KONSESJONSSØKNAD
ENDRING AV TRASE FOR 47 KV KABELANLEGG BROGATA – KRÅKERØY 3
VÆRSTE, FREDRIKSTAD KOMMUNE
Mai 2022
INNHOLDSFORTEGNELSE
1. SAMMENDRAG 4
1.1 KONTAKTINFORMASJON 4
2. GENERELLE OPPLYSNINGER 5
2.1 SØKER – ELVIA AS 5
2.2 TILLATELSE SOM SØKES 5
2.3 KONSESJONER SOM PÅVIKES 5
2.4 SAMTIDIGE SØKNADER ELLER ALLEREDE GITTE TILLATELSER 5 2.5 EIER OG DRIFTSFORHOLD FOR OMSØKT ANLEGG 6 2.6 TILLATELSER FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER ETTER ANNET LOVVERK 6
2.6.1 Forurensningsloven 6
2.6.2 Plan og bygningsloven 6
2.7 TIDSPLAN FOR GJENNOMFØRING 6
3. BESKRIVELSE AV ANLEGGET 7
3.1 GENERELT 7
3.2 TRASE 7
3.3 BYGGEFORBUDSBELTE 8
3.4 GRØFTESNITT 8
3.5 KABEL 9
3.5.1 Type og spenningsnivå 9
3.5.2 Overføringskapasitet 9
3.6 TRASEALTERNATIVER 9
3.7 VEIER 10
3.7.1 Permanente veier 10
3.7.2 Midlertidige veier 10
3.8 MASSEUTTAK OG MASSELAGRING 11
3.9 RIGG- OG ANLEGGSPLASSER 11
4. BEGRUNNELSE FOR SØKNAD 12
4.1 NULLALTERNATIV 12
4.2 VURDERING AV ALTERNATIVE SYSTEMLØSNINGER 12
4.3 TEKNISK/ØKONOMISK VURDERING 12
4.4 NETTKAPASITET 12
5. UTFØRTE FORARBEIDER 13
6. VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN 16
6.1 AREALBRUK 16
6.2 BEBYGGELSE OG BOMILJØ 16
6.3 MAGNETFELT 16
6.3.1 Generelt om magnetfelt 16
6.3.2 Beregninger 17
6.3.3 Fremtidig bebyggelse langs østsiden av G.A.Stouslands vei 18 6.3.4 Fremtidig bebyggelse langs vestsiden av G.A.Stouslands vei 19
6.4 STØY 19
6.5 INFRASTRUKTUR 19
6.6 FRILUFTSLIV OG REKREASJON 19
6.6.1 Høyskoleparken 19
6.6.2 Skjøtepunkt Vennelystveien 21
6.7 LANDSKAP OG KULTURMINNER 23
6.8 NATURMANGFOLD 24
6.8.1 Arter 24
6.8.2 Asketrær i høyskoleparken 27
6.8.3 Forurenset grunn 29
6.9 VASSDRAG OG VANNRESSURSLOVEN 30
6.10 ANDRE NATURRESSURSER 30
6.11 SAMFUNNSINTERESSER 31
6.12 LUFTFART OG KOMMUNIKASJONSSYSTEMER 31
6.13 FORURENSNING, KLIMA OG MILJØMESSIG SÅRBARHET 31
7. SIKKERHET OG BEREDSKAP 32
7.1 SPESIELLE VURDERINGER VED FLOM- OG SKREDFARE 32
8. OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK 34
9. INNVIRKNING PÅ PRIVATE INTERESSER 34
10. GJENNOMFØRING ANLEGGSFASEN – MTA PLAN 35
10.1 MULIGHET FOR Å UNNLATE VILKÅR OM FULL MTA-PLAN 35
10.2 NATURFARE OG GEOTEKNISKE NOTAT 35
10.3 OVERORDNET PLAN FOR SELVE ANLEGGSARBEIDET 36
10.3.1 Etablering av føringsveier 36
10.3.2 Levering og montasje kabler 38
10.3.3 Permanent lagring av masser 38
11. VEDLEGG 39
Vedlegg 1 Situasjonsplan
Vedlegg 2 Reguleringsplaner Bjølstad og studentboliger Vedlegg 3 Innspill til konsesjonssøknad
Vedlegg 4 riggplan for entreprenør (hele byggeprosjektet)
Vedlegg 5 Notat om støy og støv i anleggsperioden, for hele byggeprosjektet Vedlegg 6 NGI, vurdering av områdestabilitet
1. SAMMENDRAG
Elvia legger med dette frem konsesjonssøknad for ny kabeltrase på deler av forbindelsen 47 kV Brogata – Kråkerøy 3 i Fredrikstad. Traseen vil legges om over en strekning på ca.
480 meter.
Bakgrunnen for endringen er Værste Utvikling AS sitt ønske om å utvikle sine
eiendommer på Åsgård ved å bygge næringsarealer/boliger på tomtene. For å muliggjøre dette må eksisterende 47 kV kabelanlegg flyttes, da dette i dag krysser over tomten for de planlagte byggene og tilhørende infrastruktur som skal anlegges. Værste Utvikling AS dekker kostnadene til flytting av kabelen.
Figur 1-1 Oversikt over område i Fredrikstad.
1.1 KONTAKTINFORMASJON Konsesjonssøker er:
Elvia AS Postboks 4100 2307 Hamar
Spørsmål om konsesjonssøknaden kan rettes til Elvia ved:
Prosjektansvarlig Truls Eidem Epost: truls.eidem@elvia.no Telefon: 920 62 210
Høringsuttalelser til konsesjonssøknad skal sendes som epost til: nve@nve.no eller pr post til Norges vassdrags- og energidirektorat, PB 5091 Majorstua, 0301 OSLO
2. GENERELLE OPPLYSNINGER
2.1 SØKER – ELVIA AS Søkers navn: Elvia AS
Org. nr: NO 980 489 698 MVA
Forretningsadresse: Vangsvegen 73, 2317 Hamar
Elvia har anleggskonsesjon for å bygge og drive regionalnettet i Oslo og Viken fylker, samt omsetningskonsesjon som netteier.
Regionalnettet består av 1949 km luftledninger / kabler med spenning 132 / 66 / 50 / 33 kV og 168 transformatorstasjoner med transformering til 22 kV og 11 kV spenningsnivå.
2.2 TILLATELSE SOM SØKES
Elvia AS søker herved om tillatelse i medhold av lov av 29. juni 1990 nr.50 (Energiloven) med tilhørende forskrift av 7. desember 1990 nr. 959 om følgende tiltak:
• Nytt kabelanlegg type 3x1x1600mm² TSLF i ny trasé med lengde ca. 480 meter.
Kabelen vil være isolert for 132 (145) kV, men driftes på 47kV.
Kabelanlegget er en del av konsesjon med NVE ref. 201306150-7 dato 8.10.13.
Omsøkt trase er vist i vedlegg 1. Anlegget ligger i Fredrikstad kommune, Viken Fylke.
Etter at ny trasé er etablert vil kabelanlegget Brogata – Kråkerøy 3 bestå av følgende kabler i rekkefølge sett fra Brogata transformatorstasjon:
• ca. 270 meter TXSE 3x1x800mm² (Brogata tr. Stasjon – Vesterelva)
• ca. 150 meter TKXE 3x1x800mm² (Sjøkabel over Vesterelva)
• ca. 760 meter TSLF 3x1x1600 mm² (Vesterelva til Vennelystveien)
• ca. 410 meter TXSE 3x1x800mm² (Vennelystveien – Kråkerøy tr. stasjon) Total trasélengde ca. 1620m.
Nærmere beskrivelse av anlegget er vist senere i søknaden.
2.3 KONSESJONER SOM PÅVIKES Følgende konsesjoner berøres:
• Eksisterende konsesjon på kabelanlegg, NVE ref. 201306150-7 dato 8.11.13
2.4 SAMTIDIGE SØKNADER ELLER ALLEREDE GITTE TILLATELSER Det er ingen samtidige søknader i området.
2.5 EIER OG DRIFTSFORHOLD FOR OMSØKT ANLEGG Elvia AS vil stå som eier og drifter av omsøkt anlegg.
2.6 TILLATELSER FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER ETTER ANNET LOVVERK
Området hvor kabelen skal legges er regulert gjennom to reguleringsplaner:
• Detaljregulering for del av Åsgård, fv108 og 451, Plan-ID: 01061083. Plankart er vedlagt konsesjonssøknaden (vedlegg 4).
• Bjølstad Studentby, Plan-ID:01061176. Plankart er vedlagt konsesjonssøknaden (vedlegg 4).
Den omsøkte traseen vil være i henhold til disse to reguleringsplanene.
2.6.1 Forurensningsloven
Med hensyn på forurensningsloven anser vi ikke at tiltaket vil medføre noe forurensning utenom noe avfall fra sanering av eksisterende kabel. Dette vil sendes til godkjent avfallsmottak.
Det vil utarbeides en tiltaksplan for graving i forurensede masser, jfr krav fra statsforvalteren.
2.6.2 Plan og bygningsloven
Anlegg som er godkjent etter Energiloven er unntatt fra krav om vanlig saksbehandling, ansvar og kontroll, jfr. Forskrift om byggesak, §4-3.
2.7 TIDSPLAN FOR GJENNOMFØRING
Gjennomføringen vil begynne når konsesjonen foreligger. Planlagt omlegging av kabel er sommeren 2023, med idriftsettelse senest september 2023.
3. BESKRIVELSE AV ANLEGGET
3.1 GENERELT
Som en del av hele utbyggingen av området, skal det etableres nye veier, gang og
sykkelvei, nytt VA-anlegg, fjernvarmeanlegg, 22 kV anlegg samt fiber og lavspentanlegg.
Utbygger, Værste Utvikling AS, er ansvarlig for å bygge hele denne infrastrukturen.
Kabeltraseen er planlagt av utbygger Værste Utvikling AS sin rådgiver og er tilpasset disse planene for utvikling av området. Elvia har vært tett på i prosjektering av kabeltraseen og den omsøkte traseen er i henhold til Elvia sine krav. Rådgiver er prekvalifisert av Elvia til å planlegge regionale kabelanlegg.
3.2 TRASE
Ny trase er totalt ca. 480 meter, 70 meter lenger enn dagens. Det skal legges en ny kabel i ny trasé. Ny kabel skjøtes i begge ender mot dagens kabel. Første del av traseen går gjennom høyskoleparken ved Kobberslagerstredet, her tilpasser man traseen til fremtidig bygg, og park reetableres. Videre går trase over gatetun frem til Jens Wilhelmsensgate (Fv. 108). Fv. 108 krysses ved oppgraving, alternativt rørpressing dersom graving ikke lar seg gjennomføre. Dette avtales nærmere med veieier.
Videre går trase i fortau langs den fremtidige ombygde G.A.Stouslandsvei. Langs Vennelystveien legges kabel i veikant frem til Bjølstadveien. Skjøtepunkt blir på grøntareal ved Bjølstadveien.
Planlagt trase vises i Figur 3-1 og på vedlagt plankart.
Figur 3-1: Omsøkt trase i rødt
3.3 BYGGEFORBUDSBELTE
Kabel legges i grøft og det settes et byggeforbudsbelte på 2 m på hver side av kablene.
3.4 GRØFTESNITT
Kabel forlegges i grøft hvor omkringliggende infrastruktur og bebyggelse tillater det.
Øvrige deler av traseen hvor det er veikryssinger eller korte avstander til bygg eller annen infrastruktur kan kabel legges i OPI-kanal. Ved krysning av Fv. 108 kan det bli aktuelt å bruke stålvarerør med trekkerør inni dersom rørpressing blir aktuelt istedenfor OPI-kanal.
Se ulike aktuelle grøftesnitt under.
Figur 3-2: Grøftesnitt ved forlegning i løsmassegrøft.
Figur 3-3: Grøftesnitt ved forlegning i støpt rørkanal
Figur 3-4: Løsning ved forlegning i varerør ved veikryssing.
3.5 KABEL
3.5.1 Type og spenningsnivå
Som en del av netteiers strategi om fremtidig overgang til høyere spenningsnivå, skal den nye delen av anlegget bygges for 132kV (145 kV) spenningsnivå. Anlegget skal driftes med 47kV inntil videre.
Den nye kabeltraseen vil derfor bestå av et kabelsett TSLF 3x1x1600mm² 145kV. Den nye kabelen blir skjøtet inn på eksisterende kabel, skjøtepunktene er vist i Figur 3-5 og vedlegg 1.
Lengde for ny kabel som etableres er ca. 480 meter.
3.5.2 Overføringskapasitet
Overføringskapasiteten på eksisterende kabel (TXSE 3x1x800A/50) har en
overføringsevne på 885 A forlagt i løsmassegrøft. Valgt kabeltverrsnitt på omsøkt anlegg har 900 A forlagt i støpt rørkanal.
3.6 TRASEALTERNATIVER
Ulike trasealternativer er blitt vurdert i løpet av prosjekteringsfasen. Til slutt stod man igjen med to aktuelle traseer, se Figur 3-5 . Det var enten å legge ny kabel i G. A.
Stouslands vei eller Rødsveien sør. Begge disse veien skal bygges om som en del av hele utbygningsprosjektet.
De vurderte traseene har ulike fordeler og ulemper som har blitt vektet mot hverandre.
Valgt trase er vurdert å medføre minst risiko og større forutsigbarhet i
prosjektgjennomføringen enn alternativ trase. Rødsveien sør skal bygges om senere i
byggefasen enn G. A. Stouslandsvei, slik at det gjøre det lettere/sikrere å etablere den omsøkte traseen. Rødsveien sør vil være en del av hele anleggsområdet for utbyggingen av det overordnede prosjektet.
Figur 3-5: Trase alternativer. Rød trase i G.A. Stouslands veg, Blå trase i Rødsveien.
3.7 VEIER
3.7.1 Permanente veier
Det er ikke nødvendig å etablere permanente veier for bygging eller drift av anlegget.
Eksisterende vegstruktur gir tilgang i anleggsperioden, og vil også sikre tilgang til fremtidig drift- og vedlikehold.
3.7.2 Midlertidige veier
Nord i traseen føres grøft gjennom en etablert sykkelparkering som betjener høyskolen og kontorlokaler i nærheten. Utbygger vil anlegge midlertidig sykkelparkering i perioden hvor anleggsarbeidene pågår. Sykkelparkering vil settes tilbake til opprinnelig tilstand når anleggsarbeidene er utført. Utbygger er også grunneier for dette området.
3.8 MASSEUTTAK OG MASSELAGRING
Det vil være gravearbeid for å etablere grøft langs hele kabeltraséen. Der det er mulig vil utgravde masser lagres i ranker ved siden av utgravd grøft, og egnede masser vil fylles tilbake etter kabel og omfylt i grøft. Ved behov for mellomlagring av masser kan riggområder vist på vedlegg 4 og Figur 3-6 benyttes.
Det vil bli noe overskudd av masser fra etableringen av ny føringsvei. Et grovt anslag med grøftetversnitt over gir ca. 120 m³ overskuddsmasser. I tillegg kommer oppfrest asfalt fra ca. 100 meter eksisterende fortausarealer og vegkryssinger. Masser som ikke kan benyttes til tilbakefylling vil fraktes vekk til godkjent massedeponi.
Masser fra områder med mulig fremmed arter som kandagullris og hvisteinkløver, så vil en følge kravene fra Fredrikstad kommune ved Miljø og landbruk, jfr. deres
høringsuttalelse datert 17.03.2022
3.9 RIGG- OG ANLEGGSPLASSER
Entreprenør som skal utføre grunnarbeidene har allerede etablert riggplass ifm.
byggeprosjektet som pågår parallelt. Dette inkluderer da riggområder til parkering av maskiner og biler, lagerplass for utstyr, brakkerigg, prosjektkontor og mellomlagring av masser. Riggplan fra entreprenør er vedlagt søknaden, vedlegg 4.
Området som er markert med blå sirkel under benyttes som mellomlagring for masser ifm.
anleggsvirksomheten i tiltaksområdet, og vil også benyttes ifm. det omsøkte tiltaket.
Figur 3-6: Mellomlagring for overskuddsmasser for hele byggeprosjektet, vil også kunne brukes for kabelanlegget.
4. BEGRUNNELSE FOR SØKNAD
Nytt kabelanlegg etableres da det er planlagt etablert bygninger og ny rundkjøring over dagens kabeltrasé. Dersom planlagt utbygging skal kunne finne sted må eksisterende kabelanlegg legges om. Traseen legges om mellom to eksisterende skjøtepunkt.
Det er ingen andre planlagte tiltak i kraftsystemet som kan påvirke tidspunkt og gjennomføring.
4.1 NULLALTERNATIV
Det finnes ikke noe reelt nullalternativ. Nullalternativet for dette tiltaket vil føre til at planlagt utbygging av næring, handel og bolig for Værstetorvet syd og nord ikke kan realiseres.
4.2 VURDERING AV ALTERNATIVE SYSTEMLØSNINGER
Som en del av netteiers strategi om fremtidig overgang til høyere spenningsnivå, skal den nye delen av anlegget bygges for 132kV (145 kV) spenningsnivå. Anlegget skal driftes med 47kV inntil videre.
Den nye kabeltraseen vil derfor bestå av et kabelsett TSLF 3x1x1600mm² 145kV. Den nye kabelen blir skjøtet inn på eksisterende kabel, skjøtepunktene er vist i Figur 1-1 og vedlegg 1.
En velger kabeldimensjon 3x1x1600 mm² og isolert for 132 (145) kV da det forberedt for fremtidig høyere spenningsnivå.
4.3 TEKNISK/ØKONOMISK VURDERING
Kostnadene til nytt kabelanlegg dekkes av utbygger Værste Utvikling AS Kostnadene er anslått til:
Skjøting og kabel 3,1 millioner kroner Grøfter og OPI kanal 3,2 millioner kroner Sum 6,3 millioner kroner Driftskostnader vil ikke endres som følge av tiltaket.
Forskuttering av reinvestering er ikke relevant for dette tiltaket.
4.4 NETTKAPASITET
Tiltaket vil ikke ha noen innvirkning på forventet forbruk eller produksjon.
Endringen vil ikke ha noe innvirkning på forsyningssikkerhet og spenningskvalitet.
5. UTFØRTE FORARBEIDER
I arbeidet med prosjektering av omsøkt løsning har det vært dialog med Fredrikstad kommune vedrørende avstander mellom eksisterende infrastruktur og nytt kabelanlegg.
Det er avholdt møter med Viken Fylkeskommune ifm. at ny kabel skal krysse under Fv108. Krav for kryssing av fylkesveg følges.
Prosjektet har hatt dialog med Elvia for avklaringer av trase, løsninger for fremføring av kabel og krav til kabelanlegget. Norgesnett (er ansvarlig for distribusjonsnett i Fredrikstad, dvs opp til 22 kV) har også vært informert om prosjektet og det er dialog rundt ev.
løsninger for ny kabel og eksisterende ledningsanlegg i området.
Grunneiere er kontaktet om nytt kabelanlegg.
Det er sendt ut høringsbrev til følgende parter i forkant av utarbeidelse av konsesjonssøknaden, jfr. matrise i vedlegg 3.
• Statsforvalter i Viken/Oslo
• Viken fylkeskommune
• Telenor
• Norgesnett
• Fredrikstad kommune
• FFAS
En har fått innspill fra følgende parter Statsforvalteren
Statsforvalteren tar spesielt opp forurenset grunn og asketrær ved høyskoleparken.
Det vil utarbeides en tiltaksplan for forurenset grunn for dette som en del av prosjektet Når det gjelder trærne i høyskoleparken, er disse omtalt senere i søknaden. Det har vært en arborist i prosjektet for å vurdere det omsøkte anlegget og nærføring med aske-trærne.
Den samme arboristen vil være med i byggefasen og det er tatt opp flere tiltak for å sikre disse.
Fredrikstad kommune- Parkavdelingen
Parkavdelingen tar opp at traseen tar hensyn til de fremtidige trær som skal plantes som en del av utbyggingsprosjektet. En vil så langt som mulig ta hensyn til disse trærne, men trær kan ikke plantes helt inn til kabler. Ved krysning av veier, vil kabeltraseen legges midt imellom trærne.
Parkavdeling tar opp hvorfor en ikke kan legge hele traseen på motsatt side av utbyggingsprosjektet, jfr. gul strek på figuren under:
Traseen er tilpasset dagens infrastruktur og fremtidig infrastruktur. Der traseen er lagt på motsatt side av utbyggingsprosjektet, skal hele veien bygges om og det skal legges nytt VA-anlegg på strekningen. På den samme strekningen vil veien bygges om fullstendig, ved at den skal dels heves og dels senkes. Som en av del av dette vil en samtidig etablere føringsvei for kabelen. En kan ikke legge kabelen nærmest utbyggingsområdet, da det kommer i fysisk konflikt med anleggsarbeidene her.
Før etter der en skal bygge om veien ligger det eksisterende VA-anlegg. Et kabelanlegg kan ikke legges her, da det kommer for nært VA-anlegget, jfr. kravene til VA-etaten i kommunen. Det er også noe VA-etaten kommenterer i sitt høringssvar.
Ved krysning fra den ene siden til den andre siden av veien, vil traseen legges midt imellom trekassetter for de fremtidige trærne.
Fredrikstad kommune VA og vei
Det er tett kontakt mellom de som prosjekterer kabelanlegget og VA-avdelingen i kommunen. Dette for å sikre at hensynet til begge anleggene blir ivaretatt.
Vei og VA tar opp ev. fremtidig avfallssug. Det omsøkte kabelanlegget vil ikke komme i konflikt med ev. fremtidig avfallssug.
Fredrikstad kommune - miljø og landbruk
Miljø og landbruk tar opp magnetfelt, forurenset grunn og natur/fremmede arter.
Våre kommentarer:
Det er utført beregninger og vurderinger av magnetfelt og det vil blir gjennomført tiltak for å redusere magnetfeltet nær fremtidig bebyggelse.
Forurenset grunn
Det vil bli utarbeidet en tiltaksplan der traseen er ved forurenset grunn.
Natur / fremmed arter
Masser fra områder med mulig fremmed arter som kandagullris og hvisteinkløver, så vil en følge kravene fra Fredrikstad kommue ved Miljø og landbruk.
6. VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN
6.1 AREALBRUK
Arealbehov og fordeling av arealtyper for fremføring av omsøkt kabel;
Arealformål Areal
Park 50 m2
Annen veggrunn-grøntareal 25 m2
Veg 89 m2
Gate med fortau 316 m2
Med unntak av en lite området ved høyskoleparken og vennelystveien, vil kabelanlegget i sin helhet legges i veiareal, enten vanlig vei etter fortau.
6.2 BEBYGGELSE OG BOMILJØ
Omsøkt anlegg vil ikke ha noen visuell påvirkning på omgivelsene. Det er kun i
anleggsfasen anlegget vil ha noen påvirkning på omgivelsene. Under anleggsperioden vil man løse den trafikale situasjonen på stedet med omkjøring/omlegging av gang/sykkelvei.
Som en del av reguleringsplanen vil utbygger utarbeide en plan som sikrer at
trafikksikkerhet og framkommelighet for kjørende, syklende - og gående opprettholdes gjennom byggeperioden, jf. reguleringsbestemmelsenes §2.7 og §8.2.d
6.3 MAGNETFELT 6.3.1 Generelt om magnetfelt
Direktoratet for strålevern og atomtryggleik, DSA, er fag- og forvaltningsmyndighet på området på blant annet mangetfelt og stråling fra høyspentanlegg.
På deres hjemmeside https://dsa.no/straum-og-hogspent finnes det utfyllende informasjon om magnetfelt. Nedenfor har en hentet informasjon fra deres hjemmeside.
Det er ikkje dokumentert nokon negative helseeffektar ved eksponering for
høgspentanlegg så lenge magnetfelta er lågare enn grenseverdien. Dette gjeld både for vaksne og barn.
For befolkninga er grenseverdien for magnetfelt frå straumnettet 200 mikrotesla (µT).
Befolkninga vil stort sett aldri bli eksponert for så høge verdiar.
Typiske verdiar i bustader som ikkje er i nærleiken av høgspentanlegg er 0,01–0,1 µT.
Den som planlegg nye høgspentanlegg eller nye bygg der barn har langvarig opphald må greie ut om magnetfeltnivåa kan bli høgare enn 0,4 μT i snitt over året.
Myndigheitene har valt å følgje eit varsemdsprinsipp når det gjeld barn nær
høgspentanlegg. Varsemdsprinsippet går ut på at den som planlegg nye høgspentanlegg eller nye bygg nær høgspentanlegg der barn har langvarig opphald, som i skular, barnehagar og bustader, må greie ut om magnetfeltnivåa i snitt over året kan bli høgare enn 0,4 mikrotesla (μT). I så fall skal det vurderast løysingar for å redusere feltnivåa.
6.3.2 Beregninger
Det er gjennomført mangetfeltsberegninger for aktuelle forlegningsmøter i
beregningsprogrammet REN Grøft. Basert på gjennomsnittlig årlig belastning på 287 A, vil utbredelsen av magnetfeltet over 0,4 µT, for nytt kabelanlegg, bli totalt 11 meter ved støpt rørkanal og noe mindre ved vanlig grøft, se Figur 6-2 og Figur 6-3 .
Det er pr i dag ingen bebyggelse som blir liggende innenfor utredningsgrensen, men fremtidige bygg vil ligge innenfor utredningsgrensen
Figur 6-1: Beregnet magnetfelt vist i transparent rødfarge langs trase
Figur 6-2: Utbredelse av magnetfelt ved forlegning av 145 kV kabel i støpt rørkanal
Figur 6-3: Utbredelse av magnetfelt ved forlegning av 145 kV kabel i kabelgrøft.
6.3.3 Fremtidig bebyggelse langs østsiden av G.A.Stouslands vei
Langs østsiden av G.A. Stouslandsvei vil korteste avstand fra kabelanlegget og til den nye bebyggelsen være 3 meter. I første og andre etasje vil det komme kjøpesenter med
butikker, kafeer etc. Boliger i høyere etasjer vil være utenfor utredningsgrensen på 4 uT.
Butikker, kafeer kommer innenfor utredningsgrensen. Butikker, kafeer er ikke omfattet av kravene til tiltak, jfr. DSA sine uttalelser. Det vil likevel bli lagt aluminiumsplater rundt kablene på denne strekningen for å redusere magnetfeltet.
6.3.4 Fremtidig bebyggelse langs vestsiden av G.A.Stouslands vei
På vestsiden av G.A.Stouslands vei er det et boligprosjekt ("Åsgårdhagen") som er under regulering, området er skravert på situasjonsplanen. Endelig situasjonsplan foreligger ikke pr. nå, men i dialog med utbygger vurderes behovet for å skjerme magnetfeltet forbi det aktuelle området. Dette gjøres ved å legge aluminiumsplater rundt kablene, slik at magnetfeltet blir lavere enn 0,4 uT der de planlagte boligene/leilighetene kommer.
Det er samme utbygger/konstellasjon for hele området inkludert Åsgårdhaugen, slik at dette blir samme part for hele prosjektet.
6.4 STØY
Støy fra anlegget og anleggsarbeid/transport er vurdert i notat som gjelder for
anleggsarbeidene på byggetomten og områdene rundt. Se vedlegg 5. Det er lite støy og støv fra byggingen av kabelanlegget.
6.5 INFRASTRUKTUR
Omlegging av høyspentkabel vil muliggjøre planlagt utbygging i området. Nytt
kabelanlegg vil ikke påvirke eksisterende infrastruktur. Som beskrevet tidligere vil nytt kabelanlegg prosjekteres med hensyn til planlagt infrastruktur.
Kabelanlegget har ingen overvannsvirkninger på vann- og avløpsnettets kapasitet.
6.6 FRILUFTSLIV OG REKREASJON
Det aller meste av den omsøkte traseen vil gå i eksisterende veiareal. Fra skjøtepunktet i nord vil kabeltraseen gå sydvestover et stykke gjennom høyskoleparken og ut i
Kobberslagerstredet. I tillegg vil et registrert parkområdet ved Vennelystveien bli berørt i anleggsperioden.
Tiltaket vil ikke ha innvirkninger for områder av vesentlig betydning for rekreasjon og friluftsliv.
6.6.1 Høyskoleparken
Høyskoleparken er registrert som et viktig friluftslivsområde i miljødirektoratets naturbase, jfr. "Høyskoleparken" og ID FK00008618, se Figur 6-4 nedenfor og link til faktaark: https://faktaark.naturbase.no/?id=FK00008618.
Parkområdet brukes mye av studenter ved høyskolen. Påvirkningen på friluftslivsområdet vil være midlertidig i forbindelse med anleggsperioden og tiden det tar for istandsetting å nå opprinnelig tilstand.
Figur 6-4: Faktaark om friluftslivsområdet fra miljødirektoratets naturbase
Figur 6-5: Utklipp fra kommunekart Fredrikstad fra Høyskoleparken
6.6.2 Skjøtepunkt Vennelystveien
Skjøtepunkt "Vennelystveien" i sør ligger også i et område definert som parkområde i reguleringsplan, dette området er ikke opparbeidet som parkområde pr. dags dato. Se figurene nedenfor.
Anleggsarbeider vil ikke ha noen varige konsekvenser for friluftsliv og rekreasjon siden områdene settes tilbake til opprinnelig stand.
Figur 6-6: Utklipp fra kommunekart Fredrikstad fra Vennelystveien
Figur 6-7: Bilde fra skjøtepunkt "Vennelystveien". Bildet er tatt nov 2020 og er hentet fra google.no/maps
6.7 LANDSKAP OG KULTURMINNER
Det er gjort databasesøk, og registrerte kulturminner i området for omsøkt anlegg er vist på figuren nedenfor. "Fredrikstad FMV (K251), kulturmiljø av nasjonal interesse". Link til kulturminnesøk; ID K251. FMV området er viktig kulturområde grunnet bygningene i området.
Kabelanlegget vil komme i god avstand til alle bygninger og vil derfor ikke ha noen innvirkning på kulturmiljøet.
Figur 6-8: Utklipp fra kommunekart med trase inntegnet.
Tiltaket vil ikke ha visuelle virkninger for landskap, kulturminner og kulturmiljøer, og inngrepene som utføres vil ikke ha negativ innvirkning på kulturmiljøet.
Ikke alle kulturminner er registrert, det kan for eksempel finnes hittil ukjente kulturminner i eller under grunnen. Dersom det under anleggsarbeid eller annen virksomhet i
planområdet framkommer automatisk fredete kulturminner, må arbeidet straks stanses og kulturvernmyndighetene varsles som omtalt i lov om kulturminner §8, 2. ledd.
Det er sendt høringsbrev til Fylkeskommune, men en har ikke fått svar på det.
6.8 NATURMANGFOLD 6.8.1 Arter
Det er foretatt søk på naturbase.no, artsdatabanken.no og miljostatus.no. Søkene er begrenset til tiltaksområdet. Det er ingen registrerte naturtyper som berøres av planlagt trase. To forekomster av rødlistearten Ask, Fraxinus excelsior, antas å bli påvirket av tiltaket.
Søk i naturbase.no ga ingen relevante funn i valgt trase. Det er en tidligere registrering av grønn busthirse omtrentlig 50 meter fra trase, se utklipp til venstre under. Link til faktaark her. Det er registrert lind omtrentlig 30 meter fra trase, se utklipp til høyre under. Link til faktaark her
Søk i artsdatabanken.no ga følgende funn i og nær trase:
Figur 6-9: Polygon som viser søk i artsdatabanken.no
Figur 6-10: Resultat fra søk i artsdatabank.no
Kategori Norsk navn Artsgruppe Funndato Lokalitet Presisjon Validert Katalognummer Øst Nord Livskraftig (LC) prestekrage Karplanter 29.10.2016Bjølstad, Fr5 m Nei 15748111 267778 6570755 Livskraftig (LC) reinfann Karplanter 29.10.2016Bjølstad, Fr5 m Nei 15748112 267777 6570757 Livskraftig (LC) prikkperikum Karplanter 23.08.2020Åsgård, Fre10 m Nei 25043851 267663 6570532 Livskraftig (LC) korsknapp Karplanter 23.08.2020Åsgård, Fre10 m Nei 25043853 267655 6570519 Livskraftig (LC) kjerteldylle Karplanter 23.08.2020Fredrikstad 10 m Nei 25043859 267686 6570677 Livskraftig (LC) fuglevikke Karplanter 23.08.2020Fredrikstad 10 m Nei 25043806 267710 6570720 Livskraftig (LC) firfrøvikke Karplanter 23.08.2020Åsgård, Fre10 m Nei 25043854 267655 6570529 Potensielt høy risiko (PH)småtorskemunn Karplanter 06.06.2013Fredrikstad 7 m Nei 248126 267678 6570652 Svært høy risiko (SE) kanadagullris Karplanter 23.08.2020Fredrikstad 10 m Ja 25043858 267686 6570677
Svært høy risiko (SE) filtarve Karplanter 06.06.2013Fredrikstad 7 m Nei 248125 267765 6570758
De fleste funn er av livskraftige arter. Der hvor funnene er registrert føres kabelgrøften i vei og asfaltert område. I tillegg er det to arter Kanadalgullris og filtlarve, som er
fremmedarter av høyrisiko. Av disse er det registrert filtarve i høyskoleparken, se utklipp under og link til faktaark her. Funnet er registrert på nordsiden av planlagt trase og vil ikke komme i direkte konflikt med tiltaket. Det tas hensyn til registrerte fremmedarter og sikres at disse ikke spres under anleggsarbeidene. Det vises også til uttalelse fra Fredrikstad kommune ved natur og landbruk.
Figur 6-11: Filtarve i høyskoleparken, utklipp fra miljostatus.no
6.8.2 Asketrær i høyskoleparken
For den delen av traseen som går gjennom høyskoleparken vil trær berøres ved at kabelgrøft må graves nær trærne. Det dreier seg om nærføring til 2 stk. asketrær. Trærne er målt inn og grøftekant anslås å gå 5-8 meter fra stammene på de aktuelle trærne. Figur 6-12.
Figur 6-12 Utsnitt av planlagt trase. Trærne i parken er målt inn.
Ask er listet som sterkt truet i artsdatabankens rødliste for arter. (Artsdatabanken, 2021) Dette skyldes at ask er rammet av en soppsykdom som fører til sterk nedgang for arten i Norge.
Trærne står i grunn jord, det ses fjell i dagen rett ved trærne. Røttene til trærne er dermed å finne grunt og/eller i eventuelle glover i fjellet. Dette gjør det noe vanskeligere å anta hvor røttene til trærne befinner seg. Trærne er begge i klimaksfasen, men er foreløpig ikke nærmere tilstandsvurdert.
Figur 6-13 Utklipp Google streetview, De to trærne står grunt med synlig fjell i dagen
Trærne anslås å være 80-100 år gamle. På flyfoto fra 1955 er de synlige med en viss kronestørrelse. Figur 6-14
Figur 6-14 Skjermdump Norgeibilder; Moss-Rygge-Råde-Fredrikstad 1955
Konsekvensen av å grave nær asketrærne vil være at man må kappe av røtter. Dersom det dreier seg om større strukturelle røtter, kan det i ytterste konsekvens påvirke trærnes stabilitet. Det vurderes dog som usannsynlig. Tap av røtter vil påvirke trærnes tilstand og forventede levetid fremover. Avhengig av hvor mye røtter som påvirkes kan dette ses som uttørking av kvister og grener i kronen, akselerering av eksisterende sykdom og høyere sannsynlighet for svakhet overfor nye skadegjørere.
Tiltak for å minimere påvirkning vil være å etablere grøft så langt unna trærne som mulig.
Før oppstart, kan det vurderes å kartlegge røtter med arbotom (Arbotom er et tomografisk instrument som gir deg et bilde av tilstanden på trær under overflaten.) og samt under anleggsfasen benytte luftspade for å kunne føre kabel under eventuelle store røtter.
Det har vært arborist og sett på traseen og vurdert trærne. Det har også vært kommunisert med kommunen om asketærene. Under anleggsfasen vil en ha arborist med seg for å vurdere konsekvensene og se på avbøtende tiltak. Som nevnt tidligere, så vet først når en har gravd opp, hvor røttene går, slik at tiltak må vurderes under anleggsfasen.
Kompenserende tiltak kan være å plante inn nye trær i parken som kan erstatte de gamle askene når de etter hvert må tas ned.
Det er begrenset hvor mye en kan legge traseen lenger unna de to trærne, da det kommer i konflikt med andre anlegg.
6.8.3 Forurenset grunn
Deler av trase for omsøkt kabel ligger innenfor et område hvor det er registrert fare for forurenset grunn. Det skal graves en grunn grøft for kabelen (1m). Utbygger har mye erfaring fra samme området fra andre byggeprosjekter og kjent med at det i valgt trase er det oppfylte rene masser i nyere tid.
Ved funn av masser med mistanke om forurensing. f.eks svarte masser, masser med oljelukt e.l. gjennomføres analyser. Det utarbeides en tiltaksplan for graving i forurensede masser for prosjektet. Link til faktaark her.
Figur 6-15: Utklipp fra miljostatus.no som viser - forurenset grunn
6.9 VASSDRAG OG VANNRESSURSLOVEN Det er ingen vassdrag innenfor tiltaksområdet.
Tiltaket vil ikke ha noen påvirkninger på, og konsekvenser for, vassdrag og vanntilknyttede organismer skal omtales.
Tiltaket vil ikke ha noen virkninger for overvannsavrenning for vannforekomster og naboeiendommer. Eksisterende flomveier vil ikke berøres som følge av tiltaket.
6.10 ANDRE NATURRESSURSER
Tiltaket fører ikke til endringer ressursgrunnlag eller driftsforhold for driftsenheter innen jordbruk og skogbruk.
Tiltaket vil ikke ha påvirkning for andre typer naturressurser.
6.11 SAMFUNNSINTERESSER
Tiltaket vil ha positiv effekt for sysselsetting grunnet at omlegging av kabel muliggjør bygging av nytt handelssenter som sikrer nye arbeidsplasser i kommunen.
Tiltaket vil ha behov for varer og tjenester i anleggsfasen, deriblant anleggsarbeid, innkjøp av komponenter og materiell og transport av materiell. En del av arbeidet kan forventes å utføres av lokale selskaper og vil skape lokal sysselsetting.
6.12 LUFTFART OG KOMMUNIKASJONSSYSTEMER Tiltaket berører ingen luftfart og kommunikasjonssystemer.
6.13 FORURENSNING, KLIMA OG MILJØMESSIG SÅRBARHET Det er ikke identifisert risiko for utslipp og forurensing av luft, vann eller
grunn/sedimenter under anleggsarbeidet utover fare for lekkasje fra anleggsmaskiner.
Dette er ivaretatt av ansvarlig utførende. Rutiner og tiltak ved uønskede hendelser er beskrevet og ivaretatt i entreprenørens KS-system og byggherrens SHA-plan. Det utføres støvdempende tiltak, slik som vanning og feiing/vasking av vegarealer.
Forurenset grunn er omtalt tidligere i søknaden.
Tiltaket fører ikke til endring i utslipp av klimagasser.
Tiltaket vil ikke generere større mengder avfall. Avfall sorteres og leveres til godkjent deponi.
7. SIKKERHET OG BEREDSKAP
Det er ingen stor fare for at naturgitte skader kan inntreffe og medføre skade på høyspentanlegget.
Det er god tilgang til veier ved anlegget året rundt dersom det blir behov for reparasjoner og feilretting i ekstraordinære situasjoner.
Elvia vil sikre effektiv tilgang til tilstrekkelig beredskapsmateriell for anlegget iht.
beredskapsfroskriftens krav. For effektivitet med tanke på lagerhold og logistikk av reservedeler, vil det være aktuelt å se dette i sammenheng med andre av Elvias kabelanlegg med tilsvarende kabler, reparasjonsskjøter og endemuffer.
7.1 SPESIELLE VURDERINGER VED FLOM- OG SKREDFARE
Anlegget forlegges innenfor et område som er kategorisert som aktsomhetsområde for flom og marin leire, ref. NVE Atlas. Se figurer under:
Omsøkte anlegg gir ikke noen økt risiko sammenlignet med dagens situasjon med tanke på flom.
Ifm. utbyggingen av Værstetorvet syd og ombygging av G.A.Stouslands vei har NGI vurdert områdestabiliteten for tiltaksområdet i et teknisk notat. Se vedlegg 6. NGI konkluderer i notatet at områdestabilitet er tilstrekkelig. De viser også til tidligere
rapporter som hadde som formål å finne ut om utbyggingsområdet er skredutsatt, og basert på analyser ble det ikke noen faresone for aktuelt område i G.A.Stouslands vei. Se figur under som viser aktuelt område fra NGI sitt notat.
Det vurderes at det nye anlegget ikke er utsatt for skred, men at det ligger innenfor aktsomhetsområdet for marin leire, ref NVE Atlas.
Kabelanlegget ligger innenfor aktsomhetsområdet for flom, men ev. flom vil ikke ha noen konsekvenser for anlegget. Kablene tåler å ligge i vann.
Figur 7-1: Utklipp fra Teknisk notat NGI,
Figur 7-2: Flomsone og flom aktsomhetsområde
Figur 7-3: Kvikkleiresoner og aktsomhetssoner
8. OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK
Det er ingen offentlige eller private tiltak som er nødvendige for at prosjektet kan gjennomføres.
9. INNVIRKNING PÅ PRIVATE INTERESSER
Tiltaket vil ikke føre til erstatninger for eiendomsinngrep og rettighetsverv.
Ny høyspenttrase krysser offentlige eiendommer tilhørende Viken fylkeskommune og Fredrikstad kommune, i tillegg til utbyggers eiendom. Berørte grunneiere er vist i tabellen nedenfor. Det er inngått stedsevarrig overenskomst med utbyggers eiendom for den nye traséen, mens for resten av traseen vil det sikres vanlig tillatelse fra grunneier. Det er for øvrig samme rettigheter Elvia i dag har for den eksisterende traseen.
Gnr /
Bnr Eier Eiendommens
adresse Berørt Traselengde
423/2 Værste AS* Dokka 5, 1671 Kråkerøy Kabel i
grunn Ca 90 meter 506/24
506/3 Viken
Fylkeskommune Postboks 220, 1702
Sarpsborg Kabel i
grunn Ca 350 meter 422/236
422/29 422/523
Fredrikstad
kommune Postboks 1405, 1602
Fredrikstad Kabel i
grunn Ca 40 meter
* Morselskap til utbygger for prosjektet.
10. GJENNOMFØRING ANLEGGSFASEN – MTA PLAN
10.1 MULIGHET FOR Å UNNLATE VILKÅR OM FULL MTA-PLAN I henhold til informasjon fra NVE i brev datert 02.03.2022 med NVE referanse 202201650-1 kan NVE unnlate vilkår om full MTA-plan.
En mener at for dette prosjektet kan krav om MTA-plan unnlates. Det er en mindre omlegging av et kabelanlegg, hvorav den aller meste av traseen vil skje innenfor anleggsområdet til byggeprosjektet som utløser behovet for omleggingen.
Rigg, lagerområdet vil for omleggingen vil være på samme området som for det store byggeprosjektet. Samtidig med kabelanlegget skal det også etableres føringsveier for VA, distribusjonsnett, fiber. Det skal også bygges om veier der det fremtidige kabelanlegget skal komme. Alt dette vil skje i det samme området.
Sitert fra NVE informasjonsbrev sendt ut den 02.03.2022, krav til dokumentasjon, der en ønsker å at krav om MTA unnlates:
I slike tilfeller må konsesjonssøknaden omtale hvordan anleggsfasen er tenkt gjennomført, og samtidig hvordan viktige miljøverdier skal ivaretas. Det vesentlige som må inkluderes i søknader med mindre virkninger er:
• Vurderinger av naturfare. Et geoteknisk notat skal også sendes inn til NVE før anleggsarbeid kan starte.
• En overordnet plan for selve anleggsarbeidet.
• Ved permanent lagring av masser må det foreligge en plan som viser plassering og omfang, samt hvordan lagringen tilpasses omkringliggende terreng. Større
masselager vil som hovedregel utløse krav om MTA-plan.
10.2 NATURFARE OG GEOTEKNISKE NOTAT
Som beskrevet i denne søknaden er det gjort vurdering av naturfare.
Området ligger innenfor sone for flomfare, men flom vil ikke ha noen konsekvenser for kabelanlegget. Kablene kan ligge under vann, uten at de tar skade eller et går utover forsyningen.
Området er innenfor området for kvikkleire, og det som en del av hele utbyggingen av området, er det utarbeidet et teknisk notat fra NGI. Dette er tatt med som vedlegg.
Områdestabiliteten er ivaretatt og det er ikke noe fare for utrasing pga kvikkleire.
Det påpekes at det utføres omfattende anleggsarbeide på området, og at grøften for
kablene vil utgjøre en liten del av hele byggeprosjektet. Det førende for kvikkleirefaren er byggeprosjektet med bygninger, veier, VA-anlegg etc.
10.3 OVERORDNET PLAN FOR SELVE ANLEGGSARBEIDET 10.3.1 Etablering av føringsveier
Første del av prosjektet omfatter etablering av føringsveier for kabelen. Det vil være utbyggers sin entreprenør som vil stå for anleggsarbeidene til føringsveien, men under Elvias sitt ansvar. Det skal skje omfattende arbeider i området, og det ville vært ikke hensiktsmessig å engasjere en annen entreprenør. To entreprenører på samme området medfører økt riski for hele prosjektet med tanke på gjennomføring, løsninger, HMS, økonomi og fremdrift.
Det er følgende overordnet plan for selve anleggsarbeidet:
Høyskoleparken – Fv. 108
Skjøteplassen vil graves ut over eksisterende kabler. Dagens kabler ble lagt om for ca. 10 år siden i forbindelse med utbygninger i områder.
Det kommer en åpen plass på ca. 3*8 meter. Skjøteområdet vil stå åpent til at alt av skjøter er utført. Massene vil mellomlagres på angitt plass, jfr. beskrivelse i søknaden. Denne plassen er en del av hele byggeprosjektet, og omfattes ikke av denne konsesjonssøknaden.
Det settes opp et telt for å kunne utføre skjøtene på en trygg og ren metode.
Ved skjøteplassen kommer det også en plass for plassering kabeltrommel for trekking av kabel. Plassen vil være ca. 3*4 meter stor.
Fra skjøteplassen vil det komme en grøft som for det meste vil gå i fjell. Traseen vil gå nær to asketrærne. Her vil en arborist for å vurdere hvordan en skal grave/pigge ut grøften.
Nøyaktig metode for utgraving vil bestemmes på stedet avhengig av hvordan røttene dukker opp. Som beskrevet tidligere, er det mye fjell her, slik at det er vanskelig å vite nøyaktig hvor røttene går.
Traseen passerer et område for sykkelparkering, jfr. bildet nedenfor
Forurenset grunn vurderes og det utarbeides en tiltaksplan. Tiltaksplanen vil beskrive tiltakene.
Som følge av mulige fremmed arter vil masser fra dette området håndteres i henhold til krav fra Natur og Landbruk i Fredrikstad kommune,
I forkant av etablering av føringsveien, vil det etableres provisorisk sykkelparkingsanlegg like ved. Utbygger er grunneier for hele området og vil som en del av prosjektet sikre dette provisoriske sykkelanlegget.
Når kabelgrøften er fylt igjen vil området settes i stand, slik det er i dag med belegningsstein. Trærne vil også sikres som en del av kabelprosjektet.
Fv. 108
Krysning av Fv. 108 vil enten skje med at det graves ned støpte rørkanaler eller at det presses gjennom et stålrør under veien. Endelig metode avtales med veieier.
Dersom det graves ned støpte rørkanaler vil trafikken opprettholdes i anleggsperioden, enten ved bruk av omkjøringsveier eller ved at det et og et kjørefelt stenges av gangen.
Det vil sendes inn søknad om gravetillatelse hos veieier samt at det utarbeides en arbeidsvarslingsplan.
G.A. Ouslandsvei, frem til Rødsveien sør
G.A. Ouslandsvei skal bygges om som en del av byggeprosjektet. Trafikken vil derfor være strengt regulert i hele anleggsperioden. Det vil, som en del av hele byggeprosjektet, utarbeides en plan for trafikkavvikling.
På deler av strekningen skal veien heves, på andre deler skal veien senkes. Dessuten skal det også legges ned annen infrastruktur i veien. For føringsveien til kabelen, vil utbygger i forkant gjøre nødvendige arbeidene for ombygging av veien. Føringsveien vil etableres i den fremtidige veioppbyggingen. Det som vil gjenstå er ev. slitelag (asfalt), som kommer sent i byggeprosjektet.
Rødsveien sør krysses med kanal eller rør. Rødsveien sør eksisterer ikke som vei i dag, men skal etableres som en del av byggeprosjektet. For å unngå mulige skader på kabelen, vil det derfor settes ned kanal/rør her.
Fra Rødsveien sør og langs Vennelystveien
Denne strekningen ligger utenfor anleggsområdet til det store byggeprosjektet.
Føringsveien vil etableres i gangveien som går her langs veien. For å sikre gående og syklende legges det opp til at en i anleggsfasen kan bruke gangvei på motsatt side.
Skjøteplass Vennelystveien
Det etableres skjøteplass med størrelse på 3*8 meter ved grøntområdet på Vennelystveien.
Området vil gjerdes inn i anleggsperioden. Området er markert som parkområdet i kommunens sine planer, men er i praksis ikke i bruk som park.
Grøntområdet vil kartlegges før oppstart av anleggsarbeidene og settes i stand etter at anleggsarbeidene er over.
10.3.2 Levering og montasje kabler
Kabler vil komme fra utlandet og fraktes til området. De vi vil frem til montasje lagres på det felles riggområdet for hele utbygningsprosjektet.
Når føringsveien er ferdig etablert, vil kabler fraktes til og for trekking. Frakt av kablene kan gjøres uten at trenger å gjøre noen spesielle trafikk. Kablene vil trekkes fra
Høyskoleparken og mot Vennelystveien. De fraktes en og en trommel av gangen for trekking. Kablene trekkes og monteres.
Etter at alle kabler er trukket og sjekket at de er i god stand, vil en begynne med skjøtarbeidene og fylle igjen grøften fortløpende.
Eksisterende kabler kuttes i hver ende og de nye kablene skjøtes inn. Skjøteplassen fylles igjen for det settes spennings på kabelen.
Parkområder såes til. Ved våren 2024 vil en ha befaring av veier og grøntområder for å sikre av områdene er satt tilbake i god stand. Endelig istandsetting vil gjøres samtidig som det overordnede byggeprosjektet.
10.3.3 Permanent lagring av masser
Det er ikke aktuelt med permanent lagring av masser.
Overskuddsmasser vil leveres til godkjent mottak.
Masser fra områder med mulige fremmedarter, vil håndteres etter krav fra Fredrikstad kommune ved natur og landbruk.
11. VEDLEGG
Vedlegg 1 - Situasjonsplan trasealternativer
Vedlegg 2 - Plankart reguleringsplan, hentet fra Fredrikstad kommune Vedlegg 3 - Innspill til konsesjonssøknad
Vedlegg 4 - Riggplan entreprenør
Vedlegg 5 - Notat støy og støv i anleggsperioden Vedlegg 6 - Vurdering av områdestabilitet
