4.4 ARTSFOREKOMST...21

4.5 VILTOMRÅDER...25

4.6 OPPSUMMERINGAV VERDI...26

5 OMFANG OG KONSEKVENS ...28

5.1 OPPSUMMERINGKONSEKVENS...33

6 FORHOLDET MELLOM FUGL OG FLYSIKKERHET...33

7 AVBØTENDE OG KOMPENSERENDE TILTAK ...35

8 REFERANSER ...37

(5)

FORORD

På oppdragfra StatensVegvesenRegionVest har EcofactAS utført en utredningav biologisk mangfold i områdeti og rundt Sømmevågen,Sola kommune,Rogaland.

Utredningen er en del av konsekvensutredning av reguleringsplan for rv. 509, Sømmevågenøst– Solaskoleog Flyplassvegen.

Konsekvensutredningener gjennomført med utgangspunkti metodikken i Statens VegvesensHåndbok140– Konsekvensutredninger(2006).

Sandnes,14.01.2011

BjarneOddane

(6)

1 INNLEDNING

Staten VegvesenRegion Vest har satt i gang arbeid med reguleringsplanfor, og konsekvensutredningav, rv. 509, Sømmevågenøst – Sola skole og Flyplassvegeni Solakommune,Rogaland.

Ecofact AS har gjennomført en konsekvensutredning for det berørte området i Sømmevågen,medfokuspåkonsekvenserfor fugl og forekomstenav dvergålegras.Et områdesør for rullebanensom vil bli berørt i to av alternativeneer ogsåvurdert.

Denne rapportensammenstillereksisterendedokumentasjonav biologisk mangfold, men det har i tillegg blitt utført en oversiktsbefaring.Etter vår vurdering gir det samlededatatilfang,omfangsvurderingerog konsekvensvurderingergjengitt i denne rapporten et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag i forhold til konsekvenserfor biologiskmangfoldav prosjektet.

(7)

2 UTBYGGINGSPLANER

Formåletmedreguleringsplanener å lagetoplanskryssi Sømmevågenvestfor å bedre framkommelighetenog utvide riksvegenmedkollektivfelt. Det er utarbeidettre ulike alternativerfor vegutvidelsei Sømmevågen.For alternativ2 og 3 vil det medføreat detmågjøresendringerpåflyplassender blantannetrullebanenmåforlengesnoesom fører til at ogsåFv 510 Kleppvegensør for flyplassenmå endres.Planområdetblir i dennerapporteninndelt i fire ulike delområder(sefigur 1):

1) Østfor Sømmevågen 2) Sømmevågen

3) Vestfor Sømmevågen 4) Sørfor flyplassen

Figur 1. Lokaliseringav planområdene.

(8)

Figur 2. Bilde viserSømmevågensvestredel. Foto: RoyMangersnes

Figur 3. Delområde2 bestårtilnærmetbareav dyrketmark.Foto: BjarneOddane

(9)

Figur 4. ”Den gamlehusmorskulen”omkransetav gamletrær (midt i bilde). Foto: Fylkesmanneni Rogaland.

Figur 5. NaturbeitemarkvedEinargården(delområde1). Foto BjarneOddane.

(10)

2.1 Planalternativene

Planen legger opp til gjennomgående4-feltsløsning for Rv 509 og 4-felt på Flyplassvegen.Det leggesopp til planskilt kryssløsningi Sømmvågenvest (ved den gamle husmorskolenpå Sømme). I øst grenser planen mot reguleringsplanfor Solasplitten, i vest mot reguleringsplan for Rv 509 Tanangervegen-kryss Kolnesveien/SolaPrestegårdsvegog i sør er plangrensasør for kryss med Fv 374 Nordsjøvegen.I selveSømmevågenvil det pga. av- og påkjøringsramperfor kryssene bli behovfor 6-felt. I tillegg kommertosidig gang-og sykkelvegmedrabatt.Det skal ogsåi Sømmevågentashensyntil mulig trasèfor bybanesørfor Rv 509.Dettegjør at vi haret normalprofilpåhele49 meter.

Figur 6. Planlagt veg (lilla) og planområdet(rødstiplet).Vegalternativenenord og vestfor flyplassen (delområde1, 2, og 3) er kunulike i områdetvedSømmevågen.Her eksemplifisertmedalternativ 1.

(11)

I selveSømmevågener detsattopp3 alternativerfor vegutvidelse:

1. Utvidelsentasbaremot nordi Sømmevågen 2. Utvidelsetasbaremot sørmot flyplassen 3. Utvidelsebådemot sørog mot nord

Alt. 1 medføreren utvidelseav profilet nordover medca. 30 m, alt. 2 en utvidelseav profilet sørovermed 30 m, og alt. 3 en utvidelsemedca. 10 m mot nord og ca.20m mot sør. Alt. 1 og 3 medførerbehov for utfylling i selve vågen. Alt. 2 og 3 får konsekvenserfor flyplassen.Avinor opplyserat detda vil bli behovfor en ombygging av signalanleggetfor flyplassen,behov for forlenging av rullebanemot sør og en ombyggingav taxebaner.På grunn av krav om hinderfritt innflyvningsplanvil det ogsåmedføreat Fv 510 sør for flyplassenmå leggesom eller leggesi kulvert under bakken.I tillegg kan det ogsåbli behov for å gjøre noe med krysset med Fv 374 Nordsjøvegen.

Alternativ1

Ved alternativ1 vil utvidelsenav veiengåmot nord meden utfylling av Sømmevågen medca.30 meter.

Figur 7. Alternativ1.

(12)

Alternativ2

Ved alternativ 2 vil utvidelsen av vegen gå mot sør inn på flyplassområdetog Sømmevågenvil barei mindregradbli berørti detsørvestrehjørnet.

Alternativ3

Alternativ 3 er en mellomting mellom de to forgåendealternativenemeden utvidelse bådemot nord og sør.

(13)

3 METODE

3.1 Datagrunnlag

Vurdering av dagensstatus for det biologiske mangfoldet i området er gjort på bakgrunnav tilgjengeligedatabaser(Naturbasen,Artsdatabankenog NGU), skriftlige kilder (Oddane2009, Solvangin prep.), personligemeddelelser(Svein Imsland og John Inge Johnsen)samt egenbefaring i området13. mars 2009 (Sømmevågen),2.

desember2010(sørfor flyplassen)og 5. januar 2011(østfor flyplassenog områdefor avbøtendetiltak).

Tidspunkt for gjennomføring av feltarbeid er ikke optimalt for registrering av biologiskmangfold.Karplanteneer lite registrerbareog kartleggingav fuglelivet påen slik ”helårslokalitet” er ikke mulig med kun én feltbefaring. Imidlertid har Svein Imslandgjort en grundig kartleggingav forekomstenav dvergålegrasi Hafrsfjord og fuglelivet er bra undersøkt av hobbyornitologer. John Inge Johnsen har gjort registreringeretter lav- og mosearteri områdetrundt den gamle husmorskulenpå Sømmeog for områdetrundt Einargårdener det tidligere gjort grundigeregistreringer på beitemarken(Naturbase,Oddane2009).Sommeren2010 ble det gjort en botanisk kartlegging inne på flyplassområdetpå Sola (Solvang in prep.). Ut fra de aktuelle vegetasjonstypenei området,samteksisterendeinformasjon,vurderesdatagrunnlaget til å være tilfredsstillende for korrekt verdivurdering av området.

Konsekvensvurderingenknyttet til biologisk mangfold er utført på grunnlag av dokumenterog muntlig informasjonfra Staten VegvesenRegion Vest ved Tore R.

Johansen.

3.2 Verktøy for kartlegging og verdi- og konsekvensvurderinger

Vurderingeneav verdi, omfang og konsekvens er basertpå metodikk beskreveti Vegvesenetshåndbok 140 – Konsekvensanalyser(tabell 1 og 2). Dette systemet byggerpå at en via de foreliggendedatavurdererinfluensområdetsverdi samttiltakets omfangi forhold til verdiene.Ved å sammenholdeverdi og omfangsvurderingenei et diagramutledespassivtden totale konsekvens for biologisk mangfold. For å komme frem til riktig verdisettingbrukesspesieltNorsk Rødliste2010,samtDN-håndbok13 (biologisk mangfold)og DN-håndbok15 (ferskvannslokaliteter).

(14)

Tabell1. Verdivurderingermedmetodikkiht. vegvesenetshåndbok140(Etter Korbøl m fl. 2009).

Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdi Naturtyper

www.naturbasen.no DN-Håndbok 13:

Kartlegging av naturtyper DN-Håndbok 11:

Viltkartlegging DN-Håndbok 15:

Kartlegging av ferskvannslokaliteter

Naturtyper som er vurdert til svært viktige (verdi A)

Svært viktige viltområder (vekttall 4-5)

Ferskvannslokaliteter som er vurdert som svært viktig (verdi A)

Naturtyper som er vurdert til viktige (verdi B)

Viktige viltområder (vekttall 2-3) Ferskvannslokaliteter som er vurdert som viktig (verdi B)

Andre områder

Rødlistede arter Norsk Rødliste 2006 (www.artsdatabanken.no) www.naturbasen.no

Viktige områder for:

Arter i kategoriene ”kritisk truet” og ”sterkt truet”

Arter på Bern-liste II Arter på Bonn-liste I

Viktige områder for:

Arter i kategoriene

”sårbar”, ”nær truet” eller

”datamangel”

Arter som står på den regionale rødlisten

Andre områder

Truete

vegetasjonstyper Fremstad & Moen 2001

Områder med vegetasjonstyper i kategoriene ”akutt truet”

og ”sterkt truet”

Områder med vegetasjonstyper i kategoriene ”noe truet”

og ”hensynskrevende”

Andre områder

Lovstatus

Ulike verneplanarbeider, spesielt vassdragsvern.

Områder vernet eller foreslått vernet

Områder som er vurdert, men ikke vernet etter naturvernloven, og som kan ha regional verdi.

Lokale verneområder (pbl.)

Områder som er vurdert, men ikke vernet etter

naturvernloven, og som er funnet å ha kun lokal verdi.

Verdien blir fastsattlangs en kontinuerlig skala som spennerfra liten verdi til stor verdi.

Omfang

Dettetrinnet beståri å beskrive og vurderetypeog omfang av mulige virkninger påde ulike temaenesom blir verdisattdersomtiltaket gjennomføres.Omfangetblir blant annetvurdert ut fra påvirkning i tid og rom, og sannsynlighetenfor at virkning skal oppstå.Omfangetblir gjengitt langsen trinnløsskalafra stort negativtomfangtil stort positivtomfang.

Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.

--- --- --- ---

Liten Middels Stor

--- ---

(15)

Konsekvens

Det siste trinnet i vurderingenebestår i å sammenholdeverdivurderingene og omfangetav tiltaket for dervedå utlededen samledekonsekvensi henholdtil diagram vist i figur 10.

Figur 10. Konsekvensviftaviser hvordan verdi og omfangkombineresfor å finne konsekvens(Statens Vegvesen2006).

Dennesammenstillingengir et resultatlangsenskalafra megetstor positivkonsekvens til megetstor negativkonsekvens(se under).De ulike kategorieneer illustrert ved å benyttesymbolene”-” og ”+” (setabell2).

Tabell2. Oppsummeringav konsekvensalternativerog korresponderendesymboler.

Symbol Beskrivelse ++++

+++

++

+ 0 - - - - - - - - - -

Meget stor positiv konsekvens Stor positiv konsekvens Middels positiv konsekvens Liten positiv konsekvens Ubetydelig/ingen konsekvens Liten negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Meget stor negativ konsekvens

(16)

4 RESULTATER - VERDI

4.1 Kunnskapsstatus

I Artskart (30.12.2010)er det registreringer av rødlisteartene almehårstjerne(VU), smårosettlav(VU) og eikelav (NT) ved den gamle husmorskulenpå Sømme.I Naturbaseer flere viktige naturtyperog artsforekomsterregistrerti indre Hafrsfjord.

Fjorden som helhet er registrert som Fjorder med naturlig lavt oksygeninnholdi bunnvannet. I områdetrett østfor Sømmevågener detregistrertenKalkrik engsamtet skogsområdesom er markert som Andre viktige forekomster. Den kalkrike engen inneholderflere sterkt trua arter.Strandnesvågen,Hagabuktaog Sømmevågener alle registrertsomviktige områderfor fugl. Strandnesvågenog Hagabukta er ogsåvernet som naturreservat og har fått status som RAMSAR-område. Disse større mudderflateneutgjør til sammen et nettverk av rasteplasserfor trekkende og overvintrendefugler. I tillegg er det ogsåandre nærliggendeverdier som ikke blir berørteav planområdet.

4.2 Generell beskrivelse av planområdet

Planområdetinngåri landskapsregionenJærenog Lista (Puschmann,2005)somhar et navnemessigopphavsom”en randeller kant innunderfjell”, noesompassergodt for

”slettelandskapet”mellom havet og fjellene lengre bak. Berggrunneni planområdet beståri stor grad av gneissom forvitrer dårlig og gir opphavtil en fattig vegetasjon, mens østsiden(ved Sømmevågen)dekkesav en marmoråresom kan gi opphav til langt rikere og krevendevegetasjon(www.ngu.no). Imidlertid er planområdetdekket av løsmasser(vindavsetninger,marineavsetningerog morenemasser).Særligmarine avsetningerkan gi opphavtil rik og sjeldenflora, men de områdenesom ikke alt er nedbyggeter i dagjordbruksland.

Videre ligger tiltaket innenfor boreonemoralsone i sterkt oseaniskseksjon(Moen, 1998). Typisk for boreonemoralsoneog sterk oseaniskseksjonden åpne rødbrune kystlyngheia dominert av røsslyng skapt av menneskeligaktivitet. Planområdets landdeler i stor gradnedbygdog oppdyrketslik at denkarakteristiskevegetasjonener borte.

Årlig nedbørsmengdei planområdeter for perioden1971-2000ligger mellom 1000og 1500mm (http://www.senorge.no/).

(17)

4.3 Naturtyper og vegetasjonstyper

Vegetasjonstyper

VegetasjonstypenefølgerFremstad(1997).

1) Østfor Sømmevågen

Områdetbestårfor en stor del av jordbruksarealder noeav arealeter dyrket, menden størstedelenbestårav beitemark.Beitemarkener delt i to av rv. 509. Områdetsørfor rv. 509 er undersøktgrundigi forbindelsemedandreplaner(Oddane2009)og i følge SveinImsland(pers.medd.) bestårområdetnord for veien av sammevegetasjonstyper somdet undersøkteområdet.Deler av beitemarkenbærerpregav gjødslingog mye av den naturligeengfloraener her forsvunnet.Andre deler av beitemarkenbærermindre preg av gjødsling, med områderdominert av gulaks og markfrytle (G4-arter),men med enkelte basekrevendearter som blåstarr, hjertegras,storbust, kystmoldmose, krypmoldmose,saglommemoseog kalklommemose.Vegetasjonenher kan settestil vekselfuktig,baserikengblåstarr-engstarr-eng(G11).Dennevegetasjonstypener listet somsterkttruet(EN) (Fremstad& Moen 2001).I dendelenav beitesomer gjødsleter det områdersom bærermindre preg av gjødslingen,særlig på og rundt koller og knauser,ogsådisseområdenekan førestil vekselfuktig,baserikengblåstarr-engstarr- eng (G11). I hele beitemarksområdetforekommerdet kalkrike bergknauserog flater med tynt jorddekke med arter som vårskrinneblom, lodnefaks, trefingersildre, gjeldkarve,lodnerublomog bitterbergknapp.Vegetasjonenher kan førestil bergknaus og bergflate(F3). Dennevegetasjonstypener somhelhetvurderttil kategorinoetruet (VU), mens rike utforminger, som dennetil dels er, regnessom sterkt truet (EN) (Fremstad& Moen2001).

Langsog i noenav disseskrenteneer det en spesieltrik flora med mangesjeldneog rødlistedemose-og lavarter. I skrentenevokser det flere stederendel buskerog noen steder tre med tildels rik flora med blant annet blodstorkenebb,vårmarihandog prestekrage.Dennetypenkalkrike skrenterer sværtsjeldnei Rogaland.

På Skiljaberget er det skog som i Naturbasen beskrives som fattig grunnlendt bjørkedominertskog på høydenmed noe rikere løvblandingsskogmed innslag av hasselog osp i skråningene.Feltsjiktet i skråningeneer dominert av småbregner (hengeving)og storbregner(skogburkneog geittelg). Av andrearter nevnesmaiblom, hårfrytle, gjøkesyre, maiblom, sisselrot, gullris, stor marimjelle, skogstjerne, hengeving, blåbær, eføy, blåtopp og skogfiol. Skogen kan trolig føres til småbregneskog(A5).

(18)

Figur 11. De ugjødsletedelene av beitemarkener karakterisertav gulaksog markfrytle.Foto: Bjarne Oddane.

2) Sømmevågen

Det meste av planområdetomfatter mudderflateri tidevannsonender området er hyppig neddykket.Sonenover mudderflatene(havstrandengog drift-forstrenderog driftstrender) er bare i liten grad representertgrunnet utfylling helt ned til og i sjøkanten.Det er registrerthavgras/tjønnaks-undervannseng (U2) med dvergålegras- utforming (U2g) som dekkerstoredeler av indre Sømmevågen(Svein Imslandpers.

medd.).Denneutformingener sværtsjeldenog listet somkritisk truet (CR) i Fremstad

& Moen(2001).

3) Vestfor Sømmevågen

Store deler av dette delområdeter nedbygd eller oppdyrket.Kun små restarealav triviell ungskogfinnes.I hagenved dengamle husmorskolenpå Sømme er det mange gamle trær som er grobunn for en rekke ulike lav- og mosearter – deriblant flere rødlistearter.Dettebeskrivesnærmerei kapitel4.4 Artsforekomst.

4) Sørfor flyplassen

Områdetbeståri all hovedsakav dyrketmark.I vestgårnoeav planområdetinn pået golfanlegg.Det ble derforikke gjort beskrivelserav vegetasjonen(sefigur 8).

(19)

Figur 12. Områdetsørfor flyplassenbeståri all hovedsakav dyrketmark.

Naturtyper

I Naturbasener detregistrertto ulike naturtyperinnenfordettedelområdet;kalkrik eng og andre viktige forekomster. Naturtypenkalkrik enginngår i nyesteversjonav DN- håndbok13 (2. utgave 2006) i slåttemarkog naturbeitemark.Det aktuelle området fungerersom beitemarkog naturtypenblir satt til naturbeitemark(D04). Naturtypen andre viktige forekomster er mangelfullt beskrevet,men tilfredsstiller trolig ikke kravenetil å bli registrertsomviktig naturtype etterhåndbok13. Den er allikevel tatt med i denne rapporten da årstiden ikke gir grunnlag til feltundersøkelsertil å bekrefte/avkreftedensstatus.

Lokalitet: Naturbeitemark(Einargården) Kommune: Sola

Posisjon:

Hovednaturtype: Kulturlandskap Naturtype : Naturbeitemark(D04) Utforming: Vekselfuktigbaserikeng Verdi: A (Sværtviktig)

(20)

Områdebeskrivelse

Generelt: Området ligger rett sørøstfor Sømmevågeninnerst i Hafrsfjord i Sola kommune. Her er et beitelandskapmed varierende grad av gjødselspåvirkning.

Gjødslingener ikke like sterkover alt og skaperenmosaikkmedtilnærmetugjødslede parti. Områdetligger i boreonemoralvegetasjonsseksjonog sterkt oseaniskseksjon (O3).

Vegetasjon:Vegetasjonenbestårdelvis av vekselfuktig, baserikengblåstarr-engstarr- eng (G11) (sterkt truet (EN) (Fremstad & Moen 2001)), gjødsla eng, kalkrike bergknauserog flater medtynt jorddekkesom kanførestil bergknausog bergflate(F3) (Vegetasjonstypener som helhet vurdert til kategori noe truet (VU), mens rike utformingersom dennetil dels er, regnessom sterkt truet (EN) (Fremstad& Moen 2001).

Kulturpåvirkning: Lokalitetenblir beitet og deler av områdeter gjødsleti varierende grad.

Artsfunn: Lokaliteten er svært artsrik og det ble under befaringennotert 93 ulike plantearter blant annet gulaks, markfrytle, blåstarr, hjertegras, vårskrinneblom, smalkjempe,gjeldkarve, trefingersildre,gulmaure,blodstorkenebb,steinstorkenebb, vårmarihånd,dvergsmyleog en rik løvetannflora. Flere av disseindikerer kalkrike forhold. Hele 91 artermoseog 57 arterlav ble registrertunder feltbefaring(bestemtav Jon Inge Johnsen)derav 25 arter som er sjeldne i Rogalandog 6 rødlistedearter:

kalkraggmose,sporemose(NT), fløyelslundmose,sigdstjernemose,vegkurlemose, grynkurlemose, storklokkemose, kalklommemose, strandbusthette, vribusthette, vortesvøpmose, skogfagermose, kalkfagermose, hårfaksmose, skorteagnemose, broddskeimose (NT), gullskeimose, tungetveblamose, kalkblomstermose, midjehårstjerne (VU), ynglehårstjerne, skruetustmose, hinnekrusmose, strandkjølmose, Aspiclia contora, sandbrunbeger (VU), smårosettlav (VU), rødmarglavog gråpunktlav(EN)/randpunktlav(CR). Områdethar ogsåpotensialfor rødlistedebeitemarksopp.

Begrunnelsefor verdisetting: Lokaliteten får verdi A (svært viktig) fordi den inneholder flere rødlistearter og trua vegetasjonstyper,og er en nesten inntakt naturbeitemarkmedet stortartsutvalg somfremdelesblir beitet.

Skjøtsel og bevaring: Det er svært viktig å opprettholde tradisjonell skjøtsel på lokaliteten.Det er viktig medbeiting for å holde landskapetåpentslik at lyskrevende arterkanoverleve.En børunngåfysiskeinngrep,og i størstmulig gradgjødsling.

(21)

Lokalitet: Skiljaberget) Kommune: Sola Posisjon:

Hovednaturtype:

Naturtype : Andreviktige forekomster Utforming: Skog

Verdi: C (Lokalt viktig)

Undersøkt/kilder: Naturbasen.

Områdebeskrivelse

Generelt: Området ligger i boreonemoralvegetasjonsseksjonog sterkt oseanisk seksjon(O3).

Vegetasjon: Fattig grunnlendt bjørkedominert skog på høyden med noe rikere løvblandingsskogmedinnslagav hasselog osp i skråningene.Feltsjikteti skråningene er dominertav småbregner(hengeving)og storbregner(skogburkneog geittelg). Av andre arter nevnesmaiblom, hårfrytle, gjøkesyre,maiblom, sisselrot,gullris, stor marimjelle, skogstjerne,hengeving,blåbær, eføy, blåtopp og skogfiol. Skogenkan trolig førestil småbregneskog(A5).

Kulturpåvirkning:

Artsfunn:Det er bareregistrertvanlig forekommendearterpålokaliteten.

Begrunnelsefor verdisetting:Lokalitetenfår verdi C (Lokalt viktig)

Skjøtsel og bevaring: Lokaliteten ivaretas og utvikles best uten menneskelig påvirkning.

2) Sømmevågen

Hele Hafrsfjordbassengeter i Naturbasenregistrert som naturtypen Fjorder med naturlig lavt oksygeninnholdi bunnvannet. Selve Sømmevågenkan nok bedre plasseres i naturtypen ålegrasenger og andre undervannsenger(I11) eller bløtbunnsområderi strandsonen(I08). Sidendet er en stor forekomstav dvergålegras setteshele gruntvannsområdeti Sømmevågentil naturtypenålegrasengerog andre undervannsenger(I11).

Lokalitet: Sømmevågen,Solakommune

Naturtype: Ålegrasengerog andreundervannsenger(I11) Utforming: Dvergålegras(I1102)

Verdi: A (Sværtviktig) UTM: 32 N 6533443306158

(22)

Lokalitetsbeskrivelse:

Beliggenhet/avgrensing:Lokalitetenligger innersti Hafrsfjord (Solakommune),og er en grunn bukt med bløtbunn som er tidevannspåvirket.Grunnet Hafrsfjords smale utløp følges ikke normale tidevannssykluser. Området ligger i boreonemoral vegetasjonsseksjonog sterktoseaniskseksjon(O3).

Vegetasjon: Vegetasjonenbestår av havgras/tjønnaks-undervannseng(U2) med dvergålegras-utforming(U2g) som dekker store deler av indre Sømmevågen.Denne utformingen er meget sjelden og listet som kritisk truet (CR) i Fremstad& Moen (2001).

Artsmangfold:Det er registrertdvergålegras(Zosteranoltei) som er klassifisertsom sterkttruet(EN) i nasjonalrødliste(Kålåset.al2010).

Påvirkning/bruk: Lokaliteten er sterkt påvirket av menneskeligeinngrep i form av utfylling av strandkanten.Hafrsfjord generelt er pregetav avrenningfra jordbruk noe somhar ført til økt begroingav blantannettarmgrønske.

Verdibegrunnelse:Lokalitetenblir klassifiserttil A (sværtviktig) fordi deninneholder en rødlisteartsomstår høyt på rødlista(sterkt truet) og vegetasjonstypen er listet som kritisk truet.Områdeter forholdsvisstort og er en av de få gjenværendelokalitetenfor dennevegetasjonstypen.Områdethar stor betydningfor trekkendeog overvintrende vade-og andefugler.

Forslag til skjøtselog hensyn:Det bestefor naturverdieneer å la lokaliteten forbli upåvirket. Nye fysiske inngrep slik som utfylli nger i strandsonen,mudring og drenering er i tillegg til eutrofiering de viktigste truslene. Ved eutrofiering øker mengdenpåvekstalgerog kanblantannetgi redusertelysforholdfor ålegraset.

Figur 10. Avgrensingav denregistrerte naturtypen”Ålegrasengerog andreundervannsenger”.

(23)

Ålegrasengerfungerersom skjulested,oppvekstområdeog ”spiskammers”for blant annetfiskeyngelog krepsdyr.De er ogsåviktige næringsområderfor enderog svaner.

Ålegrasbinder sedimentog reduserererosjonen og er derfor viktige for stabiliteteni grunntvannsområder.Nylige undersøkelserviser at det finnes en egenflora og fauna knyttet til de marineålegras-undervannsengenesomskiller segfra samfunnenesomer knyttet til tang og tareplantene. Siden ålegras-undervannsengeneforekommerspredt langskysten,er detgodgrunntil å tro at det finnessæregnearterfor ulike regioner.

I hagenrundt den gamlehusmorskolenpå Sømmeer det mangegamletrær av ulike arter med mangekvaliteter for sjeldneog trua arter.Hele hagensettestil naturtypen Parklandskap(D13).

Lokalitet: Den gamlehusmorskolenpå Sømme Kommune: Sola

Posisjon:

Hovednaturtype: Kulturlandskap Naturtype : Parklandskap(D13)

Utforming: Parkomkringoffentligebygninger Verdi: A (Sværtviktig)

Undersøkt/kilder: 5. januar 2011 av Bjarne Oddane,Artsdatabanken(30.12.2010) (Kryptogamerregistrertav JohnIngeJohnsen),SveinImsland(pers.medd.)

Områdebeskrivelse

Generelt: Lokaliteten omfatter hagenrundt den gamle husmorskolenpå Sømmeog ligger rett sørvestfor Sømmevågeninnerst i Hafrsfjord i Sola kommune.Området ligger i boreonemoralvegetasjonsseksjon og sterktoseaniskseksjon(O3).

Vegetasjon:Parkeninneholdermangegamletrær av ulike arter somplatanlønn,alm, bøk, pil (Salix sp.) og epletre.Bakkevegetasjonenhar nok opprinneligfor en stor del beståttav gressplen,mener ikke blitt regelmessigklippet de sisteåreneog begynnerå bli noe overgrodd.Den er ikke spesieltundersøkt, men ingen sjeldnekarplanterble registrertunderenbefaring gjort av SveinImsland.

Kulturpåvirkning: Park/hageanleggsom ikke har vært skjøttet på mangeår. Bærer pregav tilgroing.

Artsfunn:De gamletrærneog deklimatiskeforholdenegir godebetingelserfor en rekkelav- og mosearter.Blant anneter detregistrertalmehårstjerne(VU) påalm (NT) og platanlønn,smårosettlav(VU) påplatanlønnog eikelav(NT) pået gammeltepletre.

Påenpil somstårmellomgangfeltetog vegener detfunnetsørlandsragg(CR).

Begrunnelsefor verdisetting:Lokalitetenfår verdi A (Viktig) fordi det er et velutvikla parklandskapmedgodtinnslagav eldretrærog inneholderflere rødlistearter.

(24)

vanlig eksempelpå overdrevenskjøtseler at storedøendetrærblir fjernet lengefør det er nødvendig.Dette er uheldig fordi dødetrær eller deler av trær kan utgjøreviktige levestederfor mangearteri megetlangtid. Det er viktig å sikrekontinuerligtilgang på egnetsubstratved å plantenyetrær.En bør da unngåfremmedetreslag.Treslagsskifte fra langlivedetil kortlivedearterer ogsåentrusselmot kontinuitetenpålengresikt.

Figur 11. Det er knyttetstorebiologiskeverdiertil degamletrærnei hagenpå dengamlehusmorskolen på Sømme.Foto: BjarneOddane.

Det ble ikke registrertnoennaturtyperinnenfordetteområdet.Områdetinnenfor flyplassområdetble ikke undersøkti felt, mensommer2010ble detgjennomførten botaniskkartleggingav flyplassen.Det ble i denkartleggingenikke registrertnoen naturtyperi dennedelenav flyplassområdet(Solvangin prep.).

4.4 Artsforekomst

Beitemarkenøstfor Sømmevågener sværtartsrik og det ble under en befaringi 2009 (Oddane2009) notert 93 ulike plantearterblant annet gulaks, markfrytle, blåstarr, hjertegras, vårskrinneblom, smalkjempe, gjeldkarve, trefingersildre, gulmaure,

(25)

Flereav disseindikererkalkrike forhold. Det er ogsånoentrerekkerbeståendeav blant annetrogn, hagtornog platanlønn. Hele 91 arter moseog 57 arter lav ble registrert under feltbefaring derav 25 arter som er sjeldne i Rogalandog 6 rødlistedearter:

kalkraggmose,sporemose(NT), fløyelslundmose,sigdstjernemose,vegkurlemose, grynkurle-mose, storklokkemose, kalklommemose, strandbusthette,vribusthette, vortesvøpmose, skogfagermose, kalkfagermose, hårfaksmose, skorteagnemose, broddskeimose (NT), gullskeimose, tungetveblamose, kalkblomstermose, midjehårstjerne (VU), ynglehårstjerne, skruetustmose, hinnekrusmose, strandkjølmose, Aspiclia contora, sandbrunbeger (VU), smårosettlav (VU), rødmarglavog gråpunktlav(EN)/randpunktlav (CR). Områdethar ogsåpotensialfor rødlistedebeitemarksopp.

I veiskjæringensomdeler beitemarkeni to vokserdet fagerknoppurtsom er sjeldeni Rogaland(SveinImsland(pers.medd.).

Figur 12. Midjehårstjerne(VU). Foto BjarneOddane

2) Sømmevågen

Strandvegetasjoneni Sømmevågener nestenfraværendegrunnet utfyllinger. Svein Imslandhar undersøktstrandvegetasjonenutenå finne noenspesiellearter.Imidlertid er det en fin bestandav dvergålegras(sterkttruet (EN)) i storedelerav Sømmevågen.

Dvergålegraseter strengt knyttet til brakkvassviker og brakkvasspoller der den forekommerpå grunt vann, trolig ned til 1-1,5 meter under normal vannstand.De lokalitetene som er beskrevethar finmateriale, ofte i blanding med noe mudder.

(26)

Dvergålegrashar hatt en meget oppdelt utbredelseog antall kjente forekomsteri Norgeer redusertfra 18 til 8 desisteårene. Inngrepi gruntvannsområdersyneså være en årsaktil tilbakegangen,menartensynesogsåå ha forsvunnetfra lokaliteterder det ikke harskjeddnoenåpenbareinngrep.

I mudderflateneer hjertemuslingenmesttallrik, menogsåsandskjellog fjøremarker vanlig forekommende.

Figur 11. Dvergålegrasets utbredelse i Hafrsfjord. (Kartgrunnlaget er hentet fra http://kart.kystverket.no/.

(27)

Figur 12. Dvergålegrastatt i Sømmevågen.Foto: SveinImsland.

I Artskart (30.12.2010)er det oppført en rekke funn av lav- og moseartergjort på de gamle trærneved den gamle husmorskolenpå Sømmeav JohnInge Johnsen.Blant anneter det registrertalmehårstjerne(VU) på alm (NT) og platanlønn,smårosettlav (VU) på platanlønnog eikelav (NT) på et gammaltepletre.Et gangfeltgår gjennom

”hagens”nordøstrehjørneog mellom gangfeltet og veien er det funnet sørlandsragg (CR) påpiletrei 2002/2003(JohnInge Johnsenpers.medd.). Sørlandsraggharbaretre kjente funnlokaliteteri Norge; Nesheim(Hå) (trolig utgått), Utstein (Rennesøy)og Sømme(Sola).Det har blitt sagetnedtre av piletrærneder sørlandsraggenble funnet og denble ikke gjenfunnetunderbefaringen.PåUtsteinklostervokserdenflere steder høyt og på grener så arten kan fortsatt være tilstede på Sømme.Små nyetablerte individ kanogsåværevanskeligå oppdage.

(28)

I veiskjæringennordfor dengamlehusmorskolenpåSømmevokserdetfagerknoppurt somer sjeldeni Rogaland.

Det er ingenregistreringerav sjeldneeller truaarterinnenforplanområdet.

4.5 Viltområder

Det er ikke registrertnoenspesielleforekomsterav vilt i området.

2) Sømmevågen

Grunntvanns-og strandsoneområdenelangs hele Hafrsfjord utgjør generelt svært viktige raste- og næringsområderfor vade- og svømmefugler,med spesielt store konsentrasjoneri trekk- og vinterperiodene. VåtmarksreservateneHagavågen, Strandnesvågenog Grannesbuktaer spesielt verdifulle i så måte, men også Sømmevågener fremdeleset megetviktig våtmarksområde,til tross for omfattende inngrepog påvirkning.Hafrsfjord er en sentraldel av JærenVåtmarksystemsomhar status som RAMSAR-område (internasjonal konvensjon om vern av våtmark).

Sømmevågener ikke tatt med i våtmarksplanenutelukkendepå grunn av forslag om utvidelse av rullebanen(Bergheim& Henriksen 2005), men har sammebiologiske verdi for fugl somområdenemedRAMSAR-status.

Området,inkludert Sømmevågener spesieltviktig for tjeld og lappspoveom våren (Geir Olav Toft pers.medd.).

Nedenforgis en kort oversikt over forekomstenav fugl i Sømmebuktagjennomåret.

Barede mesttallrike arteneer tatt med.Pågodedagerkandet observeresopptil 10-12 ulike vaderarter samtidig. Opplysningene er hentet fra Geir Kristensen, Erik Jackobsen,Knut Henrik Dagestad, Arjen Leendertse,Geir Olav Toft samt egne observasjoner.

- Vår: Områdethar stor betydningfor vadefugler somrasteplassundervårtrekketog er spesieltviktig for tjeld og lappspove.Ogsålokalefugler samlesog brukerområdesom matsøkingsområdefør hekkesesongen.Utskiftingenav fugl er stor såtalleneindikerer ikke antall fugl sombrukerområdet,men antall fugl somer vanlig å observereunder en enkel telling. Tjeld (200-300),vipe (40-100), lappspove(20-30), storspove(NT) (20-30),småvaderer(5-10),stokkand(100-200),brunnakke(10-150),hettemåke(NT) (40-60),gravand(2-10),gråmåke (5-10) og fiskemåke(20-40).

- Sommer:Områdetfungerersomhekkeområdefor tjeld og sandlo.Flereandrevade- og måkefuglerbruker områdetil fødesøking.Ikke-hekkendefugler kan ogsåsamles

(29)

- Høst:Sværtviktig områdesomrasteplassfor vadefugl.Det er storutskifting (fuglene er innom fra noentimer til noendager)av fugl så talleneindikerer på ingenmåtedet reelleantallfugl sombrukerområdet.Tallenerepresentererantall fugler somer vanlig å observereunder en enkel telling. Tjeld (200), lappspove(5-15), storspove(NT), småvadere(100), stokkand(50-500),brunnakke(20-300),hettemåke(NT), gråmåke, fiskemåke.

-Vinter: Flere vadefuglerovervintrerhvert år i Sømmevågen.Blant anneter det etter norskeforhold mangerødstilkerher. Hafrsfjordener en viktig overvintringsplassfor bergand(VU) og er enav delokalitetenei Norgesomhar størstvinterforekomsteneav arten. Den oppholder seg for det meste på litt dypere vann enn der inngrepeter planlagt. Forholdsvis store mengder stokkender og brunnakker overvintrer i Sømmevågen.Antall brunnakkervariereren del fra år til år men 200-400er vanlig.

Bergand(VU) (20-90), stokkand(400-600),brunnakke(200-400),rødstilk (10-15), storspove(NT) (5-15).

Det er ikke registrertnoenspesielleforekomsterav vilt i området.

Områdeter ikke avmarkertsomviktig for vilt i Naturbase.Da områdetstort settbestår av dyrket mark forventesdet heller ikke at områdeter spesieltviktig for vilt. Ut fra generellkunnskapfra regionener detsannsynligat dethekkervipe (nærtruet(NT)) og muligens storspove(nær truet (NT)) innenfor området.I Artskart er det registrert kreksendeåkerrikse(kritisk truet(CR)) i juni 2010påjordetvedKvitholen.

4.6 Oppsummering av verdi

Det er registrert to naturtyper innenfor dette delområdet(naturbeitemarkog andre viktige forekomster) som er verdisett til henholdsvisA (svært viktig) og C (lokalt viktig). Naturbeitemarkaer sværtartsrik der det er registrert93 ulike plantearter.Det er også registrert 91 arter mose og 57 arter lav derav 25 arter som er sjeldne i Rogalandog 6 rødlistedearter: kalkraggmose,sporemose(NT), fløyelslundmose, sigdstjernemose,vegkurlemose,grynkurle-mose, storklokkemose,kalklommemose, strandbusthette, vribusthette, vortesvøpmose, skogfagermose, kalkfagermose, hårfaksmose,skorteagnemose,broddskeimose (NT), gullskeimose,tungetveblamose, kalkblomstermose, midjehårstjerne (VU), ynglehårstjerne, skruetustmose, hinnekrusmose,strandkjølmose,Aspiclia contora,sandbrunbeger(VU), smårosettlav (VU), rødmarglav og gråpunktlav (EN)/randpunktlav (CR). Området har også

(30)

Samletsettvurderesdelområdetøstfor Sømmevågentil å hastor verdi.

2) Sømmevågen

Hele de indre deleneav Sømmevågenbestårav én naturtype(ålegrasengerog andre undervannsenger)somhar verdi A (sværtviktig). Lokalitetenharenfastbestandav en rødlisteart,dvergålegras,somstårhøyt på rødlista(sterkttruet)og vegetasjonstypener i tillegg listet som kritisk truet. Området er forholdsvis stort og er en av de få gjenværendelokalitetenfor dennevegetasjonstypeni Norge.Sømmevågener et svært viktig raste- og næringsområderfor vade- og svømmefugler,med spesielt store konsentrasjoneri trekk- og vinterperiodene.Spesielter området viktig for tjeld og lappspoveom våren. Sømmevågener en del av det gjenværendenettverket med grunne mudderflatermed fjøremark. Disse trekklokaliteteneer derfor med å holde oppedet biologiskemangfoldeti storedeler av landetog i andreland. Sømmevågen har ogsåviktig funksjonsomovervintringsområdefor bergandsomregnessomsårbar pånasjonalrødliste.

SamletsettvurderesplanområdetvedSømmevågentil å hastor verdi.

3) Områdetvestfor Sømmevågen

Parken/hagenrundt den gamle husmorskolepå Sømmeer registrert som naturtype (parklandskap)med verdi A (svært viktig). Innenfor dette området er det også registrertrødlisteartenesørlandsragg(CR), almehårstjerne(VU), smårosettlav(VU), eikelav(NT) og alm (NT).

Samletsettvurderesdetdelområdet vestfor Sømmevågenå hastor verdi.

4) Områdetsør for flyplassen

Områdetbestårstort settav dyrket mark og har vegetasjonsmessigliten verdi. Mange fugler knyttet til jordbrukslandskapeter oppført på den nasjonalrødlisten. I dette

Liten Middels Stor

--- ---

Liten Middels Stor

--- ---

Liten Middels Stor

--- ---

(31)

områdethekker det etter all sannsynlighetfast vipe (NT) og storspove(NT). Det er ogsåregistrertkreksendeåkerrikse(CR). Det er usikkertom åkerriksener årlig innen detteområdeteller baresporadisk.

Samletsettvurderesdetdelområdetsørfor flyplassenå hastor verdi.

5 OMFANG OG KONSEKVENS

0-Alternativet

I utredningenvurderestiltaket opp mot 0-alternativet,som per definisjon er dagens tilstand i området.Hele planområdeneer alt i dag kraftig påvirket av menneskelige aktiviteter.Delområde1 bestårfor en stor del av jordbrukslandskapmed blant annet naturbeitemarker.I selve Sømmevågen(delområde2) er nærmesthele strandsonen utfylt. Imidlertid er mudderflatenstor med et mer inntakt livsmiljø, selv om det også her er et inngrepi form av en utfylling somdelerindre del av mudderflaten i to (figur 2). Delområde3 bestårav delvis av jordbruksområderog delvis av bebygdeområder.

Delområde4 beståri praksishelearealetav dyrketmark(figur 3).

Omfang og konsekvens av tiltaket vurderes opp mot 0-alternativet, som per definisjon har intet omfangog ubetydeligkonsekvens(0).

Alternativ 1

Dagensvegtrasédeler allerededen registrertenaturbeitemarken(verdi A) i to, og en gjennomføringav denneplanen vil ikke medføreoppsplittelser,men heller direkte arealtap.Det er registrertmangehøyt verdisatterødlistearter på beitemarken.Ogsåfor naturtypenandre viktige forekomster(verdi C) vil det bli arealbeslagsom følge av utbyggingen.Samletsettvurderestiltaket å få middelsnegativtomfang.

Sidenplanområdeter gitt stor verdi ut fra biologiskeforekomsteri området,og tiltaket er vurdert å få et middels negativt omfang, gis det stor negativ konsekvensetter konsekvensviftai figur 10.

For alternativ 1 får tiltaket stor negativ konsekvens(- - -) for delområde1.

2) Sømmevågen

En utfylling av Sømmevågenmed 30 meter i forbindelsemed planlagt utvidelseav riksvegenmed kollektivfelt innebærerstore mengderløsmassersom må dumpesog

Liten Middels Stor

--- ---

(32)

disse områdenevil da følgelig dø ut, og i anleggsfasenvil også organismeri nærområdet påvirkes, primært grunnet oppvirvling og nedslamming med bunnpartikler.Det tasfor gitt at det ikke vil bli brukt forurensetmassetil utfyllingene slik at detteikke blir noe problem.Det er dokumentertbetydelige biologiskeverdier knyttet til gruntvannsområdeti Sømmevågen.Det mesteav områdetsom blir dirkete berørt består av en kritisk truet vegetasjonstype,med en stabil bestand med dvergålegrassom er en sterkt truet plante. Området er også klassifisert som naturtypelokalitetvurdert til verdi A. Sømmevågen er et svært viktig raste- og næringsområderfor vade-og svømmefugler.De planlagtutfylte områdenevil føre til at de viktigste deleneav fødesøkingsområdetfor vadefugl går tapt. Dykkendersom hentermatenpå litt dyperevannvil ikke i sammegradsomvadefuglenebli påvirket.

Samletsettvurderestiltaket å få stortnegativtomfang.

Sidenplanområdeter gitt stor verdi ut fra biologiskeforekomsteri området,og tiltaket er vurdert å få et stort negativtomfang,gis det megetstor negativ konsekvensetter konsekvensviftai figur 10.

For alternativ 1 får tiltaket megetstor negativ konsekvens(- - - -) for delområde2.

Nytt plankryss og utvidelse av eksisterendeveg vil føre til direkte arealbeslag.

Delområdetbestårfor enstor del av jordbruksarealog bebygdeområder.Parken/hagen rundt den gamle husmorskolepå Sømmeer registrert som naturtype(parklandskap) medverdi A (sværtviktig) og inneholder7 rødlistearter(deriblantenkritisk truet).Det planlagteplankryssetvil reduserearealetav naturtypen,der blant annettrærnesom sørlandsragg(CR) er registrertpå må bli fjernet. De andre rødlisteartenevil ikke bli direkteberørte.Samletsettvurderestiltaket å få stortnegativtomfang.

Sidenplanområdeter gitt stor verdi ut fra biologiskeforekomsteri området,og tiltaket er vurdert å få et stort negativt omfang, gis det stor negativ konsekvensetter konsekvensviftai figur 10.

4) Områdetsørfor flyplassen

Dettedelområdetblir ikke berørti alternativ1 Alternativ 2

Dagens vegtrasédeler alt den registrerte naturbeitemarken(verdi A) i to og en gjennomføringav denneplanenvil ikke føre til nye oppsplittelser, men vil føre til direkte arealtap.Det er registrertmangehøyt lista rødlistearterpå beitemarken.Også for naturtypenandreviktige forekomster(verdi C) vil det bli arealbeslagsomfølge av utbyggingen.Samletsettvurderestiltaket å få middelsnegativtomfang.

(33)

2) Sømmevågen

For alternativ 2 vil utvidelsenav vegengå mot sør inn slik at Sømmevågenbare i mindregradvil bli berørti det sørvestrehjørnet.Dettevil føre til beslagav verdifulle biologiskeverdier,menomfangeter forholdsvis begrenset.Det tasfor gitt at det ikke vil bli brukt forurensetmassetil utfyllingene slik at dette ikke blir noe problem.

Samletsettvurderestiltaket å få lite negativtomfang.

Sidenplanområdeter gitt stor verdi ut fra biologiskeforekomsteri området,og tiltaket er vurdertå få et lite negativtomfang,gis detliten til middelsnegativkonsekvensetter konsekvensviftai figur 8.

For alternativ 2 får tiltaket liten til middelsnegativkonsekvens(-/- -) for delområde 2.

Delområdetbestårfor enstor del av jordbruksarealog bebygdeområder.Parken/hagen rundt den gamle husmorskolepå Sømmeer registrert som naturtype(parklandskap) medverdi A (sværtviktig) og inneholder7 rødlistearter(deriblantenkritisk truet).Det planlagteplankryssetvil reduserearealetav naturtypender blant annet trærnesom sørlandsragg(CR) er registrertpå må bli fjernet. De andre rødlisteartenevil ikke bli direkteberørte.Samletsettvurderestiltaket å få stortnegativtomfang.

På grunn av krav om hinderfritt innflyvningsplan vil det ogsåmedføreat Fv 510 sør for flyplassenmå leggesom eller leggesi kulvert underbakken.I tillegg kan det også bli behovfor å gjørenoemedkryssetmedFv 374 Nordsjøvegen.Områdetbeståri all hovedsak av dyrket mark og det er ikke registrert noen sjeldne natur- eller vegetasjonstyperi dette området, men området fungerer som hekkeområderfor kulturmarktilknyttafuglearter.Områdetvil i liten grad bli forringet som leveområdet

(34)

dette vil være forbigående og kan unngås ved å legge anleggsarbeidetutenfor hekketiden(april-juli). Samletsettvurderestiltaket å haintet omfang.

Sidenplanområdeter gitt stor verdi ut fra biologiskeforekomsteri området,og tiltaket er vurdert å intet omfang,gis det ubetydeligkonsekvensetterkonsekvensviftai figur 10.

For alternativ 2 får tiltaket ubetydelig konsekvens(0) for delområde4.

Alternativ 3

Dagens vegtrasédeler alt den registrerte naturbeitemarken(verdi A) i to og en gjennomføringav denneplanenvil ikke føre til nye oppsplittelser, men vil føre til direkte arealtap.Det er registrertmangehøyt lista rødlistearterpå beitemarken.Også for naturtypenandreviktige forekomster(verdi C) vil det bli arealbeslagsomfølge av utbyggingen.Samletsettvurderestiltaket å få middelsnegativtomfang.

2) Sømmevågen

For alternativ3 vil utvidelsenav vegengå mot bådenord og sør.Dettevil føre til en utfylling på 6-11 meteri denvestre vika. Bentiskeorganismer(bunnlevende)i disse områdenevil da følgelig dø ut, og i anleggsfasenvil ogsåorganismeri nærområdet påvirkes,primærtgrunnetoppvirvling og nedslammingmedbunnpartikler.Det tasfor gitt at det ikke vil bli brukt forurensetmassetil utfyllingeneslik at detteikke blir noe problem. Det er dokumentert betydelige biologiske verdier knyttet til gruntvannsområdeti Sømmevågen.De planlagtutfylte områdenevil føre til at viktige deler av fødesøkingsområdetfor vadefuglgår tapt. Dykkendersom hentermatenpå litt dypere vann vil ikke i sammegrad som vadefuglenebli påvirket. Samlet sett vurderestiltaket å få middelsnegativtomfang.

(35)

Delområdetbestårfor enstor del av jordbruksarealog bebygdeområder.Parken/hagen rundt den gamle husmorskolepå Sømmeer registrert som naturtype(parklandskap) medverdi A (sværtviktig) og inneholder7 rødlistearter(deriblantenkritisk truet).Det planlagteplankryssetvil reduserearealetav naturtypender blant annet trærnesom sørlandsragg(CR) er registrertpå må bli fjernet. De andre rødlisteartenevil ikke bli direkteberørte.Samletsettvurderestiltaket å få stortnegativtomfang.

På grunn av krav om hinderfritt innflyvningsplan vil det ogsåmedføreat Fv 510 sør for flyplassenmå leggesom eller leggesi kulvert underbakken.I tillegg kan det også bli behovfor å gjørenoemedkryssetmedFv 374 Nordsjøvegen.Områdetbeståri all hovedsak av dyrket mark og det er ikke registrert noen sjeldne natur- eller vegetasjonstyperi dette området, men området fungerer som hekkeområderfor kulturmarktilknyttafuglearter.Områdetvil i liten grad bli forringet som leveområdet somfølge av utbyggingen.Imidlertid kan det i anleggsfasenbli noenforstyrelser,men dette vil være forbigående og kan unngås ved å legge anleggsarbeidetutenfor hekketiden(april-juli). Samletsettvurderestiltaket å haintet omfang.

Sidenplanområdeter gitt stor verdi ut fra biologiskeforekomsteri området,og tiltaket er vurdert å intet omfang,gis det ubetydeligkonsekvensetterkonsekvensviftai figur 10.

For alternativ 3 får tiltaket ubetydelig konsekvens(0) for delområde4.

(36)

5.1 Oppsummering konsekvens

Virkningenav tiltaket er vurdertog sammenstilt

Figur 14. Konsekvensog rangeringav deulike alternativene.

Alternativ Delområde Konsekvens Rangering

1) Øst for Sømmevågen - - -

2) Sømmevågen - - - -

3) Området vest for Sømmevågen - - - Alternativ 1

4) Området sør for flyplassen Ikke berørt

3

2) Sømmevågen - / - -

4) Området sør for flyplassen 0

1

2) Sømmevågen - - -

4) Området sør for flyplassen 0

2

Det er registrertstorebiologiskeverdierinnenforplanområdet.Da det i hovedsaker i Sømmevågende ulike alternativene viser størstforskjell i konsekvensergjenspeiler rangeringenav de ulike alternativenei stor grad hvor mye areal som blir beslaglagt her. Alternativ 2 rangeressomde bestealternativetfordi det beslagleggerminst areal av Sømmevågen.Alternativ 1 vurderes som det dårligste da det beslaglegger forholdsvis store areal av Sømmevågen.Det gir seg da selv at alternativ 3 er i en mellomstilling.

6 FORHOLDET MELLOM FUGL OG FLYSIKKERHET

Problemstillingenknyttet til flysikkerhet og fugl er velkjent og Stavangerlufthavn regnessom den flyplasseni Norge der kollisjon mellom fly og fugl er størst.Dette skyldesi stor grad flyplassensplasseringi et områdemed naturlig stor konsentrasjon av fugl. De store gressområdenerundt rullebanenvirker ogsåtiltrekkendepå mange fuglearter.

(37)

Figur14. Tursti og gangfeltgår i dag helt medsjøkantenog kan utgjøre en fare for trafikksikkerheten dersomfuglen blir skremt av mennesker(eller hunder) i det et fly passererrett over. Foto: Bjarne Oddane.

Mellom 01.01.2000og 01.05.2005er det registrert100 kollisjoner mellom fugl og fly (kalt birdstrike), der totalt hele 154 fugler var innblandet.Imidlertid er det bare et fåtall av dissefugleartenesomdirekte er avhengigeav mudderflatenei Sømmevågen (myrsnipe,lappspoveog tjeld (samt vipe på våren)). En utfylling av mudderflatene med 30 meter vil trolig derfor ikke gi noen merkbar nedgangi statistikken av birdstrikes.Det er oftest store flokker med fugl som forårsakermest skadepå fly.

Flokker med fugl (måker, ender,tjeld og vipe) vil nok benytte Sømmevågensom hvilested også etter en eventuell utbygging. Særlig er fyllingen som deler Sømmevågeni to populærsom hvileplass(og ogsåbeiteplassfor gressender).Denne fyllingen kan fjernesfor å redusereantall måker og ender.Arealetav mudderflatervil da bli større,men fugleartenesom normalt bruker mudderflateneer forbundetmed mindre risiko i forhold til flytrafikken. Lysanleggetpå fyllingen kan settespå stolper medensmalgangbrumellom.

Det er tidligere gjort undersøkelserpå atferden til fugl i Sømmevågeni forbindelse med flytrafikken (Geir Olav Toft pers. medd.). Toft registrertat fuglene fløy ut til sidenenårdetkom fly over.Når fuglenelettepågrunnav mennesker(og hunder),fløy de opp i luften. Tursti og gangfeltgår i dag helt medsjøkantenog kan utgjøreen fare for trafikksikkerhetendersomfuglen blir skremtav mennesker(eller hunder)i det et fly passererrett over.Ved å la kjørefeltet ligge ytterstmot Sømmevågenog gangfeltet innenforredusererenrisikoenfor å skremme oppfuglenei Sømmevågen.Turstienbør også legges vekk fra sjøkanteni dette området. Alternativt kan det settes opp

(38)

forstyrret.Skjermingenkan beståav enkeltgjerdeeller av busker(hekk). Dersomdet blir aktuelt å velgebuskersom skjermingmå det ikke brukes artersom er oppført på svartlisten(Gederaas2007).Det anbefalesat detbrukeslokalearter.

Inne på flyplassområdeter det storegressområdersom holdesforholdsviskortklipte.

Ved å plante inn stivere og høyeregrassorter (strandrøyr)vil områdetbli mindre attraktivt for blant annet måkefuglersom er sterkt representerte i statistikkenover fugler som har kollidert med fly på Sola. Kort gresstiltrekker seg ogsåvadefugler.

Områdetbør heller ikke høstesregelmessigog gjødslesda dettefører til tiltrekning av fugl.

7 AVBØTENDE OG KOMPENSERENDE TILTAK

Som kompenserendetiltak for tap av et svært viktig rasteområde for fugl og leveområdefor det sterkt truededvergålegraset foreslåsdet at et tilsvarendetidligere utfylt område restaureresog tilbakeføres.Et aktuelt område finnes rett nord for Prestaberget,like i nærhetenav Sømmevågen(se figur 15 og 16). Dette områdeter fylt igjen i tillegg til det er laget en småbåthavnrett utenfor. Dette områdethar liten ferdselog vil kunnegi fuglenero til matsøk utenå bli skremtopp av folk og hunder.

Det er ogsåsannsynligat det sterkt trua ålegrasetvil kunneetableresegher på sikt om forholdeneleggestil rette for det. Dersom det skulle vise seg at synlige mengder finpartikler frigjøres fra fyllmasseneog spres i sjøenrundt, kan eventuelleproblemer med dette avbøtesved å legge et skjørt (vertikal duk av presenninge.l.) rundt fyllingsområdeti anleggsperioden.

Figur 15. Aktueltområdefor gjennomføringav kompenserendetiltak er markertmedrødt.

(39)

Figur 16. Foto overområdetsomer aktueltfor avbøtendetiltak.

Naturbeitemarkenøst for Sømmevågener alt i dag delt i to noe som vanskeliggjør skjøtselen(beitingen) som den er så avhengig av for å beholde sine biologiske kvaliteter.Somavbøtendetiltak for taptarealkandetlagesenkulvert som binderdeto delensammenigjen.

Gangfeltet mot den gamle husmorskolenpå Sømme kan legges på vestsidenav husmorskulen for å minimere arealtapet på den registrerte naturtypen. Selve plankryssetkan ogsåskyvesmot nord eller øst for å unngå/minimerekonflikten med denregistrertenaturtypenveddengamlehusmorskolen.

Figur 15 Plankryssetvestfor Sømmevågenoverlappermeddenregistrertenaturtypen(markertgrønt).

(40)

8 REFERANSER Nettbasertekilder

Artskart:http://artskart.artsdatabanken.no/Default.aspx

Direktoratetfor naturforvaltning,Naturbase:http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/

NVEs kartportal:http://arcus.nve.no/website/nve/viewer.htm NorgesGeologiskeundersøkelser:www.ngu.no

TeamkartportalenRogaland:www.temakart-rogaland.no Skriftlige kilder

Direktoratetfor naturforvaltning2000.Viltkartlegging.DN-håndbok11.

Direktoratetfor naturforvaltning2006.Kartleggingog verdisettingav biologisk mangfold.DN-håndbok13, 2. Utgave2007.(Nettversjon)

Direktoratetfor naturforvaltning2007. Kartleggingav marint biologiskmangfold.

DN-håndbok19-2001,rev. 2007

Fremstad,E. og Moen,A. 2001.Truetevegetasjonstyperi Norge.Rapportbotanisk serie2001-4.NTNU.

Fremstad,E. 1997.Vegetasjonstyperi Norge.NINA Temahefte12: 1–279.

Gederaas,L., Salvesen,I. og Viken, Å. (red.)2007.Norsksvarteliste2007–

Økologiskerisikovurderingerav fremmedearter. 2007NorwegianBlackList – EcologicalRiskAnalysis of Alien Species.Artsdatabanken,Norway.ISBN 978-82- 92838-02-0

Kålås,J.A., Viken, Å., Henriksen,S. og Skjelseth,S. (red.).2010.Norskrødlistefor arter 2010. Artsdatabanken,Norge.

Moen,A. 1998.Nasjonalatlasfor Norge:Vegetasjon.Statenskartverk.Hønefoss.

Oddane, B. 2009. Biologiske vurdering av Einargården i forbindelse med reguleringsplan.Del av enKU. Ecofact

Puschmann,O. 2005. Nasjonaltreferansesystemfor landskap.Beskrivelseav Norges 45 landskapsregioner.NIJOSrapport 10/2005.

(41)

Solvang,R. (in. prep.) Kartleggingav biologiskmangfoldStavangerlufthavn. BM- rapportAvinor (foreløpig).

StatensVegvesen2006.Håndbok-140,konsekvensanalyser.

Muntlige kilder

Knut Henrik Dagestad(StatensNaturoppsyn) SveinImsland(Hobbybotaniker)

Erik Jacobsen(Hobbyornitolog) JohnIngeJohnsen(Botaniker) Geir Kristensen(Hobbyornitolog) Arjen Leendertse(Hobbyornitolog) Alf ToreMjøs (Ringmerkingssentralen) RuneSolvang(Biolog)

Geir Olav Toft (Biolog)