Når to blir tre. En litteraturstudie om partilfredshet hos nybakte foreldre

(1)

NÅR TO BLIR TRE

En litteraturstudie om partilfredshet hos nybakte foreldre

av

Øygunn Lid

Levert som hovedoppgave ved psykologisk institutt,

Universitetet i Oslo, 2007

(2)

Forfatter: Øygunn Lid

Tittel: Når to blir tre. En litteraturstudie om partilfredshet hos nybakte foreldre.

Veileder: Professor Margarete Vollrath

Sammendrag

Denne litteraturstudiens hovedmål var å undersøke hvilken effekt det å få sitt første barn har på tilfredsheten i et parforhold, samt om noen par er mer utsatt for endring i overgangsfasen enn andre.

Den brukte metoden innbefattet et empirisk litteratursøk på longitudinelle studier som omhandlet tilfredshet i parforhold før og etter fødsel. Partilfredshetsbegrepet måtte i disse studiene være operasjonalisert som en kvantifisert variabel. Av de 91 artiklene som ble identifisert, møtte 33 studier inklusjonskriteriene satt opp for denne litteraturoversikten. Det ble utført en tematisk innholdsanalyse av hvert enkelt studie i forhold til oppgavens

problemstillinger.

Resultatene viste at par generelt opplever reduksjon i partilfredshet i overgangen til å bli foreldre. Mer spesifikt omhandler denne reduksjonen dårligere kvalitet på kommunikasjon, samhold, intimitet og felles aktiviteter. Vedrørende forskjeller i menns og kvinners

partilfredshet, strider forskere mellom å hevde at utviklingen er lik og at kvinnene opplever den største reduksjonen. Videre antydes det at noen par er mer utsatt for å oppleve redusert partilfredshet i overgangen til å bli foreldre. De viktigste risikovariablene som er framkommet i denne litteraturstudien er; lav utdanning, lav inntekt, depressive symptomer og lav selvtillit, personlighetsegenskaper i form av impulsivitet, lite åpenhet og dårlige tilpasningsevner, et

”vanskelig” temperament hos barnet, utrygg voksentilknytning, negative minner fra foreldrenes parforhold, ikke planlagt og uønsket graviditet, stress, dårlig partilfredshet før fødsel og en negativ interaksjonsstil.

Mer forskning trengs i forhold til hva som påvirker partilfredsheten i denne perioden. En økt bevisstgjøring om utfordringer og risikovariabler, vil i større grad kunne forebygge reduksjon i partilfredshet hos nybakte foreldre. Forskerne bør videre samle seg om en metodikk som gjør at et større forskningsomfang kan sees i sammenheng.

(3)

Forord

En hovedoppgave er et stort prosjekt både faglig, men ikke minst personlig. Den har utgjort den siste byggesteinen i det som snart skal bli en ferdig utdannet psykolog. Dermed har dens betydning og innvirkning på mitt liv ikke vært ubetydelig – spesielt det siste året.

Derfor har det vært godt å ikke ha vært helt alene om dette prosjektet. En stor takk går til min faglige veileder Margarete Vollrath, som har utvist stor tålmodighet og veiledet meg godt uansett for hun har befunnet seg i verden. Det har også vært meget lærerikt.

Jeg vil også takke alle venner og familie som har akseptert at jeg ikke har kunnet vært en like god venn, tante eller datter i denne perioden. Det har også betydning for prosessen at man vet at man har et normalt liv å vende tilbake til. Takk alle sammen.

Jeg vil også takke min svært kompetente venninne Dorte Østreng for gode innspill og språklige assistanse.

Programforpliktet som jeg tross alt er vil jeg også gi en reell takk til min forlovede for å ha vært mer interessert enn meg i at jeg skulle bli ferdig. Dine velplasserte spark i baken har holdt meg opp i de tyngste stundene. Takk for at du har vasket mine klær og kjøpt inn mat i denne perioden.

Jeg er faktisk stolt av resultatet, men mest stolt er jeg av å ha venner, av både faglig og personlig kaliber, som har gjort dette arbeidet mulig. Jeg kunne ikke gjort dette uten dere.

Bjølsen, 20. april 2007

(4)

Innholdsfortegnelse

1. TILFREDSHET I PARFORHOLD ... 3

1.1INNLEDNING... 3

1.2PROBLEMSTILLING... 4

1.2.1 Sentrale undertemaer ... 4

1.1.2 Forskning på området og oppgavens plassering i denne ... 7

1.3BEGREPSAVKLARING... 8

1.3.1 Ekteskap eller parforhold ... 8

1.3.2 Overgangsfasen ... 8

1.3.2 Tilfredshet i parforholdet... 8

1.4GANGEN I OPPGAVEN... 15

2. METODE FOR LITTERATURSTUDIEN... 16

2.1DATAINNSAMLING... 16

2.2AVGRENSING OG PRESISERING... 17

2.3DATAANALYSE... 18

3. UTVIKLING AV PARTILFREDSHET ... 19

3.1TOTAL PARTILFREDSHET... 24

3.2KJØNNSFORSKJELLER... 25

3.3BARNLØSE VERSUS NYBAKTE FORELDRE... 26

3.4PARTILFREDSHET I SPESIFIKKE DOMENER... 27

3.4.1 Kommunikasjon og konflikt ... 27

3.4.2 Aktiviteter og samhold ... 28

3.4.3 Følelser og intimitet... 28

3.5TIDSPUNKT FOR ENDRING... 29

3.6OPPSUMMERING AV PARTILFREDSHETSUTVIKLING... 30

4. PREDIKTORER TIL PARTILFREDSHET... 31

4.1DEMOGRAFI... 31

4.1.1 Alder ... 31

4.1.2 Lengden på parforholdet ... 32

4.1.3 Utdanning ... 33

4.1.4 Inntekt ... 34

4.2INDIVIDUELLE FORSKJELLER... 35

4.2.1 Depressive symptomer ... 35

4.2.2 Personlighetsegenskaper ... 37

(5)

4.3BARNETS TEMPERAMENT... 39

4.3.1 Oppsummering ... 40

4.4TILKNYTNING I VOKSENLIVET... 41

4.4.1 Tilknytningsteori... 41

4.4.2 Tilknytning og parforhold i voksenlivet ... 42

4.5MINNER FRA FORELDRENES PARFORHOLD... 44

4.6PLANLAGT VERSUS IKKE PLANLAGT GRAVIDITET... 46

4.7EGEN OG PARTNERS PARTILFREDSHET... 47

4.7.1 Egen tilfredshet før fødsel... 47

4.7.2 Partners tilfredshet før fødsel... 48

4.7.3 Påvirkninger mellom partene ... 48

4.8STRESS... 49

4.9KOMMUNIKASJON... 50

5. DISKUSJON... 53

5.1OPPSUMMERING I FORHOLD TIL PROBLEMSTILLINGENE... 53

5.1.1 Tilfredshet i parforholdet hos nybakte foreldre ... 53

5.1.2 Variabler som påvirker partilfredshet hos kommende foreldre... 54

5.2METODISKE DILEMMAER OG SVAKHETER I OPPGAVEN... 56

5.2.1 Metodiske dilemmaer på feltet... 56

5.2.2 Begrensninger med oppgaven... 58

5.3PRAKTISKE IMPLIKASJONER OG ANSATSER TIL VIDERE FORSKNING... 59

5.3.1 Praktiske implikasjoner ... 59

5.3.2 Ansatser til videre forskning ... 60

6. KONKLUSJON... 62

REFERANSER... 63

(6)

1. Tilfredshet i parforhold

Denne oppgaven henter sin tematikk fra familiesystemet. Hovedanliggende er å se på hva vi i dag vet om hvordan tilfredsheten i et parforhold blir påvirket når man får sitt første barn.

1.1 Innledning

Når par får sitt første barn blir den dyadiske relasjonen mellom partene utvidet med

relasjonene mor - barn og far - barn. Overgangen fra å være i en dyade til en triade medfører både intra- og interpersonlige tilpasninger der endringer påvirker både mor, far og forholdet dem i mellom. Interpersonlige endringer er prosesser som finner sted mellom partene eller omgivelsene rundt dem. Denne type endring hos nybakte foreldre kan være at tradisjonelle kjønnsroller blir mer fremtredene i form av at kvinner gjør mer husarbeid (McDermid, Huston

& McHale, 1990; Belsky, Spanier & Rovine, 1983), den seksuell intimitet avtar (Hackel &

Rubel, 1992) og fritiden preges av at barnet er i fokus, noe som reduserer tid for seg selv eller tid alene sammen med partner (McDermid et al., 1990; McHale og Huston, 1985; Belsky et al., 1983). Intrapersonlige tilpasninger refererer til psykiske strukturer i hver enkelt person. Et eksempel på det sistenevnte er depressive symptomer som har vist seg å være spesielt

fremtrendene hos kvinner og menn etter fødsel (Gotlib, Whiffen, Wallance & Mount, 1991;

O`Hara, Schlechte, Lewis & Varner, 1991). Utmattelse etter hyppig nattevåking og barnepass kan videre bidra til at det blir ekstra vanskelig å tilpasse seg de nye rollene.

Men hva skjer med tilfredsheten i parforholdet? En gammel folketro er at babyer bringer partene nærmere hverandre, og noen par bruker dette som argument for å få barn (Brinley, 1991). Vi kan dessverre ikke finne vitenskapelig forskning som støtter disse argumentene fullt ut. Det har blitt hevdet at partene opplever å være mindre tilfreds i parforholdet etter at barnet er født (se Belsky & Pensky, 1988 for en litteraturoversikt). Videre antyder noen at det å få barn ikke påvirker forholdet i det hele tatt, mens andre igjen sier at det påvirker noen og ikke andre, eller bare spesifikke domener av parforholdet. Hvem har mest rett? Jeg skal i denne oppgaven prøve å svare på dette spørsmålet med å sammenfatte tilfredshetslitteratur som omhandler nybakte mødre og fedres erfaringer før og etter fødsel.

(7)

1.2 Problemstilling

Med dette utgangspunkt vil jeg i denne oppgaven forsøke å svare på følgende problemstillinger:

1. Hvilke effekter har det å få sitt første barn på tilfredsheten i et parforhold?

2. Er det noen par som er mer utsatt for endring i partilfredsheten enn andre i overgangen til å bli foreldre?

1.2.1 Sentrale undertemaer

Partilfredshetsbegrepet er nødvendig for å danne en felles ramme for resten av oppgaven. Det redegjøres i denne sammenheng for hvordan forskning på feltet har brukt begrepet og hvordan vi skal forstå dette videre i oppgaven.

Kjønnsforskjeller innen partilfredshet er vesentlig, da både biologi og kjønnsroller kan medføre at det å få barn kan oppleves veldig forskjellig for kvinner og menn. Dette kan igjen påvirke tilfredsheten i forholdet på ulike måter.

Effekten av tid inkluderes i oppgaven for å analysere om endringer i partilfredshet er en følge av det å få barn, eller om det er en naturlig følge av tid som også barnløse par opplever.

Spesifikke aspekter ved partilfredsheten er inkludert for å nyansere hvilke domener som endres i forhold til parets tilfredshet i overgangen til å bli foreldre.

Tidspunktet det er mest vanlig at endring skjer i partilfredshet er nødvendig for å utforske om det er noen tidspunkter som er mer belastende enn andre.

Demografiske variabler kan ha betydning for tilfredsheten i parforholdet. Blant annet har det blitt foreslått at det å gifte seg tidlig predikerte lavere tilfredshet i parforholdet (Francis, 1993). Det har også blitt funnet korrelasjoner mellom utdanningsnivå og partilfredshet (Blum

& Mehrebian, 1999). I overgangsfasen kan demografiske variabler som alder, utdanning, inntekt og lengden på parforholdet ha spesiell betydning for partilfredhetsutviklingen.

(8)

Individuelle forskjeller i form av personlighetsegenskaper og depressive symptomer kan være spesielt avgjørende for partilfredsheten i overgangsperioden. Vedrørende depressive

symptomers aktualitet i oppgaven springer dette ut fra at nybakte mødre og fedre har vist seg å ha en økt risiko for å utvikle depressive symptomer (Cowan, Cowan, Herring & Miller, 1991). I tillegg har partilfredshet og depressive symptomer vist seg å være relatert til hverandre ved flere faser i familie-livssyklusen (Downey & Coyne, 1990). Visse personlighetsegenskaper har også vist seg å være spesielt sårbare i forhold til å utvikle depressive symptomer etter fødsel (Watson, Elliot, Rugg & Brough, 1984). Videre hevder forskere at personlighetsegenskaper er en av de mest sentrale bidragsyterne til tilfredshet i et parforhold (Bradbury & Karney, 1993; Kelly & Conley, 1987). På bakgrunn av dette er det nødvendig å utforske hvorvidt individuelle forskjeller av denne typen medfører ulike opplevelser i overgangsfasen.

Barnets temperament kan i ulik grad være utfordrene for foreldrene. Noen barn oppleves som

”vanskelige” i form av å være irritable, gråte mye og intenst, ha uregelmessig døgnrytme og være vanskelig å trøste (Rothbarth & Bates, 1998). Utslitte foreldre kan selv oppleve at den nyfødtes temperament faktisk er skyld i at parforholdet fungerer dårlig. Dette er lite

konstruktiv tolkning som kan få negative konsekvenser både for parforholdet og relasjonen til barnet. Når det er sagt, kan det tenkes at et barn med ”vanskelig” atferd vil kreve mer

oppmerksomhet og omsorg. Foreldre som finner det vanskelig å trøste barna sine kan også oppleve håpløshet og hjelpeløshet. I tillegg får partene mindre tid til hverandre, noe som igjen kan påvirke partilfredsheten.

Voksentilknytning har blitt bevist av en rekke forskere å være forbundet med hvordan en fungerer i romantiske parforhold (Collins & Read, 1990; Hazan & Shaver, 1987; Simpson, Rholes, & Phillips, 1996). Mer spesifikt har det også vist seg å være en sammenheng mellom tilknytning og tilfredshet i parforholdet (Davila, Karney & Bradbury, 1999). I følge Bowlby (1969) aktiveres tilknytningssystemet ved stress og opplevelse av utrygghet. Overgangen til å bli foreldre med dets mange utfordringer i forhold til økt arbeidspress i hjemmet, samt

forandring av roller kan betraktes som en slik periode. Dette kan påvirke tilfredsheten i parforholdet.

Minner fra foreldrenes parforhold kan ha betydning for egen partilfredshet når en selv blir

(9)

seg (Amato, 1996; Amato & DeBoer, 2001; Diekmann & Engelhardt, 1999). Videre viser forskning at minner om tilfredsheten i foreldrenes parforhold er forbundet med partilfredshet i eget forhold (Amato & Booth, 2001; Feng, Giarrusso, Bengtson & Frye, 1999). Til tross for at ingen av de nevnte studiene er relatert til overgangen til å bli foreldre, tyder mye på at

forelderens parforhold også preger eget parforhold i denne perioden.

Planlagt graviditet versus uplanlagt graviditet kan på ulikt vis påvirke partilfredsheten. Noen vil hevde at det å planlegge viktige livshendelser i livet som det å få barn, gir en helt annen mening til opplevelser i overgangsfasen (Elder, 1998; Helms-Erikson, 2001). Par som får sitt første barn uten å planlegge dette kan oppleve å være utforberedt og lite klare til å møte rolleforandringer og andre utfordringer i overgangsfasen (Leathers & Kelley, 2000). I

overgangsfasen kan tilfredsheten partene i mellom oppleves forskjellig for disse to gruppene.

Stress i overgangsperioden kan komme av utfordringer knyttet til nødvendige intra- og interpersonlige tilpasninger. Et høyt stressnivå kan medføre at det blir vanskeligere for partene å tilpasse seg. Stress i form av skiftarbeid, har vist seg å være relatert til økning av parkonflikter og depressive symptomer i overgangen til å bli foreldre (Perry-Jenkins, Goldberg, Pierce & Sayer, 2007). Økning i stress før og etter fødsel kan altså være problemfullt for et hvert par, og særskilt par som opplever dette i tillegg til allerede eksiterende problemer.

Egen partilfredshet før fødsel, samt partners tilfredshet både før og etter kan virke hemmende eller fremmede for egen partilfredshetsutvikling i overgangsperioden. Er det slik at gleden av å få et barn kan redde et skrantende parforhold? Og hva skjer med dem som på forhånd er veldig tilfreds? Vil disse oppleve utfordringene i møte med foreldrerollen på samme måte som de som er i et skrantende forhold. Og i det hele tatt hvordan vil partnerens partilfredshet påvirke den tilfredsheten en selv opplever?

Kommunikasjon kan ha betydning for partilfredshet. Par som løser problemer på en

konstruktiv måte har vist seg å rapportere mindre stress og en bedre tilfredshet i parforholdet (Filsinger & Thoma, 1988). Dette indikerer at gode problemløsningsevner er viktig for å beholde partilfredshet og kan være spesielt viktig i møte med større livsforandringer som det å

(10)

1.1.2 Forskning på området og oppgavens plassering i denne

I begynnelsen av 1950 - tallet konkluderte flere forskere med at det å få sitt første barn kunne beskrives som en krise for foreldrene (LeMaster, 1959; Hill, 1949; Hobbs, 1965; Dyer, 1963).

Dette var startskuddet for en voksende vitenskapelig interesse for utvikling i parforholdet i overgangen til å bli foreldre. Disse og andre studier på denne tiden var primært kryss- seksjonelle og retrospektive og hadde fokus på graden av krise som foreldre opplevde ved tilpasning til den nye livssituasjonen. Det retrospektive studiene ble kritisert for at de kun hentet data fra tiden etter barnets fødsel. Respondentene kunne dermed bli fristet til å gi sosialt ønskede responser, samt at deres, samt at deres nåværende situasjon kunne farge minnene deres. I tillegg til dette ble det stilt spørsmål vedrørende validiteten til metoden brukt til å måle begrepet ”krise”, som var sentralt i disse studiene (se f.eks. Cowan & Cowan, 1988a).

Som en følge av dette, ble ”krise”- begrepet forlatt og forskerne begynte å studere utvikling over tid. I dag preger to typer tilnærminger dette feltet. Mesteparten av forskningen består av korte longitudinelle studier der datainnsamlingen begynner i siste del av graviditeten og varer sjelden lengre enn til ett år etter fødsel (se f.eks. Tomlinson, 1987; Klinnert, Gavin, Wamboldt

& Mrazek, 1992; Waldron & Routh, 1981). Disse studiene fokuserer primært på

sentraltendenser, eller gjennomsnittlige forandringer i forholdsvariabler i overgangsperioden.

I det siste har det imidlertid blitt mer vanlig at de longitudinelle studiene strekker seg over flere år. Det har vært en økende tendens mot å inkludere kompliserte statistiske teknikker for å finne individuelle forandringsbaner i forholdsvariablene i overgangsperioden, samt

sammensatte determinanter til disse banene. Litteraturen i denne oppgaven er hentet fra longitudinelle studier, der den første resultatdelen primært består av sentraltendens analyser av partilfredshetsutvikling, mens den andre delen omfatter mer kompliserte analyser som inkluderer hvorvidt prediktorvariabler kan sees i sammenheng med utviklingen i

overgangsperioden.

(11)

1.3 Begrepsavklaring

1.3.1 Ekteskap eller parforhold

Den meste av tilfredshetslitteraturen som fremstiller intime forhold mellom to voksne mennesker som bor sammen, omhandler tradisjonelt standard ekteskap. I dagens samfunn velger imidlertid mange å bo sammen uten å gifte seg. Den generelle trenden er at termene ekteskap (marriage) er mest brukt i tidligere studier, mens nyere studier også analyserer parforhold (partner relationship), definert som intime forhold der partene ikke er gift (Möller, 2003). I denne oppgaven omfatter begrepet parforhold par som er gift eller er i faste forhold.

1.3.2 Overgangsfasen

Begrepene overgangsperioden, omstillingsfasen og overgangsfasen vil i denne oppgaven omhandle tiden før paret får barn til måneder og år etter fødsel. I de fleste studiene gjelder dette tidspennet fra siste trimester av svangerskapet til 12 måneder etter fødsel. Noen forskere har imidlertid startet studiet noe før og / eller analysert parene utover ett år. Dette tidsspennet vil også bli å regne som overgangsfasen. Jeg vil imidlertid eksplisitt angi måletidspunktene hvis jeg tenker at dette kan ha noe å si for resultatet.

1.3.2 Tilfredshet i parforholdet

Innenfor tilfredshetslitteraturen skilles det mellom det å være lykkelig i livet som helhet og det å være lykkelig eller tilfreds i et spesifikt domene av livet, henholdsvis ”kontekstfri” og

”kontekst spesifikk” lykke (Diener, Suh, Lucas & Smith, 1999). Å være lykkelig i et

parforhold faller i forhold til dette skillet inn under det kontekstspesifikke domenet, som kun omhandler forholdet som to personer har til hverandre. Dette fenomenet har i

forskningslitteraturen blitt omtalt med en rekke begreper. De mest brukte har vært

partilfredshet (marital satisfaction), partilpasning (marital adjustment) og parkvalitet (marital quality) (Sabatelli, 1988). Noen ganger behandler forskere disse begrepene synonymt, mens de andre ganger skiller dem fra hverandre i forhold til ulik operasjonalisering og

teoribakgrunn. Jeg vil i denne oppgaven betegne alle de 3 ovennevnte begrepene som

(12)

partilfredshet omhandler følelser, mens partilpasning hovedsakelig skildrer atferd. Dette er en vesentlig forskjell som har blitt mye debattert (se f.eks. Bradbury, Fincham & Beach, 2000).

Parkvalitetsbegrepet har ikke en egen tilnærming, men har vekselvis blitt brukt til å enten omhandle partilfredshet eller partilpasning (Sabatelli, 1988). I det følgende vil jeg derfor gå nærmere inn på ulikheter i forhold til operasjonalisering av begrepene partilfredshet og partilpasning.

Partilfredshet

Partilfredshetsbegrepet har oftest omhandlet personens subjektive opplevelse av tilfredshet i forholdet der det handler om personens holdning til partneren sin og deres forhold (Roach, Fraizer & Bowden, 1981). Partene rapporterer altså, i motsetning til tilpasningsmålene, sin opplevelse av forholdet uavhengig av beskrevet atferd. Dette målet omtales ofte som global tilfredshet og varierer ofte i innhold og struktur. Noen globale tilfredshetsmål bruker få spørsmål (3-6) og søker svar på partenes helhetlige evaluering av parforholdet (f.eks. Quality Marital Index, Norton, 1983; tilfredshetsunderskalaen i Dyadic Adjustment Scale (DAS), Spanier, 1976) andre igjen spør et moderat antall spørsmål (10-15) som omhandler partenes tilfredshet i ulike områder av parforholdet (f.eks. Marital Happiness Scale (MHS), Crohan &

Veroff, 1996; The Semantic differiental Scale (SDS), Campell, Converse, Rodgers, 1976), mens andre igjen er ute etter et heterogent bilde av parforholdet og spør derfor både om følelser og opplevelser (f.eks. Personal Relationships Questionaire (PRQ), Braiker og Kelley, 1979).

Det har også blitt mer vanlig å gå bort fra partilfredshets- og partilpasningsbegrepet og i stede fokusere på spesifikk domener av parforholdet som intimitet eller misfornøydhet (Sabatelli, 1988). To skalaer av denne typen er inkludert i denne oppgavens litteraturtilfang. Den ene er Marital Comparison Level Index (MCLI) (Sabatelli, 1984) og brukes til å måle i hvilken grad forventningene partene har til parforholdet møtes. Skalaen er både endimensjonal i den forstand at den kun måler opplevde forventninger, men er likevel heterogen da den evaluerer forventninger i flere ulike domener av parforholdet. Til tross for at Sabatelli (1984) ikke hevder at denne skalaen er et mål på tilfredshet, brukes den likevel av forskere til å måle nettopp dette (se f.eks. Hock, Schirtzinger, Lutz & Widaman, 1995). Det andre spesifikke målet er 2 underskalaer i Personal Assessment of Intimate Relationship (PAIR) (Schaefers &

Olson, 1981). Disse skalaene måler tilfredshet med emosjonell og seksuell intimitet. I de

(13)

et bredere bilde av partilfredsheten. Til tross for at disse skalaenes spesifisitet, omhandler de, på samme måte som for partilfredshetsskalaene, følelser og opplevelser av og i parforholdet.

Jeg har derfor valgt å inkludere dem i denne oppgaven som mål, eller deler av målinger, på partilfredshet. Tabell 1 gir en oversikt over partilfredshetsskalaer som er inkludert i oppgaven.

Partilpasning

Partilpasningsbegrepet refererer oftest til prosesser som en antar er nødvendig for å

opprettholde et harmonisk parforhold (Spanier, 1976; Locke, 1951; Spanier & Cole, 1976). I henhold til denne tilnærmingen har et godt tilpasset par en høy interaksjonsfrekvens, er sjelden uenig om viktige temaer i forholdet, kommuniserer åpent med hverandre og løser uenigheter på en likesinnet og tilfreds måte (Locke & Wallace, 1959; Spanier, 1976).

Instrumenter til å måle partilpasning ble utviklet med tanke på å gi et rikere og bredere bilde av parforholdet enn partilfredshetsbegrepet (Spanier, 1976). Operasjonaliseringen av begrepet inkludere både prosesser i parforholdet (som kommunikasjon og problemløsning mellom partene) og utfallet av prosessene (nåværende tilstand i parforholdet). Prosessene er med andre ord atferdsbeskrivelser, mens utfallet er tilfredsheten partene føler. De mest brukte målene på partilpasning er de standardiserte måleinstrumentene: Marital Adjustment Test (MAT)(Locke & Wallance, 1959) og DAS (Spanier, 1976). Tilpasningskalaer er

flerdimensjonale ved at de blander atferd og tilfredshet, samtidig som de er heterogene ved at de evaluerer flere aspekter av parforholdet. Tabell 2 gir en oversikt over skalaene som måler partilpasning i denne oppgaven.

(14)

Tabell 1. Partilfredshetsskalaer og spesifikke skalaer

Skala Antall ledd

Forfatter Underskalaer / Innhold

Personal Relationship Questionaire (PRQ)

25 ledd / 4 skalaer

Braiker og Kelley (1979)

Konflikt: opplevd konflikt og negativitet i parforholdet.

Vedlikehold: opplevd atferd som fremmer berikelse og forbedring av forholdet.

Kjærlighet: følelser om tilhørlighet, nærhet og tilknytning.

Ambivalens: forvirrende følelser rettet mot partner og angst i forhold til å miste sin frihet.

The Semantic Differential Scale (SDS)

10 ledd

Campell, Converse &

Rodgers (1976).

Evaluering av den helhetlige tilfredshet i parforholdet på en skala med 10 dimensjoner av semantiske bipolare adjektiver. For eksempel: ”I hvilken grad føler du deg lykkelig- ulykkelig i parforholdet?” Eksempler på andre dimensjoner: Kjedelig- interresant, vanskelig-lett, ubrukelig-verdifull.

Marital happiness Scale (MHS) 10 ledd / 4 skalaer

Croham &

Veroff (1989)

Lykkelighet: tilfredshet med parforholdet, hvor sikker en er på å være sammen om fem år, opplevd stabilitet, frekvens av å vurdere å forlate partneren.

Likevekt: tilfredshet med hvor mye en gir og hvor mye en får ut av parforholdet

Kompetanse: hvor kompetent en er til å være i et parforhold (inkl.

følelser av å ikke strekke til)

Kontroll: opplevelsen av å ha kontroll over positive og negative utfall i parforholdet

Ukjent tittel 14 ledd /2 skalaer

Huston (1983) Positive interpersonlige hendelser/aktiviteter: grad av tilfredshet med bekreftelse og komplimenter, delt fritidsinteresser, kommunikasjon og interesse fra partneren når han/hun snakker.

Negative interpersonlige hendelser/aktiviteter: grad av misnøye med kritikk eller klager fra partneren og uønsket atferd fra partneren.

Marital Satisfaction Scale(MSS) Huston (1983)^{a b} 11 ledd

Huston (1983) Helhetlig evaluering av tilfredshet i parforholdet på en serie av 11 bipolare adjektiv dimensjoner (kjedelig-interesant, ensom-

vennskapelig, ukoselig-hyggelig, lovende/forhåpningsfull-ta motet fra).

Personal Assessment of Intimate Relationship (PAIR) 2 underskalaer 12 ledd/ 2 skalaer

Schaffer &

Olson (1981)

Emosjonell intimitet: tilfredshet med nærhet, støtte og å bli forstått i parforholdet.

Seksuell intimitet: tilfredshet med det å vise affekt, fysisk nærhet og seksuell aktivitet

The Marital Comparison Level Index (MCLI) 32 ledd

Sabatelli (1984) Måler hvorvidt erfaringen møter forventninger innenfor flere domener av parforholdet. Blant annet emosjonell støtte, utføring av husarbeid, grad av forpliktelse i forholdet og konflikt løsning.

a Informasjon om instrumentet er hentet fra Belsky, Lang & Rovine (1985).

b Inspirert av Campbells et al. (1976) globale tilfredshetsskala (SDS).

(15)

Tabell 2. Partilpasnings skalaer som inkluderer atferd og partilfredshet

Skala Antall ledd

Forfatter Underskalaer / Innhold

Dyadic Adjustment Scale (DAS) 32 ledd / 4 skalaer

Spanier (1976) Dyadisk enighet: enighet mellom partnerne på området som familieøkonomi, religion, viktige beslutninger og mengde tid sammen.

Dyadisk affekt utrykk: enighet om emosjonell og seksuell nærhet, og evt. problemer på disse områdene.

Dyadisk tilfredshet: mengde partnerne diskuterer skilsmisse, krangler og irriterer hverandre. Skalaen inkl. globalt mål på tilfredshet i forholdet og følelser om forholdets fremtid.

Dyadisk samhold: frekvens av partnerens felles aktiviteter utenfor hjemmet, stimulerende utvekslinger, humor, engasjerende diskusjoner og felles prosjekt.

Marital Adjustment test (MAT) 15 ledd (kortversjon)

Locke &

Wallace (1959)

1 ledd som måler global partilfredshet. De resterende 14 ledd fokuserer på aspekter som grad av enighet om temaer (seksualitet, følelser, livsfilosofi, økonomi osv.), grad av opplevd kameratskap og evne til å løse konflikter konstruktivt.

Marital Satisfaction Inventory (MSI) 35 ledd / 10 skalaer

Snyder (1979) 1 skala som måler global partilfredshet, samt 9 andre som fokuserer på spesifikke aspekter med interaksjonen i parforholdet som affektiv kommunikasjon, problem løsnings kommunikasjon, felles fritid, uenighet om økonomi, seksuell utilfredshet, kjønnsrolle holdning, historie av stress, utilfredshet med barn, konflikt om

barneoppdragelse.

Partnership questionaire (PFB) 30 ledd/ 3 skalaer

Hahlweg (1996) Uenighet/ Konflikt: atferd som ved uenigheter og konflikter ikke bidrar til å løse denne, som å kjefte på partneren.

Sensitivitet: atferd med direkte interaksjon som ømhet og seksualitet.

Samhold: Beskriver felles aktiviteter, som helgeaktiviteter, samtaler om jobb, følelser og behov.

Marital happiness 11 ledd

White & Booth (1985)

Global tilfredshet: evaluerer helhetlig parforholdet ved å

sammenligne med andres parforhold, grad av kjærlighet til partner og om parforholdet blitt bedre eller verre.

Tilfredshet i spesifikke aspekter: grad av forståelse, mengde opplevd kjærlighet og affekt, enighet med partner, seksuelt forhold, partner er en som gjør husarbeid, partner er en som får ting gjort, trofasthet.

(16)

Fordeler og ulemper med måleinstrumentene

Partilpasningsskalaene MAT (Locke & Wallance, 1959) og DAS (Spanier, 1976) har fordelen av å være de mest validerte og brukte mål i dette feltet. Dette gjør det lettere å sammenligne resultater på tvers av studier. Det finnes mindre forskning på hvordan de mindre brukte tilpasningsmålene som Snyders (1979) Marital Satisfaction Inventory (MSI) og Halhwegs (1996) Partnership Questionaire (PFB), fungerer i praksis. Både Snyder (1979) og Halhweg (1996) viser imidlertid til gode korrelasjoner med MAT og DAS.

Kritikere til tilpasningsskalaene hevder at blandingen av atferd og tilfredshet i en

psykometrisk skala er uheldig da det er uklart i hvilken grad det totale målet på partilpasning egentlig reflekterer den subjektive opplevelsen av partilfredshet (Huston & Robins, 1982;

Fincham & Bradbury, 1987; Huston, McHale, & Crouter, 1986; Norton, 1983). I tråd med dette viser Sabatelli (1988) til at underskalaen ”partilfredshet” i MAT bidrar til nesten halvparten (41 %) av det totale målet på partilpasning til tross for at dette bare omfatter ett spørsmål.

En annen utfordring er at tilpasningsmålene på forhånd har et mål på hvordan et godt tilpasset par skårer. Kritikere påpeker at det ikke finnes en objektiv sannhet om hvordan et godt

parforhold er. Mennesker har så ulike verdier og holdninger at det blir veldig vanskelig å bli enig om hva god paratferd er (Donohue & Ryder, 1982).

Den fastsatte optimale skåren på tilpasningsskalaer har videre blitt kritisert for at de favoriserer tradisjonelle par (Ryder, 1967). For eksempel ved å få full skåre på grad av kameratskapsdimensjonen (companionship) i MAT, må man rapportere at man gjør alle utendørs aktiviteter sammen. Dette er ikke i samsvar med moderne behov for individualitet og selvstendighet (Sabatelli, 1988). Halhweg (1996) hevder imidlertid å ha utviklet en

tilpasningsskala (PFB) som er bedre tilpasset moderne par.

Partilfredshetsmålenes homogenitet er en fordel i forhold til at man lettere kan studere i hvilken grad andre variabler som for eksempel kommunikasjon og felles aktiviteter, som ikke er en del av dette målet, er forbundet med partilfredshet (Norton, 1983; Huston & Robins, 1982).

(17)

De globale partilfredshetsskalaene lider imidlertid på like linje med mindre brukte

partilpasningsskalaer under manglende validering og bruk. Hovedsakelig så finner en disse målene i valideringsstudier eller at de bare brukes av dem som har utviklet skalaene.

Når en betrakter hvordan skalaene skåres virker imidlertid ikke forskjellen mellom

tilpasningsskalaene og partilfredshetsskalaene betydelig stor. Det eneste som skiller dem er at tilpasningsmålene spør om frekvens av uenighet og atferd, mens partilfredshetsskalaene spør om grad av tilfredshet. I denne forbindelse er det kanskje ikke så rart at Gottman (1994) påviser høye korrelasjoner blant begge disse formene for selv-rapportering og hevder at alle i bunn og grunn representerer en global vurdering av parforholdet.

Oppsummering og videre bruk av begrepet i denne oppgaven

Mål på partilpasning vektlegger frekvens av atferd i tillegg til et mer subjektivt mål på tilfredsheten i forholdet. Tilfredshetsmålene måler kun partilfredsheten og ber ikke

respondentene dokumentere underliggende atferd. Det at tilpasningsskalaene er mye brukt og grundig testet i forhold til validitet og reliabilitet er en klar fordel. Tilfredshetsmålene er gunstigere å benytte når en skal sammenligne med andre variabler og deres påvirkning på partilfredsheten. Tilpasningskalaene legger stort sett vekt på atferd i forhold til

kommunikasjon, intimitet og felles aktiviteter. Mange av tilfredshetsmålene legger vekt på det samme, men varierer i større grad, der noen kan begrense seg til å bare måle den overordnede partilfredsheten ved hjelp av generelle spørsmål.

For å ikke skape unødig forvirring vil begrepet partilfredshet i denne oppgaven referere både til det som i litteraturen omtales som partilpasning og partilfredshet. Til tross for at begrepene har opphav i ulike operasjonaliseringsdefinisjoner støtter jeg meg til korrelasjonene nevnt ovenfor som antyder at instrumentene i stor grad måler det samme (Gottman, 1994).

Underveis i teksten vil jeg imidlertid informere om hvilke måleinstrument som er brukt hvor dette kan være relevant for tolkningen av resultatet. På denne måten kan leseren få en bedre oversikt over når resultater med opphav i ulike operasjonaliseringsdefinisjoner blir

sammenlignet.

(18)

1.4 Gangen i oppgaven

For å gi en korrekt metodisk litteratur oversikt i forhold til de nevnte problemstillinger, starter oppgaven med avklare hva som ligger i begrepet partilfredshet og hvordan begrepet og

synonyme ord av begrepet har blitt brukt innen forskning så langt.

Kapittel 2 redegjør for oppgavens metodebruk. Her redegjøres det for hvordan data er samlet inn, hvilke avgrensinger som er valgt og hvordan dataanalysen er utført.

I kapittel 3 besvarer jeg oppgavens første problemstilling i forhold til parets

tilfredshetsutvikling i overgangen til å bli foreldre. Det vil bli redegjort for kjønnsforskjeller, spesifikke endringsområder i parets tilfredshet, i hvilken grad denne utviklingen bare

omhandler par som får barn og om det finnes kritiske perioder der partilfredsheten er mest under endring.

Videre vil jeg i kapittel 4 besvare problemstilling nummer to ved å analysere i hvilken grad utviklingen i partilfredshet forbindes med prediktorvariablene; demografi, individuelle forskjeller, barnets temperament, voksentilknytning, minner fra foreldrenes parforhold, planlagt graviditet, egen og partners tilfredshet før fødsel, stress og kommunikasjonsstil.

I kapittel 5, som er oppgavens diskusjonsdel, vil resultatene fra kapittel 3 og 4 bli

sammenfattet og drøftet i forhold til oppgavens problemstillinger. Videre vil det redegjøres for metodiske dilemmaer ved denne type forskning, begrensninger med oppgaven og praktiske implikasjoner.

I kapittel 6 avsluttes oppgaven med en konklusjon.

(19)

2. Metode for litteraturstudien

Oppgavens problemstillinger vil bli besvart ved hjelp av en litteraturgjennomgang innenfor valgte tema. En kvantitativ meta-analytisk tilnærming ble vurdert, men avvist på grunn av et for stort mangfold i metoder brukt til å måle partilfredshet. Faren med å bruke en slik metode har også blitt påpekt (Oxman, 1988), samtidig betraktes denne metoden som for omfattende for en hovedoppgave.

2.1 Datainnsamling

Databasene psycINFO og Psyclit ble brukt under søket. Søkeordene omfattet:

Partilfredshet og synonymord til begrepet: partner satisfaction, marital quality, marital satisfaction, marital adjustment og relationship satisfaction. Og flere varianter av ord som dekket overgangen til å bli foreldre: parenthood, first-time parent, first child, first born og transition to parenthood.

Søkeordene ble brukt både alene under fritekst, og kombinert for å begrense søket til

oppgavens problemstilling. Ved gjennomlesning av artiklene ble det tydelig at til tross for at databasesøket var objektivt, så var det ikke fullstendig. Søket ble derfor utvidet ved å ta i bruk referanselistene til hver enkelt artikkel. Skjevhet i utvalg av publikasjoner er velkjent, der artikler ikke alltid velges ut til fordel for vitenskapelig fortjeneste (Newcombe, 1987; Pocock, 1983). I tillegg har det vist seg at forfattere tenderer til å sitere artikler som støtter deres egen konklusjon (Gøtsche, 1987). På bakgrunn av dette er det viktig å poengtere at til tross for at det har blitt gjort en innstats for mest mulige objektive søk, så er muligheten for

seleksjonsskjevhet også tilstede i denne oppgaven. En faktor som ytterligere kan svekke denne skjevheten er at artiklenes tilgjengelighet har vært med å begrense utvalget. Artikler som inngår i denne oppgaven har hovedsakelig vært tilgjengelige innenfor UiOs tilgang til elektroniske kilder og bibliotek. Verdifull informasjon som ligger utenfor dette systemet kan derfor ha gått tapt.

(20)

2.2 Avgrensing og presisering

Først og fremst måtte de utvalgte studiene være publiserte vitenskaplige artikler. Doktor- avhandlinger og hovedoppgaver ble av den grunn utelatt.

Et viktig inklusjonskriterium var at begrepet partilfredshet, eller synonyme ord av dette, måtte være operasjonalisert som en kvantifiserbar variabel. Som allerede nevnt i oppgavens

begrepsavklaring er det variasjon i forfatternes begrepsbruk og operasjonaliseringsdefinisjoner. I denne litteraturoversikten har ulike definisjoner, begreper og

operasjonaliseringstilnærminger vært anvendt for å nå målsetningen om å utarbeide en dekkende litteraturoversikt.

Fordi oppgavens hovedanliggende er å se på utviklingen i partilfredshet i overgangen til å bli foreldre ble kun longitudinelle empiriske studier som måler partilfredsheten før og etter fødsel inkludert. Studiene innholder kun førstegangsfødende par med unntak av to studier som i tillegg til førstegangsfødende par også inkluderte andregangsfødende par (se Belsky et al., 1983; Klinnert et al., 1992). På grunn av at det i studienes dataanalyser ble tatt høyde for at gruppenes opplevelser kunne omhandle to forskjellige fenomener, ble de likevel inkludert i oppgaven.

Innenfor det valgte tema ble oppgaven videre begrenset til å kun ta stilling til partilfredset i heterofile parforhold i den vestlige majoritetsbefolkningen. Det sistenevnte er en sannhet med modifikasjoner, fordi en stor del av studiene inneholdt en liten prosentdel av ikke-hvite respondenter. Da denne prosentdelen var relativt liten (5-10 %) og en ekskludering av disse studiene ville ha medført en kraftig begrensning i mengde artikler i utvalget, valgte jeg likevel å inkludere disse. For ordens skyld bør det også nevnes at 2 av studiene både analyserer vestlige og ikke vestlige kulturer (se Levy-Shiff, 1994; Crohan, 1996). I disse studiene ble de ulike kulturgruppene analysert hver for seg, noe som gjorde det mulig å bruke resultatene fra det vestlige kulturutvalget. Videre innebærer denne begrensingen en eksklusjon av parforhold med alvorlig psykopatologi og familievold. Også homofile, lesbiske og transseksuelle forhold ble utelatt. Resultater knyttet til depressive symptomer og personlighetsegenskaper som ikke faller under gruppen for alvorlig psykopatologi er inkludert og blir redegjort for i oppgaven.

(21)

I arbeidet med å plukke ut utvalget av studier gjennomgikk jeg omtrent 300 artikkel- sammendrag. Av disse ble 91 identifisert, hvor jeg til slutt endte opp med 33 som møtte inklusjonskriteriene til denne litteraturoversikten.

2.3 Dataanalyse

Artiklene ble lest gjennom flere ganger, hvor informasjon knyttet til utvalget, tidspunkt i forhold til når respondentene ble målt, hvilke måleinstrument de brukte for å måle

partilfredshet og om studien også inkluderte en kontrollgruppe av barnløse par, ble notert og systematisert. Hovedfunnene rettet mot oppgavens første problemstilling ble sortert i forhold til om de sa noe om den totale partilfredshetsutviklingen, om de var spesifikke i form av å vise til utvikling innenfor hver enkelt underskala, om de betraktet kjønnsforskjeller eller viste til når partilfredsheten var under mest endring. I forhold til de 33 utvalgte studiene kunne 28 studier relateres til det ovennevnte. En oversikt over dette finner du i tabell 3 som gir en oversikt over studienes resultater. Denne tabellen danner også datagrunnlaget for resultatdelen i kapitel 3.

Den andre delen av analysen omfattet en tematisk innholdsanalyse i forhold til

prediktorvariablene; demografi, individuelle forskjeller, barnets temperament, voksen tilknytning, minner fra foreldrenes parforhold, stress, planlagt graviditet, egen og partners partilfredshet og kommunikasjon. Alle studiene fra kapittel 3 (se tabell 3) samt 5 øvrige studier som også falt innenfor oppgavens inklusjonskriterier, ble i denne prosessen grundig gjennomgått en gang til. Resultater i forhold til hver prediktorvariabel blir gjennomgått og sammenfattet i kapittel 4.

(22)

3. Utvikling av partilfredshet

Det mest stilte spørsmålet innen dette fagfeltet er: Hvordan påvirker det å få et barn tilfredsheten i parforholdet? Og hvis partenes tilfredshet rammes, blir den bedre eller

dårligere? I dette kapittelet søker jeg å svare på dette spørsmålet ved å sammenstille resultater fra studier som har målt partilfredshet. Det vil bli utdypet nærmere om de eventuelle

forandringene skjer som følge av tid, om de er spesielt for par i overgangen til å bli foreldre, hvilke aspekter innen partilfredsheten som er mest vare for endring og når den eventuelle endringen skjer. Studier som belyser forskjeller mellom kvinner og menns opplevelser og erfaringer inkluderes også. Tabell 3 gir en oversikt over datagrunnlaget for dette kapittelet.

Tabell 3. Studier som er inkludert litteraturoversikten i kapitel 3

Forfatter Utvalg Måletids-

punkt

Måle- Instr.

Partilfredshets utvikling

Belsky &

Rovine (1990)

128 par PRE:

T1) 3.

trimester POST:

T2) 3 mnd T3) 9 mnd T4)36 mnd.

PRQ Totalt:

Reduksjon hos M & K.

Størst reduksjon hos K.

Størst reduksjon fra T1-T3 Spesifikt:

Kjærlighet: lineær reduksjon hos K & M Ambivalens: Lineær økning hos K & M (K>M)

Konflikt: Lineær økning hos K.

Vedlikehold: Lineær reduksjon hos K &

M.

Belsky, Lang &

Rovine (1985)

67 par PRE:

T1) 3.trimester POST:

T2) 3 mnd T3) 9 mnd

PRQ,

Huston (1983) &

MSS

Totalt:

Reduksjon hos M & K (K>M) Størst reduksjon fra T1-T2 (størst for vedlikehold, positiv atferd, kjærlighet).

Spesifikt:

Positiv atferd: Reduksjon hos M & K (M mest misfornøyd med K sin atferd) Vedlikehold: lineær reduksjon M & K (K>M).

Kjærlighet: lineær reduksjon for M & K (K>M)

Tilfredshet: lineær reduksjon for M & K (K>M).

Ambivalens: lineær økning for M & K Konflikt: stabil for K & M

(23)

Forfatter Utvalg Måletids- punkt

Belsky, Spanier &

Rovine.

(1983)

72 par:

(41 FGF & 31 andregangs fødende)

PRE:

T1) 3.

trimester POST:

T2) 3 mnd T3) 9 mnd

DAS Totalt:

Liten reduksjon hos M & K (K>M) T1-T2 størst reduksjon

Spesifikt:

Dyadisk enighet: stabil

Dyadisk affektuttrykk: størst reduksjon fra T1-T2.

Dyadisk tilfredshet: stabil

Dyadisk samhold: størst reduksjon fra T1- T2 kun hos K (K>M)

Bouchard, Bouchard &

Hébert (2006)

120 FGF par:

(21 uplanlagt/

99 planlagt graviditet)

PRE:

T1) 3.

trimester POST:

T2) 6 mnd

DAS Total:

Reduksjon hos M & K.

Spesifikt:

Dyadisk enighet: stabil hos K & M Dyadisk affekt uttrykk: reduksjon hos K Dyadisk tilfredshet: reduksjon hos K Dyadisk samhold: reduksjon hos M Cowan &

Cowan (1992)

24 FGF par 15 B par (hadde ikke bestemt seg for om de ville ha barn enda)

PRE:

T2) 6 mnd T3) 18 mnd

MAT FGF:

Totalt:

Reduksjon hos M & K (FGF>B)

B:

Totalt:

Reduksjon hos M & K Cowan,

Cowan, Heming, Garrett, Coysh, Curtis-Boles

& Boles (1985)

24 par 15 B par:

(hadde ikke bestemt seg om de ville ha barn enda).

PRE:

T1) 3.

trimester POST:

MAT FGF:

Totalt:

Lineær reduksjon (størst fra T1-T2) K: størst nedgang fra T1-T2 M: størst nedgang fra T2-T3.

B:

Totalt:

Stabil Cox, Paley,

Burchinal &

Payne (1999)

136 par PRE:

T1) 3.trimester POST

T2) 3 mnd T3) 12 mnd T4) 24

PRQ

(underskalaen vedlikehold er ikke med) Huston (1983), Intimitetsskalaer i PAIR

Totalt:

Lineær reduksjon fra T1-T3 Liten økning fra T3-T4 M=K

Crohan (1996)

38 FGF par 75 B par (hovedsakelig ønsket alle seg barn senere) (inkl.

afrikanere og hvite i USA)

T1)5-8 mnd etter gift T2) 2 år etter

MHS FGF:

Totalt:

MHS: reduksjon (FGF>B) (M=K) B:

Totalt:

MHS: Liten reduksjon

(24)

Delmore- Ko, Pancer, Hunsberger (2000)

73 par PRE:

T1) 3.

trimester POST:

MAT Totalt:

Lineær reduksjon for K & M

Hackel &

Ruble (1992)

50 par PRE:

T1) 2. eller 3.

trimester POST:

T2) 4 mnd

MAT, PRQ: konflikt skala

Intimitetsskalaer i PAIR

Totalt:

Reduksjon (moderat) hos M & K.

Spesifikt:

Intimitet: reduksjon

Emosjonell intimitet: reduksjon hos K Seksuell intimitet. Red. hos M & K.

Konflikt: økte hos M & K Hock,

Schirtzinger, Lutz &

Widaman (1995)

142 par PRE:

T1) i graviditet POST:

T2) 6 uker T3) 9 mnd

MCLI Totalt:

Reduksjon for K & M.

Klinnert, Gavin, Wambolt &

Mrazek (1992)

128 FGF &

andregangs fødende par

PRE:

T1) før gravid POST:

T2) 6 mnd T3) 12 mnd T4) 18 mnd

DAS Totalt:

Lineær reduksjon for M & K (M=K).

Kurdek (1993)

49 FGF par 68 B par

PRE:

T1) før gravid T2) i graviditet POST:

T3) 1.år T4) 2. år

DAS FGF

Totalt:

Lineær reduksjon Spesifikt:

Dyadisk samhold: reduksjon fra T3-T4, (FGF>B) ellers lineær reduksjon på alle underskalene (B= FGF)

B:

Totalt:

Lineær reduksjon

Levy-shiff (1994)

102 par (Ca. 40 % vestlige par og 60 % asiatiske par)

PRE:

T2) 9 mnd

MAT Totalt:

Reduksjon hos både K & M (K>M).

K mer tilfreds ved T1 enn M.

. MacDermid,

Huston &

McHale (1990)

52 FGF par

46 B par

PRE:

T1) 3 mnd gift, før gravid.

T2) gravid POST:

T3) 2-11mnd

SDS

Kjærlighet i PRQ

FGF:

Totalt:

Reduksjon for både K og M.

Spesifikt:

Kjærlighet: Reduksjon hos M & K.

FGF=B:

B:

Totalt:

(25)

Mchale &

Huston (1985)

28 FGF par 78 B par

PRE:

T1) 3 mnd etter bryllup POST:

T2) 3-12 mnd etter fødsel

SDS

Kjærlighetsskalaen i PRQ

Totalt:

FGF=B: Reduskjon hos K & M, (K=M) Spesifikt:

Kjærlighet redusert (M>K)(FGF=B) Panser,

Pratt, Hunsberger

& Gallant (2000)

69 par PRE:

T2) 6 mnd

MAT Totalt:

Reduksjon hos M & K

M generelt lavere tilfredshet enn K

Perren, von Wyl, Bürgin, Simoni &

Klitzing (2005)

62 par PRE

T1) 3.

trimester POST:

T2) 12 mnd

PFB Totalt:

Reduksjon for K & M.

Spesifikt:

Samhold: Reduksjon hos K & M Sensitivitet: Reduksjon hos K & M Konflikt: Reduksjon hos K.

Porter &

Hsu (2003)

50 mødre PRE:

T1) 3.

trimester POST:

T2) 1 mnd T3) 3 mnd

PRQ Totalt:

Lineær reduksjon Spesifikt:

Kjærlighet: lineær reduksjon Vedlikehold: lineær reduksjon Ambivalens: stabil

Konflikt: stabil Schulz,

Cowan &

Cowan (2006)

38 FGF 13 B par

PRE:

T1) 3.

trimester POST:

T2) 6 mnd T3) 18 mnd T4) 42 mnd T5) 66 mnd

MAT Totalt:

Lineær nedgang hos FGF Stabilit nivå hos B stabilt.

K=M

Shapiro, Gottman, Carrére (2000)

43 FGF par 39 B par

PRE:

T1)nygiftet T2) 3. tri.

POST:

T3) 3 mnd T4) 1 år T5) 4-6 år

MAT Totalt:

Reduksjon hos FGF, K.

Stabilt nivå hos B & M.

Størst reduksjon hos FGF, K fra T3-T4, stabilt fra T1-T3

Rholes, Simpson, Campbell &

Grich (2001)

106 par PRE:

T1) 3.

trimester POST:

T2) 6 mnd

Dyadisk tilfredshet i DAS &

PRQ

Totalt:

Reduskjon for M & K

Simpson, Rholes, Campbell (2003)

106 par PRE:

T1) 3.

trimester POST:

T2) 6 mnd

Dyadisk tilfredshet i DAS

Totalt:

Reduksjon for M & K

(26)

Tomlinson (1986)

96 par PRE:

T1) 3.

trimester POST:

T2) 3 mnd

DAS Totalt:

Reduksjon hos M & K (K=M).

Spesifikt:

Dyadisk enighet: redusert hos M & K Dyadisk affektuttrykk: redusert hos M &

K (størst red. av skalaene)

Dyadisk tilfredshet: redusert hos M & K Dyadisk samhold: redusert hos M & K (størst red. av skalaene)

Waldron &

Routh (1981)

46 par PRE:

T1) 3. trim.

POST:

T2) 6 uker

MAT Totalt:

Reduksjon hos K.

Stabilt nivå hos M.

Ved T1: K >M, ved T2: M=K Spesifikt:

Global tilfredshet: reduksjon Løsning av uenigheter: reduksjon Wallace &

Gotlib (1990)

97 par PRE

T1)Graviditet POST T2)1 mnd T3) 6 mnd

DAS Totalt:

Økning fra T1-T2, reduksjon fra T2-T3

White &

Booth (1985)

220 K & M (ikke par, 58 % K &

42 % M) 107 FGF par

&

113 B par

PRE:

T1) gift men ingen barn POST:

T2) 3 år senere

Eget mål: Marital happiness

Totalt:

Reduksjon hos K & M, FGF=B

Wright, Henggeler

& Craig (1986)

49 par PRE:

T1) 3.trim.

POST:

T2) 3-4 mnd.

DAS Totalt:

Reduksjon hos M & K

Spesifikt:

Dyadisk enighet: reduksjon for K & M Dyadisk samhold: reduksjon for K & M

Tegnforklaring til tabell 3:

K = Kvinner M = Menn

FGF = Førstegangsfødende par B = barnløse par

B>FGF: effekten var større hos barnløse enn hos FGF.

M>K: effekten var større hos menn enn kvinner M=K: Effekten var lik for menn og kvinner

FGF=B: effekten var lik for førstegangsfødene og barnløse

Hvis det bare står antall par (for eksempel 106 par) betyr dette parene er førtegangsfødende og at studiene ikke har benyttet kontrollgruppe.

Forkortelsene til de ulike måleinstrumentene finnes i tabell 1 og 2.

(27)

3.1 Total partilfredshet

Hovedtrenden er at partilfredsheten går lineært nedover fra tiden før fødsel, til månedene og årene etter fødsel (Belsky et al., 1983; Belsky, Lang & Rovine, 1985; Belsky & Rovine, 1990;

Bouchard, Bouchard & Hébert, 2006; Cowan & Cowan, 1992; Cowan, Cowan, Hemning, Garrett, Coysh, Curtis-Boles & Boles, 1985; Cox, Paley, Burchinal & Payne, 1999; Crohan, 1996; Delmore-Ko, Pancer & Hunsberger, 2000; Hackel & Ruble, 1992; Hock et al., 1995;

Klinnert et al., 1992; Kurdek, 1993; Levy-Shiff, 1994; MacDermid et al., 1990; Mchale &

Huston, 1985; Panser, Pratt, Hunsberger & Gallant, 2000; Perren, von Wyl, Bürgin, Simoni &

Klitzing, 2005, Porter & Hsu, 2003; Rholes, Simpson, Campbell & Grich, 2001; Simpson, Rholes , Campbell & Wilson, 2003; Schulz, Cowan & Cowan, 2006; Tomlinson, 1987;

Waldron & Routh, 1981;White & Booth, 1985; Wright, Henggeler & Craig, 1986). Ingen studier kunne vise en gjennomsnittlig økning i partilfredshet. Det er imidlertid viktig å merke seg at det er den gjennomsnittlige verdien av resultatet som går ned. Det betyr med andre ord ikke at partilfredsheten går ned hos alle par som får barn, eller hos begge kjønn. Belsky og Rovine (1990) identifiserte i denne sammenheng fire ulike kategorier av forandring i partilfredshet og kalte disse: 1) akselererende nedgang, 2) lineær nedgang, 3) ingen endring og 4) moderat positiv endring. Andre forskere belyser også disse nyansene ved å vise til at til tross for at partilfredsheten generelt sett går ned så, opplevde omtrent en tredjedel av parene i utvalget at nivået hold seg stabilt eller bedret seg (Shapiro, Gottman & Carrere, 2000; Wright et al., 1986).

Det er kun en studie som viser funn som går imot hovedtrenden. I motsetning til den lineære utviklingen viser forskerne i stede til en kurveformet partilfredshetsutvikling hos parene fra tredje trimester av svangerskapet til 6 måneder etter fødsel. Partilfredshet ble målt med DAS (Spanier, 1976) og viste økning hos begge parter en måned etter fødsel i forhold til nivået før fødsel. Ved 6 måneder etter fødsel hadde derimot partilfredsheten sunket til et nivå under det den var i graviditeten (Wallace og Gotlib, 1990). Det bør også nevnes at Coxs et al. (1999) funn viste, i likhet med hovedtrenden, en lineær reduksjon i partilfredshet det første året, men at denne reduksjonen stoppet rundt barnets første bursdag for deretter å øke svakt i året som fulgte.

(28)

3.2 Kjønnsforskjeller

I dette avsnittet skal jeg redegjøre for studier som inkluderer analyser av hvorvidt kvinner og menn går gjennom den samme partilfredshetsutviklingen i overgangsperioden. Det viser seg at det er tre hovedtendenser som går igjen. Det første er at kvinner og menn opplever lik reduksjon i overgangsperioden (Klinnert et al., 1992; Tomlinson, 1986; Schulz et al., 2006;

McHale & Huston, 1985). Til tross for at Wallace & Gotlibs (1990) funn ikke viste en lineær reduksjon i partilfredshet, kunne heller ikke de finne noen forskjell mellom kjønnene i partilfredshet ved noen av måletidspunktene.

Den andre hovedtendensen står i kontrast til det ovennevnte og viser at kvinner opplever den største reduksjon i partilfredshet overgangsperioden (Belsky et al., 1983;1985; Belsky &

Rovine, 1990; Shapiro et al., 2000; Levy-shiff, 1994). Disse resultatene blir mer forståelige når en betrakter den siste hovedtendensen som viser at det også er kvinner generelt som rapporterer den høyeste partilfredshet i hele omstillingsfasen (Belsky et al., 1983; Levy-shiff, 1994; Pancer et al., 2000). Waldron & Rouths (1981) studie bekrefter de to sistenevnte tendensene. Partilfredshet målt med MAT (Locke & Wallace, 1959) ble redusert for kvinner fra siste trimester av svangerskapet til 6 uker etter fødsel. Mennene i studiet holdt derimot et stabilt nivå. Det viste seg at i svangerskapet opplevde kvinnene høyere partilfredshet enn sine menn, mens de etter fødsel rapporterte å være på samme nivå.

Til tross for at disse funnene tildels er motstridene så er det likevel verdt å merke seg at det er ingen forskere som viser at menn opplever den største reduksjonen i partilfredshet. Mye tyder derimot på at hvis det er en forskjell i utviklingen så er det kvinnene som opplever det største fallet. Om dette utelukkende kommer av at de hadde et uvanlig høyt tilfredshetsnivå i

graviditeten, eller om det å bli mor er en større påkjenning enn det er å bli far, sier disse resultatene ingenting om. Resultatene er i midlertidig i tråd med funn som viser at kvinner er mer sårbare enn menn til å utvikle depressive symptomer, lav selvtillit og stress i

overgangsfasen (Delmore-Ko et al., 2000; Pancer et al., 2000).