DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2021/923 av 25. mars 2021
om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som fastsetter kriterier for å definere ledelsesansvar, kontrollfunksjoner, vesentlige forretningsenheter og vesentlig innvirkning på en vesentlig forretningsenhets risikoprofil, og som fastsetter kriterier for å identifisere ansatte eller kategorier av medarbeidere hvis arbeidsoppgaver har en innvirkning på institusjonens risikoprofil som er like vesentlig
som den til ansatte eller kategorier av medarbeidere som er nevnt i artikkel 92 nr. 3 i nevnte direktiv EUROPAKOMMISJONEN HAR
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU av 26. juni 2013 om adgang til å utøve virksomhet som kredittinstitusjon og om tilsyn med kredittinstitusjoner og verdipapirforetak, om endring av direktiv 2002/87/EF og om oppheving av direktiv 2006/48/EF og 2006/49/EF(1), særlig artikkel 94 nr. 2, og
ut fra følgende betraktninger:
1) Det er ikke bare de arbeidsoppgavene som utøves av ansatte nevnt i artikkel 92 nr. 3 bokstav a), b) og c) i direktiv 2013/36/EU, som kan ha en vesentlig innvirkning på institusjonens risikoprofil, men også andre ansattes arbeidsoppgaver. Dette vil særlig være tilfellet når slike ansatte har ledelsesansvar for vesentlige forretningsenheter eller for kontrollfunksjoner, ettersom de kan treffe strategiske eller andre grunnleggende beslutninger som påvirker forretningsvirksomheten eller kontrollrammen som anvendes. Slike kontrollfunksjoner omfatter vanligvis risikostyring, regeletterlevelse og internrevisjon. Risikoene som vesentlige forretningsenheter påtar seg, og måten disse enhetene ledes på, er de viktigste faktorene for en institusjons risikoprofil.
2) Det er derfor nødvendig å fastsette kriterier for å identifisere andre ansatte enn de ansatte som er nevnt i artikkel 92 nr. 3 bokstav a), b) og c) i direktiv 2013/36/EU, med arbeidsoppgaver som har en vesentlig innvirkning på institusjonens risikoprofil. Disse kriteriene bør ta hensyn til slike ansattes myndighet og ansvarsområder, institusjonens risikoprofil og resultatindikatorer, institusjonens interne organisasjon samt den berørte institusjonens art, omfang og kompleksitet.
Disse kriteriene bør også gjøre det mulig for institusjonene å innføre egnede stimuleringstiltak i sin godtgjøringspolitikk for å sikre at de berørte ansatte opptrer med forsiktighet når de utfører sine oppgaver. Kriteriene bør dessuten gjenspeile risikonivået for ulike typer virksomhet innenfor institusjonen.
3) Noen ansatte har ansvar for å yte intern støtte som er avgjørende for driften av en institusjons forretningsvirksomhet.
Deres oppgaver og beslutninger kan også ha en vesentlig innvirkning på en institusjons risikoprofil, ettersom deres oppgaver og beslutninger kan utsette institusjonen for vesentlig operasjonell risiko og annen risiko.
4) Kredittrisiko og markedsrisiko inngås vanligvis for å skape forretningsvirksomhet. Avhengig av beløpene og risikoen kan slik forretningsvirksomhet ha en vesentlig innvirkning på en institusjons risikoprofil. Det er derfor hensiktsmessig å anvende kriterier basert på grensene for myndighet for å identifisere ansatte hvis virksomhet kan ha en (1) EUT L 176 av 27.6.2013, s. 338.
vesentlig innvirkning på institusjonens risikoprofil. Disse kriteriene bør beregnes minst en gang i året på grunnlag av kapitalopplysninger og metoder som brukes til reguleringsformål. For å sikre en forholdsmessig anvendelse av kriteriene i små institusjoner bør det imidlertid anvendes en minimumsterskel for kredittrisiko.
5) Kriteriene for å identifisere ansatte hvis arbeidsoppgaver har en vesentlig innvirkning på en institusjons risikoprofil, bør også ta hensyn til at for enkelte institusjoner kan kravene knyttet til handelsporteføljen fravikes i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013(2), og at grenseverdiene i den forordningen er fastsatt på ulike måter for institusjoner som benytter ulike metoder for å beregne kapitalkravene.
6) Egnede kvalitative kriterier bør sikre at ansatte identifiseres som ansatte med en vesentlig innvirkning på en institusjons risikoprofil dersom de er ansvarlige for grupper av ansatte hvis virksomhet kan ha en vesentlig innvirkning på institusjonens risikoprofil. Dette omfatter situasjoner der oppgavene til de ansatte som er under deres ledelse, ikke hver for seg har en vesentlig innvirkning på institusjonens risikoprofil, men der det samlede omfanget av deres virksomhet kan ha en slik innvirkning.
7) Den ansattes samlede godtgjøring avhenger vanligvis av hvordan den ansatte bidrar til at institusjonens forretningsmål oppnås. Denne godtgjøringen avhenger dermed av den ansattes ansvarsområder, plikter, evner og ferdigheter og av den ansattes og institusjonens resultater. Dersom en ansatt tildeles en samlet godtgjøring som overstiger en viss terskel, er det rimelig å anta at slik godtgjøring knyttes til den ansattes bidrag til institusjonens forretningsmål og derfor også til virkningen av den ansattes arbeidsoppgaver på institusjonens risikoprofil. Det er derfor hensiktsmessig å anvende kvantitative kriterier knyttet til den samlede godtgjøringen til en ansatt, både i absolutte tall og i forhold til andre ansatte i samme institusjon, for å fastslå om den ansattes arbeidsoppgaver kan ha en vesentlig innvirkning på institusjonens risikoprofil.
8) Det bør fastsettes tydelige og egnede terskler for å identifisere ansatte hvis arbeidsoppgaver har en vesentlig innvirkning på institusjonens risikoprofil. Det bør forventes at institusjonene anvender de kvantitative kriteriene innen rimelig tid.
Kvantitative kriterier bør følge utviklingen i godtgjøringen for å være realistiske. En første metode for å følge en slik utvikling er å basere disse kriteriene på den samlede godtgjøringen som er tildelt i det foregående resultatåret, som omfatter den faste godtgjøringen som er utbetalt for det resultatåret, og den variable godtgjøringen som er tildelt i det resultatåret. En andre metode for å følge denne utviklingen er å basere disse kriteriene på den samlede godtgjøringen som er tildelt i det foregående resultatåret, som omfatter den faste godtgjøringen som er utbetalt for det resultatåret, og den variable godtgjøringen som er tildelt i det inneværende resultatåret for det foregående regnskapsåret. Den andre metoden sikrer en bedre tilpasning av identifikasjonsprosessen til den faktiske godtgjøringen som er tildelt for en resultatperiode, men kan bare anvendes dersom det innen rimelig tid fortsatt er mulig å beregne anvendelsen av de kvantitative kriteriene. Dersom en slik beregning ikke lenger er mulig, bør den første metoden brukes. I begge metodene kan den variable godtgjøringen omfatte beløp som tildeles på grunnlag av resultatperioder som er lengre enn ett år, avhengig av hvilke resultatkriterier institusjonen anvender.
9) I artikkel 92 nr. 3 i direktiv 2013/36/EU fastsettes det en kvantitativ terskel på 500 000 euro i kombinasjon med den gjennomsnittlige godtgjøringen til medlemmer av ledelsesorganet og den øverste ledelsen for å identifisere ansatte hvis arbeidsoppgaver har en vesentlig innvirkning på en vesentlig forretningsenhets risikoprofil. Godtgjøring over denne kvantitative terskelen eller opp til en av de høyeste godtgjøringene i institusjonen gir derfor en sterk grunn til å anta at arbeidsoppgavene til ansatte som mottar slik godtgjøring, har en vesentlig innvirkning på institusjonens risikoprofil, og i så fall bør det foretas mer tilsynskontroll for å fastslå om slike ansattes arbeidsoppgaver har en vesentlig innvirkning på institusjonens risikoprofil.
(2) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 av 26. juni 2013 om tilsynskrav for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak og om endring av forordning (EU) nr. 648/2012 (EUT L 176 av 27.6.2013, s. 1).
10) Ansatte bør ikke omfattes av artikkel 94 i direktiv 2013/36/EU dersom institusjoner på grunnlag av ytterligere objektive kriterier fastslår at slike ansattes arbeidsoppgaver faktisk ikke har en vesentlig innvirkning på institusjonens risikoprofil, idet det tas hensyn til alle risikoer som institusjonen er eller kan bli eksponert for. For å sikre en effektiv og ensartet anvendelse av disse objektive kriteriene bør vedkommende myndigheter godkjenne en utelukkelse av de høyest godtgjorte ansatte som er identifisert i henhold til de kvantitative kriteriene. For ansatte som godtgjøres med mer enn 1 000 000 euro (høytlønnede medarbeidere), bør vedkommende myndigheter underrette Den europeiske banktilsynsmyndighet (EBA) før de godkjenner en utelukkelse, slik at EBA kan vurdere om disse kriteriene anvendes på en ensartet måte.
11) For at vedkommende myndigheter og revisorer skal kunne ta stilling til vurderingene som institusjonene har foretatt for å identifisere ansatte hvis arbeidsoppgaver har en vesentlig innvirkning på institusjonens risikoprofil, er det avgjørende at institusjonene dokumenterer de vurderingene som er foretatt, og resultatene av dem, herunder for ansatte som er identifisert i henhold til kriterier basert på deres samlede godtgjøring, men hvis arbeidsoppgaver anses for ikke å ha en vesentlig innvirkning på institusjonens risikoprofil.
12) Delegert kommisjonsforordning (EU) 604/2014(3) bør oppheves. Verdipapirforetak som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 2 i forordning (EU) nr. 575/2013 bør imidlertid ikke pådra seg uberettigede kostnader ved overholdelse av denne forordningen. Delegert forordning (EU) nr. 604/2014 bør derfor fortsatt få anvendelse på slike foretak fram til 26. juni 2021, som er datoen da medlemsstatene må vedta og offentliggjøre tiltakene for å overholde europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/2034(4).
13) Denne forordningen bygger på utkastet til tekniske reguleringsstandarder som EBA har framlagt for Kommisjonen.
14) EBA har holdt åpne offentlige høringer om utkastet til tekniske reguleringsstandarder som ligger til grunn for denne forordningen, analysert de mulige tilknyttede kostnadene og fordelene samt innhentet råd fra interessentgruppen for bankvirksomhet opprettet i samsvar med artikkel 37 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1093/2010(5).
VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:
Artikkel 1 Definisjoner
I denne forordningen menes med
1) «ledelsesansvar» en situasjon der en ansatt
a) leder en forretningsenhet eller en kontrollfunksjon og er direkte ansvarlig overfor ledelsesorganet som helhet eller overfor et medlem av ledelsesorganet eller den øverste ledelsen,
b) leder en av funksjonene angitt i artikkel 5 bokstav a),
c) leder en underordnet forretningsenhet eller en underordnet kontrollfunksjon i en stor institusjon som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 146 i forordning (EU) nr. 575/2013 og rapporterer til en ansatt som har ansvaret omhandlet i bokstav a), 2) «kontrollfunksjon» en funksjon som er uavhengig av forretningsenhetene den kontrollerer, og som har ansvar for å foreta
en objektiv vurdering av institusjonens risikoer og å gjennomgå eller rapportere om disse, herunder, men ikke begrenset til, risikostyringsfunksjonen, funksjonen for regeletterlevelse og internrevisjonsfunksjonen,
(3) Delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 604/2014 av 4. mars 2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for kvalitative og egnede kvantitative kriterier for å identifisere kategorier av medarbeidere hvis arbeidsoppgaver har en vesentlig innvirkning på institusjonens risikoprofil (EUT L 167 av 6.6.2014, s. 30).
(4) Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/2034 av 27. november 2019 om tilsyn med verdipapirforetak og om endring av direktiv 2002/87/EF, 2009/65/EF, 2011/61/EU, 2013/36/EU, 2014/59/EU og 2014/65/EU (EUT L 314 av 5.12.2019, s. 64).
(5) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1093/2010 av 24. november 2010 om opprettelse av en europeisk tilsynsmyndighet (Den europeiske banktilsynsmyndighet), om endring av beslutning nr. 716/2009/EF og om oppheving av kommisjonsbeslutning 2009/78/EF (EUT L 331 av 15.12.2010, s. 12).
3) «vesentlig forretningsenhet» en forretningsenhet som definert i artikkel 142 nr. 1 punkt 3 i forordning (EU) nr. 575/2013 som oppfyller ett av følgende kriterier:
a) Den har fått tildelt ansvarlig kapital på minst 2 % av institusjonens ansvarlige kapital som omhandlet i artikkel 73 i direktiv 2013/36/EU, eller institusjonen har på annen måte vurdert at den har en vesentlig innvirkning på institusjonens ansvarlige kapital.
b) Den er et hovedforretningsområde som definert i artikkel 2 nr. 1 punkt 36 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU(6).
Artikkel 2 Anvendelse av kriteriene
1. Dersom denne forordningen anvendes på individuelt grunnlag i samsvar med artikkel 109 nr. 1 i direktiv 2013/36/EU, skal overholdelse av kriteriene i artikkel 3–6 i denne forordningen vurderes mot institusjonens individuelle risikoprofil.
2. Dersom denne forordningen anvendes på konsolidert eller delkonsolidert grunnlag i samsvar med artikkel 109 nr. 2–6 i direktiv 2013/36/EU, skal overholdelse av kriteriene i artikkel 3–6 i denne forordningen vurderes mot risikoprofilen til den berørte morinstitusjonen, det finansielle holdingselskapet eller det blandede finansielle holdingselskapet på konsolidert eller delkonsolidert grunnlag.
3. Dersom artikkel 6 nr. 1 bokstav a) anvendes på individuelt grunnlag, skal godtgjøringen som tildeles av institusjonen, tas i betraktning. Dersom artikkel 6 nr. 1 bokstav a) anvendes på konsolidert eller delkonsolidert grunnlag, skal den konsoliderende institusjonen ta hensyn til godtgjøringen som tildeles av enhver enhet som omfattes av konsolideringen.
4. Artikkel 6 nr. 1 bokstav b) skal bare anvendes på individuelt grunnlag.
Artikkel 3
Kriterier for å fastslå om ansattes arbeidsoppgaver har en vesentlig innvirkning på den relevante vesentlige forretningsenhetens risikoprofil, som omhandlet i artikkel 94 nr. 2 bokstav b) i direktiv 2013/36/EU
Institusjonene skal innenfor rammen av sin godtgjøringspolitikk anvende alle følgende kriterier for å avgjøre om ansattes arbeidsoppgaver har en vesentlig innvirkning på en vesentlig forretningsenhets risikoprofil:
a) Den vesentlige forretningsenhetens risikoprofil.
b) Fordelingen av ansvarlig kapital for å dekke risikoenes art og nivå, som omhandlet i artikkel 73 i direktiv 2013/36/EU.
c) Den vesentlige forretningsenhetens risikogrenser.
d) De risiko- og resultatindikatorene som institusjonen bruker for å identifisere, styre og overvåke den vesentlige forretningsenhetens risikoer i samsvar med artikkel 74 i direktiv 2013/36/EU.
e) De relevante resultatkriteriene fastsatt av institusjonen i samsvar med artikkel 94 nr. 1 bokstav a) og b) i direktiv 2013/36/EU.
f) Pliktene og myndigheten til ansatte eller kategorier av medarbeidere i den berørte vesentlige forretningsenheten.
(6) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU av 15. mai 2014 om fastsettelse av en ramme for gjenoppretting og krisehåndtering av kredittinstitusjoner og verdipapirforetak og om endring av rådsdirektiv 82/891/EØF, europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/24/EF, 2002/47/EF, 2004/25/EF, 2005/56/EF, 2007/36/EF, 2011/35/EU, 2012/30/EU og 2013/36/EU og europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1093/2010 og (EU) nr. 648/2012 (EUT L 173 av 12.6.2014, s. 190).
Artikkel 4
Ansatte eller kategorier av medarbeidere hvis arbeidsoppgaver har en innvirkning på institusjonens risikoprofil som er like vesentlig som den til ansatte som er nevnt i artikkel 92 nr. 3 i direktiv 2013/36/EU
Institusjonene skal identifisere ansatte eller kategorier av medarbeidere som har en innvirkning på en institusjons risikoprofil, som er like vesentlig som den til ansatte som er nevnt i artikkel 92 nr. 3 i direktiv 2013/36/EU, dersom disse ansatte eller kategorier av medarbeidere oppfyller noen av kriteriene fastsatt i artikkel 5 eller 6 i denne forordningen.
Artikkel 5 Kvalitative kriterier
I tillegg til ansatte som er identifisert innenfor rammen av kriteriene fastsatt i artikkel 92 nr. 3 bokstav a), b) og c) i direktiv 2013/36/EU, skal ansatte anses å ha en vesentlig innvirkning på en institusjons risikoprofil dersom ett eller flere av følgende kvalitative kriterier er oppfylt:
a) Den ansatte har ledelsesansvar for i) juridiske spørsmål,
ii) forsvarlige regnskapsprinsipper og -praksiser, iii) finansiering, herunder beskatning og budsjettering, iv) utarbeidelse av økonomiske analyser,
v) forebygging av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme, vi) menneskelige ressurser,
vii) utvikling eller gjennomføring av godtgjøringspolitikken, viii) informasjonsteknologi,
ix) informasjonssikkerhet,
x) forvaltning av utkontrakteringsordninger for kritiske eller viktige funksjoner som omhandlet i artikkel 30 nr. 1 i delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/565(7).
b) Den ansatte har ledelsesansvar for noen av risikokategoriene angitt i artikkel 79–87 i direktiv 2013/36/EU, eller er stemmeberettiget medlem av en komité med ansvar for å håndtere noen av risikokategoriene angitt i nevnte artikler.
c) Med hensyn til kredittrisikoeksponeringer med et nominelt beløp per transaksjon som utgjør 0,5 % av institusjonens rene kjernekapital og er på minst 5 millioner euro, oppfyller den ansatte en av følgende kriterier:
i) Den ansatte har myndighet til å treffe, godkjenne eller nedlegge veto mot beslutninger om slike kredittrisikoeksponeringer.
ii) Den ansatte er et stemmeberettiget medlem av en komité som har myndighet til å treffe beslutninger som omhandlet i punkt i) i denne bokstaven.
d) Med hensyn til en institusjon der unntaket for mindre handelsporteføljevirksomhet fastsatt i artikkel 94 i forordning (EU) nr. 575/2013 ikke får anvendelse, oppfyller den ansatte en av følgende kriterier:
i) Den ansatte har myndighet til å treffe, godkjenne eller nedlegge veto mot beslutninger om transaksjoner på handelsporteføljen som samlet tilsvarer en av følgende terskler:
— Dersom standardmetoden brukes, et krav til ansvarlig kapital for markedsrisikoer som utgjør 0,5 % eller mer av institusjonens rene kjernekapital.
— Dersom en intern modell-basert metode er godkjent for reguleringsformål, 5 % eller mer av institusjonens interne
«value-at-risk»-grense for handelsporteføljeeksponeringer innenfor en 99-prosentil (ensidig konfidensintervall).
(7) Delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/565 av 25. april 2016 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/65/EU med hensyn til organisatoriske krav til og vilkår for drift av verdipapirforetak samt definisjon av begreper for nevnte direktivs formål (EUT L 87 av 31.3.2017, s. 1).
ii) Den ansatte er et stemmeberettiget medlem av en komité som har myndighet til å treffe beslutninger som omhandlet i punkt i) i denne bokstaven.
e) Den ansatte leder en gruppe ansatte med individuell myndighet til å forplikte institusjonen til transaksjoner, og et av følgende vilkår er oppfylt:
i) Summen av disse myndighetene er lik eller overstiger terskelen nevnt i bokstav c) i) eller bokstav d) i) første strekpunkt.
ii) Dersom en intern modell-basert metode er godkjent for reguleringsformål, utgjør disse myndighetene 5 % eller mer av institusjonens interne «value-at-risk»-grense for handelsporteføljeeksponeringer innenfor en 99-prosentil (ensidig konfidensintervall); dersom institusjonen ikke beregner en «value-at-risk» på denne ansattes nivå, skal «value-at-risk»- grensene for medarbeidere under denne ansattes ledelse legges sammen.
f) Den ansatte oppfyller et av følgende kriterier med hensyn til beslutninger om å godkjenne eller nedlegge veto mot innføring av nye produkter:
i) Den ansatte har myndighet til å treffe slike beslutninger.
ii) Den ansatte er et stemmeberettiget medlem av en komité som har myndighet til å treffe slike beslutninger.
Artikkel 6 Kvantitative kriterier
1. I tillegg til ansatte som er identifisert innenfor rammen av kriteriene fastsatt i artikkel 92 nr. 3 bokstav a) og b) i direktiv 2013/36/EU, skal ansatte anses å ha en vesentlig innvirkning på en institusjons risikoprofil dersom noen av følgende kvantitative kriterier er oppfylt:
a) Den ansatte, herunder ansatte som nevnt i artikkel 92 nr. 3 bokstav c) i direktiv 2013/36/EU, er i eller for det foregående regnskapsåret blitt tildelt en samlet godtgjøring på minst 750 000 euro.
b) Dersom institusjonen har over 1 000 ansatte, inngår den ansatte blant de 0,3 % av ansatte, avrundet til nærmeste høyere heltall, som i institusjonen er tildelt den høyeste samlede godtgjøringen i eller for det foregående regnskapsåret på individuelt grunnlag.
2. Kriteriene fastsatt i nr. 1 får ikke anvendelse dersom institusjonen vurderer at den ansattes arbeidsoppgaver ikke har en vesentlig innvirkning på institusjonens risikoprofil ettersom den ansatte eller kategorien av medarbeidere som den ansatte tilhører, oppfyller noen av følgende vilkår:
a) Den ansatte eller kategorien av medarbeidere utfører utelukkende arbeidsoppgaver og har myndighet i en forretningsenhet som ikke er en vesentlig forretningsenhet.
b) Den ansattes eller medarbeiderkategoriens arbeidsoppgaver har ingen vesentlig innvirkning på risikoprofilen til en vesentlig forretningsenhet, idet det tas hensyn til kriteriene fastsatt i artikkel 3.
3. En institusjons anvendelse av nr. 2 skal forhåndsgodkjennes av vedkommende myndighet som har ansvar for tilsynet med denne institusjonen. Vedkommende myndighet skal gi sin forhåndsgodkjenning bare dersom institusjonen kan godtgjøre at et av vilkårene i nr. 2 er oppfylt.
4. Dersom den ansatte ble tildelt en samlet godtgjøring på minst 1 000 000 euro i eller for det foregående regnskapsåret, skal vedkommende myndighet bare under ekstraordinære omstendigheter gi sin forhåndsgodkjenning i henhold til nr. 3. For å sikre en ensartet anvendelse av dette nummeret skal vedkommende myndighet underrette EBA før den gir sin godkjenning for en slik ansatt.
Institusjonen skal godtgjøre at det foreligger ekstraordinære omstendigheter, og de skal vurderes av vedkommende myndighet.
Ekstraordinære omstendigheter skal være situasjoner som er uvanlige og svært sjeldne eller langt utover det som er vanlig. De ekstraordinære omstendighetene skal gjelde den ansatte.
Artikkel 7
Beregning av gjennomsnittlig samlet godtgjøring for medlemmer av ledelsesorganet og den øverste ledelsen og av variabel godtgjøring som tildeles
1. Gjennomsnittlig samlet godtgjøring for alle medlemmer av ledelsesorganet og den øverste ledelsen skal beregnes ved å ta hensyn til den samlede faste og variable godtgjøringen for alle medlemmer av ledelsesorganet i dets ledelsesfunksjon og tilsynsfunksjon samt for alle ansatte som tilhører den øverste ledelsen, som definert i artikkel 3 nr. 1 punkt 9 i direktiv 2013/36/EU.
2. Ved anvendelsen av denne forordningen skal variabel godtgjøring som er blitt tildelt, men som ennå ikke er blitt utbetalt, verdivurderes som på tidspunktet for tildelingen, uten at det tas hensyn til anvendelse av diskonteringssatsen omhandlet i artikkel 94 nr. 1 bokstav g) iii) i direktiv 2013/36/EU eller til reduksjoner i utbetalingen som følge av tilbakebetaling, fradrag eller annet.
3. Alle beløp av den variable og faste godtgjøringen skal beregnes brutto og på heltidsekvivalentbasis.
4. Institusjonens godtgjøringspolitikk skal fastsette referanseåret for den variable godtgjøringen som det skal tas hensyn til ved beregningen av den samlede godtgjøringen. Dette referanseåret skal være enten året før regnskapsåret da den variable godtgjøringen tildeles, eller året før regnskapsåret som den variable godtgjøringen tildeles for.
Artikkel 8
Oppheving av delegert forordning (EU) nr. 604/2014
Delegert forordning (EU) nr. 604/2014 oppheves. Nevnte delegerte forordning får imidlertid fortsatt anvendelse på verdipapirforetak som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 2 i forordning (EU) nr. 575/2013 fram til 26. juni 2021.
Artikkel 9 Ikrafttredelse
Denne forordningen trer i kraft den femte dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel torsdag 25. mars 2021.
For Kommisjonen Ursula VON DER LEYEN
President __________
