Norges Råfisklag pr. 30. nov.. . . 900 Norges fiskerier 1974 . . . 902 l nnholdsfortegnelse 1974. . . 908

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

26. DESEMBER 1974

52

fl K( ~GANG

26. DESEMBER 1974.-60. ÅRGANG

52

A V l N N H O L D ET l D ETT E NR.:

Side

Meldinger fra Fiskeridirektøren . . 896 Verdi av utførsel jan.- nov. 1974... 897 Kurs for fiskerirettledere. . . . 899 Forløpige oppgaver fra

Norges Råfisklag pr. 30. nov.. . . 900 Norges fiskerier 1974 . . . 902 l nnholdsfortegnelse 1974. . . 908

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN

Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Postboks 185/86

5001 Bergen Telefon: (05) 23 03 00 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 8301/08/01474 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirek- toratets kassakontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40.00 pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 40.00 pr.

år. Øvrige utland kr. 50.00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

894

F. G. nr. 52, 26. desember 1974

Aret 1974 har rært et begivenhetsrikt år for fiskerinærin- gen. Fiskerigrensespørsmål og ressurspolitikk har stått i forgrunnen samtidig s01n priser og eksportforhold har lagt vansker i vegen for fiskere, tilvirkere og omsetningsledd.

Jeg er imponert over den dyktighet fiskerinæringens folk har møtt problemene med.

Det er mitt håp at disse problemer må bli løst eller bli lettere å løse i året som kommer.

Jeg vil få takke fiskerne og alle ellers som arbeider i eller for fiskerinæringen for hyggelig og godt samarbeid i 1974, og vil på denne måte få ønske alle et godt nytt år.

Fiskerioversikt for tiden 16. - 29. desember 1974.

Fiskeridirektør

Ved siden av den vanlige nedtrapping av fiskerivirksom- heten som finner sted mot slutten av året, hadde man i ukene til 22. og 29. desember også dårlige værforhold. Fisketil- gangen i de to nordlige fylker ble preget av trålturer som ble avsluttet før jul, mens tilgangen på fisk fra andre bruksarter og fisket overhode i uken til 29. var liten. Også andre distrik- ter hadde lite fiske. l Ålesund ble det imidlertid avsluttet en del line-, garn- og trålturer til fjerne farvann.

Fisk m.v. utenom sild, brisling og øyepål.

Finnnwrk: I uken som endte 22. desember ble det landet l 020,7 tonn fisk (uken før l 793 tonn) fra l

05

båter, hvor- av 19 trålere,

85

dekkete og l åpen båt, · som hadde · samlet besetning på

500

fiskere. Trålerne leverte 834,1 tonn, med garn ble det tatt 77 ,l tonn, med line 108,1 tonn og med snøre 1,4 tonn. Fang· sten bestod av 667,2 tonn torsk, 273,2 tonn hyse, 48,7 tonn sei,

5,1

tonn brosme, 2,6 tonn kveite,

0,5

tonn flyndre, 4,4 tonn steinbit,

5,2

tonn uer og 13,9 tonn blåkveite. For uken som endte 29. regner man med at fisket var ubetydelig.

Troms: Det ble landet l 292 tonn fisk i uken som endte

22. desember, nemlig

589

tonn torsk, 429 tonn sei, 32 tonn

brosme, 141 tonn hyse, 4 tonn kveite, 74 tonn blåkveite,

20 tonn uer · og 3 tonn · steinbit.

llandbral<t fisk i Finnmark i tiden 1. januar- 22. desember 1974

j Anvendt til

Fiskesort ,.Meng- Ising og

r~-- 1 - -;- --~ Her-~1

Opp- de frysing-_~

l

.a - . en- , me- rna-l / Rund l Filet

l

tmg gmg . tikk ing

. 1

2

tonn i tonn ^j tonn l tonn i tonn 1 tonn tonn Skrei.. . . 10 878 306 · 7 2471 3 244 81 ¹ - j

Loddetorsk .1³39 31812 394 l 20 032¹ 10 959 ⁴5 933

l

l ^{l l}

Annen tors ( 1 21 424

1 2 224 114 400 4 177i ⁵ 623

Hyse .. .... 24 153 4 445 18 957 383 321 47 Sei .. .. 21 259: l 286 : 10 694 7 215 2 064

Brosme . . . . 849j 41 - l

= ^l

⁸⁰⁸

Kveite . . . 13li 131 Blåkveite . . . l 776 l 776 Fjyndre . . . . 92, 92 Uer. . . 647, 647 Steinbit . . . . 5031 503 Reke. . . . 614! 614

l

Annen fisk . 12 7 5

I alt ¹¹121656: 14 466; 71 330; 25 978 9 830 J

- i

⁵²

«pr. 22/12-73117 758' 10 855! 83 931115172! 7 602 l -- l ¹⁹⁸

«pr. 23/12-72₁111488; 16 694:70 914i 17172 6 698 l

- l

^lO

1 Lever 21 551 hl. ² Rogn 1178 hl, herav saltet 381 hl, fersk 797 hl. ³ Rogn 804 hl, hvorav saltet 184 hl, fersk 433 hl dyrefor 187 hl. ⁴ Herav 111 tonn rotskjær.

5 Herav 33 tonn rotskjær.

Sør-Helgeland-Sør-TTøndelag:

Området, som i uken til 15. desember hadde 73 tonn i fangstøkning, har senerehen hatt dårlig vær og lite fiske.

Levende fish:

I beretningstiden ble det tilført Trondheim 22 tonn levende torsk, mens Hordafisk mottok l

O

tonn fra Råfisklagets distrikt. Innen Hor- daland hadde man av levende torsk l tonn og av småsei 2 tonn, mens Hordafisk dessuten mottok 8 tonn levende småsei fra Rogaland , hvor man i alt hadde

50

tonn levende småsei.

Møre og Romsdal:

På Nordmøre var fisketilgan- gen liten grunnet dårlig vær. Av større fangster ble det f.eks .

i

uken til 22. bare landet en trålfangst på

l O

ton sei, og den samlete ukefangst ble 33 tonn.

Sunnmøre og Romsdal: Det ble i beretningstiden fra kystfarvann l andet 390,2 tonn fisk, hvorav 17 tonn torsk, 265 tonn småsei, 9 tonn lange, 21 tonn blålange, 22 tonn brosme, 7 tonn hyse, 4,5 t· onn kveite, 23 tonn - skate, 1,2 tonn hå og 20,5 tonn diverse fisk.

Fjerne farvann:

Fire linebåter kom fra Nyfund- land til Å lesund med til sammen 600 tonn saltfisk

llandbral<t fisk i Troms i tiden 1. januar- 22. desember 1974

---;--~- 1

1

l

Anvendt til

Fiskesort IMeng- Ising og

l

Her

l

. de fryring Sal- Hen- me~ 1Dyre·

l h'{~;d. ^l

^Filet

l

^{ting g:ng tikk}

^l

^for

tonn 1 tonn ^J tonn 1 tonn

l

tonn j tonn tonn Skrei. . . ¹ 7 966; 143

1 322J 7 465₁ 36 1 - Annen torsk 21 9631 254 i 13 964; 6 6871 l 058 - Sei . . . 21 514 -

l

6 682· 11 893₁ 2 939

! -

Lange... 55 - ^{1 -}

l

551

1

- ~-

Brosme . . . . l 974 3 1 29. l 707 235 Hyse . . . 5 584 570 ¹ 4 836~ li 177 Kveite . . . . 56, 56 ^{1 -} l

Blåkveite l 999 563 : l 4361 Fiyndre . . . . 1i l ^{1 -}

l

Uer. . . 961 82 879!

Steinbit . . . . 329; 10 319.

Annen _Reke.... . . _{.... 2 859} 31 _{2 814} 3

=

¹¹ _-

_l

₄₅

I alt ! 65 2641 4 499 128 4671 27 808 4 445 l 45

l

«pr. 22/12-73 ; 65 2171 6 110

i

26 436i 28 569j 4 061 l 41 l

«pr. 23/12-72

i

83 l08i 7 370

l

34 898!36 989J3 825 l 26 l

1 Tran 4 338 hl. Rogn 4 053 hl, herav saltet 2 281 hl, iset l 387 hl, dyrefor 385 hl.

og 25 tonn frossen fisk. «Herøyholm» hadde Il O tonn saltfisk, «Vest-Tampen » 130 tonn, «Koralhav» 170 tonn og «Skarheim» 190 tonn + 25 tonn frossen fisk.

Fra Grønland kom garnbåten «Maber» med 35 tonn saltfi· sk. To fabrikktrålere kom fra Barentshavet/

Finnmarlrskysten. De var «O ttar Birting» med 200 tonn frossen filet og 350 tonn saltfisk samt «Hav- strand» med 630 tonn frossen filet. «Ottar Birting»

hadde før ankomsten til Ålesund levert ca. 220 tonn filet i Kristiansund.

Sogn og Fjordane:

Det meldes om helt ubetydelig fiske i 14-dagers perioden. Det ble tatt litt t· orsk med snurrevad en enkelt dag.

Hordaland:

Det ble tatt 3 tonn levende fi.sk og ble landet 8 tonn sløy et fisk samt l

^O

tonn rund pigghå.

Rogaland:

Iv1an hadde

50

tonn levende småsei, 20 tonn sløyet konsumvare og 30 tonn rund pigghå.

Shagenahkysten:

Det ble landet 65 tonn fisk.

F. G. nr. 52, 26. desember 1974

895

Fisk brakt i land i Vesterålen- Nord-Helgeland i tiden 1. januar-8. desember 1974. ¹

l

Anvendt til

Meng- - - · - - -i Opp-1-]-~--

Sal- Heng-1

l

de

l

Fersk Fryst t' mg . mg · .

l l

mal- .

~ :-.

Rek e . ing l ~ . tonn

i

^tonn

l

^{tonn tonn} tonn

l

^tonn

l

^tonn

^l

^tonn

Uken

8/12 2 4·08/ 14-8 l 430 387 4221 3 - 18 I alt

1112 89418 607145 728142 3711 13 88118571 l ~ ³⁵⁹

pr.

1/12 91 I alt

l 'lls 30218 7 ssl47 lssl42 7 s8!

¹⁴

3031 860 1 1377

pr.

8/12 91 I alt

[ 149 739,12 856 51 423,55 9331 27 68J 838

l

pr.

8/12

1973 83

l

920

1 I følge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

2 Dessuten av sjøltilvirket fisle pr. 8/12- 50 tonn saltfisk, 403 tonn tørrfisk.

Oslofjorden: Her hadde Fjordfisk tilgang på 8,4 tonn konsumfisk.

S.kalldyT: Fjordfisk hadde 10,1 tonn kokte

og

14,5 tonn rå reke, Skagerakfisk 7

og

7 tonn, de øvrige distrikter intet, eller ubetydelig utbytte.

Sild, brisling og

øyepål.

Feitsild og småsild: Harstad melder om samlet ut- bytte av feitsild frem til 22. desember på 4 7 284 hl til salting, 388 hl til agn

og

403 hl til fersk innen- landsbruk, hvilket innebærer økninger ·siden forrige melding på henholdsvis tl 2'72, 120

og

10 hl. Av små- sild er det i alt fisket

og

levert til hermetikk 2 512 hl - økning 213 hl.

Området Buholmrå:sa-Stad har i beretningsperio- den hatt 266 hl feitsild, hvorav 23 hl salting

og

243 hl til agn. Ennvidere ble det levert 133 hl småsild til hermetikk.

Fjordsild: Det ble fisket l 0,5 tonn distrikt.

Fjordfisks

Brisling: Harstad melder om opptak i Nordland på ytterligere 5 490 skjepper brisling til hermetikk, mens området Buholmråsa-Stad ytterligere har hatt 221 skjepper.

ØyepcU: Det ble i området Buholmråsa-Stad lan- det 2 497 hl øyepål til mel

og

olje

og

26 hl til fiske- for.

896

F. G. nr. 52, 26. desember 1974

Fis!< brakt i land i Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag

1. januar-15. desember 1974 ¹

Anvendt til ---

l

Her-

l

Fiske:

Fiskesort M _{eng e} d Ising l _Sal-

Hen- me- mel og log fry-,

j sing ting ging l .₁ k

l

dyre-

; , ti< for

l

l

tonn tonn tonn tonn

l

^tonn

Torsk ... 2 896 l 653 922 289 32 Sei . ... 9 075 4 581 3 466 l 024

l

⁴

Lyr

... .

177 171 5 - l

Lange ... 810 13 608 189 -

Blålange ... 111 - 96 15 --

Brosme ... l 870 17 895 957 l Hyse ... 303 300 - 2 l

Kveite ... 140 140 ^- - -

Rødspette ... 18 18 ^- - -

Mareflyndre ... 2 2 - - -

Uer . . . . . . . . 309 308 l - -

Steinbit ... .. .. 26 26 - - -

Skate og rokke . 5 5 ^- - -

Pigghå ....... 30 30 - ^-

-

Hummer ^{• o} • • • 7 7 - - -

Reke . . . . . .... 339 339 - - -

Krabbe ... l 436 146 - ^- 1290

Annen fisk .... 67 58 - 8 l

:_~~~ ... l ² 17 621

l

7 814 l 5 993 l 2 484

J l

330 l

« 15/12 1973 l 15 310 l 9 389

i

2 598 J2 780 l 543

l

« 16/12 1972

l

15 128 i 9 315 l 3 045 12 728

l

40

l

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

tonn - - - - -

-

- -

- -

-

- -

- - - -

-

2 Lever 286 hl> rogn 160 hl. Dessuten 521 tonn rund levende torsk.

Forshrifter om rentesatser for Statens Fiskarbanhs ut- lån.

Fastsatt ved kgl. resolusjon av 4. oktober 1974 i medhold av

§

29 i lov av 28. april 1972 om Statens Fiskarbank.

Punkt 4 ble endret ved kgl. resolusjon av 29. no- vember 1974. Rentesatsen ble hevet fra 2 prosent til 5 prosent p.a.

Renteendringen gjøres gjeldende for ga:mle

og

nye lån.

Etter endringen har forskriftene følgende ordlyd:

I.

Følgende rentesatser skal gjelde for Statens Fiskar- banks utlån:

l. For l. prioritets-lån til fartøyer, redskaper, an-

legg

i land

og

fiskeoppdrettsanlegg 6¹/2 prosent p.a.

2. For byggelån 7 prosent p.a.

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden 1. januar-15. desember 1974. ¹

Anvendt til

-

Fiskesort Mengde Ising Her- Fiske-

Sal- Hen- mel og

og fry-

ting ging me- dyre-

sing tikk for

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ^{• • • o o • • • o 5}4 036 1489 2 547 ^-

-

^-

Annen torsk ... 26 384 14 152· 11 722: _{l l} - 510

-

Sei ... 27 723 8537,⁷176341 737 590 225

Lyr • • • • • • • • o o 202 202t - -

- -

Lange • • • • o . o o 10 938 2 0061 7 39911 533

- -

Blålange ^{• o • • • •} 2 341 - 2 341 -

- -

Brosme ... 10 662 31 9 611 l 048

-

^-

Hyse ... 5 895 5 624 191

-

^{80 -}

Kveite ... 310 310

- - - -

Blåkveite ^{• • o • •} 29 29

- - - -

Rødspette ... 22 22 -

-

^-

-

Mareflyndre ... l l

- - - -

Ål • • • • o • • o . o . 17 17

- - -

^-

Uer • • • • o • • o o . 302 302

- - -

^-

Steinbit ... 23 23

l

- - -

Skate og rokke . 89 89

-

^{- -}

Håbrann • • • • o -

-

^-

- -

Pigghå ^{• o • • •••} 96 96

- l

^{- - -}

Makrellstørje

.. - -

^{- - - -}

Annen fisk ^{• o • •} 108 107 l

- - -

Hummer ^{• o o . o} 19 19 ^-

- -

^-

Reke ... 4 154 4154 -

-

^{- -}

Krabbe ... 470 7

-

^{- 463 -}

·- - '

'637189 51446i 3 318 1643 225 I alt • • • • • o • • • 2 93 821

Herav:

Nordmøre: ^{o o . o} 23 392 8144 ³13 475 1165 383 225 Sunnmøre og

Romsdal .... 70 429 29 0451⁴37 971 2153 l 260

-

I alt 15/12 19731 84 756 130 920147 59114181 12 064

l

« 16/12 19721 91 21s 137 666f 47 o79l4 863 11 531 1 79

l Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med de forskjellige prosenter for de ulike fiskelag. ² Lever 119 hl. ³ Herav l 068 tonn saltfisk :l: 2 193 tonn råfisk. ⁴ Herav 4 506 tonn saltfisk, ^:l: 9 433 tonn råfisk. ⁶ Tran l 296 hl, rogn fersk 2 420 hl, herav 576 hl hermetikk. ⁶ Herav 17 501 tonn til filet. ⁷ Herav m/ben 5 830 tonn.

3. For driftslån til fiske og fangst 7 prosent p.a.

4. For 2. prioritetslån til fartøyer og tilvirknings- anlegg 5 prosent p.a.

Il.

Denne resolusjon trer i kraft

^l.

november 1974.

Fra samme tidspunkt oppheves Kronsprinsregentens resolusjon av 5. juni 1970.

Endringsresolusjonen av 29. november 1974 trer i kraft

l.

januar 1975.

Verdi av utførsel av fisk og fiskeprodukter, sel- fangst- og hvalfangstprodukter jan.-nov. 1974

Jan.-nov.

1000 kr.

Fisk og fiskeprodukter

Fisk, krepsdyr og bløtdyr ... . Fisk, krepsdyr og bløtdyr, tilberedt eller konservert Sildolje og annen fiskeolje ... . Tran (herunder haitran og høyvitaminholdig tran og olje) ... . Herdet fett (fra fisk og sjøpattedyr) ... . Mel og pulver av fisk, krepsdyr eller bløtdyr .... . Tang- og taremjøl ... . Andre fiskeprodukter ... .

l 492 414 407 882 48655 51 942 287 381 617 153 8 764 21 820 I alt 2 936 011 Mot i alt jan.-nov. 1973 2 946 061 Hvalfangstprodukter:

Hvalkjøtt . . . 362 Hvalolje ... · · ·

Sperm- og bottlenoseolje . . . 2 733 Hvalkjøttekstrakt . . . l 026 Kjøttmjøl ... · · ·

Andre hvalfangstprodukter . . . l 437 I alt 5 558 Mot i alt jan.-nov. 1973 3 557 Selfangstprodukter :

Selolje ... . 12 Rå og beredte pelsskinn av sel,

Kobbe eller klappmyss ... _._· _ _ 4_6_10_2 I alt 46 114 Mot i alt jan.-nov. 1973 38 751

- - - -

Forshrifter om betalingsbetingelser ved eksport av tønfish til Nigeria.

I medhold av lov av 30. juni

¹⁹⁵⁵

nr. 10 om regu- lering av og kontroll med produksjon, omsetning og utførsel av fisk og fiskevarer § 2 siste ledd, fastsatte Fiskeridepartementet 24. november 1974

^forskr~ft

OJ?- nye betalingsbetingelser ved eksport av tørrfisk hl Nigeria.

Forskriftene er ved sirkulære fra Eksportutvalget for t ørrfisk sendt samtlige interesserte eksportører.

F01·shrifter om nye JninsteeksfJortfJriser foT hummer.

I medhold av lov 30 . juni

1955

nr. l O om regu- lering av og kontroll med produksjon, om · setning og utførsel av fisk og fiskevarer § 2 siste ledd, fastsatte Fiskeridepartementet 29. november 1974 nye minste- eksportpriser for hummer.

De nye forskrifter om minsteeksportpriser for hum- mer er ved sirkulære fra Eksportuvalget for ferskfisk, Ålesund, videregitt til samtlige registrerte hummer- eksportører.

F. G. nr. 52, 26. desember 1974

897

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell uken 16/12-22/12 og pr. 22/12 1974

Brukt til

I uken I alt Fersk, ising

Eksport / Innenl.

l

^Frysing

Konsum J Agn

l

^Sahing

l ^Herme-~

_tikk ^{Dyre- og} _fiskefor

l

^{Mel og} _olje

Feitsildfiskernes Salgslag, Harstad

~Grense Jacobselv- uholmråsa)

Feitsild ...

Småsild ...

Lodde ...

Øyepål ...

Polartorsk ...

Tobis ...

Kolmule ... , I alt. ... 1

Feitsildfiskernes Salgslag, Trondheimskontoret.

l

(Buholmråsa-Stad) f

Nordsjøsild ...

Feitsild ...

Småsild ...

Øyepål ...

Tobis ...

Kolmule ...

I alt ... 1

Noregs Sildesalslag (Sør for Stad)

Nordsjøsild ...

Feitsild ...

Småsild ...

Øyepål ...

Lodde ...

Tobis ...

Kolmule ...

Vintersild ...

I alt ... j

I alt

Nordsjøsild ...

Feitsild ...

Småsild ...

Vintersild ...

Islandsild ...

Fjordsild ...

Sild i alt ... ,

» »pr. 29/12-73 Lodde ...

Øyepål ...

Tob1s ...

Polar~orsk ...

Kolmule ...

Makrell (tonn) Norges Makrellag SIL, R

T titsildfiskernes Salgslag rondheim

Makrell 1 alt ...

·1

« «pr. 29/12-73 Brisling Sør for Stad ... (skjepper)

l

Nord for Stad ...

Brisling i alt ... ·1

4< « pr. 29/12-73

Hl Hl

4 402 48 075 213 2 512 - ⁶10057 885

-

-

-

⁵³⁶

-

-

- 209

46151101092171

l l

l

- 99 9141 266 13 770 133 3 853 2 523 181 1691

- l 194

- 5 934

2 9221 305 8341

- 604 993

- 3 384

- 13 350 - 2 387 900

- 70 013

- 791 421

-

^{26 912}

- l 995

-1²3 899 9681 704 907 4 668 65 229 346 19 715 IIJ 995 113 18 3osl 5 1271 810 1511

1469 364 - 10127 8981 2 523 2569 069 - _{792 6151}

-

536

- 33 055 2 523,13523 1731 15228519

-

^{203 973}

-

79 498

=r

^{2834711 360 670}

-1 ¹693 8491 5711 ⁸287012 5 7111 980 8611

- 1026 202 Hl

- - -

-

- -

-

-l

513

-

3

- - -

5161

l

l -

-

-

-

- -

- -

-l

513 3

4 8141 5 3301 7 4321

_,

-

- - -

=l

599 - 5991 l 227

80~1

8 0761 Il 994

Hl Hl

l

^{Hl Hl}

403 - 388 47 284

-

^{- -} -

-

^{182 278} -

-

- -

^-

-

- - - -

-

-

- -

- - - -

4031 182 2781 3881 47 2841

l

6 119 6 618 - 13 179

2 391

-

2 276 8 617

3 - - -

- -

- -

-

-

- -

-

^{- l}

- -

l

8 5131 6 6181 2 2761 21 7961

- 90 699

2 086 -

180

-

- -

-

-

-

-

=l

^{3 650 -}

2 2661 94 3491 6 1191 97 317 4 880

183 12 199 23 3811

15 264 97 3171 212 660

-

182 278

- -

- -

- -

-

3 650

_, 185 9281 - 251 105 2 450 17 750 36 l 200 2 4861

2 936 18 9501 20 472

=l =l

=l =l

- 76 071 22 l 276

- -

- -

- -

- -

- -

-

^l 995 221 79 3421

89 250 2 686 57 177

=i

^l l ⁹⁹⁵ 292 2 6861

7 899 149 7141 110 780

-1

^-

-!

-

=l ^- -

-l -

=l =l

2 452 621

5 670 -

8 1221

4 904 6211 496 1911

176 163d 3671

60 16 3771 25 587

Hl

- 2 512

-

-

-

- - 2 5121

- 76 3 446

-

=l

3 5221

-

- 13 170

- - -

- - 13 1701

76 19 128

19 2041 15 639

-

- - - --

=l

775 - 7751 776 487 3781 286 819 774 1971 866 0791

1 Herav 415 857 skj. havbrisling. ¹ Herav 811 hl storsild, l 184 hl vårsild. ⁸ Herav fra F.F.S .•

Harstad 57 735 skj. 'Herav 4 012 tonn hestmakrell. ¹ Herav 8 960 hl fra Newfoundlandsfeltene.

898

F. G. nr. 52, 26. desember 1974

Hl Hl

- -

-

-

- 9875 607

-

-

- 536

=l

_{- - -}^{209 -}

-l

9876 352

l

- 73 485

407 -

272 132

604 180 565

-

^l 194

-

5 934

l 2831 261 310

- 438 223

- -

- ^-

8 510 2 379 390 7 006 63 007

-

^{791 421}

l 085 22 177

- -

16 6011 3694 218 511 708 407

272 132

6791 511 840 83 1099 597 7 0061 9938 614 9 11412559 955 - 792 615

- 536

l 085 28 320 17 205,13320 040

- -

29 934 14947 480 110 179 216

-

'72 592 1101 251 808 73 329 786 160 046 21 7811

17

21 7981 160 046 8 124 114 358

Kurs for fiskerirettledere.

I tiden

2.

til

13.

desember arrangerte Fiskeridirek- toratet et kurs for fiskerirettledere på Solstrand, ved Bergen. Kurset er det første i · sitt slag og ble holdt samtidig med et · kurs for inspektørene i Fiskeridirek- toratets Kontrollverk.

Rettledningstjenesten i fiskerinæringen ble etablert i

1972.

Etaten omfatter administrative ledd på stat- lig, fylkeskommunat og kommunalt plan.

På fylkesplan ledes fiskerirettledningstjenesten av fiskeristyre og fiskerisjef, og i distrikter hvor fiske- riene er av betydning for næringsliv og bosetting, bygges ut kommunale og interkommunale fiskeri- rettlederkontorer med fiskenemndene s · om lokale s tyringsorganer.

Pr. i dag har i alt ni kystfylker sitt fiskeristyre.

Syv fiskerisjefer er tiltrådt · med saksbehandlere og kontorpers · onale. Til å lede fiskerikontorene på kom- muneplan er tilsatt i alt

²³

fiskerirettledere som dek- ker vel 70 kom1n1mer. Etaten er planlagt videre ut- bygget med hovedvekten på den lokale rettlednings - tjenesten.

Sentralt koordineres rettledningstjenesten av en statskonsulent i Fiskeridirektoratet.

Det nytilsat· te personell i den ytre etat har forskjel- ig utdann ingsmessig og faglig bakgrunn. De fleste av fiskerirettlederne har hatt yrkesmessig tilknytning til fiskerinæringen o g en stor del har også maritim bak- grunn kombinert med praksis fra næringsliv og of- fentlig forvaltning.

F· iskerirettlederne har blant annet til oppgave å:

l.

Lede det daglige arbeid i den kommunale fi · ske- nemnd, være nemndas sekretær og utrede og gi inn - stilling i · saker som nemnda skal avgjøre.

2. Gi fiskere

^ag

andre som har tilknytning til fis- kerinæ ringen rettleding om tjenlige og ef.fektive driftsmetoder , fartøyer, redskaper, teknisk utstyr, ut- d annel-se m.v. og arbeide for å høyne de faglige kva- lifikasjon er hos fiskerinæringens utøvere.

3.

Legge til rette forholdene for rettledning gjen- nom skoler eller kursvirksomhet, demonstrasjoner, møter, foredrag og andre media.

4. I samarbeid med næringens organer og med kommunale og fylkeskommunale myndigheter ta ak- tiv del i arbeidet med planer og tiltak for tilvirkning, omsetning eller annet som kan ha betydning for fis- kerinæringen i hans tjenesteområde. Han skal legge vekt på å -skape en planmessig og rasjonell utbyg- ging av fiskel'inæringen.

5. Inneha stillingen som merkelovens tilsynsmann og utføre de gj øremål som er gitt i instruks for mer -

kdovens tihynsmann i den kommune rettlederen har sitt faste kontor.

6. Være behjelpelig med å utarbeide driftsplaner for .fiskere, tilvirkere og eksportører og drive rett- ledning om dPrftsøkonomi · s · ke ag driftstekniske spørs- mål.

7. Gi opplysning og råd om låneinstitusjoner og om offentlige tiltak og lover til fremme av fiskeri- næringen.

8.

Samarbeide · med den kommunale fiskenemnd og holde kontakt · med fiskernes og andre yrkesor- ganisasjoner for å hjelpe fram fiskerinæringen og delta i velferdsarbeidet f · or fiskerne.

9.

Ellers skal han utføre det arbeid han blir pålagt av fiskerinemnda eller av overordnet myndighet.

l O.

Er fiskerirettlederen interkommunal får bestem- melsene i instruksen tilsvarende anvendelse -for hver av områdets kommuner og de kommunale fiskenemn- der.

Som et ledd i samordningen av den nye etaten og for å styrke 'kompetansen for bedre å kunne fylle de behov som er til stede når det gjelder fiskerirett- ledning, ble kurset arrangert.

Gjennom forelesninger, gruppearbeid og plenums- drøftinger, har fiskerirettlederkurset behandloet ad- ministrative, budsjettmessige · og organisasjonsmessige spørsmål i den offentlige forvaltning på statlig, kom- munalt og fylkeskommunalt plan. Offentlige og pri- vate kreditt- og finansieringsordninger ble undergitt bred behandling. En hel dag var avsatt til gjennom- gåelse av fiskernes faglige og økonomiske organisa- sjoner. Forsknings- og undervisning, spørsmål som knytter seg til ressursprohlematikk og reguleringer i fiskeriene, oppsyns- og hjelpetjenester og konsesjons- spørsmål, var sentrale emner på kursprogrammet. En gilde også nøye inn på forhold som knytter seg til konsesjonsordningen for fiskeoppdrett

^og

lovregler i forbindelse med produksjon, omsetning og kvalitets- kontroll av fiskevarer. Offentlige og private service- organer på de tekniske og økonomiske · områder og i samband med planlegging og videreutvikling av fis- kerinæringen hadde bred plass på kurset.

En gj ennomgangstråd i kursprogrammet var em- ner i tilknytning til egen organisasjon og interne/eks- terne samarbeidsmuligheter på de ulike plan. Det ble på

^~kurset

sterkt understreket at fiskerirettled- ningstjenesten skal være et rettledende og koordi- nerende organ for hele næringen. Foreleserne på kurset var toppfolk innen administrasjon, forskning, undervisning og private organisasjoner og institusjo- ner.

Kurset må betraktes · s· om vellykket, og det ble ut- trykt · tilfredshet over at fiskerimyndighetene har til-

F. G. nr. 52, 26. desember 1974

899

lagt kursvirksomheten så stor betydning at det ble stilt nødvendige midler til disposisjon. Fiskerirett- lederne håper at myndighetene vil følge opp kurs- virksomheten med tilstrekkelige bevil1gninger, og ser med glede frem til neste trinn i kursvirksomheten.

selvsagt ... .

Under ·siste del av kurset deltok ·også fiskerisjefene og den 14. og 16. desember ble det holdt en fiskeri- sjefkonferanse i Fiskeridirektoratet. Her ble drøftet en rekke sentrale fiskerisaker.

DYPFRYST MAT FRA DET GODE MATHUS

Fi,skeridirektoratet, 16. desember 197 4.

A/S NESTLE - FINDUS

Postboks 5250 Majorstua • Oslo 3

Foreløpige oppgaver over fisk og skalldyr omsatt av Norges Råfisklag pr. 30. november 1974.¹

l

Råfisk Sjøltilvirket fisk Reke,

Råfisk pr. 30/11 1974 Små- krabbe

Distrikter (prissoner) kval- og

Fersk

l

^Frys-

l H_eng-1

^Salt-

l Opp-l

I alt

l pr. pr.

^{30/11 1974}

2/12

Tørr-l

^Salt-

1973

fisk fisk

kjøtt hum-

ing mg ing maling mer

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

l

^tonn

l

tonn Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av

Finnmark fylke (prissone l) ... l 935 45 790 4 796 11 116 174 63 811 64 547 229 30

_,

243 Hammerfest og Alta sorenskr. av Finn-

mark fylke, Lyngen, Malangen og

l

Senja sorenskr. av Troms fylke og den del av Trondenes som ligger i

4991118 903 8051

5 546 Senja (prissoner 2-3) ... 3 537 58 448 11 247 45 172 112 740 824 -

Resten av Troms fylke og Nordland unntatt Brønnøy sorenskr. (prissoner

4-5-6-) ... 8 453 44 683 13 827 41 858 789 109 610 146 468 287 36

-

^{l 348}

Brønnøy sorenskr. av Nordland fylke,

Trøndelag (prissoner 7 -8) ... 3 256 4 1361 2 057 6 019 187 15 655 13 410 981 3

-

^{l 795}

Nordmøre (prissone 9)

...

l 3901 5 611 l 225 10 867 263 19 356 17 914 21 992 323 397 I alt pr. 30/11 1974 ...

l

¹⁸ 571Jl58 668j 33 152Jll5 032j ²1 9121327 335j X

l

^{l 4211}

l 3591 l 8851

6291

3231 ⁸ 9 329 l 2021 6 316 I alt pr. 2/12 1973 ...

l

^{22 7831173} 503j 46 3421110 7761 l 6751 X 1355 0791

1 Oppgitt av Norges Råfisklag. Omfatter ikke biprodukter. Tallene er foreløpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt inn til laget innen en uke etter det tidspunkt som gjelder for oppgavene.

1 Herav 853 tonn dyrefor. ⁸ Herav l 840 tonn krabbe, 13 tonn hummer.

Fire hurtige nye patruljebåter til Royal Navy.

Hessle-verftet i Yorkshire som tilhører Richard Dunston Ltd. ha·r sjøsatt den første av f;ire hurtige patruljebåter til Royal Navy. Disse fartøyene skal benyt- tes til patruljetjeneste på kysten og fis- kerivakthold.

Samtlige fire av disse 120-fotere får fuglenavn - nr. l er blitt døpt «King-

900

F. G. nr. 52, 26. desember 1974

fisher». Drivkraft leveres av en Paxman V en tura dieselmaskin på 4 200 hk med to propellere.

Kystnasjonenes iøynespringende behov for styrking av sine muhgheter for fiske- riovervåking ved overgang til 200 mils grenser var kanskje inspirasjonskilden som fikk fikk Fairay Marine og Bitten- Normanselskapene til å utgi en brosjyre som beskriver deres hurtige patruljebåter av 9 meters Spear og Defender-klas.sene.

Beskrevet blir også en 19,6 meters Tracker-klasse, som gjør opptil 30 knop.

Et antall av disse båter ble nylig demon- strert foran leveringer til utlandet. (World Fishing, novemberutg.).

Standardisering av fisk og fiskeprodukter i USA.

«Fishing Gazette» (oktoberutg.) opp-

lyser at The National Oceanic and Atmo- spheric Administration (NOAA) har til- delt Brand Group, Inc., Chicago, $ 63 000 pr. kontrakt for å utføre studier, som kan hjelpe konsumentene av fisk og fis- keprodukter til å identifisere forskjel- lige sorter og produkter.

Chicago-selskapet skal analysere, plan- legge og anbefale metoder for å komme frem til et effektivt identifikasjonssystem for tydeliggjøring og standardisering av

Afs EGERSUND FRYSERI

EGERSUND

Fryseri ..,. lsfabrlkk - Agnforretntng

Telefoner:

Kontor

*

91 511 Etter kontortid: 90 203- 92 795

salgs- eller omsetningsnavn på visse fis- kesorter og produkter.

Den generelle hensikt med studriet er trefoldig: l. Å standardisere almi1melige navn (mange sorter er korrekt kjente over hele verden med deres vitenskapelig na.vn, men deres alminnelige navn er o.fte meget forskjellige). 2. Det finnes interesse for markedsføring av en dd fisk- og skalldyrsorter, som ikke har noe felles navn, og 3: Nye fremgangsmåter i mat- varefremstilling, slik som bruken av opp- malte fiskeblokker, gir anledning til ut- vikling av nye produkter, som ikke har noe anerkjent salgsnavn.

Utvidet maskevidde i lysingtrål utfor Sør-Afrika.

Innføringen av større maskevidde i lysingtrålredskaper i sør-afrikanske far- vann fra l. ja nu ar 1'97 5 ventes å bevirke 20 prosents reduksjon i neste års fangst.

Etter denne innledende tilbakegang ven- tes fang.stene å stige med 5 til 13 pro- sent. Behovet for denne regulering sies å bestå i at dette en gang lokale fiskeri har utviklet seg til en helt gjennom in- ternasjonal virksomhet. (World Fishing, novemberutg.).

Island bekymret over britisk kvoteoverskridelse.

Island må ha forregnet seg, når landet undertegnet fredsavtalen i torskekrigen med Storbritannia, der alle ble ledet inn i den tro, at den britiske årskvo.ta i is- landske farvann dreiet seg om 130 000 tonn, skriver Jack Vince~t (Grimsby kom- mentator) i «Fish Trades Gazette» 30.

november). Det var et tall, som det ble talt om fra begge sider, og som voldte britiske redere og trålerfiskere forferdel- se, da det innebar en reduksjo111 på 40 000 tonn i fangster fra disse rike felt.

Men nå later det til at tallet aldri virkelig ble skrevet i avtalen, og C~Jt den

nye kvota var basert på årlig gjennom- snittsfangst for det antall trålere, som ble giH lisenser til fiske omkring Island.

KvotG~Jtallet var den egentlige snublesten, og avtalen ble nådd gjennom reduksjon av antallet av britiske trålere ved Island.

Hva den hlandske regjering ikke innså den gang var at lisensene som ble gitt for fiske i landets farvann, var i S<tand til å gi utbytte på adskilJ.ig mere enn 130 000 tonn i et helt år.

Jeg har fått forståelse av at total- fangsten hittil i år ligger rundt 150 000 tonn og kan nå 200 000 tonn før årets utgang. Jeg forstår dessuten at den is- landske regjering er ytterst bekymret på grunn av dette. Den skal allerede ha gjort forestillinger i Whitehall.

Jack Vin cent beretter enniVidere at den islandske ambassadør Niels Sigurdsson nylig besøkte Grimsby, hvor han bekref- tet at den britiske flåte allerede hadde tatt bet,ra.ktelig mere fisk enn beregnet i av.talen mellom de to land.

Ambassadøren benektet imidlertid ryk- ter om at han hadde hatt samtaler med den britiske regjering og anmodet den om å stoppe eller neddempe fangstaktivi- teten i området. Han hadde heller ikke mottatt instrukser fra sin regjering i sa- ken.

Nåi:· alt kommer til alt, skriver Mr.

Vincent, er Storbri,tannia ikke alene om dette. Vesttyske og russiske trålerflåter tar meget mere fisk utfor Island enn deres kvoter tilsier. Jeg mener art: den islandske regjering innser at den ikke legitimt kan beskylde Storbritannia for overfiske, når store russiske fabrikktrålere skraper opp fisk i mengdevis. Ikke desto mindre, av- talen skal revideres neste år, og det kan ventes hard kjøpslåing.

Fra «Fishing News» for 50 år siden.

«Fishing News» minnes i sin utgave

for 29. november noen av de artikler som bladets spalter ga plass til den 29. no-

vember 1924, altså for femti år siden.

Her følger en av innledningene: «Ufor- melle drøftelser angående Norges utvi- ding av fiskerigrensen fra tre mil har alvorlig betydning for den britiske trå- lerindustri».

Yellowfin: Finansielle restriksjoner i U.S.

For å kontrollere fangsten av yellow- fin, beretter «World Fishing» (novem- berutg.) har NOAA besluttet ikke å yte finansiell støtte til fisket innenfor Stil- lehavsområdet, som reguleres gjen nom Inter-American Tropical Tuna Com- mission, som USA er medlem av. Man ser det slik at det er nok av fartøyer i fisket til inntil videre å høste den til- gjengelige fangst. Den finansielle støtte, som det tales om, er til bygging eller reparasjon av tunrfiskfartøyer.

Sveits' innførsel av fersk og frossen saltvannsfisk i okt. 1974.

Oktober 197 4 Tonn l 000 sv .frs.

Norge

.. . . . .

47 ,l 213,1 V es·t Tyskland .. 25,6 156,1

Frankrike .. ^{62,9 373,2}

Italia

. . . .

65,3 2.38,5

Nederland .. 70,5 667,8

Belgia/Luxembourg 8,0 55,5

Storbritannia 0,5 3,5

Danmark 283,5 l 834,0

PoPtugal 17,0 54,5

Tanzania 0,008 3,4

Kenya .. ^{0,03 4,5}

Sri Lanka .. 0,05 11,4

Singapore .. 0,02 7,7

Filippinene .. 0,03 7,5

Neder. Antiller 0,04 3,2

Andre land .. 0,1 3,6

Oktober .. .. 581,0 3 638,4 J an.-oktober 5 622,5 35 882,2

Tysk mannskap varetektsarrest i Reykjavik.

Mannskapet på den vesttyske tråleren

«Arcturus» befinner seg i varetektsarrest i Reykjavik etter at deres• skip ble be- skutt og dernest bordet av det islandske vaktskip «Ægir». Ifølge rederne ble det skutt mot skipet tre ganger uten varsel eller uten at det ble beordret til å forlate området. Trass i at kapteinen la bi straks, ble en fjerde granat avfyrt og et bor- dingsparti på sju overtok (Fishing News, 29. nov.).

F. G. nr. 52, 26. desember 1974

901

NORGES FISKERIER l 9 7 4

Mengde og verdi av de viktigste sorter 1971-1974. QJLantities and values of mainfish species

Fiskesorter - Species 1971 1972 1973* 1974*

Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr.

l

^{Tonn 1000 kr.}

Ål Eel ^{• l l} • • • • • • • • • • • • l l • • • l • • • • • • l • • • • 394 3 381 433 4 565 369 4 295 306 3 929 Lodde Gapelin ... l 371 154 313 941 l 556 369 347 820 1332 119 421 927 l 029 431 342 103 Laks sjøaure Salmon sea traut ... l 704 28 693 l 867 40 742 l 822 34 367 l 850 35 000 Kveite Halibut ^{• • •• l} • • • l . l • • • l • • • • • • • o • • l 981 13 446 l 652 12 557 l 507 13 538 l 172 10 587 Flyndre Plaice etc. • • • • • • • l • • • • • • • l . l • • • • 644 l 277 709 l 493 789 l 895 622 l 700 Blåkveite Greenland halibut ... 9 234 16 799 14 892 30 301 12 741 24 245 8 290 18 264 Brosme Torsk ... 11 935 18 326 13 759 20 973 19 442 47 458 21 965 63 515 Hyse Haddock . .... 36 595 62 212 36 974 63 939 62 378 142 005 57 705 143 106 Torsk God ........... 324 240 544 271 309 367 557 475 219 773 458 706 211 264 643 680 Øyepål Norway pout ... 145 381 36 155 181 723 37 860 172 396 65 797 264 146 110 224

Polartorsk Polar cod . ... 16 483 2 180 388 47 2 831 726 77 21

Lyr Pollack ^{• • l • • • •• l • • l} • • • • • • • l • • • • • • •• l 123 l 678 743 l 270 l 091 2 099 l 390 3 465 Sei Saithe ... 107 933 93 911 122 536 113 001 120 810 122 284 112 562 170 442 Blålange Blue ling • • • • • • • • • • • • l • • • • • •• • • 994 l 616 l 556 2 527 3 960 12 564 2 801 8 028 Lange Ling ... 14 222 35 039 17 951 39 327 17 792 64 508 16 886 72 646 Torskelever God liver • • • • • l • •• l . o • • l • • • • • 21 400 9 801 21 482 6 101 11 725 3 757 6 323 3 426 Torskerogn God roe • • • • • • • • • • • • • l • • • • • • • 6472 10 195 5 670 6 341 6 453 7 801 3 339 5 741 Vintersild Winter herring • • • • • • • • • • o • • • • • • 6 894 13 297 - - 6 12 188 455 Feitsild Fat herring . ... 13 233 10 973 10 077 12 972 6 983 13 285 5 868 14 199 Småsild Small herring ... 2 238 l 631 4 516 3 563 l 757 l 506 l 292 l 425 Fjordsild Fjord herring • • • • • • • • l • • • • l • • l • • 3 448 3 850 4 504 5 678 l 863 3 284 l 752 3 499 Nordsjøsild North Sea herring ... 210 733 85 958 136975 48 971 135 469 85 669 65 Ill 55 620

Islandssild Icelandic herring ^o • • • • • • • • l • • • • • - - - - - - - -

Sardinella Sardinella ... 69 160 20 748 135 165 20 005 29 000 13 127 12 416 4 966 Brisling Sprat ^{• o . l. o . o} • • • • • • • • o • • •• •• • • • 9 278 13 993 18 585 26 552 17 097 23 901 19 256 23 522 Makrell Nfackerel . ... 229 676 111 00 l 161 308 76 074 337 548 223 216 302 402 207 155 Hestmakrell Horse mackerel ^{o . o} • • • • l • •• • • • 129 565 39 233 65 325 10 151 108 801 49 251 67 600 27 000 Pir Young mackerel ^{o . l} • • • • • • • • • • o • • • • l o • • 149 135 285 242 57 105 - - Makrellstørje Tuna ^{l • • • o} • • • • • • l l • • • • • o • • 508 2 143 73 410 51 297 513 l 800 Tobis Sandeel

...

_{2 106 598 18 788 4 190 17 164 6 911 77 965 34 705}

U er Re4fish ... 3 963 4 762 5 784 7 838 4 756 6 832 4 287 7 344 Steinbit Gatfish ... 2 002 2 294 2 435 3 283 2 709 4 017 l 769 3 066 Pigghå Picked dogfish . ... 18 441 17 387 21 296 20 630 14 883 18 377 13 665 24 731

Håbrann Pm·beagle ... 160 890 292 l 775 177 l 031 109 633

Krabbe Grab ... 2 192 4 181 2 353 4 637 3 029 5 112 3 047 5 271

Hummer Lobster ... 166 4 932 167 5 352 154 5 507 133 4 663

Reke Deep water prawn ..... 7 889 49 761 10 516 63 077 12 157 81 386 14 277 99 326 Akkar Squid • • • • • • • • o • • • • • • • • • • • • • • • • • • 373 343

o

l - -

o o

Annen lever Other liver

.. .. ... ...

3 170 2 316 2 606 2 002 2 323 892 2 963 951

Annen rogn Other roe ... 464 947 315 775 868 2 454 690 2 202

Tang og tare Seaweed dried ^{• • • o. o o • • • l • • o .} 19 390 6 398 15 630 5 470 14 000 5 0001 14 000 5 000 Forskjellig Various ^{• l l} • • • • • o • • • • • • • •• ••• • 3 379 7 144 4 892 7 040 9 631 Il 133 10 135 10 914 I alt Total ... j 2 810 466jl 597 83612 909 95811 617 02712 708 48111 990 27712 359 56712 174 324

l

^l

Av dette: Of which: l

Sild og brisling Hen·ing and spmt

...

314 984 150 450 309 822 117 741 192 175 140 784 105 883 103 686 Torsk med biprod. God with byproducts

...

352 112 565 795 336 516 571 606 237 951 472 088 220 926 652 847 Annet Otlzer kinds ... 2 143 370 881 591 2 263 620 927 680 2 278 355 l 377 405 2 032 758 l 417 791

902

F. G. nr. 52, 26. desember 1974

Landets fiskerier ga i året som gikk et samlet fangstutbytte på 2 359 567 tonn (delvis beregnet), hvilket plasserer 197 4 som det 8. største fangstår.

År nr. 7 var 1968 med 2 607 136 tonn, altså omlag 250 000 tonn mere. Rekordutbytte ble oppnådd i 1967 med 3 036 886 tonn. Fiskeritekniske fremskritt, først og fremst innen havfisket med snurpenot og trål, nådde sin høye effekt i midten av 1960-årene, og ga de store fangster. Til og med 1965 hadde man aldri hatt årsf angst høyere enn resultatet i 19 7 4.

Perioden 1966/73 ga 2 708 810 tonn som årsgjen- nomsnitt. Bare året 1969 viste avvik i denne perioden.

Det ble da landet 2 234 592 tonn, og årsaken var markerte tilbakefall i sildefiskeriene.

At 197 4 produserte vesentlig mindre enn periodens gjennomsnitt skyldes ressursforholdene. Beskatningen av visse bestander var underlagt direkte restriktive reguleringer. Etter hvert som året gikk utviklet dess- uten avsetningen av flere viktige fiskeprodukter seg på ugunstig måte, og dette virket delvis {angstdemp- ende.

Førstehåndsverdien av fangsten beløp seg i 1974 til 2 174,3 mill. kroner, som er ny rekord. De nest følg- ende verdier på l 990,3, l 617 ,O og l 597,8 mill.

kroner falt henholdsvis i 1973, 72 og 71. 1973 var preget av prisoppgang på flere fiskeprodukter og mot slutten av året hersket det stor salgsoptimisme, og ved begynnelsen av 197 4 ble det fastsatt høyere innenlandske fiskepriser, først og fremst på torske- artene. Utover året endret det fordelaktige billede seg. Endringen sto i forbindelse med oljekrisen, som etterhvert førte til alminnelig svekkelse av de fleste oljeimporterende lands økonomi. Den voldsomme øk- ning i oljeprisene førte til sterk stigning av fiske- flåtenes olje- og redskapsutgifter. For vår fiskeeks- port medførte de svekkede økonomiske forhold til en

reduksjon av importlandenes innkjøp; det oppsto finansieringsvansker og salg kom ofte ikke i stand til de priser norske eksportører måtte ha. Vanskene ble spesielt store for frosne fiskeprodukter, saltfisk/klipp- fisk og hermetikk. Man regner derfor med at eksport- verdien av fiskeprodukter i 197 4 vil dreie seg om 2 800 mill. kroner eller nærmere 400 mill. kroner mindre enn i 197 3. Samtidig begynner året 197 5 med de store lagerbeholdninger som etterhvert har samlet seg opp.

Førstehåndsleddet i fiskeriene oppnådde i 1974 en merinntekt på 184 mill. kroner i forhold til 1973. Den nominelle årsinntekt skulle ligge godt an blant brede grupper av fiskere.

De fJelagishe fiskerier eller «Fisket etter sild, indu- strifisk samt brisling og makrell» innbefatter også

lodde, øyepål, polartorsk, sardinella, hestmakrell, tobis og kolmule. Disse arter ga totalproduksjon på l 850 916 tonn i 1974 mot 2 165 536 tonn i 1973, herav fikk de innenlandske mel- og oljefabrikker henholdsvis l 604 000 og l 907 000 tonn. No en mindre mengder ble landet direkte i utlandet, og der- til ble det av flytende melfabrikker produsert 62 949 tonn hestmakrell og 12 416 tonn sardinella.

Lodden er den mest produktive blant de pelagiske fiskesorter. Bestandvurderinger tilsa at de gytefore- komster som var ventet inn til kysten i 197 4 lå på relativt lavt nivå. Det ble derfor fastsatt maksimal- fangst i sesongen på 7 mill. hl, som senere ble økt med 200 000 hl. Loddefisket i vintersesongen utviklet seg tregt, og ga de største fangstmengder sent i sesongen.

Dette bevirket bl.a. at man ikke i ventet grad fikk realisert de muligheter som forelå for produksjon av frossen konsumlodde for det japanske marked. Det ble frosset omlag 182 000 hl mot 251 000 året før.

Sommerloddefisket begynte 3. august, og ble ikke gjenstand for kvantitativ begrensning. Det varte til slutten av oktober. I alt ble det fisket l 029 431 tonn lodde mot l 332 119 tonn i 1973. Verdiene ble 342,1 og 421,9 mill. kroner.

Gruppen sild og brisling ga total utbytte på l 05 883 tonn mot 192 17 5 tonn året før, som på sin side ut- gjorde to tredjeparter av utbyttene i 1972 og 71.

Fangst av atlanto-skandisk sild var forbudt som i de nærmeste foregående år. Med dispensasjon kunne det imidlertid fiskes 7 7 000 hl ung sild i farvann nord av 62° n.br .. For hele kysten ble det fisket 5 8 '68 tonn feitsild og l 292 tonn småsild mot henholdsvis 6 983 og l 7 57 tonn i 197 3. N ordsjøsildfisket reguleres i regi av NEAFC, og bestemmelsene fastsatte fredning, med unntak av nærmere stipulerte mindre mengder til konsumformål i tidsrommet 1/2-15/6. For tids- rommet 1/7 1974- 30/6 1975 har Norge fangstkvote på l 00 000 tonn, som ifølge interne forordninger kan utnyttes med 60 000 tonn til oppmaling og 24 000 tonn til annet bruk frem til 31/1 197 5. Det ble fisket 65 111 tonn nordsjøsild (55,6 mill. kr.) mot 135 469 tonn i 1973 og 136 975 tonn i 1972. Ca. 47 600 , tonn av årsfangsten ble benyttet til oppmaling.

Fisket etter fjordsild ble beskjedent med utbytte på l 752, l 863 og 4 504 tonn henholdsvis i 1974, 73 og 72. Utbyttet av brisling ble 19 256 tonn mot 17 097 og 18 585 tonn i 1973 og 72. Fisket i fjordene under den ordinære sesong (1/6-15/10) ble som ventet. Det ble tatt om lag 372 000 skj. mot 640 000 året før. At året produserte mere enn de foregående skyldes bra fiske etter såkalt havbrisling i vintersesongen i bri- tiske farvann. Det ble oppnådd rekordutbytter av

F. G. nr. 52, 26. desember 1974

903

øyepål og tobis, hovedsakelig fordi flere og mere effektive fartøyer settes inn i industritrålingen.

Fangsten av øyefJål ble 264 146 tonn (110,2 mill.

kr. ) mot 172 396 tonn (65,8 mill. kr.) i 1973. Nest- rekorden på 181 723 tonn ble oppnådd i 1972. Gjen- nomsnittsprisen på øyepål, som omtrent bare benyt- tes til mel, ble kr. 180, kr. 381 og kr. 417 i henholds- vis 1972, 1973 og 1974. Råstoffprisene gjorde som kjent et kraftig sprang oppover mellom 1972 og 1973.

Dette var en følge av fangstkrisen i det peruanske anchovetafisket, som brakte fiskemelprisene opp i mellom 400 og 500 kr. pr. sekk mot slutten av 1973.

I 197 4 falt prisene til omkring 200-kroners nivået.

Utbyttet av tobis ble 77 965 tonn mot 17 164 og 18 788 tonn i 1973 og 72. Fangsten ble tatt med trål i internasjonale farvann, det kom som i enkelte andre år intet innsig til fjordfarvann .

Fisket etter lwlmule rommer interessante kvanti- tative muligheter. Det foregår i tiden medio mars - ultimo april i farvann vest og nordvest av Skotland, og ga utbytte på 3412 tonn mot 2445 tonn i 1973.

Begge år ble en vesentlig del av fangstene tatt av forsøksfartøyer. Undersøkelsene av denne fiskesorts vandringer og dens fangstpotential har hovedsakelig vært foretatt av norske forskere . Kolmulen har nå også fanget britiske, spanske og enkelte andre nasjo- ners interesse. Når det norske fisket etter kolmulen utvikler seg såvidt tregt som tilfellet er, er årsaken at sesongen faller sammen med loddesesongen. Dertil trenges det spesielt flytetrålutstyr til driften.

Av hyst- og havmakrell ble det landet 30:2 402 tonn (207 ,2 mill. kr .) mot 337 548 tonn (223,2 mill.

kr.) i 1973. I nordsjøområdet ble det for fisket av makrell til oppmaling bestemt tids- og sonebegrens- ninger. For farvann sør for 60 ° n.br. ble det for tids- rommet 16/9-31/12 fastlagt 90 000 tonn som opp- malingskvote. Da fangstene viste seg å inneholde vesentlige mengder av småmakrell ble fisket stoppet fra 2. november etter om lag halvutnyttet kvote. Etter denne dato fant snurpeflåten forekomster av stor makrell i uregulerte farvann vest for Shetland. Av årets makrellfangst ble ca. 32 000 tonn anvendt til konsumformål og agn. Det kan nevnes at mottak av tankkjølet snurpemakrell til frysing m.m. ble innstil- let i begynnelsen av november.

DyfJvannsfish: Fangstene av dypvannsartene - torsk og torskearter, flatfisk, haiarter, samt ål, laks og størje, altså konsumfisksektoren, ga samlet produk- sjon på 457 156 tonn sammenliknet med 485 050 tonn i 1973 og 552 319 tonn i 1972.

For 197 4 forelå det avtale mellom Sovjetunionen, Storbritannia og Norge om disse lands maksimale ut-

904

F. G. nr. 52, 26. desember 1974

nyttelse av norsk/ arktisk torsk, som ga vårt land 282 850 tonn i rund vekt inklusive kysttorsk. Etter at Sovjetunionen sa opp avtalen utviklet fisket seg uten nærmere reguleringer. Som i 197 3 var imidlertid torskefisket i Nordvestatlanteren regulert i ICNAF's reg1.

I lokale norske farvann ventet man i 1974 et mindre skreiinnsig enn de to foregående gode årene.

Shreihvantwnet ble da også bare på 58 7 45 tonn mot 113 500 tonn i 1973 og 185 000 tonn i det meget rike år 1972. Fangsten i Lofoten disse tre årene stillet seg slik: 26 000, 65 000, og 98 000 tonn. Ungtorskbestan- den på sin side anså man økende. Dette bekreftet seg i fangst av loddetoTSk på 39 318 tonn mot 18 577 og 22 698 tonn i de relativt svake år 1973 og 72. Torske- fisket utfor Finnmark og i Barentshavet sommeren og høsten 197 4 ble bra. I Bankfisket ved Grønland, som hovedsakelig ble drevet av garnbåter, ble fangstene betydelig mindre enn i 1973. Den grønlandske fiskeri- grense var utvidet til 12 mil.

Det totale toTskeutbytte ble 211 264 tonn til rekord- verdi på 643,7 mill. kr. I 1973 ble det landet 219 773 tonn (458,7 mill. kr.) mens 1972 og 1971 hadde fangs- ter på 309 367 og 324 240 tonn. Det kan nevnes at middelprisen på torskelandingene i 1974 ble kr. 3 046 pr. tonn - om lag 50 prosent stigning i forhold til prisen i 1973 på kr. 2 087.

De øvrige torskeartede sorter viste, med unntakelse av lyr, en mindre fangstnedgang, som muligens for det meste kan tilskrives de vanskelige avsetnings- forhold, som bl.a. ga en tidligere avslutning av bank- fisket. Særlig var det store vansker med avsetningen av hyse. Fangsten av hyse ble 57 705 tonn mot 62 378 tonn i 197 3. Middel prisen ble henholdsvis kr. 2 4 79 og 2 276 pr. tonn. Seifiskeriene skuffet litt fra tid til annen i enkelte distrikter. Utbyttet ble 112 562 tonn mot 120 810 tonn året før. For sei ble middelprisen kr. l 514 mot l 012 i 1973 . Det ble landet 21 965 tonn bTosme, 16 886 tonn lange og 2 801 tonn blå- lange, hvilket førte til noe lavere utbytter enn i 1973.

Lange, som allerede i 1973 var nådd høyt i pris, steg fra kr. 3 625 til kr. 4 302 pr. tonn.

Innen flatfiskartene ga kveite l 172 tonn mot l 507 tonn i 1973 og flyndTe 622 tonn mot 789 tonn. Ut - byttet av blåhveite viser nedgang fra 14 892 tonn i 1972, da kvantumet lå på et høydepunkt, til 12 174 tonn i 1973 og 8 290 tonn i 1974. Prisstigningen på blåkveite var moderat, nemlig fra middelnivå på kr. l 903 pr. tonn i 1973 til kr. 2 203 i 1974. Det for- modes at blåkveiteutbyttet vil kunne stabilisere seg omkring nåværende nivå.

Årets fangst av pigghå ble mindre enn de to fore-

gående års. Man sto overfor lett reduserte bestander.

Det ble fisket 13

665

tonn mot 14 883 og 21 296 tonn i 1973 og 72. Vesentlige mengder av den pigghå som ble fisket i 2. halvår, ble plassert på fryselager.

Større forekomster av

^størje

kom under kysten enn i de to foregående år. Det ble fisket 513 tonn mot 51 og 73 tonn i 1973 og 1972, samt

508

tonn i 1971.

Verdien av års fangsten er anslått til l ,8 mill. kr. mot 2,1 mill. kr. for den sammenliknbare fangst i 1971.

Årets størjefangst ble plassert på fryselager, som ennå ikke er tømt.

Blant krepsdyrene ga

^rehe

påny fangstrekord med 14 277 tonn (99,3 mill. kr.) mot 12 157 tonn (81,4 mill.

kr.) i 1973. Det ekspanderes i rekefisket gjennom bruk av frysetrålere

i

fiske ved Grønland, og dessuten økes driften i våre hjemlige nordlige farvann.

^Krabbe

ga bra utbytte på 3 04 7 tonn (5,3 mill. kr.) mot 3 029 tonn (5, l mill. kr.) i 197 3. I 1972 var utbyttet 2 353 tonn.

Hummer

viser ytterligere tilbakegang, således fra 154 tonn i 1973 til 133 tonn i 1974.

F. G. nr. 52, 26. desember 1974

905