NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for økonomi NTNU Handelshøyskolen
Julia Løvberg Solheim og Julie Helen Whitney
Sammenhengen mellom
regnskapsmanipulasjon og bytte mellom ulike revisjonsselskaper
The relation between earnings management and audit firm changes
Masteroppgave i Regnskap og Revisjon Veileder: Levi Gårseth-Nesbakk
Mai 2021
Master oppgave
Julia Løvberg Solheim og Julie Helen Whitney
Sammenhengen mellom
regnskapsmanipulasjon og bytte mellom ulike revisjonsselskaper
The relation between earnings management and audit firm changes
Masteroppgave i Regnskap og Revisjon Veileder: Levi Gårseth-Nesbakk
Mai 2021
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for økonomi
NTNU Handelshøyskolen
Forord
Denne masteroppgaven er skrevet som en avsluttende del av vårt toårige masterstudium innenfor regnskap og revisjon (MRR) ved NTNU Handelshøyskolen. Omfanget av oppgaven er på 30 studiepoeng.
Prosessen har vært utfordrende, spennende og ikke minst lærerik. Vi har fått dypere innsikt i et svært relevant fagområde og utviklet en mer inngående forståelse av betydningen av høy regnskapskvalitet.
Vi vil rette en stor takk til vår veileder Levi Gårseth-Nesbakk, som har bidratt med gode og konstruktive tilbakemeldinger gjennom prosessen. Vi vil også takke Ranik Raaen Wahlstrøm for hjelp med de statistiske testene i R-Studio, samt gode råd og anbefalinger underveis.
Innholdet i denne oppgaven står for forfatternes regning.
Trondheim, 27. mai 2021
_________________________ _____________________
Julia Løvberg Solheim Julie Whitney
Sammendrag
Denne masteravhandlingen er en empirisk studie av norske unoterte selskaper der det undersøkes hvorvidt bytte av revisjonsselskap har betydning for regnskapsmanipulasjon. I studien defineres EY, PwC, KPMG, Deloitte og BDO som Big5, og øvrige revisjonsselskaper som ikke-Big5.
Studiens fokus er bytte mellom ulike typer revisjonsselskap, samt bytter som skjer mellom samme type revisjonsselskap. Nærmere bestemt skal følgende problemstilling besvares:
«Hvilken sammenheng er det mellom regnskapsmanipulasjon og bytte mellom ulike revisjonsselskaper? Og hvilken betydning har soliditet, endring i størrelse på revisjonshonorar og selskapsstørrelse for tendensen til å bedrive
regnskapsmanipulasjon?»
Studien tar for seg et utvalg på 440 revisorbytter i perioden 2014-2018. Ved måling av indikasjon på regnskapskvalitet benyttes M-Score modellen til Beneish (1999). Dette på grunnlag av
modellens sammenheng, som hensyntar resultatregnskap, balanse og kontantstrøm, samtidig som forholdet mellom ulike nøkkeltall i regnskapet kommer til syne.
Funnene i studien indikerer en sammenheng mellom regnskapsmanipulasjon og bytte mellom Big5 revisjonsselskap. Derimot fremkommer det ingen regnskapsmessige kvalitetsforskjeller ved bytter mellom øvrige revisjonsselskap. Dette kan bety at det ikke er noen vesentlig forskjell mellom de ulike typer revisjonsselskapene og hvorvidt de er tilbøyelig til å godta regnskap av lavere kvalitet. Selskapets soliditet har ingen effekt på indikasjon av regnskapsmanipulasjon, noe som er et interessant funn, da det står i motsetning til tidligere internasjonal forskning (Gul et al., 2018; Kluger & Shields, 1989). Studien fant at endring i revisjonshonorarstørrelse har betydning for tendensen til å bedrive regnskapsmanipulasjon. Samtidig viser studien at lavere tendenser til regnskapsmanipulasjon ved bytter mellom revisjonsselskaper fører til høyere revisjonshonorar.
Avslutningsvis viser funnene en lavere tendens til å bedrive regnskapsmanipulasjon hos de større selskapene.
Abstract
This master's thesis is an empirical study of Norwegian unlisted companies where we investigate whether a change of audit firm has an impact on earnings management. In the thesis audit firms such as Deloitte, KPMG, EY, PwC and BDO are defined as Big5, and other audit firms as non- Big5. The study focuses on audit changes between different types of audit firms, as well as changes between the same type of audit firms. More specifically, the research question for this study is:
“What is the relation between earnings managment and switching between different audit firms?
And what significance does solvency, change in the size of audit fees and company size have for the tendency to engage in earnings management?”
The study includes a sample of 440 auditor changes in the period 2014-2018. When measuring the indication of earnings management, the M-Score model by Beneish (1999) is used, as the model takes into account the relation between the income statement, balance sheet and cash flow, but also different ratios in the accounts.
The findings indicate that there is a relationship between earnings management and switching between Big5 audit firms. On the other hand, there are no accounting quality differences when switching between other auditing firms. This may indicate that there is no significant difference between the different types of audit firms and whether they are inclined to accept lower quality financial statements. The company's solvency has no effect on the indication of earnings
management, which is an interesting finding as it is in contrast to previous international research (Gul et al., 2018; Kluger & Shields, 1989). Furthermore, we found that a change in the size of audit fees is important for the tendency to engage in earnings management, and that switching between auditing firms that leads to higher auditing fees will result in a lower tendency for earnings management. In conclusion, the findings show that larger companies have a lower tendency to engage in earnings management.
Innholdsfortegnelse
Forord ... I Sammendrag ... II Abstract ... III Innholdsfortegnelse ... IV Begrepsliste ... VII
1. Innledning ... 1
1.1 Avgrensning ... 3
1.2 Studiens oppbygging ... 3
2. Teori ... 5
2.1 Regnskapskvalitet ... 6
2.2 Regnskapsmanipulasjon... 7
2.2.1 Definisjon av regnskapsmanipulasjon ...7
2.2.2 Hvordan foregår regnskapsmanipulasjon? ...8
2.3 Revisor og revisorsskifter ...10
2.3.1 Revisors rolle og formålet med revisjon ... 10
2.3.2 Forskjeller mellom Big5 revisjonsselskap og øvrige revisjonsselskaper ... 11
2.3.3 Revisorbytter ... 12
2.3.4 Oppsummering og utledning av studiens hypoteser ... 14
2.3.5 Effekten av soliditet, revisjonshonorarstørrelse og selskapsstørrelse på regnskapskvalitet ... 16
3. Metode ...19
3.1 Forskningsdesign ...19
3.2 Valg av modell...20
3.2.1 Tidligere forskning og litteratur ved måling av regnskapsmanipulasjon ... 21
3.2.2 Beneish-modellen ... 23
3.3 Datainnsamling ...25
3.4 Datautvalg ...26
3.5 Utledning av variabler og regresjonsmodeller ...28
3.6 Forskningskvalitet ...31
4. Resultat ...33
4.1 Deskriptiv statistikk ...33
4.2 Korrelasjonsanalyse ...36
4.3 Regresjonsanalyse ...37
4.4 Oppsummering funn ...41
5. Diskusjon ...43
5.1 Bytte mellom revisjonsselskap ...43
5.2 Bytte mellom revisjonsselskap og effekten av soliditet ...45
5.3 Bytte mellom revisjonsselskap og effekten av endring i størrelse på revisjonshonorar...46
5.4 Bytte mellom revisjonsselskap og effekten av selskapsstørrelse ...47
5.5 Oppsummering ...48
6. Konklusjon ...49
6.1 Studiens bidrag ...50
6.2 Studiens begrensninger ...51
6.3 Forslag til videre forskning ...52
7. Litteraturliste ...54
8. Vedlegg ...64
Figurliste:
FIGUR 1: DEN TILTENKTE SAMMENHENGEN MELLOM REGNSKAPSKVALITET,
REGNSKAPSMANIPULASJON OG EKSTERN REVISOR ... 5
FIGUR 2: M-SCORE FØR OG ETTER REVISORSKIFTE, SAMT ENDRING M-SCORE I FORHOLD TIL CUT-OFF VERDI ...33
FIGUR 3: ∆MSCORE I FORHOLD TIL CUT-OFF FOR BB, BS, SB OG SS ...34
Tabelliste: TABELL 1: OPPSUMMERING AV HYPOTESER ...18
TABELL 2: BENEISH M-SCORE MODELL (BENEISH, 1999; ROBINSON ET AL., 2015) ...25
TABELL 3: UTVALGSKRITERIER FOR DATAUTVALGET ...27
TABELL 4: OVERSIKT REVISORBYTTER...28
TABELL 5: FORKLARING AV STUDIENS VARIABLER ...28
TABELL 6: REGRESJONSMODELLER ...30
TABELL 7: DESKRIPTIV STATISTIKK ...35
TABELL 8: KORRELASJONSMATRISE ...37
TABELL 9: RESULTAT REGRESJONSMODELLER ...38
TABELL 10: OPPSUMMERING FUNN ...41
TABELL 11: OPPSUMMERING FUNN KONTROLLVARIABLER ...42
Begrepsliste
Big4 –EY, PwC, KPMG, Deloitte Big5 –EY, PwC, KPMG, Deloitte, BDO
Ikke-Big5 –Øvrige revisjonsselskap foruten EY, PwC, KPMG, Deloitte, BDO
Big6 –Arthur Andersen, Coopers & Lybrand, Deloitte & Touche, Ernst & Young, Peat Marwick (KPMG), Price Waterhouse
Big8 –Arthur Andersen, Arthur Young, Coopers & Lybrand, Deloitte Haskins and Sells, Ernst &
Whinney, Peat Marwick Mitchell, Price Waterhouse, Touche Ross BS –Bytte fra Big5 revisjonsselskap til ikke-Big5 revisjonsselskap SB –Bytte fra ikke-Big5 revisjonsselskap til Big5 revisjonsselskap BB –Bytte fra Big5 revisjonsselskap til annet Big5 revisjonsselskap
SS –Bytte fra ikke-Big5 revisjonsselskap til annet ikke-Big5 revisjonsselskap Stort revisjonsselskap – BigN
Lite revisjonsselskap – ikke-BigN
Revisorskifte/revisorbytte – I denne studien menes bytte mellom revisjonsselskap
1. Innledning
Regnskapets formål er å gjenspeile foretakets økonomiske situasjon, gi beslutningsnyttig informasjon til regnskapsbrukerne og redusere informasjonsasymmetrien. For å oppnå dette er man avhengig av at regnskapet er av god kvalitet. Manipulasjon av regnskapet vil i de fleste tilfeller redusere kvaliteten (Stenheim et al., 2017), og dermed også motvirke selve formålet med regnskapet. Det heter at revisor er allmennhetens tillitsperson, og revisor kan på mange måter bidra til å forhindre og avdekke økonomisk kriminalitet (Revisorloven, 2020, §9-1). En revisor skal bidra til å kvalitetssikre regnskapet ved å redusere risikoen for at regnskapet inneholder vesentlige feil (Rezaee, 2005).
Internasjonal litteratur har de siste tiårene referert både til Big8, Big6 og Big4 revisjonsselskaper.
Big8 har gradvis blitt redusert til Big4 som følge av både fusjoner og oppløsning av Arthur Andersen. På verdensbasis i dag består Big4 av revisjonsselskapene EY, PwC, KPMG og Deloitte. I Norge er det derimot fem revisjonsselskap som dominerer markedet: EY, PwC, KPMG, Deloitte og BDO (EPSI Rating, 2019) – videre i denne studien defineres disse revisjonsselskapene som Big5. En undersøkelse gjort av Willekens et al. (2019) viser at markedsandelene er blitt jevnere for de store revisjonsselskapene, og de mindre
revisjonsselskapene har fått noe økt markedsandel. Det har også blitt en økning i byttehastigheten mellom revisjonsselskapene, som vil si hvor ofte selskap skifter revisjonsselskap. Ifølge
undersøkelsen er det flest bytter mellom revisjonsselskaper av samme type, altså enten mellom de store revisjonsselskapene eller mellom de små revisjonsselskapene.
Det kan være flere årsaker til at selskap velger å bytte revisjonsselskap, blant annet misnøye knyttet til honorar, kompetanse og kvalitet (Nordengen, 2011). Et annet motiv kan være opinion shopping. Opinion shopping innebærer at revisjonspliktige velger revisor ut fra sannsynligheten for å få gjennomslag for deres subjektive oppfatninger av eget regnskap (Lennox, 2000). En noe utbredt oppfatning er at små revisjonsselskaper vil være mindre konservative når det gjelder regnskapsvalg -og metoder, og at det dermed kan være enklere å få de til å godkjenne regnskaper
av lavere kvalitet (Becker et al., 1998; Davidson et al., 2006; DeAngelo, 1981). Dersom ledelsen mener den nåværende revisors regnskapspreferanser er mer konservative enn det som kan forventes av den gjennomsnittlige revisor, så vil ledelsen ha et insentiv til å avskjedige sittende revisor i håp om å finne en rimeligere etterfølger som er mindre konservativ (DeFond &
Subramanyam, 1998, s. 36). Selskap som revideres av ikke-Big6 revisjonsselskaper finner Becker et al. (1998) har en vesentlig større andel skjønnsmessige periodiseringer sammenligner med selskap som ble revidert av et Big6 revisjonsselskap.
Formålet med denne studien er å undersøke om regnskapskvaliteten endrer seg når det skjer et bytte mellom revisjonsselskap. Her er vi interessert i bytter som skjer mellom ulike typer
revisjonsselskap, samt bytter som skjer mellom samme type revisjonsselskap. Dette kan gi oss en indikasjon på om enkelte revisjonsselskap er mer tilbøyelig til å godkjenne tvilsomme
regnskapsmetoder- og valg, som igjen vil kunne påvirke regnskapskvaliteten og
beslutningsgrunnlaget til brukerne av regnskapet. I denne studien ønsker vi også å se på eventuelle effekter av soliditet (egenkapitalgrad), endring i størrelsen på revisjonshonorar og selskapsstørrelse. Gul et al. (2018) finner en sammenheng mellom svak økonomi og
regnskapskvalitet, dette i form av lavere kvalitet på de skjønnsmessige periodiseringene. Videre finner Sundgren og Svanström (2013) at Big6 revisjonsselskap hadde betydelig høyere
revisjonshonorar sammenlignet med ikke-Big6, noe som kan indikere at størrelse på
revisjonshonorar kan ha effekt på regnskapskvaliteten. I en studie gjort av Lobo og Zhou (2006) finner de at selskaper som er av en viss størrelse enklere kan skjule regnskapsmanipulering som følge av mer komplekse transaksjoner. Ritterberg (2017) argumenterte imidlertid for at store selskaper har bedre kontrollsystemer, og dermed også lavere tendens til regnskapsmanipulasjon.
Litteraturen er splittet hvorvidt bytte av revisjonsselskap har betydning for regnskapskvalitet, og dette er et argument for å studere dette ytterligere. Videre er regnskapsmanipulasjon et viktig tema fordi det kan få store konsekvenser for både eiere, ansatte og samfunnet rundt. Et typisk eksempel på dette er regnskapsskandalen knyttet til energiselskapet Enron, som gikk konkurs i 2001 etter at det ble avdekket en alvorlig regnskapssvindel. Skandalen medførte at et av verdens største revisjonsselskaper, Arthur Andersen, gikk i oppløsning. Enron-skandalen påførte eierne store tap og de ansatte mistet blant annet oppsparte pensjonsmidler (Segal, 2021). Oppsummert
ble skandalen en stor vekker for både selskap, eiere, revisjonsselskapene, og samfunnet rundt.
Både når det gjaldt regnskap- og revisjonspraksis, men også konsekvenser av
regnskapsmanipulasjon. Basert på studiens bakgrunn og aktualisering har vi formulert følgende problemstilling:
«Hvilken sammenheng er det mellom regnskapsmanipulasjon og bytte mellom ulike revisjonsselskaper? Og hvilken betydning har soliditet, endring i størrelse på revisjonshonorar og selskapsstørrelse for tendensen til å bedrive
regnskapsmanipulasjon?»
1.1 Avgrensning
Denne studien retter fokus mot norske unoterte selskaper i privat sektor som har gjennomført bytte av revisjonsselskap. Vi har kun sett på aksjeselskaper, og alle andre selskapsformer er holdt utenfor. Dette valget er gjort for å sikre større sammenlignbarhet i utvalget, samt at tidligere studier i stor grad har fokusert på børsnoterte foretak. Vi har undersøkt selskap som har
gjennomført bytte av revisjonsselskap i perioden 2014-2018. Studien hensyntar ikke hvilken type revisjonsberetning som er utstedt av revisjonsselskapet i forkant av, og etter revisorskifte. Videre har vi satt et utvalgskriterium på 50 MNOK – 100 MNOK i salgsinntekt. Utvalgskriteriene begrunnes ytterligere i kapittel 3.4.
1.2 Studiens oppbygging
Innledningsvis i kapittel 1 har vi aktualisert tema og forklart bakgrunnen for denne studien, samt presentert problemstilling. Kapittel 2 består av relevant teori og litteratur knyttet til valgt tema og problemstilling. Kapitlet starter med en gjennomgang hva som er formålet med regnskapet, og videre defineres regnskapskvalitet. Neste delkapittel tar for seg det teoretiske fenomenet regnskapsmanipulasjon og hvordan dette foregår i praksis. Dette leder oss inn på kjernen av
studien, der vi belyser teori knyttet til revisorskifter og regnskapsmanipulasjon. Delkapitlet starter med å presentere formålet med revisjon, før det ses nærmere på årsaker til revisorskifter. Deretter presenterer vi eksisterende teori og litteratur knyttet til tema og avslutningsvis utledes og
presenteres studiens hypoteser.
Kapittel 3 er studiens metodekapittel. Her redegjøres forskningsdesign og valg av modell som er benyttet for å kunne svare på problemstillingen. Videre følger en gjennomgang av hvordan data er samlet inn og hvilke utvalgskriterier. I tillegg presenteres regresjonsmodellene som skal testes, samt en vurdering av reliabilitet og validitet knyttet til studien. I kapittel 4 presenterer vi
deskriptiv statistikk og resultatet av analysen som er gjennomført i R-studio. I kapittel 5 følger en diskusjon av våre funn i lys av teori og litteratur som er gjennomgått. Avslutningsvis besvares studiens problemstilling i kapittel 6, samt viser vi studiens bidrag, begrensninger og forslag til videre forskning.
2. Teori
I dette kapittelet vil relevant teori og litteratur bli gjennomgått for å underbygge studiens hypoteser. Hovedfokuset i studien vil være hvordan bytte mellom revisjonsselskap kan ha sammenheng med regnskapsmanipulasjon. Vi ønsker å se på om ulike revisjonsselskap kan være mer eller mindre tilbøyelig til å godta regnskapsvalg- og metoder som kan befinne seg i
«gråsonen». Figur 1 viser en illustrasjon av de ulike temaene som belyses i teorikapitlet, og sammenhengen mellom disse. Regnskapsprodusenter kan påvirke kvaliteten på regnskapet ved de ulike regnskapsmessige valg -og metoder de foretar seg. Revisor er ment å kvalitetssikre den informasjonen som gis i årsregnskapet, og kan på denne måten påvirke regnskapskvaliteten.
Figur 1: Den tiltenkte sammenhengen mellom regnskapskvalitet, regnskapsmanipulasjon og ekstern revisor
Vi starter med å redegjøre for begrepet regnskapskvalitet for deretter å gå nærmere inn på regnskapsmanipulasjon. Videre vil vi gjøre rede for revisjon, revisors tiltenkte formål og drøfte ulike årsaker til revisorskifter. Avslutningsvis i dette kapitlet vil vi presentere hypotesene våre.
2.1 Regnskapskvalitet
Det sies at regnskapet er næringslivets språk. Dette da da det benyttes for å kommunisere den økonomiske realiteten for et selskap, gjennom et oppsett av finansiell informasjon basert på regler, forskrifter og standarder (Bloomfield, 2008). Videre sies det at regnskapet er en av de viktigste kildene til økonomisk informasjon (Carraher & Van Auken, 2013). For at regnskapet skal oppnå formålet om å gi beslutningsnyttig informasjon og redusere informasjonsasymmetrien er det nødvendig at regnskapet er av høy kvalitet (Stenheim et al., 2017). Høy regnskapskvalitet innebærer at regnskapet er utarbeidet i henhold til regnskapsreglene, gir beslutningsnyttig informasjon, er bærekraftig, og gir tilstrekkelig avkastning til selskapet (Robinson et al., 2015).
Høy regnskapskvalitet vil gagne både beslutningstaker og selskap på lang sikt, da det fører til mer informerte og kvalitetsmessige beslutninger. I tillegg kan selskap få tilgang til bedre og
rimeligere kapital, samt øke tilliten til regnskapet (Stenheim et al., 2017). Regnskap som derimot bryter med lovverk og standarder, eller at selskapet rapporterer fiktive transaksjoner, anses som lav regnskapskvalitet. Det vil foreligge subjektive vurderinger til grunn for regnskapet, som eksempelvis valg mellom ulike prinsipper og modeller, estimater og ulike tolkninger av regler, noe som kan påvirke kvaliteten av regnskapet (Robinson et al., 2015). Ledelsen må altså kunne ta i bruk deres spesifikke kunnskap om selskapet og på denne måten velge de
rapporteringsmetodene, estimater og modeller som på best mulig måte reflekterer selskapets underliggende prestasjon og stilling. Valgmulighetene som regnskapsreglene åpner for kan utnyttes i den forstand at det gir ledelsen mulighet til å bedrive regnskapsmanipulasjon (Healy &
Wahlen, 1999).
Høy regnskapskvalitet kan oppsummeres på følgende måte, og det er denne definisjon vi vil legge til grunn i vår studie: Høy regnskapskvalitet eksisterer når regnskapsprodusentene utarbeider regnskap etter gjeldende lovverk, forskrifter og standarder slik at regnskapsinformasjonen er troverdig, relevant, uten vesentlige feil, og gir innsikt i selskapets faktiske prestasjon. Det forutsettes at regnskapsinformasjonen møter behovet til regnskapsbrukerne, uten at
regnskapsinformasjonen har overvekt av subjektive vurderinger eller inneholder regnskapsmessig støy. Dersom et selskap utnytter regnskapsreglene eller bedriver ren manipulasjon anses det som lav regnskapskvalitet.
2.2 Regnskapsmanipulasjon
Ideelt sett kan vi tenke oss at selskapets regnskap er utarbeidet i henhold til lovverk og
standarder, samt er fri for manipulasjon. I realiteten er det ikke alltid slik da regnskapskvaliteten kan variere betydelig. Det å kamuflere feil for å skape et bedre bilde av selskapets økonomiske stilling kan gjøres på flere ulike måter. Vi vil i dette kapitlet starte med å definere
regnskapsmanipulasjon før vi videre går inn på hvordan dette kan foregå i praksis.
2.2.1 Definisjon av regnskapsmanipulasjon
Regnskapsmanipulasjon er et bredt tema og det finnes flere ulike teknikker for å bedrive regnskapsmanipulasjon. Innenfor den akademiske litteraturen har begrepet
regnskapsmanipulasjon flere ulike definisjoner. En av de mest kjente og brukte definisjonene er av Healy og Wahlen (1999):
Earnings management occurs when managers intentionally use judgement in financial reporting and in structuring transactions to alter financial reports to either mislead some stakeholders about the underlying economic performance of the company or to influence contractual outcomes that depend on reported accounting numbers. (s.368)
I definisjonen legges det vekt på at ledelsen bevisst manipulerer regnskapene, det bør likevel presiseres at regnskap også kan inneholde utilsiktede feil. Med dette menes at ledelsen ubevisst utarbeider regnskapsinformasjon som potensielt kan villede interessenter, eller at regnskapet generelt inneholder ubevisste feil. Beneish (1999) anser regnskapsmanipulasjon som utnyttelse av regnskapsvalg for å gi et bedre økonomisk bilde av selskapets prestasjon. Giroux (2004) viser til et vidt spekter av regnskapsmanipulasjon, fra konservativ regnskapsføring til regnskapssvindel.
Mellom de to ytterpunktene finner vi moderat regnskapsføring og aggressiv regnskapsføring.
Dette spekteret er vidt i den forstand at ledelsen kan påvirke regnskapet, utfordre de skjønnsmessige vurderingene og manipulere regnskapet, gitt at motivasjon og insentivene foreligger. Stenheim og Blakstad (2012) viser til at regnskapsmanipulasjon forstås ut fra hva, og hvilke deler av regnskapet som manipuleres, hvordan manipuleringen foregår, hvilke årsaker som ligger til grunn og om effekten av manipuleringen er innenfor loven.
Oppsummert defineres regnskapsmanipulasjon på følgende måte: en måte å utarbeide regnskapet på, der ledelsenbevisst utnytter skjønnsmessige vurderinger og valg av regnskapsmetoder for å påvirke den finansielle rapporteringen og dermed regnskapsbrukernes beslutninger, og somkan være i strid med loven.
2.2.2 Hvordan foregår regnskapsmanipulasjon?
Regnskapsbrukere bør være oppmerksom på de generelle motivene, miljøet rundt selskapet og hendelsesspesifikke faktorer hvor regnskapsmanipulasjon oftere kan oppstå. Slike
hendelsesspesifikke faktorer kan blant annet være selskap som er i økonomiske vanskeligheter og selskap som skifter revisjonsselskap (Petersen et al., 2017). I situasjoner hvor selskapet er nære konkurs, eller ved at de finansielle tallene og målingene er under lånevilkårene, er det gjennom flere studier (DeFond & Jiambalvo, 1994; Bisogno & De Luca, 2015) oppdaget høyere forekomst av regnskapsmanipulasjon. Regnskapspostene som fremkommer i årsregnskapet påvirkes av både regnskapsregler, valg av prinsipper, estimater og skjønnsmessige vurderinger av ledelsen
(Heskestad, 2016). Ved å inntektsføre for tidlig, utsette kostnadsføringen, spre kostnadene utover flere perioder eller unngå tapsføring, kan det skape et bedre bilde av resultatet enn hva det i
virkeligheten er (Giroux, 2004). Med andre ord kan nesten alle postene i resultatet og balansen bli misbrukt gjennom fleksibiliteten i regnskapsreglene (Kinserdal, 2017).
Ved å velge en konservativ avskrivningspolitikk kan det føre til at en eiendel får en høyere verdi i balansen, enn den egentlig skulle hatt. På denne måten kan anleggsmidlene i balansen bli for høy, og kostnaden for lav, som resulterer i at selskapets prestasjon framstilles bedre enn den i
virkeligheten er. En annen måte å vise et bedre bilde av selskapets prestasjon på, er å inntektsføre for tidlig, eller innregne fiktive salgstransaksjoner. En indikasjon på dette kan være at
kundefordringer øker mer enn omsetning i prosent. Derimot kan forklaringen på dette ligge i lengre kredittid hos kunder, en annen forklaring kan være at inntektene er manipulerte (Heskestad, 2015). Det kan også være selskapet ikke har utført tilstrekkelig tapsavsetning for kundefordringer, slik at kundefordringene er overvurderte. Med andre ord vil manipulering av regnskapet, med forskjellige regnskapsvalg- og estimater, alltid legge igjen et spor, da man ikke kan påvirke resultatregnskapet uten å påvirke balansen (Penman, 2013).
Det kan oppstå uenigheter mellom revisor og ledelsen ved utarbeidelse av revisjonsberetningen.
Uenighetene stammer ofte fra situasjoner hvor det har vært omstridte løsninger rundt
regnskapsposter og estimater, eller mangel på åpenhet fra ledelsen, der revisor mener regnskapet ikke viser et rettvisende bilde av selskapets økonomiske situasjon (Petersen et al., 2017).
Overraskende revisorskifter og ikke-normale revisjonsberetninger kan være et «rødt flagg»
(Heskestad, 2015). Regnskapsbrukerne støtter seg ofte på revisjonsberetningen som er utstedt av revisor. Derimot bør regnskapsbrukerne være oppmerksomme på svakheter i revisjonsutførelsen og situasjoner hvor det har oppstått interessekonflikter mellom revisor og selskapets ledelse (Penman, 2013). I den norske regnskapsskandalen Johannes-Lunde ble det gjennomført et revisorskifte som gjorde det mulig for selskapet å blåse opp inntektene gjennom fiktive
transaksjoner med nærstående selskaper. Selskapsstrukturen var komplisert, noe som gjorde at den nye revisoren ikke fikk tilstrekkelig oversikt (Heskestad, 2015). Vi skal i neste delkapittel se nærmere på revisor og revisorskifter.
2.3 Revisor og revisorsskifter
Revisor kan bidra til å avdekke og forhindre bevisst misbruk av regnskapsfleksibilitet.
Internasjonal litteratur forutsetter i stor grad at små revisjonsselskaper er mindre konservative sammenlignet mot de større revisjonsselskapene, som kan bety at mindre revisjonsselskaper kan være mer tilbøyelig for å godta regnskap av lavere kvalitet. Innledningsvis går vi inn på revisors rolle og formålet med revisjon, for deretter å presentere det teoretiske grunnlaget for å hevde at det eksisterer et skille mellom Big5 og ikke-Big5 revisjonsselskaper. Videre vil det ses nærmere på ulike studier som tar for seg sammenhengen mellom revisorbytter og regnskapsmanipulasjon.
Avslutningsvis skal vi se på noen faktorer som kan ha betydning for regnskapsmanipulasjon ved revisorskifte, herunder soliditet, endring i størrelse på revisjonshonorar og selskapsstørrelse. I avsnittet 2.3.4 vil vi også studiens hypoteser presenteres.
2.3.1 Revisors rolle og formålet med revisjon
Ordet revisjon stammer fra det latinske ordet «ettersyn» og innebærer å ta et nytt blikk på noe som allerede eksisterer. Revisor skal undersøke og kontrollere at regnskapet er utarbeidet i henhold til lovverk, forskrifter og standarder (Gulden, 2016). Eilifsen et al. (2014) har definert revisjon som «en systematisk prosess for objektivt å skaffe og evaluere bevis angående påstander om økonomiske handlinger og hendelser for å fastslå graden av korrespondanse mellom disse påstandene og etablerte kriterier og formidle resultatene til interesserte brukere» (s. 12).
I hovedsak er det styret som har ansvaret for at regnskapet utarbeides korrekt. Revisor skal kontrollere påstandene som styret indirekte fremsetter gjennom årsregnskapet. Formålet med selve revisjonen er å øke brukernes tillit til årsregnskapet, og det er også dette som er selve verdien med revisjon. Sluttproduktet av revisjonen er revisjonsberetningen. I revisjons- beretningen vil revisor uttale seg om regnskapet viser et rettvisende bilde av selskapets økonomiske stilling og resultat, og ikke inneholder vesentlige feil (Gulden, 2016). På denne måten vil revisor være med på å kvalitetssikre informasjon som ligger til grunn ved beslutninger som tas av interessentene. Revisjonen vil i tillegg redusere informasjonsgapet som gjerne oppstår mellom de som produserer regnskapet og brukerne av regnskapet (Baksaas, 2016). Revisor har en
viktig rolle i samfunnet og kan bidra til å hindre og avdekke økonomisk kriminalitet, selv om dette ikke er revisors hovedoppgave (Gulden, 2015).
2.3.2 Forskjeller mellom Big5 revisjonsselskap og øvrige revisjonsselskaper
Flere av studiene vi skal presentere i neste delkapittel undersøker om det eksisterer en
regnskapsmessig kvalitetsforskjell mellom revisjonsselskap, og at det derfor vil være enklere å få mindre revisjonsselskaper til godta regnskap av lavere kvalitet. Vi vil i dette kapitlet teoretisere grunnlaget for å hevde at det eksisterer et skille.
Kim et al. (2003) argumenterer for at Big6 revisjonsselskaper vil ha større et insentiv for å opptre mer konservative, spesielt i forhold til revisjonskunder som forventes å ha et insentiv til å
overvurdere rapporterte inntekter. I slike tilfeller vil revisjonsselskapet foretrekke inntektsreduserende regnskapsvalg- og metoder. En av årsakene til dette er at Big6
revisjonsselskap har større søkmålsrisiko, sammenlignet med ikke-Big6. Det er også en risiko for dårligere rykte og negativ publisitet i media, og kostnaden for revisjonsselskapene kan derfor bli høy. Forfatterne argumenterer videre for at Big6 revisjonsselskaper har mer tilgjengelig kapital og større forsikringsdekning, som gjør at de er i bedre stand til å kompensere saksøkere gjennom forlik. Aksjeeiere og kreditorer vil i mindre grad saksøke ikke-Big6 revisjonsselskaper som følge av dette.
I studien til Krishan (2003) argumenteres det for at Big6 revisjonsselskaper har tilgang til flere ressurser og mer kompetente revisorer. Noe som gjør at de har bedre evne til å avdekke
regnskapsmanipulasjon sammenlignet med mindre revisjonsselskaper. Det argumenteres også for at Big6 har mer å tape i forhold til omdømme, og derfor har sterkere insentiv til å utføre revisjon av god kvalitet. De største revisjonsselskapene har som regel bestemte opplæringsløp, egne standardiserte metodikker, og flere ansatte som kan bidra med å kvalitetssikre det arbeidet som gjøres (Dopuch & Simunic, 1980). Et annet argument for at mindre revisjonsselskaper vil være mer tilbøyelig til å godta feil og mangler, er fordi store revisjonsklienter vil kunne utgjøre en vesentlig del av revisjonsselskapets totale inntekt. På denne måten vil kundeforholdet ha stor betydning. Motsatt vil det være hos de større revisjonsselskapene som ikke har enkeltkunder som
utgjør en så vesentlig andel av inntekten. Videre vil også de større revisjonsselskapene ha flere inntektskilder å støtte seg på (DeAngelo, 1981).
2.3.3 Revisorbytter
Hovedregelen er at den revisjonspliktige når som helst kan velge ny revisor, dette gjøres under generalforsamlingen. Revisor tjenestegjør i utgangspunktet til eventuelt ny revisor er valgt. Ved revisorbytter skilles det mellom revisors fratreden, avsettelse av revisor og obligatorisk
revisorskifte (Stefaniak et al., 2009). Revisor har rett og plikt til å fratre revisjonsoppdraget dersom det oppdages vesentlige brudd på gjeldende lovkrav. Derimot må aksje- og
allmennaksjeselskap som ønsker å avsette revisor ha en saklig grunn, dette blant annet for å forhindre opinion shopping. Det kan i flere tilfeller oppstå uenigheter knyttet til regnskapsvalg- og vurderinger, derimot anses dette ikke som en saklig grunn til å avsette revisor. Bakgrunnen for dette er å beskytte revisors uavhengighet. Uavhengigheten skal ivareta revisors rolle som
allmennhetens tillitsperson ved at revisor ikke skal kunne la seg presse til å gjennomføre handlinger som bryter med lovverket (Gulden, 2015).
Nordengen (2011) viser til ulike årsaker for at norske aksjeselskaper bytter revisjonsselskap. En av årsakene til at selskaper gjennomfører revisorbytte skyldes at øvrige selskaper i samme konsern bytter revisjonsselskap. En annen årsak er misnøye med revisor, hvor misnøyen dreier seg om honorar, kompetanse og kvalitet på tjenestene hos revisjonsselskapet. Andre årsaker som belyses i undersøkelsen knyttes til fusjon mellom revisjonsselskap, og revisors fratreden. Noen selskap har imidlertid utspekulerte motiver for å endre revisjonsselskap, eksempelvis børsnoterte selskap som «kjøper» revisor for å dekke over falsk informasjon i regnskapet (Guo et al., 2017).
Davidson et al. (2006) trekker frem at selskap kan ha ulik motivasjon for å bytte revisjonsselskap, eksempelvis et ønske om å vise et bedre eller dårligere bilde av selskapets prestasjon. I tilfeller hvor selskapet ønsker å forbedre resultatet kan de ha et ønske om å bytte revisjonsselskap i håp om å redusere revisjonshonoraret. Videre trekker Guo et al. (2017) frem at andre motiver for å bytte revisjonsselskap kan være relatert til endringer i toppledelsen og betydelig selskapsvekst.
I de tilfeller det er uenigheter om regnskapsvalg- og metoder kan det oppstå situasjoner hvor
revisjonsklienten presser revisor i form av argumentasjon eller trusler om å avsi sittende revisor. I 1998 uttrykte SEC (Securities and Exchange Commision) sin bekymring om at revisorskifter kunne tyde på opinion shopping. Bakgrunnen for opinion shopping kan være at selskap ønsker å forbedre de operasjonelle prestasjonene (DeFond & Subramanyam, 1998). I en studie gjort av Chen et al. (2016) finner de at selskap som tilsynelatende har fått til en «vellykket» opinion shopping har vesentlig lavere regnskapskvalitet i form av høyere skjønnsmessige periodiseringer.
DeFond og Subramanyam (1998) undersøkte nivået på skjønnsmessige periodiseringer før og etter et revisorskifte. De fant at skjønnsmessige periodiseringer var inntektsøkende siste år før et revisorbytte og uvesentlig første år med ny revisor. Studien til Davidson et al. (2006) er en forlengelse av dette arbeidet. Forfatterne ser på flere ulike årsaker til revisorskifter. De fremsetter en hypotese om at selskaper som mottar en modifisert revisjonsberetning, og deretter gjør et bytte mellom Big6 revisjonsselskap til et annet revisjonsselskap, har høyere sannsynlighet for å bedrive opinion shopping. I studien finner de at graden av regnskapsmanipulasjon generelt sett ikke øker etter et revisorskifte. Imidlertid finner de at graden av manipulasjon øker når det skjer et
revisorskifte fra Big6 til annet revisjonsselskap, og hvor selskapet i siste året før revisorskifte har mottatt en modifisert revisjonsberetning.
Becker et al. (1998) finner at selskaper som ble revidert av et ikke-Big6 revisjonsselskap
rapportere vesentlig høyere skjønnsmessige periodiseringer sammenlignet med selskaper revidert av Big6. I gjennomsnitt var de skjønnsmessige periodiseringene 1,5-2,1% høyere. I studien av Gulla og Haukdal (2018) finner de at selskap som ble revidert av et Big4 revisjonsselskap hadde lavere grad av regnskapsmanipulasjon, og det ble diskutert at en mulig årsak kunne være at revisor hadde bedre kunnskap og forståelse for bransjen. Flere studier (Becker et al., 1998;
Davidson et al., 2006; Gulla og Haukdal, 2018) indikerer derfor at mindre revisjonsselskaper kan være mer tilbøyelig til å godta regnskap som er av lavere kvalitet, dersom det forutsettes at høye skjønnsmessige periodiseringer kan assosieres med lav regnskapskvalitet.
Det er imidlertid knyttet tvil til denne påstanden av blant annet Krishnan og Stephens (1995). De finner ingen bevis for at selskap blir behandlet mer eller mindre konservativt før eller etter et revisorskifte, noe som tyder på at et eventuelt forsøk på opinion shopping ikke har vært vellykket
Jeong og Rho (2004) finner også i sin studie at det ikke er noen forskjell mellom de
skjønnsmessige periodiseringene i selskaper revidert av Big6 og ikke-Big6 revisjonsselskaper.
Forfatterne finner heller ikke at revisorskifte har effekt på nivået av skjønnsmessige
periodiseringer. På bakgrunn av dette argumenter de for at det ikke foreligger et skille mellom Big6 og ikke-Big6 revisjonsselskaper.
Ovenfor ser vi at internasjonal litteratur er noe splittet når det gjelder regnskapsmessige
kvalitetsforskjeller mellom Big5 og ikke-Big5 revisjonsselskaper. Noen studier argumenterer for at graden av regnskapsmanipulasjon er lavere i selskap som blir revidert av Big5, mens andre argumenterer for at det ikke eksisterer noe klart skille. Videre finner noen studier at bytte mellom revisjonsselskaper kan ha effekt på graden av regnskapsmanipulasjon, mens andre finner det motsatte. I vår studie ønsker vi å se på om et bytte mellom revisjonsselskap kan ha effekt på regnskapsmanipulasjon. Det presiseres likevel at det kan være flere ulike årsaker til at selskap velger å bytte revisjonsselskap. Det vil ikke være mulig å fange opp den faktiske årsaken som ligger bak byttet, og det er derfor ikke gitt at selve revisorbytte skal resultere i økt eller redusert grad av regnskapsmanipulasjon.
2.3.4 Oppsummering og utledning av studiens hypoteser
Basert på fremlagt teori i kapittel 2.3.2 kan store revisjonsselskaper ha et større insentiv til å være mer konservative når det gjelder å godta regnskapsvalg- og metoder som befinner seg i
«gråsonen», og kan dermed tyde på at mindre revisjonsselskaper enklere godtar regnskap av lavere kvalitet. Dette kan blant annet skyldes søkmålsrisiko, tilgang til ressurser og kompetente medarbeidere, og mer standardiserte metodikker hos de større revisjonsselskapene. Litteraturen viser imidlertid noe sprikende resultater hvorvidt det eksisterer regnskapsmessige
kvalitetsforskjeller mellom Big5 og ikke-Big5. Teori og litteratur sammenholdt, undersøkes det om graden av regnskapsmanipulasjon endrer seg ved bytte mellom ulike typer
revisjonsselskap og mellom samme type revisjonsselskap. Dersom regnskapet inneholder flere tvilsomme regnskapsvalg- og metoder så vil det kunne tyde på lav regnskapskvalitet. Det forventes derfor at tendensen til regnskapsmanipulasjon øker ved et bytte fra Big5 til ikke-Big5
revisjonsselskap. Samtidig forventes lavere tendens til regnskapsmanipulasjon hos selskap som skifter fra ikke-Big5 til Big5 revisjonsselskap. Resonnementet utgjør grunnlaget for følgende hypoteser:
H1: «Norske unoterte selskap som bytter fra et Big5 til et ikke-Big5 revisjonsselskap utviser større tendens til regnskapsmanipulasjon».
H2: «Norske unoterte selskap som bytter fra et ikke-Big5 til et Big5 revisjonsselskap utviser lavere tendens til regnskapsmanipulasjon».
Tidligere forskning har i stor grad hatt fokus på forskjeller mellom Big5 og ikke-Big5, samt forutsatt at disse to kategoriene er tilnærmet homogene. Det kan derfor være interessant å undersøke finner forskjeller i tendensen til å bedrive regnskapsmanipulasjon ved bytte mellom samme type revisjonsselskap. Basert på resonnementet ovenfor vil det være naturlig å forvente liten eller ingen endring i indikasjon på regnskapsmanipulasjon ved bytter mellom Big5 og Big5, og bytter mellom ikke-Big5 og ikke-Big5. Dette fordi vi kan forvente at revisjonsselskaper som faller inn under samme kategori vil gjøre tilnærmede like vurderinger knyttet til regnskapsvalg- og metoder, dette med bakgrunn i søkmålsrisiko, risiko for omdømmetap og tilgang på ressurser og revisors kompetanse. Dette utgjør grunnlaget for følgende hypoteser:
H3: «Norske unoterte selskap som bytter fra et Big5 til et Big5 revisjonsselskap har en lavere endring i regnskapsmanipulasjon, sammenlignet med bytte mellom forskjellige typer revisjonsselskap».
H4:«Norske unoterte selskap som bytter fra et ikke-Big5 til et ikke-Big5 revisjonsselskap har en lavere endring i regnskapsmanipulasjon, sammenlignet med bytte mellom forskjellige typer revisjonsselskap».
2.3.5 Effekten av soliditet, revisjonshonorarstørrelse og selskapsstørrelse på regnskapskvalitet
Vi skal videre se på hvilken effekt soliditet, endring i størrelse på revisjonshonorar og selskapsstørrelse kan ha på regnskapsmanipulasjon ved et revisorskifte, vi skal i den sammenheng presentere relevant litteratur.
Soliditet
Et selskap som er i en vanskelig økonomisk situasjon kan forsøke å utelate ugunstig informasjon for kreditorer og investorer ved å endre regnskapsmetoder- og estimater, som dermed reduserer regnskapskvaliteten. I slike tilfeller skal revisor sikre at ledelsen ikke utelater ugunstig
informasjon, noe som kan medføre uenigheter mellom ledelsen i selskapet og revisor. Dette kan videre resultere i at selskap med svak økonomi bytter til et revisjonsselskap som i større grad vil godta lav regnskapskvalitet (Kluger & Shields, 1989). I studien til Schwartz og Menon (1985) finner de at selskap som er i en økonomisk vanskelig situasjon har høyere tendens til å bytte revisjonsselskap, spesielt bytte til et annet revisjonsselskap enn tidligere. Halvparten av selskapene i datautvalget som gikk konkurs, valgte å bytte fra et Big8 til et ikke-Big8 revisjonsselskap.
I studien til Gul et al. (2018) finner de en sammenheng mellom lav regnskapskvalitet og selskap med svak økonomi. Sammenhengen knyttes opp mot at selskap med svak økonomi ofte har en mer opportunistisk finansiell rapportering, nettopp for å opprettholde muligheten for
refinansiering og tilfredsstillelse av lånevilkår hos bankene. På den andre siden kan det være slik at selskaper med svak soliditet blir mer overvåket av sine kreditorer. Et selskap som nærmer seg konkurs vil være en stor risiko for eiere og kreditorer, og på den måten kan kreditorer tape krav som de har på selskapet (Gjein, 2014). En studie gjort av Ritterberg (2017) finner blant annet at høy gjeldsgrad reduserer opportunistisk atferd og gir lavere nivå av regnskapsmanipulasjon.
Vanskelige situasjoner skaper rom for desperate handlinger.
Størrelse på revisjonshonorar
Johnson og Lys (1990) argumenterer i sin forskning at revisjonshonorar kan være et insentiv til å gjennomføre revisorskifte. De små selskapene er ofte mer opptatt av størrelse på
revisjonshonoraret, mot store selskap som er mer opptatt av revisjonsselskapets kompetanse, kvalitet og bransjekunnskap Beattie og Fearnley (1995). Revisjonshonoraret baseres på arbeidet revisor gjør i forbindelse med revisjonsberetningen, herunder oppdragets kompleksitet,
revisjonsrisiko og timebruk (O’Keefe et al., 1994). Revisjonsselskap som har høye revisjonshonorar gir indikasjon på høyere revisjonsinnsats, noe som resulterer i høyere sannsynlighet for å oppdage manipulasjon (Paik et al., 2019). Videre finner Sundgren og Svanström (2013) i sin studie at Big6 revisjonsselskap har betydelig høyere revisjonshonorar sammenlignet med ikke-Big6. De største revisjonsselskapene har også ofte større interesse i å bidra til teknologisk utvikling på revisjonsområdet, noe som kan føre til at selskapene pådrar seg økte kostnader. De økte kostnadene må dekkes inn gjennom inntekter, som resulterer i økte timepriser og honorar (Sirois & Simunic., 2012).
Hribar et al. (2014) viser til at informasjon om revisjonshonoraret kan benyttes til å måle
regnskapskvaliteten hos et selskap. Eksempelvis trekker forfatterne frem at i tilfeller hvor revisor aksepterer et regnskap som er manipulert, kan det resultere i omdømmetap og søksmålsrisiko for revisjonsselskapet. En måte for revisjonsselskapene å respondere på lav regnskapskvalitet, er å økte revisjonshonoraret. Resultatet i studien til Gupta et al. (2012) viser at når revisjonshonoraret er lavt, vil revisor i større grad akseptere regnskapsmanipulasjon. En årsak til det kan være revisjonsselskapenes ressursmangel ved at fastsatt revisjonshonorar ikke er tilstrekkelig til å dekke antall timer, og derfor oppnås ikke ønsket profitt. Videre viser resultatene i studien til Paik et al. (2019) at selskap som manipulerer regnskap er mer villig til å betale høyere
revisjonshonorar. I tillegg vil lav regnskapskvalitet, øker risikoen for at selskap bedriver regnskapsmanipulasjon.
Selskapsstørrelse
Alle selskap har ulik størrelse og kompleksitet, noe som kan ha innvirkning på muligheten og gjennomføring av regnskapsmanipulasjon. Jo større selskapet er, jo mer kompleks er de
operasjonelle aktivitetene til selskapet, og jo mer krevende vil revisjonsoppdraget være. Gjennom studien gjort av Lobo og Zhou (2006) finner de at det er enklere for de større selskapene å
manipulere regnskapene, fordi store selskap har mer komplekse transaksjoner og dermed enklere kan skjule manipuleringen. De store selskapene er ofte av stor interesse for ulike interessenter, og kan i større grad være underlagt press for å manipulere regnskapene. Ved måling av
regnskapsmanipulasjon mener Siekelova et al. (2020) at det bør tas hensyn til størrelsen på selskapene, fordi store selskap manipulerer økte inntekter i større grad enn små- og mellomstore selskap. Ritterberg (2017) finner at derimot at store selskap har lavere grad av
regnskapsmanipulasjon, og at årsaken til dette kan være at de har bedre kontrollsystem.
Regnskapets formål er nå belyst og man har definert høy og lav regnskapskvalitet. Videre er regnskapsmanipulasjon definert, og det er presentert hvordan dette kan foregå i praksis. Til slutt knyttes dette opp mot revisors rolle i å avdekke og forhindre at selskaper utnytter fleksibiliteten i regnskapsreglene. Videre er studiens hypoteser presentert, som også legges til grunn i den videre analysen. Tabell 1 viser en samlet oversikt over hypotesene.
Tabell 1: Oppsummering av hypoteser
Hypoteser
H1: Norske unoterte selskap som bytter fra et Big5 til et ikke-Big5 revisjonsselskap utviser større
tendens til regnskapsmanipulasjon.
H2: Norske unoterte selskap som bytter fra et ikke-Big5 til et Big5 revisjonsselskap utviser lavere
tendens til regnskapsmanipulasjon.
H3: Norske unoterte selskap som bytter fra et Big5 til et Big5 revisjonsselskap har en lavere endring
i regnskapsmanipulasjon, sammenlignet med bytte mellom forskjellige typer revisjonsselskap.
H4:Norske unoterte selskap som bytter fra et ikke-Big5 til et ikke-Big5 revisjonsselskap har en lavere endring i regnskapsmanipulasjon, sammenlignet med bytte mellom forskjellige typer revisjonsselskap.
3. Metode
I dette kapittelet gjennomgås valgt forskningsdesign og metode som ligger til grunn for vår studie. Innledningsvis starter vi med å drøfte og beskrive forskningsdesignet. Videre introduseres ulike modeller og deretter begrunner vi valg av modell. Videre redegjøres det for
datainnsamlingen og hvilke utvalgskriterier som er satt. Deretter gjennomgås utledning av variablene i datasettet som er grunnlaget for å kunne gjennomføre analysen. Avslutningsvis drøftes forskningskvalitet, herunder reliabilitet og validitet knyttet til datasettet.
3.1 Forskningsdesign
For å besvare problemstillingen må vi velge et forskningsdesign som kan måle regnskapsmanipulasjon. Studien har en deduktiv tilnærming da det tas utgangspunkt i
eksisterende teori (Oppen et al., 2020). Det gjennomføres en panelstudie, også kalt langsgående tidsdesign, som gir mulighet til å studere endringene i regnskapet til de respektive norske unoterte selskapene over en lengre periode. Vi velger å benytte årsregnskaper som data fordi modellene innenfor måling av regnskapsmanipulasjon baseres på ulike regnskapsvariabler. Regnskap er en blanding av tverrsnittsdata og tidsseriedata, også kalt paneldata, som gir studien et større
datautvalg (Studenmund, 2014). Tidligere studier innenfor måling av regnskapsmanipulasjon har i stor grad benyttet ulike periodiseringsmodeller (Corsi et al., 2015). Beneish (1999) sin M-Score modell veier opp for de metodiske svakhetene som knyttes til de tidligere modellene for måling av regnskapsmanipulasjon. I tillegg har M-Score modellen blitt benyttet i mange studier rettet mot revisjon (Talab et al., 2017). I denne studien benyttes derfor Beneish sin M-Score modell.
Nærmere begrunnelse for valg av modell presenteres i delkapittel 3.2
Denne studien kan angripes både på en kvalitativ og kvantitativ måte. Ved eksempelvis å velge et kvalitativt forskningsdesign gir det et mer spisset fokus mot aktørenes oppfatning av temaet regnskapsmanipulasjon. Aktuelle aktører er revisor og ledelsen i selskaper. Gjennom eksempelvis intervju med de aktuelle aktørene kunne det ha gitt oss mer informasjon om hvordan de
forskjellige revisjonsselskapene avdekker manipulasjon, håndterer manipulasjon og hvilke
selskapsspesifikke faktorer som går igjen hos de respektive selskapene. Et intervju med sentrale nøkkelpersoner i selskapsledelsen ville ha gitt oss mer informasjon om det har oppstått
situasjoner hvor det er avdekket regnskapsmanipulasjon, og hvordan manipulasjonen er blitt gjennomført. Derimot er regnskapsmanipulasjon et tabubelagt tema innenfor næringslivet, og en kvalitativ studie kunne dermed ført til store utfordringer med å samle inn tilstrekkelig mengde ønskelig informasjon.
En annen tilnærming til studien kan være å utføre en kombinasjon av kvantitative og kvalitative undersøkelser, også kaltmixed methods (Smith, 2017). Resultatet av de matematiske modellene kan brukes til å gjøre mer inngående undersøkelser av resultatregnskap, balanse og noter.
Datautvalget vil på denne måten bli mer spisset mot selskap som bedriver
regnskapsmanipulasjon. Vi må likevel hensynta kost-nytte perspektivet ved valg av
forskningsdesign, og velger derfor kun å gjennomføre kvantitative undersøkelser. For å kunne besvare vår problemstilling tas det utgangspunkt i eksisterende teori, regnskapsdata og etablerte matematiske modeller.
3.2 Valg av modell
Regnskapsmanipulasjon er ikke mulig å observere direkte, dermed er det gjort en rekke studier for å kunne finne en tilnærming til måling av regnskapsmanipulasjon. Et mål, eller proxy på regnskapsmanipulasjon har variert gjennom tidene, og de etablerte metodene har blitt kritisert samtidig som de har blitt videreutviklet. Store deler av den tidligere forskningen har identifisert skjønnsmessige periodiseringer som en proxy for måling av regnskapsmanipulasjon (Chen, 2010). De eksisterende modellene varierer alt fra enkle modeller hvor skjønnsmessige
periodiseringer måles ved totale periodiseringer, til mer sofistikerte modeller som prøver å skille totale periodiseringer i skjønnsmessige og ikke-skjønnsmessige komponenter (Dechow et al., 1995). Vi introduserer noen av de mest brukte modellene for måling av regnskapsmanipulasjon, slik at vi videre kan velge den modellen som er best egnet til å besvare problemstillingen.
3.2.1 Tidligere forskning og litteratur ved måling av regnskapsmanipulasjon
Skillet mellom skjønnsmessige og ikke-skjønnsmessige periodiseringer er viktig fordi skjønnsmessige periodiseringer er et resultat av ledelsens valg av regnskapsmetoder- og
prinsipper. Ikke-skjønnsmessige periodiseringer oppstår fra transaksjoner foretatt i inneværende periode, som er normale for selskapets ytelse, strategi, bransje, makroøkonomiske faktorer og andre økonomiske faktorer (Ronen & Yaari, 2008). De skjønnsmessige periodiseringene representerer ledelsens påvirkning i den finansielle rapporteringen (Islam, 2011). Dechow et al.
(1995) evaluerer og gjennomgår en rekke periodiseringsbaserte modeller, blant annet Healy- modellen, DeAngelo-modellen, Jones-modellen og den modifiserte Jones-modellen.
Periodiseringsmodellene er de mest populære innen tidligere litteratur ved måling av regnskapsmanipulasjon (Corsi et al., 2015).
Healy (1985) sin periodiseringsmodell fokuserer på justering av inntekt for å maksimere ledelsens framtidige bonus gjennom opparbeidelse av reserve i inntektene. DeAngelo (1986) testet regnskapsmanipulasjon ved å kalkulere forskjellen i totale periodiseringer, og antok at de ikke-skjønnsmessige periodiseringene i nåværende periode er lik forrige periode. Modellene har fått kritikk for antagelsen om systematisk utøvelse av regnskapsmanipulasjon i hver periode og at de ikke-skjønnsmessige periodiseringene er konstante (Dechow et al., 1995). Jones (1991)
utarbeidet en periodiseringsmodell, som beregner totale periodiseringer med fokus på endring i arbeidskapitalpostene, for deretter å estimere ikke-skjønnsmessige periodiseringer gjennom regresjon. Det er knyttet endel begrensninger til modellen, da modellen i sin helhet ikke viser manipulasjon av inntektene som stammer fra de skjønnsmessige periodiseringene (Algharaballi
& Albuloushi, 2008). På bakgrunn av dette videreutviklet Dechow et al. (1995) Jones-modellen, såkalt den modifiserte Jones-modellen, for å fjerne begrensningene.
Den modifiserte Jones-modellen er en robust modell og en av de mest brukte modellene i måling av regnskapsmanipulasjon (Smith, 2017). Derimot har modellen mottatt en rekke kritikk fra flere studier (Gerakos, 2012; Islam, 2011; Kothari et al., 2005; Roychowdhury, 2006), fordi modellen antar at uforklarlige periodiseringer representerer regnskapsmanipulasjon (Smith, 2017). Generelt er regnskapsmanipulasjon vanskelig å observere og en kan dermed ikke med sikkerhet gå ut fra at
de uforklarlige periodiseringene faktisk betyr at selskap bedriver regnskapsmanipulasjon (Islam, 2011). En annen modell som er benyttet i flere studier (Talab et al., 2017; Omar et al., 2014; Anh
& Linh 2016) er Messod Beneish sin M-Score modell. Modellen ble i utgangspunktet utviklet som et verktøy for å støtte revisor i sitt arbeid. Modellen hensyntar koblingen mellom
resultatregnskapet, balansen og kontantstrømmen. På denne måten mener forskere at Beneish- modellen er et bedre måleverktøy for å avdekke regnskapsmanipulasjon, samt er modellen populær, enkel og effektiv. Modellen gir kvantitative indikatorer på regnskapsmanipulasjon, hvor modellen beregner sannsynligheten for at selskap manipulerer regnskapet. Regnskapsvariablene i modellen fanger opp skjevheter i regnskapet som kan stamme fra regnskapsmanipulasjon (Talab et al., 2017). Derimot krever det en vurdering av resultatene ved bruk av Beneish-modellen, da det kan være andre underliggende faktorer knyttet til skjevheter i regnskapet (Beneish, 1999).
Fordeler med Beneish-modellen er at variablene knyttes opp mot å både avdekke
regnskapsmanipulasjon, og hvilke insentiver som kan foreligge. Modellen lar regnskapsbrukerne vurdere de forskjellige områdene av selskapets prestasjon samlet sett. I tillegg er det en anerkjent modell innenfor næringsliv, akademikere og forskere, og på denne måten antas det at resultatene er nøyaktige og oppdaterte. Modellen er kostnadseffektivt og krever minst to år med
regnskapsdata (Aris et al., 2013). Det er mange fordeler, men samtidig er det knyttet noe kritikk til modellen. Modellen er estimert basert på finansiell informasjon fra børsnoterte selskaper, og man kan derfor ikke automatisk forvente at resultatene også vil gjelde unoterte selskaper. Det er imidlertid gjort en rekke studier (Corsi et al., 2015; Halilbegovic et al., 2020) av
regnskapsmanipulasjon i unoterte selskap i andre land, ved bruk av Beneish-modellen. Annen kritikk knytter seg til at skjevheter i regnskapet nødvendigvis ikke stammer fra
regnskapsmanipulasjon, men at det kan være andre faktorer som ligger til grunn, noe som modellen ikke hensyntar. I tillegg er det knyttet begrensning i modellen da dataene utelukkende fokuserer på selskap som ønsker å øke inntektene, fremfor å redusere de. Det innebærer at modellen kan være mindre pålitelig dersom man ønsker å avdekke regnskapsmanipulasjon hos selskaper som ønsker å redusere inntektene (Beneish, 1999). På bakgrunn av kritikken
periodiseringsmodellene har mottatt gjennom internasjonal litteratur, benyttes Beneish sin M- Score modell i denne studien. Videre introduseres det matematiske oppsettet for modellen.
3.2.2 Beneish-modellen
Beneish-modellen søker å skille mellom regnskap som er manipulert og regnskap som ikke er manipulert. Klassifiseringen av selskap avhenger av den relative kostnaden som Beneish refererer som Type I og Type II feil. Type I feil innebærer at selskapet er klassifisert som ikke-
manipulator, men i realitet manipulerer regnskapet. Type II feil innebærer at selskapet er
klassifisert som manipulator, men i realitet ikke manipulerer regnskapet (Robinson et al., 2015).
For å minimere denne type klassifikasjonsfeilen benyttes en cut-off for M-Score. Beneish (1999) argumenterer for at den mest relevante cut-off verdien er en sannsynlighet på 2,9%, som tilsvarer en M-Score på -1,78. Med andre ord betyr det at selskap med en M-Score på lavere enn
-1,78 anses som ikke-manipulatorer og en M-Score på høyere enn -1,78 anses som manipulatorer.
Sannsynligheten for manipulasjon beregnes ved hjelp av kumulative sannsynligheter for standard normalfordeling. Modellen er utredet på følgende måte (Beneish, 1999; Robinson et al., 2015):
; = ´ ; + ; , (1a)
M; = Dummyvariabel hvor 1 for manipulasjon og 0 for ikke manipulasjon
´ = Marginaleffekten av X på M X; = Matrise for uavhengige variabler
ε; , = Vektor for restledd
De uavhengige variablene i modellen er basert på økonomisk teori. For det første antakelsen om at sannsynligheten for regnskapsmanipulasjon øker når et selskap har dårligere framtidsutsikter.
Videre er variablene i modellen basert på kontantstrøm og periodiseringer. Modellen baseres på åtte variabler, hvor syv av variablene er indeksvariabler. Indeksvariablene fanger opp skjevheter i regnskapet, som kan stamme fra regnskapsmanipulasjon ved å sammenligne regnskap for
tidligere år (Beneish, 1999). M-Score er et mål på den estimerte sannsynligheten for
regnskapsmanipulasjon og basert på de åtte variablene er den matematiske notasjonen følgende (Robinson et al., 2015):
-Score; =−4,84 + 0,920( ); + 0,528( ); + 0,404( ); + 0,115( ); −0,172( ); + 4,670( ); −0,327( ); (1b)
Days Sales Receivable Index (DSRI) måler forholdet mellom kundefordringer og salgsinntekt. En stor økning i forholdstallet kan gi høyere sannsynlighet for at resultatet er overvurdert.Gross Margin Index (GMI) viser forholdet mellom bruttofortjeneste i år t og år t-1. Dersom GMI er større enn 1, har bruttofortjenestemarginen blitt redusert. Dette kan bety at selskapet har dårligere fremtidsutsikter, og dermed også større sannsynlighet for å bedrive regnskapsmanipulasjon.Asset Quality Index (AQI)viser forholdet mellom varige driftsmiddel og totale eiendeler. Endring i AQI kan indikere overdreven kapitalisering av eiendelene. Dersom variabelen er større enn 1 kan det tyde på at selskapet utsetter kostnadsføringen i form av for lave avskrivninger eller
balanseføring.
Sales Growth Index (SGI) viser forholdet mellom salg i år t og t-1. Omsetningsvekst betyr
nødvendigvis ikke at selskapet bedriver manipulering av regnskapet. Derimot anser analytikere at vekstselskaper har større sannsynlighet for å bedrive manipulering enn andre selskap, på grunn av deres økonomiske situasjon, kapitalbehov og press for å oppnå inntektsmål (MacCarthy, 2017).
Depreciation Index (DEPI) viser forholdet mellom avskrivningene i år t og år t-1. Dersom variabelen er større enn 1 kan det gi indikasjon på at den økonomiske levetiden for eiendelene er blitt redusert, med andre ord redusert avskrivningssats.
En økning iSales, General and Administration expenses Index (SGAI) måler forholdet mellom denne typen driftskostnader i år t og år t-1. Analytikere tolker en uforholdsmessig økning i inntektene som et negativt signal for selskaps framtidsutsikter.Accrualsberegnes som forskjellen mellom årsresultat og kontantstrøm fra drift, i forhold til totale eiendeler (Robinson et al., 2015).
Beneish-modellen benytter forholdet mellom totale periodiseringer og totale eiendeler som et mål for å vurdere i hvilken grad kontantstrøm er en underliggende faktor for rapportert inntekt.
Beneish (1999) forventet at mindre kontanter kan være assosiert med høyere sannsynlighet for regnskapsmanipulering. Leverage Index (LVGI) måler forholdet mellom total gjeld og totale eiendeler. Dersom indeksen er større enn 1, indikerer det en økning i gjeldsandelen. Denne variabelen ble inkludert i modellen for å kunne fange opp insentiv for manipulering knyttet til lånevilkår (Beneish, 1999). Nedenfor har vi oppsummert alle komponentene i en tabell:
Tabell 2: Beneish M-Score modell (Beneish, 1999; Robinson et al., 2015)
3.3 Datainnsamling
Studiet baseres på sekundærdata fra Proff Forvalt. Vi har ved bruk av segmenteringsfunksjonen i Proff Forvalt hentet ut regnskapsdata for aksjeselskap med total driftsinntekt på 50MNOK – 100MNOK som har gjennomført revisorbytte i perioden 01.01.2013 – 31.12.2019. Dette ble i
Xi Variabelnavn Formel DSRIi;t Days Sales
Receivable Index
GMIi;t Gross Margin Index
( − )
( − )
AQIi;t Asset Quality Index
(1−( − ø )
(1−( − ø )
SGIi;t Sales Growth Index
DEPIi;t Depreciation
index ( − )
( − )
SGAIi;t Sales, general and
administration expenses Index
Accrualsi;t Accruals (Å − ø )
LVGIi;t Leverage Index
ettertid justert til 01.01.2014 – 31.12.2018, da vi ønsket å beregne M-score to år før og to år etter et revisorskifte. Dersom vi skulle tatt med 2019 ville vi trolig manglet tall for 2020 på flere av selskapene i utvalget. Øvre grense ble satt til 100 MNOK på salgsinntekt for å få størst mulig variasjon i utvalget når det gjelder bytter mellom de store og små revisjonsselskapene. Variablene i Beneish sin M-score modell benytter to regnskapsår i beregningene, og dermed hentes
regnskapstall tilbake til 2011. I tillegg til regnskapsdata som er innhentet for å beregne M-Score, har vi innhentet data for kontrollvariablene soliditet, størrelse på revisjonshonorar og
selskapsstørrelse. Resultatet i segmenteringsfunksjonen fra Proff Forvalt ble eksportert over til Excel for videre databehandling.
Noen av elementene i Beneish-modellen var ikke mulig å hente direkte ut av Proff Forvalt ved bruk av segmenteringsfunksjonen. Ved beregning av AQI (asset quality index) ble varige driftsmidler manuelt lagt inn for de aktuelle årene, og i slike tilfeller er søkefunksjonen i Proff Forvalt benyttet for å fylle inn manglende regnskapsdata. Ved beregning av indeksen Accruals ble også kontantstrømmen beregnet manuelt etter den indirekte metoden, med utgangspunkt i tilgjengelig informasjon. Årsaken til dette er fordi ca. 90% av selskapene i datautvalget benyttet NGAAP for små foretak i hele, eller deler av perioden. Ved beregning av kontantstrøm har vi ikke hatt informasjon om gevinst/tap ved eventuelt salg av anleggsmiddel. Denne komponenten er derfor ikke hensyntatt, og vil være en begrensning i studien. I og med at vi ikke har fått ut all informasjonen vi har trengt for å beregne kontantstrømmene, samt kost/nytte perspektivet, kan variabelen Accruals avvike noe fra virkeligheten. Etter alle beregninger finner vi M-Score for alle bytter mellom revisjonsselskap i perioden. Gjennomsnittlig M-Score beregnes basert på for to år før og to år etter revisorbytte, og deretter beregnes differansen mellom disse. Differansen av M- Score er den avhengige variabelen som benyttes videre i analysen.
3.4 Datautvalg
Datasettet som ble hentet ut fra Proff Forvalt med segmenteringsfunksjonen viste et treff på 510 selskap som hadde byttet revisor i perioden 01.01.2013 – 31.12.2019. For videre sortering benyttet vi IF-formelen i Excel, som trekker logiske sammenligninger mellom en verdi og en forventet verdi. Utvalget viste at 39 av selskapene ikke hadde reelle revisorbytter, og med ikke-
reelle revisorbytter menes der revisjonsselskap har gjennomført fusjon eller endret selskapsnavn.
Videre var det 19 av selskapene i utvalget som ikke oppfylte kriteriet om total driftsinntekt på 50MNOK – 100MNOK. Til slutt ble selskap som hadde gjennomført revisorbytte i 2019 fjernet, som utgjorde 39 selskaper. Det endelige datasettet inkluderer 413 selskaper, derav 440
revisorbytter. Årsaken til at det er en differanse i antall selskap og antall revisorbytter skyldes at noen selskaper har gjennomført flere revisorbytter i perioden 2014-2018. Tabellen nedenfor viser konkrete utvalgskriterier for vårt datautvalg;
Tabell 3: Utvalgskriterier for datautvalget
Utvalgskriterier Kommentar til utvalgskriterier Unoterte
aksjeselskaper
Tidligere forskning på området er i stor grad gjort på børsnoterte selskap. Denne studien ser derfor på norske unoterte aksjeselskaper i privat sektor. Børsnoterte selskaper og andre selskapsformer er derfor filtrert bort.
Total driftsinntekt 50 MNOK – 100 MNOK
For å kunne se tydelige effekter av eventuell regnskapsmanipulasjon kan selskapets størrelse ha betydning. I studien settes derfor en minimumsgrense på 50 MNOK i total driftsinntekt, samt en maksgrense på 100 MNOK. Ved bruk av filtreringsfunksjonen i Excel ble selskap som ikke oppfylte kravet om
driftsinntekt på 50MNOK-100MNOK ekskludert.
Ikke reelle revisorskifter er ekskludert
Gjennom sortering ble selskap med ikke reelle revisorbytter identifisert og ekskludert fra datasettet. Ikke reelle revisorbytter ble luket ut ved manuell gjennomgang ved å sortere på kolonne for hvert år og ved systematisk
gjennomgåelse alle BS, SB, BB og SS. Ved tvil ble øvrige revisjonsselskap søkt opp i Proff Forvalt for å undersøke tidligere navn, eventuelt fusjoner.
Revisorbytte 2014-2018
Da M-score beregnes to år før og to år etter revisorskifte gir det utfordringer med revisorbyttene i 2019, fordi regnskap for 2020 ikke var tilgjengelig for alle selskap. På bakgrunn av dette er selskap som byttet revisor i 2019 ekskludert.
Da vi skal se på om M-Score endres ved bytte mellom revisjonsselskap, ble sorteringen endret fra selskapsnavn til revisorbytte; BIG-BIG (BB), BIG-SMALL(BS), SMALL-BIG (SB) og SMALL- SMALL (SS). Nedenfor viser en oversikt over de forskjellige typer revisorbyttene for 2014-2018.
