Hvorfor er vold så vanskelig?

Hvorfor er vold så vanskelig?

10.11.14

Ane Heiberg Simonsen

Spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS Øst

Hva skal du ta med deg hjem fra i dag?

• Noe jeg vil øve på

• Noe jeg vil snakke mer med kolleger om

• Noe vi trenger å lære mer om?

”Det var fabelaktig at feieren varslet, han som bare var i hjemmet en gang i året. Men jeg

reagerer jo på at det var feieren som reagerte, og ikke ansatte i barnehage, skole eller andre voksenpersoner, sier bistandsadvokat Gunhild Lærum i en kommentar.”

Aftenposten, 2010

Voldens vesen

• Usynlig og selvlysende på samme tid

• Bagatelliseres av utøvere og av hjelpere

• Barn må ”melde seg selv” gjennom vanskelig atferd og andre symptomer

Tabuemner blokkerer kunnskap

• ”Det kan virke som om hjelpere glemmer alt de kan om samtaler med barn når tabuemner blir aktualisert”

• Reidun Dybsland, RVTS Vest

Vi trenger å endre vår tenkning fra

”hva er det som feiler deg?”

til

”hva er det som har skjedd med deg?”

”Vi vet nok, men vi må ta det i bruk”

Kari Killèn og Magne Raundalen, aug 2013

• En av ti barn opplever vold mellom foreldrene

• 5% utsettes selv for grov vold

• Ca 1/3 hadde opplevd mindre alvorlig vold

• 33,6% kvinner og 11,3% menn hadde opplevd seksuelle overgrep i løpet av livet

• De aller fleste kjente overgriperen

• Overgrep og fysisk vold begynte tidlig

• Både mødre og fedre var voldsutøvere – litt oftere mannlige foresatte

• Stor overlapp mellom type overgrep

• Stor overlapp mellom overgrep som barn og overgrep som voksen

• NKVTS, 2014

• 13 % av alle barn i Norge opplever vold, seksuelle overgrep og/eller omsorgssvikt

En av fire forteller det aldri til noen

ACE-studien

Hvor mange i deres kommune?

• Hvor er de hen?

• Alle er i barnehagen og i skolen og helsestasjonen

• Rimelig å tenke seg at de er overrepresentert i hjelpetjenester som helsestasjon for ungdom, støttetilbud i bydelen, kanskje til og med på fritidsklubben?

• Barnevern og BUP

En bred voldsdefinisjon

Vold er bruk av makt for å

• hindre et annet menneske i å gjøre som det ønsker eller

• påføre et annet menneske noe det ikke ønsker eller har godt av

gjennom å skremme, skade eller såre.

Per Isdal, 2000

Ulike former for vold

• Fysisk vold

• Psykisk vold

• Seksuell vold

• Materiell vold

• Latent vold

Ulike typer vold

• Partnervold

• Barnemishandling

• Æresrelatert vold

• Ekstremkontroll

• ”Oppdragervold”

”Volden fremstår i en kontekst. Denne konteksten påvirker voldens vesen, dens konsekvenser og

hvilken hjelp de involverte trenger”

(Van der Weele& Jørgensen 2009)

Familier som lever med vold

• Utøver

• Offer

• Vitne

• Rollene skifter

Hvordan forholder utøvere seg til volden?

• Eksternaliserer

• Tabuiserer

• Benekter

• Bagatelliserer

• Fragmenterer

Hvordan forholder utsatte og vitner seg til volden?

• Volden er til stede hele tiden

Å leve med vold innebærer at barnet kan

• se

• høre

• høre om

• føle

• erfare fysiske og psykiske konsekvenser av volden

• - på kort og lang sikt

• - hos seg og foreldrene

• blir brukt som middel i volden

• oppleve at familieatmosfæren preges av vold

Voldssirkelen

Vold

Reparasjo

Uro

Vold som gjennomgripende utviklingsforstyrrelse

Tilføre fysiske og psykiske overgrep

•Krenkelse

•Ydmykelse

•Avvisning

•Frykt

•Dominans

•Vold

Ikke møtt og ivaretatt i forhold til grunn-

leggende behov

•Nærhet

•Trygghet

•Forutsigbarhet

•Påvirkningsmulighet

•Beskyttelse

•Kjærlighet

21

Tabuisert traume

• Ugyldiggjøring

• Manglende muligheter til å finne løsninger

• Fravær av følelsesmessig bearbeiding

• Katastrofehemmelighet

• Selvattribuering

• Konsekvenser for selvbildet

• ”Traume påvirker den voksne hjerne, men det organiserer barnets”

• Risholm Mothander, 2001

FARE!!

Amygdala

Røykdetektoren Setter i gang det

autonome nervesystemet

Frontallappene

Hemmes for å sikre instinktiv respons

TENKEHJERNEN high road

SANSEHJERNEN RØYKVARSLER

EMOSJONELL STIMULUS

EMOSJONELL RESPONSES

LeDoux, 1996

low road

” Symptomer i stedet for minner ”

Depresjon Irritabilite og sinne Redusert interesse

Numming Redusert konsentrasjon

Søvnproblemer

Fysiologisk overaktivering Psykomotorisk agitering

Håpløshet Skam Selvforakt

Mareritt

Flashbacks Lettskremt Årvåkenhet Sosial angst panikkanfall

Kronisk smerte

Muskel/skjelettplager Stoffmisbruk

Spiseforstyrrelser Suicidalitet og selv

Skading/aggresjon Dissosiative

symptomer Traumatisk

hendelse

Fisher, 2005

Reguleringsvansker er skaden

a) Regulering av affekt og kroppslige tilstander

 Kommer fort i intens affekt, klarer ikke å roe seg ned

 Hypersensitiv for følelsesladde stimuli, og for lyder og berøring

 Mangler språk for følelser og kroppslige tilstander

 Har forsinket motorisk utvikling, spise- og fordøyelsesvansker b) Regulering av oppmerksomhet og adferd

 Årvåkenhet i forhold til mulige trusler, mistillit til andre

 Dårlig evne til å beskytte seg selv, risikoatferd

 Dårlige strategier for å trøste seg selv, for eksempel selvskading c) Sosio-emosjonell regulering

 Opplever seg verdiløs og skammer seg over seg selv

 Overopptatt av å bli tatt vare på, i beredskap for avvisning

 For fysisk eller seksualisert kontaktetablering til andre

 Opposisjon, vansker med å ta andres perspektiv

28

Toleransevinduet

Sympatisk aktivering; Kamp/flukt

Økt hjertefrekvens, raskere pust, blod til muskulatur

Parasympatisk aktivering: underkastelse:

Lav hjertefrekvens, lavere blodtilstrømning, Bedøvelse

A K T I V

E R I N G

Hjelperen som koregulerer

• ”Ikke alle barn utsatt for en mulig traumatiserende hendelse trenger behandling, men alle barn

trenger regulering”

• Helen Christie, 2010

• ”Ta på egen oksygenmaske før du hjelper andre”

Hjelpere er også redde for vold

• Frykt

• Angst

• Sinne apati

• Aggresjon

• Hat/hevn

• Tristhet

• Fiendtlighet

• Flukt

• Angrep

• Frys

• ”Å lene seg fremover i møte med aggresjon og vold er å overstyre sin natur. Det krever

veiledning”

• Kari Lossius, Bergensklnikkene

”Det ble da folk av meg”

300px-H_Hoffmann_Struwwel_18.jpg

• Avhører: Hvordan var det å være deg da?”

• Barnet: ”Det var ikke noe særlig moro”

• Vanlig svar i dommeravhør på Barnehuset

Hvorfor roper de ikke om hjelp?

• Nummenhet

• Normalforskyvning

• Barnet frykter den voksnes reaksjon

• Barnet frykter konsekvensene av å fortelle

• De er redde for ikke å bli trodd, hjulpet eller forstått

• Barnet er truet

• Ambivalens ifht utøver

• Fragmenterte erfaringer – splittelse mellom følelser/hendelser

• Skam

• Beskyttelse/eget sikkerhetsarbeid

Tilpasning

• Barn tilpasser seg disse ekstremene når de varer over tid

• Tilpasning må ikke forveksles med at det er greit eller at barnet ikke reagerer selv om det ikke gir uttrykk for noe

• Overgrep eller omsorgssvikt er ikke uten omkostninger for normalutvikling – NB! ulik påvirkning på ulike

stadier

Bekymringen når ikke ”over terskelen”

• ”Å, han ja”

• Vanlig svar fra skoler og barnehager når barnevernet ringer

Barnevernet er ikke oppdagelsesreisende

• Dette vet barnehagen:

• Mor er sinna hver gang hun henter, barnet slår andre barn

• Dette vet læreren:

• Skulker, har ikke med mat, kommer lett i bråk

• Dette vet fotballtreneren:

• Hissig temperament, aldri foreldrene med

• Dette vet naboen:

• Ofte bråk i helgene, sett barna være alene hjemme

• Dette vet barnevernet