// REFERAT
NAV VESTLAND // ARBEIDS OG VELFERDSETATEN Postadresse: Postboks 284 // 5804 BERGEN
Besøksadresse: C. Sundtsgt. 29, 8. etg. // Bergen Tel: 22 82 20 00 //
www.nav.no //
Møte nr. 1/2021 // Møtedato: 24.02.2020
// Til stade:
Medlemmar: FFO Vestland Nounshine Zaeri Loolani
FFO Vestland Marianne Clementine Håheim
FFO Vestland Marita Aarvik
FFO Vestland Åslaug Kalstad
SAFO Sørvest Ingeleiv Haugen
SAFO Nordvest Anne Pia Nygård
Kreftforeininga Nils Haugland
F2F Hordaland Warren S. Eversley
Vara: Vestland Innvandrerråd Inger Paulsen
LO Vestland Gunnar Andre Johnsen
proLARnett Norge Alice Stensland
NAV Fylkeskontor Vestland Frode Storvik
NAV Kontaktsenter Vestland Bente M. Brathagen
NAV Familie- og pensjonsytelser Stord Anneliise Korttila Flodsand
// Forfall: LO Vestland Anders Nordanger
NAV Hjelpemiddelsentral Frode Hovland
FFO Vestland Nina Sevaldsen
Vestland Innvandrerråd Raajini Rajalingam
Tilhøyrarar: Roald Nystad frå kreftforeninga og Stefan Nesse frå NAV Vestland // Referent: Lars Vagle Stangeland, NAV Fylkeskontor Vestland
Møte i brukarutvalet 24.02.2021
Sak Ansvar
1/21 Godkjenning av innkalling og
referat Referat frå møtet 26.11.20 og innkalling til dagens møte blei godkjend.
Gunnar Andre Johnsen gjorde merksam på at LO Sogn og Fjordane og Hordaland no heiter LO Vestland.
2/21 Orientering om status i NAV Vestland
- Budsjett 2021
- Oppdrag og prioriteringar 2021
- Arbeid med Klarspråk
Frode Storvik orienterte om:
Utsettast. Budsjett for 2021 er under endring grunna nye tildelingar i samband med Covid 19-pandemien. Budsjettet blir kort presentert i neste møte.
Generell informasjon om stoda i arbeidsmarknaden og prioriteringar for NAV blei presentert. Det visast til presentasjon, vedlegg nr 1
I ordskifte rundt dette punktet, kom det fram bekymring frå nokre av medlemmene i utvalet rundt dei svake gruppene som på grunn av pandemien blir enda meir sårbare, og at det er krevjande både for einskilde grupper og for deira familiar, til dømes brukarar med autisme.
Åslaug Kalstad presiserte òg at det offentlege må bli flinkare til å etablera arbeidsplassar for dei svakaste, no som næringslivet slit som følgje av nedstenging.
Gunnar Johnsen kommenterte opplysningar om Bergensmodellen (Som er eit utviklingsprosjekt for å korte ned tida frå flyktningen kjem til Noreg til hen er etablert i jobb). Han held fram at det er særs viktig at det er dialog med NHO og LO som har sentrale roller for å sikre at prosjektet lukkast med sine mål.
Frode Storvik vil ta opp med redaksjonskomiteen om det kan gjevast ei nærare orientering i prosjektet for Brukarutvalet.
Birgitte Lygre gjekk gjennom presentasjonen og det visast til vedlegg 2 til dette referat
Nils Haugland: Registrerer de tilbakemeldingar på dette med å forstå språket til NAV? Birgitte: Ikkje direkte, men i Rogaland har dei kartlagt henvendingar til
kontaktsenteret der brukarar ber om forklaringar på om brev og informasjon dei ikkje forstår. Dette blei målt før og etter at det var gjennomførd språkverkstad for medarbeidarar i Rogaland, og denne type henvendingar gjekk merkbart ned etter at språkverkstad var arrangert.
Marita Aarvik nemnte særskilt situasjonen til fiskarane; dei treng eit enklare og betre språk. Dei er sjølvstendig næringsdrivande men er også tilsette. Dei finn det ofte vanskeleg å for å forstå språket som blir nytta i NAV og vegane å gå. Dei treng hjelp og rettleiing.
Bente Brathagen: Vi i kontaktsenteret får henvendingar kvar dag får brukarar som ikkje forstår breva frå NAV, også frå fiskarar. Dei bruker mykje ressursar for å betre kommunikasjonen med brukarar.
Warren Eversley meiner at datasystema bør moderniserast og utviklast slik at det til dømes i Chat-boten kan nyttast fleire språk (Nynorsk, bokmål, engelsk osb.).
Bente Brathagen gjer greie for at Chatboten er ny teknologi og at chatbot «Frida»
må lærast opp av medarbeidarar, noko som er ein omstendeleg prosess. De må difor først bygge opp eit system rundt eitt språk, før dette seinare kan utvidast til fleire språk. Ho fortel at viss nokon brukarar treng andre språk, vil chatbot Frida setje over samtala til ein medarbeidar. NAV samarbeider med mange andre store etatar for å utvikle denne teknologien.
3/21 Orientering og status frå NAV Ytelseslinja, Status på
- Dagpengeområdet - Fedrekvotesaka - Kompensasjons-
ordninga for næringsdrivande og frilansarar
NAV Kontaktsenter - Gjennomgang av
brukarundersøkingar - Oppdatert status for
Anneliise Korttila Flodsand
Det visast til Vedlegg 3 til dette referat.
Nils Haugland: Er det framleis mogleg med forskot på DP?
Nei, behandlingstida er no så kort at dette ikkje er naudsynt.
Bente Brathagen:
Det visast til vedlegg 4 til dette referat
9 min ventetid vurderer dei er for høgt, De arbeider vidare med rekruttering Ventetida i normaltida er maks 5 minutt (Målkrav).
kontaktsenteret si rolle og situasjon i høve utviklinga av Covid 19-tiltaka
Marita Aarvik: Klokka som seier kor mykje tid dei har igjen til henvendinga blir besvart, oppdaterer seg ikkje. Bente Brathagen: Denne har vi utfordringar med og det arbeidast vidare med dette for å forbetre løysinga. .
Bente Brathagen presenterte også resultata frå brukarundersøkingane. Utviklinga er stabil, men reflekterer brukarane si usikkerheit på grunn av
regelverksendringane. Vedtaka i Stortinget blir forseinka, og då svarer mange at dei berre får delvis svar eller ikkje får svar.
Kontaktsentra svarer også på kommunale henvendingar og her det ei grense for kva informasjon vi har tilgang til, noko som fører til at vi ofte må be
saksbehandlar ta kontakt med brukar. Desse svarar då ofte nei eller delvis.
Om spørsmålet: «Blei du møtt på ein hyggeleg måt i møte med oss?» Vi ønsker færre Nei-svar sjølv om denne er låg. Også her er sosialhjelp den gruppa som svarer mest nei
4/21 Scenario-analysa om utvikling i arbeidsmarknaden, utarbeid av E&Y
Daniel Varne Øvernes:
Det visast til vedlegg 5 til dette referat..
Kommentarar etter gjennomgangen:
Gunnar Johnsen: Kjenner seg godt igjen i beskrivinga.. Ryddig og fin rapport og gjennomgang.
5/21 Tilgjengelegheit i NAV Frode Storvik innleidde til saka.
Utgangspunktet var situasjonen i haust der NAV-kontora heldt stengt eller hadde redusert opningstid, og der dette var mediefokusert.
Hovudregelen er at stat og kommune blir einige om opningstida i si kommune og dette vil variere frå NAV-kontor til NAV-kontor.
I Bergen var kontora stengt ned for smittevernomsyn, men all var opne med bemanning for å handtere naudhjelp, sjølv om dørene var fysisk låst. Brukarane kunne ta kontakt og ringe på. Alle kontora var opne for timeavtalar.
NAV har teke i bruk digitale møter og dette har førd til at vi har møtt fleire brukarar enn vi nokon gong har gjort før.
I ei periode var NAV Årstad det einaste kontoret som haldt open med dagleg opning i tida 9 – 15.
Det blei et politisk ønske i kommunen om at alle kontora skulle være opne, og
kontora er no opne to timar pr dag. Dette har også vore eit tema i møter med Statsforvaltaraen.
Det gjerast ei kartlegging av kva brukarar som kjem og ærendet dei har Kontora har gradvis utviding av opningstida.
NAV Vestland ønsker at tilgjengelegheit skal vera eit fast tema i brukarutvalet i 2021, og i denne samanheng viser han til dokumentet som vart lagd ved
innkallinga til dette møtet i brukarutvalet.
Det var eit ordskifte i brukarutvalet, der det mellom anna kom fram:
Det er nokre brukargrupper som slit med tilgjenge til NAV grunna manglande digitalt utstyr og ferdigheiter til å bruke digital dialog. Dette gjeld særskild eldre og nokre av brukargruppa elles (Det blei nemnt nokre døme; somme brukarar med autisme, brukarar med hjerneslag, eldre, dårleg språkmestring, osb.).
Fleire av brukarrepresentantane gav uttrykk for at omsynet til desse gruppa, og elles brukarar med samansette behov, gjer at det utan tvil må vera ei open dør til NAV.
6/21 FFO – Oppnemning av nye brukarrepresentantar
Val av nytt redaksjonsråd
Frode Storvik:
Før møtet hadde FFO bedt NAV Vestland om å ha 5 representantar i Strategisk Brukarutval. Grunngjevinga var at dei representerer mange medlemmer frå fleire underorganisasjonar. NAV Vestland har godkjent dette.
Gunnar Andre Johnsen: LO er skeptisk til å utvide utvalet og meiner det er fare for at dette kan bli utvatna. NAV Vestland tar innspelet til etterretning, men uttrykker samstundes at dei ikkje vonar dette fører til utvatning. I så høve må dette vurderast på nytt.
Før kvart møte er det forventa at brukarrepresentantane speler inn saker til NAV Vestland eller representantar i redaksjonsrådet. Det er redaksjonsrådet som er ansvarleg for å sette dagsorden for møtene i brukarutvalet. Til no er desse i Redaksjonsrådet:
Anders Nordanger (LO Vestland)
Gunn Sande (FFO)
Frode Storvik (NAV Vestland)
Lars Vagle Stangeland (Sekretær)
Val av brukarutvalsleiar
Gunn Sande er ikkje lenger med i Brukarutvalet.
I møtet blei følgjande brukarrepresentantar valt inn i redaksjonsrådet:
- Anders Nordanger LO Vestland - Marita Aarvik (FFO)
I møtet var det eit ordskifte rundt val av leiar for brukarutvalet.
Brukarrepresentantane var samstemde om at det kan vera praktisk at representant frå NAV Vestland leier utvalet også i 2021. Brukarrepresentantane kan bringe saker til møtet gjennom sine representantar i redaksjonsrådet. Det er viktig at det er god kommunikasjon mellom brukarrepresentantane og representantane frå NAV Vestland, før og under møtet.
Marita Aarvik presiserer at det er viktig at det er brukarane som har tyngda i utvalet, og at det ikkje blir for administrativt styrt.
Nils Haugland meiner det har fungert på ein god måte med leier frå NAV Vestland, men at ein kan vurdere å gjere endringar på dette til neste år.
Etter dette blei Frode Storvik gjenvalt som leiar for strategisk brukarutval for NAV Vestland
7/21 Eventuelt Ingen saker
Frode Storvik takka for møtet Neste møte er 28. april 2021.
Strategisk brukerutvalg NAV Vestland
Frode Storvik
24.02.2021
Status i arbeidsmarknaden no
Utvikling i arbeidsløyse i Vestland 2020/2021
0 10000 20000 30000 40000 50000 60000
Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar
Helt ledige Delvis ledige Arbeidssøkere på tiltak
//NAV
Ledigheitsprosent i fylka i Norge
Prosentdel av arbeidsstyrken som er heilt ledige per januar 2021.
Samansetning av arbeidssøkjarar hos NAV Vestland
Status per
januar 2021
//NAV
Ledige per kommune, januar 2021
Kilde: NAV
Heilt ledige inkl. tiltaksdeltakarar (brutto arbeidsløyse)
Vestland fylke: 4,4 prosent Bergen: 4,8 prosent
Høgast: Aurland 9,5 prosent
Lågast: Fjaler 1,3 prosent
//NAV
Arbeidsmarknaden i 2020–2021
Utvikling i registrere arbeidssøkjarar i Vestland
Utlyste stillingar per arbeidsledig i Vestland
//NAV
Utlyste stillingar per arbeidsledig – yrke
Figuren viser gjennomsnittleg tal på utlyste stillingar i 2019 og 2020 delt på gjennomsnittleg tal på bruttoledige
(heilt ledige + tiltaksdeltakarar) i same periode.
Stor ubalanse i arbeidsmarknaden
Tal for heile landet, desember 2020.
I Vestland var det 8,4
arbeidssøkarar per stilling.
I reiseliv og transport i Vestland:
53,3 arbeidssøkarar per stilling.
Prognose for arbeidsmarknaden i Vestland
Arbeidsløyse og prognose på landsbasis
• Mars 2020: 300 000 heilt ledige (10,7 prosent av arbeidsstyrken)
• Desember 2020: 107 000 heilt ledige (3,8 prosent av arbeidsstyrken)
• 2021: 95 000 heilt ledige (3,3 prosent av arbeidsstyrken)
• 2022: 86 000 heilt ledige (3,0 prosent av arbeidsstyrken)
Prognosen tilseier ein nedgang på 33 prosent i 2021 og 9 prosent i 2022.
//NAV
Arbeidsløyse i Vestland 2014–2021
* prognose
Gjennomsnitt for året.
Arbeidsløyse i 2020 og prognose 2021 per region
* prognose
5.5 %
5.2 %
6.2 %
5.8 %
4.8 %
4.3 %
3.6 %
4.2 % 4.1 %
3.5 % 3.4 %
3.7 %
3.5 %
4.6 %
3.7 %
3.4 %
2.8 %
2.6 %
2.3 %
1.9 %
1.6 % 1.6 %
0.0 % 1.0 % 2.0 % 3.0 % 4.0 % 5.0 % 6.0 % 7.0 %
NORGE VESTLAND Bergen Vest Midthordland Sunnhordland Sunnfjord Nordhordland Voss og
Hardanger Sogn Nordfjord 2020 2021*
//NAV
Sysselsetjing i Vestland: Næringar med best utsikter
Stipla line er prognose
Sysselsetjing i Vestland: Næringar med dårlege utsikter
Stipla line er prognose
//NAV
Utvikling i arbeidsstyrken i Vestland 2009–2021
* prognose
• Ny nedstenging og eventuelle konsekvensar
• Høgt nivå av langtidsledige over enda lengre tid
• Vanskelegare å integrere utsette grupper
• Trong arbeidsmarknad for ungdom og nyutdanna
• Fare for fleire konkursar
• Redusert risikovilje blant arbeidsgjevarar (tilsettingar, jobbskaping)
Faresignal vi ser
Prioriteringar 2021
Hovedprioriteringar i mål- og disponeringsbrev for 2021
Den arbeidsretta oppfølginga og arbeidet med å handtere høg ledigheit vert styrka Auka inkludering av utsette grupper på arbeidsmarknaden
Tidleg og tett oppfølging av personar med nedsett arbeidsevne
Betre brukarmøte og påliteleg forvaltning
//NAV
Spesielle prioriteringar grunna i ledigheitssituasjonen 2021
a) heilt ledige under 30 år
b) personar med nedsett arbeidsevne under 30 år
c) arbeidssøkjarar med bakgrunn frå land utanfor EØS-området
d) ledige med kort tid igjen av dagpengeperioden
e) personar som mottek arbeidsavklåringspengar f) arbeidssøkjarar utan fullført
vidaregåande utdanning
• Samt den samla «målgruppa» som er personar i a, b, c, d og e (mange
personar er i meir enn ei gruppe)
218,01460,735
122,468 13,626
54,125 43,527 30,294
Behov for særskilt bistand F: Uten fullført VGS E: Mottar AAP D: Under 6 mnd med DP C: Utenfor EØS B: Nedsatt arb.evne under 30 A: Helt ledige under 30
Antall personer ved utgangen av desember 2020
• Hindre at arbeidsløysa festar seg på eit høgt nivå
• Hindre at utsette grupper vert skyve lenger ut frå arbeidslivet
Særleg viktig i 2021
//NAV
• Stimulere arbeidsgjevarar til å ta imot dei som står lengst frå arbeidslivet
• Utfordrande oppgåve i usikre tider
• Motivere med lønstilskot, mentor og inkluderingstilskot
Nye tiltak i 2021
• IPS ung – styrke tilbod til unge med helseutfordringar
• Sommarjobb – tilskot til bedrifter som tek inn unge med bistandsbehov
Inkluderingsdugnaden
Inkludering av sårbare grupper
Individuell jobbstøtte (IPS)
• Tilbod til kandidatar i behandling i helsevesenet
• Har følgt opp 670 personar i Vestland i 2020
• Nær 200 starta i jobb i løpet av året
• 90 har avslutta IPS og gått ut i vanleg løna arbeid, 22 gått over i utdanning
Prosjektet #syktbrajobb
• For unge under 35 år som mottek uføretrygd og ønskjer å kome i løna arbeid.
• I dag er 45 deltakarar med i prosjektet, og 13 av dei er i arbeid.
//NAV
Bergensmodellen skal få flyktningar raskare i arbeid
• Bergen kommune, NAV Vestland og Vestland fylkeskommune
• Fleire flyktningar skal få høve til å ta fagbrev
• Modulbasert opplæring med tett oppfølging undervegs
• Bygger på ordninga Fagbrev på jobb
• Tilbod til flyktningar i Introduksjons-
programmet og dei som er tilknytte NAV
Språkarbeid i NAV Vestland
Strategisk brukarutval
24.02.21 // Birgitte B. Lygre
«Vi alle må bli flinkere til å formidle kompliserte lover og regler på en forståelig måte. Da ivaretar vi folks
grunnlovsfestede rettssikkerhet.»
Hans Christian Holte, NAV-direktør
Korrekt, klart og brukertilpasset språk i tekster fra det offentlige.
En tekst er skrevet i klarspråk når mottakerne
finner det de trenger
forstår det de finner
kan bruke det de finner, til å gjøre det de skal
Hva er klarspråk?
//NAV
Kommunikasjonsstaben i direktoratet foreslår tiltak langs tre ulike spor som det samlet følges opp og rapporteres på fram mot sommeren 2021
Styrke klarspråk i NAV
1 2 3
NAV Vestland er blant
fylkene som er med i denne satsingen, og er i full gang med språkverksted på NAV- kontorene i Vestland
Ny «standard» for hvordan man jobber med
språkarbeid utenfor direktoratet
Følge opp språkarbeidet som gjøres utenfor direktoratet
1
//NAV
Etablere innholdsteam for AAP
Mål: Komme i gang med en løpende forbedring av alt innhold på AAP
Løpende arbeid med tekster på nav.no, rundskriv, brev m.m.
Involvere AAP-aksjonen i arbeidet med brukertesting
2
Mål: Komme fram til hvordan vi bør jobbe med innholdet på nav.no for å:
• Gi en bedre brukeropplevelse
• Gi brukerne muligheten til å være selvbetjente
Modell for innholdsforvaltning med utgangspunkt i nav.no
3
Takk for meg!
Status dagpengar,
kompensasjonsordninga for
næringsdrivande og frilansere og fedrekvotesak
Møte i brukarutvalet NAV Vestland
24.2.21
//NAV
Regelendringar på dagpengar
• Personer som nærmer seg maksimal forbruk av sin dagpenge- eller permitteringsperiode, kan få forlenget denne. Forlenging varer fram til 30.9.21
• Kravet til minste arbeidsinntekt reduseres fra 1,5G / 3G til 0,75G / 2,25G fra den 19. februar.
• Kravet til tapt arbeidstid reduseres fra 50% til 40% fra den 19. februar.
• Regler om forhøyet dagsats og særregler for lærlinger forlenges frem til og med den 30. september.
• Ventedager avvikles midlertidig fra den 19. februar. ( Tidlegire 3 dager « egenandel )
• Personer som har forbrukt en hel stønadsperiode med dagpenger og
derfor fått stanset dagpengene sine etter den 31. oktober 2020, kan søke
om «fortsatt» rett til dagpenger fra den 1. februar 2021.
Datakilde :
o Joark, Arena, Datavarehus Publiseres også på
oDatavarehus Ansvarlig produsent oKunnskap
Om målingene…
Beskrivelse:
o Antall søknader per o uke.Antall saker
produsert = vedtatt+avbrutt per uke.
Dagpenger: Produksjon og søknader
Sist oppdatert:o 22.02.21
Siste 12 uker 2020 49 2020 50 2020 51 2020 52 2020 53 2021 01 2021 02 2021 03 2021 04 2021 05 2021 06 2021 07
Antall søknader 6711 5265 5496 4184 4552 10750 7947 7023 13764 8666 8137 8926
Produksjon saker 9185 12320 9019 3869 2040 11275 11599 10452 6371 8665 11754 10162
//NAV
Datakilde :
o Joark, Arena, Datavarehus Publiseres også på
oDatavarehus Ansvarlig produsent oKunnskap
Om målingene…
Beskrivelse:
o Antall søknader vist per uke. Fordelt på type søknad.
o Antall ferdig behandlede søknader per uke.
Søknader om dagpenger
Sist oppdatert:o 22.02.21
Uke 7 kom det inn 3 495 søknader om gjenopptak av ordinære dagpenger, sammenliknet med 1 022 uka før. Økningen henger sammen
med utsendt informasjon i brev og på nav.no om at de som har gått ut maksperioden på dagpenger 1. november 2020 eller senere, kan nå
søke dagpenger på nytt. Uten disse ekstra søknadene ville antall søknader om dagpenger i alt vært lavere i uke 7.
Datakilde :
o Joark, Arena, Datavarehus Publiseres også på
oDatavarehus Ansvarlig produsent oKunnskap
Om målingene…
Beskrivelse:
o Produsert = Vedtatt + Avbrutt.
o Beregnet restanse saker = Antall søknader journalført i Joark minus antall vedtatte saker i Arena minus antall avbrutte saker i Arena.
o Produsert = Vedtatt + Avbrutt.
o Beregnet restanse saker = Antall søknader journalført i Joark minus antall vedtatte saker i Arena minus antall avbrutte saker i Arena.
Oppsummering dagpenger – restanser siste uke
Sist oppdatert:o 22.02.21
//NAV
HR – Mobilisering til dagpengeområdet
Grønn del av søylen viser hvor mange som er i arbeid, gul del gir et anslag på hvor mange som i stor grad er under opplæring, mens rød grad av søyle viser andel i ferie.
Det er i uke 6 totalt 431,6 årsverk som arbeider på dagpengeområdet, inkludert grunnbemanning, internt omdisponerte og eksternt rekrutterte. Det er i tillegg omdisponert og rekruttert hhv. 4,0 og 23,6 årsverk til lønnskompensasjon, samt omdisponert 13,0 årsverk til sykepengeområdet fra Arbeids- og tjenestelinjen. Det er ikke innlånt årsverk fra Statens pensjonskasse til omsorgspengeområdet.
Datakilde :
oBemanningsoversikt – Korona oRegistrering i MinWinTid Ansvarlig produsent oHR / Ytelser / KUN-SSI Kontakt:
[email protected] Sist oppdatert:
15.02.2021
Om målingene…
Beskrivelse:
Framstillingen viser gjennomsnittlig antall årsverk som arbeider på dagpengeområdet per uke. Dette inkluderer grunnbemanning, internt omdisponerte og eksternt rekrutterte medarbeidere.
Rapporten gir et bilde av total arbeidskapasitet på dagpengeområdet.
Merk at feriedata kun viser pågående og planlagt ferie.
Saksbehandlingstid m.m.
• Pr dags dato er
saksbehandlingstida på litt under 4 veker
• Nokre saker må avvente vedtak frå Stortinget f. eks desse som fell under gammal minste inntekt
• Dei som har brukt opp retten sin som har søkt på nytt, her må datasystemet oppdaterast i
forhold til denne regelendringa.
Vedtak Storinget ?
Klageaker
• Alle klagesaker som ein ser ved mottak er klare feil, blitt tatt med ein gong
• Ellers er eldste klagesak frå juli 2020
• Det er høgt prioritert i NAV å
finna ei løysing på korleis vi skal kunne ta unna desse gamle
klagesakene
Kompensasjonsordningen for næringsdrivande
og frilansere
• NAV Familie og pensjonsytelser fekk i april 2020 ansvaret for denne ordninga
• Ytinga er heilt utan skjønnsmessige vurderingar eller innhenting av dokumentasjon – heil elektronisk
• Berre når brukar tek kontakt eller ved klage vert det gjort manuell saksbehandling
• Ordningen kom på plass veldig raskt, eit område med svært
sparsommeleg med rettskilder, også eit område utan tidligare praksis
• Likevel meiner vi at kvaliteten er god. Vi har til no ikkje oppdaga eit einaste tilfelle av omgjering som knyttar seg til feil i automatisert behandling.
• I nokre tilfelle tek brukar kontakt og ber om endring av stønaden.
Ofte pga av at likninga for 2019 syner eit anna beløp enn kva brukar har oppgitt som tap.
• Etterkontrollar for å vurdere omfanget av differansane vil bli vurdert
og gjennomført i 2021.
//NAV
• Aftenposten hadde i 2020 ein artikkelserie om fedrekvoten
• Urettferdig regelverk, i tillegg til feil hjå NAV
• Feilen NAV har gjort er å gjera avslag på grunn av manglande opplysningar
• I samarbeid med departementet og direktoratet har ein kome fram til kva som skal gjelda
• Dreier seg om utgreiingsplikten som NAV har
• Krevjande å finna attende til alle dette gjeld, saker heilt attende til 2015
• Aftenposten sitt søkelys på fedrekvoten har truleg
framskynda Barne- og familiedepartementet si høyring for mogeleg lovendring.
• Mogeleg lovendring vil gje fri utsetting av foreldrepengar, og forenkla samahandling med brukar.
Mediesak - fedrekvoten
//NAV
Bente Brathagen
Brukerutvalget 24.02.2021
Brukerundersøkelser
Status i Kontaktsenteret
Ventetid på telefonen - utvikling
Fikk du svar på det du lurte på?
Svaralternativ: Ja, nei, delvis.
Brukerundersøkelse pr. uke 7
Ble du møtt på en hyggelig måte i kontakt med oss?
Svaralternativ: Ja, nei, delvis.
Brukerundersøkelse pr. uke 7
Scenario-analyse for Vestland
EY
Fylkeskommunen bestilling
//NAV
Bakgrunn for scenario-analysen
• Fylkeskommunen bestilte en scenario-analyse som skal ta for seg fremtiden i næringslivet i Vestland med konsekvenser det har på arbeidsmarked og kompetansebehov.
• Til støtte for arbeidet ble det satt en referansegruppe bestående av
representanter fra LO, NHO, Vestland Fylkeskommune, Næringsrådene i Bergen, Nordhordland og Sogn og Fjordane, Bergen kommune og NAV Vestland
• Rapportene fra prosjektet er åpent tilgjengelige til bruk for næringsliv og
offentlige etater. Lokale kommuner og næringsråd kunne bestille særlige
rapporter for sitt område.
3 hovedformål med analysen
1. Et bilde av nåsituasjonen justert for effektene av covid-19.
2. Et scenario på kort sikt (3-5 år) som vil i stor grad vektlegge hindrene som finnes for å få til grønn økonomisk vekst i fylket.
3. Et scenario på lengre sikt, som skal vektlegge kompetansebehov og
andre forutsetninger (som befolkningsutvikling) for næringsvirksomhet
//NAV
Hovedfunnene i analysen
Vestland er et eksportfylke med behov for omstilling av eksportnæringene.
Snapshot Vestland
Effekt av Covid-19
Pandemien har truffet næringer ulikt. Særlig reiseliv er hardt rammet.
Vi må vente til 2022 for å være tilbake på 2019-nivå for verdiskaping.
Nye verdikjeder
Barrierer
Vestland har klynger som kan lede an i det grønne skiftet.
Særlig potensial innenfor hydrogen, havvind, CCS, subsea og CCU.
Kapasiteten på strømnettet den viktigste begrensende faktoren.
Tilpasse regionalt og nasjonalt virkemiddelapparat til EUs veikart.
Sikre kompetanseutvikling og omstilling fra eksisterende næringer.
Hovedfunnene i analysen – Frem mot 2035
Gap mellom foretrukket og uønsket fremtid på 60 mrd NOK i verdiskaping og 40 000 arbeidsplasser
Det vil uansett være betydelig vekst i offentlig sektor,
befolkningsvekst og en sterk økning i antall innbyggere over 75 år
Ved uønsket fremtid blir det vanskelig å finansiere
velferdsordninger og sikre høy sysselsetting
//NAV
Utsikter for verdiskaping frem mot 2023
• De korte scenariene er basert på globale framskrivinger justert for en rekke lokale estimater for enkeltnæringene.
• I 2021 vil vi i det foretrukne scenariet komme tilbake til 2019-nivå, og i fremskrevet fremtid når vi 2019-nivået i 2022.
• I 2023 er verdiskapingen
henholdsvis 6 % og 9 % høyere enn estimerte 2019-nivåer for fremskrevet og foretrukket
fremtid. I uønsket fremtid er den reelle verdiskapingen i 2023 1
% lavere enn i 2019.
3 verdiskapningsscenarier for 2035
//NAV
