Lov og bestemmelser gitt i medhold av lov... 507 20. AUGUST Hva vet vi om tunaen ... . 511

(1)

FISKETS GANG

Ufgiff av fiskeridirektøren

POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN

Telefon: 30 300. Telegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved Inn- betaling av abonnementsbeløpet på postgirokonto 69 181, eller på bankgirokonto 15 152/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utland kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må bladet oppgis som kilde.

AV INNHOLDET l DETTE NR:

Nr.l4

Lov og bestemmelser gitt i medhold av lov... 507 20. AUGUST Hva vet vi om tunaen ... . 511

lt64 Materialer i båtbyggingens tjeneste ... . 513

50. ÅR GANG

Mengde og verdiutbyttet av det norske fisket i april

1964 og januar/april 1963 og 1964 ... . 516

Fiskerioversikt for uken som endte 15. august 1964

Det var overveiende bra værforhold mesteparten av uken til 15. august. l Finnmark og Troms bringes det forholdsvis store mengder fisk i land, men mesteparten er sei, hvorav det spesielt i Finnmark leveres svært meget til oppmaling. Ellers er fangstbilledet langs kysten over- veiende som vanlig, men det er nå praktisk talt svart for notsei på Nordmøre og i Trøndelag. En noterer seg økende pigghåtilgang fra Shetland og et betraktelig økt pigghåfiske i Rogaland. Makrellfisket var godt. Feitsild og småsildfisket er ubetydelig i Nord-Norge, forholdsvis bra i distriktet Buholmsråsa-Stad, hvor spesielt Trøndelag har bra med feitsild. Sør for Stad tas det en del mussa og også en god del brisling. Snurpefisket i Nordsjøen hadde en stor fangstuke. Likedan fikk trålerne bra med sild og nå også meget øyepål. Snurpefisket ved Island var så som så i uken, drivgarnfisket likeledes.

Fisk m.v. utenom sild, brisling, øyepål.

Finnmark: Ukefangsten oppgis å ha vært på 3225 tonn fisk sammenliknet 1ned 3362 tonn uken før.

Det ble fisket mindre torsk og hyse, men mer sei enn uken før. Utbyttet av de forskjellige sorter falt

således: Torsk 328,8 tonn, hyse 269,8 tonn, sei 2580,3 tonn, bros,me 0,6 tonn, kveite 2,3 tonn, flyndre 6,3 tonn, steinbit 10,6 tonn, uer 26,5 tonn.

Av seien ble det denne uke oppmålt 17 3 3 tonn.

Leverutbyttet oppgis å ha vært 1012 hl. I fisket deltok det 620 båter, hvorav 572 motorfartØyer, 22 trålere, 19 åpne båter tned tilsammen 1839 mann mot i alt 702 båter og 2243 mann uken før. Av ukefangsten ble 260,4 tonn tatt med trål, 2404,2 tonn tned garn og not, 357,9 tonn med line og 202,8 tonn med snøre.

Tr01ns: Det meldes om uke fangst på l 063,7 tonn fisk og reke mot 889 tonn uken før. I fangsten inn- går 71,7 tonn torsk, 684,6 tonn sei, 18,6 tonn brostne, 24,2 tonn hyse, 236,8 tonn blåkveite, 0,3 tonn flyndre, 7,5 tonn uer, 1,8 tonn steinbit og 18,2 tonn reke. Det ble blant annet hengt 504 tonn sei.

Vesterålen: Andenes melder om ukefangst på 97

tonn, hvorav 87 tonn blåkveite, 3 tonn sei, 4,2 tonn

hyse, 3,2 tonn torsk, 0,9 tonn uer og l tonn brosme.

(2)

Nr. 34, 20. august 1964

Fisk bralct i land i Finnmark i tiden 1. januar-15. august 1964.

- ·

Anvendt til Fiskesort Meng- Ising og frysing

de Sal- Hen-

Rund

l

Filet ting ging

l

^tonn tonn tonn tonn tonn Skrei . . . ²5 843 458 3 456 955 974 Loddetorsk . ³19 329 1068 8 767 1 897 ⁴7 597 Annen torsk. 5139 180 3 525 251 61183 Hyse ... 11 8411 3 067 7 5601 12 1202 Sei ... 221501 ⁷265 12 580, 687 ⁶3 825

Brosme .... 981

-

^-

-

⁹⁸¹

Kveite

....

₁₈₇₁ 1871 - - -

Blåkveite .. 417 4171 - - -

Flyndre

...

¹⁴⁴ ¹⁴⁴ ^- ^- ^-

Uer ... 2 241 2 241\ - - -

Steinbit

...

1986 1986 - - -

Reke

...

²⁰¹ ²⁰¹¹ ^- ^- ^-

l alt ... 1¹70459110 214135 88813 802 115 7621 (!pr. 17/8-63 178 542113 478134 06612 921 127 855 1

<<pr. 18/8-62 \74 210115 426132 627j5 335 120 8011

Henne- Opp- tikk maling

tonn tonn

- -

- ^-

- -

- 4 793

-

- -

- --

- -

- 14 793

- l

²²²

- l

21

1 Lever 7 7 57 hl. ²Damptran 840 hl. Rogn 548 hl, hvorav saltet 192 hl, fersk 356 hl. ³Tran 4133 hl. Rogn 367 hl, hvorav saltet 203 hl, fersk 164 hl. ⁴Herav 516 tonn rotskjær ⁶Herav 198 tonn rotskjær. 6Herav 126 tonn rotskjær. ⁷Herav 82 tonn til dyrefor.

Fra Bø 1neldes det o1n ukefangst av sei på 49,5 tonn, vesentlig på not. Det var dårlig vær, men er bra utsikter for fisket.

Levendefisk:

Det er omtrent sva1·t hav for levende notsei på Nordmøre og i Trøndelag. Trondheim hentet derfor i siste uke sin tilførsel på 6 tonn levende småsei fra Helgeland. Bergen mottok 3 tonn levende lyr fra Sogn og Fjordane, 5 tonn levende småsei fra Rogaland samt fra Hordaland 22 tonn levende småsei og l tonn levende fisle

l\1ØYe og Romsdal:

I uken til 9. august ble det på NordtnØre ilandbrakt 54,2 tonn ferskfisk, hvorav kan nevnes 8,3 tonn torsk, 33,8 tonn sei, 5,2 tonn hyse og 2 tonn kveite. I siste uke var fisket på Nordmøre ytterst smått og innskrenket seg til litt småfiske. Sunnmøre og Romsdal melder om uke- fangst (pr. 15. august) på 310,5 tonn, hvorav 19 tonn torsk, 45 tonn sei, 132 tonn lange, 68 tonn brostne, 26 tonn hyse, 3 tonn kveite, 13 tonn skate, 3 tonn hå og 1,5 tonn diverse.

Sogn og Fjordane:

En del av fylkets bank båter fisker nå etter pigghå ved Shetland, mens andre fisker på Rogalandskysten, hvor det nå er gode forekomster. I uken ble det brakt i land 314 tonn

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar-15. august 1964.

Anvendt til Meng-

Fiskesort de Ising og frysing

l

^Sal-_t'

l

^H_engmg^.

l

^Herme-_t'kk

Rund 1 Filet mg 1

tonn tonn tonn

l

^tonn ^tonn ^tonn

Skrei ... ¹2 983 195 659 1659 470 - Annen torsk. 9161 281 4 981 2 534 1365 - Sei ... 7 816¹ 18 2 7161 771 4 311 -

Brosme .... 2 212 - - ⁸ ^{2 204} ^-

Hyse ... l 074 1671 644 -

l

263 -

Kveite

....

¹¹³ ¹¹³ ^- ^- ^- ^-

Blåkveite .. 6148 3 033 3 115 - -- -

Flyndre

...

³ ^l ² ^- ^- ^-

Uer ... 930 87 843 - - -

Steinbit

...

⁷⁷⁴ ³⁹ ⁷³⁵ ^- ^- ^-

Størje ... - - - -

Pigghå

....

^- - - - - -

Annen ... 60 5 18 33 4 -

Reke

...

¹¹⁷³ ⁸²⁰ ^- ^- ^- ³⁵³

I alt ... ·132 4471 4 759113 7131 5 oo51 8 617 353

(l pr. 17/8-63 \ 30 9481 5 0841131001 3 4851 9 039 240

4 pr. 18/8-62 129 8451 5 902j11 4611 4 5361 7 696 250 tTran 1511 hl. Lever 623 hl. Rogn 1537 hl, hvorav saltet 275hl fersk 1262 hl.

fisk i fylket, hvorav 3,8 tonn torsk, 0,9 tonn sei, 2,2 tonn lyr, 5,3 tonn lange, 1,8 tonn brosme, 11,5 tonn hyse, 284,2 tonn pigghå, for øvrig litt kveite, flyndre, uer og diverse fisle

H oTdaland:

Inklusive den mntalte levende fisk ble ukefangsten på 269 tonn. Av død fisk kan nev- nes 6 tonn torsk, 15 tonn sei og lyr, 45 tomi. lange og brostne, 4 tonn hyse, 140 tonn hå (kystfanget) og 8 tonn diverse satnt 28 tonn reke.

Rogaland:

Ukens fiske ble av betydelig omfang, idet det nå opptrer meget pigghå ved kysten. Uke- fangsten på 440 tonn fisk innbefattet 20 tonn levende og l 00 tonn sløyd vanlig konsum fisk samt 320 tonn pigghå. Utenom dette kommer 3 tonn ål.

SkageTakkysten:

Her ble det i uken ilandbrakt 50 tonn av de vanlige fiskesorter og dessuten levert 12 tonn ål.

Oslofjorden:

Fjordfisk melder i uken å ha hatt lO tonn fisk samt å ha levert 8 tonn ål.

1\1akTellfisket:

Fisket ga et betydelig ukeutbytte,

nemlig 1035 tonn. Det meste er notsei.

(3)

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar-

a.

^august1964,1

Anvendt til

Fiskesort Mengde Ising _{og fry-}

l

^Sal-:_.

l Hen-l

_.

Her-~FW<omol

_me- _og

sing tmg gmg tikk dyrefor

tonn tonn tonn

l

tonn tonn tonn Skrei ... '3 068 ⁵1443 814 16 795 - Annen torsk

..

^{13 587} ²060 11217 61 249 - Sei

...

¹⁴⁹²⁶ ^{7 051} 7 2001 207 245 223

Lyr ... 174 174 ^{- l}

- -

-

Lange ... 7 650 2600 5 050 - - -

Blålange

...

⁴¹⁶ - 416 - - -

Brosme

...

^{5 046}

-

^{4 551} ⁴⁹⁵ ^- ^-

Hyse ... 1823 1654 66 6 97 -

Kveite ... 873 873¹ -

l

^- ^- ^-

Rødspette ... 42 42 - - - -

Mareflyndre

..

- - - -

Ål ...

-

^- ^- ^- ^- ^-

Uer ... 16 16 - - - -

Steinbit ... - - -

--

- -

Skate og rokke. 247 247 - - - -

Håbrann

...

^- ^- ^- ^- ^- -

Pigghå ... 2174 2174 - - - -

Makrellstørje .. 25 25 - - - -

Annen fisk .... 545 5441 1 - - -

Hummer

...

¹

l ~l

^- ^- ^- ^-

Reke

...

^- -

l

- - -

Krabbe

... -

^- ^- - -

I alt ... , ²50 613 18 904 29 315 785

l

¹³⁸⁶¹ ²²³

Herav:

Nordmøre

....

¹¹⁰⁰⁹ 3 645 ⁸6339 695 107 223 Sunnmøre

og Romsdal ...

I alt 10/8 19631

39 604,15 2591⁶22 976: 90 1 279 50 721 121141124 370·-:-, -3-86_0_;_1 -99-77---1 -3-53-

« « 11/8 1962/ 43 961 115 358,22 6311 4 7341 l 2101 28

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72°/_{0 •}²Lever 8439 hl. ³Herav 1788 tonnsaltfisk~: 3075 tonn råfisk. 'Damptran 1173 hl, Rogn 2110 hl, hvorav saltet 910 hl, fersk 1161 hl. ⁵Herav til filet 5 tonn. ⁶Herav 5114 tonn saltfisk ::>: 8796 tonn råfisk.

Størjefisket:

Det har foregått en del størjefiske langs kysten 1nellom Fedje og Bremanger, og ved beretningsukens slutt lå det ilandbrakte parti på 250 tonn. Det sees en del fisk, men forholdene har ikke vært de beste. Tåke hemmet fisket, og i slut- ten av uken nordkuling.

Skalldyr:

Av reke hadde Fjordfisk 15 tonn kokte og 18 tonn rå, Skagerakfisk 25 og 20 tonn, Roga- land Fiskesalslag 7 3 og 90 tonn. Rogaland opplyser at hovedtyngden av rekene stammet fra Revet. Enn videre melder Hordaland om 28 tonn reke og Troms om 18,2 tonn.

Nr. 34, 20. august 1964 Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar-

a.

august 1964.1

Av dette til Fiskesort I alt

Ising og

l

^lf

l heng-~hermel

opp- frysing sa mg ing tikk maling

Torsk

...

Sei ...

Lyr

...

Lange ...

Brosme ....

Hyse ...

Kveite

.

^'

..

Rødspette Skate

...

Pigghå

....

Makrellst.

Hummer

. .

Reke

...

Krabbe ....

Annen fisk.

I alt ...

·l

« pr. 10/8-63/

(l (l 11/8-62/

tonn

-

1483 1756 71 906 573 619 705 34 45 5 767 -

3 -

-

208 12170

l

15 713

l

13 203

l

tonn tonn tonn

1139 344 -

1267 353 136

71

- -

550 356

-

251 322 -

619 - -

705 - -

34 - -

45 - -

5 767 - -

-

^- ^-

3 - -

- - -

- - ^-

149

- -

10 600

l

²^{1 375/} ¹³⁶

l

13 097

l

2 0941 522

l

11118

l

^{1 3861} ⁶⁹⁹

l

tonn -

-

- -

-

- - - -

-

59

-l -l

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

2 Herav 202 tonn saltfisk): 347 tonn råfisk.

Sild, brisling og øyepål.

tonn -

-

- - - -

-

- - - -

- -

-

Feitsild- og småsildfisket:

I Nord-Norge ble uke- fangsten 2420 hl og troen på noe sildefiske fØr småsilden viser seg i oktober synes å være liten. Av ukefangsten ble 270 hl tatt på Salangen i Tron1s, og i Nordland på Fiskjefjord i Tjeldsund 150 hl samt på Helgelandsfeltene 2000 hl. En del av silden på Helgelandsfeltene var feitsild tatt med landnot.

Nord-Trøndelag: Ukefangsten ble på 1245 hl, hvorav til salting 94, frysing 295 og fabrikk 856 hl.

Også her er en god del av silden tatt med landnot og er feitsild 5/12 og 13/19.

Buholmsråsa-Stad:

De omtrentlige satnlete uke- fangster ble for Trøndelag 12 000, Nordmøre 1000, Rmnsdal 1700 og Sunnmøre 2600 hl. Det ble fisket i alt 14 783 hl feitsild og 2595 hl småsild, hvorav til salting 407 hl feitsild, til hermetikk 137 hl småsild, til sildolje henholdsvis 12 515 og 2416, agn 1289 og 11, fersk innenlands 572 og 31.

Sør for Stad tneldes- det om 205 hl 13/19 on1-

rådet Stad-Bergen og 120 hl av san1me vare sør

for Bergen. Det nordlige område hadde dessuten

130 hl ren mussa, mens begge områder, især det

sørlige, hadde en betydelig n1engde av blandet

brisling og tnussa.

(4)

' · Nr. 34, .20. august 1964

Feitsild- og småsildfisket 1. januar-15. august 1964.

Finnmark-Buholmråsa¹ Buholmråsa -Stad Stad-Rogaland³ Samlet fangst Feitsild

l

^Småsild ^Feitsild

l

^Småsild ^Feitsild

^l

^Småsild ^Feitsild

l

^Småsild

hl hl hl hl

l

^hl ^hl

l

hl hl

Fersk eksport ... ^-

-

²^{16 176} ¹⁰⁰⁸ ¹²³ ^- ^{16 299} ^{l 008}

Saltet

...

^·

..

⁵⁸ ²⁵⁰ ¹⁶⁴⁶ ³⁰⁴

^l

¹⁴⁸ ^-

l

^{1 852} ⁵⁵⁴

Hermetikk ...

-

^{l 079} ⁶⁹⁰ ^{24 580}

l ⁶¹ ^{14 070} ⁷⁵¹ ^{39 729}

Fabrikksild ... 212 006 293 333 258153 136 462 1823 14 747 471 982 444 542

Agn ... 12 040 1 003 57 655 1375 133 lO 69 828 2 388

Fersk innenlands ... : 29 - 3 762 ⁴1268 2 016 1 066 5 807 2 334

I alt 224133 295 665 338 082 164 997 4304 29 893 566 519 490 555

~

I alt pr. 17/8 1963

l

955 596

l

^{725 949}

l

73100

l

161212 5 231

l

64 881 11 033 927 952 042 --~---~----~---~--- _I _a_lt--'p"-r_. _1--'8/--'8_1_9_6_2 _ __._1_6_3_9 _59_4_--'-1 _5_5_3 _77_6_---'-1 __ 4_1_49_4 _ _ ,L109 792 1142

l

9 683

l

^{682 230} ^{673 251}

l Lodde til fabrikk 202 130 hl. Agn 198 hl. Øyepål til fabrikk 969 hl. ²Herav 16 052 hl til filet. ³pr. 31/5-64. ⁴Herav til fiskefor 946 hl.

Brisling: I uken ble det sør for Stad, vesentlig i Hardanger, innmeldt rene brislingsteng på til- sammen 25 500 skjepper. Enn videre ble det inn- meldt 74 070 skjepper (= 14 814 hl) blanding av brisling og mussa (av alle blandingsforhold). Sist- nevnte er for det 1neste solgt til hermetikk, en del til mel og olje.

Nordenfor Stad i distriktet Stad-Buholmsråsa 1neldes det i siste uke levert til hermetikk 226 hl brisling sa1nt til mel og olje 193 hl.

Snu-rjJe- og t-rålfisket i Nordsjøen: Begge red- skaper hadde en god uke under hvilket hoved- tyngden av silden ble tatt på Egersundsfeltet. En noterer seg nå også en avgjort økning i tilgangen på øyepål. Samlet ga Nordsjøen ca. 130 000 hl rå- stoff til mel og olje i siste uke, nemlig ca. 83 400 hl snurpesild, 19 600 hl trålsild og 27 000 hl Øye- pål. Randesund mottok 3 300 hl trålsild og l 000 hl snurpesild, Egersund Il 800 og 42 800 hl samt 5500 hl øyepål, Haugesundsområdet 3300 hl trålsild og 36 500 hl snurpesild samt 13 200 hl Øyepål, Bergens- området 1140 hl trålsild, 3000 hl snurpesild, 5100 hl Øyepål og områdene nordenfor Stad 3000 hl øyepål.

Fjordsild: Herav hadde Fjordfisk 7 tonn og Ska- gerakfisk 40 tonn.

Sildefisket ved Island: Det foregikk en del snur- ping på et felt om lag 220 mil nordøst av Langenes i siste uke. Driverne forsØkte seg på feltene fra Reydarfjorddjupet opp til Kjølsenbanken uten videre hell.

Det er pr. 18. august rapportert fisket for mel og olje 750 000 hl islandssild.

Summary.

In the week ending August -15th the weather conditions were mostly good.

In FinnmaTk 3225 tons of white fish were landed or a little less than in the preceeding week. The landings of cod and haddock declined. Of saithe 2580 tons were landed and 1733 tons of this quantity had to he sold for reduction. Troms had landings of

^l

064 tons compaTed with 889 tons the jJreceeding week.

Sogn og Fjordane reports of increasing dog fish landings fTom the Shetlands and at the same time the coastal-waters off Rogaland show a good dogfish fishery. The two districts had landings of 284 and 320 tons of dogfish respectively this week.

The mackeYel fishing is abundant with landings during the week of 1035 tons. Good catches of deep sea prawn were taken on the edge of the continental shelf off the south west coast.

The herring fisheries in fjord and coastal waters are still modest. Good catches of sprats and sprats mixed with «mussa» (=small hen·ing) are) howeve1·) tak en in H oYdaland waters.

The herring fislury with purse seine nets and trawl for North Sea herring and now also the fisheyy for Norway pout give good landings. They aggregated 130 000 hectolitres du.ring the reported week with 83 400 hectolitres of herring on purse seine net gear and 19 600 hectolitres on trawl gear plus on trawl gear 27 000 hectolitres of Norway pout.

The herring fishery in Icelandic waters were only moderate.

N .. ANTHONISEN & CO.

ETABL. 18e8

BERGEN

TLF.13307

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleler kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

(5)

Makrellfisket 1964.¹

1964 1963

Anvendelse i tiden

l

I alt I alt 3/8-8/8 pr. 8/8 pr. 10/8 Fersk innenlands ... .

Fersk eksport ... .

tonn ₁₂₈

l

^tonn₃₁₃₀

40 331

Frysing, rund ... . 24 1646 Frysing, filetert ... . 35 193 Frysing, sløyd ... . 11 2 024 Salting ... . 14 2 463 Hermetikk ... . 71 309 Agn ... . 56 1542 Formel ... . l 500 2 237 Røking ... .

Diverse ... .

=l

¹⁰

^l

I alt l 879

l

^{13 885}

l

l Etter oppgaver fra Norges Makrellag SJL.

Lover og bestemmelser gitt medhold av lov.

tonn 3 025

356 1467 1832 1989 1385 702 l 708 7 6 12 477

Forbud mot reketrål i Eiter/jorden) Nord- Trønde- lag.

I tnedhold av § 4 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene og kgl. resolusjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet 7. august 1964 be- stemt:

«l

Inntil 15. april 1967 er det forbudt å bruke reketrål i Eiterfjorden i Nord-Trøndelag fylke innenfor en rett linje som trekkes over fjorden fra høyeste punkt på Digermulen til sjøhuset i Tøm- merviken.

Il

Denne bestetnmelse trer i kraft straks.

Fra samme tid oppheves Fiskeridepartementets bestemmelse av 8. februar 1964.»

Endringe1· av inst?·ukser for vraking av klippfisk) , saltfisk og kontroll av saltsild.

Klippfisk- og saltfiskinstruksen:

!medhold av kgl. resolusjon av 8. april 1960 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o. a. har Fiskeridepartementet 2. juli 1964 bestemt at føl- gende paragrafer i Instruks for vraking av klippfisk og saltfisk av 18. april 1922 skal lyde:

§ l.

Begjæring om vraking rettes til distriktets over- v.raker. Rekvisisjonen må fremsettes i så vidt god tld, at ovenrrakeren kan anordne det fornødne til vrakingens utførelse.

Landet deles opp i fØlgende overvrakerdistrikter:

l.

Bergen Overvrakerdistrikt: omfattende kyst- strekningen fra Svenskegrensen til fylkesgrensen tnellom Sogn og Fjordane og Møre fylker (Stad).

Nr. 34, 20. august· 1.964

2. A lesund Overurakerdistrikt: mnfattende strek- ningen fra Møre fylke i sør til og med her- redene Sandøy, Aukra, Vestnes og Veøy i nord.

3. Kristiansund Overvrakerdistrikt: omfattende strekningen fra og med herredene Bud, Fræna, Bolsøy og Nesset samt Molde by til fylkesgren- sen mellom Nord-Trøndelag og Nordland fyl- ker.

4. Bodø Overvrakerdistrikt: omfattende Nordland fylke.

5. Tromsø Overvrakerdistrikt: omfattende Troms og Finnmark fylker.

§ 9.

Etter at forordnet rekvisisjon er mottatt påligger det overvrakeren overensstemmende med de fast- satte regler snarest mulig å besørge vrakingen utfØrt ved de beskikkede vrakere og hjelpevrakere.

Tvungen vraking går foran annen vraking.

Rekvisisjonene om vraking skal innføres i en dertil anordnet pJ.·otokoll, etter hvert som de - skriftlig som muntlig - innkommer, og med an- givelse av datum og klokkeslett.

Saltsi ldinstruksen:

I henhold til Fiskeridepartementets bestemtnel- ser av 2. juli og 4. august 1964 skal § 66 i Instruks for kontroll av saltet sild av 5. januar 1962 lyde slik:

Landet deles i følgende kontrolldistrikter:

TromsØ kontrolldistrikt: Troms og Finnmark fyl- ker.

Bodø kontrolldistrikt: Nordland fylke.

Trondheim kontrolldistrikt: Nord- og Sør-Trønde-

lag fylker. ·

Kristiansund kontrolldistrikt: Nordmøre og Roms- dal.

Alesund kontrolldist1·ikt: Sunnmøre.

Bergen kontrolldistrikt: Sogn og Fjordane fylke, Bergen by og Hordaland fylke (unntatt Sunn- hordland).

Haugesund kontrolldistrikt: Sunnhordland soren- skriveri i Hordaland fylke og Haugesund by, Torvastad, Skåre, Skjold, Vats og Utsira herreder i Rogaland fylke.

I<

arm øy kontrolldist-rikt: Avaldsnes, Stangeland,

Åkra, Skudenes, Tysvær og Bokn herreder i Rogaland fylke.

Stavanger kontrolldist-rikt: Resten av Rogaland fylke og Vest-Agder fylke.

Oslo kontrolldistrikt: Kyststrekningen fra og med Aust-Agder fylke til svenskegrensen med Oslo by og Østlandet for øvrig.

I medhold av kgl. res, av 8. april 1960 har Fiskeri-

departe~entet

samtidig opphevet kgl. resolusjon av

21. apnl 1922 om overvraker- og vrakerdistrikter.

(6)

Nr. 34, 20. august 1964

Det hollandske sildefiske.

I hollandske havner ble det i uken til 8. august landet 23 823 tønner saltet nordsjøsild mot 24 691 tønner tilsvarende uke i fjor. I sesongen utgjør utbyttet i alt 86 108 tønner matjessild, 47 792 tønner fullsild, 7167 tønner rundsaltet sild og 20 tønner tomsild, tilsammen 141 087 tønner mot 205 664 tønner på samme tidspunkt i 1963.

Det britiske fiske i januar-mai 1964.

Ifølge offisielle oppgaver brakte britiske fiskere i land 20G 831 tonn fisk utenom skalldyr i England og Wales i tiden januar-mai 1964 (207 498 tonn i 1963). Av dette var 24 079 tonn tatt i Barentshavet, 11 660 tonn ved Bjørnøya og Spits- bergen, 32 94 7 tonn ved Norskekysten og 53 927 tonn ved Island.

Til samme tid i fjor var det tatt 34 458 tonn i Barentshavet, 12 202 tonn ved Bjørnøya og Spitsbergen, 31 224 tonn ved Norskekysten og 59 273 tonn ved Island.

Av torsk er det i disse farvann i januar-mai tatt 82 119 tonn sammenliknet med 89 937 tonn i samme tidsrom i fjor.

ATLAS ^Bruddis

for fiskeindustrien

Større kjøleflate pr. vektenhet Godt underkjølt og tørr

l ngen skarpe kanter

Argentinske kreditter til fiskebåtbygning.

Banco Central, Argentina, har samtykket i å sørge for at Banco de la N aci6n og Banco Industrial gis muligheter til re diskon- tering av opptil henholdsvis 352 og 357 mill. pesos for låne- ytelser til fiskerinæringen.

Planen går ut på at Banco de la Naci6n yter kreditt på 84 mill. pesos for installasjoner i lagrings- og distribusjonssentrer, 30 mill. pesos til kjøretøyer med fryse- og kjøleutstyr, 17 5 mill.

til innkjøp av containere og 63 mill. pesos til kjøp av fiske- utstyr. Banco Industrial vil hovedsakelig dirigere sin låneytelse (320 mill. pesos) til bygging av fiskefartøyer.

Kredittene vil bli ytet over terminer på fra 1^1/2til 7 år med årlig rente på 8 og 12 prosent, alt etter hva midlene benyttes til. («Fishing News» 7. august).

Stadig større japansk produksjon av fiskepølse.

«Market News Service» opplyser at det i regnskapsåret april 1963 - mars 1964 ble produsert i alt 130 206 tonn fiskepølse og fiskeskinke i Japan. Produksjonen viser en økning på 14 Ofo i forhold til foregående regnskapsår, da det ble produsert 114 125 tonn. På fiskepølse falt det 98 444 tonn (1962/63

=

76 832 tonn) og på skinke 31 762 tonn (året før 37 293 tonn).

Økningen i produksjonen av fiskepølse tilskrives forbedrete til- virkings- og salgsmetoder samt at de lave priser i forhold til rene kjøttvarer og andre næringsmidler er blitt bibeholdt. For- bruket av fiskepølse stiger fremfor alt i landbruksdistrikter og i fiskeridistrikter.

ATLAS bruddismaskiner - på land og ombord for ferskvann eller sjøvann. Tar liten plass -- Minimalt tilsyn - Økonomisk - Levert til flere enn 40 land.

Be om tilbud hos Deres kjøleleverandør.

ARENTZ & AMUNDSEN

Tollbugt. 25, Oslo 1.

Telefon 411641 - 4119 39

(7)

Argentinsk fiske ri grenseutvi del se.

Ifølge «The Fishing News» (7. august) skal den argentinske regjering den 3. august ha fremlagt for kongressen et lovforslag som vil utvide Argentinas territoriale grenser til å innbefatte et sjøområde av mer enn 200 miles utstrekning fra land innbe- fattende Falklandsøyene. Ifølge lovforslaget hvis hensikt det er å beskytte de store jomfruelige fiskebanker vil Argentina utstrekke sin suverenitet til å innbefatte hele kontinentalhyllen og kreve komplett jurisdiksjon over den. Lovforslaget krever enerett til fisket for Argentina unntatt under lisens.

Nye italienske havfiskeselskaper.

To nye italienske grupper og en italiensk/japansk gruppe har nylig konstituert seg med formål havfiske. Det dreier seg om gruppen «Saffica» i Grado for hvilken to fartøyer hver på 1200 b.r.t. skal bygges etter japanske planer, gruppen «Ocean- frico», som skal la bygge to fartøyer hver på 1500 b.r.t. og den italiensk/japanske gruppe «Tuna», som har bestilt fire fartøyer på 1500 tonn hver. Hvert av disse fartøyer utstyres dessuten med to hjelpemotorbåter

a

15 b.r.t., som skal medføres ombord.

Islandsk sildefiske.

Ifølge underretning fra Reykjavik utgjorde utbyttet av Is- lands sommersildfiske pr. 8. august i alt 160 864 tønner mot 340 585 tønner i fjor samtidig, hvorav hodeskåret 33 081 tønner (i fjor 208 149), sukkersaltet 99 959 tønner (i fjor 89 766), krydret 27 824 tønner (i fjor 42 670), levert til mel- og oljeindustrien 2 128 983 hl (i fjor 749 785) samt til frysing 27 736 hl (i fjor 24 697).

Storbritannias største tråler sjøsattt.

l midten av juli sjøsatte Hall, Russell and Co., Aberdeen, Storbritannias største fiskefartøy, det 245 fot 6 tommer store diesel-elektrisk drevne fryseriskip, hekktråleren «Northella>~.

Dåpsseremonien ble foretatt av fru G. Allan Marr.

Ombord i det nye skip vil fisken bli sløyet og vasket på mellomdekket og dernest bli hurtigfrosset i spesielle vertikale platefrysere. Fryseutstyret vil få en kapasitet på 37 tonn pr.

døgn og de frosne fiskeblokker vil bli lagret i et fryserom som tar 370 tonn under en temperatur av -7- 20 gr. F. For hurtig overføring av sløyd fisk til fryseriet og for hurtig plasering ombord av frossenfiskblokkene og lossing av de samme blir det gjort utstrakt bruk av mekanisk utstyr. Skipets tre generator- fremdriftsenheter vil alt i alt levere 2700 b.hk. og full dekning av kraftbehovet under alle tenkelige driftsbetingelser. Eiere av det nye skip er rederiet ]. Marr and Sons Ltd., Hull. («The Fishing News»).

Fordoblet frossenfiskomsetning i Storbritannia.

I løpet av seks år er omsetningen av frossenfisk i Stor- britannia blitt fordoblet. Det spises nesten 80 000 tonn frossenfisk om året og eksporteres dessuten 11 500 tonn. Hovedtyngden av omsetningen finner sted til anstalthusholdninger, men i fjor ble det solgt nesten 35 000 tonn i pakker til husmødrene. («The Fishing News»).

Nr. 34, 20. august 1964

Amerikanske fiskeforsøk med trål med elektrisk felt.

US Bureau of Commercial Fisheries har med forsknings- fartøyet «Delaware» latt foreta nye forsøk for å utprøve og vurdere virkningen av et elektrisk felt på fangsten med en vanlig otertrål med feltet brukt som hjelpedel i noten.

Arbeidet under toktet ble viet til redskapsforbedringer og bestemmelse av hvorvidt seleksjon med hensyn til fiskestørrelse var mulig gjennom bruk av varierende frekvenser.

Overensstemmende med erfaringer innvunnet under et tid- ligere tokt med «Delaware» var den elektriske enhet på vel- lykket måte omdannet slik at den skaffet en ren støt-frekvens over hele feltet. Dessuten benyttet man tung koaksial-lednings- kabel som slepevarp.

Omformerne ble plasert på notens headrope under siste del av toktet. Denne endring i deres stilling fra undertelnen synes å ha meget for seg. Visse elektriske problemer ble forminsket og dertil var det lettere å behandle redskapet.

V æret hemmet fisket sterkt, men det ble foretatt 46 slepinger.

En midlertidig undersøkelse av fiskestørrelses-selektivitets- dataene antydet at de elektriske utladninger en hadde gjort bruk av under toktet ikke .ga det ønskede resultat. Det fremtidige arbeid kommer sannsynligvis til å bli utført med en økning i antallet av elektroder.

Sørgelige fakta om fiskekonsumet i Storbritannia.

Fiskekonsumet pr. innvåner i Storbritannia utgjør nå bare 80 Ofo av det det var før krigen. Av det ukentlige næringsmiddel- budsjett går bare 4 Ofo med til kjøp av fisk, og det kjøpes b'are for 3 sh 7 d av fisk mot for 24 sh 2 d av kjøtt.

Disse foruroligende fakta ble fremlagt av Lord Lloyd, som er styremedlem i v\lhite Fish Authority, under en årsmøtelunsj i National Federation of lhland Wholesale Fish Merchants.

«]eg er sikker på at dere er enig i at dette er en tendens som ikke bare må stoppes, men også snues,» sa han. -

A sette smak til fisk.

Om kanskje ikke så svært lenge blir det mulig å sette smak til fisk like lettvint som vi i dag salter maten.

Det var Dr. Y. Hachimoto fra Universitetet i Tokio som nylig fremholdt dette. Han berettet om japansk forslming an- gående fisles velsmakenhet under et internasjonalt symposium vedrørende betydningen av grunnleggende forskning angående utnyttelsen av fisk, som ble avholdt i Hu sum, Vest-Tyskland av FAO.

«Undersøkelsene har for det meste omfattet substansene som gir smak, spesielt den kompliserte smak som beskrives som.

«meaty» (kj øttaktig, kraftig) eller som «palate-satisfying» (til- fredsstillende for ganen)», sa dr. Hashimoto.

Han begynte eksperimentene for noen år siden ved å pro- dusere ekstrakter av sjøprodukter for laboratoriestudium.

Han valgte tre av Japans smakeligste og mest populære fiskeprodukter - katsuwo-bushi, en tørket bonito tilberedning; uni, de umodne gonader fra kråkeboller ( = sea urchin) samt abalone- kjøtt (skjell).

Etter lengre tids eksperimenter kunne Dr. Hashimoto og hans kolleger med nøyaktighet si hvilke kjemikalier som var bestemmende for smakskvaliteten i hver av disse produkter.

Smaken for uni for eksempel skyldes hovedsakelig dens amonisyrer og nucleotider. Dr. Hashimoto antydet faktisk at de

(8)

Nr. 34,· 20. august 1964

viktigste smaksfaktorer i sjøprodukter er glycin, alanin, valin, glutamic acid, methonin, IMP og GMP.

«Det er absolutt innenfor mulighetenes grenser,» fremholdt Dr. Hashimoto, «å påvirke smaksegenskapene av sjøprodukter med et par sammensetninger, slik at det generelle smaksbillede straks blir tydelig. (Fishmerchant and Processor).

Al til London.

Kraftige sentrifugalpumper er installert i Live Eel Supply Co. Ltd.'s lager i Bethnal Green, og hjelper til med å holde liv i 40 tonn ål lagret i 60 fot lange tanker mens den venter på levering til Billingsgate Market. Ålen, som er fisket utfor kystene av Spania, Hellas og Nord-Afrika, blir skipet til Amsterdam, Rotterdam eller Antwerpen, hvor spesielle tankbiler tar fisken inn. De er utstyrt med 14 ferskvannstanker og pumpeutstyr til gjennomluftning av vannet. Ved ankomsten til Tilbury kjører bilene av skipet og fullfører turen til lageret i Bethnal Green.

Der blir ålen overført til tre innbyrdes forbundne tanker, hver av 60 fots lengde, som tilsammen rommer 80 000 lbs.

levende ål. Disse tanker fylles med vann fra en nærliggende, ikke forurenset kanal, og tilføres fra tid til annen salt.

Skjønt daglige leveringer finner sted fra tankene til Billings- gate og andre markeder blir det iblant nødvendig å oppbevare ålen i tankene i en betraktelig tid, og det er da bydende nød- vendig med et effektivt og stabilt kontinuerlig pumpesystem, da stadig sirkulasjon og lufttilførsel må til for å holde liv i en slik konsentrasjon av ål.

En regner .med at en fullstendig vannfornyelses gjennom- føres i løpet av 3 dager.

. . To sentrifugalpumper leverer vannet med en hastighet av .350 gallons pr. minutt. En pumpe drives ved hjelp av en 15

he~tekrefters dektrisk motor og den andre av en 20 hestekrefters Lister dieselmotor. Dermed. sikrer en seg at pumpingen ikke blir avbrutt, dersom elektrisitetsforsyningen skulle svikte.

Denne vellykte installasjon, samt en tilsvarende ved fisk- og ålelageret som tilhører Toome Eel Fishery Ltd. ved Toome Bridge i Nord-Irland, har resultert i bygging av et ennå meget større depot for levende ål i Suffolk. (Fishermerchan and Processor).

Dårlig med det skotske sildefiske i år.

Fra «Fishing News» (7. august) noterer vi oss at det er en avgjort mangel på sild i Skottland denne sesongen. Fangst- verdien, som utgjør i 525 000, ligger hele i 230 000 tilbake for verdien på motsvarende tidspunkt i fjor. Størst nedgang har Peterhead hatt med i 89 000, dernest Lerwick med i 74·000.

Det gjenstår bare et par uker av sesongen og stillingen er foruroligende.

Det alminnelige samtaleemne i nordøstskotske havner, siden disse hadde besøk av Sir John Carmichael og andre fra Hen·ing lndustry Board, dreier seg om muligheten av at en del av drivgarnfiskerne skifter over til sildetråling.

Sir John antydet at partråling burde gi større fangster.

Utenlandske trålere hadde fisket godt, mens driverne ikke hadde hellet med seg på en og samme fiskeplass.

Det fiskerne nå diskuterer seg imellom er om utlegget til nye redskaper, vinsj etc., faktisk vil betale seg.

Ny direktør for Torry Research Station.

«Fishing News» (7. august) opplyser at Dr. John Arnold Lovern er blitt utnevnt i direktørstillingen ved Torry Research Station, Aberdeen, idet Dr. George A. Reay skal trekke seg

tilbake nå i høst etter .35 års tjeneste, hvorav som leder siden 1937.

Dr. Lovern, som er 58 år gammel, er for tiden såkalt Senior Principal Scientific Officer ved stasjonen. Han er født i Liver- pool, studerte kjemi ved universitetet der og oppnåddde sin Bachelor of Science grad (with first dass honours) i 1927. Den filosofiske doktorgrad tok han i 1929 på et arbeid om fiske- oljers kjemi. Han ble tilknyttet Torry Stasjonen i 1930 - seks måneder etter at den ble åpnet. I 1937 tildelte Liverpool Uni- versity ham graden DSc for utvidete arbeider innenfor samme område. Senere har han blant annet arbeidet med fete sub- stanser i fisk og deres forbindelse med proteinene samt arbeidet med fiskemel. Han er for tiden formann i den vitenskapelige komite som er opprettet innenfor International Association of Fish Meal Manufacturers.

Store britiske leveringer av fryseanlegg til Portugal.

«Fishing News» (7. august) beretter at J. and E. Hall Ltd., Dartford i Kent, har sluttet avtale med Fundo de Renovacao e de Apetrechamento da lndustria da Pesca, Lisboa, om levering av et betraktelig antall fryseanlegg både til fiskefartøyer og anlegg på land som kommer til benyttelse i forbindelse med den portugisiske regjerings planer for moderniseringen og utvidelsen av fiskeriene i Portugal og i landets oversjøiske territorier.

Totalverdien av leveransene så langt disse nå er fastlagt vil overstige i 800 000.

Den første kontrakt hvorpå arbeidet allerede er påbegynt, omfatter fryse- og kjøleanlegg til 5 nye hekktrålere som bygges av Estaleiros Navais de Viana do Castelo og av Estaleiros Navais do Mondego, Figueira da Foz .

Disse fem fartøyer utstyres med frysekapasitet på 28 tonn fisk pr. døgn i åtte 12-stasjoners vertikale platefrysere og med lagringskapasitet for ca. 500 tonn fisk ved -7- 25 gr. C.

Den installerte kraft i frysemaskineriet vil bli 285 b.hk., og de skal operere ved sirkulasjon av Refrigerant 12 gjennom frysemaskinene og ved lakekjølte gittere i fryserommene.

Annet utstyr innbefattet i avtalen består av kjølelagre, fry- seri- og isfabrikasjonsanlegg for bruk på land, anlegg for ombygging av nåværende fiskefartøyer til frysing samt fryseanlegg til andre nye fartøyer.

Sovjetisk fiske.

l et intervju med «Sovjetskaja Latvia» for 9. 'april d. å. forteller sjefen for Hovedstyret for fiskeriindustrien i det vestlige havområde, Ivan Pavlovich Sjinkarev, bl. a. at Hovedstyret, som ble dannet i 1962 og omfatter fiskeriindustrien i Litauen, Lett- land og Estland samt Kaliningrad- og Leningradområdet, i dag

disponerer 35 foretak for fangst og bearbeiding av fisk, 67 fiske- kolkhozer, 8 fiskehavner, 8 skipsreparasjonsfabrikker, 3 fabrikker for produksjon av maskiner, dessuten emballasjekombinater og fangstutstyrsfabrikker. Havområdet inntar 2. plass i landet hva angår fangst av fisk, hval og havdyr.

Det vestlige havområdets flåte omfatter 800 større havgående skip. Flåten driver fangst i hele Atlanterhavet og tilstøtende havområder, i Østersjøen, Norskehavet, Grønlandshavet, Ba- rentshavet, Nordsjøen og det Kaspiske hav, i Biskayabukten og det nord-vestlige Atlanterhav, på Afrika-kysten fra Cap Blanc til Cape Town. Både hvalfangst og fiske drives i Det indiske hav.

Man akter å begynne fiske ved kysten av Sør-Amerika, i de sentrale delene av Atlanterhavet, og i en rekke andre områder.

l inneværende år vil store frysetrålere begynne en bredere anlagt fangst i den sør-østlige delen av Atlanterhavet. Man

(9)

forbereder seg på forsøksfangst og studium av mulighetene for fangst på dybder fra 7-800 meter. Forsøksfangst av sardiner i dagslys i Guinea-bukten har gitt interessante resultater. De første vellykkede forsøk med fangst uten bruk av garn er foretatt.

Fiskeforetakene produserer 200 navngitte produkter og 120 sorter forskjellig hermetikk.

I tidsrommet fra 1964 til 1970 vil vestområdet få et stort antall nye, moderne skip, herunder ca. 100 BMRT'er, noen titall mellomstore frysetrålere med kraftige fryseanlegg og 11 baser for fangst av tunfisk i de sentrale deler av Atlanterhavet. Det arbeides for tiden med et prosjekt for en flytende, fiskebearbei- dende fabrikk som skal kunne frakte innenbords 12-14 båter, hver med en motor-effekt på 900 hestekrefter. En slik base vil vestområdet få i 1970. I inneværende og i kommende år vil man få 6 forbedrede flyte-baser av typen «Riga», og dessuten transport- og produksjonsfryseskip som er i stand til å dypfryse 100 tonn fisk i døgnet, og dessuten andre skip.

«Sovjetskaja Estonia» har den 24. april en artikkel om situa- sjonen hva angår forsyning av fisk til forbrukerne gjennom forbrukerorganisasjonene og magasinene i forbindelse med den økning i oppfisket kvantum som forutsettes ved vårfiske. Her- under nevnes at det i foregående år i tilsvarende tidsrom (2.

kvartal), ble solgt 3000 tonn fersk fisk, hovedsakelig brisling. For inneværende år er det for samme tidsrom planlagt solgt 3500 tonn - fordelt med 2100 tonn på de statlige handelsorganisa- sjoner og 1400 på de kooperative organisasjoner. Under vår- fisket er det planlagt solgt gjennomsnittlig 3 kg fersk_ fisk pr.

innbygger i Estland.

«Sovjetskaja Latvia» melder l. mai at BMRT -319 hvert døgn tar fra 35 til 40 tonn fisk, tross dårlige fangstforhold. Båten driver fangst på Georges-bankene.

«Sovjetskaja Latvia» skrivere 13. mai at det sovjetiske forsknings-vitenskapelige institutt for oseanografi og havfiske under- søker nye områder på det åpne hav, for om mulig å finne nye fangstfelter. Om perspektivene for utviklingen av fisket i Stille- havet sier vise-presidenten i instituttet, Peter Moisejev, blant annet: For hundre år siden var den samlede fangst for alle land 2 millioner tonn pr. år. I år 1900 utgjorde den 4 millioner tonn og i 1962 45 millioner tonn. I den siste tiden har den årlige tilvekst i oppfisket kvantum vært 3 millioner tonn.

Silden er den fiskesort det har vært fisket mest av - 14,7 millioner tonn, ansjosen kommer på annenplass med lO millioner.

deretter sardiner med 2 millioner.

Av de fiskesorter som har vært gjenstand for. fangst er kaldtvannsfiskene de fremherskende, særlig sild og torsk. Men i de siste år har det foregått en merkbar overflytting av fangsten fra den nordlige halvkule til tropiske og sørlige farvann av Stillehavet. Inntil 1959 ble mer enn 80 0/o av fisken tatt nord for den tropiske sone. Men til 1962 har 40 0/o av fangsten fore- gått i tropiske og sørlige farvann, og hvis man medregner hvalfangsten i Antarktis, 45 0/o.

Fangsten i Stilehavet foregår fortrinnsvis i områder hvor dybden ikke overstiger 200 meter. Havområder som har denne dybden utgjør bare 8 0/o av Stillehavets samlede utstrekning.

Likevel tas fra 80-85 0/o av alle fiskesorter på dette området.

Følgelig kan man si at Stillehavets muligheter langt fra er utnyttet. Etter vitenskapsmennenes beregninger økes kvantumet av plankton i havet hvert år med 500 milliarder tonn. Dette tilsvarer føde for 10 milliarder tonn fisk og andre havdyr. Hvis man så skulle holde seg til tallene, fisker menneskeheten opp bare 50/o av hva havet produserer pr. år.

«Sovjetskaja Latvia» fortellere i en artikkel fra Sør-Sakha- linsk om en ny maskin for flekking av fisk som mekanikere og

Nr. 34, 20. august 1964 elektrikere på tråleren «Mgachi» har konstruert og installert, og som hodekapper og renser ueren ti ganger så fort som en erfaren flekker. Tre arbeidere betjener denne maskinen, som på et døgn bearbeider 150-200 centner fisk.

Maskinen er antatt som prototype for serieproduksjon, og alle store frysetrålere i Det fjerne østen vil bli utstyrt med to slike anlegg, så det vil snart bli slutt på at frivakta, fra kokker til telegrafister, må sette i gang og flekke når det blir storfangst.

« Vodnyj Transport» for 4. juni forteller at man har foto- grafert fiskeforekomster i Atlanterhavet på 500 meters dyp med undervannskameraet «PFA-5». I forrige sesong ble det foretatt en vurdering av bestanden av atlanterhavssild. Det lykkes for fiskerne å få tatt bilder av trålen i arbeide i Øst-Islandsstrøm- men. Spesialistene er nå i ferd med å konstruere et apparat med mindre omfang, «PFA-6» (PFA - undervanns-automatkamera).

Hva vet vi om tun aen?

Hvor går tunaen på sine lange vandringer i havet? Fisken1e har grublet over dette mysterium helt siden de begynte å fiske i sjØen. Endog i dag, sett på verdensbasis, er der ikke noe adekvat svar på dette spørsmål.

Heller ikke er dette det eneste ulØste spørsmål når det gjelder tuna. Hvor stor er bestanden, for eksempel, av tuna, og hvor meget kan man fiske av den uten at bestanden blir Øde- lagt? I hvilke deler av verdenshavene er tunaen mest tallrik?

Disse. spørsmål er ikke noe problem for den alminnelige mann. For ham er tuna ganske enkelt en «fisk» som er tatt ute på havet, og som han kan kjØpe, vanligvis som hermetikk, i sin matvarebutikk.

Men for fiskerne og fiskeribiolgene, som tilbringer sitt liv med å fange og studere tunaen, er dette spørsmål som må bli besvart jo fØr jo heller. For dette er mer enn vitebegjær fra fiskernes og biologenes side. Tuna blir fisket i alle verdenshav.

Der er ikke noen annen fisk som i kommersiell henseende har slik internasjonal karakter. Den almene kunnskap om denne fisken vil bli meget større dersom den nåværende generasjon, og enda mer den . fremtidige ,generasjon, kan få maksimum fangstutbytte av verdens tunafoo-ekomster.

Et par eksempler vil vise hvor viktig tuna er i verdens fi~ke.

I Japan betyr tunafisket mange millioner dollars. Tuna er en av lati.dets viktige eksportartikler blant fiskeprodukter, og spiller·

en viktig 1rolle i den japanske ernæring. I U.S.A., som kommer nest etter Japan i oppfisket mengde tuna, er fiskesorten den nest viktigste - etter laks - i økonomisk henseende. Chile, Frankrike, India, Italia, Peru, Portugal, Spania og Taiwan har også stme fiskeflåter for tunafiske. Australia, Brasil, Ghana, Israel, Kenya, Marokko, Filippinene, Syd-Afrika, Zanzibar og de fleste land i det karibiske hav setter meget inn på å bygge ut sine tunafiskerier.

Etter den annen verdenskrig har tunafisket utviklet seg til å bli en av verdens største næringer på havet. I de siste 10 år har totalfangsten fordoblet seg, fra 500 000 tonn i 1953 til noe over l mill. tonn i 1963. Og ifØlge fiskeriekspertene vil verden.s tunafangst i 1970 sannsynligvis komme opp i 1,5 mill. tonn, eller !50 pst. stØrre enn dagens fangst. Alt dette betyr mange penger både for de utviklede land og for utviklingslandene, for ikke å snakke om den store mengde høyverdig protein som kan settes på matbordene rundt i verden.

Til tross for dens Økende betydning er imidlertid tuna firem- deles en av havets eldste gåter. Inntil det møte som FAO holdt i La Jolla, California, i 1962 - the ·world Scientific Meeting

(10)

Nr. 34, 20. august 1964

on the Biology of Tuna and Related Species - var der liten enighet om nøyaktig hvo1r mange sorter der var av tuna. Møtet ble enig om fem hoiVedsorter - bluefin, yellowfin, skipjack, bigeye og albacore. Alle er av stor økonomisk betydning. StØr·

l'elsen på fisken kan variere fira knappe 50 cm i lengde og 4,5 kg eller mindre i vekt (skipjack), til bluefin som kan bli 4,5 meter lang og ha . en vekt på 680 kg.

Men er disse de eneste tunasorter? Der er en rekke andre sorter av mindre betydning, som for eksempel den lille tuna og frigate makrellen. Men også disse kan bli verdifull som handelsvare. Og hvilken fremgangsmåte er den sikreste og mest økonomiske når det gjelder å fiske hver av de viktigste sorter?

Dette kan neppe bestemmes før vi vet mer nøyaktig hvordan hver sort oppfører seg. Fiskeredskaper koster penger, og regje- ringer og fislker:e er ikke ivrige etter å investere i fartøyer og redskaper som ikke er de beste eller som snart vil bli foreldet.

Dette kunne gjerne skje dersom vi ikke får vite mer om natur- grunnlaget for de forskjellige sorter.

Dertil kommer spørsmålet om statistikk. Tuna finnes i alle verdenshav. Derfor må de opplysninger vi får v<.ere verdensom- spennende og nøyaktige for at denne gave fra sjøen kan bli beskattet på en fornuftig måte. For tiden er der imidlertid ikke noen alminnelige kriterier for rapporter om tunafangste.r, landinger, resultater av biologiske undersøkelser, fiskemetoder og annet. Fangst pr. innsatsenhet og stitistikk over totale tuna- fangster er magre fra de fleste fiskerinasjoner.

Dertil kommer problemet om «overfishing», The Inter·

American Tropical Tuna Commission har allerede anbefalt at fangsten av yellowfin på vestkysten av Latin-Amerika (fra Mexico og sydover) ikke må overstige 83 000 tonn pr. år. Kom- misjonen antar at dette kvantum er det maksimumsutbytte som bestanden kan tåle. Blir det fanget mer vil bestanden bli Ødelagt.

I ando~e o:1nråder er det kanskje ingen fare - for tiden. Men for å bes;yare dette spørsmålet på verdensbasis må vi vitenskapelig få slått fast tunabestandens stØrrelse. Sjøen kan for så vidt inneholde 5 eller 6 ganger så meget tuna som vi nå tror. Sannheten er - med unntak av noen få områder - at vi vet meget lite om havenes virkelige tunabestand.

Et meget g,odt eksempel på det påtrengende behov for større vitenskapelig kunnskap er tunafiskeriene i Atlanterhavet, særlig i Syd-Atlanterhavet. For å møte dette behov har FAO satt sammen en rurbeidsgruppe som skal arbeide med spørsmålet om en rasjonell utnyttelse av tunaforekomstene i Atlanterhavet.

Det kanskje mest viktige er at vi trenger å vite mer om fisken selv og dens oppfØrsel. Hvor finnes tunaens gytesteder?

Hvor dens vandringer? Vi vet at tunaen foretrur vandringer.

Gjentatte fangster av merket tuna beviser det. Men hvorfra og hvon:til i de forskjellige hav? Når? I hvilke dybder? Hvorfor?

Disse spørsmål kan ikke bli besvart på nasjonal basis, og heller ikke på regional basis. Vi trenger å få opprettet et permanent verdensomfattende system for utveksling av vitenskapelige erfaringer om denne mest internasjonale av alle fisker.

På grunnlag av anbefalinger fira møtet i La Jolla tok FAO et fØrste steg i denne retning da det siste år satte san1men et ekspertutvalg for å lette gjennomføringen av tunaundersøkelseæ.

Alle disse spørsmål blir selvfølgelig studert, og verdifulle svar blir gitt. For to år siden for eksempel trodde man at tunaen svømte meget fort, omkring lO knop. En japansk vitenskapsmann som brukte hØyfrekvent ekkolodd viste at maksimumsfarten for yellowfin, albacore og bluefin bwre var 2 til 3 knop. Han fant også ut at tunaen tilsynelatende svøm- mer dypere i klart solskinn og kommer nænnere vannoverflaten når det mørkner. Erfaringene fra denne vitenskapsmann sam-

men med dusinvis av kolleger fra andre steder undt om ⁱver- den ble gjort kjent på møtet i La Jolla. Nye erfaringer vil klarlegge mer om denne mystiske fisk. For er det en ting som vitenskapsmenn og fiskere enes om så er det dette: vi trenger å vite mer om tunaen.

(FAO, Freedom From Hunger Campaign News, mai-juni 1964).

Europeiske interesser i sørlige farvann.

Følgende er hentet fra det australske blad «Fisheries News- letter» (juniutgaven):

De nylig stedfundne operasjoner utfor New Zealand fra den rumenske stortråler «Constanta's» side og og eksperimentelt fiske, som russiske hvalbåter har drevet sør for Australia, gir en skarp påminnelse om økende verdenskonkurranse om nye fiskefelter mellom de ledende og oppdukkende fiskerinasjoner.

Japanske tuna-linebåter, trålere om moderskip har drevet regulært fiske omkring New Zealand og Australia, men den interesse europeiske land som bygger store fartøyer av fabrikk- skipstypen legger for dagen, er et nytt trekk i utviklingen.

«Constanta» er den ene av to hekktrålere bygget i Japan for den rumenske statseide fiskeindustri, som planlegger å utstrekke driften til vestlige og ekvatoriale atlantiske farvann. Før hadde Romania en liten fiskeflåte som hovedsakelig opererte i Svarte- havet.

«Constanta's» søsterskip skal leveres fra Hitatchi-verftet i år. Fartøyet er 305 fot langt med deplasement på 3800 tonn og en fart på 13 knop. Disse skip har fryseromskapasitet på 58 269 kubikkfot og rom for fiskemeloppbevaring på 18 187 kubikkfot.

De kan holde sjøen i 100 døgn.

«Constanta» som befant seg på jomfrutur da skipet besøkte New Zealand, hadde et mannskap på 60 rumenere og 20 ^japan~

ske fiskeriinstruktører. Skipet sto under lederskap av sjefen for det rumenske Ministry of Food, herr Nicolae Vasilesque, og drev prøvefiske 25 til 40 mil utfor New Zealands sjøgrense.

Dr. E.

B.

Slack fra Victoria University i Wellington, tilbrakte 10 døgn ombord i «Constanta». Han sa at tråleren i blant fisket mer enn dens automatiserte tilvirkingsmaskineri kunne arbeide unna, og han anslo fartøyets fangstkapasitet til å dreie seg om 60 tonn pr. døgn. Den største fangsten en oppnådde under et to timers tråltrekk lå mellom 15 og 20 tonn.

To rumenske ledere som sto for tilvirkingen og samtidig bedømte fiskesortenes kvalitet som spisefisk, fant å kunne god- kjenne både hestemakrell og barracouda som slike, og det ble:

besluttet å fryse ned alle fangster av disse fiskesorter.

Ennå et svensk firma med filial i Fredril<shavn.

Ifølge «Dansk Fiskeritidende» (24. juli) har ennå et svensk firma åpnet filial i Frederikshavn. Det er firmaet Sunnan som har utstyrt en rekefabrikk med automatiske pillemaskiner til en halv million kroner stykket.

Fabrikken kan behandle 9 t~nn reker i døgnet.

Dansk forsøk med høytgående trål.

Esbjerg-kutteren «Terra Nova» har gjort forsøksfiske i Nordsjøen med høytgående trål, opplyser «Dansk ^Fiskeri~

tidende». Trålen var fremstillet av et notbinderi i Esbjerg, og har hatt så stor suksess, at første tur ga last av industrifisken tobis på bare en dag. Det har hittil vært eksperimentert meget med høytgående enkelttrål av danske fiskere, men forsøket er det første som har gitt et overbevisende resultat.

(11)

Nr. 34, 20. august 1964

Materialer i båtbyggingens tjeneste

Av vitenskapelig assistent Reidar Otto UllevålseteT

Norges Landbrukshøgskole Institutt for treteknologi

Innledning.

Bruken av tre i båter og skip er så gammel som båtbyggingen selv. Det er to karakteristiske ting som knytter seg til de fleste treslag, - deres evne til å flyte i vann og deres bearbeiderlighet med primitive redskaper, og det var nok dette som først ledet våre forfedre ut på de store hav på flåter eller i uthulte tresta1nmer. Rolla, den rød-hårede viking, la ut i sine høy-baugede båter av furu for å beleire Normandies kyster, Columbus oppdaget de Vest-Indiske øyer og fikk først øye på deres sand- og klippefylte strender fra dekket av sitt tre- fartøy. Vasco da Ga1na passerte Kapp det Gode Håp og trosset stormene med solid tre under føttene.

Omkring to tusen år før gennesiske sjømenn la ut for den nye verden, eller portugiserne reiste rundt Afrika, seilte fønikerne i båter som de hadde bygd av :Libanons sedertre, de drev handel og foretok beleiringstokter fra Syria til Spanias kyster. Deres overlegenhet og makt, i likhet 1ned andre store folkeslag etter dem, hadde sine rØtter i deres dyk- tighet i å bygge båter av 1naterialer hentet i skogene i deres hjemland.

Datidens store skoger som hadde treslag som pas- set ypperlig til byggingen av båter, store som små, var nok det som gjorde at tre dominerte som båtbyggingsmateriale så lenge som det gjorde. Selv om tre har måttet gi etter for stål i byggingen av de størrre sjØgående skipene, har det fremdeles na- turlige egenskaper som gjØr det uovergåelig i byg- ging av spesielle og mindre typer av sjøgående fartøyer. Stålet ga den nødvendige stivhet og styrke for de store havgående fartøyer. Likevel er treet fremdeles det mest populære materiale i 1nindre yachter og fartØyer. Nederlenderne eksperimenterte i bygging av mindre stålfartØyer i 1930-årene, og konstruksjonen av mindre fartØyer av legeringer var gjenstand for større forsøk. Under den siste verdenskrig ble imidlertid mange trefartØyer byg- get for bruk i de forskjellige mariner på grunn av at de var hurtige å bygge, og materialet var lett tilgjengelig. At de ikke var magnetiske betØd også meget. Tømmeret som ble benyttet var imidlertid ikke alltid utvalgt og behandlet riktig og resultatet

var ofte store råteangTep. Dette førte til en viss uvilje mot treet, og det stimulerte utnyttelsen av andre materialer.

Produksjonen av lystbåter er i dag stigende. For å kunne tilfredsstille etterspørselen trengs en pro- duksjon i stor skala. De tradisjonelt bygde båtene er vanskelig å tillempe i en serieproduksjon. Denne går lettere ved fr,e1nstilling av plast- og finer-båter.

Andelen plastbåter øker stadig. På den inter- nasjonale båtsutstilling i London i år konstateres det at andelen plast blant utstilte båter har Økt fra 4,4 0/0 i 1955 til 30,5 O/o i 1964. Ved andre båtutstillinger i 1964 er tendensen den samme.

På Gøteborgs båtutstilling ble andelen av plast- båter oppgitt til 40 o;o. På båtutstillingen «Alt for sjøen» i Stockhohn syntes andelen plast å være nærmere 50 o;o. Selv på Hamburgermessen anså man at plasten svarte for omtrent halvparten av de utstilte båtene. På en båtutstilling i USA i be- gynnelsen av 1964 synes plasten å dominere.

Plast betyr i denne sammenheng alltid glassfiber- armert plast. Bare plast duger ikke. Plastbåtene er fortsatt dyrere enn trebåtene, selv om prisforskjellen ikke lengre er så utpreget. StØpsformene for plast- båter er dyre, men i USA påstår man at plast- utfØrte båter blir økonmniske om en bygger minst fire skrog i sam1ne form.

Spørsmålet om de forskjellige materialers bnlk- barhet i båtbyggingen er langt fra avklart. Mange anser at tre fortsatt er det mest pålitelige 1naterialet, og de peker på det faktum at trebåter som ettersees ordentlig har en brukstid på 30 år eller mer. Hvor gam1nel en plastbåt kan bli vet man ennå ikke. Tre flyter, 1nen glassfiberplast flyter ikke. Derfor har plastskrog ofte dobbelt bunn, mellmnrommet fylles med skumplast.