\( Å6SØY' 06 SELJE KOMMUNER

[iJ

FISKERIRETTLKDRREN I \( Å6SØY 06 SELJE

ÅRSMELDilN6

1996

\( Å6SØY' 06 SELJE KOMMUNER

/ h ) }

l

INNHOLD:

IN"NHOLD ... l og 2 l

2

TJENESTEDISTRIKT~ KONTORET ... . 1.1 KONTORET ... .

3 3

1.2 BEMANNIN"G VED FISKERIKONTORET... 3

1.3 KO"RRESPONDANSE... 4

1.4 EID, GLOPPEN OG STRYN... 4

1.5 FISKERINEMNDA I VÅGSØY... 4

1.6 FISKERINEMNDA I SELJE... 4

l. 7 MØTEVIRKSOMHETEN... 5

1.8 OMLEGGIN"G AV FISKERIDIREKTORATET- YTRE ETAT 5 1.9 IN"FORMASJON TIL KYSTFISKERNE... 5

SAMMENDRAG 2.1 KYSTFISKERNE - MANGLENDE LEVERINGDMULIGHET 2.2 FISKERIENE ... . 5 6 2.3 MÅLØY- NEST STØRSTE FISKERIBY I LANDET... 6

2.4 MÅLØY P Å TOPP ... 6

2.5 FISKERNE... 6

2.6 FISKEFARTØY... 7

2. 7 MÅLØY HAVN... 7

3 SYSSELSETTIN"G I NÆRINGEN 3.1 FISKERMANTALLET- VÅGSØY KOMMUNE ... 7

3.2 FISKERMANNTALLET - SELJE KOlVIMUNE... 8

3.3 SIKKERHETSKURS FOR FISKERE... 9

4 FISKE FLÅ TEN 4.1 FISKEFLÅTEN- VÅGSØY KOMMUNE... 9

ANTALL FARTØY- VÅGSØY KOMlVIUNE ... lO 4.2 FISKEFLÅTEN- SELJE KOMlVIUNE ... 11

4.3 FISKEFLÅTEN- GLOPPEN KOlVIMUNE ... 11

4.4 FISKEFLÅTEN- EID KOMMUNE... 11

ANTALL FARTØY- SELJE KOMMUNE... 12

UTVIKLIN"GSTREKK- ANTALL FARTØY- VÅGSØY... 13

UTVIKLIN"GSTREKK- ANTALL FARTØY- SELJE ... 13

4.5 SELJE STYRKER SIN" POSISJON ... 13

4.6 KONSESJONER- VÅGSØY KOMMUNE ... 14

5 FISKEINDUSTRI/FORDELIN"GS 5.1 FISKEINDUSTRI- VÅGSØY KOlVIlVIUNE ... 14

5.2 FISKEIN"DUSTRI- SELJE KOlVIlVIUNE ... 14

5.3 ANDRE FISKERIRELATERTE BEDRIFTER -VÅGSØY... 15

5.4 ANDRE FISKERIRELATERTE BEDRIFTER- SELJE ... 15

6 DE ENKELTE FISKERI

6.1 GENERELT... 16

6.2 FISKEPRISER I VEST-NORGES FISKESALSLAG ... 16

6.3 KYSTFISKE ... ... ... 16

6.4 VEST-NORGES FISKESALSLAG (VNF)- OIVISETNING I SOGN OG FJORD ANE ... 17

6.5 OMSETNINGSSTATESTIKK- VNF, AVD. S. & FJ. ... 17

6.6 ILANDFØRT FISK- OG VERDI ... 17

FANGSTMENGDE OG VERDI A V FISKESLAG VÅGSØY- SAMMENLIGNET MED ANDRE KOMM. OG FYLKER ... 18

6. 7 MÅLØY NEST STØRSTE FISKERIBY I NORGE ... 19

7 HAVBRUKSNÆRINGEN 7.1 MATFISK- STAMFISKANLEGG- VÅGSØY KOMMUNE... 19

7.2 MATFISK- STAMFISKANLEGG- SELJE KOMMUNE... 20

7.3 GLOPPEN KOMMUNE ... 20

7.4 SETTEFISKKONSESJONER - VÅGSØY ... 20

7.5 SETTEFISKKONSESJONER- SELJE ... 20

7.6 SETTEFISKKONSESJONER- GLOPPEN ... 20

7.7 PRODUKSJON AV LAKS/ØRRET- VÅGSØY/SELJE... 21

7.8 SYSSELSATT I OPPDRETTSNÆRINGEN... 21

8 MÅLØYHAVN 8.1 INNLEDNING- SENTRALHAVN... 21

8.2 FJELLHALL . . .. ... .. . ... . .. .. ... . . .. . . ... . . .. ... .. ... .. . .... ... ... .. .. . . 22

8.3 KONKLUSJON ... 22

8.4 HA VNESTATISTIKK ... 23

8.5 HA VNESTATESTIKK MÅLØY,FLORØ, BERGEN,STORD, STA V ANGER OG EIGERSUND ... 24

8.6 GODSMENGDE- MÅLØY,FLORØ, BERGEN,STORD, STA V ANGER OG EIGERSUND ... 25

8. 7 MÅLØY HAVN- FLORØ HAVN... 26

MÅLØY HAVN - FLORØ HAVN (Kommentar)... 27

8.6 CONTAINER OVER MÅLØY HAVN ... 27

9 FISKERIRETTLEDERENS GJØREMÅL... 28

ÅRSMELDING 1996

VÅGSØY OG SELJE KOMMUNER

l TJENESTEDISTRIKT/KONTORET

1.1 KONTORET:

Helt siden opprettelsen av Fiskerikontoret, februar 1975, har tjenestedistriktet vært Vågsøy og Selje og har siden den tid 1975 hatt felles fiskerirettleder.

Fiskerirettlederen er statstjenestemann med de plikter dette medfører. Fiskerirettlederen er etatsjef for Fiskerietaten i kommunene og fiskerinemndene har vært Statens fagorgan for rettledningstjenesten i kommunen. Fiskerinemndene er en statlig nemnd på kommuneplan. Den har utført oppgaver som pålegges av sentrale myndigheter og fiskerimyndighetene i fylket, og informerer disse om kommunale vedtak og tiltak m.v. innen fiskerinæringen.

Siden 1987 har hovedkontoret har lokalitet i 3. etg. i Sætrengården i Måløy.

Fiskerirettlederen har fram til31.12.95 hatt en fast ukentlig kontordag i Selje. Kontoret i Selje ble lagt ned fra l. januar 1996.

1.2 BEMANNING VED FISKERIKONTORET:

Fiskerikontoret i Vågsøy og Selje har to ansatte:

Fiskerirettleder Lars Terje Gotteberg Førstefullmektig Oddlaug W eltzien

Lars Terje Gotteberg ble ansatt i stillingen som fiskerirettleder i oktober 1974 , og startet i stillingen den 01.02.1975. Med unntak, i tiden O l .feb -93 til Ol.aug. -94, da han hadde permisjon, har han vært i denne stillingen. I perioden hvor Fiskerirettlederen hadde

permisjon, var Oddlaug Weltzien ansatt som fiskerirettleder. Hun har vært ansatt ved kontoret siden O l. mars 1986.

1.3 KORRESPONDANSE:

Når det gjelder journalføring har en lagt seg på den linjen å forsøke kun å journalføre korrespondanse som_ er av "reell betydning". Bl.a. blir alle rundskriv, informasjonskriv og I-meldinger ikke journalført. I meldingsåret hadde en 619 utgående og 280 inngående brev.

1.4 EID, GLOPPEN OG STRYN

Siden 1994 har kontoret hatt ansvaret for registeret over norske merkepliktige fiskefarkoster for kommunene Gloppen, Eid og Stryn. Kontoret har også fått tillagt ansvaret for

oppdrettssaker/havbruk og kystsoneplaner for de samme kommunene.

1.5 FISKERINEMNDA I VÅGSØY:

Kommunen er pålagt å velge en fiskerinemnd på 5 medlemmer. Organisasjonene i

fiskerinæringen har når de er godkjent av departementet rett til å komme med forslag til3 personer m/varapersoner hver.

I kommunestyret ble valgnemndas forslag til medlemmer og varamedlemmer i fiskerinemnda enstemmig vedtatt, og fikk følgende sammensetning:

Vågsøy Fiskerinemnd perioden 01.01.95- 31.12.1999 Medlemmer:

Leder:

Nestleder:

Medlemmer:

11

---

11

---

Stig Oldeide Arvid Teige Bjørg Våge Sylvi Haugen Harry Øvstedal

Varamedlemmer:

l. Paul Midtbø

2. Dagfinn Færestrand 3. Kjellaug Midtgård 4. Odd vin Sivertsen 5. Magnar Våge 6. Harald Husevåg 7. Svein Husevåg

1.6 FISKERINEMNDA I SELJE:

Ved valg av fiskerinemnd for perioden O l. O 1.1995 - 31.12.1999 ble følgende valgt:

Selje Fiskerinemnd perioden 01.01.95 - 31.12.1999.

Medlemmer:

Leder:

Nestleder:

Medlem:

Medlem:

l\tledlem:

Stig Tore Ervik Geir Ove Jørgensen Kjell Rundereim Audny Myklebust Agnar Håvik

Varamedlemmer:

l. Alvin Honningsvåg 2. Magne Vederhus 3. John A. Hoddevik 4. Bjarne Rundereim 5. Harald Myklebust

1.7 MØTEVIRKSOMHETEN:

Lov nr. 42 av 11. juni 1982 om Rettledningstjenesten i Fiskerinæringen blir trolig opphevet.

Dette vil få som kon~ekvens at både Fiskeristyrene i fylket og Fiskerinemndene blir nedlagt. Av denne grunn er også budsjettene blitt nedskåret. Dette har medført at det ikke er blitt avholdt møter i fiskerinemndene, bortsett da for møter i forbindelse med oppsett av fiskermanntallet.

1.8 OMLEGGING A V FISKERIDIREKTORATET -YTRE ETAT

Det arbeides med å legge om hele Ytre etat i Fiskeridirektoratet, dvs. av Fiskerisjefskontorene, Fiskerirettlederne og Kontrollverket. Hva som blir det endelige resultat er ikke bestemt ennå og Stortinget vil først gjøre endelig vedtak i 1998.

1.9 INFORMASJON TIL KYSTFISKERNE:

I forbindelse med torskefiske blir det laget til et "hefte" hvor man har samlet alle gjeldende forskrifter for torskefiske m.m. i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal fylke. Etter de tilbakemeldingene vi har fått fra fiskerne er denne informasjonen til stor nytte. Det er viktig at fiskerne som driver fiske både nord og sør for 62° N på en enkel og oversiktlig måte kan holde seg orientert.

I Sogn og Fjordane ble oppsynet satt fra l. mars 1996 kl. 0000. Alle fartøy som ville delta i torskefiske nord for 62° n.br., også fritidsfiske med båter som ikke står i merkeregisteret, måtte melde seg på til Fiskerirettleder/Fiskerisjef.

2 SAMMENDRAG

2.1 KYSTFISKERNE- MANGLER LEVERINGSMULIGHETER

Etter at de to fiskemottakene, Gustav og Ole Olsen AlS og Artic Seafood LTD. AS (i 1997), måtte sluttet sin virksomhet, har kystfiskerne i Vågsøy, Selje og deler av Bremanger fått store leveringsvansker. Rett nok har Raudeberg Fiskeindustri AlS, tatt i mot noe kystfanget fisk.

Men dette har på langt nær vært tilfredsstillende. Situasjonen er prekær og svært alvorlig for kystfiskerne. Får ikke kystflåten levert sine fangster vil dette få katastrofale følger for den enkelte og gi negative ringvirkninger.

Noe må gjøres for å rette opp dette. Det er en skam at landets nest største fiskerikommune, ikke har anlegg som kan ta i mot fisk fra kystflåten på en tilfredsstillende måte. Å få rettet opp dette , er et ansvar som påhviler både kommunene, Fiskesalslaget, næringen selv og

fiskerimyndighetene. Anleggene ligger der og kommunen bør kunne strekke seg meget langt for å legge forholdene til rette for at startet opp bedriftene igjen.

Slik situasjonen er i dag er situasjonen på langt nær tilfredsstillende og situasjonen er meget alvorlig.

2.2 FISKERIENE:

I følge Fiskeridirektoratets fiskeristatistikk for 1996, ble det i Vågsøy landet 275.877 tonn fisk til en førstehåndsverqi på kr.726.492.000,- (kr.593.932.000,-). Tall i ()er 1995. Tilsvarende tall for Selje var 29520 tonn (29.449 tonn) til en førstehåndsverdi på kr.113.715.000,-

(kr.68.484.000,-).

Totalt ble det landet 368.798 tonn i Sogn og Fjordane, hvorav 82 % av dette kvantumet ble ilandført i Vågsøy og Selje.

2.3 MÅLØY - NEST STØRSTE FISKERIBY I LANDET:

Av landets viktigste fiskerikommuner, rangert etter førstehåndsverdi i 1996, ligger Vågsøy kommune som nr. 2. Rangert etter ilandbrakt kvantum ligger Vågsøy som nr. 3 i landet.

(Laks/ ørret er ikke med i oversikten)

2.4 MÅLØY P Å TOPP.

Kystverket 2. Distrikt, som omfatter Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, har gitt ut en oversikt over aktiviteten over havnene i disse fylkene.

Oversikten viser anløpene i 1994 og 1995 over Innenriks, Utenriks og fiskefartøy. For havnene Eigersund, Stavanger (Rogaland), Stord, Bergen (Hordaland) Florø , Måløy(S. &

Fj.) har jeg satt opp en oversikt .

(Se tabelloversikt HA VNESTATISTIKK, side 24 )

Om forholdet Florø havn og Måløy havn, viser en til tabell side 26. Tabellen viser at Måløy har nær dobbelt så stort aktivitet som Florø , (antall anløp) Det går større mengder gods over Måløy havn enn i Florø og det blir ilandbrakt nær 6 ganger mere fisk i Måløy enn i Florø.

De store kvanta ilandført fangst i Vågsøy, tilsier at det også ankommer er stort antall fiskefartøy til Måløy Havn.

I følge Kystverket 2. distrikt, som omfatter Rogaland, Hordaland og S. o/o Fj.) er det Måløy Havn som har flest anløp av fiskefartøy av samtlige havner i disse tre fYlkene. I løpet av 1994 hadde Vågsøy anløp hele 6.340 fiskefartøy aleine av de totalt 7.207 fiskefartøyene som anløp Sogn og Fjordane. Flora kommune finner vi på 3. plass med bare 302 anløp. Året etter har det totale anløp stall et for fiskefartøy i fYlket sunket til 7 .l 08 . Til Vågsøy var det 6.205 fiskefartøy som anløp og til Flora var det 3 13 anløp.

2.5 FISKERE:

Fiskermanntallet for Vågsøy 1996 viser at det var 268 manntallsførte fiskere. En nedgang på 17 personer i.f.t. 1995.

I Selje var det 230 manntallsførte fiskere som er en nedgang på 11 personer i.h.t. 1994

2.6 FISKEFARTØY:

I Vågsøy var det fiskeriregistrert 106 fartøy, en oppgang på 3 fartøy i.f.t. 1994. Den største oppgangen finner vi i fartøy mellom 5,0- 9,9 m. Merkeregisteret for Selje viser at det var fiskeriregistrert 97 fartøy, en oppgang på 7 fartøy i.f.t. 1995. Også her finner man den største oppgangen i størrelsesordenen mellom 5,0 og 9,9 m. I Stryn og Gloppen kommuner var der ingen registrerte fartøy i 1995. I Eid kommune var det i 1995 registrert kun l fartøy.

2.7 MÅLØYHAVN:

Måløy Havn er en svært aktiv og mye brukt havn. Måløy Havn er den desidert største havna i fylket. For den kommersielle flåten er havne- og kaiforholdene meget gode.

Måløy representerer et av de tyngste fiskeritilknyttede miljø i Norge, med en fullt integrert havn for å betjene en moderne fiskeflåte og for å ta imot, behandle og distribuere fisk og fiskeprodukter til et nasjonalt og ikke minst til et internasjonalt marked.

Måløy havn blir i stadig økende grad nyttet som omlastningshavn for fisk og fiskeprodukter fra Nord- Norge. Aktiviteten øker stadig.

Det ble i 1995 landet mer fisk i Vågsøy enn det ble gjort f.eks i Ålesund og i hele Troms- og i Finnmark fylke. K vantumsmessig ligger Måløy som nr. 2 i landet, etter Ålesund og

verdimessig på 2. plass. Verdimessig har Vågsøy gått forbi Tromsø kommune.

3 SYSSELSETTING I NÆRINGEN

3.1 FISKERMANNTALLET- VÅGSØY KOMMUNE:

Fiskere som er manntallsført på blad B har fiske som hovedyrke. Fiskere som er manntallsført på blad A har fiske som biyrke og /eller er pensjonister.

FISKERMANNTALLET

KOMMUNE: VÅGSØY PR.: 31.12.1996

FISKERE FORDELT ETTER ALDERSGRUPPER TOTALT GJ.SN.

AR BLAD

15- 20- 30- 40- 50- 60- 70

=> ALDER

19 29 39 49 59 69

over

BladA

o 1 o 2 o 13 23 39 66

1995

Blad B

10 52 62 66 48 20 o 258 42

TOTALT

10 53 62 68 48 33 23 297

BladA

o o 1 o 3 10 27 41 67

1996

Blad B

5 57 59 65 50 23 o ²⁵⁹ 41

TOTALT

5 57 60 65 53 33 27

300 Kilde: Fiskeri kontoret i Vågsøy og Selje

Endringer fra 1995-1996(+/-):

Blad A ... 41 personer ( + 2) Blad.B ... 259 personer (+l) TOTALT ... 300 PERSONER (+3)

I forhold til 1995 var det en oppgang på Blad B med l person. På Blad A var det en oppgang på 2 personer. I løpet av meldingsåret er det tatt opp 28 fiskere på Blad B og O på blad A. I Vågsøy var det i 1996, 5 kvinner på Blad B. Gjennomsnittsalderen på fiskere på Blad Ber 41 år (i 1994 var den på 42 år)

Endringene er små fra 1995 til1996 og fordelt på alder på Blad B, ser vi følgende:

Endringer i på Blad B fra 1.1.96 til 31.12.1996 15 - 19

år ... -

5

personer

20 - 29

år ... +

5

personer

30 - 39

år ... -

3

personer

40 - 49

år... -

l

personer

50 - 59

år ... +

2

personer

60- 69

år... +

3

personer SUM... + l personer

3.2. FISKERMANNTALLET- SELJE KOMlVIUNE:

FISKERMANNTALLET

KOMMUNE: SELJE PR.: 31.12. 1996

FISKERE FORDELT ETTER ALDERSGRUPPER TOTALT GJ.SN.

AR BLAD

15- 20- 30- 40- 50- 60- 70

=> ALDER

19 29 39 49 59 69

over

BladA

o o o o 5 10 23 38 67

1995

Blad B

12 69 69 43 31 11 o ^{235 38}

TOTALT

12 69 69 43 36 21 23 273

BladA

o o o o 4 9 26 39 67

1996 Blad 8

8 77 78 42 33 13 o ²⁵¹ 37

TOTALT

8 77 78 42 37 22 26 290

Kilde:Fiskerikontoret i Vågsøy og Selje Endringer fra 1995 -1996 (+/-):

Blad A ... 39 personer ( + l) Blad B ... 251 personer(+ 16)

TOTALT ... 290 personer ( + 17) I forhold til 1995 viser manntallet en oppgang på Blad A på+ l person og en gledelig oppgang på Blad B med hele 16 personer. Totalt en oppgang på 17 personer fra 1995 til 1996. Gjennomsnittsalderen på fiskerne på Blad B er i 1995 38 år, men den i 1996 var på 37 år.

Endringene på manntallet Blad Bi 1996 (fordelt etter alder) framkommer nedenfor.

15 - 19 20 -

29

30 - 39 40 - 49

ar ... . o

år ... . ar ... . o

ar ... . o

50 - 59 år ... . 60 - 69 år ... . SUM ... .

- 4 personer + 8 personer

+

9 personer - l personer

+

2 personer + 2 personer

+

16 personer

I meldingsåret ble det tatt opp hele 25 personer på Blad B og l på Blad A. Det var i 1996, 5 kvinner i fiskermanntallet i Selje.

3.3 SIKKERHETSKURS FOR FISKERE

Fiskerirettlederen står som teknisk arrangør av Sikkerhetskursene i Vågsøy og Selje. I 1996 ble det arrangert tre sikkerhetskurs i Måløy og ett i Selje Det var god deltagelse på kursene. Et problem for yrkesfiskerne, som særlig driver havfiske med lange turer, er å innpasse

kurstidspunktet med friturer. Å måtte ta en ekstra fritur for å måtte ta ei ukers sikkerhetskurs, kan by på vansker for den enkelte. Dette skyldes kort og godt at disse fiskerne kun har en 4 - 5 lønnsutbetalinger i året. Men det er mulighet for fiskerne å kunne ta kurset på et annet sted og søke

få

oppholdet dekket. Selve kurset er gratis for fiskerne.

Sjøfartsdirektoratet har bestemt at det fra O l. august 1993 vil bli foretatt en endring i forskriften om sikkerhets opplæring for fiskere. Endringene er:

For fiskere på blad B er fristen for å ta sikkerhetskurs endret fra O l. august 1993 til O l.j anuar 1996.

(Fristen for repetisjonskurs blad Ber endret fra Ol.august 1998 til O l .januar 1999)

For fiskere på blad A er fristen for å ta sikkerhetskurs endret fra O l. august 1996 til O l.j anuar 1997.

(Fristen for repetisjonskurs blad A er endret fra Ol.august 2000 til Ol.januar 2001).

For fiskere som er fylt 67 år er sikkerhetsopplæring blitt frivillig. Og for fiskere over 60 år er repetisjonskurs frivillig.

Fiskere som pr. O l. O l. 96 mangler sikkerhetskurs, må søke Sjøfartsdirektoratet om dispensasjon før de får delta i fiske om bord.

4 FISKE FLÅ TEN

4.1 VÅGSØY KOMMUNE

Pr. utgangen av meldingsåret var det registrert totalt l 06 fartøy i kommunen. Dette er en oppgang på 3 fartøy I FORHOLD TIL 1995.

Av fartøy som ble slettet kan nevnes at M/S "VESTLINER" ble solgt til Selje kommune.

Totalt ble det registrert 5 fartøy og 6 fartøy ble slettet i Vågsøy kommune 1996.

VÅGSØY KONWUNE - Se oversikt på neste side.

ANTALL FARTØY

KOMMUNE: VÅGSØY AR: ¹⁹⁹⁶

LENGDE STATUS AVGANG TILGANG STATUS FØR 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1985 1990 1995

l

PR. PR. - - - - - ^{- -} - ^-

METER 01.jan 31.des 1929 1939 1949 1959 1969 1979 1984 1989 1994

- 4,9 m o o o o

71 2 2 71 2 3 6 27 21 7 4 1

5-9,9 m

16 2 1 15 1 6 4 4

10 -14,9 m

3 1 4 2 1 1

15-19,9m

4 1 1 4 1 1 2

20-29,9 m

2 7 1 1

; ~

i

12 1 11

over 30m

TOTALT

¹⁰⁶

⁶

^{5 105 2 3 12 41 27 15 4 1}

Kilde: Fiskerikontoret i Vågsøy og Selje

4.2 SELJE KOlVIlVIUNE

Pr. utgangen av meldingsåret var der registrert l 04 fartøy i kommunen. Dette er en oppgang på 7 fartøy i forhold til 1995. Siden 1994 har flåten økt med totalt 14 fartøy.

I 1996 fikk vi også nybygget "HOVDEN SENIOR". Av andre større fartøy som ble tilført kommunen var "SJØLINER" ex. "VESTLINER" og "STATTV ÆRING" som kom til erstatning for "TEIGESUND" som ble kondemnert etter å ha grunnstøtt i mars 1996.

Totalt ble 14 fartøy registrert og 7 fartøy ble slettet i Selje kommune 1996. En viser ellers til tabelloversikt som følger.

4.3 GLOPPEN KOlVIMUNE

Pr. utgangen av året var der ingen registrerte fartøy i kommunen.

4.4 EID KOMMUNE

Pr. utgangen av året var der registrert l - ett fartøy i kommunen. Dette var en aluminium/plastsjark på 6,6 m.

SELJE KOMMUNE.

Oversikt over merkeregisteret, se neste side

ANTALL FARTØY

KOMMUNE: SELJE AR:·1996

LENGDE STATUS AVGANG TILGANG STATUS FØR 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1985 1990 1995

l

PR. PR. - - - - - - - - -

METER 01.jan 31.des 1929 1939 1949 1959 1969 1979 1984 1989 1994

- 4,9 m o o o o

72 3 9 78 2 1 1 7 10 27 16 8 6

5-9,9 m

8 2 10 2

5

3

10- 14,9 m

1

5

4 1

15-19,9m

1 1 1 1 1

3 2

5

20-29,9 m

^{; ~}

~

9 1 10 1 2

5

1 1

over 30m

TOTALT

^{97 7 14 104}

^{2 1}

^{2 8 13 35}

²²

^{13 ·. 7 1}

KILDE: Fiskerikontoret i Vågsøy og Selje

UTVIKLINGSTREKK, ANTALL FARTØY VÅGSØY

Ar, pr. 31.12

1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996

15-19,9m

4 4

5

4

4 3 3

4

20-29,9 m 5 3 2

4 4 4 4 4

over 30m 11 12 12 11

UTVIKLINGSTREKK, ANTALL FARTØY SELJE

Ar, pr. 31.12

1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996

15-19,9m 6 4 3 3 4 4 5 1

20-29,9 m 2 2 2 2 2 2 3 5

over 30m 6 5 5 6 7 6 9 10

Den vesentlige del av flåten over 30m i Vågsøy er banklinefartøy, mens samtlige fartøy over 30 mi Selje er banklinefartøy.

4.5 SELJE STYRKER SIN POSISJON:

Selje har styrket sin posisjon innen banklineflåten og er i dag den største banklinekommunen i fylket, og det gledelige er at denne utviklingen synes å fortsette. I kommunen er det vokst fram et særdeles godt banklinemiljø, bestående av dyktige og flinke fiskere.

Selje hadde pr. 31.12.96 hele 10 stk. banklinefartøy, mens Vågsøy har 7 stk. Dette er en gledelig utvikling for kommunen. Nevnt etter stigende lengde er disse:

ST ATTHA V, AARSHEINI SENIOR, RØYRBUEN, (driver nå kun garnfiske) SELJE V ÆR, STÅLHOLM, SJØLINER, STÅLSUND, FRØY ANES JUNIOR, VESTKAPP og

FRØY ANES.

4.6 KONSESJONSBILDE FOR VÅGSØY:

Av fartøy som driver konsesjonspliktig fiske, som trål og ringnot, finner vi følgende (pr.31.12.96):

Fabrikkskip: "Ole Sætremyr"

Ringnot "Atlantic Viking"

"Viking I"

"Argus Junior" (under 90 fot) Industritrål: "Nye Ringbas"

I kommunene Selje, Gloppen, Eid og Stryn var det pr.31.12.1996 ingen fartøy som dreiv konsesjonspliktig fiske som trål og ringnot.

5 FISKEINDUSTRI/FOREDLINGSLEDD.

5.1 VÅGSØY KOMMUNE:

Vågsøy kommune har følgende fiskeindustribedrifter (lokaliteter)

• Skaarfish Group AlS

• Brødrene Myhre AlS

• Emy Fish AlS

• Domstein & Co., Måløy Fiskeindustri AlS, Trollebø

• Firda Canning & Co.

• Måløy Fiskehandel AS

• Brødrene Tennebø ANS

• Kvalheim & Ved vik AlS

• Domstein & Co., Raudeberg Fiskeindustri AlS,

• Domstein & Co. (Alex), Raudeberg

• Halsør Exportco AlS

• Gustav og Ole Olsen AlS

• Måløy Sildoljefabrikk AlS

• Ulvesund Formelfabrikk, Måløy Sildoljefabrikk AlS

• Artic Seafood LTD AS

Bedrifter som driver med kjøp/salg av fisk, og da særlig av laks kan nevnes:

• Coast Seafood AS

• Gobal Marine AS

• OK-Fish Olsen & Kvalheim AlS

5.2 SELJE KOMMUNE:

Selje kommune har følgende fiskeindustribedrifter (lokaliteter):

• Selje Fiskeindustri AlS

• Magnus Rikheim (ikke i aktivitet)

• Per Stave AS

• Stadfish AlS

5.3 ANDRE FISKERIRELATERTE BEDRIFTER:

Noen andre bedrifter som spesielt er fiskerirelatert VÅGSØY KOMMUNE:

• Blaalid Slip & Mek. V er kst ed

• Johansen Slip & Mek. AlS

• Båtbygg AlS

• Verlo AlS

• Måløy Verft AlS

• Brødrene Selstad A/S

• Vest-Not AlS

• Naval Consult AlS

• Brunsviks Fiskeredskaper A/S

(Slipp/Verksted) (Slipp/Verksted) (Slipp/Verksted)

(Slipp/Verksted- skipsutstyr) (Verksted)

(Trål/snurrevad/not m.m) (V er kst ed - not)

(Konsulent)

(Fiskeredskap - salg) I Vågsøy er det hele 4 selskap som leverer olje:

• Statoil Norge AS

• Esso Norge AlS

• Norske Shell A/S

• Hydro Texaco

Andre kontorer/etater/bedrifter i Vågsøy som arbeider spesielt innen fiskerinæringen:

• Fiskerisjefen i Sogn og Fjordane

• Fiskerirettlederen i Vågsøy

&

Selje

• Fiskeridirektoratets Kontrollverk

• Origo AlS

• Vest-Norges Fiskesalslag

• Sogn og Fjordane Fiskarlag

• Havtrygd

• Merkantil-Tjenester AlS

• Økonomipartner Måløy AlS

• TK - Elektronikk A/S

• Måløy Radioforretning NS

• Havbruksfondet

• Fjord-Lab NS

• Kystnæring NS

• Kystbedriftenes Helsetjeneste BA

• Bergen Supply AS ( Skipsproviant)

(Det er for øvrig flere kolonialforretninger som leverer skipsproviant til flåten) 5.4 SELJE

• Fiskevegn AlS (Produksjon av fiskeredskap, line og garn- tau m.m.)

6 DE ENKELTE FISKERI:

6.1 GENERELT:

Året 1996 må man kunne si var et godt brukbart år for de fleste fiskeriene. I notfiske etter makrell ble det rett nok en tilbakegang på makrellkvotene, men prisøkningen, særlig på makrell, kompenserte for dette.

Innen torskesektoren var tilgangen på råstoff relativt sett tilfredsstillende. Innslag av

utenlandske landinger av torsk er økende. En stor del av fangstene til banklineflåten blir ikke leverte her i fylket. Likevel ble 1996 kvantumsmessig et godt år for Vest-Norges Fiskesalslag Laget omsatte i 1996, 29.440 tonn fisk til en førstehåndsverdi nær 282 mill. kr. Av

kvantumet som ble landet iS. & Fj. på 25.799 tonn, utgjorde torsk 36 %.

Mottakssiden og kapasiteten av pelagisk fisk er god for våre kommuner. Derimot er

motakkssiden for den lokale flåten på langt nær tilfredsstillende. Fiskemottaket Gustav og Ole Olsen AS, fikk likviditetsproblemer i mai 1996. Bedriften ble senere stoppet og det ble gjort avtale om styrt avvikling. (I 1997 gikk også Artic Seafood Ltd. AS konkurs)

6.2 FISKEPRISER

Gjennomsnittspriser, kappet fersk fisk Vest-Norges Fiskesalslag

1992 1993 1994 1995 1996

TORSK 13,67 10,69 11,51 13,59 11,44

HYSE 11,130 8,71 10,05 7,61 6,53

SEI 4,87 6,10 5,35

LANGE 14,94 13,82 15,44 15,40 14,15

BROSME 8,17 8,71 9,38 10,01 9,19

6.3 KYSTFISKET:

Fisket etter breiflabb har blitt drevet nokså intensivt de siste årene . Men de to siste årene har oppgangen stoppet og i 1996 var det en liten nedgang i kvantumet, men prisene gikk opp og snittpris i 1996lå på kr. 49,32 Kvantumet i 1994, var 278 tonn, 1995, 247 tonn og i 1994 ble det levert 23 6 tonn .

Fiske etter levendesei økte i 1995, men i 1996 var det en dramatisk nedgang på nær 60 o/o.

Det tradisjonelle seigarnsfiske om vinteren har hatt en positiv utvikling de siste årene og selv om det i 1996 ble levert noe mindre sei i enn i 199 5, er det grunn til å håpe at dette kan bedre seg.

6.4 VEST-NORGES FISKESALSLAG (VNF) OMSETNING I SOGN OG FJORDANE:

I følge Vest-Norges Fiskesalgslag ble det totalt landet 29.440 tonn. Av dette ble 25.799 tonn til en verdi av Kr. 253.415.243,-levert i Sogn og Fjordane. Kappa råfiskvekt.

De viktigste fiskeslagene fordeler seg slik:

De viktigste fiskeslagene som er levert gjennom Vest-Norges Fiskesalslag, fordeler seg slik.

6.5 OMSETNINGSSTATESTIKK- KVANTUM l VERDI- VEST -NORGES FISKE SAL SLAG

TOTAL OMSETNINGSSTATISTIKK, VEST-NORGES FISKESALSLAG SOGN OG FJORDANE

FISKESLAG 1992 1993 1994 1995 1996 KVANTUM KVANTUM KVANTUM KVANTUM KVANTUM

TONN TONN TONN TONN TONN

TORSK 4926 3888 9318 6399 9284

SEl 8977 7273 7224 10.719 7350

HYSE 1336 1021 1808 2231 1755

KVITLANGE 3033 2552 2449 2351 2504

BLÅLANGE 113 74 72 74 72

BROSME 2681 2670 1752 2054 2072

UER 316 239 361 325 667

DIV. FISK 2187 2351 2246 2282 2095 TOTALT 23569 20068 25230 26435 25799

VERDI 1 000 KR

216.822 180.430 2.551.209 254.892 253.415 ALT l SLØYD KAPPET RAF IS KVEKT

6.6 LANDET FISK - VÅGSØY OG SELJE.

Fiskeridirektoratets statistikk over landet fiskekvantum i kommunene Vågsøy og Selje viser følgende tall: (Laks/ørret er ikke medregnet)

FANGSTMENGDE OG VERDI AV FISKESALG. 1995 OG 1996

1995 1996 1996 . 1.9 9 6 .

UTENLANDSKE FARTØY NORSKE FARTØY ·SUM TOTALT

FYLKE/ MENGDE VERDI l MENGDE VERDI l MENGDE VERDI l TOTALT ^TOTALT

KOMMUNE TONN 1.000 KR TONN 1.000 KR TONN 1.000 KR TONN 11.000 KR

.

VÅGSØY

299.157 593.932 35.813 148.178 240.064 578.314 275.877 726.492

SELJE 29.449 68.484 6.482 28.116 23.038 85.599 29.520 ^{· . .} 113.715 FLORA 46.793 115.192 12.783 57.875 33.939 122.503. 46.722 . 180.378 ALES UND 268.833 1.177.772 35.108 172.121 248.806 1.169.826 .·. 283.914 .· 1.341.947 EIGERSUND 350.085 299.619 8.882 23.800 338.598 314.607 347.480 338.407 SOGN OG

FJORDANE 394.892 828.738 55.559 237.207 313.239 846.144 368.798 1.083.351 HORDALAND 204.465 297.143 5.175 23.302 188.423 396.831 193.598 420.133

) 1

i~

TROMS 273.744 1.693.775 66.241 350.871 230.392 1.206.820 296.633 1.557.691 NORDLAND 323.183 1.534.526 19.621 121.540 374.224 1.457.611 393.845 1.579.151 FINNMARK 202.082 1.262.257 60.123 316.687 _{- - - - -} .... 125.201 671.466 . 185.324 988.153j

Kilde: Fiskeridirektoratet

6.7 MÅLØY NEST STØRST I NORGE

Tabellen viser følgende om Vågsøy kommune:

Etter verdi:

• Vågsøy er på 2. plass, etter Ålesund, blant landets største og viktigste fiskerikommuner, rangert etter førstehåndsverdi i 1996.

Etter ilandført kvantum:

• Vågsøy er på 3. plass, etter Eigersund og Ålesund; blant landets viktigste fiskerikommuner, regnet eller ilandført kvantum i 1996.

Utenlandske landinger:

• Måløy Havn er en EØS havn og det er bare i Karlsøy kommune, Troms, at det blir ilandført mere fisk fra utenlandske fartøy. Ålesund ligger (i kvantum) her på 3. plass.

7 HAVBRUKSNÆRINGEN

7.1 MATFISKKONSESJONER- VÅGSØY:

Pr. 31.12.96, har følgende matfiskkonsesjon:

MATFISK- OG STAMFISKANLEGG (LAKS/ØRRET) VÅGSØY KOMMUNE

ANLEGG VOLUM M3 LOKALITETSNAVN KVALOS FISKEFARM AlS 12.000 VEMMELSVIKA

BARSTADVIKA

KRAKEBÆRHOLMEN

SJØLAKS AlS 12.000 OSMUNDSVAG

TOTLAND

EVJELAKS AlS 12.000 SALTKJELVIKA

VERPENESET VIKING TRANSPORT AlS 12.000 BRANDTHAVNA

KRABBESTIG VERPESVIKA NORDFJORD FISKEOPPDRETT AlS 12.000 KLUBBEN

BRUNSVIKA

SJØLAKS STAMFISK AlS EVJA

KRABBESTIG

Kilde: Fiskeridirektoratet

7.2 MATFISKKONSESJONER - SELJE

MATFISK- OG STAMFISKANLEGG (LAKS/ØRRET) SELJE KOMMUNE

ANLEGG VOLUM M3 LOKALITETSNAVN VESTLAKS SELJE AlS

12.000

RUNDEREIMSTRANDA

HATLENES MOLDESTAD

BARMØY HAVBRUK AlS

12.000

VETRHUSSTRANDA BEITVEIT

VENGEN

UNIFISKA/S

8.000

VENØYVIKANE

SANDVIKNESET KROKNES

SELJE HAVBRUK AlS

12.000

STOKKENESTET ARSHEIMHOLMANE NORD FOR VESØY BORGUND LAKS AlS

12.000

MYKLEBUST

Kilde: Fiskeridirektoratet

7.3 GLOPPEN:

Hyen Laks AlS 12.000 m3. Lokalitet: Lindeneset/Helleneset/Kleppeneset

7.4 SETTEFISKKONSESJONER:

7.4 VÅGSØY:

Bakke Helge Settefisk (2lokaliteter) på tilsammen 570.000 stk Kval os Fiskefarm AlS . . . 3 O. 000 ¹¹

7.5 SELJE:

Fjellfisk Smoltoppdrett AlS ... 250.000 ¹¹ 7.6 GLOPPEN:

Sande Settefisk ... 1. 000.000 ¹¹ Skjerdal Laks A/S ... 500.000 ¹¹ Hyen Laks A/S ... 800.000 ¹¹

7.7 PRODUKSJON AV LAKS/ØRRET:

Pr. 8. juni 1997 foreligger det ikke tilgjengelige oppgaver om dette

7.8 SYSSELSATT I OPPDRETTSNÆRINGEN.

(Pr. i. juni 1997 har en ikke mottatt opplysninger om pkt. 7.8)

I og med at kommunene Eid, Stryn og Gloppen hver har mindre enn 3 konsesjoner, blir ikke tallmateriale fra disse kommunene publisert.

8 MÅLØY HAVN - ET KLART VALG TIL SENTRALHAVN

8.1 INNLEDNING:

Som nevnt annet sted i årsmeldinga, øker trafikken over havna. I den pågående diskusjon om valg av sentralhavn er det, etter min oppfatning, kun snakk om enten Måløy eller Florø. At begge steder eller en hel region skal få status som sentralhavn, synes for meg å være

urealistisk.

Noen trekker inn at Florø har oljevirksomheten og derfor bør velges. Til dette vil jeg minne om at denne virksomheten er tidsavgrenset og transporten til og fra Florø er mere en

intemtransport og sammenlignbar med en innenriks ferjetrafikk.

Måløy havn er eksportrettet og har bl.a. fisk og fiskeprodukter og denne aktiviteten vet vi ikke er tidsavgrenset slik oljevirksomheten er det.

22

Måløy Havn er den nest største fiskerihavna i landet. Gjennomsnittlig blir det landet rundt

l. 000.000 kg fisk, hver eneste dag 3 00 dager i året. Dette forteller av det kommer et

formidabelt stort antall fartøy som skal til og fra havna. Fiskeproduktene blir videreforedlet og blir eksportert ut av _havna igjen. Enten med båt eller med bil. Til orientering hadde Florø en tilbakegang i landa kvantum fisk på hele 31 % i 1995. Det hender også at containere blir hentet med bil fra Florø til Måløy, fordi det ikke er nok varer i Florø til at container-båten skal gå inn til Florø.

8.2 FJELLHALL:

I planene for videre utbygging av havna er det planlagt å bygge flere større fjellhaller. Denne hallen vil gi store muligheter og kan nyttes både til tørr-, kjøl- og fryselager.

I en slik hall kan det lagres mange slags varer og det er vel bare fantasien som setter grenser.

8.3 KONKLUSJON:

Måløy Havn er en svært aktiv og mye brukt havn. Måløy Havn er den desidert største havna i fylket. For den kommersielle flåten er havne- og kaiforholdene meget gode. Ny dypvannskai er under oppføring i sentrum på 178 meters lengde.

Måløy representerer et av de tyngste fiskeritilknyttede miljø i Norge, med en fullt integrert havn for å betjene en moderne fiskeflåte og for å ta imot, behandle og distribuere fisk og fiskeprodukter til et nasjonalt og ikke minst til et internasjonalt marked.

Godsmengden over Måløy havn er større enn i Florø. Den er økende og var i 1995 på 1.173.154 tonn.

Måløy havn blir i stadig økende grad nyttet som omlastnings-havn for fisk og fiskeprodukter fra Nord- Norge. Aktiviteten på havna øker.

Måløy havn er den nest største fiskerikommune i landet og verdimessig over landa fangst legger kommunen på 2. plass, etter Ålesund.

Ved valg av sentralhavn må det vektlegges havna sin viktighet som import- og eksporthavn og at brukerne foretrekker å nye denne havna. Videre må man se på at havna har et potensiale for videre utvikling og vekst for nye oppgaver. Dette har Måløy havn, og jeg viser til bl.a. planene om fjellhall og mulighetene dette gir. Dersom Stad Skipstunnel blir realisert, vil dette bare øke havna sine potensiale muligheter. Havna ligger særdeles godt til for skipstrafikken. Vi opplever ikke av fartøy velger å gå forbi Måløy havn p.g.a. dårlig vær, slik det skjer i Florø. Derfor kan vi si at Måløy havn er en bedre havn enn hva Florø er.

8.4 HA VNESTATESTIKK

Kystverket 2. distrikt som omfatter fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, har gitt ut en havnestatistikk i et eget hefte som heter:

"Oversikt over fartøyanløp, bruttotonnasje, gods og passasjerer for Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane 1994- 1995".

Fra denne oversikten har jeg hentet en del tall som klart viser Måløy Havn, sin sterke posisjon som havn.

Oversiktene kommer på de påfølgende sider.

MAL

ØY FLORØ

BERGEN STORD

STAVANGER EIGERSUND

INNENRIKS !UTENRIKS !FISKE-

4.286 4.977

5.535 1.057

5.131 406

1.057(*) 286

2.613 415

2.578 839

FARTØY 6.340(#)

302

1.153 178

3.199

3.780 7.462

5.596 926

4.912 356

UTENRIKS

1.271 (*) 306

3.464 342

2.489 1.036

FISKE- FARTØY

6.205{#) 313

1.215 120

26 3.204

KILDE: KYSTVERKET, 2.Distrikt: "Oversikt over fartøysanløp, bruttotonnasje, gods og passasjerer for Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. 1994 -1995"

Anløp av ferjer, lokalbåter og hurtigbåer er ikke tatt med i ovennevnte oversikt.

(*) Fartøy fra 28 forskjellige nasjoner

(#)Fiskefartøy over 100 BRT

'~ ~

HAVN l GODS (TONN) 1994

l

GODS (TONN) 1995

INNENRIKS UTENRIKS

LOSSET LASTET IMPORT EKSPORT

lllllll·ll~ll:l~l·lllllllllll~~~l LOSS~NTNE~~~~ET IIMPOR~T~~:~~~RT

MÅLØY 334.121 104.445 15.119 564.862 m~~I~ato1~&~517tt~~~~ 405.179 96.172 l 19.397 l ^652.406

FLORØ 481.325 375.836

111111111111

451.482 432.393

BERGEN 1.394.184 1.264.852 632.912 10.007.663 1.416.172 1.416.172

STORD 43.277 14.395 24.577 7.549 :~:~~~:~:~:~:l:l:l::å~~t7iji:::::l:I::l:::l ^{53.606 4.489 12.764}

l

^3.590

STAVANGER 715.577 540.942 596.780 88.780

illtl!lllllttitl

. 594.306 547.947 503.598

l

^121.213

EIGERSUND 386.548 72.527 64.554 410.286 IItt~9.S.3%lt5.t~~tt~ 443.529 68.864 62.469 589.987

KILDE: KYSTVERKET 2. DISTRIKT

"Oversikt over fartøysanløp, bruttotonnasje, gods og passasjerer for Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane 1994 - 1995"

; ~ . ~

:l

STATISTIKK:

FLORØ OG MÅLØY HAVN FOR 1994 OG 1995

1994 1995

ANLØP 13.RUTTO-

GODS

^FISK.

^·(TONN) ANLØP

BRUTTO~· ^.

GODS

FISK (TONN)

.

:·:

:

TONN TONN ILANDFØRT

TONN ··.

· ... TONN ILANDFØRT MALØYHAVN 20.171 11.576.397 1.018.547 299.157 (tonn) 19.744 12.061.952 1.173.154 275.877, (tonn) FLORØ HAVN 10.246 7.628.094 857.161 46.793 (tonn) 12.762 8.952.828 883.875 46.722 (tonn) Kilde: Kystverket 2. Distrikt

I oversikten er tatt med: Anløp og bruttotonnasje (BT) av: Innenriks-, utenriks, fiskefartøy, ferje/lokalbåt og hurtigbåt.

Gods (Tonn) Innland og utland Kilde: Ilandført fisk (tonn): Fiskeridirektoratet

26

; ~

'

8. 7 MÅLØY HAVN og FLORØ HAVN

~-

Oversikten fra Kystverket viser at Måløy har nær dobbelt så mange skipsanløp som Florø har. Måløy har større mengder gods, bruttotonn og ilandført fisk. Brukerne av havner i fylket, be~ytter Måløy havn, framfor Florø Havn.

8.8 CONTAINERE OVER MÅLØY HAVN:

Containertrafikken over Måløy Havn har nær sammenheng med pris på å nytte container, kontra det å eksportere i bulk.

CONTAINERE (TEU) OVER MÅLØY HAVN:

1994: 8.190 stk.

1995: 8.267 stk.

9 FISKERIRETTLEDERENS GJØREMÅL

Gjøremål er listet opp på neste side.

Måløy, 04.JUNI 1997

FISKERIRETTLEDERENS GJØREMÅL:

Arbeidsoppgaver som er tillagt fiskerikontoret (fiskerirettlederen) er:

• Forvalte lov om føring av fiskermanntallet

• Refusjon av mine~aloljeavgiften

• Lineegnesentraler

• Kjøp salg av fartøy (utferdige kontrakter, skjøter, tinglysing av pantebrev m.v.)

• N avneattester -Skipsregisteret

• Rettledning om fiske i.h.t. lakseloven

• Søknader om fritak/utsettelse med militærtjeneste og HV -tjeneste for fiskere

• Rettledning om pensjon- og sykepengerettigheter

• Erstatningssaker i.f.m. oljevirksomheten

• Utferdige ferdigattester i. f.m. med lån

• Forfatte og skrive div. søknader, klager, anker m.v. for fiskere til div. myndigheter og andre instanser.

• Arrangere sikkerhetskurs for fiskere

• Rettledning om føring av enkle regnskap for fiskere-lov om merverdiavgift m.v.

• Import av fartøy fra utlandet (eksport av fartøy)

• Miljøvernsaker (vann, avløp, renovasjon og forurensingsspørsmål)

• Rettledning til fiskere fra andre kommuner enn Vågsøy og Selje

• Lisenssøknader for fiske i andre lands soner.

• Kystsoneplanlegging

• Sekretærarbeid for Fiskerinemndene

e " " Statens Fiskarbank Takstnemnd

• Opplysninger om rettledningstjenesten i fiskerinæringen

• Rettledning om lån og støtteordninger

• Saksbehandling og rettledning vedrørende Garantikassen for fiskere

• Forvaltning av Merkeloven

• Innsamling av fangstdata/produksjonsstatistikk laks/ørret

• Rettledningsoppgaver vedr. fiskeindustrien

• Utarbeiding av driftsplaner for fiskere

• Innsamling av data for "Budsjettnemnda i Fiskerinæringen"

• Rettledning i tilknytning til lov om deltagelse i fisket

• Rettledning om skoletilbud/utdanning innen fiskerinæringen

• Rettledning for oppdrettsnæringen - nye søknader

• Saksbehandling for den fylkeskommunale og sentrale fiskeriadministrasjon.

• Arealplanlegging

• Havneplan