Tiltaksområde Buefjorden-Florø

(1)

RAPPORT

Tiltaksområde Buefjorden-Florø

OPPDRAGSGIVER

Kystverket Vest

EMNE

Geotekniske grunnundersøkelser – Innseiling Florø

DATO / REVISJON: 8. oktober 2018 / 01 DOKUMENTKODE: 10206760-RIG-RAP-001

(2)

10206760-RIG-RAP-001 8. oktober 2018 / 01 Side 2 av 11 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag

fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen.

Hvis kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver.

(3)

01 08.10.2018 Revidert emnebeskrivelse og presisert forutsetninger for undersøkelsene i innledning

Henrik Takle Eide Hilde Sunde Tveit Henrik Takle Eide

00 04.10.2018 Utsendt Henrik Takle Eide Hilde Sunde Tveit Henrik Takle Eide

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

MULTICONSULT | Nesttunbrekka 99 | 5221 Nesttun | Tlf 55 62 37 00 | multiconsult.no NO 918 836 519 MVA

RAPPORT

OPPDRAG Tiltaksområde Buefjorden-Florø DOKUMENTKODE 10206760-RIG-RAP-001

EMNE Geotekniske grunnundersøkelser – Innseiling Florø TILGJENGELIGHET Åpen

OPPDRAGSGIVER Kystverket Vest OPPDRAGSLEDER Henrik Takle Eide

KONTAKTPERSON Martin Tveit UTARBEIDET AV Henrik Takle Eide

KOORDINATER SONE: 32 ØST: 2884 NORD: 68364 ANSVARLIG ENHET 10233011 Geoteknikk Vest GNR./BNR./SNR. / / / Flora

SAMMENDRAG

Kystverket planlegger å utdype flere grunner i hovedfarleden langs norskekysten og Multiconsult utfører i den forbindelse grunnundersøkelser. Foreliggende grunnundersøkelse er utført med formål å kartlegge løsmasser på sjøbunnen i innseilingen til Florø havn. Informasjonen skal benyttes som grunnlag for å kunne vurdere mengder og metoder for utdyping av syv områder i farleden her.

Sjøbunnen i utdypingsområdene forventes basert på tidligere informasjon og detaljerte sjøbunnskart å bestå hovedsakelig av bart berg. Kun i et av områdene er det lokalisert områder hvor det forventes lokale forekomster av løsmasser. Det er her utførttotalsonderinger og grabbprøvetakinger i seks punkt.

I den vestre delen av området er det utført tre totalsonderinger og det er registrert løsmassemektighet på mellom 0,2 og 0,6 m. Utførte laboratorieundersøkelser på grabbprøvene viser at løsmassene i topplaget her består av velgradert grus med skjellsand og middels gradert grusig skjellsand. Antatt bergnivå er i sonderingspunktene mellom registrert mellom kote -18,0 og kote -20,2 (sjøkartnull). Det er i sondering nr. 3 lengst nord er det registeret betydelig med sprekker i antatt berg.

I den østre delen av området er det også utført tre totalsonderinger og her er det registrert løsmassemektighet på mellom 1,9 m og 3,2 m. Resultatene fra utførte totalsonderinger tyder på at det er 0,5-1,5 m tykt topplag av middels fast lagrede masser over et lag med mindre fast lagrede masser over berg. Utførte laboratorieundersøkelser på grabbprøvene og viser at løsmassene i topplaget består av ensgradert skjellsand. Det er ikke tatt opp prøver fra det underliggende laget, men det antas å bestå av finsand eller silt. Antatt bergnivå er i sonderingspunktene mellom registrert mellom kote -21,1 og kote -23,5 (sjøkartnull).

Hoveddelen av områdene forventes å bestå av bart berg og det vil være behov for sprengning for utdyping. I den vestre delen av området «Innseiling Florø, del 6» er løsmassemektighet registrert å være liten, og det vil også her i stor grad være behov for sprengning for utdyping i berg.

I den østre delen av området «Innseiling Florø, del 6» er sjøbunnen i borpunktene registrert 0,2 m til 1,1 m over planlagt utdypingsnivå og det er registrert løsmasser i hele utdypingsdybden. Gravbarheten anses på grunnlag av antatt fraksjon og fasthet til å være gunstig å fjerne med lukket grabb eller graver.

(4)

Tiltaksområde Buefjorden-Florø multiconsult.no

Geotekniske grunnundersøkelser - Innseiling Florø INNHOLDSFORTEGNELSE

10206760-RIG-RAP-001 8. oktober 2018 / 01 Side 4 av 11

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Innledning ... 5

1.1 Formål og bakgrunn ... 5

1.2 Utførelse ... 5

1.3 Kvalitetssikring og standardkrav ... 5

1.4 Innhold og bruk av rapporten ... 5

2 Områdebeskrivelse ... 6

3 Geotekniske grunnundersøkelser ... 7

3.1 Tidligere grunnundersøkelser ... 7

3.2 Utførte grunnundersøkelser ... 7

3.2.1 Feltundersøkelser ... 7

3.2.2 Laboratorieundersøkelser ... 8

4 Grunnforholdsbeskrivelse ... 8

4.1.1 Bunnsediment kart ... 8

4.1.2 Grunnforhold tolket ut fra detaljerte sjøbunnskart og tidligere dykkerundersøkelser... 9

4.1.3 Grunnforhold tolket ut fra grunnundersøkelser ... 9

4.1.4 Gravbarhet ... 9

5 Geoteknisk evaluering av resultatene ... 10

5.1 Avvik fra standard utførelsesmetoder ... 10

5.2 Undersøkelses- og prøvekvalitet... 10

5.3 Viktige forutsetninger ... 10

5.4 Påvisning av bergnivå... 10

6 Referanser ... 11

TEGNINGER

10206760-RIG-TEG -000 Oversiktskart

-001 Borplan

-20 til -25 Totalsondering nr. 1 til nr. 5 -200 til -205 Prøveserie PR 1 til PR 5

-300 Korngradering for PR 1, PR 2 og PR 3 -301 Korngradering for PR 4, PR 5 og PR 6

BILAG

1. Geoteknisk bilag – Feltundersøkelser 2. Geoteknisk bilag – Laboratorieundersøkelser

3. Geoteknisk bilag – Oversikt over metodestandarder og retningslinjer

(5)

Geotekniske grunnundersøkelser – Innseiling Florø 1 Innledning

1 Innledning

Kystverket planlegger å utdype flere grunner i hovedfarleden langs norskekysten. Multiconsult er i den forbindelse engasjert til å kartlegge forurensningssituasjonen, naturmangfold samt geotekniske grunnundersøkelser i flere områder. Merk at Kystverket utreder flere alternativer for utdyping ved innseilingen til Florø, og foreliggende rapport tar utgangspunkt i alternativet med størst omfang og plandybde.

Foreliggende rapport presenterer resultater fra utførte geotekniske grunnundersøkelser i

innseilingen til Florø havn. Rapporten er revidert med endring i emnebeskrivelse og med presisering av forutsetninger for undersøkelsene i innledning. Revisjoner er merket med svart strek i venstre marg.

1.1 Formål og bakgrunn

Grunnundersøkelsen er utført med formål å kartlegge løsmasser på sjøbunnen i innseilingen til Florø havn. Informasjonen skal benyttes som grunnlag for å kunne vurdere mengder og metoder for utdyping av i farleden her.

1.2 Utførelse

Boringens utførelse er generelt beskrevet i geoteknisk bilag 1, mens oversikt over metodestandarder for utførelse er gitt i geoteknisk bilag 3.

Metodikk/prosedyre for utførelse av laboratorieundersøkelsene er generelt beskrevet i geoteknisk bilag 2.

Grunnundersøkelsene ble utført fra borefartøyet M/B Frøy, som er utstyrt med et fast boretårn tilsvarende en geoteknisk borerigg av typen Geotech 505, og arbeidet ble ledet av Jan Petter Ågotnes i uke 35, 2018. Tårnet er tilkoblet en elektronisk loggeenhet for automatisk registrering og

opptegning av sonderingsdata (PC-logg). For å redusere utbøying av borestrengen blir sonderingene utført inne i et fôringsrør som på forhånd er senket ned til sjøbunnen. Innmåling av posisjoner på sjø blir utført med DGPS-utrustning av typen Trimble STS855 SPS555H med posisjoneringstjenesten CPOS som gir nøyaktighet i XYZ-retning på ±0,1 m.

1.3 Kvalitetssikring og standardkrav

Oppdraget er kvalitetssikret i henhold til Multiconsults styringssystem. Systemet omfatter prosedyrer og beskrivelser som er dekkende for kvalitetsstandard NS-EN ISO 9001:2015 [1]. Feltundersøkelsene er utført iht. NS 8020-1:2016 [2] og tilgjengelige metodestandarder fra Norsk Geoteknisk Forening [3].

Laboratorieundersøkelsene er utført iht. NS 8000-serien og relevante ISO-standarder. Datarapporten er utarbeidet i henhold til NGF-melding nr. 2 [4] og krav i NS-EN-1997 (Eurokode 7) – Del 2 [5].

Oversikt over utvalgte metodestandarder er vist i geoteknisk bilag 3.

1.4 Innhold og bruk av rapporten

Geoteknisk datarapport presenterer resultater fra utførte geotekniske grunnundersøkelser i geotekniske termer og krever geoteknisk kompetanse for videre bruk i rådgivings- og prosjekteringssammenheng.

Geoteknisk datarapport omhandler ikke data eller vurderinger knyttet til tilstedeværelse av forurenset grunn i det undersøkte området.

(6)

Geotekniske grunnundersøkelser – Innseiling Florø 2 Områdebeskrivelse

2 Områdebeskrivelse

Ved innseilingen til Florø havn har Kystverket oppgitt 7 områder, del 1 til del 7, som alle skal dypes ut til maksimalt kotenivå -20,3 (sjøkartnull). Områdene er lokalisert sør og nord for en dypere renne, midt i farleden. Plassering av de ulike områdene er vist på Figur 2-1.

Figur 2-1: Oversikt over utdypingsområdene ved innseilingen til Florø havn

Kystverket har fra før detaljerte bunnkotekart og skyggerelieff for området fra tidligere utførte bunnkartlegging. Bunnkartene tyder på at sjøbunnen i stor grad består av berg i dagen og med svært lite løsmasser. I samråd med prosjektleder fra Kystverket ble det basert på bunnkartene vurdert at det kun var i området i del 6 det var behov for geotekniske grunnundersøkelser i form av sonderinger for å vurdere løsmasser. Se Figur 2-2 for omtrentlig plassering av de undersøkte områdene og vedlagt tegning nr. .001 for detaljert plassering av borpunktene.

Figur 2-2: De undersøkte områdene er markert med røde ringer på kartet

(7)

Tiltaksområde Buefjorden-Florø multiconsult.no Geotekniske grunnundersøkelser – Innseiling Florø 3 Geotekniske grunnundersøkelser

3 Geotekniske grunnundersøkelser

3.1 Tidligere grunnundersøkelser

I forbindelse med en tidligere utdyping av farleden til innseilingen til Florø havn utførte Multiconsult i 2012 geotekniske grunnundersøkelser (11 totalsonderinger) og det ble utført dykkerundersøkelser.

Sonderingene ble utført i det samme området (del 6 på Figur 2-1) som denne gang, og

dykkerundersøkelsene ble i tillegg utført i den sørlige delen av farleden (ca. del 2 og del 3 på Figur 2-1). Den gangen var planlagt utdypingsnivå kote -16 (sjøkartnull).

Resultatene fra de tidligere undersøkelse er presentert i sin helhet i Multiconsults rapport nr.

614281-RIG-RAP-002, datert 15, november 2012. Kort oppsummert viste undersøkelsene at

områdene i den sørlige delen hovedsakelig består av bart berg, men at det på den nordlige delen (del 6 på Figur 2-1) i tillegg er registrert små partier med løsmasser. Det ble i sonderingene registrert opptil 1,9 m tykt lag med løsmasser og det ble antatt at løsmassene generelt bestod av sand med innslag av stein.

3.2 Utførte grunnundersøkelser

3.2.1 Feltundersøkelser

I samråd med prosjektleder er det utarbeidet en borplan med 6 totalsonderinger i områdene hvor det fra bunnkotekart/skyggerelief ble vurdert som mest sannsynlig at det er løsmasser. Det ble tatt opp grabbprøver fra hvert borpunkt, men ingen prøveserier fra dypere masser.

Borpunktenes plassering er vist på borplan, se tegning nr. -001. Utskrifter av resultatene fra totalsonderinger er vist på tegning nr. -20 til -25. Koordinater for borpunktene og boret dybde i antatt løsmasser og berg er presentert i Tabell 3-1. Koordinater i borpunktene er basert på koordinatsystem gitt i Tabell 3-2.

Tabell 3-1: Utførte feltundersøkelser

Borpunkt Koordinater Metode Boret dybde Kommentar

X Y Z _masse^Løs- ^{Ant. Berg} ^Totalt

[m] [m] [m] [m] [m] [m]

1 6836374,8 288012,4 -17,8 TOT 0,2 1,5 1,7

2 6836369,6 287986,4 -19,5 TOT 0,6 1,7 2,3

3 6836391,2 287984,0 -19,0 TOT 0,2 2,0 2,2 Oppsprukket berg

4 6836440,9 288408,0 -19,9 TOT 3,2 0 3,2

5 6836449,2 288433,9 -20,1 TOT 3,4 0 3,4

6 6836426,9 288297,2 -19,2 TOT 1,9 1,0 2,9

PR1 6836374,8 288012,4 -17,8 PR Grabbprøve

PR2 6836369,6 287986,4 -19,5 PR Grabbprøve

PR3 6836391,2 287984,0 -19,0 PR Grabbprøve

PR4 6836440,9 288408,0 -19,9 PR Grabbprøve

PR5 6836449,2 288433,9 -20,1 PR Grabbprøve

PR6 6836426,9 288297,2 -19,2 PR Grabbprøve

TOT=Totalsondering, PR=Prøveserie

(8)

Tiltaksområde Buefjorden-Florø multiconsult.no Geotekniske grunnundersøkelser – Innseiling Florø 4 Grunnforholdsbeskrivelse

Tabell 3-2: Koordinat-/høydesystem

Høydesystem Koordinatsystem Sone

Sjøkartnull EUREF 89 UTM 32

3.2.2 Laboratorieundersøkelser

Det er i samråd med prosjektleder hos Kystverket bestemt at det skulle utføres rutineforsøk og korngradering på samtlige av prøvene som ble tatt opp med grabb. De geotekniske

laboratorieforsøkene ble utført i Multiconsult sitt laboratorium i Bergen. Resultatene fra laboratorieundersøkelsene er presentert for hver prøveserie på tegning nr. -200 til -205 og som korngraderinger på tegning nr. 300 og 301.

4 Grunnforholdsbeskrivelse

4.1.1 Bunnsediment kart

Figur 4-1 viser et utsnitt av kart med marine bunnsedimenter for det aktuelle området. Kartet indikerer at løsmassene i utdypingsområdene hovedsakelig består av tynt eller usammenhengende sedimentdekke over berggrunn, men også mindre området med sand, grus og stein. I den dypere rennen som går midt i farleden indikerer kartet at det kan forekomme løsmasser som sand, grus stein og blokk, grusholdig, slamholdig sand, samt sandholdig slam.

Utgangspunktet for disse oversiktskartene er i all hovedsak visuell overflatekartlegging, og kun i begrenset omfang fysiske undersøkelser. Kartene gir ingen informasjon om løsmassefordeling i dybden og kun begrenset informasjon om løsmassemektighet.

Figur 4-1: Kart som indikerer forventete bunnsedimenter i området [6].

N

(9)

Tiltaksområde Buefjorden-Florø multiconsult.no Geotekniske grunnundersøkelser – Innseiling Florø 4 Grunnforholdsbeskrivelse

4.1.2 Grunnforhold tolket ut fra detaljerte sjøbunnskart og tidligere dykkerundersøkelser

I områdene «Innseiling Florø, del 1, del 2, del 3, del 4, del 5 og del 7» forventes sjøbunnnen basert på tidligere informasjon og detaljerte sjøbunnskart å bestå hovedsakelig av bart berg. I området

«Innseiling Florø, del 6» er det basert på kartene lokalisert områder hvor det forventes lokale forekomster av løsmasser.

4.1.3 Grunnforhold tolket ut fra grunnundersøkelser

Det er kun utført grunnundersøkelser for området «Innseiling Florø, del 6», og det er dermed kun det som er omtalt videre i dette kapittelet.

I den vestre delen av området er det utført tre totalsonderinger og det er registrert

løsmassemektighet på mellom 0,2 og 0,6 m. Utførte laboratorieundersøkelser på grabbprøvene viser at løsmassene i topplaget her består av velgradert grus med skjellsand og middels gradert grusig skjellsand. Det registrerte vanninnhold (w ≈ 40 %) er nokså høyt sammenlignet med forventet resultat på tilsvarende materiale tatt med naverprøvetaker. Visuell vurdering av massene tyder ikke på at det er betydelig humusinnhold i massene og det målte vanninnholdet skyldes trolig at vann lagres i skjellenes hulrom. Antatt bergnivå er i sonderingspunktene mellom registrert mellom kote - 18,0 og kote -20,2 (sjøkartnull). I sondering nr. 3 lengst nord er det registeret betydelig med sprekker i antatt berg.

I den østre delen av området er det også utført tre totalsonderinger og her er det registrert

løsmassemektighet på mellom 1,9 m og 3,2 m. Resultatene fra utførte totalsonderinger tyder på at det er 0,5-1,5 m tykt topplag av middels fast lagrede masser over et lag med mindre fast lagrede masser over berg. Utførte laboratorieundersøkelser på grabbprøvene og viser at løsmassene i topplaget består av ensgradert skjellsand. Det registrerte vanninnhold (w ≈ 70 %) er nokså høyt sammenlignet med forventet resultat på tilsvarende materiale tatt med naverprøvetaker. Visuell vurdering av massene tyder ikke på at det er betydelig humusinnhold i massene og det målte vanninnholdet skyldes trolig at vann lagres i skjellenes hulrom. Det er ikke tatt opp prøver fra det underliggende laget, men det antas å bestå av finsand eller silt. Antatt bergnivå er i

sonderingspunktene mellom registrert mellom kote -21,1 og kote -23,5 (sjøkartnull).

4.1.4 Gravbarhet

Hoveddelen av områdene forventes å bestå av bart berg og det vil være behov for sprengning for utdyping. I den vestre delen av området «Innseiling Florø, del 6» er løsmassemektighet registrert å være liten, og det vil også her i stor grad være behov for sprengning for utdyping i berg.

I den østre delen av området «Innseiling Florø, del 6» er sjøbunnen i borpunktene registrert 0,2 m til 1,1 m over planlagt utdypingsnivå og det er registrert løsmasser i hele utdypingsdybden. Her antas topplaget av løsmasser å bestå av ensgradert skjellsand som anses å være middels fast lagret.

Gravbarheten anses på grunnlag av fraksjon og fasthet til å være gunstig å fjerne med lukket grabb eller graver. I borpunkt nr. 6 er det også registrert et underliggende lag i utdypingsdybden som antas å bestå av finsand eller silt. Gravbarheten av slike masser anses også å være gunstig å fjerne med lukket grabb eller graver.

(10)

Tiltaksområde Buefjorden-Florø multiconsult.no Geotekniske grunnundersøkelser – Innseiling Florø 5 Geoteknisk evaluering av resultatene

5 Geoteknisk evaluering av resultatene

5.1 Avvik fra standard utførelsesmetoder

I flertallet av boringene er det boret noe mindre enn 2,0 m inn i berg grunnet strøm og vindforhold.

Det oppstod problemer med slaghammer ved boring i berg på nest siste punkt (nr. 4), slik at innboring i antatt berg er redusert i dette borpunktet og ikke utført på borpunkt nr. 5. Sonderingen er boret ned i løsmasser til godt forbi planlagt utdypingsnivå og avsluttet i faste masser eller berg.

5.2 Undersøkelses- og prøvekvalitet

Målt vanninnhold på prøver med forstyrrede friksjonsmasser vil ikke gi god informasjon om

lagringstetthet eller in situ vanninnhold. Laboratorieundersøkelsene her viser et høyt vanninnhold i massene, sammenlignet med forventet resultat på tilsvarende materiale tatt med naverprøvetaker.

Visuell vurdering av massene tyder ikke på at det er betydelig humusinnhold i massene og det målte vanninnholdet skyldes trolig at vann lagres i skjellenes hulrom, samt at prøven blir mer vannmettet når den blir tatt med grabbprøvetaker.

5.3 Viktige forutsetninger

Det gjøres oppmerksom på at grunnundersøkelsene kun avdekker lokale forhold i de respektive utførte borpunktene. Dette benyttes videre til å gi en generell beskrivelse av grunnforholdene i området. Grunnforholdene mellom borpunktene kan variere mer enn det som eventuelt kan interpoleres fra utførte grunnundersøkelser.

5.4 Påvisning av bergnivå

Spesielt for påvisning av overgang til antatt berg ved totalsondering anmerkes følgende:

1. Påvisning av overgang til antatt berg foregår normalt sett ved at det kontrollbores 2-3 m ned i antatt berg. Slik påvisning kan være utfordrende i tilfeller med fast morene over berg. Dette på grunn av at sonderingsresultatet (responsen) fra fast morenemateriale i noen tilfeller er vanskelig å skille fra respons i berg.

2. I områder med dårlig bergkvalitet i overgangssonen mellom løsmasser og berg er det ofte meget vanskelig å skille ut berghorisonten, spesielt i overgangen mellom faste løsmasser (f.eks. morene) og berg. Som utgangspunkt settes alltid antatt bergnivå til tolket øvre berghorisont, uavhengig av kvaliteten til berget. Antatt sone med dårlig bergkvalitet er evt.

beskrevet i tekst i rapporten og/eller angitt på sonderingsutskrifter.

3. I tilfeller der det kan være blokk i grunnen med størrelse over 2-3 m i tverrmål, vil det også være en mulighet for at det som antas som bergnivå i virkeligheten er blokk dersom kontrollboringen avsluttes etter 2-3 m boring i blokk.

I nevnte tilfeller kan virkelig bergnivå/berghorisont avvike vesentlig fra antatte nivåer tolket fra undersøkelsene. Angitte kotenivåer for antatt bergoverflate må derfor benyttes med forsiktighet.

(11)

Geotekniske grunnundersøkelser – Innseiling Florø 6 Referanser

6 Referanser

[1] Standard Norge, Systemer for kvalitetsstyring. Krav, Standard Norge, Norsk standard (Eurokode) NS-EN ISO 9001:2015, 2015.

[2] Standard Norge, Kvalifikasjonskrav til utførende av grunnundersøkelser - Del 1: Geotekniske feltundersøkelser, Norsk standard NS 8020-1:2016, 2016.

[3] Norsk Geoteknisk Forening (NGF), «NGF-Melding nr. 1-11».

[4] Norsk Geoteknisk Forening (NGF), «Veiledning for symboler og definisjoner i geoteknikk. Identifisering og klassifisering av jord,» Melding nr. 2, Rev. 2011.

[5] «Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. NS-EN 1997-1:2004+A1:2013+NA:2016,» Standard Norge.

[6] Kystverket, «Kystinfo,» Asplan Viak internet, 28.09.2018. [Internett]. Available: https://kart.kystverket.no/.

(12)

Kontrollert Fag

Format/Målestokk:

Tegningsnr.

Oppdragsnr.

Konstr./Tegnet

Dato

Godkjent Rev.

Status

www.multiconsult.no

Format A4

HETE /JSB HST

26.09.18

1:50000

RIG

00 RIG-TEG-000

10206760

OVERSIKTSKART

TILTAKSOMRÅDE BUEFJORDEN-FLORØ

KYSTVERKET VEST

(13)

Kontrollert Fag

Format/Målestokk:

Tegningsnr.

Oppdragsnr.

Konstr./Tegnet

Dato

Godkjent Rev.

Status

www.multiconsult.no

Format

KYSTVERKET VEST

TILTAKSOMRÅDE BUEFJORDEN-FLORØ

BORPLAN

10206760 RIG-TEG-001 00

RIG

1:1500

26.09.18

/JSB HST HETE

A3

(14)

Kontrollert Fag

Format/Målestokk:

Tegningsnr.

Oppdragsnr.

Konstr./Tegnet

Dato

Godkjent Rev.

Status

www.multiconsult.no

Format

KYSTVERKET VEST

TILTAKSOMRÅDE BUEFJORDEN-FLORØ

TOTALSONDERING NR. 1

10206760 RIG-TEG-020 00

RIG

1:200

26.09.18

/JSB HST HETE

A4

(15)

Kontrollert Fag

Format/Målestokk:

Tegningsnr.

Oppdragsnr.

Konstr./Tegnet

Dato

Godkjent Rev.

Status

www.multiconsult.no

Format

KYSTVERKET VEST

TILTAKSOMRÅDE BUEFJORDEN-FLORØ

TOTALSONDERING NR. 2

10206760 RIG-TEG-021 00

RIG

1:200

26.09.18

/JSB HST HETE

A4

(16)

Kontrollert Fag

Format/Målestokk:

Tegningsnr.

Oppdragsnr.

Konstr./Tegnet

Dato

Godkjent Rev.

Status

www.multiconsult.no

Format

KYSTVERKET VEST

TILTAKSOMRÅDE BUEFJORDEN-FLORØ

TOTALSONDERING NR. 3

10206760 RIG-TEG-022 00

RIG

1:200

26.09.18

/JSB HST HETE

A4

(17)

Kontrollert Fag

Format/Målestokk:

Tegningsnr.

Oppdragsnr.

Konstr./Tegnet

Dato

Godkjent Rev.

Status

www.multiconsult.no

Format

KYSTVERKET VEST

TILTAKSOMRÅDE BUEFJORDEN-FLORØ

TOTALSONDERING NR. 4

10206760 RIG-TEG-023 00

RIG

1:200

26.09.18

/JSB HST HETE

A4

(18)

Kontrollert Fag

Format/Målestokk:

Tegningsnr.

Oppdragsnr.

Konstr./Tegnet

Dato

Godkjent Rev.

Status

www.multiconsult.no

Format

KYSTVERKET VEST

TILTAKSOMRÅDE BUEFJORDEN-FLORØ

TOTALSONDERING NR. 5

10206760 RIG-TEG-024 00

RIG

1:200

26.09.18

/JSB HST HETE

A4

(19)

Kontrollert Fag

Format/Målestokk:

Tegningsnr.

Oppdragsnr.

Konstr./Tegnet

Dato

Godkjent Rev.

Status

www.multiconsult.no

Format

KYSTVERKET VEST

TILTAKSOMRÅDE BUEFJORDEN-FLORØ

TOTALSONDERING NR. 6

10206760 RIG-TEG-025 00

RIG

1:200

26.09.18

/JSB HST HETE

A4

(20)

(21)

(22)

(23)

(24)

(25)

(26)

VÅT+TØRR SIKT X X X

HYDR, F,DROP

TØRR- SIKT

ANMERKNING Med steininnhold Med steininnhold Med steininnhold

OGL [%]

w [%] 44,1 31,2 38

JORDARTSBETEGNELSE Grus m/ skjellsand Grus m/ skjellsand Skjellsand, grusig

DYBDE m (KOTE) 0,0-0,2 0,0-0,2 0,0-0,2

PRØVE- SERIE NR,: PR 1 PR 2 PR 3

SYM- BOL

KORNGRADERING

12.09.2018 NJN HST HETE

0,0010,0100,101,010,0100,0

010

20

30

40

50

60

70

80

90100 Korndiameter d [mm]

Masseprosent av korn mindre enn d

Boring nr. Tegningens filnavn

KYSTVERKET

TILTAKSOMRÅDE BUEFJORDEN-FLORØ - AVROP

LeireSiltSandGrus Stein

KORNG RADE RING SK URVE

METODE

FinGrovMiddelsFinMiddelsGrovFinMiddelsGrov

Multiconsult

Nesttunbrekka 99 5221 BERGEN Tlf.: 55 62 37 00

Borplan nr.

Borbok/Lab.bok

Kontrollert Godkjent

Rev.

00

Tegnet

Tegning nr.

Dato

Oppdrag nr.

PR 1, 2 og 3

/Digital

10206760 RIG-TEG-300

10206760-RIG-TEG-300

(27)

VÅT+TØRR SIKT X X X

HYDR, F,DROP

TØRR- SIKT

ANMERKNINGOGL [%]

w [%] 72,3 71,3 68,1

JORDARTSBETEGNELSE Skjellsand Skjellsand Skjellsand

DYBDE m (KOTE) 0,0-0,2 0,0-0,2 0,0-0,2

PRØVE- SERIE NR,: PR 4 PR 5 PR 6

SYM- BOL

KORNGRADERING

12.09.2018 NJN HST HETE

0,0010,0100,101,010,0100,0

010

20

30

40

50

60

70

80

90100 Korndiameter d [mm]

Masseprosent av korn mindre enn d

Boring nr. Tegningens filnavn

KYSTVERKET

TILTAKSOMRÅDE BUEFJORDEN-FLORØ, AVROP

LeireSiltSandGrus Stein

KORNG RADE RING SK URVE

METODE

FinGrovMiddelsFinMiddelsGrovFinMiddelsGrov

Multiconsult

Nesttunbrekka 99 5221 BERGEN Tlf.: 55 62 37 00

Borplan nr.

Borbok/Lab.bok

Kontrollert Godkjent

Rev.

00

Tegnet

Tegning nr.

Dato

Oppdrag nr.

PR 4, 5 og 6

/Digital

10206760 RIG-TEG-301

10206760-RIG-TEG-301

(28)

BILAG 1

Geotekniske bilag - feltundersøkelser

(2 sider)

(29)

Geotekniske bilag 1 Feltundersøkelser

Utgave: 10.10.2017 www.multiconsult.no Side 1 av 2

Sonderinger utføres for å få en indikasjon på grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller fast grunn. For utførelsesstandarder henvises det til «Geoteknisk bilag – Oversikt over metodestandarder og retningslinjer».

DREIESONDERING

Utføres med skjøtbare φ22 mm borstenger med 200 mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil 1 kN (100 kg) vertikalbelastning på stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten, dreies boret maskinelt eller manuelt.

Antall ½-omdreininger pr. 0,2 m synk registreres.

Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybde- skala og tverrstrek for hver 100 ½-omdreininger. Skravur angir synk uten dreiing, med påført vertikallast under synk angitt på venstre side. Kryss angir at borstengene er rammet ned i grunnen.

RAMSONDERING

Boringen utføres med skjøtbare φ32 mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en rammeenergi på 0,38 kNm. Antall slag pr. 0,2 m synk registreres.

Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstanden Qo pr. m nedramming.

Qo = loddets tyngde * fallhøyde/synk pr. slag (kNm/m)

TRYKKSONDERING (CPT - CPTU)

Utføres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjons- hastighet 20 mm/s. Under nedpressingen måles kraften mot konisk spiss og friksjonshylse, slik at spissmotstand qc og sidefriksjon fs kan bestemmes (CPT). I tillegg kan poretrykket u måles like bak den koniske spissen (CPTU). Målingene utføres kontinuerlig for hver 0,02 m, og metoden gir derfor detaljert informasjon om grunnforholdene.

Resultatene kan benyttes til å bestemme lagdeling, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjærfasthet, deformasjons- og konsolideringsparametre).

DREIETRYKKSONDERING

Utføres med glatte skjøtbare φ36 mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengene presses ned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min.

Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig (markeres med kryss på høyre side). Nedpressingskraften FDT (kN) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene.

Metoden er spesielt hensiktsmessig ved påvisning av kvikkleire i grunnen, men den gir ikke sikker dybde til bergoverflaten.

BERGKONTROLLBORING

Utføres med skjøtbare φ45 mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med høyt trykk. Boring gjennom lag med ulike egenskaper, for eksempel grus og leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifisering av berginntrengning bores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning.

Avsluttet mot antatt berg Avsluttet mot stein,

blokk eller fast grunn

Forboret

Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten å nå fast grunn eller berg

Halve omdreininger pr. m synk

Slått med slegge Forboret

Stein

Borsynk i berg cm/min.

Korr. spissmotstand [MPa] Poretrykk [MPa] Sidefriksjon [MPa]

(30)

Geotekniske bilag 1 Feltundersøkelser

TOTALSONDERING

Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes φ45 mm borstenger og φ57 mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag presses boret ned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten (markeres som kryss til høyre). Gir ikke dette synk av boret benyttes spyling og slag på borkronen.

Nedpressingskraften FDT (kN) registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre.

PRØVETAKING

Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet.

Maskinell naverboring (forstyrrede poseprøver):

Utføres med hul borstang påsveiset en metallspiral med fast stigehøyde (auger). Med borrigg kan det bores til 5-20 m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene. Det er også mulig å benytte enklere håndholdt utstyr som for eksempel skovlprøvetaking.

Sylinder/blokkprøvetaing (Uforstyrrede prøver):

Vanligvis benyttes stempel-prøvetaking med innvendig stempel for opptak av 60-100 cm lange sylinderprøver. Prøvesylinderen kan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder. På ønsket dybde skjæres det ut en jordprøve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameteren kan variere mellom φ54 mm (vanligst) og φ95 mm. Det er også mulig å benytte andre typer prøvetakere, som for eksempel ramprøvetakere og blokkprøvetakere.

Prøvekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse 1-3, der 1 er høyeste kvalitet.

VINGEBORING

Utføres ved at et vingekors med dimensjoner b x h = 55x110 mm eller 65x130 mm presses ned i grunnen til ønsket målenivå.

Her blir vingekorset påført et økende dreiemoment til jorden rundt vingen når brudd. Det tilhørende dreiemomentet blir registrert. Dette utføres med jorden i uforstyrret ved første gangs brudd og omrørt tilstand etter 25 gjentatte omdreininger av vingekorset. Udrenert skjærfasthet cuv og cur beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omrøring. Fra dette kan også sensitiviteten St= cuv/cur bestemmes. Tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i måledybden, samt for jordartens plastisitet.

PORETRYKKSMÅLING

Målingene utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler).

Filteret eller piezometerspissen påmontert piezometerrør presses ned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigehøyde i røret, eller ved avlesning av en elektrisk trykkmåler i spissen. Valg av utstyr vurderes på bakgrunn av grunnforhold og hensikten med målingene.

Grunnvannstand observeres eller peiles direkte i borhullet.

Prøvemarkering

Uforstyrret

Omrørt cuv, cuvr (kPa)

γ

w

z

u (kPa)

(31)

BILAG 2

Geotekniske bilag - laboratorie forsøk

(4 sider)

(32)

Geotekniske bilag 2

Laboratorieforsøk

Laboratorieundersøkelser utføres for sikker klassifisering og bestemmelse av mekaniske egenskaper. Forsøkene utføres på prøver som er tatt opp i felt. For utførelsesstandarder henvises det til «Geoteknisk bilag 3 – Oversikt over metodestandarder og retningslinjer».

MINERALSKE JORDARTER

Ved prøveåpning klassifiseres og indentifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres vanligvis på grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstørrelser for de enkelte fraksjonene er:

Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk

Kornstørrelse [mm] <0,002 0,002-0,063 0,063-2 2-63 63-630 >630

En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har størst betydning for benevnelse av jordarten. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leir til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene.

ORGANISKE JORDARTER

Organiske jordarter klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er:

Benevnelse Beskrivelse

Torv Myrplanter, mer eller mindre omdannet

• Fibrig torv Fibrig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke

• Delvis fibrig torv, mellomtorv Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene

• Amorf torv, svarttorv Ingen synlig plantestruktur, svampig konsistens

Gytje og dy Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler

Humus Planterester, levende organismer sammen med ikke-organisk innhold

Mold og matjord Sterkt omdannet organisk materiale med løs struktur, utgjør vanligvis det ovre jordlaget

KORNFORDELINGSANALYSER

En kornfordelingsanalyse utføres ved våt eller tørr sikting av fraksjonene med diameter d > 0,063 mm. For mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameteren ved slemmeanalyse og bruk av hydrometer. I slemmeanalysen slemmes materialet opp i vann og densiteten av suspensjonen måles ved bestemte tidsintervaller. Kornfordelingen kan da bestemmes fra Stokes lov om sedimentering av kuleformede partikler i vann. Det vil ofte være nødvendig med en kombinasjon av metodene.

VANNINNHOLD

Vanninnholdet angir masse av vann i % av masse tørt (fast) stoff i massen og bestemmes fra tørking av en jordprøve ved 110˚C i 24 timer.

KONSISTENSGRENSER

Konsistensgrensene (Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsområdet der materialet er plastisk (formbart).

Flytegrensen angir vanninnholdet der materialet går fra plastisk til flytende tilstand. Plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen) angir vanninnholdet der materialet ikke lenger kan formes uten at det sprekker opp. Plastisitetsindeksen Ip = wf–wp (%) angir det plastiske området for jordarten og benyttes til klassifisering av plastisiteten. Er det naturlige vanninnholdet høyere enn flytegrensen blir materialet flytende ved omrøring (vanlig for kvikkleire).

HUMUSINNHOLD

Humusinnholdet kan bestemmes ved kolorimetri og bruk av natronlut (NaOH-forbindelse), glødning av jordprøve i varmeovn eller våt-oksydasjon med hydrogenperoksyd. Metoden angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ skala.

(33)

Geotekniske bilag 2

Laboratorieforsøk

DENSITET, TYNGDETETTHET, PORETALL OG PORØSITET Navn Symbol Enhet Beskrivelse

Densitet ρ g/cm³ Masse av prøve per volumenhet. Bestemmes for hel sylinder og utskåret del

Korndensitet ρ^s g/cm³ Masse av fast stoff per volumenhet fast stoff Tørr densitet ρ^d g/cm³ Masse tørt stoff per volumenhet

Tyngdetetthet ϒ kN/m³ Tyngde av prøve per volumenhet (ϒ=ρg= ϒs(1+w/100)(1-n/100), der g er tyngdeakselerasjonen)

Spesifikk tyngdetetthet ϒs kN/m³ Tyngde av fast stoff per volumenhet fast stoff (ϒs=ρsg) Tørr tyngdetetthet ϒd kN/m³ Tyngde av tørt stoff per volumenhet (ϒd=ρ^dg= ϒs(1-n/100))

Poretall e - Volum av porer dividert med volum av fast stoff (e=n/(1-n), n som desimaltall)

Porøsitet n % Volum av porer i % av totalt volum av prøven (n=e/(1+e)) SKJÆRFASTHET

Skjærfastheten beskriver jordens styrke og benyttes bla. til beregning av motstand mot utglidninger og grunnbrudd.

Skjærfasthet benyttes i beregninger av skråningsstabilitet og bæreevne. For korttidsbelastninger i finkornige materialer (leire) oppfører jorden seg udrenert og skjærfastheten beskrives ved udrenert skjærfasthet. Over lengre tidsintervaller vil oppførselen karakteriseres som drenert. Det benyttes da effektivspenningsparametere.

Effektive skjærfasthetsparametre a (attraksjon) og tan φ (friksjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsøk på uforstyrrede (leire) eller innbyggede prøver (sand). Skjærfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning – poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhørende tøyningsutvikling i prøven frem mot brudd. Fra disse, samt fra annen informasjon, bestemmes karakteristiske verdier for skjærfasthetsparametre for det aktuelle problemet.

Udrenert skjærfasthet cu (kPa) bestemmes som den maksimale skjærspenning et materiale kan påføres før det bryter sammen i en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsøk (cut), konusforsøk (uforstyrret cufc, omrørt curfc), udrenerte treaksialforsøk (kompresjon/aktiv cuA, avlastning/passiv cuP) og direkte skjærforsøk (cuD). Udrenert skjærfasthet kan også bestemmes i felt ved for eksempel trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) (cucptu) eller vingebor (uforstyrret cuv, omrørt cuvr).

SENSITIVITET

Sensitiviteten St = cu/cr uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skjærfasthet i uforstyrret og omrørt tilstand. Denne størrelsen kan bestemmes fra konusforsøk i laboratoriet eller ved vingeborforsøk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrørt skjærfasthet (cr< 0,5 kPa), og viser derfor som regel meget høye sensitivitetsverdier.

(34)

Geotekniske bilag 2

Laboratorieforsøk

DEFORMASJONS- OG KONSOLIDERINGSEGENSKAPER

Jordartens deformasjons- og konsolideringsegenskaper benyttes ved beregning av setninger og deformasjoner. Disse mekaniske egenskapene bestemmes ved hjelp av belastningsforsøk i ødometer. Jordprøven bygges inn i en stiv ring som forhindrer sideveis deformasjon. Belastningen skjer vertikalt med trinnvis eller kontinuerlig økende last/spenning (σ’).

Sammenhørende verdier for spenning og deformasjon (tøyning ε) registreres, og materialets stivhet (deformasjonsmodul) kan beregnes som M = ∆σ’/∆ ε. Denne presenteres som funksjon av vertikalspenningen. En sentral parameter som tolkes i sammenheng med ødometerforsøk er forkonsolideringsspenningen (σc’). Dette er det største lastnivået som jorda har opplevd tidligere (f.eks. tidligere overlagring eller islast). Deformasjonsmodulen viser typisk forskjellig oppførsel under og over forkonsolideringsspenningen. I leire vil stivheten for spenningsnivåer under σc’ representeres ved en konstant stivhetsmodul Moc. For spenningsnivåer over σc’ vil stivheten øke med økende spenning. Denne økningen kan beskrives ved modultallet m.

TELEFARLIGHET

En jordarts telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved å måle den kapillære stigehøyde for materialet.

Telefarligheten klassifiseres i gruppene T1 (Ikke telefarlig), T2 (Litt telefarlig), T3 (Middels telefarlig) og T4 (Meget telefarlig) etter SVV Håndbok N200.

KOMPRIMERINGSEGENSKAPER

Ved komprimering av en jordart oppnås tettere lagring av mineralkornene. Komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Standard eller Modifisert Proctor). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet ρ^d som funksjon av innbyggingsvanninnhold wi. Den maksimale tørrdensiteten som oppnås (ρdmax) benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbeider. Det tilhørende vanninnhold benevnes optimalt vanninnhold (wopt).

PERMEABILITET

Permeabiliteten defineres som den vannmengden q som under gitte betingelser vil strømme gjennom et jordvolum pr.

tidsenhet. Generelt bestemmes permeabiliteten fra følgende sammenheng: q = kiA, der A er bruttoareal av tverrsnittet normalt på vannets strømningsretning og i = hydraulisk gradient i strømningsretningen (= potensialforskjell pr.

lengdeenhet). Permeabiliteten kan bestemmes ved strømningsforsøk i laboratoriet, ved konstant eller fallende potensial, eventuelt ved pumpe- eller strømningsforsøk i felt samt ødometerforsøk.

(35)

Geotekniske bilag 2

Laboratorieforsøk

OPPTEGNING AV PRØVESERIE - PRØVESKRAVERING

Analyserte prøver skraveres på prøveserietegningen i henhold til hovedbenevnelsen av materialet. Det er i tillegg en egen skravering for eventuelle notater hentet fra borbok til den gjeldende prøveserien. De ulike skraveringene er som følger:

NB: Med mindre en kornfordelingsanalyse er utført, er dette kun en subjektiv og veiledende klassifisering som er basert på laborantens visuelle vurdering av materialet.

LEIRE: Leirinnholdet er større enn 15 %

SILT: Siltinnholdet er større enn 45 % og leirinnholdet er mindre enn 15 % SAND: Sandinnholdet er større enn 60 % og leirinnholdet er mindre enn 15 % GRUS: Grusinnholdet er større enn 60 % og leirinnholdet er mindre enn 15 %

MATERIALE: Brukes når materialet har en slik sammensetning at ingen av de ovennevnte betegnelsene kan benyttes.

Dette fremkommer normalt fra en kornfordelingsanalyse TORV: Mer eller mindre omvandlede planterester

GYTJE/DY: Består av vannavsatte plante- og dyrerester. De kan virke fete og elastiske MATERIALE ORG.: Sterkt omdannet organisk materiale med løs struktur

FYLLMASSE: Avsetninger som ikke er naturlige (utlagte masser)

Borboknotat: Merknader fra borleder (hentet fra borbok), f.eks. «tom sylinder», «foringsrør», «forboring» osv.

OPPTEGNING AV PRØVESERIE - SPESIALFORSØK – Korngradering (K) / Treaksialforsøk (T) / Ødometerforsøk (Ø)

Eventuelt utførte spesialforsøk på en prøveserie markeres med K, T eller Ø ved tilhørende prøve. Markeringene indikerer ikke nøyaktig dybde for spesialforsøkene, men er referanse til at det foreligger egne tegninger for forsøket inkludert resultater og ytterlig forsøksinformasjon.

OPPTEGNING AV PRØVESERIE - SYMBOLFORKLARING - Vanninnhold og konsistensgrenser

Vanninnhold og konsistensgrenser utført ved rutineundersøkelsen fremvises på prøveserietegningen ved plassering av symboler på tilhørende graf. Dersom et vanninnhold overstiger grafens maksgrense vil verdien oppgis i siffer ved grafens øvre ytterpunkt.

Vanninnhold w

Plastisitetsgrense wp

Flytegrense wf

OPPTEGNING AV PRØVESERIE - SYMBOLFORKLARING - Udrenert skjærfasthet

Resultatene fra utførte konus- og enaksiale trykkforsøk ved rutineundersøkelsen fremvises på prøveserietegningen ved plassering av symboler på tilhørende graf. Dersom en skjærfasthetverdi overstiger grafens maksgrense vil verdien oppgis i siffer ved grafens øvre ytterpunkt.

Uomrørt konus cufc Omrørt konus curfc

Enaksialt trykkforsøk

Strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd

Omrørt konus curfc ≤2,0kPa

0,9

5 0

10 15

(36)

BILAG 3

Oversikt over m etodestandarder og retningslinjer

(2 sider)

(37)

Geotekniske bilag 3

Oversikt over metodestandarder og retningslinjer

METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER – FELTUNDERSØKELSER

Feltundersøkelsesmetoder beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på gjeldende versjon av følgende standarder og referansedokumenter:

Dokument Tema

NGF Melding 1 SI-enheter

NGF Melding 2, NS-EN ISO 14688-1 og -2 Symboler og terminologi

NGF Melding 3 Dreiesondering

NGF Melding 4 Vingeboring

NGF Melding 5, NS-EN ISO 22476-1 Trykksondering med poretrykksmåling (CPTU)

NGF Melding 6 Grunnvanns- og poretrykksmåling

NGF Melding 7 Dreietrykksondering

NGF Melding 8 Kommentarkoder for feltundersøkelser

NGF Melding 9 Totalsondering

NS-EN ISO 22476-2 Ramsondering

NGF Melding 10 Beskrivelsestekster for grunnundersøkelser NGF Melding 11, NS-EN ISO 22475-1 Prøvetaking

Statens vegvesen Håndbok R211 Feltundersøkelser

NS 8020-1 Kvalifikasjonskrav til utførende av grunnundersøkelser

(38)

Geotekniske bilag 3

Oversikt over metodestandarder og retningslinjer

METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER – LABORATORIEUNDERSØKELSER

Laboratorieundersøkelser beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende standarder og referansedokumenter:

Dokument Tema

NS8000 Konsistensgrenser – terminologi

NS8001 Støtflytegrense

NS8002 Konusflytegrense

NS8003 Plastisitetsgrense (utrullingsgrense)

NS8004 Svinngrense

NS8005, NS-EN ISO 17892-4 Kornfordelingsanalyse

NS8010, NS-EN ISO 14688-1 og -2 Jord – bestanddeler og struktur. Klassifisering og indentifisering.

NS8011, NS-EN ISO 17892-2 Densitet NS8012, NS-EN ISO 17892-3 Korndensitet NS8013, NS-EN ISO 17892-1 Vanninnhold

NS8014 Poretall, porøsitet og metningsgrad

NS8015 Skjærfasthet ved konusforsøk

NS8016 Skjærfasthet ved enaksialt trykkforsøk

NS8017 Ødometerforsøk, trinnvis belastning

NS8018 Ødometerforsøk, kontinuerlig belastning

NS-EN ISO/TS 17892-8 og -9 Treaksialforsøk (UU, CD) Statens vegvesen Håndbok R210 Laboratorieundersøkelser