Omverdsanalyse for Vestland
2020
Daniel Varne Øvernes og Erik Andersen // NAV Vestland
//NAV
• Omverdsanalysen gir ein oversikt over situasjon og utvikling i regionen på område som har påverknad på korleis NAV kan løyse sine oppgåver.
• Analysen kan nyttast som grunnlag for planlegging og forståing av utfordringar i den einskilde NAV-region.
• Analysen er og egna til å være eit utgangspunkt i dialogen med våre
samarbeidspartnarar, slik at vi får ei felles forståing av utfordringar i regionen og kan koordinera innsatsen.
Regional omverdsanalyse i NAV Vestland
//NAV
Overordna utviklingstrekk i Vestland
• Lågare fødselstal og lågare innvandring gjer at befolkninga aukar mindre enn tidlegare.
• Vi er i stor grad avhengig av innvandring, både flyktningar og
arbeidsinnvandrarar, for å halde oppe folketalet. Dette gjeld særleg distriktskommunar.
• Aukande sentralisering - Flyttemønster og pendlingsmønster går i stor grad frå distriktskommunar til regionsenter og byar.
• Positiv utvikling i næringslivet, men mangel på arbeidskraft er eit aukande problem.
• Helsesektoren, industri og bygg og anlegg er eksempel på næringar som er avhengige av utanlandsk arbeidskraft.
Demografi
//NAV
Oppsummering av hovudtrekk i demografisk utvikling
• Det blir befolkningsvekst i Vestland i neste tiårs-periode også, men mindre enn i det førre tiåret. Nedgangen i innvandringa gjer at den i større grad vil være eit resultat av fødselsoverskotet.
• Vestland får ein aldrande befolkning i neste tiårs-periode.
Arbeidsstyrken vil auke i reine tal, og sysselsettingsdelen kan bli redusert.
• Prosentdelen av arbeidsstyrken som har høgare utdanning er aukande.
//NAV
Nettoflytting og fødselsoverskot siste 20 år i Vestland
//NAV
Befolkningsframskrivingar frå SSB 2020-2030
Ni alternativ for Vestland
//NAV
Befolkningsendring siste tiår etter aldersgrupper
Perioden 2010-2020 (venstre) samanlikna med framskrivinga 2020-2030 (høgre)
//NAV
Utdanningsnivå
Levekår og fattigdom
//NAV
Oppsummering av hovudtrekk:
Levekår og fattigdom
• Vestland har ein fattigdomsdel godt under landssnittet, men i likskap med landet, har den auka tydeleg dei siste 10 åra.
• Ulikheita (GINI) har auka marginalt frå 2008 til 2018. Også den er lågare enn landsgjennomsnittet.
• Kommunane rundt Bergen, samt enkelte industrikommunar, kjem dårlegast ut på levekårsrankinga.
• Dei som kjem best ut på levekårsrankinga er kommunane i indre og nordlege strøk av fylket, samt Bergen.
//NAV
Fattigdom og ulikskap
Vestland samanlikna med landet
Utvikling i prosentdel med låginntekt* 2008-2018 Utvikling i GINI-indeks 2008-2018
*Låginntekt er definert som mindre enn 50% av medianinntekta etter OECD-definisjonen
//NAV
Levekårsindeksen for Vestland 2019
Behov for kompetanse og
arbeidskraft
//NAV
Oppsummering av hovudtrekk:
Behov for kompetanse og arbeidskraft
• Samanlikna med landet, har Vestland høgare prosentdelar sysselsette innan helse og industri og lågare innan varehandel og tenesteytande næringar.
• I bedriftsundersøkinga er optimismen lågare enn i fjor og litt lågare enn landet når det gjeld sysselsetjing. Dette er vel å merke slik næringslivet såg det før koronakrisa.
• Arbeidsmarknaden i Vestland har blitt mindre stram det siste året, men det er til dels store regionale variasjonar.
• Dei største pendlingsstraumane i Vestland er til Bergen frå
omlandskommunane. Elles er det mykje pendling inn til kommunar med
mange arbeidsplassar innan administrasjon, helse, industri og fiske/oppdrett.
//NAV
Næringsprofil i Vestland samanlikna med næringsprofilen i landet
Tal frå SSB for 2019
//NAV
Bedriftsundersøkinga: Samleindeks
Prosentdifferanse mellom bedriftene som melder positive og negative utsikter
//NAV
Behov for erstatning av arbeidskraft – prosent og tal
Basert på tal frå SSB for 2018
//NAV
Stramheita i Vestland etter grovyrke, samt dei 20 strammaste enkeltyrka
Stramheita etter grovyrke i Vestland 2020 mot 2019 Dei 20 strammaste yrka i Vestland i 2020
//NAV
Nettopendling for kommunane i Vestland
Blå er netto innpendling Raudfarge er netto utpendling
Brukarar av NAV - utvikling
//NAV
Oppsummering av hovudtrekk:
Brukarar av NAV - utvikling
• Utbetaling per innbyggjar i Vestland når det gjeld arbeidsrelaterte ytingar, er i snitt noko lågare enn landet. Dette gjeld særleg på ytingane for sjukdom og uføre.
• Frå 2018 til 2019 har utbetalingane gått ned når det gjeld dagpengar og AAP og auka når det gjeld uføretrygd og sosialhjelp.
• For perioden 2015-2020 er det slik at uføretala og nedsett arbeidsevne
tenderer til å følge kvarandre med motsett forteikn, sjukefråværet er uendra, medan arbeidssøkarar følgjer trendane i arbeidsmarknaden.
• Både talet på brukarar med nedsett arbeidsevne og mottakarar av
arbeidsavklaringspengar har gått ned. Men det har vært ein stor auke i delen av brukarar med nedsett arbeidsevne som ikkje tek imot
arbeidsavklaringspengar.
//NAV
Utvikling i ytingar frå NAV
Innafor «Arbeidsliv og sjukdom» samt sosialhjelp
Utbetaling i mill. kr i 2018 og 2019. Utbetalingar i 2019 per innbyggjar
//NAV
Utviklinga i brukargrupper. Del av arbeidsstyrke 2015-2020*
* Tal for 2020 er snitt for månadene januar til september
//NAV
Utvikling i brukarar med nedsett arbeidsevne
og nedsett arbeidsevne med rett på AAP
Korleis teknologisk utvikling
treff NAV
//NAV
Kanalbruk i dialogen med NAV 2016-2018
Nasjonal undersøking
//NAV
Digitale ferdigheiter etter aldersgrupper
Nasjonal undersøking 2016
//NAV
Konsekvenser for NAV Vestland av den teknologiske utviklinga
• Med høvesvis fleire eldre med svakare digitale ferdigheiter og lang avstand til NAV-kontoret blir det viktig å vektlegge rettleiing i bruk av digitale
tenester i noko større grad enn gjennomsnittleg.
• Vi må tileigne oss nye digitale løysingar raskt og få brukarane våre til å ta dei i bruk for å rydde rom til brukargrupper som treng tidleg og tett oppfølging.
• Særleg eldre og våre nye landsmenn, er avhengige av «klart språk» i vår dialog med brukarane gjennom alle dei nye digitale kanalane. Også unge brukarar har vanskar med å forstå samanhengen og innhaldet i breva vi skriv.
• Mobilitetsløysinga gir oss fleksibilitet og handlingsrom i møte med brukarar og bedrifter som vi ikkje utnyttar godt nok i dag.
• Behovet for kontor, både i tal og storleik, vil endre seg raskt dei komande åra, ettersom tenestene våre i stadig større grad vert tilgjengeleg på nett og hjelp gis via kontaktsenter og chat.
