satt av Norges Råfisklag pr. JO.

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

24 . JUNI 1971

25

24. JUNI 1971-57. ÅRGANG

A V l N N H O l D E T l D E T T E N R.:

Side

Meldinger... 443

Foreløpige oppgaver over

fisk

om-

satt av Norges Råfisklag pr. JO.

mai

1971 . . .

443 Utførselen av viktige

fisk

og fiske-

produkter jan.-april fordelt på

·land... 449

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Postboks 185/86

5001 Bergen Telefon: 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgirokonto 69181, eller på bankgirokonto 8301/08/01462 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40,00 pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 40,00 pr.

år. Øvrige utland kr. 50,00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETIERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

438

F. G. nr. 25, 24. juni 1971

Finnmark hadde godt fiske i denne uken med god tilgang på torsk og hyse. Også Troms hadde god tilgang på fisk, spesi- elt på torsk og blåkveite. Det meldes om dårlig vær i slutten av uken på kysten og kvantumet ligger noe i underkant av for- rige ukes. Sunnmøre hadde god tilgang fra bankene. Feit- og småsildfisket er fortsatt lite, men Nordsjøsildfisket ga gode fangster. Brislingfisket ga et noe mindre resultat. Likeledes ble makrellfisket mindre.

Fisk m. v. utenom sild, brisling, øyepål og tobis.

Finmnark: Sommerfiskets første uke ga 3 035 tonn fisk og 16,9 tonn reke mot i fjor 2 931,8 tonn fisk og 10,7 tonn reke. Torskefisket var godt med l 455,5 tonn (i fjor l 971) og likeså hysefisket med l 110,5 tonn (i fjor

257).

Av andre sorter ble det landet 363,6 tonn sei, 2,4 tonn brosme, 32 tonn steinbit, 21,8 tonn uer, 4 7 tonn blåkveite og 2,2 tonn annen fisk. Av lever hadde en 643 og av tran ble det produsert 214 hl. Kvantumet er fordelt på redskapsgruppene trål l 410,4 tonn, garn og not 220,4 tonn, line 733,9 tonn og håndsnøre 670,2 tonn. Det deltok 889 båter i fisket, hvorav dekkete båter med motor 7 31, trål 121 og åpne båter 3 7, med i alt 2 058 tonn.

Troms: Fiskeriinspektøren melder om landinger i fyl- kets kystkommuner på l 061 tonn, mot uken før 679 tonn.

Av ukefangsten var 420 tonn torsk, 185 tonn sei, l

O

tonn brosme, 53 tonn hyse, 288 tonn blåkveite, 27 tonn uer, 7 tonn steinbit og 71 tonn reke.

Andenes: Det meldes at fisket begynner å ta seg litt opp, med opp til 500 kg pr. snøre. Ukefangsten ble 34 tonn, hovedsakelig torsk.

Sør-Helgeland-Sør- Trøndelag: I dette distrikt ble det i uken som endte 12. juni landet 34 7 tonn ( 426 uken før).

Herav var 82 tonn torsk, 221 tonn sei, l ,9 tonn lyr, 6,8 tonn lange, 29,9 tonn brosme, 2, 7 tonn kveite, 0,6 tonn uer og 2 tonn annen fisk. Om fisket i uken til 19. juni meldes om 38 tonn låssatt sei.

Levendefisl?: Det ble ikke levert levende fisk til Trond- heim denne uken. Hordaland melder om 180 tonn levende småsei, l tonn torsk og l tonn diverse levende fisk.

JVordmøre: På Nordmøre ble det i uken til 12. juni

landet 185 tonn fisk, mot 209 tonn uken før. Av ukens

landinger utgjorde torsk 19 tonn, sei Ill tonn, l yr 2 tonn,

lange 14 tonn, brosme 29 tonn, hyse 3 tonn, kveite l tonn,

uer

L!

tonn og diverse annen fisk 2 tonn.

F.isk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar....:..

19. juni 1971.

Anvendt til Fiskesort Meng- Ising og

de frysing

s.al-1 ~en-

Rund

l

Filet tmg gmg

l

tonn

l

tonn tonn tonn tonn Skrei ... 219 284 1379 10410 6432 1063 Loddetorsk . '30 55412 152 18 615 7 026 2 761 Annen torsk. 1456 49 1285 103 19 Hyse ... 6 889 493 6 370 11 15 Sei ... 4 750 39 3 588 937 186

Brosme ... 127

- - -

¹²⁷

Kveite ... 69 69

- - -

Blåkveite ... 759 759

- -

^-

Flyndre .... 16 16

- - -

Uer ... 369 3691

- - -

Steinbit .... 427 427

- - -

Reke ... 537 5371

-

^-

-

Annen fisk ..

- - - -

Her- me- tikk tonn

- - -

- l

- - - - - -

«pr. 20/6-70 j7S 158/6 233 /53174/ 7 5771 8 1741 - l

«pr. 21/6-69 l7o 764j 5 045 149 8931 2 727113¹0991 -

l

Opp- mal- ing tonn

- - - -

- - - - - - - - -

1 Lever 37715 hl. ² Rogn 2399 hl, hvorav 460 hl saltet, 1939 hl fersk. Tran 4 943 hl. ³ Tran 10 190 hl. Rogn 397 hl, hvorav saltet 358 hl, fersk 39 hl. ⁴ Herav 89 tonn rotskjær.

Det ble låssatt 12 fangster på 4-20 tonn, i alt 120 tonn, levert 12 trålfangster på fra 5-40 tonn, tilsamen 330 tonn sei til salting fra Eggakanten, og dessuten levert 3 linefangster på l 0-40 og 45 tonn, den største linefangsten var fra Hebridene og de to andre fra Haltenbanken, alt lange og brosme.

Sunnnwre og Romsdal: Det meldes om en god uke med totalfangst på l 290,5 tonn. Av dette var 21 tonn torsk, 192 tonn sei,

855,5

tonn lange,

5

tonn blålange, l 7 5 tonn brosme, 7 tonn hyse, kveite l 7 tonn, pigghå 1,6 tonn, skate 14 tonn og diverse an- nen fisk l ,5 tonn. Dessuten ble det levert 954 kg hummer.

Fjerne farvann: En kveitebåt kom til Ålesund fra Island med 60 tonn frossen kveite.

Sogn og F01·dane: Det ble landet 158,8 tonn i uken. Herav torsk 8,2 tonn, sei 13,9 tonn, lyr 0,9 tonn, lange 102 tonn, brosme 12,8 tonn, hyse 2,5 tonn, kveite 1,8 tonn, flyndre l tonn, skate 1,4 tonn pigghå 8,2 tonn og diverse annen fisk 6,1 tonn.

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar- 19. juni 1971.

l

Anvendt til

Fiskesort Meng- Ising og

l . l

Her- de r .rysmg f • Sal- Hen-. men

ting gmg Rund

l

Filet ₁ 1 tikk tonn

l

tonn tonn

l

tonn tonn

l

tonn Skrei ... 126510 772 6462 17 419 1857 - Annen torsk. 17 979 630 10 826 5 913 610

l -

Sei · · · 3 009 - 2 522 349 138 -

Lange. . . 18 -

l -

18 - -

Brosme. . . 630 - 10 516 104 - Hyse. . . 1 316 42 1 274 - - -

Kveite . . . 28 28 - - - -

Blåkveite . . . 933 544 389 - - -

Flyndre . . . . ^l _ _ _ _ _

Uer... 440 19 421 - - -

Steinbit . . . . 3911 31 36

l - -

Annen... _ _ _

Reke.···

·l

1121 1079 - - 42

I alt l 52 02413 118 121 940124 21512 709 l 42

l

«pr. 20/6-70 144 06614 471 j24 126112 31813 142 l 9 l

«pr. 21/6-69 l4o 51415 849 121 8911 s 986: 6 745 l 43 l Dyre-

for tonn

1 Tran 14716 hl. Rogn 9299 hl, hvorav saltet 6871 hl, fersk 2428 hl. Lever 1622 hl.

Hordaland: Tilgangen på fisk ble i uken 23 7 tonn, som inkluderer de før omtalte 182 tonn levende fisk.

Av sløyd fisk var 25 tonn av de vanlige sorter og 30 tonn pigghå. Dessuten l ,5 tonn reke.

Rogaland: Av levende fisk ble det levert 50 tonn, av sløyd konsumfisk l 00 tonn, dessuten 30 tonn pigg- hå og 4 tonn ål.

Skagerakkysten: Ukens landinger ble bare 50 tonn fisk.

Oslofjorden: Fjordfisk melder om 3 tonn fisk og 14 tonn ål. Ålen blir eksportert til Danmark.

Makrellfisket: Det ble landet 410 tonn makrell sør for Stad og 285 hl nord for Stad i uken.

Skalldyr: Av reke hadde Fjordfisk denne uke

4

tonn kokte og 3 tonn rå, Skagerakfisk 7 tonn kokte og 5 tonn

rå~

Rogaland Fiskesalslag 5 tonn kokte og

F. G. nr. 25, 24. juni 1971

4l9

fisk brakt i land i Vesterålen- Nord-Helgeland tiden 1. januar - 5. juni 1971.¹

Uken 5/6 I alt pr. 29/5 I alt pr. 5/6 I alt pr. 6f6 1970

Mengde Fersk tonn

l

^tonn

946 130

117163 6 756

Anvendt til Sal- Heng- Fryst ting ing

tonn tonn tonn

644 93 64

l 29 762150 465 30 036,

1 I følge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

2 Dessuten av sjøl tilvirket fisk:

-

Her- Opp- me- mal- tikk ing tonn tonn

-

¹⁵

-

¹⁴⁴

-l

¹⁵⁹

-1

¹⁴⁹

pr. 29/5 198 tonn saltfisk, 88 tonn tørrfisk.

pr. 5/6 310 tonn saltfisk, 111 tonn tørrfisk.

8 tonn produksjonsreke, Hordaland 1,5 tonn, Troms 71 tonn og Finnmark 16,9 tonn. Sunnmøre melder denne uke om 954 kg hummer.

Sild, brisling,

øyepål

og tobis.

Feitsild- og småsildfisket: I Nord-Norge ble det på Gullesfjord i Troms tatt 136 hl gruppe

l.

I Nord- land, på Helgelands distriktene, tatt

l

08 hl gruppe l og 220 hl gruppe 2.

Nord-Trøndelag: I Rørvikdistriktet ble det tatt 451 hl gruppe

l

og 236 hl gruppe 2.

Buholmsråsa-Stad: Det ble i ukens løp tatt opp 485 hl feitsild, hvorav til filet

Il

hl, saltet

I l l

hl, agn 40 hl og til fersk innenlands 323 hl. Av småsild ble det tatt 223 hl hvorav 180 hl gikk til agn og 43 hl til innenlandsbruk.

Sør for Stad: Her ble det tatt 33 hl feitsild og 216 hl småsild som alt gikk til innenlands forbruk.

Fjordsild: Det meldes om l tonn fjordsild i Fjord- fisks distrikt, størrelse 12-20 stk. pr. kilo.

440

^{F. G.} nr. 25, 24. juni 1971

fisl< brakt i land i området Sør-Helgeland- Sør-Trøndelag i tiden 1. januar - 12. juni 1971.¹

Anvendt til Fiskesort Mengde Ising

Sal- Her- ' Fiske-

og fry- Hen- mel og

ting ging me- Dyre-

sing tikk for

tonn tonn tonn ^J tonn tonn tonn Skrei

... . . . . . . .

^'

Annen torsk ... 5 813 2 737 1

1~~ l11~~

¹⁴⁶

-

Sei ... 1638 797 570 243 28

-

Lyr ... 52 50 2

- ^- -

Lange

...

198 13 106 79

- -

Blå1ange

...

4 2 2

- - -

Brosme ... 321 11 187 122 l

-

Hyse ... 116 114

- -

²

-

Kveite ... 65 65 -

- - -

Rødspette ... 18 18

- - - -

Mareflyndre ...

- - - - - -

Uer

...

35 35

- - - -

Steinbit ... 7 7

- - - -

Skate og rokke . 4 4

- - - -

Håbrann ...

- - - - - -

Pigghå ...

- - - - - -

Makrellstørje

.. - - - - - -

Annen fisk ... 53 52

-

^l

- -

I alt ... 1 ² 8 324 /3 905 12 648

Il

⁵⁹⁴

l

¹⁷⁷

l

« 13/6 1970

l

6 768 14 391

l

914 11129

l

²⁰⁰

l

133

« 14/6 1969

l

7 191 13 806

l

601 12 597

l

¹⁴⁴

l

⁴³

1 I følge oppgaver fra Norgeo:; Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 2 074 hl. Rogn 1203 hl.

Sildefisket i Nordsjøen: Av Nordsjøsild ble det nord for Stad denne uke landet 28 918 hl, hvorav 27 401 hl gikk til fabrikk, l 450 hl til salting og 67 hl eksportert frosset. Sør for Stad ble det landet 159 027 hl. Av dette gikk 152 639 hl til fabrikk og 5 872 frosset for konsum, 216 hl gikk til innenlands forbruk.

Brislingfisket: lO 460 skjepper ble tatt opp nord for Stad, alt til hermetikk. Sør for Stad 48 500 skjep- per som også gikk til hermetikk.

ØyefJål: Av øyepål ble det nord for Stad landet 2 272 hl og sør for Stad landet 45 193 hl, som alt gikk til fabrikk.

To bis: Det ble landet 20 7 4 7 hl i uken. Totalkvan-

turnet av Tobis utgjør nå 90 658 hl.

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar- 12. juni 1971. ¹

Anvendt til

Fiskesort Mengde Ising Her- Fiske-

og fry- Sal- Hen- me- mel og

ting ging dyre-

sing tikk for

tonn

l

^{tonn tonn tonn tonn tonn}

Skrei

...

⁵ 7 021 2141 3 556 32 1292

-

Annen torsk .... 7 762 1463 6 096 53 150

-

Sei ... 14714 3 609 lO 249 541 290 25

Lyr ... 119 104

- -

¹⁵

-

Lange

...

4119 l 003 2 810 306

- -

Blålange

...

¹³⁵

-

¹³⁵

- - -

Brosme ... 2 510 4 2496 lO

- -

Hyse ... 845 822 2

-

²⁰ l

Blåkveite ...

- - - - - -

Kveite ... 206 206

-' ^{- - -}

Rødspette ... 3 3

- - - -

Mareflyndre ... 2 2

- - - -

Ål ...

- - - - - -

Uer

...

^{215 214 l}

- - -

Steinbit ... 2 2

- - - -

Skate og rokke . 78 78

- - - -

Håbrann ...

- - - - - -

Pigghå ... 59 59

- - - -

Makrellstørje

.. - - - - - -

Annen fisk ... 124 120

- -

⁴

-

Hummer ...

- - - - - -

Reke

...

^{1 1}

- - - -

Krabbe ...

- - - - - -

I alt ... ² 37 915 ₁⁶9 831 ²⁵ 345 942 1771 26 Herav:

Nordmøre ... 9636 2 505 ³6441 267 422 1 Sunnmøre og

Romsdal .... 28 279 7 326 1418904 675 1349 ⁷ 25 I alt 13/6 1970

l

37 465 112 346j 22 86411439

l

⁷⁷⁰

l

⁴⁶

« 14/6 1969

l

32 983 11o 527118 952/2 137 11 303 1 64

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten medllO%. ²Lever 3891 hl. ³Herav466 tonn saltfisk 3: 978 tonn råfisk. ⁴ Herav 2418 tonn saltfisk, 3:5078 tonn råfisk.

6 Tran 2370 hl. Rogn 5290 hl, herav saltet 394 hl, fersk 4896 hl.

8 Herav 323 tonn filet. ⁷ Til annen anvendelse.

Summary.

Landings in Finnmark amounted to 3 035 tons of groundfish in the week, including l 456 tons of cod and 1111 tons of haddack. The figures for the same week last year were 2 932, l 971 and 257 tons. Troms kad l 061 tons of fisk this week. Also Sunnmøre and Romsdal kad a good week with l 291 tons landed.

Fisk brakt i land Sogn og Fjordane tiden 1. januar- 19. juni 1971,1

Av dette til Fiskesort I alt

Ising og

l

^Sal-

l ~eng-~ He.r-~

^Fiske-

l frysing ting mg mettkk mel

i

^{tonn tonn tonn tonn} tonn tonn

Torsk ... 1173 647 526

- - -

Sei ... 2250 1568 682

- - -

Lyr ... 95 95

- ^{- - -}

Lange ... 722

-

^{541 181}

- -

Brosme ... 470

-

⁴⁷⁰

- - -

Hyse ... 68 68

- - - -

Uer

...

^{l l}

- - - ^-

Kveite ... 11 11

- - - -

Flyndre .... 6 6

- - - -

Blåkveite ...

- - - - - -

Skate ... 21 21

- - - -

Pigghå ... 5 889 5 889

- - - -

Lysing ... 3 3

- - - -

Kolmule .... 3 3

- - - -

Steinbit .... l l

- - - -

Makrellstørje

- - - - - -

Hummer ... 3 3

- - - -

Reke

. ... - - - - - -

Krabbe

.... - - - - - -

Annen fisk .. 43 12

- - -

³¹

I alt ... / 10 759

l

8 328 /² 2 219/ 181

l -l

³¹

«pr. 20/6-70/ 14108

l

^{12 -1-15}

l

l 6041

-l -l

⁸⁹

«pr. 21/6-69/ 13 777

l

11 898

l

^1747/

-l -l

¹³²

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

2 Herav 212 tonn saltfisk, 3: 446 tonn råfisk.

A longliner c ame from waters off I celand with 60 tons of halibut.

The hen·ing fishery in the North Sea gave 187 945 hectolitres, of which 180 040 hectolitres was sold for 1neal and oil production.

Rogaland Fiskesalgslag 8/L

HOVEDKONTOR STAVANGER Telefon sentralbord 29 029 Telegramadr. Rogalandsfisk

Telex 3059

Avd. Haugesund, tlf. 39 71 }

» Egersund » 91 496 Telegramadr. Rogalandsfisk

F. G. nr. 25, 24. juni 1971

441

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell i uken 13/6-19/6 og pr. 19/6 1971

l Brukt til

I uken I alt Fersk, ising

l Frysing

l l Herme-l Dyre- og l

^{Mel og}

Eksport

l

Konsum

l

Agn

Salting tikk fiskefor olje Innenl.

- l

l l

Feitsildfiskernes Salgslag, Hl Hl Hl Hl Hl Hl Hl Hl Hl Hl

Harstadkontoret ^l

(Grense Jakobselv- Buholmsråsa)

Feitsild ... 586 6 963 - 370 - 2 000 2 444 l 619 - 530

Småsild ^{l l} • • • • l • • l 220 l 319 - ^- - - - l 319 - -

Lodde ... - 11811049 26 589 - -

15~1

^{- -} 2 795 11780103

Øyepål ... - - - -

Polartorsk ^{l l • • l • • l} -- 163 919 - - - - ^- - 163 919

I alt ...

l

8061119832501 26 5891 3701

-l

^{3 5621 2 4441 2 9381} 2 795: 11944552 Feitsildfiskernes Salgslag,

l

Trondheimskontoret

l

(Buholmsråsa- Stad)

Nordsjøsild ... 28 918 47 962 67 ^- l 100 1600 2 130 - - 43 065

Feitsild ... 485 6100 - l 394 l 124 2 218 902 8 - 454

Småsild ^{• • l} • • • • • • l 223 2 301 - 410 203 274 28 l 386 - -

Øyepål ... 2 272

593~1

^{- - - - - - 133 59 191}

To bis ^{• l} • • • • • l • • • l - - - -

Kolmule ...

_,

_- - - - - -

I alt ...

l

31 8981 115 6871 671 18041 2 4271 4 0921 _l 3 0601 l 3941 1331 102 710

l

Norges Sildesalslag (Sør for Stad)

Nordsjøsild ... 159 027 350 892 21 076 - 20 764 385 l 209 l 077 - 306 381

Feitsild ... 33 70 - 70 - - - -

Småsild ^{• l l l l • • l l l} 216 766 - 303 - - - 463 - -

Øyepål ... 45 193 446 152 ^- - - ^- - - 4 876 441 276

Lodde ... - l 596 019 - - - l 596 019

To bis ^{• • l l l} • • l . l l . 20 747 90 658 - - - -

-

^{- - 90 658}

I alt ...

l

225 21612 484 5571 21 0761 3731 20 7641 3851 l 2091 l 5401 4 87612 434 334 I alt:

187

9451

Nordsjøsild ... 398 854 21143 - 21864 l 985 3 339 l 077 - 349 446

Feitsild ... l 104 13 133 - 1834 1124 4 218 3 346 l 627 - 984

Småsild ^{• • l} • • • • l • • 659 4 386 ^- 713 203 274 28 3 168 - -

Vintersild ... - 74 133 5 556 4 800 - 130 ³ 63 491 156 - -

Islandssild ^{• • • l l l l .} - - - - - - -

Fjordsild ... 111 13 986 7 514 6 236 - - 236 - - -

Sild 1 alt¹ . . . .

l

^{189 7191 504 4921 34 2131 13 5831 23 1911} 6 6071 70 4401 6 0281

s24l

^{350 430}

» » pr. 20/6-70 l 102 288 231 260 15 576 56 751 27 815 111 7501 30 936 627 676 l

Lodde ... - 13407068 26 589 - - l 562 - - 2 795 13 376 122

Øyepål ... 47 465 505 476 - - - -

-

^{- 5 009 500 467}

Tobis ... 20 747 90658 - - - - - 90658

Polartorsk . . .

l

^{- 163 919}

=i

^{- - - - -}

^-

^{163 919}

Kolmule ... - - -

-

I alt ... ·, ...

·j

682121141671211 265~1

iol =l

^{l 5621}

=l =l

7 804114 131 166

» pr. 20,6-70 .. 10607447 170, 28 039110 579 218

Brisling, skjepper .. 58 960 137 808 - - - - ²785 136 873 - 150

» pr. 20/6-70 . - 180 460 5 122 - - l 185 - 173 723 - 430

Makrell,tonn 12/6-71 771 4 031 590 l 234 l 625 409 16 62 - 95

» pr. 13/6-70 - 5 973 676 l 049 2 352 l 004 256 106 200 330

l Da summen også tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningslag. ² Til ansjos. ³ Herav 426 hl til røking.

442

F. G. nr. 25, 24. juni 1971

Foreløpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfisklag pr. 30. -mai 1971.

¹

---~---~~---~--- Råfisk pr. 30/5 1971 Råfisk Sjøltilvirket fisk

pr. 30/5 1971 ^Små- kval- kjøtt Distrikter (prissoner)

Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finn- mark fylke (prissone l) ... . Hammerfest og Alta sorenskr. av Finnmark fylke, Lyngen, Malangen og Senja sorenskr.

av Troms fylke og den del av Trondenes .Fersk

l

^tonn

l

Frys-

l

ing tonn

183 18 426 tonn

432 Salt-

ing

tonn

l

^tonn

l

^tonn

l

1 334 2sl 20 4ooJ pr.

31/5 1970 tonn

35 005

Tørr-

l

Salt- fisk

l

fisk tonn tonn

30

tonn

som ligger i Senja (prissoner 2-3) ... . Resten av Troms fylke og Nordland unntatt Brønnøy sorenskr. (prissoner 4-5-6) ... . Brønnøy sorenskr. av Nordland fylke, Trøn- delag (prissoner 7 -8) ... . Nordmøre (prissone 9) ... .

l 887 38 831 5 807 36 307 6 968¹ 29 7941 30 046 50 527 2 365 l 4261 l 4351 2 453 943 l 719, 258 5 044

80₁ 82 912 70 856 145,117 480; 81 467 - 7 6791 6428 294 8 258, l o 749

314 115 35 2

31 173 12

607 5

I alt pr. 30/5 1971 ...

l

12 346/ 90 196/ 37 978/ 95 665/ ² 544/236 729/ X

l

_{496/ 823/}

461/ l 1521 5 I alt pr. 31/5 1970 ...

l

Il 912/105 791/ 32 150/ 53 853/ 799/ X /204505/ 68

1 Oppgitt av Norges Råfisklag. Omfatter ikke biprodukter. Tallene er foreløpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt inn til laget innen en uke etter det tidspunkt som gjelder for oppgavene.

2 Herav 360 tonn dyrefOr.

Makrellfisket.

¹

-·

1971 Anvendelse

i tiden

l

^{i alt}

6/6-12/6 pr. 12/6

tonn tonn

Fersk innenlands ... 214 1234 Fersk eksport ... 171 590 FryHing, rund ... 104 986 Frysing, filetert. ... 79

l

³⁰³

Frysing, sløyd ... 119 336 Salting .... • • • • • • • ' • • • ' l • •

-

¹⁶

Hermetikk ^• ' f • • • • • 4 • • l 33 62

Agn ^{• l l} • • • • • l • • • • • • • • • • • 25 323

Dyre- og fiskef6r . . . ....

- -

Røking ... '

....

^... - -

Mel og olje ...

-

² 94

Diverse ...

-

^l

I alt / 745 3 945

1 Etter oppgaver fra Norges Makrellag SfL.

2 Levert til formelindustrien.

1970 ialt pr. 13/6

l

^tonn l 048 676 1 227 137 908 256 106 585 200 - 250

- 5 393

Overtredelse av reguleringsbestenunelsene for nzakrell fisket.

Det har i den senere tid forekommet overtredelser av reguleringsbestemmelsene for makrellfisket. På foranledning av Fiskeridepartementet skal Fiskeri- direktøren derfor innskjerpe de gjeldende bestem- melser om regulering av makrellfisket.

Nedenfor er det gitt en samlet oversikt over be- stemmelsene.

l. Minstemål for makrell.

Det er forbudt å fange makrell under 30 cm smn skal nyttes til annet enn menneskeføde og agn.

2. Begrensninger av 1nakrellfisket i 1971.

Forskrifter herom fastsatt av Fiskeridepartementet 14. mai d.å. lyder slik:

§ l.

Det er i tiden til og med 11. juli 1971 forbudt å fange makrell med snurpenot i området Skagerak, Nordsjøen og Norskehavet øst for 2° vestlig lengde.

§ 2.

Med det unntak som er fastsatt i § 3 er det i det i

§l nevnte område forbudt å fange makrell for opp- maling til mel og olje.

§ 3.

Det er fra og med 12. juli 1971 fra området nord for 59° n.br. og fra og med 30. august 1971 fra om- rådet sør for denne breddegrad tillatt å ilandbringe for oppmaling til mel og olje i alt inntil l 500 000 hl makrell.

§ 4.

Fiskeridirektøren kan gi forskrifter om gjennom- føringen av fangstbegrensningen. For nærmere be- grensede områder kan Fiskeridirektøren dispensere fra forbudet i § l og i særlige tilfelle fra bestem-

E'J':

l sene i §§ 2 og 3.

§ 5.

Disse forskrifter trer i kraft straks og gjelder inntil videre. Samtidig oppheves Fiskeridepartementets for- skrifter av 5. og 17. november 1970 om regulering av makrellfisket.

3. Unntak for fartøyer under 70 fot innenfor 4 n.1n.

I medhold av § 4 i forannevnte forskrifter har Fiskeridirektøren 22. mai d.å. bestemt:

F. G. ~nr. 25, 24. juni 1971

443

I. IL Uten hinder av forbudet i § l i forannevnte for-

skrifter kan fartøyer under 70 fot drive snurpenot- fiske etter makrell til konsum innenfor 4 nautiske mil regnet fra grunnlinjen.

Denne forskrift trer i kraft straks.

Overtredelse av bestemmelsene er straffbart og vil bli gjenstand for påtale. Ulovlige fangster m.v. vil bli inndradd.

Ny tilnærming til ferro-sement.

Følgende artikkel er en oversettelse fra

«World Fishing»s juniutgave.

Det tok sin tid før jernbetong ble an- vendt til båtbygging i Irland. Til å be- gynne med hadde man de vanlige barne- sykdommer, som uunngåelig skjerpet bar- rikadene av konservativisme og skaffet anledning til å legge hele «galskapen»

på hyllen. Men uansett skylappenes stør- relse stilles man før eller siden ansikt til ansikt med virkeligheten, og uten tvil innser fiskerne i Irland nå at de ikke lenger kan ignorere jernbetong som båt- byggingsmateriale.

Samson Marine Design Enterprises Ltd., Vancouver, for hvilket Tara Ven- tures i Irland har agentur, kan nå peke på 1000 jernbetongbåter, som enten er bygget eller er under bygging overalt i verden etter deres planrekke på 42 designs. Disse planer er produsert for amatørbyggeren og innbefatter seil-, power-, arbeids- samt husbåter i stør- relser fra 29 til 76 fot. Mønstre eller mal i full skala leveres og planene til en 54 fots tråler koster i: 167.

I New Zealand og visstnok også i Au- stralia, er jernbetong i en flerhet av tilfellene det byggematerialet man ten- ker først på når bygging av en mindre arbeidsbåt eller lystfartøy overveies. I Shanghai er nå over 600 mann regulært beskjeftiget i bygging av jernbetong-

sampaner etter produksjonslinje metoder.

I U.K. har Windboats Ltd., Wroxham, bygget av materialet i årevis. Vi i Tara Ventures i Irland har konsentrert oss om bygging av kryss-husbåter av jernbetong for utleie på River Shannon, og holder for tiden på med å sondere markedet for fiskebåter rundt om S4 fots størrelsen.

Megen forskning utføres av FAO vedr.

bygging av større flåter av kommersi- elle fiskebåter i jernbetong, og FAO er- kjenner at materialet «kan ha økono- miske fordeler fremfor plast, tre eller stål».

Det kommer overraskende på enkelte at tanken på å benytte sement til båt- bygging ikke er ny. Den første sement- båt man vet om ble bygget i 1844 og kan fremdeles sees på Brignoles-museet i Frankrike. En sementpram bygget i 1887 er i vanlig bruk den dag i dag i Amsterdam Zoo .. Mellom 1917 og 1922 ble over 150 000 tonn shippingtonnasje bygget av sement i USA og UK og rangerte i størrelse fra 10 000 tons tan- kere ned til små taubåter og lektere.

Tidlig i 1940-årene ble nytt lys kastet over muligheten av en særskilt type se- mentkonstruksjon til båtbygging av den italienske ingeniør Dr. Pier Luigi Nervi.

Han dro fordel av det faktum at strekk- styrken i sement blir høyere, idet propor- sjonen og underinndelingen av metall- forsterkningen i massen blir større, og produserte således tynne plater (slabs) som var istand til å motstå høy trykk belastning og hadde fleksibilitet som tid- ligere ikke var blitt oppnådd uten at sementmørtelen sprakk.

Disse fremragende egenskaper ble opp- nådd ved bruk av lag av myk jernwire-

netting som forsterkende komponent til platene. Et spesifisert antall lag av slik netting, overensstemmende med forønsket tykkelse, ble bundet sammen med wire bendsler for å skaffe den krevete fasong og størrelse av den ferdige plate. For- men som således ble oppnådd, ble im- pregnert med en mørtel av fin sand og sement, og gitt en finish av litt større tykkelse enn forsterkningen.

Sistnevnte poeng er av stor betyd- ning, da s~tyrken og motstanden mot sprekking eller revning av overflate- mørtelen avtar hurtig samtidig med at avstanden fra det ytre lag av forsterk- ning øker.

Anslags- eller støtprøver ble dernest foretatt. Vekter opptil 560 lb. ble slup- pet fra høyder opp til 10 fot og ned på plater som målte 5 - 5 fot og hadde tykkelse på bare 1.10 tommer. Selv når bristepunktet ble nådd etter slike store anslag, ble den resulterende skade ikke som et hull i platen, men som sprekker i mørtelen og dessuten som deformering av forsterkningen. Netting-forsterknin- gen tenderte til å holde mørtelen på plass selv etter utstrakt sprekking, slik at selv om vann ble i stand til å trenge gjennom, ville innstrømningen bli meget mindre enn tilfellet ville vært hvis et direkte hull hadde oppstått etter anslaget.

Dette faktum var selvsagt av stor be- tydning når spørsmålet om å bruke ma- terialet maritimt oppstod.

Kort etter krigens slutt benyttet Dr.

Nervi materialet til konstruksjon av flere fartøyer, spesielt til en 165 tonns motorseiler og en 38 fots ketch, som begge er i bruk i dag. På grunn av kon- servatisme tok det imidlertid sin tid før

Finnmark Fiskeprodusenters Fellessalg

BYGGING AV FISKE- OG FANGSTFARTØY ALT l SKIPSREPARASJONER

•

•

HAMMERFEST

VRIPROPELLERE FRA 300-35000 HK

Telegramadresse FELLES SALG

Telefon nr. 084/ 11 811 Telex nr. 64159

L1b A./t\. LIAAEN ~ '

~

^AALESUND

444

F. G. nr. 25, 24. juni 1971

materialet ble mere vanlig benyttet. Det var først etter at interessen var blitt vakt i New Zealand at et antall far- tøyer av forskjellige slag begynte å bli produsert andre steder.

Materialets lave kostende og den rela- tivt ufaglærte arbeidskraft som behøvdes, fik en del New Zealendere til å begyn- ne lystbåtbygging på amatørbasis. Et kommersielt selskap ble snart dannet for å produsere både lystbåter og fiske- båter av ferrosement, og derfra spredte interessen seg til andre land.

Et skipsskrog er i bunn og grunn et vanntett skall, bygget på en slik måt~

at det kan motstå de trykk det utsettes for mens det beveger seg gjennom van-

net. Alle ytterligere konstruksjonsme~­

sige detaljer, slik som spant, dørker, bj eiker m.m., som man vanligvis ser i et fartøy av tre, er der bare for å sikre at det ytre skall kan motstå slike trykk og fortsatt holde seg vanntett. Hvis et homogent materiale kan formes til den ønskede fasong og forbli sterkt nok til å motstå høye trykk-belastninger og oppføre seg på passende elastisk måte uten brudd, da blir det mulig å produ- sere et skrog i hvilket innvendige for- sterkningsdeler kan sløyfes eller redu- seres storlig. Dette har soleklare for- deler med hensyn til konstruks j onslett- vinthet og innvendig plass.

Underoppdeling av forsterkningen i mørtelen gir stor strekkstyrke og mot- standsevne mot sprekking i skroget. En spenningsstyrke på 5 340 lb. pr. kvadrat-

tomm~ er blitt målt, hvilket kan sam- menliknes med den for tre, men med den ekstra fordel at denne styrkefaktor på grunn av ferro-sementens homogenitet er konstant i alle retninger gjennom ma- terialet, mens styrken i tre differerer be- traktelig beroende på retningen av fib- rene og de organiske irregulariteter som følger derav.

Ferrosement er en god isolator, har lav termisk ledeevne, og som følge der- av blir graden av innvendig kondens- dannelse lav i et skrog av dette ma- teriale.

En av de mest fremstående fordeler med ferrosement er det lave material- kostende til produksjon av et sterkt skrog. Sand, sement, visse sementtilste- ninger som Pozzolan eller Celite, wire netting, 1/4 toms stålstaver, bendslings- wire eller kramper og noen få lengder av T- eller vinkeljern er de eneste ma- terialer som trenges, og samtlige er i løpende bruk i bygningsbransjen og er dermed lettvint tilgjengelige i nesten alle land. Skjønt arbeidet som kreves til

ferrosementbygging utgjør en relativt høy andel av totalkostnaden, kan meget av det utføres av forholdsvis ufaglærte folk sammenlignet med kravene til arbei- det under konvensjonell båtbygging.

Ingen kostbar form kreves, hvis kost- nad må amortiseres under produksjonen av et antall skrog, og kapitalinvesterin-

gen i et båtbyggeri for ferr.os:ement- skrog blir bare liten. Nesten intet kost- bart storstilet maskineri behøves, og

«overheads» kan holdes på et minimum.

Materialet er lettere enn stål, og far- tøyer på over 36 fot er ikke tyngre enn de som bygges av tre eller plast. Tre- skrog må bygges med stor nøyaktighet for å unngå lekkasje i sømmer og sam- menføyninger, mens ferrosement som er et homogent materiale ikke har noen sammenføyninger og derfor kreves det ingen sammenføyningsstyrke, beking samt erstatning av festemidler blir eliminert.

Vedlikeholdet begrenses til uitV\endig maling.

Den høyt respekterte John Tyrell, Arklow, har allerede tegnet et fiskefar- tøy av ferrosement på 40 fot som skal bygges, og har samtykket i å tegne en mindre versjon for Tara Ventures.

Howard Marshall fra Donaghadee, Co.

Down bygget for et par år siden en scallop dredger på 32 fot av ferrose-

Belgisk fiske 1970 og 1969.

ment. Han gjorde arbeidet alene med unntakelse av pussingen (the plastering) og sto tilslutt med en fullt ferdig båt for .t l 400. Den har nå vært i konti- nuerlig bruk i Il måneder og Marshall er mer enn tilfreds med å ha valgt ferro- sement.

Forbudet mot fangst av sild i British Columbia synes etter to år å ha oppnådd sin hensikt.

Forbudet, som skal gjelde i tre år, ble bestemt for 2 år siden da det viste seg at der var en alvorlig reduksjon av gyt, enten som følge av overbeskatning eller på grunn av andre omstendigheter. Nød- vendigheten av å avkorte fisket i området ble anerkjent av så vel fiskerne, tilvir- kerne som av offisielle personer innen det kanadiske fiskeridepartement.

En rapport, som nylig er utgitt av R. D. Humpreys og L. A. Webb fra fiskeridepartementet, indikerer at silde- gyt i 1970 sterkt har oversteget de siste 25-års gjennomsnitt.

I 1970 var om lag 290 miles dekket av gyt i B.C.-farvann, mer enn dobbelt så meget som i 1969, og vel over gjen- nomsnittet i perioden 1940-64 som var 199 miles, sier rapporten ..

(Forts. n. s.)

Ilandbrakt

1970 1969

Mengde Verdi M~ngde Verdi

Tonn 1000 1000

B.Frcs. Tonn B.Frcs.

Bunnfisk i alt ..

. . . . ..

^{42 529 837 301 46 566 737 695}

Pelagisk fisk i alt

..

^{1343 8 095 l 065 6 801}

Skalldyr og bløtdyr i alt 2 520 80 263 2 327 76 376 I alt ..

. . . . .. . .

^{46 392 925 659 49 958 820 872}

(Ifølge «Bedrijfsraad Voor de Visserij»).

Nederland. llandbrakte fiskefangster 1. kvartal 1971.

1970 1971

Verdi Verdi

Kvantum

1000 Gj .pris Kvantum

1000 Gj .pris Tonn

Gld. et/kg Tonn Gld. et/kg

Total ..

.. . . . . . .

^{.. 61105} 56 727 93 63 772 59160 93 Herav hav- og kystfisket 60 846 56 504 93 63 436 58 950 93 Rundfisk ..

..

^{14 605 Il 582 81 19 274 15 174 79}

Flatfisk 17 412 31366 180 17 658 30 965 175

Sild .. 4 781 2 346 49 8 802 4 532 51

Makrell 18 23 129 219 374 41

Haifisk 34 36 107 116 114 98

Skalldyr og bløtdyr 22 011 10 882 49 15 269 7 615 50

Ij sselmeerfisket ..

..

^{209 220 105 262 204 78}

Til fabrikker m.m ... 2 375 272 11 1479 182 12

F. G. nr. 25, 24. juni 1971

445

Rikeligheten av gyt lå over gjennom- snittet i de fleste distrikter, unntatt var den nordlige og øverste vestkysten av Vancouver Island, men også her ble til- fredsstillende resultater oppnådd.

Gytingen i februar og mars i år vil vise om det vil være mulig å gjen oppta fisket før slutten av 1970.

Restriksjon ene gjelder ikke fiske etter konsumsild, hvorav flere tusen tonn alle- rede er tatt, bare for sild til dyrefor og til industrielle formål.

Det håpes på at fiske vil kunne bli

tatt opp igjen i stor stil senere på året, spesielt siden laksefisket antakelig ikke vil kreve så stor oppmerksomhet. (Fra

«National Fisherman», juni).

Tidlig slutt på tunfisksesongen 1971.

(Fra «National Fisherman», juni).

Ett minutt over midnatt den 9. april ble sesongen for det frie yellowfin-tuna fisket avsluttet i det Inter American

DE BESTE VINSJER

GIR DET BESTE RESULTAT!

Vårt produksjonsprogram utvides stadig og omfatter blandt annet:

T R AL V l N SJ ER:

2,

4

og 6 tromlige, 4-30 tonn

Splittet type, 5-12 tonn på middel trommel.

SNURPE.VINSJE.R:

Cl\

2 og 3 tromlige, 6-16 tonn Splittet type, 6-11 tonn pr. vinsj.

N ET-TRO M M EL V l NS J ER, SON DE V l NS J ER GILSON OG SVEIPEVINSJER

[@ ^~ HYDRRULIILRRTTVRRG

6270 BRATTVÅG - TLF. 29 - TLX. 42356

446

F. G. nr. 25, 24. juni 1971

Tropical Tuna Commission' s regulerte område.

Stoppordren var blitt utsendt en uke på forhånd av Dr. J arnes Joseph, direk-

tør for kommisjonens undersøkelsesav- deling.

«Vi bestemte at sesongen skulle slutte på denne dato slik at vi kunne slutte av med en kvote på ca. 140 000 tonn fisk», sa dr. ] oseph. Han sa videre at yellowfin pr. denne dato utgjorde litt over 61 000 tonn.

Kommisjonens vitenskapsmenn anslo totalfangsten pr. sluttdatoen til 114 858 tonn, som inkluderte både yellowfin og skipjack. Fangsten for yellowfin lå un- der fjorårets tall, mens tallet for skip- j aclc var høyere, sa dr. Joseph videre.

Et par dager før sluttdatoen rappor- terte August Felando, generaldirektøren for American Tunaboat Association; at mer enn 50 store snurpere var i havn.

Totalfangsten av skipjack pr. sluttdato utgjorde ca. 42 000 tonn, mot 8 000 tonn på samme tid i fjor.

Franrikes import av fisk og fiske- produkter

første kvartal 1971.

Bare de varesorter som Norge har eksportert til Frankrike er tatt med her.

(Fra La Peche Maritime, mai 1971).

Laks

Norge . . . . Belgia/Luxembourg Italia . . . . . . Storbritannia ..

Irland ..

Danmark . . . . Sveits . . . . . . USA . . . . Canada . . . . I alt . . . . . . . . . . Sild, iset

Norge . . . . Belgia/Luxembourg Nederland . . . . Tyskland ..

Storbritannia ..

Irland . . . . . . Danmark . . . . USA . . . . Canada . . . . I alt . . . . . . . . . . Pigghå, fersk eller frossen Norge . . . . Belgia/Luxembourg Nederland . . . . Tyskland ..

I alt . . . . Pigghå, iset Norge . . . . Belgia/Luxembourg Nederland . . . . Tyskland ..

Danmark ..

I alt . . . .

lOOkg lOOOfr.

137 489

5 4

33 2.5 211 668 129 194 190 468

38 25

2 902 3 899

l 816 284

8177 11750

40 12

173 31 2 609 368 443 92 608 71 161 26

60 22

177 39

l 846 284

6 096 945 2 125

108 185 46 2 464 648 116 622 15 35 l 436

74.5 34 77 8 864 191 29 208 2 10 440

1 orsk, fersk eller frossen

100 kg 1000 fr.

Norge . . . . Belgia/Luxembourg . . . . Nederland . . . . Tyskland . . . .

Italia . . . . . . USA . . . . Storbritannia ..

Sverige . . . . Danmark . . . . Mauretania . . . . Marokko ..

Algeri . . . . Tunis . . . . . . . . Senegal . . . . . . . . . . Kenya . . . . Togo . . . . Filippinene . . . . I alt . . . . . . . .

724 12 500 44 703 2 739 130 134 48 56 l 729 42 212 41 225 204 l 14 l 63 503 Hvitting, fersk eller frossen

216 l 959 7 920 463 18 24 14 18 462 38 175 40 202 93 2 8 2 11 654

Norge . . . . . . . . 20 4 Belgia/Luxembourg 2 791 451 Ned erland . . . . 2 445 420

Tyskland . . . . 28 5

Storbritannia . . 38 30

I alt .. 5322 910

Hvitting, iset Norge . . . . Belgia/Luxembourg Nederland . . . . I alt . . . . . . . .

131 29 11 171

51 11 2 64 Piggvar og slettvar, fersk eller frossen Norge . . . . . . . . 2 2

Belgia/Luxembourg 132 83

Nederland . . . . 3 229 2 349

Italia . . 213 25

Storbritannia . . . . 372 333 I alt . . . . . . . . 3 948 2 792 Annen fisk, fersk eller frossen

Norge . . . . . . . . 790 366 Belgia/Luxembourg 3 358 l 045 Nederland . . . . 3 168 l 321

Tyskland . . . . 103 50

Italia . . . . . . 332 40 Storbritannia . . . . l 005 594 Island . . . . . . . . 143 50 Sverige . . . . . . 181 57 Danmark . . . . l 808 550 Spania . . . . . . 124 57

Marokko . . .384 326

Algeri . . . . . . 58 58

Tunis . . 469 453

Mauretania . . 195 138

Niger .. .. .. 41 27

Senegal . . 478 242

Togo .. .. 35 19

Etiopia . . . . . . 2

Kenya . . . . . . 4

Mauritius . . . . . . 2

Afars et Issas l 2

Filippinene l 6

I alt . . . . 12 67 5 5 409 Annen fisk, iset

Norge . . . . Belgia/Luxembourg ..

Nederland . . . . Tyskland Italia . . . . Danmark Spania . . . . Tyrkia . . . . Canada ..

Marokko . . . .

51 53 l 600 868 451 lO l 801 30 203 l

21 16 562 293 156 5 470 15 47 l

Tunis . . . . Mauretania ..

Senegal . . . . Japan . . . . China . . . . Sør-Afrika ..

St. Pierre-et-Miquelon Argentina . . . . I alt . . . . . . . . 1 orskefileter, iset Norge . . . . Belgia/Luxembourg Nederland . . . . Tyskland . . . . Storbritannia . . . . Mauretania ..

I alt . . . . . . U erfileter, iset Norge . . . . Belgia/Luxembourg Tyskland

Italia ..

Irland ..

Kamerun I alt . . . . . .

Makrellstørjefileter) iset Norge . . . . . . Belgia/Luxembourg Tyskland . . . . I alt . . . . . . . . Andre fileter, iset Norge . . . . Belgia/Luxembourg Nederland . . . . Tyskland . . . . Danmark . . . . Storbritannia Island . . . . . . . . Spania . . . . Senegal . . . . Sør-Afrika . . . . Elfenbenkysten . . . . Canada . . . . St. Pierre-et-Miquelon China . . . . Japan . . . .

New-Zealand ..

I alt . . . . . . . . . .

100 kg 1000

fr.

3 l

3 l

110 56 154 238 214 209 5 999

l 30 78 45 27 1825 400 195 802 375 276 149 8 148 3 266 130 81 469 141 10 225 4 207

184 4 213 24 66 206 697 l 002 l 55 l 058 310 927 128 4 853 101 128 41 1912

514 620 171 1420 410 184 68 150 12 437

61 2 83 8 26 73 253 315 l 12 328 136 493 66 1940 50 76 22 819 413 306 114 303 221 208 28 69 4 964

100 kg 1000

fr.

Spania . . . . l 755 598 Jugoslavia . . . . . . . . ^l 873 803

Hellas . . . . 854 338

Marokko . . . . 210 23

Algeri . . . . 771 214 I alt . . . . . . . . . .

5

467 l 977 Annen fisk, saltet eller tørket

Norge . . . . . . . . 6 366 837 Spania . . . . . . . . 577 108 Hong-Kong . . . . . . . . l 13 I alt . . . . . . . . . . . . 6 944 958 1 orskef'ileter, saltet eller tørket

Norge . . 121 57

Tyskland . . . . . . 141 63

I alt . . . . 262 120

Annen fisk, røket Norge . . . . . . . . Belgia/Luxembourg Nederland . . . . Tyskland . . . . Storbritannia . . . . . . . . Sverige . . . .

Danmark ..

Mali Togo ..

I alt ..

Skalldyr, skjell og bløtdyr SjøkrefJs

Norge ..

Italia ..

Storbritannia ..

Irland ..

Marokko . . . . Tunis . . . . Mauretania Bulgaria . . . . Senegal . . . . Mozambique ..

Madagaskar ..

Sør-Afrika . . . . . . USA . . . .

Cuba . . . . Guadeloupe Brasil . . . . Ceylon . . . . Australia ..

Andre land . . . . I alt . . . . . . . .

155

112 97 73 l 932

3 19 lO 3 2 404

2 lO 87 2 22

3 49 5 51

4 72 894 10 181 34 12 ,3 421 18 l 880

99 49 81 47 931 6 28 2 l l 244

8 23 233 4 76 8 143 26 167 14 138 l 863 14 184 75 20 6 802 38 3 844 Fisk saltet, tørket eller røket. Hummer, levende

Sild

Norge . . . . Nederland ..

Tyskland . . . . Irland . . . . I alt ..

1 ørrfisk Norge ..

Storbritannia Island . . . . I alt . . . . . .

1 orsk, saltet eller tørket Norge . . . . . . . . Nederland . . . . Italia . . . . . . Storbritannia ..

Danmark . . . . Spania . . . . I alt ..

111 1514

4 25 251 26 880 64 5 8 77 3 450 2 54 20 239 5 223 8 988 Anchios, saltet eller tørket Norge . . . . 4

Norge . . . . 35 Nederland . . . . 300 Danmark . . . .

2 Storbritannia l 982 Irland . . . . . . 2 319 Sverige . . . ..

Marokko . . . . Algeri . . . . 39 USA . . . .

2 Canada . . . . 5 I alt ..

46 1171 l 28 9 60 2 112 3 381

Reke

Norge . . . . Nederland . . . . Italia . . . . . . Hellas . . . . Tyrkia . . . . Marokko ..

Algeri . . . . Tunis . . . . Senegal . . . . Elf enbenkysten Togo . . . .

167 5 l 153 11 2 66 2 92 211 710 13 7 2 590 8 11 687 3 3 457 590 125

576 19 l 509 22 7 197

2 242 511 2 086 15 8 3 482 8 11 567 4 4 246 765 156 F. G. nr. 25, 24. juni 1971

447

Dahomey ..

Madagaskar Fr. Guyana Brasil . . . . Kuwait . . . . Bahrein ..

Israel ..

Pakistan ..

India . . . . Ceylon . . . . Thailand . . . . Nord-Vietnam ..

Malaisia . . . . . . Sør-Korea . . . . I alt . . . . . . . . . .

100 kg 1000 fr.

1184 l 404 551 711

75 69

951 720 494 234

30 27

15 24

120 176

l 360 913

92 93

82 81

12 22

219 121

19 20

10 697 10 880 Tilberedt og konservert fisk

Sild

Norge . . . . . . . . Belgia/Luxembourg Nederland . . . . Tyskland . . . . Storbritannia . . . . Sverige . . . . Danmark

Marokko Polen ..

I alt ..

Annen uspesifisert fisk Norge . . . . Belgia/Luxembourg Nederland ..

Tyskland . . . . Sverige . . . . Storbritannia ..

Danmark . . . . Portugal . . . . Spania . . . . Andora . . . . USSR . . . . Tunis ..

Reunion ..

Israel . . . . Japan . . . . I alt . . . .

Krepsdyr og skalldyr Kokt reke

Norge . . . . . . . . Belgia/Luxembourg Nederland . . . . Sverige . . . . Marokko . . . . Tunis . . . . . . Senegal . . . . Elf enb enkysten Dahomey . . . . Canada . . . . Brasil ..

India ..

Malaisia ..

China . . . . Japan ..

Hong-Kong ..

I alt . . . . . .

Tilberedt eller konservert Norge . . . . . . . . Belgia/Luxembourg Storbritannia Irland . . . . USSR . . . . Senegal . . . . Canada . . . . . . China ..

Chile ..

Japan . . . . 54 336 4 195 2 363 10 6 9 70 3 7 046

l 020 25 47 5 259 l 17 3 432 18 45 18 1158 723 16 58 3 Il 840

20 7 25

l 5 3 426 127 l 7 2 28 160 25 30 10 877 krabbe

6 2 9 50 6 977 l 170 131 5 l 932

448

F. G. nr. 25, 24. juni 1971

39 142 l 212 944 5 6 6 33 2 2 389

348 15 25 3 057 l 8 l 558 5 25 10 323 236 19 34 2 5 666

63 6 56 5 5 4 587 141 l 7 3 27 136 18 40 15 l 114

8 2 4 77 11452 2 245 119 13 2 999

Formosa . . . . I alt . . . . . .

100 kg 1000 fr.

103 119 9 386 15 040 Andre skalldyr tilberedt eller konservert Norge . . . . . . . . 13 14

Belgia/Luxembourg 3 2

Storbritannia . . 2 l

Irland.. _{20 236}

Danmark . . . . _{257 333}

Tyrkia . . . . . . 7 3

Marokko . . 18 22

Senegal _{18 25}

Reunion 2 3

USA . . 171 202

Canada .. 7 20

Cuba . . . . 794 l 570

Brit. Antiller . . . . 62 37

Chile _{90 136}

Pakistan . . 1124 876

India .. .. l 278 l 048

China . . . . 61 32

Hong-Kong ₂₀ 9

I alt . . 3 94 7 4 369

Masser av tobis.

«Dansk Fiskeritidende>> for 10. juni skriver at Skagens to store fiskemelin- dustrier, Nordjylland og Fiskernes Fiske- industri, i øyeblikket arbeider døgnet rundt for å klare bearbeidingen med de store tobisforekomstene. I Esbjerg og Hirtshals har det vært nødvendig med restriksjoner for landing av fisk, men det blir ikke aktuelt i Skagen.

Fabrikken Nordjylland har en kapasi- tet på 40 000 kasser i døgnet, hvilket svarer til 2 000 tonn fisk. For tiden er det tobis som landes, og bearbeidingen av denne går en smule langsommere.

I øyeblikket et: man oppe i 30 000- 35 000 kasser i døgnet.

På Fiskernes Fiskeindustri er der også toppbelastning i øyeblikket. Der bear- beides mellom 16 000 og 20 000 kasser i døgnet, men heller ikke her mener man det blir nødvendig med restriksjoner.

Forsøk med ny rengjøring av danske kuttere.

I Esbjerg er man gått i gang med for- søk med rengjøring av fiskekutternes lasterom. Forsøkene gjennomføres som et samarbeide mellom Esbjerg Fiskerifore- ning og Fiskeriministeriets Forsøgslabo- ratorium, og hensikten er å få fastslått om rengjøringen av lasterom etter de gamle metoder er så dårlig som man kanskje umiddelbart kunne tro, skriver bladet «Vestkysten».

Hittil er kutternes lasterom blitt ren- gjort med vann som pumpes opp fra havnen. Da det er en kjennsgjerning at vannet i Esbjerg fiskehavn er forurenset på forskjellig måte, har fiskerikontrollen reist spørsmålet om det ikke var mulig å finne en bedre måte å gjøre rent på.

Det er nå tanken at noen kutteres lasterom vil bli rengjort på normal måte med spyling av havnevann. Deretter vil halvparten av disse bli dampspylet, hvor- etter der vil bli tatt prøver av veggene i lasterommets to halvparter.

Paradoksalt nok utelukkes ikke den mulighet at den gamle metode med hav- nens vann kan være den beste rengj ø- ringsmåte. Vannet fra havnen inneholder salt og kjemikalier, som er bakterie- drepende.

(«Dansk Fiskeritidende» 10. juni).

Laksestudier i Chile.

Mulighetene for laksefiske i det sørlige stillehav kom et skritt nærmere tidligere i år da et undersøkelsesteam fra Japan for annen gang ble ønsket velkommen til Chile av president Allende.

Et japansk team besøkte Chile høsten 1969 for å undersøke områder som kunne passe for en utklekningsanstalt hvor laks av den nordlige type kunne klekkes ut og siden slippes løs. Undersøkelsene som skulle ha fortsatt i 1970 ble utsatt til 1971.

President Allende uttalte overfor de japanske gjester at teknisk hjelp fra deres land ville bli meget velkomment.

Chile, sa han, håpet på å fremskynde programmet for å utvikle sine rike resur- ser i sjøen.

En antar at det sydlige Chile byr på de beste muligheter for lakseoppdrett.

(Fishing News International, juni).

God sesong for U.S.'s tunaflåte.

Det blir rapportert at USA.'s tunaflåte har hatt sin største fangst på mange år langs den sydamerikanske kyst, på tross av at Ecuador beslagla 24 av flåtens store snurpere.

«Det er blitt en av de aller beste se- songer en har hatt, godt over fjorårets resultat, og utenom all forventning», sa Mr. August Felando, generaldirektøren for American Tuna Boat Association.

Tunafangstene, som forekom i de største mengder utenfor den ecuadori- anske kyst, utgjorde 30 prosent mer enn i 1970, da den 18 år gamle meningsstrid om de territoriale farvann var inne i en av sine roligere faser. De amerikanske fartøyer møtte bare sporadiske angrep fra Ecuadors Marine i 1970, da de fisket 60 til l 00 miles fra kysten.

Rederne av tunaflåten mener at 1971- fangstene vil være verd

$

85-90 milli- oner, en stigning på

$

20 millioner fra i fjor. (Fishing News International, juni).

Utførselen av viktige fisk og fiskeprodukter januar-april

Etter Statistisk Sentralbyrå månedsoppgave Vare og land

l

^April

l

^J

~~il~

Vare og land

l

^April

l

^J

~~il l

Tonn Tonn Tonn Tonn

Fersk sild og brisling Danmark ... . Sverige ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... .

Ferskfisk ellers

Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... .

Fryst sild og brisling, unnt. fileter

Belgia, Luxembourg ..

Nederland ... . Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... .

Frystfisk ellers, unnt.fileter

Danmark ... . Finland ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Sovjetunionen ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . U.S.A ... . Andre land ... . l alt ... .

Fryste fileter av fisk ' unnt. sild

Finland ... . Sverige ... . Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Sovjetunionen ... . Storbrit. og N.-Irland Sveits ... . Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Ungarn ... . Østerrike ... . Israel ... . U.S.A ... . Austral-Sambandet ..

Andre land ... . I alt ... '

183

183

88

10

44 200 23 30 542

110

188

l

236

5

230 o 236

47 40 40 57

6

211 161

2

222

l

060

l

847

328 598 286 169 204 2 225 312 256 282

Ill

313 7 213 361

27

12 686

l 553 404 717 140

l

2 815

311 145 207 929 205 157

l

447 465 189 4 055

65 74

517 272 928

441 210 180 200 76 161 815 988

2 l

848 18

l

708 6 646

2 065 3 801

l

459 346 653 159

8 117 l

473 830

l 211

894 469 315 14 345 800 205 37 143

Saltet sild

Danmark ... . Sverige ... . Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Israel . . . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... .

Saltetfisk ellers

Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Hellas ... . Italia ... . Spania ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Jamaica ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... .

Tørrfisk

Sverige ... . Italia ... . Jugoslavia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Kamerun ... . Liberia ... . Nigeria ... . Spanske bes. i Afrika . Mexico ... . U.S.A ... . Chile ... . Austral-Sambandet ..

Andre land ... . I alt ... .

Klippfisk

Belgia, Luxembourg ..

Hellas ... . Italia ... . Portugal ... . Spania ... . Vest-Tyskland ... . Kongo, Dem. Rep. . ..

Port. Vest-Afrika ....

Port. Øst-Afrika Canada ... . Cuba ... . Domingo-Republikk en Panama ... . Trinidad og Tobago U.S.A ... . Argentina ... . Brasil ... . Venezuela ... . Andre land ... . I alt ... .

Røykt sild og fisk Sverige ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Kongo, Dem. Rep. . ..

Liberia ... . Domingo-Republikken

58 128

9

13 2 86 296

8 677 l

216 952 507

5

40 586 3 992

188 37

2 6 177 9

27 131

4

65 647

19 79 999 2 78 24

177

57 38 400 60

16

96 465 28 27 332 2 896

5

134

l

161 40 24 109 82 723 2 272

72

l

848

l

751 2 995 969 554 18 74 154

l

027 9 463

186

l

304 15 26 546 33 38

l

346 41 131

3

26 161 3 855

73 616 2 957 137 296 87 682 280 103

l

809 376

70

292 684 8 798 147 954 18 362

17

26

6 3

30

1971 fordelt på land.

Vare og land

l

^April

l

^J

1~~ll

Tonn Tonn Franske Antiller .... .

U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... .

Krepsdyr og bløtdyr, ikke hermetiske Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... .

Fisk, tilberedt eller konser- vert, herunder kaviar og kaviaretterlign. i lufttett lukte kar

Finland ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Frankrike ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Sør-Afrika ... . Japan ... . Canada ... . U.S.A ... . Austral-Sambandet New Zealand ... . Andre land ... . I alt ... .

Krepsdyr og bløtdyr, tilbe- redt eller konservert Sverige ... . Frankrike ... . Storbrit. og N.-Irland Sør-Afrika ... . U.S.A ... . Austral-Sambandet ..

Andre land ... . I alt ... .

Sildemel

Danmark ... . Finland ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Frankrike ... . Hellas ... . Italia ... . Nederland ... . Polen ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Østerrike ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... .

l

19 26

49 26 2 57

l

137

2

25 158 74

Il

30 147 23

3

205 10

101 l

382 175 240 29 2611

4

17

l l 3

26

142 957 2 342 895 447 500 230 6 383 2 520 40

l

625 16 081

24 19 187 62

130 174

6

20 174 23 549 22

64 724 260 22 76

l

205 125

3

869 78 4 609 239 519 435 9 587 359

17

3

69

6 l l 10 107

l

965 5 383 11 811 5 543

5

031

l

500

l

575 601 7 471 26 347

Il

349 439 5 853 85 867

F. G. nr. 25, 24. juni 1971

449