Rapport fra arbeidsgruppe 3

(1)

Rapport fra arbeidsgruppe 3

Tidlig intervensjon og innsats

(2)

Innholdsfortegnelse

SAMMENDRAG ... 3

1 HANDLINGSPROGRAMMET GOD OPPVEKST ... 4

1.1 STYRINGSGRUPPE OG ARBEIDSGRUPPER... 4

1.1.1 Hvem faller fra i videregående? ... 4

2 ARBEIDSGRUPPE 3 – TIDLIG INNSATS ... 6

2.1 GRUPPAS MANDAT OG SAMMENSETNING ... 6

2.1.1 Avgrensninger ... 6

2.2 HVA ER TIDLIG INNSATS FOR Å FORHINDRE SKJEVUTVIKLING? ... 7

2.2.1 Beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer. ... 8

2.3 HVA SKAL TIL FOR Å YTE TIDLIG INNSATS? ... 10

2.3.1 Mot. ... 10

2.3.2 Den betydningsfulle andre ... 11

2.3.3 Familiefokus. ... 12

2.3.4 Tverrfaglig samarbeid. ... 12

2.3.5 Plan for tidlig innsats. ... 15

2.4 KARTLEGGING AV RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER SETT I LYS AV TIDLIG TEGN PÅ FRAFALL 16 2.4.1 Helsestasjonskartlegging ... 18

2.4.2 Barnehage kartlegging ... 19

2.4.3 Skolekartlegging ... 20

3 FORSLAG TIL TILTAK - ”PERS HISTORIE”- ET CASE ... 21

3.1 KONSULTASJON HOS JORDMOR: ... 21

3.2 HJEMMEBESØK ... 22

3.3 HELSESTASJON:5. MND KONTROLL: ... 23

3.4 BARNEHAGEALDER:PER 2 ÅR ... 24

3.5 HELSESTASJON:PER 4 ÅR... 25

3.6 BARNEHAGE:PER 4 ÅR ... 26

3.7 PER 6 ÅR,1.TRINN: ... 27

3.8 SKOLE:8 ÅR,3.TR. ... 28

3.9 PER 11 ÅR:5.TR ... 29

3.10 PER 14 ÅR,9.TR: ... 30

3.11 PERS HISTORIE PÅ VIDEREGÅENDE SKOLE OG I VOKSEN ALDER ... 31

4 OPPSUMMERING... 32

5 REFERANSER: ... 33

6 VEDLEGG ... 35

(3)

SAMMENDRAG

Arbeidsgruppe 3 i God oppvekst har hatt mandatet:

Arbeidsgruppe 3 skal vurdere status ifht tidlig innsats i Vestfold, samt utarbeide forslag til konkrete tiltak rettet mot barn/foreldre og familier og mot de virksomheter som jobber med barn. Det skal legges vekt på tverrfaglighet og samarbeid.

Å vurdere status ifht tidlig innsats er avhengig av å få kunnskap om hva som i dag ytes av tidlig innsats. Vi har tatt utgangspunkt i de tiltak som er innrapportert og egen kompetanse og erfaring på feltet. Vi har ikke kunnet gi den hele og fulle status på tilstanden i Vestfold da vi ikke har fått nok data til å lage en slik oversikt.

Vårt håp er at rapporten med sine modeller, metode-eksempler og tips til maler kan bli til nytte.

Bakerst ligger en referanseliste med oversikt over et utvalg av litteratur og artikler vi har dratt nytte av. Dette som grunnlag for videre fordypning i et sammensatt felt. Lovverket den enkelte faginstans er forpliktet på er ikke med i denne lista. Gruppa har kommet frem til fem

fokusområder som er viktig ifht tidlig innsats:

Mot. Den enkelte barn og unges kontaktperson i kommunen må ha mot til å ta tak når hun blir urolig. Slikt mot er bl.a avhengig av kunnskap. Vi håper rapporten kan øke kunnskap for den som skal handle. Vi vil synliggjøre forutsetninger for at læreren/den ansatte tør å ta tak, vet hva hun skal gjøre og hvem hun kan samarbeide med.

Den signifikante andre. Vi har pekt på hvor viktig det er at læreren/ den barnehageansatte vet at hun kan gjøre en forskjell.

Familiefokus. Det er vesentlig at vi alltid har et fokus på at barnet er i en familie. Vi viser til familielæring som det viktigste prinsippet i å forstå og å hjelpe barn og unge; alle kommer hjemmefra.

Tverrfaglig samarbeid er vanskelig, men helt nødvendig for å yte tidlig innsats. De fleste erfarer at det må mer kartlegging til for å avklare hvilken hjelp som er best. Vi viser til

tverrfaglig konsultasjonsteam som en måte å styrke tverrfaglig arbeid på. Kompetanseheving ved å veiledes og etterutdannes er viktig.

Plan for tidlig innsats. Det enkelte arbeidssted bør lage plan for å sikre at de tar tak ved første uro. Dokumentasjon og ansvarslinjer er viktig her. Vi har videre vist til hvor viktig kartlegging er og presentert noen kartleggingsverktøy. I slik kartlegging må en ha fokus på både

beskyttelses- og risikofaktorer og alltid ha familiefokus. Vi har brukt et case for å illustrere hvordan vi kan jobbe i slike saker. God lesning!

(4)

1 HANDLINGSPROGRAMMET GOD OPPVEKST

1.1 Styringsgruppe og arbeidsgrupper

Fylkesmannen i Vestfold, KS og Vestfold fylkeskommune har sammen med statlige etater og partene i arbeidslivet utarbeidet handlingsprogrammet God oppvekst 2008-2018.

Handlingsprogrammet skal

 Sikre et felles løft i Vestfold for god oppvekst

 Sikre at barn og unge mestrer livet

 Sikre at alle barn og unge i fylket får et tilpasset tilbud

 Forhindre frafall i skole

 Sikre at barn og unge blir rustet til å gå ut i arbeidslivet

 Sikre langsiktig innsats

Det er utarbeidet følgende målsettinger

 95% som påbegynner videregående utdanning fullfører

 Leseferdigheten på 5. Trinn i Vestfold skal være innen de fem beste fylkene i landet

 Levekårsindeksen skal være over landsgjennomsnittet

Det er tre arbeidsgrupper som har jobbet for å finne tiltak for å nå disse målene.

Arbeidsgruppe 1: Forslag til tiltak som skal bedre samhandlingen mellom ulike nivåer og aktører som har ansvar for barn og unge.

Arbeidsgruppe 2: Forslag til tiltak som retter seg mot bedre gjennomføring av opplæring i ungdomsskoler og videregående opplæring

Arbeidsgruppe 3: Forslag til tiltak for bedring av tidlig innsats når problemer melder seg for barn og unge.

1.1.1 Hvem faller fra i videregående?

Vi oppsummerer fem risikofaktorer hentet fra NIFU STEP rapporten 13/2008:

1. Ved å komme fra en etnisk minoritet 2. Ved å ha bekymringsfull språkutvikling 3. Ved å ha dårlige leseferdigheter

4. Ved å ha stort skolefravær 5. Ved å ha dårlige karakterer.

(5)

Handlingsprogrammet har fokus på tidlig innsats; altså å bli bekymret tidlig nok når det er fare for utfordringer for eleven. Finland kan vise til god effekt av slik innsats. Skolen har hatt fokus på så tidlig som mulig å yte skolehjelp for å unngå at problemene utvikler seg. Slik har finnene oppnådd bedre resultat på bl.a. PISA undersøkelser i matematikk og naturfag. (Temanotat, utdanningsforbundet 2010)

(6)

2 ARBEIDSGRUPPE 3 – TIDLIG INNSATS

2.1 Gruppas mandat og sammensetning

Fra styringsgruppa i God oppveksts protokoll:

”Sak 2/2010 Tidlig intervensjon og innsats

Styringsgruppa ga støtte til initiativet om å fokusere tidlig innsats tydeligere og et forslag om å sette ned en arbeidsgruppe 3 som vurderer status i Vestfold og foreslår tiltak på disse områdene:

 Foreldrearbeid og familielæring.

 Muligheter for flytting av ressurser til tidlig innsats.

 Forpliktende samarbeidsordninger som supplerer arbeidsgruppe 1.

 Kunnskapsgrunnlaget for tidlig innsats og intervensjon.

 Eksisterende tiltak som dokumenterer hva som virker. ”

Arbeidsgruppa fikk spisse denne oppgaven gjennom å lage sitt eget mandat:

”Arbeidsgruppe 3 skal vurdere status ifht tidlig innsats i Vestfold, samt utarbeide forslag til konkrete tiltak rettet mot barn/foreldre og familier og mot de virksomheter som jobber med barn. Det skal legges vekt på tverrfaglighet og samarbeid.”

Følgende personer er oppnevnt som deltakere i arbeidsgruppa:

 Fra styringsgruppa God oppvekst: Elisabeth Brettås leder av PPT i Horten kommune

 Fra barnehagefeltet: virksomhetsleder Anna Marie Johannessen fra Andebu kommune

 Fra helse: ledende helsesøster Hilde Forsmo fra Nøtterøy kommune

 Fra det kommunale barnevernet: barnevernsleder Laila S. Østli fra Sandefjord kommune

 Fra BUPA: rådgiver Målfrid Vogt

 Fra Fylkesmannen i Vestfold: seniorrådgiver Miloslav Rozmara

Gruppa startet arbeidet i august 2010. November 2010 fikk gruppa sin sekretær, Marit Handeland, helsesøster i Nøtterøy kommune.

2.1.1 Avgrensninger

Dette er et stort felt, og vi har konsentrert oss om å finne konkrete tiltak rettet mot familier og de som jobber med barn og unge. Vi har brukt tid på å tegne modeller og skisser som kan illustrere dette komplekse feltet. Vi vil ha frem tverrfaglighet og familiefokus. Vi har valgt å lage en historie for å illustrere mulige utfordringer som en kan møte i barnets 15 første leveår. Vi har laget aktive linker til flere av tiltakene slik at leseren selv kan finne bakgrunnsstoff. Disse er

(7)

fremhevet med blå skrift. Det ville sprenge rammen for vår rapport å gi kunnskapsgrunnlaget for alle tiltak vi nevner i denne rapporten. I referansene vil en finne mer om noen av temaene.

Til punktet fra vedtak 2/2010: ”Muligheter for flytting av ressurser til tidlig innsats” har gruppa kommet til at det er en oppgave vi ikke har oversikt over når det gjelder å se de organisatoriske og økonomiske konsekvensene av. Vi ser likevel at vi med vår oversikt og forslag til tidlig innsats vil kunne bidra til å dra nytte av rett kompetanse på et tidlig tidspunkt i problemhistorien og dermed bedre utnytte ressursene. Vi tror også på en type synergieffekt ved å arbeide bedre tverrfaglig.

Hvis vi likevel skulle antyde effektiv bruk av ressurser, ser vi at god tverrfaglig kompetanse i overgang barnehage/grunnskole vil være av betydning. Der er dessuten foreldrelæringseffekten stor. Det har vist seg at foreldre som er involvert i skolen har stor betydning for barns læring.

Ved komplekse problemer er foreldrenes tette oppfølging viktig.

Foreldreveiledningskompetanse bør finnes i alle kommuner. I dag er det helsesøstre,

barnevernarbeidere og pedagoger med videreutdanning som har dette som sine arbeidsoppgaver.

2.2 Hva er tidlig innsats for å forhindre skjevutvikling?

”Tidlig innsats” kan forstås på to måter:

 Aldersmessig, ifht når i barnets liv problemet oppstår.

 Tidsmessig, ifht problemets historie.

Et problem kan oppstå når som helst et barns liv, være seg sykdom, foreldre som får problemer eller en uheldig utvikling. Da skal det settes inn tiltak så tidlig som mulig før problemet vokser seg større. Når er tidlig i forhold til problematikk? Dr Philos. Arne Holte har forsket på

forekomst av psykiske vansker:

”Mellom 15 og 20 % av barn og unge i Norge har nedsatt funksjon på grunn av psykiske vansker. Hos cirka halvparten av dem, 8 % av barn og unge, er symptomene så mange eller alvorlige at de har en diagnostiserbar psykisk lidelse. For mange er symptomene forbigående, og hver tredje 16–åring vil ha oppfylt de diagnostiske kriteriene for en psykisk lidelse en eller annen gang i løpet av barneårene.”

(God oppvekst erfaringskonferanse 2010)

Det vil med andre ord oppstå stadig nye utfordringer i et barns liv. Noen vansker vil gå over og andre komme til. Å handle tidlig betyr altså å ta høyde for at det alltid kan oppstå en

problematikk som ikke skal møtes med ”vente og se” holdning. Kunnskap og et kyndig blikk hos fagpersoner som møter barna er viktig, og det bør raskt gjøres en kartlegging av alvorlighetsgrad.

(8)

2.2.1 Beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer.

Å identifisere beskyttelsesfaktorer i barnet og i miljøet, og risikofaktorer barnet utsettes for, er viktig. Barnets utvikling skjer i dynamikken mellom risiko- og beskyttelsesfaktorer. Kvello (2008) har laget denne modellen som viser samspillet mellom disse faktorer.

Fig 1

Vi har lånt en annen modell fra Hillerød kommune i Danmark som har laget dette bildet for å vise hvordan en kan tenke en progresjon ved et problem og i hvilken gruppe barnet vil tilhøre ifht risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer det omgir seg med. Fra problemrisikoen er tidlig i utvikling til problemet er identifisert:

”Fælles børn, fælles ansvar”, Hillerød kommune, 2007

(9)

Problemet eskalerer fra venstre mot høyre. Men det kan være at det kan bevege seg fra høyre mot venstre pga nye faktorer som inntrer. Slik kan en se at det i en fase av problemet kan være uklart om det er til å ta tak i eller det vil løse seg uten innblanding fra andre. Det er illustrert gjennom den ellipseformede figuren.

Den samme modellen kan en bruke for å karakterisere det enkelte barn. Handler det om: barn og unge, risiko barn og unge, sårbare barn og unge, barn og unge med behov?

Denne rapporten har fokus på de som befinner seg i gråsonen risikobarn og sårbare barn. Norsk betegnelse på denne tenkemåten er å sette inn tiltak på selektert nivå. Vi skiller mellom innsats på universelt nivå (alle), selektert nivå (noen) og indikert nivå (få).

Få..

Noen..

Alle barn

Hvem skal ha hjelp?

får hjelp på indikert nivå

får hjelp på selektert nivå

får hjelp på universelt nivå

Vi kan sette dette i en tabell for å illustrere hvor komplekst dette arbeidet er. De røde feltene markerer det selekterte nivået. Det er dette nivået rapporten har fokus på. Vi ser at det fins en gråsone der man er i tvil om hvor problemet befinner seg. Vi ønsker å gi hjelp slik at færrest mulig blir værende i denne gråsonen og hjelpe videre enten tilbake til det allmenne området eller mot å sette inn tiltak. Vi må andre ord ha et klart fokus på KARTLEGGING av

problem. Dette skriver vi om nedenfor i 2.3.5 under plan for tidlig innsats.

(10)

Forebygge Oppdage

Forhindre at problem oppstår Betingelser for at problemer oppstår er tilstede

Generelt fokus på gr i alminnelighet Innsnevret fokus Særlig utsatte grupper Allmenn området

GRÅSONE

Tiltak/gripe inn Behandling

Problemet er oppstått, skaden er i ferd med å skje

Skaden er skjedd og skal minimeres, hjelpes Spesifikt fokus på individnivå

Sårbare barn og unge

Spesifikt fokus på individnivå Skaden er skjedd

Behandlingsmessig innsats påkrevd Særlig innsats

Fig 2

2.3 Hva skal til for å yte tidlig innsats?

Vårt mål er å lage en rapport som skal sette oss i stand til å handle. Slik handlekraft bygges på kompetanse som består av kunnskaper, ferdigheter og holdinger. Vi har kommet frem til seks viktige fokusområder:

2.3.1 Mot.

Mot til å handle. Mot og tro på at det nytter å bry seg om. Mot til å ta tak i den risiko du avdekker i møte med barn og unge. Å hjelpe andre, handler om å gi mot til å ta tak i noe vanskelig. Antonovskys forskning (1991) om mestring gir oss bakgrunn for å forstå prinsipper bak det å tro at det er noe vits i å prøve å endre seg, gjøre noe med problemet. Det gjelder for den som eier problemet, men vi mener det også gjelder den som skal hjelpe med problemet, vise vei videre (lærer, førskolelærer, barnehageansatt etc). Slik tro på at det nytter skapes av kunnskap, se mulighet for å hjelpe, og tilrettelagte forhold, som skaper forutsigbarhet.

(11)

2.3.2 Den betydningsfulle andre

Flere studier viser at det mest avgjørende for om risikoutsatte barn/unge skal klare seg, er å ha en betydningsfull nærperson; den såkalte signifikante andre.

Det hevdes at barns psykiske helse har dårlige utviklingskår i en barnehage/skole hvor følgende behov ikke dekkes:

 Å oppleve seg sett og verdsatt som individ (god selvoppfatning)

 Å oppleve seg selv som et mestrende individ (mestringserfaringer)

 Å oppleve seg som godtatt og inkludert i det sosiale fellesskapet (gode relasjoner)

Nina Berg, 2007

Det handler altså om relasjoner, interaksjoner og ikke minst om kunnskap og kompetanse i forhold til dette. Barn/unge som møter store utfordringer i sitt nærmiljø, er helt avhengige av at noen andre ser, verdsetter og inkluderer dem. Ansatte i barnehage og skole har en svært viktig oppgave i å vite at de kan være en betydningsfull voksen for noen som strever med livet sitt. Det handler altså ikke bare om å si fra videre, men også å være tilstede for barnet når ting er

vanskelig. Noen ganger kan det også være slik at vi ikke vet at vi er den betydningsfulle andre.

Thomas Nordahl (2000) hevder at relasjon elev/lærer er det viktigste forholdet for å forebygge problematferd i skolen. John Hattie (2009) drøfter i sin metastudie betydningen og effekten av interaksjon elev/lærer som langt viktigere enn organisatoriske tiltak som mindre grupper og nivådifferensiering i skolen. Olsen og Traavik (2010) finner også at en svært viktig faktor for utsatte barn/unge er lærerens evne til å bygge gode relasjoner; til å se hver enkelt. I deres undersøkelse i forbindelse med en masteroppgave i 2007 om hvilke resiliensfaktorer hos risikoutsatte personer som har hatt betydning for deres nåværende positive fungering, forteller informantene om betydningen av lærerens væremåte og relasjon. Det handlet ikke primært om undervisningsmetoder og organisering; spesialundervisning ble av noen betraktet som en risikofaktor. De ble enda mer stigmatisert. Dette er en bekreftelse på det Thomas Nordahl kom fram til i 2000. Olsen og Traavik har senere skrevet bok (Resiliens i skolen, 2010) der de igjen påpeker at det mest effektive læringsfremmende tiltaket i skolen slik de ser det, dreier seg om læreren som god klasseleder som er preget av anerkjennende kommunikasjon og gode relasjoner.

I hvilken grad informantene i undersøkelsen fullførte videregående skole, kommer ikke tydelig fram, men at dette var elever med en vanskelig sosial bakgrunn, mye fravær, faglig svake og med dårlige karakterer (faktorer som predikere frafall i NIFU STEP rapporten), er tydelig.

(12)

2.3.3 Familiefokus.

Vi har valgt begrepet ”å hjelpe” for å ha et dekkende begrep for støtten tilpasset behovet en skal gi til enhver tid. Å hjelpe et barn er å hjelpe foreldre. Barn kommer hjemmefra og skal ha hjelp av de som står nærmest. Forsking på hjelp til barn i skolealder 6-16 år viser med stor tydelighet hvilke tiltak som er mest virksomme i denne alderen. Professor Charles Desforges fra University of Exeter (2002) viser i sitt materiell at foreldreinnsatsen gav størst gevinst til barn under 11 år som sliter på skolen. Tabellen nedenfor viser målbar effekt av foreldrehjelp kontra skolehjelp til barna når de sliter faglig:

Effekt av foreldrehjelp

Effekt av skolehjelp

7 år 29% 5%

11år 27% 21%

16 år 14% 51%

(Forelesning prof.Desforges ”God oppvekst erfaringskonferanse”, 2010)

Dette forteller oss at vi må ha fokus på å hjelpe foreldre til å hjelpe barna. Fagfolks holdning til foreldrene har vist seg å være avgjørende for å nå frem med hjelp. (NIFU STEP rapport

13/2008). Altså bør utfordringene møtes med et foreldreveiledningsfokus. Skole-hjem- samarbeidet må få et løft slik at det blir klart at foreldrene har reell påvirkning. En

myndiggjøring av foreldre og tro på at det nytter, må kommuniseres fra skolen. (Nordahl 2007).

Dette har vist seg å være viktig hele skoleløpet, tom i videregående skole.

Familielæring etter program og manualer som målrettet søker å gi redskap til foreldre til hjelp i oppdragelse og samspill finnes i mange former. Her summerer vi opp noen modeller som er forskningsbasert og i bruk i Vestfold i dag: Parent management training (PMTO), Webster Stratton modell ”de utrolige årene” (DUÅ kurs), Circle of cicurity, ICDP, PCIT (terapeuten på øret). Kompetanse på foreldreveiledning som en ”form i samtale” finner vi allerede hos noen yrkesgrupper.

2.3.4 Tverrfaglig samarbeid.

Bærum kommunes rapport om tilstand i det forebyggende arbeid for barn og unge, vil trolig ligne på tilstander i de fleste kommuner. Arbeidsgruppe 1 viser også at det tverrfaglige samarbeidet må styrkes.

” En del brukere opplever at det er vanskelig å finne fram, og blir for lett kasteball/henvist mellom tjenestene.

• For mange ansatte i tjenestene tørr ikke eller vet ikke hva de skal gjøre når de er bekymret. De vet ikke hva de skal se etter eller gjøre med sin bekymring.

(13)

• Mange ansatte som skal arbeide tverrfaglig har for dårlig kjennskap til og kunnskap om kommunens øvrige tilbud.

• Kartlegging av barn og unge foregår på adskilte arenaer (helsestasjon, barnehage, skole mv). Er dette hensiktsmessig? Forskning viser at kartlegging bør gjennomføres av ulike faggrupper med felles blikk på samme arena.

• Samarbeid med og avgrensning mot eksterne samarbeidspartnere – mange aktører innenfor enkelte felt, for eksempel foreldreveiledning!

• Store tjenesteområder som for eksempel skole har ikke felles forebyggende program/metoder/modell, er dette hensiktmessig?”

(”Sammen for barn og unge i Bærum kommune” en rapport over det forebyggende arbeidet i Bærum kommune, 2009 s.2)

Vi har tegnet opp det sammensatte bildet av hvor mange som er/kan være involvert i et barns liv:

Helsestasjon/ skolehelsetjeneste: 0 -20 år

Kartlegge risiko/beskyttelsesfaktorer i familiene Veiledning

Barne- vern

PPT ^Psyk.

helsetj Fast legen

Spesialist helsetjenestene (BUPA, PIV, SiV)

Samarbeid

Barnet Familien

Barne- hage, 1-5 år Grunnskole: 6-16 år Videregående: 16-19 år

Tann- lege

Verktøykasse av tiltak

NAV

Bufetat Habili-

tering

Glenne autisme senter

Fam.- vern

Fig 3

Vi ser at samarbeidet utfordrer oss fordi vi er i forskjellig lovverk, forskjellige linjer og yrkesidentitet. Tverrfaglig samarbeid utfordrer og forutsetter respekt for og ryddighet i taushetsplikten. Vi har alltid mulighet til:

 Å drøfte med andre faggrupper anonymt.

 Å få samtykke fra foreldre til samarbeid.

Foreldre ønsker et samarbeid for å hjelpe sitt barn. Å bruke et standardisert samtykkeskjema i alle etater letter dette arbeidet. Det er viktig at de som skal samarbeide får kopi av skjemaet så de

(14)

er kjent med denne tillatelsen til å samarbeide. Se vedlegg 2 for forslag til dette skjema. KS sin rapport om taushetsplikt klargjør regler for tverrfaglig samarbeid i kommunen. Ellers viser vi til den enkeltes faggruppes eget lovverk.

Tverrfaglig samarbeid må styrkes i kommunene. Vi ønsker at det øremerkes midler til videreutdanning i tverrfaglig samarbeid mot barn og unge. Høyskolen i Vestfold har dette studietilbudet bl.a videreutdanning i psykososialt arbeid barn og unge. Arb.gr 1 har foreslått at økt tverrfaglighet kan skje gjennom familiesentermodellen (Se beskrivelse av Familiehuset i Horten, vedlegg 5).

Samhandlingsreformen tar også for seg at tverrfaglig samarbeid må styrkes. Vi imøteser dette med håp om at fagfeltet tverrfaglighet får ressurser, men selv med begrensede ressurser kan tverrfaglig samarbeid igangsettes og utvikles. Dette er et ledelses- og systemansvar i

kommunene, og det handler i utgangspunktet om å vite om hverandre og hverandres ansvarsområder ifht en gitt problematikk. Samarbeidet starter og utvikler seg derfra.

Vi ser at mangel på egen kompetanse gjør at en lett kan overse et problem, eventuelt en gryende mistanke om at det fins et problem. Å tro at dette er det andre som må ta tak i, er vanlig. Foreldre rapporterer om en jungel å finne frem i når de prøver å få hjelp. Enhver fagperson i det

kommunale system bør kjenne helheten i sin kommune og bidra til å styrke helhetlige tjenester.

En faggruppe vi ser har kompetanse på tverrfaglig arbeid, og som lett kommer i posisjon til ungdommer når de strever, er helsesøster. Det er gjort forskning på hva ungdom selv mener om hjelp om virker:

”En stor fordel med skolehelsetjenesten er at den er et tilbud til all ungdom og dermed lite stigmatiserende.

De møter en åpen dør, sier Kari Langaard” (Langgaard 2011)

Som arbeidsgruppe 1 erkjenner vi at det bør gjøres en opprydning i den enkelte kommunes tilbud til barn og unge. Det anbefales at det i den enkelte kommune lages et organisasjonskart med linker til kontaktpersoner på alle nivåer. Se vedlegg 3. Nettungen.no er en nettjeneste på et slikt oppsett av tiltak og tilbud.

Det bør finnes en standard for samarbeid for særskilte viktige overganger: barnehage- barneskole, barneskole - ungdomsskole, ungdomsskole - videregående skole. I Andebu kommune er det laget en slik standard for barnehage og skoleovergangen ”Sammen om oppvekst” (vedlegg nr 4).

Vi vil også peke på et annet viktig samarbeid: SKOLE – HJEM samarbeid. I erkjennelse av at dette er et viktig samarbeid har noen skoler begynt med ”Foreldreskole”. Her er prinsippet at foreldre gjennom tidlig å bli involvert i skolen og de andre foreldrene i klassen, blir mer

delaktige i barns skolehverdag. Denne forståelsen bygger på Desforges foreldrehjelp tankegang.

Her i Norge har bl.a. Thomas Nordahl samme teoriforståelse (Nordahl 2007)

(15)

En form for tverrfaglig samarbeid kan være konsultasjonsteam som er satt sammen av flere faggrupper. For eksempel kan barnevern, PPT og helsestasjonstjenesten møte skole eller barnehage på deres arena. Horten kommune har en slik modell (se vedlegg 7). Der kan de ansatte ta opp utfordringer anonymt eller med samtykke. At foreldrene selv er med gjør konsultasjonen effektiv. Da skal saksansvarlig (skole eller barnehageansatt) gjøre avtaler med foreldrene i henhold til forslag teamet gir. Er det en anonym drøfting blir råd og forslag bare veiledende.

Vi har forsøkt å vise hvordan vi kan samarbeide i praksis i kap 3.0 hvor vi eksemplifiserer gjennom en historie.

2.3.5 Plan for tidlig innsats.

Det siste prinsippet vi ser som viktig, er å ha en plan for hva en skal gjøre når en avdekker en mistanke om at noe er galt. Dette har Hillerød kommune gitt et godt eksempel på. De har gjennom organisasjonskart tegnet tydelige linjer over hvem som har ansvar og hva den enkelte som møter barn og unge skal gjøre:

”Fælles barn, fælles ansvar”, Hillerød (2007)

Slike modeller for egen virksomhet er noe vi anbefaler den enkelte kommune å lage seg.

Hillerød har laget et skjema for å få oversikt over opplysninger ved bekymringer (vedlegg nr 1).

Ansvar for oppfølging må tydeliggjøres i dette dokumentet. Slikt ansvar bør komme frem i prosedyrer for kvalitetssikring. Det er viktig at det kommer frem hvilke instanser en har samarbeid med og at ledelsen er involvert og formelt ansvarlig.

Vi vil fremheve behovet for og betydningen av dokumentering av gryende bekymring. Det å ha dokumentert hvordan problemet har utviklet seg, vil gi grunnlag for å sette inn tiltak hvis det forverrer seg. Etter å ha brukt kartleggingsverktøy kan den ansatte i samarbeid med leder og foreldre beslutte hva de kan gjøre med problemet. At dette blir dokumentert, letter arbeidet for oppfølging av saken.

(16)

Noen kommuner har laget planer ifht fravær i skole. ”Tiltakskjede ved ugyldig skolefravær” fra Sandefjord er et eksempel (vedlegg 6)..

2.4 Kartlegging av risiko- og beskyttelsesfaktorer sett i lys av tidlig tegn på frafall

Det å avdekke og kartlegge, er stikkord for oss for å vite hva som skal til for å stoppe en skjevutvikling. Vi tenker at god systematisk kartlegging kan gjøres på enkle måter. Her er et skjema som illustrerer dette. Det å tegne denne modellen sammen med foreldrene kan være et hjelpemiddel:

Eksempel: Urolig 4 åring

++ -+

+ - - -

Familie/Foreldre RisikoBeskyttelse

Barnet

Beskyttelse Risiko

Figur 4

Her kan problemet navnsettes, og beskyttelses- og risikofaktorer kan identifiseres. Det at foreldrene fyller inn egne beskytelsesfaktorer/ressurser blir viktig. Sammen med hjelperen kan de se hva som bor i barnet. Vertikal akse kan byttes ut med barnehagen, skolen etc ettersom hvilken arena en vil få oversikt over. Slik kan matrisen bli til hjelp for å kartlegge problemet.

Kartleggingsverktøyet ”firefotingen” eller SUPO der en fyller inn Symptom på barnet (hva problemet er), Utviklingen, hvilke Personlige egenskaper barnet har, styrker og svakheter, og få frem hvilken Oppvekst barnet har hatt. Dermed får en et mer utvidet bilde å forstå problemet fra. Dette kan foreldre fylle ut selv, men egner seg godt til å samtale om, samtidig som en skriver stikkord. Her er det viktig å lete etter beskyttelses- og event risikofaktorer. En får et

utgangspunkt for å kartlegge alvorlighetsgrad sammen med foreldrene. På denne måten kan det bli klart hva en skal gjøre videre. F.eks:

(17)

NAVN: Per

Født:

010196

Symptom Utvikling Person- lighet strekk

Oppvekst

Aggressiv, kommer lett i konflikter

Hatt vansker siden fødsel

Glad i å leke alene Ikke glad i å bli avbrutt

Ingen søsken.

Far og mor skilt . Etc

Fig 5 SUPO

Vi har utarbeidet en matrise med oversikt over risiko- og beskyttelsesfaktorer på de ulike arenaer:

Helsestasjonen 0-5 år og skolehelsetjenesten 6-20 år, Barnehagen 1-6 år

Skolen fra 6- 20 år

De vil selvsagt overlappe hverandre noe. Nederst kan en finne eksempler på kartleggingsverktøy som er i bruk av ulike faggrupper i kommunen. Kartleggingen skal hjelpe oss å avklare hva problemet kan handle om. (NIFU STEP 13/2008. Kvello 2008).

(18)

2.4.1 Helsestasjonskartlegging

HELSESTASJON og SKOLEHELSETJENESTE forslag til:

Forskning viser at følgende predikerer frafall i v.g.skole:

(NIFU STEP rapport 13/2008: Bortvalg og kompetanse, Eifred Markussen m.fl.

NOVA rapport 12/2010:

En kunnskapsoversikt, Sabine Wollscheid.)

 Dårlig

språkferdigheter

 Lav sosial status

 Minoritetsbakgrunn

 Fravær

Risikofaktorer Beskyttelsesfaktorer

 Biologisk risiko

 Somatisk sykdom/skade/

 Sårbarhet/temperament hos barnet

 Sosial isolasjon

 Mobbing

 Mistrivsel

 Manglede

foreldreferdigheter

 Manglende sosial støtte

 Lav selvfølelse

 Helsefarlig livsstil

 Psykiatri

 Rus

 Vold/overgrep

 Marginaliserte grupper

 Negative livshendelser

 Kroniske lidelser

 Konflikter mellom foreldre/familien

 Mobbing

 God relasjon til foreldre

 God relasjon til

barnehageansatt/skole

 Godt sosialt nettverk

 Helsefremmende miljøer nærmiljø, skole og barnehage

 Foreldrenes sosiale støtte

 Godt hjemmemiljø

 Sosial støtte/sosialt nettverk for familien

 Friske barn/friske foreldre

 Individuelle

mestringsstrategier

 ressurser

 Utdanning/sosial status

 Inkluderende nærmiljø

 Barnehage/skole som ivaretar den enkelte

Eksempler på kartleggingsverktøy: ”Psykologisk førstehjelp”, Helsessirkelen, Child outcome rating scale (CORS), ASQ (Ages and stages questionary), Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS)

(19)

2.4.2 Barnehage kartlegging

Barnehagens forslag til:

NOVA rapport 12/2010:

En kunnskapsoversikt, Sabine Wollscheid.)

 Dårlig

språkferdigheter

 Fravær

Risikofaktorer Beskyttelsesfaktorer

 Manglende forventning om mestring

 Utrygg tilknytning

 Sårbarhet/temperament hos barnet

 Språkvansker, forsinket språkutvikling

 Fremmedspråklighet med dårlig forankring i eget morsmål og norsk

 Manglende sosial kompetanse/

kommunikasjon

 Fravær

 Mobbing

 Uro og støy i barnehagen

 Manglende kompetanse i personalet

 Ustabil personalsituasjon, mye sykefravær

 Dårlig gruppeledelse

 Utrygge foreldre

 Svake foreldreferdigheter

 Manglende støtte og utfordring og oppfølging fra foreldre

 Uro i familien

 Økonomiske vansker i familien/fattigdom

 Sosial og følelsesmessig understimulering

 Dårlige forbilder i de voksne/rollemodeller

 Barnets egen kompetanse:

gode forutsetninger kognitiv og sosialt

 Robusthet- resiliens, å kunne takle motgang

 Barnehage med god kvalitet

 Gode og systematiske rutiner for å se og

observere det enkelte barn

 God relasjon barn-voksen

 Godt hjem-bhg.samarbeid

 Kompetent og tilstrekkelig personale

 God gruppeledelse, med tydelig voksenautoritet

 Tilpassede utfordringer

 Oppmuntring og

forventning om mestring, både fra voksne og foreldre

 Foreldre som mestrer eget liv både mht utdanning, arbeid, helse og økonomi

 Foreldre som ser barnets behov i medgang og motgang og som makter å være en nær forutsigbar og trygg omsorgsperson

Eksempler kartleggingsverktøy: TRAS (tidlig registrering av språk) og ”Alle med”

(20)

2.4.3 Skolekartlegging

Grunnskole (barne- og ungdomsskole) forslag til

NOVA rapport 12/2010: En kunnskapsoversikt, Sabine Wollscheid.)

 Dårlig

språkferdigheter

 Fravær

 Dårlige karakterer

Risikofaktorer Beskyttelsesfaktorer

 Lærer med lav profesjonell kompetanse

 Dårlig klasseledelse og utydelig lærerautoritet

 Uro og støy i klassen

 Manglende forventning om mestring

 Lite kunnskap om elevens faglige nivå

 Manglende kvalitetssikring av undervisning

 Mobbing

 Lavt evnenivå

 Manglende støtte,

utfordring og oppfølging fra foreldre og/eller lærer

 Foreldre med egne negative skole erfaringer

 Analfabetisme hos foreldre

 Fremmedspråklighet med dårlig forankring i morsmål og norsk

 Språkvansker, forsinket språkutvikling

 Uro i familien/nærmiljøet

 Følelsesmessig, sosial og økonomisk fattigdom

 Dårlige forbilder i de voksne

 Omsorgsvikt

 Feil- eller understimulering

 Lærer med høy profesjonell kompetanse

 God klasseledelse og tydelig lærerautoritet

 Arbeidsro i klassen

 Systematisk

kartlegging/kontrollprøver av faglig nivå og utvikling, særlig i norsk og matematikk

 Kvalitetssikring av

undervisningen og opplæring i samsvar med dokumentert behov

 Tilpassede utfordringer

 Gode

evne/læreforutsetninger

 Oppmuntring og forventning om mestring fra lærer

 Godt skole/hjem samarbeid

 Oppmuntring og forventning om mestring

Fra foreldre

 foreldre som mester eget liv både mhp utdanning, arbeid, helse og økonomi

 foreldre som ser barnets behov, i medgang og

motgang, som makter å være nære, forutsigbare og trygge omsorgspersoner.

Eksempler på kartleggingsverktøy: Lærers observasjon og elevsamtaler. Foreldresamtaler.

Språk 6-16, 20 spørsmål om språkferdigheter. (Bredvedt kompetansesenter), Ordkjedetesten.

Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

(21)

3 FORSLAG TIL TILTAK - ”PERS HISTORIE”- ET CASE

Vi har laget en fortelling der vi tenker oss et forløp av historien om Per som enten ender godt fordi en iverksetter tiltak på et tidlig tidspunkt eller den fortsetter å utvikle seg negativt fordi lite eller ingenting blir gjort. Vi ønsker at det interveneres så tidlig som mulig, men for å vise at tidlig innsats kan skje på ulike nivåer i historien, har vi fortalt den med ny bekymring for hvert alderstrinn. Hvert alderstrinn kan altså leses isolert. Hensikten er å vise at vi kan bryte en skjevutvikling og begrense alvorlighetsgraden, men hvis så ikke skjer, vil Pers historie kunne utvikle seg negativt slik vi har fortalt den her.

I historien er det også mange spørsmål vi ikke får svar på. Dette er gjort for å kunne lage en oversiktlig fortelling som er tydelig og som har konkrete forslag til tiltak uten at dette er en fasit.

De som er forfattere sitter med fagkompetanse på hvert sitt felt (helsesøster, førskolelærer, lærer, spesialpedagog etc.). Det har vært lærerikt for oss å lage denne fortellingen.

Historiens bakteppe:

Per er første barnet til Kari og Lars som er i begynnelsen av 20-årene. Begge har fullført videregående. Far er i arbeid, men mor er arbeidsledig. Barnet er friskt. Ved hjemmebesøk av helsesøster sier mor at hun tenker negative tanker om morsrollen.

3.1 Konsultasjon hos jordmor:

De har gått til jordmor under hele svangerskapet. Der kom det frem at mor ikke var sikker på om hun gledet seg til fødsel og babystell. Jordmor tar opp dette med helsesøster før barnet er født og sammen snakker de om hvilken hjelp mor kan få fra helsestasjonen.

TILTAK

Jordmor kontakter helsesøster/etablerer samarbeid Kartlegge for depresjon, EPDS.

Ekstra oppfølging hos jordmor, individuelle samtaler, noen med partner.

Ved høy score på EPDS, henvisning til psykolog på helsestasjonen eller annen i kommunen. Kople på fastlegen etter samtykke fra mor.

Kartlegge beskyttelsesfaktorer og sårbarhetsfaktorer i familien. (eks optimalitetsindex,)

Husk journalføring, gode rutiner for journal på mor separat fra barnets journal.

(22)

3.2 Hjemmebesøk

Helsesøster kommer på hjemmebesøk. Begge foreldrene er tilstede. Foreldrene uttrykker at situasjonen som nybakte foreldre oppleves strevsom. Vansker med søvn, barnet finner ikke ro.

TILTAK

Kartlegge beskyttelses og sårbarhetsfaktorer. Bevissthet på dette. Husk journalføring.

Ha overføringssamtale med jordmor.

God tid på hjemmebesøket. Oppfordre til at begge foreldrene er til stede. Bevisst fokus på beskyttelsesfaktorer i familien, nyttiggjøre disse.

Motivere foreldrene til å forstå barnets regulering. Vise hvordan dette kan gjøres. (Brazelton)

Tettere oppfølging av familien enn ordinært helsestasjonsløp.

telefonkontakt, ekstrakonsultasjoner.

Evt henvisning til psykolog via fastlege for behandling ved depresjon hos mor.

Fokus på mestring i foreldrerollen.

Er det vurdert om bekymringen utløser meldeplikt til barnevernet? Er det nødvendig å drøfte det anonymt for å avklare om plikten utløses? Vil foreldrene samtykke til å samarbeide med barnevernet?

Husk å journalføre din vurdering av dette.

(23)

3.3 Helsestasjon: 5. mnd kontroll:

Mor har gjort en kartlegging hjemme med ASQ. Helsesøster ser at det er lav score på område grovmotorikk og kommunikasjon. I samtale med mor blir det enda tydeligere at hun ikke trives som mor. Helsesøster bruker EPDS kartleggingsverktøy for depresjon. De ser at hun kan ha behov for støtte fra helsesøster/psykolog på helsestasjon. Barnet smiler og gir kontakt til helsesøster under konsultasjonen.

TILTAK

Kartlegge depresjon med EPDS der alvorlighetsgrad av tristheten blir kartlagt. Vurdere andre

samarbeidspartnere eller evt henvisning videre til fastlege, psykolog, etc. Beskyttelsesfaktorer i familien?

Nyttiggjøre disse.

Fokus på mestring og stryking av foreldrerollen.

Inkludere far. Oppfordre han til å møte på helsestasjonen sammen med mor. Husk å også ha fokus på barnets utvikling. Veilede og støtte far i hans viktige omsorgssituasjon overfor barnet.

ASQ, kartlegge videre. Vurdering av barnets utvikling. Ved funn; kople på tiltaksnettverk i kommunen.

Avhengig av situasjonen og alvorligheten i situasjonen vurderes viderehenvisning til eks BUPA.

Konsultere BUPA først.

Hyppigere samtaler med familien.

Husk opprett journal på mor uavhengig av barnets journal hvis situasjonen tilsier det.

(24)

3.4 Barnehagealder: Per 2 år

Foreldrene er skilt. Mor har hovedansvar. Vanskelig samværs samarbeid. Per strever sosialt han er urolig i samlingsstund, aktiv, klengete på de voksne. Språklig sier han bare enkeltords

setninger, men forstår mye. Per er glad når Turid er på jobb.

Mulig resultat:

Aktiv tidlig innsats fører til tiltak som gir bedret kontakt med mor, som kjenner seg trygg nok til å be om råd når hun er usikker. PPT kommer inn med veiledning til mor og barnehagen. Far engasjerer seg også noe mer. Per utvikler et bedre språk og får flere venner i barnehagen, mestrer hverdagen bedre og blir mer trygg og positiv både hjemme og i barnehagen.

TILTAK

Barnehagen samarbeide med foresatte. Samtale med mor – avklaringer i forhold til samvær, mors oppfatning av Per og samarbeid med barnehage.

Samtale med far – avklaringer i forhold fars oppfatning av Per og samarbeid med barnehage. Få klarhet i om det er sårbarhet i barnet eller om det er situasjonen rundt foreldrenes vanskelige forhold som gjør at barnet får utfordringer. Tiltak må spisses mot det som er hovedårsaken.

Hvilke beskyttelsesfaktorer er det rundt barnet? I familien, i barnet?

Kartlegge mor og fars behov. Familievernkontortiltak? Fastlege? Annet tilbud til veiledning?

Samtykkeskjema ved behov for samarbeid.

Evt etablere samarbeid med helsestasjonen og/eller PPT hvis situasjonen ikke bedrer seg.

Observasjon av Per i ulike situasjoner i barnehage for å sikre faglig begrunnelse for Pers utvikling – f eks ”løpende protokoll” , aktivitets observasjon over tid. Sammen med øvrige ansatte på avdeling gjennomføre systematisk observasjon/kartlegging med f eks

”Alle med-skjema” og sjekke språkforståelse med TRAS

Tiltak i barnehagen: personalet tilrettelegge ut fra avtalte felles målsettinger:

Tydelige beskjeder/sjekke at han har forstått, gi masse omsorg og trygghet, tydelig kommunikasjon med enkelt og klart språk – forutsigbarhet

Avklare i forhold til personale – Turid som trygghetsfaktor – jobbe for å utvide trygghetssonen

Tiltak for å styrke generell positiv utvikling: særlig språklig og sosialt Legge til rette for smågrupper i lek for å utvikle vennskap

Viktig å være oppmerksom på Pers alder og usikkerhet på resultater – men ikke bli værende i ”vente-og se-modus”

(25)

3.5 Helsestasjon: Per 4 år

Språktest viser at han er usikker på preposisjoner. Han har gode setninger, men noe fattig på begrep. Mor forteller at barnehagen er bekymret fordi han er ”litt sint av og til”. Sier også at hun er lei av leggesituasjoner. Han sovner seint og står opp tidlig. I konsultasjonen blir det også observert at han er raskt lei av lekene, har kort fokus i samtalen.

Helsesøster spør om lov til å høre hva barnehagen er urolig for og høre hvilke tanker de gjør seg om Per. Etter litt nøling sier mor at det er i orden. De signerer samtykke til samarbeidsskjema.

Sender kopi til barnehagen.

TILTAK:

Samtykke til samarbeid signeres. Aktuelle instanser i første omgang: foreldrene (begge), helsestasjonen, barnehagen.

Kontakte barnehagen for videre kartlegging av språk og sinne. Avklare hvem som gjør hva videre. Behov for mer kartlegging av språkfunksjon, PPT henvisning med forslag til tiltak i hjem og barnehage?

Ha et samarbeidsmøte med foreldre, barnehage og helsesøster. Lage en plan i samarbeid med foreldrene, faste møtetider.

Evt iverksette tiltak overfor familien som avlastning eller andre tiltak.

Husk å ikke jobbe bare med barnet i en slik situasjon. Viktig å sikre at familien kommer i balanse slik at de er i stand til å være gode omsorgspersoner for Per.

Tettere oppfølging av familien på helsestasjon. Individuell foreldreveiledning.

Tilby strukturert foreldreveiledning som for eksempel De utrolige årene. Begge foreldrene bør møte.

(26)

3.6 Barnehage: Per 4 år

Holdes utenfor i leken. Han har ikke noen god lekekamerat. Han er begynt å bli aggressiv og løser konflikter lite konstruktivt. Han leveres til uregelmessige tider i barnehagen. Det er

vanskelig å få kontakt med mor i bringe og hente situasjoner. Mor møter ikke til samtaleavtaler.

Usikker på hvorfor.

Mulig resultat: Far engasjerer seg mer. Per er mer tilstede i barnehagen og gjennom aktiv jobbing med sosial kompetanse utvikler han bedre samhandling med andre barn og får flere venner i barnehagen, mestrer hverdagen bedre og blir mer trygg og positiv både hjemme og i barnehagen. Helsestasjonen følger familien tettere med foreldreveiledning. Tverrfaglig gruppe kan sammen med foreldre og barnhage spisse tiltak der utfordringen er størst enten det er i familien eller hos barnet selv. Jevnlige samarbeidsmøter avsluttes når bekymringen ikke lenger er aktuell.

TILTAK:

Samarbeid med foresatte

Bekymring må være definert. Barnehageansatt drøfter dette med leder på avdelingen.

Etablere en tverrfaglig gruppe rundt barnet og familien, faste møter og plan for arbeidet. Samtykkeskjema.

Observasjoner/systematisk kartlegging: Ved bruk av f eks ”Alle med”, ”TRAS” og generell observasjon i gruppa. Episoder som personalet opplever som bekymringsfulle (atferd, følelsesmessige uttrykk, utsagn) noteres ned i. Barnehagen noterer fravær, manglende oppmøte til samtale og skriver referat fra gjennomførte samtaler – med tanke på mulig dokumentasjon.

Tiltak i barnehagen: personalet tilrettelegge ut fra avtalte felles målsettinger:

Tiltak for å styrke generell positiv utvikling: særlig språklig og sosialt, ut fra klarlagte behov avdekket gjennom observasjon. Legge til rette for smågrupper i lek for å utvikle vennskap.

Personalet vurderer om det er aktuelt å koble inn andre samarbeidspartnere – for anonym drøfting med PPT.

Bevissthet og drøftinger. Evt foreldreveiledningskurs. Avlastning?

(27)

3.7 Per 6 år, 1.trinn:

Overgang fra barnehage til skole. Barnehagen informerer skolen: Han er urolig i gruppen, sitter ikke på stolen lenge av gangen. Han har vansker for å finne kamerater. Får ikke med seg

beskjeder i gruppesituasjoner. Per ler mye, han har et godt humør. Bruker tid på å roe seg ned når det skal være samlingsstund. Leker klovn.

TILTAK:

Overføringsmøte barnehage-skole med foreldre.

Foreldreskole

Lærer har samtaletime etter 3 uker med begge foreldrene. Viktig å få mor og far i tale., å etablere en god relasjon. Familielæringsperspektivet. Skolen bør samtidig drøfte situasjonen og rådføre seg med skolehelsetjenesten.

Hvis skolehelsetjenesten har mistanke om psykiske vansker hos gutten, samarbeider helsesøster med foreldre og fastlegen. På bakgrunn av innhentede opplysninger og egen vurdering av guttens helsetilstand henviser fastlegen til BUPA.

Etablere samarbeidsgruppe rundt familien avhengig av utviklingen hos barnet. Ikke

”vente og se” holding hvis samme utfordringer som var i barnehagen fortsetter i skolen.

Sjekke ut beskyttelses og risikofaktorer i familien og hos barnet.

Hvis tiltak ikke endrer situasjonen, kople på neste ledd. Dette bør samarbeidsgruppen sikre.

Sosial kompetanse program/modell:

Zippis venner (forebyggende program for å lære barn å mestre dagliglivets utfordringer)

Steg-for-steg (Et program for utvikling av barns sosiale kompetanse) PALS positiv adferd, støttende læringsmiljø samhandling

TIBIR: tidlig innsats for barn i risiko

(28)

3.8 Skole: 8 år, 3.tr.

Per er ikke så populær i leken. Urolig i klassen, konsentrasjonsvansker. Lærer vurderer å melde dette til PPT. Hatt en episode der han har slått en annen og lærer ringte hjem. Mor møter ikke på foreldremøter. Ikke sett far på skolen. SFO bekrefter at han holdes utenfor leken og har sagt fra til lærer om dette.

Mulig resultat: Per får en venn. Mamma blir flinkere til å få ham i seng. Han får beholde favorittlæreren fra 1.tr. Mamma blir flinkere til å komme på foreldremøter.

TILTAK:

Kartlegging: Samtaletime. Telefonkontakt. Skolen må innkalle både mor og far og fortelle om sin bekymring. PPT er nærmeste faginstans skolen har for å få undersøkt guttens læreforutsetninger.

Helsesøster har guttens helsejournal og kan se utviklingshistorien fra tidligere kontroller. Helsesøster kan tidlig komme i posisjon for å snakke med gutten.

Kartlegge forholdene. Bruke kartleggingsverktøy. Faste samtaler for å få Per til å setter ord på sin egen situasjon – hvordan han opplever den. Helsesøster har også mulighet til å jobbe med hele familien. Ha familiesamtale med begge foreldrene og evt gutten.

Andre vurderes koblet inn. Dersom helsesøster og PPT mistenker at guttens konsentrasjons- og atferdsvansker kan ha sammenheng med en psykisk lidelse drøftes saken med foreldre og fastlege. Fastlege vurderer grunnlag for

henvisning til BUPA.

Foreldreveiledning: PMTO, De utrolige årene eller PCIT tilbys.

Etablere faste samarbeidsmøter. Diskuter når og ev hvordan en kan involvere gutten selv. Få klarhet i om sårbarhet ligger hos gutten og eller hos foreldrene.

Kartlegg situasjonen.

Trene sosial kompetanse f.eks Vennegrupper: klassen deles i grupper som skal besøke hverandre hjemme på omgang. Evt sosial kompetanse program (se tiltak ved 6 år)

(29)

Arbeidsgruppe 3 „Tidlig innsats for å forebygge frafall i videregående skole“ 06.06.11

3.9 Per 11 år: 5.tr

Lærer er bekymret. Han leser ikke flytende og er stadig i konflikter med elever. Mye småfravær, forsent komming, særlig mandager, eller etter ferier. Ser at han trekker seg unna. Ser trist ut og har begynt å legge på seg.

TILTAK

Kartlegge problemets årsak: helse, pedagogisk, sosialt.

Registrere alt fravær. Enkelt dager som gjentar seg er også viktig å ha fokus på.

Skolen må innkalle både mor og far og fortelle om sin bekymring. PPT er nærmeste faginstans skolen har for å få undersøkt guttens læreforutsetninger.

Få klarhet i om bekymringen har årsak hos eleven, hos familien eller begge.

Hvilke tiltak som iverksettes må være styrt av hva som er årsak til bekymring. Viktig at ikke alle tiltak rettes mot eleven, hvis årsak er utfordringer i hjemmet.

Viktig at skolen også tar kontakt med skolehelsetjensten. Helsesøster har guttens helsejournal og kan se utviklingshistorien fra tidligere kontroller. Kommunepsykolog vurderes koblet inn. Vurdere andre samarbeidspartnere: fastlege, BUPA Fastlege vurderer grunnlag for henvisning til BUPA.

Helsesøster kan ha faste samtaler med gutten på skolen. Jobbe med utfordring ifh til vekt.

Kostholdsveiledning til foreldrene. Motivere gutten og foreldre til en aktiv hverdag.

Nettverksbygging gjennom tilrettelagt fysisk aktivitetstilbud. Evt andre tiltak.

Vurdere individuell plan, sørge for en kontaktperson i hjelpeapparatet. Faste samarbeidsmøter med fordeling av ansvar og oppgaver.

Lærer bruker screeningsverktøy for å kartlegge lese/skriveferdighet – hvor alvorlig er vanskene hans?

o Språk 6-16. Bredvedt.

o 20 spørsmål om språkferdigheter o Ordkjedetesten

o Se resultatene fra nasjonale kartleggingsprøver

Hvis alvorlige vansker: Samarbeider med mor om henvisning til PPT:

o Grundigere utredning med LOGOS og event. evneprøve. Er vanskene spesifikke eller generelle?

o Sakkyndig vurdering ift spesialundervisning

(30)

3.10 Per 14 år, 9.tr:

Pers fravær er bekymringsfullt. Han er mye trett og uopplagt, mye alene i friminuttet. Mor sier at han sitter mye med PC. Nettverk av venner, fins det? Begynner å få dårlige karakterer.

Mamma får ny kjæreste og det viser seg at Per liker veldig godt å imponere ham.

TILTAK

Kartlegge årsak til fravær og sosial isolasjon.

Registrere alt fravær.

Sosiallærer sender melding om sin bekymring til foreldrene. De har samtaler.

Hva har de å si om fraværet? Hva har gutten å si om fraværet? Foreldrenes ansvar å få barn på skolen. Skolens ansvar å ta godt imot gutten og gi ham den opplæring og trygghet han trenger. Per skal på skolen, men hva slags skole kan han mestre? Hvilken opplæring fremmer mestring hos gutten?

Ansvarsgruppe rundt eleven og familien opprettes. Faste møter, plan for arbeidet. Viktig med tverrfaglig sammensetning. Jobbe med hele elevens situasjon. Både skole og fritid. Opprette en egen kontakt for eleven (IP kan vurderes)?

Fokus på mestringsopplevelser for eleven. Kartlegge beskyttelsesfaktorer og benytte seg av disse. Eks mors nye samboer.

Foreldeveiledning/læring: Sjekke ut med foreldrene: Hva trenger de?

Skolehelsetjenesten kan sammen med foreldre gi innhold til guttens historie (journalføring siden fødsel). Hvor alvorlig oppfattes hans helsesituasjon i dag, både fysisk og psykisk. Er han deprimert? Andre psykiske vansker?

Spilleavhengighet? Samarbeide med gutt, foreldre og fastlege om vurdering av henvisning til BUPA.

Planlegge overgangen til vidergående skole

Pedagogiske tiltak: Kompensatoriske tiltak i form av hjelpemidler (PC,ydbøker)

o Lesetreningsprogrammet ASKI RASKI

o Hjelp til å finne bøker med tekst tilpasset hans nivå (90% av ordene skal være lette å lese)

o Spesialundervisning som er målrettet, systematisk og tidsavgrenset.

(31)

3.11 Pers historie på videregående skole og i voksen alder

Slik vi har valgt å fortelle historien om Per, vil sannsynligheten for at han faller fra i

videregående skole og dermed begrenser mulighetene sine for utdanning og arbeid, være stor.

Han ”oppfyller” de fleste kriterier for frafall ifølge NIFU STEP rapporten:

 Dårlige språkferdigheter i tidlig alder

 Skolefravær

 Dårlige karakterer

Hvis hjelpeapparatet hadde gått inn med tiltak skissert i boksene på et tidlig tidspunkt i Pers liv, antar vi at voksenlivet hans kunne ha sett annerledes ut. Dette er hensikten med vår historie.

(32)

4 OPPSUMMERING

Det er viktig å yte rett og tidlig nok innsats til barn som lever i risiko for å utvikle problem som kan føre til frafall i videregående. Vi har sett på hvor komplekst det kan være å gi rett hjelp til rett tid. Det krever ydmykhet og grundig kartlegging. Ydmykhet for at det i barn og unges liv er mange variabler som spiller inn. Barn lever i et familiesystem, og hjelp til barn må ha et

familiefokus like mye som et symptomkartleggingsfokus. Vi har presentert utfordringene dette gir for ulike faggrupper, og vi peker på behovet for økt tverrfaglig kompetanse i kommunene. Vi har også pekt på betydningen av å ha gode kartleggingsverktøy, plan for kartleggingen og

oversikt over hvilke tilbud og tiltak som fins i kommunen. Det å kunne hjelpe og å ville hjelpe, handler om mot hos den enkelte. Kunnskap og systemer som sikrer oppfølging kan gi slikt mot.

”Det gjelder å holde ut”, svarte en 16 åring som hadde en vanskelig historie bak seg da hun ble spurt om hva som skulle til for å nå frem med hjelp. Et viktig og kanskje overordnet innspill i denne rapporten er det å være opptatt av hva den voksne kan gjøre for å oppdage og hjelpe utsatte barn og unge; Det å være den betydningsfulle andre. Vi kan utgjøre en forskjell, men må vite at det kan ta tid: DET GJELDER Å HOLDE UT………

(33)

5 REFERANSER:

Antonovsky, A.: ”Helsans mysterium.Stockholm”: Natur og Kultur, 1991.

Berg, Nina B. J.: Elev og menneske. Psykisk helse i skolen. Gyldendal Akademiske 2005.

Desforges, Charles: Oppsummert artikkel om forskning på skole-hjem samarbeid.

Grøholdt B, Sommerchild H, Garløv I.: Lærebok i barnepsykiatri. Universitetsforlaget, 2001, 3.

utg.

Holte, Arne.: ”Utfordringer i barn og unges psykiske helse. Hva må gjøres?” Forlesning erfaringskonferanse, Sandefjord, 22.sept 2010

Langgaard og Toverud: "Et utviklingsperspektiv som ramme for samtaler med ungdom i skolehelsetjenesten: aktivitet, intensjonalitet og tilpasset utviklingsstøtte" Doktorgrads arbeidet ved Universitetet i Oslo, mai 2011 Doktorgrads arbeidet:

Major E.F,.Dalgard O.S.Mathisen, K.S,.Nord, E,.Ose, S, Rognerud M.,Aarø,L.E:”Bedre føre var – Psykisk helse” Rapport. Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Januar 2011.

Markussen, Eifred m.fl.: NIFU STEP rapport 13/2008: ”Bortvalg og kompetanse”

Molven, Olav og Stavrum, Ane: Veileder: Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for barn - ungdom – familier. Kommunenes Sentralforbund, 2009

Nordahl, Thomas: ”Hjem –skole, hvordan skape et bedre samarbeid?”, Universitetsforlaget, 2007

Nordahl, Thomas: En skole - to verdener. Et teoretisk og empirisk arbeid om problematferd og misstilpasning i et elev- og lærerperspektiv. Disputas. Oslo Universitet, 2000.

Nærdes, Ane: ”Psykisk helse blant mødre med små barn” doktoravhandling 1510311 Olsen, Maila I og Karen Marie Traavik: Resiliens i skolen. Fagbokforlaget, 2010

Olsen, Maila I og Karen Marie Traavik, Resiliensens vilkår. Masteroppgave i spesialpedagogikk.

2007

Wollscheid, Sabine NOVA rapport 12/2010: ”En kunnskapsoversikt”

”Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene IS-1404 veileder

”Sammen for barn og unge i Bærum kommune” en rapport over det forebyggende arbeidet i Bærum kommune, 2009

Samhandlingsreformen, St.melding 47, 2008-2009

Plan for samarbeid barnehage skole”, Andebu kommune, januar 2011

(34)

Artikkel ”Første omfattende rapport om status for psykiske lidelser i Norge”

Folkehelseinstituttet. 150311

Oppsummert artikkel ”Små barn sårbare for angst og depresjon ” fra folkehelseinstituttet150311 Temanotat. ”Mens vi venter på resultatene av PISA 2009” Udanningsforbundet. nr 4. 2010