NAV Agder brukerutvalg

(1)

19.09.19 assisterende direktør Hilde Høynes, NAV Agder

NAV Agder brukerutvalg

Klikk på ikonet for å legge til et bilde

NOU 2019:7

Arbeid og inntektssikring – tiltak for økt sysselsetting

(2)

(3)

(4)

(5)

 NOU 2019:7: Arbeid og inntektssikring, – Tiltak for økt sysselsetting

 Lysark «Tiltak for økt sysselsetting» v/ Professor Steinar Holden

 Fase 2

 Mandat

 Sammensetting av utvalget

 Første møte 6/6

Innledning, NOU 2019:7

(6)

 Fase 1

I fase én går ekspertgruppen gjennom kunnskapsgrunnlaget og analyserer utviklingen i Norge sammenlignet med andre land. Gruppen foreslår faglig baserte tiltak for å øke

sysselsettingen og redusere unødig langvarige stønadsforløp.

 Fase 2

I fase to skal partene i arbeidslivet og fagekspertene fortsette drøftingen med utgangspunkt i forslagene fra ekspertgruppen og eventuelle ytterligere forslag som fremmes i fase to. Hver av de to fasene skal vare om lag ett år. Fase to skal etter

planen være ferdig våren 2020.

Sysselsettingsutvalgets faser

(7)

I følge Sysselsettingsutvalgets mandat for fase to skal Ekspertgruppen:

 Gi en samlet analyse av den trendmessige sysselsettingsutviklingen for ulike grupper i Norge. Ekspertgruppen skal sammenligne med andre land og peke på mulige forhold som kan forklare eventuelle forskjeller.

 Analysere om det er strukturelle trekk ved det norske arbeidsmarkedets funksjonsmåte som kan føre til lav sysselsettingsandel, herunder arbeidskraftens mobilitet geografisk og mellom næringer og yrker. Ekspertgruppen skal identifisere og foreslå mulige tiltak til forbedringer.

 Vurdere om det er forhold og utviklingstrekk ved arbeidsmarkedet som gjør det særlig krevende å inkludere særskilte grupper i arbeidslivet og/eller utfordrer muligheten til samtidig å opprettholde høy sysselsetting og et høyt lønnsnivå.

 Vurdere mulige tiltak som kan bidra til at arbeidskraften har den nødvendige kompetansen. Dette blant annet på bakgrunn av at robotisering og utvikling av nye teknologier og digitale løsninger gir økt spesialisering og økende kvalifikasjonskrav i arbeidslivet.

 Vurdere mulige tiltak for å øke yrkesdeltakelsen blant personer som har nedsatt funksjonsevne, nedsatt produktivitet eller ikke kan jobbe full tid.

Ekspertgruppen skal herunder trekke på erfaringer fra utlandet.

 Gi en samlet analyse av utviklingen i mottak av de ulike inntektssikringsordningene for personer i yrkesaktiv alder i Norge. Utvalget skal sammenligne situasjon og utvikling for mottak av inntektssikring i Norge med andre land, og peke på mulige forhold som kan bidra til å forklare forskjellene.

 Vurdere om offentlige overføringer og støtteordninger til personer i yrkesaktiv alder er tilstrekkelig formålsrettet og egnet til å støtte opp under økt yrkesdeltakelse og sysselsetting. I denne vurderingen inngår betydningen av aktivitetskrav knyttet til de ulike ordningene. Herunder skal ekspertgruppen se på forholdet mellom de helserelaterte ordningene og øvrige inntektssikringsordninger, og vurdere hvordan de ulike ordningene påvirker den enkeltes muligheter til å komme i arbeid og aktivitet. Ekspertgruppen skal i tilknytning til dette komme med anbefalinger på mulige endringer i systemet som kan understøtte økt sysselsetting, både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

Ekspertgruppen skal vurdere samfunnsøkonomiske, statsfinansielle og administrative konsekvenser av sine forslag til tiltak, samt konsekvenser sett fra et brukerperspektiv, i tråd med kravene i utredningsinstruksen. I sine vurderinger av tiltak skal ekspertgruppen vektlegge regelforenkling. Ekspertgruppen kan bestille utredninger i den grad den selv ikke har kompetanse eller mulighet til å foreta den nødvendige innhenting av kunnskap. Det legges til grunn at ekspertgruppen har kontakt med partene i arbeidslivet. Minst ett av ekspertgruppens forslag skal kunne gjennomføres innenfor uendrede budsjettrammer.

Sysselsettingsutvalget mandat - fase 2

(8)

Fra arbeidslivets parter:

 Hans-Christian Gabrielsen. Leder Landsorganisasjonen.

 Ragnhild Lied. Leder Unio.

 Erik Kollerud. Leder Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund.

 Kari Sollien. Leder Akademikerne.

 Ole Erik Almlid. Administrerende direktør Næringslivets Hovedorganisasjon.

 Tor Arne Gangsø. Områdedirektør KS.

 Ivar Horneland Kristensen. Administrerende direktør Virke.

 Anne-Kari Bratten. Administrerende direktør Arbeidsgiverforeningen Spekter.

Fra ekspertgruppen:

 Steinar Holden (leder). Professor ved Økonomisk institutt, UiO.

 Grete Brochmann. Professor i sosiologi, UiO.

 Knut Røed. Seniorforsker ved Frischsenteret.

 Kristine von Simson. Forsker II ved Institutt for samfunnsforskning.

 Hilde Høynes. Assisterende fylkesdirektør i NAV Agder.

 Lars Calmfors, Professor emeritus i internasjonal økonomi ved Stockholms universitet, forsker ved IFN (Universitetet i Stockholm) og leder av «Arbetsmarknadsekonomiska rådet».

Sysselsettingsutvalgets medlemmer

(9)

Flere unge mottar helserelaterte ytelser

 For mange unge på

arbeidsavklaringspenger er helse ikke nødvendigvis

hovedårsaken til mangel på arbeid

 AAP kan medføre et uheldig fokus på helse og svekke mulighetene for å komme i arbeid

 AAP er økonomisk gunstig, men ofte lite oppfølging

0 1 2 3 4 5 6

0 1 2 3 4 5

Andel 18-29 år uføretrygd og AAP 6

Uføretrygd eller AAP AAP

Uføretrygd

(10)

Justeringer i AAP for unge

 Lavere minsteytelse (harmonisere med KVP) (18–24 år)

– Differensiere etter alder – Vurdere å skille mellom

hjemme- og borteboende

 Fjerne «ung ufør-tillegget» for AAP

 Begrense tilgangen til AAP for unge med lav tidligere

arbeidsinntekt

 Mer bruk av

kvalifiseringsprogrammet

 Bedre oppfølging og tiltak (uavhengig av ytelse)

18-66 år 18-24 år 25-29 år 30-39 år 40-49 år 0

100 200 300 400 500

-50 50 150 250 350 450

Trygd gir relativt høy inntekt for unge Figuren viser inntekt etter skatt, inkl. studielån

De som mottar trygd hele året (median)

De som ikke mottar trygd (median)

De som ikke mottar trygd (3. desil)

Hjelpelinje

(11)

Differensiert minsteytelse AAP

 3/4 G for unge under 20 år

 2/3 av 2 G for unge i alderen 20–22 , dvs. lik dagens kvalifiseringsstønad og introduksjonsstønad for de under 25 år

 For personer i alderen 23–24 år får hjemmeboende en minsteytelse på 2/3 av 2 G, og borteboende får

minsteytelse etter samme regler som øvrige eldre

mottakere, dvs. 2 G.

(12)

Sykepengeordningen

 Lange sykefravær kan være starten på veien ut av arbeidslivet

 Gradering bidrar til redusert sykefravær, men brukes for lite

 Dagens ordning gir svake insentiver for arbeidstakere og arbeidsgivere

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

0 1 2 3 4 5 6 7 8

Sykefravær

9

(13)

sykepengeordning Ny

 Varighet avhengig av gradering

– 12 fulltidsmåneder. Maks 18 mnd.

 100 pst. kompensasjon første 6 fulltidsmåneder, deretter 80 pst.

kompensasjon

 Arbeidsgivers finansieringsansvar forskyves fra korte til lange fravær

 Kortere arbeidsgiverperiode (fra 16 til 7 dager)

 Arbeidsgiver dekker

– 10 pst opp til 50 pst av fulle sykepenger

– 25 pst for høyere sykmelding (anslag)

– Kostnadsnøytral modell

(14)

Uføretrygd

 Arbeid er i mange tilfeller helsebringende ved vanlige årsaker til uføretrygd

 Kun ¼ av nye mottakere får gradert uføretrygd

 Av de med gradert uføretrygd uten arbeidsforhold, får kun 20 pst. jobb innen 3 år

 For lite vekt på etterspørselssiden i arbeidsmarkedet

(15)

En arbeidsorientert uføretrygd

 Helsejustert lønn, der arbeidsgiver betaler en timelønn som bygger på ordinær lønn, justert for reduksjonen i produktivitet

 Uføretrygden gis som kompensasjon for redusert timelønn, og eventuelt også for redusert arbeidstid

– Ved 50 pst produktivitet per time:

– 50 pst lønn

– 50 pst trygd, tilsvarer 33 pst av tidligere lønn => totalt 83 pst av tidl. timelønn

 Også andre tiltak for å bedre jobbmulighetene

 Inntektssikring ved arbeidsledighet, i arbeidsorientert, gradert uføretrygd

 Gradvis innføring

(16)