Generalistkommuneutvalget
Et offentlig utvalg nedsatt av Kongen i statsråd for å vurdere dagens generalistkommunesystem
Utvalg som skal vurdere dagens generalistkommunesystem
Navn, Navnesen Oslo, x.x.2021
Utvalgets sammensetning
Tom Cato Karlsen
Statsforvalter, Statsforvalteren i Nordland Leder
Jan-Peder Andreassen Fagdirektør, Statsforvalteren i
Troms og Finnmark
Annegrete Bruvoll
Partner/Forsker, Menon Economics As
Ola Helstad
Kommunedirektør, Nordre Land
Gro Herheim
Kommunedirektør, Larvik kommune
Siv Høgtun
Ordfører, Askøy kommune
Dag Ingvar Jacobsen Professor, Universitetet i Agder
Jan Erling Klausen
Førsteamanuensis, Universitetet i Oslo
Per Sverre Kvinlaug Ordfører, Kvinesdal kommune
Bente Larssen
Kommunedirektør, Porsanger kommuner
Vibeke Stjern
Ordfører, Åfjord kommune
Grete Teigland
Direktør, Statsforvalteren i Møre og Romsdal
Det norske kommunesystemet
Generalistkommunesystemet
Alle kommuner er:
- pålagt de samme oppgavene gjennom lov
- samme finansieringssystemet gjelder for alle
- lovverket gir de samme rammer for organisering og styring av kommunene, samt for statlig styring og kontroll
Generalistkommune
De fire rollene alle kommuner skal fylle:
- Tjenesteyter
- Demokratisk arena - Myndighetsutøver - Samfunnsutvikler
Utvalgets oppdrag
• Utvalget skal gjøre en bred kartlegging og analyse av dagens
generalistkommunesystem, og hvordan systemet har utviklet seg den senere tid.
• Utvalget skal vurdere forutsetninger og rammer kommunene har for å kunne være en generalistkommune i dagens og framtidens
velferdssamfunn, og vurdere grunnlaget for et generalistkommunesystem.
• Utvalget skal vurdere alternativer til generalistkommunesystemet, og diskutere fordeler og ulemper med alternativene sammenlignet med dagens system.
Utviklingstrekk for norske kommuner
• Oppgaveportefølje
• Krav og detaljstyring fra staten
• Krav og forventninger fra innbyggerne
DRIVKREFTER TEKNOLOGI DEMOGRAFISK UTVIKLING
FORVENTNINGER FRA INNBYGGERNE
KLIMA OG MILJØ ØKONOMISK
HANDLINGSROM GLOBALISERING POLARISERING
Sentrale problemstillinger
• Hva er "egentlig" et generalistkommunesystem?
• Forholdet mellom stat og kommune
• Sentrale utviklingstrekk
• Hva er alternativene til et generalistkommunesystem?
Utvalget har så langt fått innspill fra
• Kommunal Rapport
• Yngve Flo, Universitetet i Bergen
• Utdanningsdirektoratet
• Helsetilsynet
• Statsforvalteren i Nordland
Statsforvalteren i Møre og Romsdal
• Nivi Analyse
• Planavdelingen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet
• Statsforvalteren i Troms og Finnmark
• Sekretariatet for inntektssystemutvalget
• Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
• Signy Vabo, Universitetet i Oslo
• KS
• Kongsberg kommune
• Sverker Lindblad, hovedsekretær for SOU 2020:8
• Åslaug Krogsæter, medlem av demografiutvalget
• Kommunene Båtsfjord, Nesseby, Tana, Vadsø, Vardø og Sør-Varanger
• Kjell Arne Røvik, Universitet i Tromsø
• Storbynettverket
• Barne- familie og ungdomsdirektoratet
• Barneombudet
• Kommunene Dovre, Lesja, Lom, Sel, Skjåk og Vågå
• Statsforvalteren i Innlandet
Hvordan leverer generalistkommunen og generalistkommunesystemet?
• Hvilke resultater eller «output»
leverer generalistkommunen?
• Fremtidig bærekraft for generalistkommunen?
• Samfunnsutvikling
• Tjenesteyting
• Myndighetsutøvelse
• Demokratisk arena
Kommunens rolle som samfunnsutvikler
• Kommunal planlegging
✓Plan- og bygningslovens §10-1 – kommunestyret skal minst en
gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi.
✓Kommuneplanens samfunnsdel
✓Kommuneplanens arealdel
✓Økonomiplan
Kommunens rolle som tjenesteleverandør
• Kommunen er bærebjelken i det norske velferdssamfunnet.
• Grunnskolesektoren og helse- og omsorgssektoren har flest brukere, sysselsetter om lag 70% av de ansatte i kommunal sektor, og utgjør størstedelen av kommunenes budsjetter.
• Barnevern - en utfordring.
Bufdirs analyser viser at små kommuner
• … kommer ut med signifikant høyere andel barn med melding, undersøkelse og tiltak fordi disse små kommunene har en mer sårbar befolkning med større levekårsutfordringer enn andre
kommuner
• Urbansieringsgrad, kommuneøkonomi og kommunens tilgang på befolkning med utdannelse på universitets- og høyskolenivå er forbundet med færre brudd på lovpålagte oppgaver
barnevernstjenesten skal utføre
Kommunens rolle som myndighetsutøver
• Foreligger få undersøkelser om hvordan kommunene leverer innenfor sin rolle som myndighetsutøver
• Kartlegge om det er noen felles kjennetegn ved kommuner som har utfordringer med å levere forsvarlige tjenester i tråd med lovfastsatte krav
Kommunens rolle som demokratisk arena
• Lokaldemokratiundersøkelsene i regi av KS
• Valgdeltakelsen høyest i de små kommunene
• Lokalpolitisk bærekraft
• Habilitet
Interkommunalt samarbeid
Hva er omfanget av samarbeid?
Hva samarbeides det om?
Er dagens regelverk for interkommunalt samarbeid optimalt?
Alternativer til generalistkommunesystemet
Økt støtte og veiledning – målrettet og differensiert (statlige virkemidler
• Mer behovsbasert og tilpasset veiledning (pedagogiske virkemidler)
• «ROBEK» for kommuner med store utfordringer og behov
• Differensiert statlig styring
• Partnerskapsmodeller med staten
• Mer rapportering
• Mindre statlig styring for alle
• Flytte oppgaver fra kommunalt nivå
Alternativer til generalistkommunesystemet
Mulige former for interkommunalt samarbeid
• Balansert vertskommunesamarbeid
• Samordnet, strategisk samarbeid, «blokk-kommune»
• Multifunksjonelt samarbeid («mf-iks»)
• RE-innføring av samkommunemodellen
• Vertskommunemodell med en type statlig garanti
• Mer samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner –
«fylkeskommunale regionråd»
Alternativer til generalistkommunesystemet
Grader av involvering/incentiver/virkemidler fra staten – interkommunalt samarbeid
• Mer informasjon og veiledning om interkommunalt samarbeid
• Gi intensiver for samarbeid
• Justeringer/endringer i samarbeidsmodellene i kommuneloven
• Pålagt interkommunalt samarbeid for enkelte kommuner etter særlige kriterier
Alternativer til generalistkommunesystemet
Kommunesammenslåing – nye kommunemodeller
• Regionkommunemodellen - «Bydelsmodell i utkantstrøk»
• Administrativ «sammenslåing»
Oppgavedifferensiering
• Oppgaver legges til staten
• Oppgaver legges til fylkeskommunen
• Oppgaver legges til «særkommuner»
• Store/sentrale kommuner overtar oppgaver fra mindre nabokommuner
Utvalgets arbeid
• Omtrent månedlige møter
• Sekretariat som skriver og forbereder møter
• Innhenter kunnskap og data
• Utreder tilpasninger og alternative løsninger
• Innspill er viktig og nødvendig – både utfordringer og løsninger
➢Endelig rapport til departementet desember 2022
