Visning av "Når håret blir klipt for første gang". En gassisk skikk som holder på å forsvinne

.NAR HARET ^BLIR KLIPT FOR F0RSTE GANG.

E n gassisk skikk som holder p2 2 forsvinne AV KARE HORGAR

For en tid siden fikk elevene ved regionalskolen her i Tulear som oppgave i skrive om gassisk sed og skikk. Ti1 min overraskelse skrev de fleste at den viktigste begivenhet i den gassiske families liv er ny ala-volon-jaza, d.v.s. festen i forbindelse med at en klipper hirer ti1 et n y f ~ d t barn for f ~ r s t e gang. Etter besvarelsene i dmnme kommer bide omskjxrelsesfesten og begravelsesfesten i annen rekke. Omskjz- relsen er en pinefull akt, og ved gravferden er det tross spill og dans sorgen som r i r . Gledesfesten i livet er ny ala-volon-jaza.

Dr. G. S. Chapus, en av de fremste kjennere av gassisk historie og folkeliv, hevder at denne festen, som iallfall skolebarna setter som den viktigste begivenhet i familielivet, hittil synes i vzre unngitt etnografenes oppmerksomhet. Bortsett fra en eneste bok, gasseren Rainandriamampandrys verk aHistoires et coutumes ancetralesx, er den ikke omtalt hverken av franskmenn eller gassere. Jeg for min del har heller ikke sett den beskrevet av norske forskere. Men ny ala- volon-jaza gir et sjarmerende bilde av den gassiske familie i fest, og etter som det ser ut ti1 at den mer og mer er i ferd med i forsvinne, kan det kanskje vxre p i sin plass i omtale den nzrmere. Denne ar- tikkelen bygger p i mine elevers stileb~ker, men det vesentligste mate- riale har likevel dr. Chapus skaffet meg.

1 1. Mos. 21,s leser vi a t Abraham agjorde et stort gjestebud den dagen Isak ble avvendtn. Fra gammelt av ser det ut ti1 at en har feiret denne dagen. Hos gasserne svarer ny ala-volon-jaza ti1 denne festen. Barnededeligheten er stor p i Madagaskar. I gamle dager var den enni starre. De f ~ r s t e 3 ti1 5 minedene var de mest kritiske, og n i r de var lykkelig gjennomlevd, pustet en Iettet ut. Den fmste store krise i livet var over. Gleden ridde i hjemmet. Og likesom Abraham samlet sin slekt omkring seg den dagen Isak ble avvendt, s i innbyr

gasserne sin slekt ti1 fest i forbindelse med at de n i for forste gang skal klippe h&et p i gutten eller jenten. Det er trollmannen som ut- peker dagen. I forvegen sender foreldrene ut innbydelse ti1 alle p i - rarende, ti1 naboer og venner. En kjplper inn svzre kvanta mat.

Oksene som skal ofres ti1 fedrene, blir kraftig gjadd. Mennene hogger ved, og kvinncnc stater ris. Moren har den spesielle oppgave 5 skaffe ti1 veie et sukkerrm som hun hogger opp i passende smibiter. Disse blir oppbevart i den gryten hvor siden ogsi det avklipte hirer skal samles. Ifalge gassisk tro m i sukkerraret spises opp i lapet av fest- dagen. Hvis en lar noe bli igjen, utfordrer en fedrenes inder.

Selve seremonien tar gjerne ti1 klokken 8 om morgenen. En kvinne kledd i rpldt silkelamba holder barnet i armene eller bzrer det p i ryggen. Som oftest er der moren som gjplr det, men det behaver ikke vxre henne. En ung mann har i oppdrag i klippe den farste hirtusten like bak venstre are. Av ham kreves at foreldrene m i vxre i live, et trekk som ogsi g i r igjen ved omskjzrelsesfesten, hvor den som brin- ger vannet siret skal vaskes i, m i vxre en velon-dray aman-dreny, d.v.s. en ung mann hvis foreldre lever. Det er et sinnbilde p i at bar- net m i f i leve opp lykkelig og frisk og f$ beholde sine foreldre. Men fat den unge mann g k ti1 verket, m i han skride over en ild som er tent opp ved darstokken. En masse velluktende harpiks er heldt ut p i bilet, og den rensende raken fyller huset.

S i blir hiret klipt. Det blir pietetsfullt samlet i et lite trau skiret ut i en tresort som p i gassisk kalles famelona. Ordrett oversatt betyr det: .det som bringer livu. Ogsi dette har symbolsk betydning. Gas- serne elsker dike ordspill og hentydninger.

Etter klippingen blir hirdottene skiret i smistykker og blander med fett fra pukkelen ti1 den gassiske zebu. N i r gasserne alltid ofrer okser ved sine kultusfester, s i kan kanskje falgende sagn fra Bara forklare hvorfor en velger nettopp dette dyret: eMenneskene var fra begynnelsen hos Gud, som imidlertid sendte dem ti1 jorden for i ar- beide. (Jfr. 1. Mos.) Menneskene adlad Guds befaling og kom ti1 jorden. D a de hadde forlatt himmelen, sa Gud: <<Jeg vil sende dem en del kyr som kan hjelpe dem i arbeidet, for ellers vil de f vanske- ligheter med i opparbeide rismarkene og med i p1ante.n Far han sendte kyrne, sa han ti1 dem: qDere skal ogsi bo p i jorden sammen

med menneskene. Og jeg vil sende en livseleksir (fanafody fanahy aina) med dere ti1 dem.n S i forlot kyrne himmelen p i Guds bud.

Men Guds siste ord ti1 dem var: aDrikk ikke vann p i vegen, men gB ti1 dere treffer menneskene.>

Dette bud adlad ikke kyrne. D a de kom ti1 en bekk, bayde de hodet og drakk. I samme n i falt flasken med livseleksiren i vannet.

Kyrne ble forskrekket og snakket seg imellom hva de skulle gjare.

De ble enige om i vende tilbake ti1 Gud og fortelle ham om sitt uhell og sin ulydighet, og sB be om ny forsyning.

Men Gud svarte dem: <<Her er ikke mer livseleksir. Vend derfor tilbake ti1 jorden og ti1 menneskene som for deres skyld vil komme ti1 i da. Men n i r noe stir p i eller menneskene dm, s i vil de slakte d e r e . ~

Og, slutter sagnet, grunnen ti1 at menneskene slakter okser ved begravelser og fester, er den at kyrne kastet bort livseleksiren. Grun- nen ti1 at menneskene stenker vann p i kyme, er den a t i vannet var det livseleksiren falt ned og gikk tapt for alltid.

Men tilbake ti1 seremoniene i havet klippingen. Etter at hiret er knadd sammen med oksefettet, heller en nykokt ris, honning og melk over, og endelig fordeles alt dette i sju smi hauger.

Andre har imens v a t opptatt med

B

Alt er ferdig, og familieus overhode anroper Skaperen og fedrene.

H a n ber dem bevare barnet fra all fare, velsigne det og gi det et langt og lykkelig liv. Etter bannen presser de innbudte p i for i f i tak i mest mulig av det hellige miltid. S d i g er kvinner som ikke har f i t t barn, og nygifte ivrige. Det fins nemlig ikke sikrere middel mot sterilitet enn dette.

S i falger selve festmiltidet. Inne i huset presederer gamle beste- far. H a n sitter p i hedersplassen ved det nordastre hjarnet og lener ryggen ti1 en av stokkene som holder taket. H a n alene har kn taller- ken. De andre er to om hver asjett. Barna spiser av morens. S i ber bestefaren igjen ti1 Zanahary, Skaperen, og ti1 fedrene, og han slutter bannen med falgende ord: <<La oss n i spise, for denne dagen er minst verd hundre alminnelige dager.n

I farstningen a v miltidet r i r absolutt taushet. For s i sier fedrene

at det m i vare. Siden blir tausheten avlest av historier, sagn og gjetteleken. Bestemoren gjemmer f. eks. noe i hinden og spwr de andre om de kan gjette hva det er. Stor er begeistringen om noen klarer i hitte p i hva hun har skjult. Til barna og andre som er sam- let utenfor huset, kaster en mat, frukt og s m i ~engestykker ut gjen- nom vinduer og darer. Og s i morer en scg n i r disse i all vennskape- lighet sliss for i

fi

Miltidet slutter med en gammel gassisk velsignelse: eMitte Ska- peren og fedrene velsigne dere alltid. M i rikdommen deres ake og all sykdom holde seg borte fra huset deres. Og n i r dere blir gamle, gid dere da m i vare omgitt av mange barn slik som vi er det ni..

Ny ala-volon-jaza er ogsi barnets navnedag. Det er n i at det f i r sitt egentligc navn. Riktignok er det enni i mange i r streng tabu (fady) i kalle det ved sitt rette navn. Inntil sju-irs alderen bruker en derfor dike kjelenavn som Koto, Boto, Bozy 0.s.v.

O m ettermiddagen samles familien ti1 lek og dans, og som av- slutning p i hele festen deler en ut suop og godter ti1 alle barna.

Det er interessant i legge merke ti1 at opp igjennom tidene har religiese forestillinger vart knyttet ti1 hiret. I Det gamle testamentet er det fremtredende. D a Samson ble fwdt, heter det at *der ikke skal komme rakekniv p i hans hode, for barnet skal vzre en Guds nasireera (Dom. 13,5. Jfr. ogsi Ap.gj. 21,24). Kraften var knyttet ti1 hiret.

<<Dersom jeg blir raketp sier Samson ti1 Dalila, wiker min styrke fra meg. Jeg blir svak og er som alle andre menneskern (Dom. 16,17).

Er det en lignende tanke bak Harald Hirfagres beslutning om ikke i klippe hiret far han hadde samlet hele Norge?

I alle tilfelle knytter det seg religiase forestillinger ti1 den ferste hirklippingen hos et lite gasserbarn. Det er i fsrste rekke en exor- cisme. Saksen skal etter bruken kastes vekk. Den er gjennomsyret av kraften og altsi farlig. Spiser en det avklipte barnehiret, fremmer det fruktbarheten. En av elevene ved skolen, som forresten vil ut- danne seg videre ti1 jordmor, ga i stilen uttrykk for at det ikke var tvil om at det virkelig forholdt seg si. Dr. Chapus forteller ogsi at i en stamme ved Andringitra lot en for ikke s i svxrt lenge siden syke inhalere raken av brent, fortrinsvis krallet h i r ti1 gamle menn.

Det var regnet som medisin.

224

Men tross alle religiose forestillinger som knytter seg ti1 ny-ala- volon-jam, s i er det likevel i forste rekke en familiefest. Dens egent- lige hensikt er i knytte slekten og stammen fastere sammen. Derfor deltar ogsi alle gjestene i utgiftene. De vil ved det vise solidaritet og samkjensle.

Det ser ut ti1 a t en i noen grad fremdeles feirer denne festen selv i kristne hjem. Men etter som Kristus vinner skikkelse ogsi i gasser- hjertet, s i vil vel barnedipen, den kristne gjenfsdelsesfest, avlose ny ala-volon-jam, den hedenske gledesfest.