Sammenhengen mellom rødlista for naturtyper og DN-håndbok 13

(1)

Gaarder, G., Erikstad, L., Larsen, B. H. &

Mjelde, M. 2012. Sammenhengen mellom rødlista for naturtyper og DN-håndbok 13.

Sammenhengen mellom rødlista for naturtyper og DN-håndbok 13

Inkludert midlertidige faktaark for nye verdifulle naturtyper

(2)

Sammenhengen mellom rødlista for naturtyper og DN-håndbok 13

IN K L U D E R T M I D L E R T I D I G E F A K TA A R K F O R N Y E V E R D I F U L L E N AT U R T Y P E R

F o r s i d e b i l d e: R i k u t f o r m i n g a v i s i n n f r y s i n g s m a r k m e d f l e k k m u r e - s a u e s v i n g e l e n g i b u n n e n o g k v i t k r u l l o g r e i n l a v i k a n t e n e m o t f u r u s k o g e n . N a t u r t y p e n v a r k n a p t v i e t o p p m e r k s o m h e t f ø r d e n k o m f r a m g j e n n o m u t v i k l i n g a v N i N - s y s t e m e t o g s i d e n d e n o p p t r e r s v æ r t s p a r s o m t o g l o k a l t i k o n t i n e n t a l e o m r å d e r h a r d e n b l i t t r ø d l i s t e t . N o e n u t f y l l e n d e b e s k r i v e l s e r a v t y p e n h a r h i t t i l m a n g l e t o g e t f ø r s t e f o r s ø k p å d e t - t e p r e s e n t e r e s f ø r s t i d e n n e r a p p o r t e n . F o t o : B j ø r n H a r a l d L a r s e n

(3)

Miljøfaglig Utredning AS

Rapport 2012:26

Utførende institusjon:

Miljøfaglig Utredning AS

Prosjektansvarlig:

Geir Gaarder

Prosjektmedarbeider(e):

Lars Erikstad (NINA), Bjørn Harald Larsen (Miljø- faglig Utredning), Marit Mjelde (NIVA)

Oppdragsgiver:

Direktoratet for naturforvaltning

Kontaktperson hos oppdragsgiver:

Ingerid Angell-Petersen

Referanse:

Gaarder, G., Erikstad, L., Larsen, B. H. & Mjelde, M. 2012. Sammenhengen mellom rød- lista for naturtyper og DN-håndbok 13. Inkludert midlertidige faktaark for nye verdifulle naturtyper. Miljøfaglig Utredning Rapport 2012:26. 49 s. ISBN: 978-82-8138-592-4

Referat:

Den nye rødlista for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011) er sammenlignet med natu r- typene som er beskrevet i Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok 13 (versjonen fra 2007), og graden av sammenfall er vurdert. For rødlistede naturtyper med dårlig sammenfall med håndboka er det ønskelig å få utarbeidet midlertidige faktaark til bruk for forvaltningen, med beskrivelse av naturtypen, utbredelse, variasjon, avgrensning og sammenheng med andre naturtyper og ikke minst forslag til verdisetting.

I denne rapporten er 12 slike rødlistede naturtyper nærmere behandlet. For 10 av dem er det laget mer eller mindre fullstendige faktaark, inkludert forslag til verdisetting av 7 av de rødlistede naturtypene.

4 emneord:

Rødlistede naturtyper DN-håndbok 13 Naturmangfold Verdifulle naturtyper

(4)

Forord

Direktoratet for naturforvaltning har ønsket å få en nærmere utredning omkring koblingen mellom den nye norske rødlista for naturtyper og direktoratet sin egen håndbok 13 for kartlegging av verdifulle naturtyper. Denne koblingen skal knyttes gjennom den pågående revisjonsprosessen av håndboka, men siden dette vil pågå over et par år, har forvaltningen allerede nå behov for at dette blir mest mulig avklart. Dette inkluderer også et behov for nærmere beskrivelser av typer og verdier knyttet til rødlistede naturtyper som ikke fanges opp av nåværende håndbok, dvs utarbeidelse av midlertidige faktaark.

Miljøfaglig Utredning fikk hovedansvaret for å gjennomføre en slik utredning, men her var det samtidig helt nødvendig å trekke inn fagfolk med spisskompetan- se på ulike naturtyper innenfor andre institusjoner. Prosjektleder har vært Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning. I tillegg har Lars Erikstad fra NINA (hovedan- svar for geologiske naturtyper), Bjørn Harald Larsen fra Miljøfaglig Utredning (ansvar for boreal hei og isinnfrysingsmark) og Marit Mjelde fra NIVA (hovedan- svar for naturtyper i ferskvann) vært prosjektdeltakere. Fra Direktoratet for naturforvaltning sin side har Ingerid Angell-Petersen hatt prosjektansvaret.

Vi har under arbeidet mottatt hjelp fra enkelte andre fagfolk. Spesielt takkes Arve Elvebakk, Universitetet i Tromsø og Arild Lindgaard, Artsdatabanken for viktige bidrag.

Tingvoll/Oslo/Eina, 01. juni 2012

Geir Gaarder Lars Erikstad Bjørn Harald Larsen Marit Mjelde Miljøfaglig Utredning AS / NINA / NIVA

(5)

Innhold

FORORD ... 4

INNHOLD ... 5

1 INNLEDNING ... 6

2 METODE ... 7

2.1 FRAMGANGSMÅTE ... 7

2.2 ANSVARSFORDELING ... 7

2.3 FAKTAARKENE SITT OPPSETT ... 9

3 KOBLING RØDLISTA OG DN-HÅNDBOK 13 ... 10

4 ELVELØP OG INNSJØ ... 19

5 SVÆRT KALKFATTIG INNSJØ (=KALKFATTIG INNSJØ I RL) ... 20

6 MIDDELS KALKRIK INNSJØ (=KLAR INTERMEDIÆR INNSJØ I RL) ... 22

7 VÅTMARKSMASSIV ... 26

8 ARKTISK-ALPIN GRUNN VÅTMARK ... 32

9 BOREAL HEI ... 34

10 FUGLEFJELL ... 39

11 LEIRSKREDGROP ... 43

12 RAVINEDAL ... 47

13 JORDPYRAMIDE ... 52

14 ISINNFRYSINGSMARK ... 55

15 KILDER ... 59

(6)

1 Innledning

Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok 13 for kartlegging av biologisk mangfold og verdifulle naturtyper utkom i 1999. Den har siden hatt enkelte revisjoner, senest 2006-2007 (Direktoratet for naturforvaltning 2007), med både supplement av naturtyper og endringer av beskrivelser og verdisetting. En mer omfattende revisjonsprosess startet våren 2011 (se bl.a.

Gaarder et al. 2011), og vil tidligst være avsluttet våren 2014. Revisjonen kommer både som følge av den nye naturmangfoldloven, utviklingen av NiN-systemet, ny rødliste for naturtyper og generell ny kunnskap som er opparbeidet bl.a. gjennom naturtypekartlegging i over 10 år.

Våren 2011 utkom den nye rødlista for naturtyper i Norge (Lindgaard & Henriksen 2011).

Denne erstatter den tidligere rødlista for vegetasjonstyper i Norge (Fremstad & Moen 2001).

Inndelingssystemene er ganske ulike, som følge av at det nye kartleggingssystemet NiN (Na- turtyper i Norge) nå er benyttet (Halvorsen et al. 2009). Samtidig ble det utarbeidet en ny metodikk for vurdering av rødlistestatus for naturtypene, med grunnlag i IUCN (2008) sine retningslinjer. Rødlistevurderingene fra 2001 lar seg derfor vanskelig sammenligne med de som ble gjort i 2011. I tillegg kom det inn rødlistede naturtyper med andre navn enn det som har vært brukt bl.a. i DN-håndbok 13, og til dels også naturtyper som ikke lar seg gjenfinne i dette kartleggingssystemet.

Direktoratet for naturforvaltning har derfor hatt behov å avklare sammenhengene mellom naturtypene som står i den nye rødlista og de som ligger inne i DN-håndbok 13, slik at både myndighetene og andre som arbeider med arealforvaltning effektivt og ryddig kan forholde seg til den nye rødlista i sitt daglige arbeid. For rødlistede naturtyper som i liten grad fanges opp innenfor dagens håndbok 13 har det i tillegg vært ønskelig å få utarbeidet midlertidige faktaark, for å høyne kunnskapen og forståelsen av dem, samt få et operasjonelt verktøy for verdisetting av dem. Målsettingen med denne rapporten er å foreta en slik gjennomgang, som skal kunne benyttes fram til en får en fullstendig, ny og oppdatert versjon av DN- håndbok 13 i løpet av et par år.

(7)

2 Metode

2.1 Framgangsmåte

I avtalen mellom Direktoratet for naturforvaltning og Miljøfaglig Utredning som hovedan- svarlig konsulent er mål og premisser for prosjektet beskrevet slik;

”Prosjektets formål og sammendrag: Prosjektet skal beskrive terrestre rødlistede naturtyper som ikke dekkes av DN-håndbok 13, og gi en enkel metodikk for kartlegging.

DN-håndbok 13 og 19 skal revideres, og bl.a. NiN og Norsk rødlistede for naturtyper skal legges til grunn for revisjonen. Det tas sikte på at den reviderte håndboken skal være ferdig tidlig i 2014. Det er viktig at alle sektorer tar spesielle hensyn til de rødlistede naturtypene i arealforvaltningen. Fylkesmennene er i brev fra DN 31.04.2011 bedt om å legge rødlisten for naturtyper til grunn i sin arealforvaltning, og være spesielt oppmerksom på naturtyper som ikke dekkes av DN-håndbok 13 og 19. Det er nødvendig å få på plass en metodikk for kart- legging av de naturtypene som ikke dekkes av DNs håndbøker så snart som mulig.”

Og videre at ”det skal gjøres en kort gjennomgang av alle rødlistede naturtyper, med kom- mentarer om deres antatte plassering i DN-håndbok 13 sitt system. Der det er mer eller mindre synonyme med eksisterende typer eller kan plasseres som utforminger innenfor slike, blir dette bare kort kommentert.”

Dette følges i denne rapporten opp med først å ha et kort kapittel med en systematisk gjennomgang av de rødlistede naturtypene, unntatt marine og høgarktiske (terrestre) typer. Deret- ter følger midlertidige faktaark for typene som vanskelig lar seg innordne i eksisterende DN- håndbok 13 sitt system. Inkludert i faktaarkene er det også satt fram forslag til hvordan de skal verdsettes. Kunnskapshull, særlig for nye typer der fullstendige faktaark har vist seg vanskelig å utarbeide, er samtidig kommentert.

2.2 Ansvarsfordeling

Prosjektleder Geir Gaarder har hatt ansvaret for å utarbeide selve rapporten, inkludert tabellen med oversettelsen mellom rødlista (Lindgaard & Henriksen 2011) og eksisterende DN- håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007). I tillegg kommer ansvaret for å vurdere hvilke naturtyper som har hatt behov for utarbeidelse av midlertidige faktaark og har videre fordelt disse mellom de andre prosjektdeltakerne, se tabell 2.1 under.

(8)

Tabell 2.1 Ansvarsfordeling for midlertidige faktaark for rødlistede naturtyper. Institusjonene er;

MFU (Miljøfaglig Utredning), NINA (Norsk institutt for naturforskning) og NIVA (Norsk institutt for vannforskning). Parentes for naturtype betyr at det ikke har latt seg gjøre å utarbeide noe faktaark, bare gjort en kort sammenstilling av en del eksisterende kunnskap. Også for flere andre naturtyper vil det være enkelte klare hull i faktaarket, ikke minst forslaget til verdisetting (som mangler for fuglefjell og arktisk-alpin grunn våtmark).

Naturtype Person Institusjon

Våtmarksmassiv Geir Gaarder MFU

(Elveløp) Marit Mjelde NIVA

(Innsjø) Marit Mjelde NIVA

Klar, kalkfattig innsjø Marit Mjelde NIVA

Klar intermediær innsjø Marit Mjelde NIVA

Arktisk-alpin grunn våtmark Geir Gaarder MFU

Boreal hei Bjørn Harald Larsen MFU

Fuglefjell Geir Gaarder MFU

Leirskredgrop Lars Erikstad NINA

Ravinedal Lars Erikstad NINA

Jordpyramide Lars Erikstad NINA

Isinnfrysingsmark Bjørn Harald Larsen MFU

Som det kommer fram av tabellen har det for to typer – elveløp og innsjø – ikke vært sett som hensiktsmessig å utarbeide egne faktaark. Dette skyldes i første rekke at typene vanskelig lar seg innordne i DN-håndbok 13 sitt kartleggingssystem. De omfatter svært store areal og vil i praksis dekke det aller meste av våre ferskvannsmiljøer. Rødlistingen skyldes en generell forverring av tilstanden, og det er primært bruken av Vanndirektivet sitt regelverk som er mest relevante innfallsvinkel til forvaltning av disse naturtypene.

Også for to andre naturtyper - arktisk-alpin grunn våtmark og fuglefjell – er faktaarkene ufullstendige. Hovedårsaken her er at vi ikke har vært kjent med at vi i Norge har personer med god kompetanse på naturtypene som har hatt mulighet til å utarbeide slike faktaark. Det foreligger samtidig begrenset med enkelt tilgjengelig kunnskap om dem her i Norge. Spesielt for fuglefjell ligger det også en stor faglig utfordring i den store miljøvariasjonen som opp- trer innenfor disse miljøene.

(9)

2.3 Faktaarkene sitt oppsett

Innholdet og lengden på faktaarkene vil variere betydelig, avhengig av kunnskapsgrunnlaget.

For typer som svært vanskelig lar seg oversette til en verdifull naturtype og/eller der kunnskapsgrunnlaget er svært mangelfullt, er det i første rekke bare gitt en begrunnelse for hvorfor det ikke er utarbeidet noe skikkelig faktaark, samt en kort beskrivelse av det som er kjent for typen.

For verdifulle naturtyper er malen vanligvis følgende;

- Hvorfor utvalgt: En kort begrunnelse på hvorfor den betraktes som verdifull

- Økologisk karakteristikk: En konsentrert oversikt for å gi lesere begrep om hva slags miljø det er snakk om.

- Viktige kilder til variasjon: Systematisk plassering av typen innenfor NiN sin termi- nologi og inndeling, dels med kort forklaring.

- Undertyper: Listes opp hvis det er flere. Kort omtale av hvordan de avgrenses mellom hverandre.

- Avgrensning mot andre naturtyper: Her beskrives i første rekke hvor skillet innenfor NiN-systemet ligger mot det som anses som mest aktuelle naturtyper den enten ligger inntil eller kan forveksles med.

- Del av helhetlig landskap/mosaikk: Landskapsøkologiske perspektiver og vanlige mosaikkmønstre omtales.

- Utbredelse: Forskjeller og mønstre i geografisk forekomst i Norge, dels koblet opp mot viktige kilder til variasjon.

- Påvirkning/bruk: Beskrivelse av hvilke former for påvirkning og utnyttelse, både positive og negative, som naturtypen gjerne har vært utsatt for.

- Skjøtsel og hensyn: Hva er naturverdiene i typen særlig avhengig av, enten det gjelder en bestemt form for aktiv bruk eller fravær av andre typer bruk?

- Verdisetting: Først hva som i grove trekk bør ligge bak verdisettingen. Dernest ei matrise der utvalgte parametere settes opp og hver parameter vektes på tre nivåer, på grunnlag av mest mulig operative verdier. Til slutt kommer regler for utledning av total lokalitetsverdi.

- Kilder: Litteraturkilder listes opp (fullstendig henvisning følger i eget sluttkapittel i rapporten).

- Enkelte bilder og utbredelseskart legges i tillegg inn der slike har vært enkelt tilgjengelig.

I et par tilfeller er definisjon av typen lagt fremst, mens den i andre tilfeller bare kommer fram av den økologiske karakteristikken. For noen typer er også kunnskapsnivået skilt ut som eget punkt.

(10)

3 Kobling rødlista og DN-håndbok 13

I tabell 3.1 nedenfor er alle rødlistede naturtyper hos Lindgaard & Henriksen (2011) listet opp, samt antatt plassering innenfor DN-håndbok 13. Kortfattede vurderinger av graden av sammenheng er deretter gjort for alle typer som antas å være mer eller mindre godt fanget opp innenfor eksisterende håndbok 13. NB! Dette gjelder ikke for de marine miljøene, jam- før prosjektavgrensningen omtalt i kapittel 2 foran.

Tabell 3.1 Rødlistede naturtyper i Norge utenfor marine miljøer i henhold til Lindgaard & Henriksen (2011), med vurdert sammenheng med DN-håndbok 13 for kartlegging av biologisk mangfold og verdifulle naturtyper (Direktoratet for naturforvaltning 2011).

Rødlistetype Status DN-type Kobling

Fjæresone

Fjøresonesjø DD G08 Brakkvannspoll Inngår delvis i naturtypen.

Grunntype littoralbassen kan være dårlig fanget opp.

Aktivt delta NT E01 Deltaområde Inngår i naturtypen.

Aktivt marint delta VU G07 Brakkvannsdelta Inngår i naturtypen.

Strandeng NT G05 Strandeng og

strandsump

Inngår i naturtypen.

Sørlig strandeng EN G05 Strandeng og strandsump

Inngår i naturtypen, men mangler som egen utforming. Rødlistesta- tus tilsier verdiøkning.

Sanddynemark VU G03 Sanddyne Inngår i naturtypen, men noe sandforstrand har vært kartlagt som sanddyner

Sørlig etablert sanddynemark

EN G03 Sanddyne Inngår i naturtypen, men mangler som egen utforming. Rødlistesta- tus tilsier verdiøkning.

Ferskvann

Elveløp NT - Ny

Kroksjøer, meandere og flomløp

EN E03 Kroksjøer, flom- dammer og meandreren- de elveparti

Inngår i naturtypen. Rødlistesta- tus tilsier verdiøkning.

Innsjø NT - Ny

Klar kalkfattig innsjø VU - Ny

Klar intermediær innsjø VU - Ny

Kalksjø EN E07 Kalksjø Inngår i naturtypen.

Kalkrike dammer og tjern EN E07 Kalksjø Inngår i naturtypen, men mangler som egen utforming.

Våtmark

Våtmarksmassiv NT - Ny

(11)

Rødlistetype Status DN-type Kobling Sentrisk høgmyr VU A07 Intakt lavlandsmyr i

innlandet

Inngår i naturtypen og i stor grad som egen utforming (velutviklet høgmyr).

Kystnedbørsmyr VU A08 Kystmyr Inngår i naturtypen.

Palsmyr EN A04 Palsmyr Inngår i naturtypen.

Svak kilde og kildeskogsmark

NT A06 Kilde og kildebekk under skoggrensen//F06 Rik sumpskog

Inngår delvis i naturtypen. Noe påvirkede og fattige utforminger i skog kan være dårlig fanget opp.

Åpen låglandskildemyr VU A06 Kilde og kildebekk under skoggrensen

Inngår i naturtypen, men mangler som egen utforming.

Grankildeskog VU F06 Rik sumpskog Inngår delvis i naturtypen. Noe påvirkede og fattige utforminger kan være dårlig fanget opp.

Varmekjær kildelauvskog VU F06 Rik sumpskog Inngår i naturtypen.

Sterk kaldkilde i låglandet DD A06 Kilde og kildebekk under skoggrensen

Inngår i naturtypen, men mangler som egen utforming.

Åpen myrflate NT A05 Rikmyr/A07 Intakt lavlandsmyr i innlandet/A08 Kystmyr

Inngår delvis i naturtypen. Fattige og høyereliggende utforminger fanges ikke opp her, men vil være inkludert i våtmarksmassiv.

Rikere myrflate i låglandet EN A05 Rikmyr Inngår i naturtypen.

Slåttemyrflate EN D02 Slåtte- og beitemyr Inngår i naturtypen, men mangler som egen utforming.

Flommyr, myrkant og myrskogsmark

NT F06 Rik sumpskog/A07 Intakt lavlandsmyr i innlandet/A08 Kystmyr

Inngår delvis i naturtypen. Noe påvirkede og fattige, høyerelig- gende utforminger kan være dår- lig fanget opp.

Slåttemyrkant CR D02 Slåtte- og beitemyr Inngår i naturtypen, men mangler som egen utforming. Rødlistesta- tus tilsier verdiøkning.

Rikere myrkantmark i låglandet

EN A05 Rikmyr/F06 Rik sumpskog

Inngår i naturtypene, men mangler som egne utforminger. Rød- listestatus tilsier verdiøkning.

Arktisk-alpin grunn våt- mark

NT - Ny

Kulturmark og boreal hei

Kulturmarkseng VU D04 Naturbeitemark (og D01 Slåttemark)

Inngår i naturtypen, men er der splittet opp.

Slåtteeng EN D01 Slåttemark Inngår i naturtypen.

Kystlynghei EN D07 Kystlynghei Inngår i naturtypen.

Boreal hei DD - Ny

Skog

(12)

kløfter vegg som egen utforming.

Fjæresone-skogsmark NT F06 Rik sumpskog Inngår i naturtypen som egen utforming.

Mandelpilkratt NT E04 Stor elveør Inngår i naturtypen under utforming elveørkratt. Utskillelse her kan tilsi litt verdøkning.

Doggpilkratt NT E04 Stor elveør Inngår i naturtypen under utforming elveørkratt. Utskillelse her kan tilsi litt verdøkning.

Kystgranskog EN F11 Kystgranskog Inngår i naturtypen.

Beiteskog NT D06 Beiteskog Inngår i naturtypen.

Temperert kystfuruskog EN F12 Kystfuruskog Inngår i naturtypen, men mangler som egen utforming.

Rik boreal frisk lauvskog DD F04 Bjørkeskog med høgstauder/F07 Gammel lauvskog

Inngår delvis i naturtypen. Noe påvirkede utforminger kan være dårlig fanget opp.

Kalkrik bøkeskog VU F01 Rik edellauvskog Inngår i naturtypen som egen utforming.

Lågurt-grankalkskog VU F03 Kalkskog Inngår i naturtypen, men mangler som egen utforming.

Høgstaudegranskog NT F03 Kalkskog/F08 Gammel barskog

Inngår delvis i naturtypen. Noe påvirkede, fattige utforminger kan være dårlig fanget opp.

Høgstaude-grankalkskog NT F03 Kalkskog Inngår i naturtypen, men mangler som egen utforming.

Lågurt-eikeskog NT F01 Rik edellauvskog Inngår i naturtypen som egen utforming.

Lågurt-lyngfuruskog NT F03 Kalkskog Inngår i naturtypen, men mangler som egen utforming.

Lågurt-lyngfurukalkskog NT F03 Kalkskog Inngår i naturtypen, men mangler som egen utforming.

Kalkrik lavfuruskog NT F03 Kalkskog Inngår i naturtypen, men mangler som egen utforming.

Lav-furukalkskog NT F03 Kalkskog Inngår i naturtypen, men mangler som egen utforming.

Kalklindeskog VU F01 Rik edellauvskog Inngår i naturtypen, men mangler som egen utforming.

Olivinskog EN F03 Kalkskog Inngår i naturtypen.

Fjell, berg, rasmark og annen grunnlent mark

Fuglefjell VU - Ny

Leirskredgrop NT - Ny

Ravinedal VU - Ny

(13)

Åpen flomfastmark NT E04 Stor elveør Inngår i naturtypen.

Fosseberg og fosse-eng NT E05 Fossesprøytsone Inngår i naturtypen.

Jordpyramide CR - Ny

Grotte VU B05 Grotte/gruve Inngår i naturtypen på utfor- mingsnivå.

Isinnfrysingsmark DD - Ny

Åpen grunnlendt kalkmark i BN-sone

VU - Ny

Fjæresone

Aktivt delta: Typen antas å være godt fanget opp som deltaområde. Det er noe forvirrende at den er lagt inn under fjæresona i rødlista, men når det gjelder forståelsen av typen og verdisetting av den bør det ikke by på nye, vesentlige utfordringer. Merk for øvrig fokuset på ”aktivt”, og dermed graden av intakte prosesser, noe som kan tilsi litt justeringer av verdiforstå- elsen, men ikke minst forvaltningsrådene.

Aktivt marint delta: Typen antas å være godt fanget opp som brakkvannsdelta. Merk også her fokuset på ”aktivt”, og dermed graden av intakte prosesser, noe som kan tilsi litt justeringer av verdiforståelsen, men ikke minst forvaltningsrådene.

Fjæresonesjø: I utgangspunktet antas det å være godt samsvar for grunntype poll med tidli- gere DN-type brakkvannspoll, som nå er flyttet over i de marine systemene. Derimot kan nok grunntype littoralbasseng være noe dårligere fanget opp ved tidligere bruk av DN- håndbok 13. Slike miljøer kan nok ved bruken av DN-håndboka både være fanget opp under poller, men også som del av andre kartleggingsenheter i strandsona, særlig strandeng og strandsump (G05), men forvaltningsfokuset blir nå gjennom den nye rødlista noe mer tyde- liggjort og hevet på et høyere nivå.

Sanddynemark: I utgangspunktet er typen godt fanget opp i DN-håndbok 13, men sistnevnte har nok inkludert noe mer av de sandrike forstrendene gjennom sin utforming ”fordyne”, se også diskusjon i bl.a. faktaarket for rødlista. Det bør uansett ikke være noen fare for at rød- listede forekomster ikke skal fanges opp, dette er mer et spørsmål om korrekt plassering av dem.

Sørlig, etablert sanddynemark: Som for sanddyne så skal forekomstene være godt fanget opp, men variasjonen i rødlistestatus fanges ikke i verdisettingen av sanddyner i DN- håndboka. En verdiøkning vil derfor her være naturlig.

Strandeng: Disse antas å være godt fanget opp innenfor DN-håndbok 13 sin naturtype strandeng og strandsump. Det er noen andre utforminger i håndboka, men den nye rødlista gir ikke informasjon som tyder på at verdisetting eller kartlegging av typen blir påvirket.

Sørlig strandeng: Som for strandeng så skal forekomstene være godt fanget opp, men varia-

(14)

Ferskvann

Elveløp: Ny type, der eget midlertidig faktaark kunne vært utarbeidet. Se Vanndirektivet for krav til forvaltning.

Innsjø: Ny type, der eget midlertidig faktaark kunne vært utarbeidet. Se Vanndirektivet for krav til forvaltning.

Klar kalkfattig innsjø: Ny type, der eget midlertidig faktaark utarbeides.

Klar intermediær innsjø: Ny type, der eget midlertidig faktaark utarbeides.

Kroksjøer, meandere og flomløp: Antas å være forholdsvis godt fanget opp i dagens system, der en som midlertidig løsning bare kan beholde eksisterende type. Derimot tilsier rød- listestatus som sterkt truet – EN at verdien til forekomstene bør økes.

Kalkrike dammer og tjern: Denne antas å fanges fullt ut opp innenfor DN-type kalksjø. Det er logisk å se det som en utforming under denne, noe som mangler nå. Siden rødlistestatus er den samme som for (større) kalksjøer, antas dette ikke å få praktiske forvaltningsmessige konsekvenser.

Kalksjø: Denne antas å fanges fullt ut opp innenfor DN-type kalksjø.

Våtmark

Akrtisk-alpin grunn våtmark: Ny type, men kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å lage full- stendig faktaark, se kommentarer i kapittel 8. Forvaltningsmessig er dette likevel ikke en naturtype som er spesielt truet av direkte inngrep, men i første rekke av klimaendringer, slik at svakt kartleggingsgrunnlag ikke bør utgjøre noe akutt problem for bevaring av den.

Flommyr, myrkant og myrskogsmark: Bare delvis fanget opp av dagens DN-håndbok 13. Den mangler som tydelig uttrykt type eller utforming i håndboka, men det er grunn til å tro av vesentlige deler av slike forekomster er fanget opp på ulike steder i håndboka. Rike, skogkledte utforminger skal generelt være inkludert under rik sumpskog. Lokaliteter uten skog i låglandet, både innlandet og på kysten, skal være fanget opp innenfor intakt lavlandsmyr i innlandet og kystmyr. Det er også sannsynlig at noe flommyr kan være fanget opp sammen med ferskvannsmiljøene. Det er likevel en generell svakhet at slike miljøer ikke er skilt ut som egen type og klart definert innenfor håndboka. Dette tilsier da også litt verdiøkning av slike miljøer.

Grankildeskog: Bare delvis fanget opp i DN-håndbok 13. Typen mangler som tydelig uttrykt type eller utforming i håndboka, men det er grunn til å tro av vesentlige deler av slike forekomster er fanget opp under rik sumpskog, og i mindre grad også under gammel barskog eller kalkskog.

Kystnedbørsmyr: Godt fanget opp i DN-håndbok 13, med unntak av for kanthøgmyr også som egne utforminger.

Palsmyr: Godt fanget opp i DN-håndbok 13, der samsvaret bør være fullstendig.

(15)

Rikere myrflate i låglandet: Denne skal være godt fanget opp innenfor DN-håndboka sin type rikmyr og utforming åpen intermediær og rikmyr i lavlandet.

Rikere myrkantmark i låglandet: Denne skal det være godt fanget opp innenfor DN- håndboka, men da delt mellom åpen og skogkledt myrkant. De åpne havner under DN- håndboka sin type rikmyr og utforming åpen intermediær og rikmyr i lavlandet, mens de skogkledte havner under rik sumpskog.

Sentrisk høymyr: Godt fanget opp i DN-håndbok 13 under typen intakt lavlandsmyr i innlan- det, men der den bare går inn som del av utformingen velutviklet høymyr.

Slåttemyrflate: Godt fanget opp i DN-håndbok 13 som type slåtte- og beitemyr, men den kommer ikke fram som aktuell utforming.

Slåttemyrkant: Godt fanget opp i DN-håndbok 13 som type slåtte- og beitemyr, men den kommer ikke fram som aktuell utforming.

Sterk kaldkilde i låglandet: Godt fanget opp i DN-håndbok 13 som type kilde- og kildebekk under skoggrensen, men den kommer ikke fram som aktuell utforming.

Svak kilde og kildeskogsmark: Bare delvis fanget opp i DN-håndbok 13. Typen mangler som tydelig uttrykt type eller utforming i håndboka, men det er grunn til å tro at en god del slike forekomster er fanget opp under rik sumpskog og kilde og kildebekk. Særlig fattige kildeskoger som samtidig ikke er gamle nok til å bli inkludert i gammelskogstyper kan derimot falle utenfor.

Varmekjær kildelauvskog: Godt fanget opp i DN-håndbok 13 der dette er egen utforming under rik sumpskog.

Våtmarksmassiv: Ny type, der eget midlertidig faktaark utarbeides. I låglandet både i innlan- det og langs kysten er nok en del fanget opp under typene intakt lavlandsmyr i innlandet og kystmyr, men fattige slike myrområder i høyereliggende strøk er derimot ikke med.

Åpen låglandskildemyr: Sannsynligvis godt fanget opp i DN-håndbok 13 og da særlig typen kilde og kildebekk under skoggrensen. Det kan også være at rike utforminger har havnet under rikmyr. Det er en liten mulighet for at myrdominerte, små og samtidig fattige forekomster blir oversett med bruk av dagens håndbok, men beskrivelsen gir ikke umiddelbart grunnlag for å anta at denne mangelen er særlig stor.

Åpen myrflate: Delvis fanget opp i DN-håndbok 13. I lavlandet vil både forekomster i inn- landet og langs kysten fanges opp innenfor kystmyr og intakt lavlandsmyr i innlandet. I høy- ereliggende strøk vil alle forekomster av rikmyr fanges opp under denne typen. Der vil det stå igjen en del, men som i denne omgang antas å kunne inkluderes i det nye faktaarket for naturtype ”våtmarksmassiv”.

(16)

Kulturmark og boreal hei

Boreal hei: Ny type, der eget midlertidig faktaark utarbeides. Trolig har oseaniske utfor- minger i en del grad blitt fanget opp innenfor kystlynghei tidligere. Det er likevel såpass stor usikkerhet omkring dette, samt at mer kontinentale utforminger ganske sikkert ikke er fanget opp.

Kulturmarkseng: Godt fanget opp i håndbok 13, men der delt på to ulike typer – slåtteeng og naturbeitemark. Siden slåtteeng også skilles ut i rødlista, vil kulturmarkseng i praksis være identisk med naturbeitemark i praktisk forvaltning.

Slåtteeng: Godt fanget opp i håndbok 13 som egen type – slåttemark.

Kystlynghei: Godt fanget opp i håndbok 13. Merk likevel kommentaren for boreal hei. Trolig fanger håndboka opp noe mer enn det som rødlistetypen kystlynghei omfatter.

Skog

Beiteskog: Godt fanget opp i håndbok 13, om enn der plassert under kulturmarka og ikke i skogen.

Doggpilkratt: Ganske godt fanget opp i DN-håndbok 13, men da ikke som selvstendig enhet.

Derimot bare som en del av variasjonsbredden innenfor utforming elveørkratt. Dette tilsier trolig litt verdiøkning av disse krattene.

Mandelpilkratt: Ganske godt fanget opp i DN-håndbok 13, men da ikke som selvstendig enhet. Derimot bare som en del av variasjonsbredden innenfor utforming elveørkratt. Dette tilsier trolig litt verdiøkning av disse krattene.

Fjæresone-skogsmark: Ganske godt fanget opp i DN-håndbok 13, men da på utformingsnivå som svartor-strandskog under naturtype rik sumpskog.

Høgstaude-grankalkskog: Godt fanget opp i DN-håndboka 13, men da ikke som selvstendig enhet, bare som del av utforming kalkgranskog under kalkskog.

Lågurt-grankalkskog: Godt fanget opp i DN-håndboka 13, men da ikke som selvstendig en- het, bare som del av utforming kalkgranskog under kalkskog.

Lågurt-lyngfuruskog: Godt fanget opp i DN-håndboka 13, men da ikke som selvstendig en- het, bare som del av utformingene tørr kalkfuruskog og frisk kalkfuruskog under kalkskog.

Kalkrik lavfuruskog: Godt fanget opp i DN-håndboka 13, men da ikke som selvstendig en- het, bare som del av utformingene tørr kalkfuruskog og frisk kalkfuruskog under kalkskog.

Lav-furukalkskog: Godt fanget opp i DN-håndboka 13, men da ikke som selvstendig enhet, bare som del av utformingene tørr kalkfuruskog og frisk kalkfuruskog under kalkskog.

Kalklindeskog: Godt fanget opp i DN-håndboka 13, men da ikke som selvstendig enhet, bare som del av utformingen alm-lindeskog under rik edellauvskog.

(17)

Lågurteikeskog: Godt fanget opp i DN-håndboka 13, og da som egen utforming.

Kalkrik bøkeskog: Godt fanget opp i DN-håndboka 13, og da som egen utforming kalt lå- gurt-bøkeskog.

Høgstaudegranskog: Bare delvis fanget opp i DN-håndbok 13. Typen mangler som tydelig uttrykt type eller utforming i håndboka, men det er god grunn til å anta at verdifulle forekomster enten er fanget opp som kalkskoger eller under gammel barskog. Rødlistestatusen kan tilsi noe verdiøkning, samtidig som det er fare for at noe påvirkede og samtidig ikke særlig kalkrike utforminger i liten grad har vært kartlagt.

Kontinentale skogsbekkekløfter: Godt fanget opp i DN-håndbok 13, men da ikke som selv- stendig enhet, bare som del av utformingen bekkekløft.

Kystgranskog: Godt fanget opp i DN-håndbok 13 på naturtypenivå.

Temperert kystfuruskog: Ganske godt fanget opp i DN-håndbok 13, under utformingen pur- purlyng-furuskog.

Rik boreal frisk lauvskog: Bare delvis fanget opp i DN-håndbok 13. Typen mangler som ty- delig uttrykt type eller utforming i håndboka, men det er god grunn til å anta at verdifulle forekomster enten er fanget opp som bjørkeskog med høgstauder eller under gammel lauvskog, for de mest kalkrike forekomstene kanskje også kalkskog (kalkbjørkeskog). Rød- listestatusen kan tilsi noe verdiøkning, samtidig som det er fare for at noe påvirkede og samtidig ikke spesielt frodige eller kalkrike utforminger i liten grad har vært kartlagt.

Fjell, berg, rasmark og annen grunnlent mark

Fosseberg og fosse-eng: Samsvaret antas å være godt. Inndelingen i grunntyper i NiN og utforminger i DN-håndbok 13 er noe ulik, men dette bør ikke gi utslag på naturtypenivå eller verdisetting.

Fuglefjell: Ny type, men kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å lage fullstendig faktaark der ikke minst forslag til verdisetting mangler, se kommentarer i kapittel 10. Det er likevel grunn til å understreke at denne naturtypen forvaltningsmessig og verdimessig bør være godt fanget opp gjennom viltkartlegging og verneplaner.

Grotte: Samsvaret mellom rødlistetypen grotte og utformingene karstgrotte og brenningshule på utformingsnivå for håndbok 13-type grotte/gruve antas å være godt. Rødlista skiller også mellom to utforminger som bør ha stort samsvar, men med noe ulik navnsetting.

Isinnfrysingsmark: Ny type, der eget midlertidig faktaark utarbeides.

Jordpyramide: Ny type, der eget midlertidig faktaark utarbeides.

Leirskredgrop: Ny type, der eget midlertidig faktaark utarbeides.

Ravinedal: Ny type, der eget midlertidig faktaark utarbeides.

(18)

Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone: Ny type, der eget midlertidig faktaark må utarbeides. Merk likevel at deler av denne typen nok har blitt fanget opp også tidligere, men da innenfor ulike typer i DN-håndbok 13, som sørvendt berg og rasmark, samt kantkratt.

Åpen flomfastmark: Ganske godt fanget opp i håndbok 13-type stor elveør. I rødlista trekkes sandurer i brelandlandskap fram, men den er også fremhevet som utforming under stor el- veør. Merk for øvrig også at DN-håndboka inkluderer elveørkratt som utforming, mens disse i rødlista er skilt ut som egne typer (doggpilkratt og mandelpilkratt).

(19)

4 Elveløp og innsjø

Innsjø og Elveløp har rødlistestatus NT (Lindgaard & Henriksen 2010). Dette på grunn av at en stor andel av innsjøer og elver i Norge er vurdert å ha redusert tilstand. Hovedårsakene til redusert tilstand antas å være eutrofiering, forsuring og vannkraftregulering.

Innsjø og elveløp dekker i praksis det meste av våre ferskvannsforekomster og det er derfor ikke hensiktsmessig å utarbeide faktaark for disse.

Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å gjennomføre vanndirektivet, og det er tatt inn i norsk lov gjennom vannforskriften. I henhold til vannforskriften skal alle naturlige overfla- tevannforekomster (elver, innsjøer og kystvann) ha minst god økologisk og kjemisk tilstand innen 2015 (første planperiode) og 2021 (andre planperiode). For sterkt modifiserte vannfo- rekomster (f.eks. enkelte regulerte elver og innsjøer) er kravet godt økologisk potensiale.

God økologisk og kjemisk tilstand skal sikre levedyktige bestander av alle viktige grupper av organismer, og på den måten sørge for et godt funderende økosystem.

For å sikre miljøtilstanden i vannet iverksettes tiltak for å forebygge, forbedre eller gjen- nopprette tilstanden der det er nødvendig.

(20)

5 Svært kalkfattig innsjø (=kalkfattig innsjø i RL)

Definisjon:

Svært kalkfattige innsjøer er innsjøer (areal > 0.025 km²) og tjern (areal 0.001-0.025 km²) med et kalsiuminnhold på < 1mg Ca/l. Det finnes både klare og humusrike svært kalkfattige innsjøer (med farge hhv. under og over 30 mg Pt/l).

Hvorfor utvalgt:

Klar svært kalkfattig innsjø har rødlistestatus VU (Lindgaard & Henriksen 2010). Dette på grunn av at en stor andel av denne innsjøtypen er vurdert å ha redusert tilstand.

Økologisk karakteristikk:

Svært kalkfattige innsjøer har lavt kalsiuminnhold i vannet, og finnes stort sett bare i områ- der med kalkfattig berggrunn (gneis og granitt). Typen forekommer først og fremst i fjell og skog, men også i lavereliggende område. Det stor variasjon i innsjøstørrelse. Vannvegetasjon er preget av kortskuddsarter, først og fremst stivt brasmegras Isoetes lacustris og botngras Lobelia dortmanna, og langskuddsarter som tusenblad Myriophyllum alterniflorum, krypsiv Juncus bulbosus, høstvasshår Callitriche hamulata og blærerot-arter Utricularia spp.

Kilder til variasjon:

Forskjeller i humusinnhold gir opphav til forskjellig artssammensetning, men vi har forelø- pig ikke nok kunnskap til å skille ut undertyper pga humusinnholdet. Likeså kan muligens variasjoner i kalkinnhold (innenfor definisjonen), og høyde over havet gi variasjoner. Fiske- tomme innsjøer kontra innsjøer med fiskebestander gir variasjoner i øvrig fauna i innsjøene.

Forskjeller i vannkjemiske (f.eks. humus, pH, næringsstoffer) og fysiske (f.eks. erosjon, substrat) forhold gir variasjoner i vannvegetasjonen. Inndeling av naturtyper i ferskvann i rødlistevurderingen (Mjelde 2011) er ikke basert på biologiske forhold. For vannvegetasjon vil vurderingene foretatt av Fremstad & Moen (2001) derfor fortsatt være aktuelle.

Undertyper:

Inndelingen er under revisjon, og det foreligger fortsatt ingen forslag til undertyper.

Avgrensning mot andre naturtyper:

Svært kalkfattig innsjø avgrenses mot andre innsjøtyper ved hjelp av kalsiuminnholdet. Av- grensningen mot myr og våtmarkstyper går ved strandkanten (medianvannstand). Helofytt- sonen inngår i svært kalkfattig innsjø, mens kantvegetasjonen tilhører våtmarkstypene. Av- grensning mellom helofytter og kantvegetasjon er imidlertid uklar. Andre av naturtypene i DNs håndbok 13 og 15 kan inngå eller overlappe med svært kalkfattig innsjø. Avgrensningen mot disse er ennå ikke foretatt.

(21)

Del av helhetlig landskap:

Svært kalkfattige innsjøer vil vanligvis forekomme som klart avgrensede enheter i fjell, skog, kulturlandskap osv. Ferskvannslokaliteter skaper verdifull variasjon i landskapet, og svært kalkfattige innsjøer og vannvegetasjonen i disse er viktige leveområder for invertebrater og våtmarksfugl.

Utbredelse:

Finnes over hele landet, men er først og fremst knyttet til områder med kalkfattig berggrunn.

Påvirkning:

Forsuring og vannkraftregulering antas å være de viktigste påvirkningsfaktorene for klare kalkfattige innsjøer.

Skjøtsel og hensyn:

Sikre god eller bedre økologisk tilstand, eventuelt godt økologisk potensiale (jfr. Vannfor- skriften).

Kartleggingsmetodikk:

Ikke avklart.

Verdisetting:

Ikke avklart.

Følgende vegetasjonstyper (iht Fremstad 1997) er i større eller mindre grad knyttet til innsjø- typen: O3, O5, P2a, P3, P4a, P4b, P4c. Ingen truete vegetasjonstyper forekommer i denne innsjøtypen. Heller ingen rødlistede vannplanter har sin hovedutbredelse her. Kombinasjon av antall rødlistarter (iht Kålås m.fl. 2010) og forekomst og mengde eller utforming av truete vegetasjonstyper (iht Fremstad og Moen 2001) vil derfor ikke være aktuell her. Artene i disse vegetasjonstypene er svært vanlig i Norge, men truet eller forsvunnet fra andre europeiske land. De bør kanskje derfor regnes som Norges ansvarsarter?

Verdisettingen her kan eventuelt baseres på velutviklete forekomster av langskuddsplanter (som er sårbare for forsuring) eller velutviklete forekomster av arter sårbare for vannstands- reguleringer (se f.eks. Lindstrøm m.fl. 2004, Hellsten & Mjelde 2009).

Det vil imidlertid kunne være andre organismegrupper som er mer egnet for verdisettingen av svært kalkfattige innsjøer. Dette avklares i forbindelse med revisjon av håndbok 13.

Kilder:

Fremstad & Moen 2001, Hellsten & Mjelde 2009, Kålås m.fl. 2010, Mjelde 2011, Lindstrøm m.fl. 2004

(22)

6 Middels kalkrik innsjø (=Klar intermediær innsjø i RL)

Definisjon:

Middels kalkrike innsjøer er innsjøer (areal > 0.025 km²) og tjern (areal 0.001-0.025 km²) med et kalsiuminnhold på 4-20 mg Ca/l. Det finnes både klare og humusrike middels kalkrike innsjøer (med farge hhv. under og over 30 mg Pt/l).

Hvorfor utvalgt:

Klar, middels kalkrik innsjø (klar intermediær innsjø) har rødlistestatus VU (Lindgaard &

Henriksen 2010). Dette på grunn av at en stor andel av denne innsjøtypen er vurdert å ha redusert tilstand.

Økologisk karakteristikk:

Middels kalkrike innsjøer har et forholdsvis høyt kalsiuminnhold i vannet. Innsjøene i lavlandet ligger ofte i kulturlandskapet (derav tidligere navn «kulturlandskapssjø»), og er derfor næringsrike, påvirket av eutrofiering i ulik grad. Innsjøene kan variere i en god del i størrelse (?). Bunnsubstratet i innsjøene vil variere, blant ut fra størrelse og erosjon, og kalkinnholdet, men også avhengig av vegetasjon og eutrofieringsgrad.

Kilder til variasjon:

Forskjeller i humusinnhold gir opphav til forskjellig artssammensetning, men vi har forelø- pig ikke nok kunnskap til å skille ut undertyper pga humusinnholdet. Likeså kan variasjoner i kalkinnhold (innenfor definisjonen), substrat og høyde over havet gi variasjoner. Høyde over havet eller forskjeller i vanntemperatur på grunn av grunnvannsdominans (?) gir variasjoner i vegetasjonstypene. Forskjeller i vannkjemiske (f.eks. humus, pH, næringsstoffer) og fysiske (f.eks. erosjon, substrat) forhold gir variasjoner i vannvegetasjonen. Inndeling av naturtyper i ferskvann i rødlistevurderingen (Mjelde 2011) er ikke basert på biologiske forhold. For vannvegetasjon vil vurderingene foretatt av Fremstad & Moen (2001) derfor fortsatt være aktuelle.

Undertyper:

Inndelingen er under revisjon og forslag til undertyper er foreløpige. Følgende undertyper er foreslått:

- Middels kalkrike innsjøer i lavlandet (tilsvarer tidligere «kulturlandskapssjø»).

- Tolypella-innsjøer over tregrensa eller i «kalde» innsjøer i lavlandet.

Middels kalkrike innsjøer i lavlandet. Dette er samme type som tidligere ble kalt «kultur- landskapssjø». Dette er innsjøer med stor en artsrik og frodig karplantevegetasjon. Særlig langskuddsartene er utbredt, med bl.a. flere tjønnaks-arter Potamogeton ssp, (f.eks. nøk- ketjønaks P. praelongus, hjertetjønnaks P. perfoliatus, krustjønnaks P. crispus, grastjønnaks P. gramineus), hornblad Ceratophyllum demersum, høstvasshår Callitriche hermaphroditica, kamtusenblad Myriophyllum sibiricum, akstusenblad M. spicatum og hesterumpe Hippuris

(23)

vulgaris. Denne innsjøtypen er også preget av store helofyttbelter og frodig flytebladsvegeta- sjon, men også mudderbanker med pusleplantevegetasjon dersom det finnes åpne strender, fri for helofytter.

Tolypella-innsjøer. Dette er oligotrofe innsjøer med et kalsiuminnhold på 10-18 mg Ca/l (fo- reløpige data). Hvorvidt det er kalsiuminnholdet eller vanntemperatur, eller andre faktorer, som er viktig kilde til variasjon for denne undertypen, er uavklart. Innsjøene har ofte store bestander av kanadaglattkrans Tolypella canadensis, men også gråkrans Chara contraria og Nitella-arter (?) kan forekomme, samt enkelte karplanter, f.eks. trådtjønnaks Potamogeton filiformis.

Middels kalkrik innsjø avgrenses mot andre innsjøtyper ved hjelp av kalsiuminnholdet. Av- grensningen mot myr og våtmarkstyper går ved strandkanten (medianvannstand). Helofytt- sonen inngår i middels kalkrik innsjø, mens kantvegetasjonen tilhører våtmarkstypene. Av- grensning mellom helofytter og kantvegetasjon er uklar. Flere av naturtypene i DNs håndbok 13 og 15 inngår eller overlapper med middels kalkrik innsjø. Revisjon pågår og avgrensningen mellom disse er ennå ikke avklart.

Del av helhetlig landskap:

Middels kalkrike innsjøer vil vanligvis forekomme som klart avgrensede enheter i skog, kulturlandskap osv. Ferskvannslokaliteter skaper verdifull variasjon i landskapet, og middels kalkrike innsjøer og vannvegetasjonen i disse er viktige leveområder for noe kalkkrevende amfibier og invertebrater, samt for flere våtmarksfugl.

Utbredelse:

Finnes over hele landet, men er først og fremst knyttet til områder med kalkrik berggrunn.

Undertypen Tolypella-innsjøer finnes bare på kalkrik berggrunn (bare marmor-områder?) i Nord-Norge.

Påvirkning:

Eutrofiering antas å være den viktigste påvirkningsfaktoren for middels kalkrik innsjø i lavlandet. Økende eutrofiering fører til dårligere lysforhold, som medfører endringer i artssammensetning av vannplanter, og senere nedgang og til sist bortfall av alle undervannsarter.

Særlig stor effekt har eutrofieringen dersom innsjøen er omkranset av tette helofyttbelter som hindrer utvikling av vannplanter på grunt vann.

Sikre god eller bedre økologisk tilstand av vannvegetasjon i henhold til trofiindeksen TIc (jfr. Vannforskriften). Viktigste tiltak vil være tiltak mot forurensning fra landbruk og bebyg- gelse.

(24)

Kartleggingsmetodikk:

Hovedfokuset i middels kalkrike innsjøer er vannvegetasjon (karplanter og kransalger), og vi foreslår at feltmetodikken følger Inventeringsveilederen for kalksjøer (Mjelde m.fl. 2010).

Dette er også standard feltmetodikk for undersøkelse av vannvegetasjon i Norge (jfr klassifi- seringsveilederen, se www.vannportalen.no). Undersøkelsene foretas i juli-september, fra båt vha. vannkikkert og kasterive, og bør omfatte ulike habitater og dybdesoner. Det lages en artsliste pr innsjø, og mengde av enkeltarter vurderes vha. av en semi-kvantitativ skala, hvor 1=sjelden, 2=spredt, 3=vanlig, 4=lokalt dominerende, 5=dominerer lokaliteten. For å kunne typifisere/definere innsjøen tas én enkelt vannprøve, som analyseres på kalsium og farge, eventuelt total fosfor og total nitrogen. I tillegg måles siktedypet. Kalsium kan eventuelt må- les med feltinstrument, som har noe større usikkerhet. Se for øvrig Inventeringsveilederen for videre beskrivelse av metoden.

Verdisetting:

Vi foreslår en kombinasjon av: antall rødlistarter (iht Kålås m.fl. 2010), og forekomst og mengde/utforming av truete vegetasjonstyper (iht Fremstad og Moen 2001). Aktuelle truete vegetasjonstyper i klar intermediær innsjø er:

O1b) Rik kortskuddsstrand, med ettårige, amfibiske arter som firling Crassula aquatica, evjeblom-arter Elatine spp., sylblad Limosella aquatica. Vasskryp Lythrum portula, samt dvergglattkrans Nitella confervacea og barkløs småkrans Chara braunii.

P1b) Kalkrik tjønnaks-utforming, med følgende viktige arter dvergvassoleie Batrachium eradicatum, høstvasshår Callitriche hermaphroditica, hornblad Ceratophyllum demersum, akstusenblad Myriophyllum spicatum, kamtusenblad M. sibiricum, krustjønnaks Potamoge- ton crispus, broddtjønnaks Potamogeton friesii, nøkketjønnaks Potamogeton praelongus, Potamogeton x zizii (krysning mellom gras- og blanktjønnaks), Stuckenia x suecicus (krys- ning mellom tråd- og busttjønnaks), sliretjønnaks Stuckenia vaginata.

P5c) Vanlig kransalge-utforming (Chara globularis). Her inkluderes også den nærstående skjørkrans C. virgata.

For å vurdere om bestandene er store eller små, eller om det bare er spredte forekomster av vegetasjonstypene, har vi benyttet den semi-kvantitative skalaen som brukes ved standard undersøkelser av vannvegetasjon, bl.a. i forbindelse med Vanndirektivet. Store bestander av en rødlistet vegetasjonstype brukes når en eller flere arter i typen har skalaverdi 4 eller 5.

Små bestander brukes når en eller flere arter har skalaverdi 3 og ingen har 4 eller 5. Spredte forekomster brukes når ingen arter har skalaverdi mer enn 1 eller 2.

Når det gjelder rødlistearter, er alle arter vurdert som NT, VU, EN eller CR iht. Kålås m.fl.

(2010) tatt med.

(25)

Parameter Lav verdi Middels verdi Høy verdi Truete vegetasjonsty-

per og Rødlistearter

1) spredte forekomster av en eller flere truete naturtyper og forekomst av rødlistarter, ELLER

2) små bestander av truete vegetasjonstyper uten rødlistearter

1) små bestander av en eller flere truete vegetasjonstyper og rødlistarter ELLER

2) store bestander av en eller flere truete naturtyper uten rødlistarter ELLER

3) ingen truete vegetasjonstyper, men rødliste- arter >VU-kategori.

1) store bestander av en eller flere truete vegetasjonstyper og rødlistar- ter.

I tillegg vurderes E0704 som A-lokalitet på grunn av at den anses som svært sjelden.

Verdi C B A

Kilder:

Fremstad & Moen 2001, Kålås m.fl. 2010, Langangen 1993, 1999, Mjelde 2011, Mjelde et al. 2010

(26)

7 Våtmarksmassiv

Definisjon: Som kartleggingsenhet for verdifulle naturtyper defineres våtmarksmassiv som alle former for våtmark som ikke er modifisert eller konstruert (NiN-typene V1 og V2) og som samtidig ikke er skilt som egne, verdifulle naturtyper.

Hvorfor utvalgt: Naturtypen har fått rødlistestatus NT (nær truet) som følge av en generell tilbakegang av våtmark i Norge de siste 100 årene. Særlig har grøfting vært en sentral årsak, men også andre typer inngrep som kraftutbygging og nedbygging har redusert arealet.

Økologisk karakteristikk: Med våtmarksmassiv menes alle former for våtmarker i følge NiN, dvs ikke bare det som i dagligtale kalles myr eller kilder, men også sumpskoger, kildeskoger, flommyrer og myrkanter. Våtmarker ligger økologisk i overgangen mellom fastmar- ka og ferskvannsmiljøer. Organismer tilpasset vannmettede forhold eller rikelig vanntilgang er typiske, og våtmarker dannes enten som følge av høyt grunnvannsspeil eller rikelig tilfør- sel av overflatevann.

Viktige kilder til variasjon: Karakteristisk for mange våtmarker er akkumulering av orga- nisk materiale i form av torvdannelse (AO-A), men dette gjelder ikke alle typer våtmark.

Variasjoner i vannmetning av marka (VM-A) og kildevannspåvirkning (KI-A og KI-B) samt form på vanntilførselen (VF-C) utgjør viktige kilder til inndeling. Høy torvdannelse (dvs myr) er særlig typisk for våtmarker med høy vannmetning av ombrogen og geogen karakter (dvs fra nedbør og overflatevann) og begrenset kildevannstilførsel. Forskjeller i torvtykkelse danner grunnlaget for å skille mellom åpne myrflater og myrkant. Forskjeller i styrken på kildevannstilførselen skiller svake og sterke kilder. Det samme gjelder for kalkinnhold (KA) der kalkrike utforminger ofte (men ikke alltid) betraktes som mer verdifulle og sjeldne enn de kalkfattige. Utseendemessig skaper variasjon i tresjiktstettheter (TT) (dvs skogkledt eller åpen våtmark) store forskjeller, men det kommer ikke til uttrykk innenfor grunntypeinnde- lingen etter NiN. Også variasjon i snødekke (SS) utgjør en viktig økologisk gradient, men kommer i denne sammenheng lite til uttrykk i inndelingen (særlig relevant for palsmyr, men den er utskilt som egen type).

(27)

Undertyper:

NiN deler våtmarksystemene inn i 9 hovedgrupper av marktyper, hvorav 8 er aktuelle for fastlands-Norge (type F8 – arktisk permafrost-våtmark antas ikke å forekomme her). Innde- lingen er relevant også her, men foreslås ikke benyttet, dels fordi flere grunntyper allerede er fanget opp som verdifulle naturtyper, og dels fordi det er store forskjeller i trusselnivå og dette samsvarer best med de regionale økoklinene. En slik inndeling får samtidig bedre samsvar med eksisterende verdisetting og inndeling i DN-håndbok 13, der det skilles mellom forekomster i lavlandet og høyereliggende forekomster.

- Våtmarksmassiv i boreonemoral og sørboreal sone - Våtmarksmassiv i mellomboreal og nordboreal sone - Våtmarksmassiv i alpine soner

Utformingene vil ut fra dette enkelt kunne skilles med grunnlag i forskjeller i klima (vegeta- sjonsregion).

NB! Vær særlig oppmerksom på at våtmark her defineres snevrere enn det som har vært vanlig tidligere, bl.a. i arbeidet med verneplan for våtmark og for eksempel Ramsar-

konvensjonen. Der inkluderes i stor grad ferskvannssystemer i definisjonen.

- Mot fastmark: For myr er skillet i vannmetning (der grensa ligger mellom fuktmark og tuenivå). For kilder er skillet i kildevannspåvirkning (der grensa ligger mellom rheogen markfukting og svak kilde).

- Mot ferskvann: Vanndekning under 50% av tiden (i samsvar med NiN)

- Mot modifisert våtmark: Det er normalt grøfting som her er interessant og skillet går når våtmarka (myra) mister sin økosystemfunksjon som intakt våtmarksystem (i samsvar med NiN)

Mens skillet mot ferskvann ut fra dette bør være forholdsvis enkelt å måle og gjøre operasjonelt, er dette klart mer problematisk mot fastmark. Dette kommer da også ofte til uttrykk i praktisk kartlegging, der en får vanskeligheter med å trekke grensene mellom fuktige fast- markstyper og myrkanter eller svake kildemiljøer. Mer detaljerte avgrensningskommentarer, inkludert skillearter vil være nødvendig i slike tilfeller.

Det er også et vanskelig og skjønnsmessig skille mellom intakte og modifiserte våtmarker, som hittil ikke er detaljert fastlagt. Enkeltgrøfter, særlig på fastmattemyr, har negativ betydning, men gir normalt bare forholdsvis lokale effekter og fører ikke til at større myrområder kan betegnes som modifiserte. Derimot vil systematisk gjennomgrøfting av fastmattemyr gi ei modifisert våtmark og også enkelte grøfter på mjukmatte- og lausbotnmyr kan ødelegge store arealer som følge av uttørking og senkning av vannstanden.

Flere grunntyper innenfor våtmarksmassiv er skilt ut som verdifulle naturtyper. Våtmarks- massiv som verdifull naturtype avgrenses negativt mot disse. Dvs først skilles de andre verdifulle våtmarkstypene ut, og bare ”restmiljøene” blir tilbake som naturtypen våtmarksmas- siv. Eksempelvis skal rikmyrer utfigureres som egne enheter (eller inngå i mosaikk) innenfor

(28)

skal også gjelde for høgmyr og terrengdekkende myr, palsmyr, rikmyr, kilder, sumpskog og kildeskog, samt slåtte- og beitemyr.

Del av helhetlig landskap/mosaikk:

Våtmarker vil ofte ha en klar tilleggsverdi fordi de vanligvis utgjør en liten prosentandel av landskapet (gjerne i motsetning til fastmarksystemene) og dermed skaper verdifull variasjon.

Typisk i så måte vil være små myrer i skogdominerte landskap eller myrrester i intensivt utnyttede kulturlandskap. Siden våtmarksmassiv her defineres som våtmarker som ikke fanges opp gjennom andre (spesielle) våtmarkstyper, så er det også klart at mosaikk med slike (for eksempel rikmyr eller palsmyr) er med på å øke den samlede verdien.

Samtidig kan våtmark i mosaikk med miljøer fra andre hovednaturtyper være med på å styr- ke den samlede verdien. Dette gjelder ikke minst kombinasjonen myr og ferskvann, der en rekke arter enten foretrekker generelt vannrike miljøer eller krever variasjonen mellom åpne vannspeil og myrer. Eksempler på dette er mange våtmarksfugl. Under skoggrensa utgjør i økende grad mangel på naturlige og seminaturlige, store åpne landskap en trussel mot mange arter. Her vil myr i kombinasjon med for eksempel kystlyngheier utgjøre verdifulle mosaik- ker.

Hvorvidt det er arter som krever en viss grad av intern variasjon innenfor våtmarksmassive- ne virker dårligere kjent. Kartlegging og inndeling har i første rekke vært basert på karplanter og moser, som da vil være klart knyttet til spesielle grunntyper. En slik variasjon vil sær- lig være relevant for mer mobile arter, og det virker sannsynlig at det gjelder for en del våt- marksfugl, men kanskje også mange virvelløse dyrearter.

Utbredelse:

Våtmarksmassiv forekommer over hele landet. De har størst forekomst i landskap med rolig topografi, kombinert med høy nedbør og lav fordamping (humide forhold). Både i de tørreste strøkene og i nedbørrike, men svært kuperte landskap kan de være forholdsvis sjeldne, mens de under optimale forhold (for eksempel på Andøya) kan dominere landskapet. Samtidig medfører behovet for torvdannelse at flere typer avtar i frekvens i de alpine sonene. Med andre ord vil hyppigheten under ellers like forhold stige med høyde over havet (og mot nord) opp til et visst nivå og deretter synke igjen. I praksis er frekvensen høyest i fjellskog og lavalpin sone på Østlandet, i de høyereliggende skogene i Midt-Norge, mens frekvensen kan være høyest i lavlandet i Nord-Norge. I enkelte distrikt har omfattende inngrep medført at det bare er tilbake små restmiljøer (for eksempel på Låg-Jæren).

Påvirkning/bruk:

Tradisjonell ekstensiv bruk til slått eller beite vurderes som positivt. Dette er samtidig blitt sjeldne driftsformer (ikke minst slått) i nyere tid, og utforminger av våtmarksmassiv der spo- rene etter dette fremdeles er tydelig skille derfor ut som egne naturtyper (slått- og beitemyr).

Uttak av torv er også en driftsform som delvis har opphørt, i det minste i tradisjonell form til lokal bruk, særlig oppvarming. Industriell bruk for salg foregår derimot noen steder. Den industrielle bruken kan sammenlignes med annen form for ødeleggelse og er klart negativ.

(29)

Tradisjonelle uttak er også stort sett å anse som negative, men kan lokalt ha hatt positive effekter i form av økt miljøvariasjon og midlertidig dannelse av små ferskvannsmiljøer.

For øvrig er de fleste former for påvirkning og bruk vurdert som negative for miljøet, om enn i varierende grad. Mest omfattende ødeleggelser har grøfting medført, enten formålet har vært økt skogproduksjon eller oppdyrking. Mange våtmarker har også blitt grøftet eller øde- lagt av andre årsaker, for eksempel neddemt til kraftproduksjon, nedbygging, anleggelse av veger eller annen infrastruktur mv. Skogkledte våtmarker (sumpskog og myrskoger) kan ha store verdier knyttet til tresjiktet og forekomst av død ved, og for disse utgjør hogst (enten til ved eller tømmer) en omfattende og klart negativ påvirkning. Mer ekstensiv moderne bruk, for eksempel anleggelse av turløyper, motortransport (bruk av traktor på frossen mark, ATV- er mv) har også gjennomgående negativ virkning, men i varierende og ofte mer lokal grad.

Særlig aktiviteter som enten medfører mye forstyrrelser av fuglelivet eller permanent drenering av våtmarkene er skadelige.

For tradisjonell skjøtsel med slått eller beite vises det til omtale av de aktuelle typene. For øvrig gjelder generelt å unngå mest mulig drenering av våtmarkene, enten det er bevisst grøfting eller skjer mer tilfeldig som følge av kjøring med tunge maskiner på feil tidspunkt.

Visse typer/miljøer bør vies særlig oppmerksomhet;

- lagg/kantsoner til for øvrig fattige myrer (karakteristisk trekk for mange nedbørsmy- rer)

- lausbotn- og mjukmattemyrer, ikke minst rike utforminger - kildesystemer, inkludert kildeskoger

Mange fuglearter (våtmarksfugl) er sterkt knyttet til våtmarker og har samtidig lav toleranse for menneskelig ferdsel. Tettheter og diversitet er størst for store og varierte våtmarker og for slike bør en generelt være restriktiv med å godta aktiviteter i sommerhalvåret (og da særlig hekkesesongen), men når det først forekommer våtmarksfugl på små lokaliteter vil de også selvsagt være spesielt sårbare for forstyrrelser der.

(30)

Verdisetting:

Størrelse, variasjon, påvirkningsgrad/tilstand og bioklimatisk sone antas å være viktigste parametere for verdisetting. Verdisettingen er utfordrende, da det er mulig å tenke seg svært mange kombinasjoner mellom disse, samtidig som det kan være snakk om mosaikk med andre verdifulle miljøer (særlig utskilte våtmarkstyper som rikmyr og kilder).

Parameter Lav vekt Middels vekt Høy vekt

Størrelse 10 daa 100 daa 1000 daa

Tilstand Mest moderat endret hydrologi (DR-2), og bare mindre deler intakt. Periodevis vesentlige forstyrrelser.

Noe moderat endret hydrologi (DR-2), men mest intakt. Litt menneskelig aktivitet.

Overveiende intakt hydrologi (DR-1).

Svært liten menneskelig aktivitet.

Rødlistearter NT: 2 NT: 3-5, eller forekomst av VU

NT: >5, VU: >2, eller forek. av EN eller CR Grunntype-

variasjon

1-5 6-11 12-flere

Bioklimatisk sone Alpine soner Mellom- og nordboreal sone

Boreonemoral og sør- boreal sone

Lokalt viktig – C: Alle våtmarksmassiv over 100 daa, med sårbare arter, to eller flere NT- arter eller minst 6 ulike grunntyper. I boreonemoral og sørboreal sone alle våtmarksmassiv over 10 daa.

Viktig – B: Alle våtmarksmassiv over 1000 daa, med minst 12 grunntyper, 5 nær truede arter eller 2 sårbare arter. I boreonemoral og sørboreal sone alle våtmarksmassiv over 100 daa, med 2-5 NT-arter eller en sårbar art.

Svært viktig – A: Alle våtmarksmassiv med EN- eller CR-arter, samt alle våtmarksmassiv som oppnår høy vekt på minst 3 parametere.

Kilder:

Moen & Øien 2011a, Moen & Øien 2011b

(31)

Figur 7.1 Åsmyra i Kvæfjord kommune, Troms fylke. Området ligger i nordboreal sone og kan trolig betraktes som et typisk eksempel på et høyereliggende våtmarksmassiv med innslag av både fastmattemyr og en del mjukmatte- og lausbotnmyr, men for det mest av intermediær til fattig karakter. På sidene er det innslag av myrkanter og det er også mindre partier av dette ute i våtmarksmassivet, inkludert et par små forekomster av fastmarkskog på små knauser som stikker opp. Lokaliteten er ganske stor og intakt, men har trolig ikke stor nok grunntypevariasjon eller forekomst av rødlistearter til å oppnå mer enn verdi viktig – B. Foto: Pål Alvereng

(32)

8 Arktisk-alpin grunn våtmark

Kunnskapsgrunnlaget om denne naturtypen er for dårlig på fastlandet i Norge til at det er mulig å utarbeide et dekkende faktaark (Arve Elvebakk pers. med.). Bare enkelte punkt blir her behandlet, dels basert på faktaarket for rødlistingen og dels basert på litteratur fra Sval- bard om typen (Elvebakk 1994, 2005).

Hvorfor utvalgt: Naturtypen har fått rødlistestatus NT (nær truet) som følge av antatte kli- maendringer. Økt temperatur og nedbør vil være den store trusselen mot typen.

Økologisk karakteristikk: I rødlista er typen beskrevet slik; ” Enheten forekommer på fuk- tige sand- og grusflater, ofte med lite innhold av organisk materiale, noe som henger sam- men med liten planteproduksjon og sterk nedbrytning i et oksygenrikt miljø. Smeltevann fra snøfonner gir god fuktighet gjennom sommeren, og plantedekket har mange likheter med myr og kilde, ikke minst i mosedekket som kan være tett. Snødekket er ikke spesielt langvarig, noe som skiller fra snøleier og som forklarer at typiske snøleiearter mangler. Både i artsutvalg og økologiske forhold er det betydelige likheter med kilde, myr, snøleie og flommark; se vide- re NiN.” På Svalbard er den betegnet som tundramyr, med fjellbunke som en karakterart.

Viktige kilder til variasjon: Det er skilt mellom to grunntyper i NiN, basert på kalkinnhold (KA), og dette antas å være viktigste variasjonskilde (ingen andre et så langt kjent). I faktaarket for rødlista står det at den kan opptre fra lavalpin (men bare i øvre del av denne) til mellomalpin sone, men det er ukjent om det er forskjeller i høydegradienter, eller mot forekomster i sørarktisk sone i nord. Variasjon i kornstørrelse, organisk materiale og smelte- vannstilførselen er mulige andre kilder, men dette må foreløpig bare betegnes som spekulasjoner.

Utforminger:

Bare variasjon i kalkinnhold er hittil kjent som grunnlag for inndeling. Sannsynligvis kan det også være grunnlag for en regional inndeling (for eksempel mellom Sør- og Nord-Norge, eventuelt ulike bioklimatiske seksjoner), men inntil videre er kunnskapen for dårlig.

- Intermediær utforming - Kalkrik utforming

I faktaarket for rødlistingen er likhetstrekkene både med kilder, myr, snøleier og flommark framhevet. Behovet for en presis avgrensning mot disse er derfor til stede, men mangler hittil.

Del av helhetlig landskap/mosaikk:

Ikke vurdert.

(33)

Utbredelse:

I faktaarket for rødlista står typen oppført som forekommende i samtlige av landets fylker unntatt de tre lavlandsfylkene (Østfold, Vestfold og Oslo og Akershus) i sørøst. Videre er arealanslaget at den antas å dekke mindre enn 1 % av landarealet, trolig i størrelsesorden 2000 - 4000 km².

Påvirkning/bruk:

Lite kjent. Sannsynligvis kan påvirkning av reinbeite være av betydning. For øvrig er det trolig bare tilfeldig at menneskelig aktivitet (ut over de globale klimaendringene) er aktuell.

Ikke vurdert.

Verdisetting:

Lar seg med nåværende kunnskap ikke verdsettes. Størrelse og artsmangfold er mulige krite- rier, men inngangsverdier eller skilleverdier vil være rene spekulasjoner. Det samme gjelder for mulige forskjeller i tilstand eller andre kilder til variasjon.

Kilder:

Elvebakk 1994, 2005, Moen & Øien 2011b