• No results found

Advokatfirmaet Nidaros DA M

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Advokatfirmaet Nidaros DA M"

Copied!
9
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Advokatfirmaet Nidaros DA

M

N

A

NVE — Konsesj onsavdelingen ADVO KATE R:

Postboks 5091 Majorstua Ivar Chr. Andersskog

0301 OSLO Bjørn Morten Brauti

Hasse Benberg MBA Mads Midelfart

Sigve Seime Stokka Torgeir Haslestad

Deres ref. Vår ref. 24017 Dato: l0.06.16 Snorre Kristiansen llm.

I SAMARBEID MED:

Tyskland:

NYTT KRAFTANLEGG - AGGREGAT II TROLLHEIM ANWALTSKANZLEI BUNZEL

KRAFTVERK - HØRINGSUTTALELSE Vaihinger Marl“ 4

70563 Stuttgart (Vaihingen)

_ ° _ . Spania:

Undertegnede blstar Lisbeth Harang, eier av gnr. 7 bm'.3, Georg og Ann ADDICO

ABOGADOS Elisabet Holten Solem, eier av gnr. 8 bnr. 1 og Rolf Harang, eier av gnr. 7

bnr.2.

Plza. San Antoni n° 28, 1°

07002 Palma de Mallorca

AD: LAKSEFISKE:

Lisbeth Harang og Georg og Ann E. H. Solem er rettighetshavere i elva, og disponerer Solemshølen med en halvpart hver.

Solemshølen er i dag en av elvas beste lakseplasser, og den søkte

konsesj onsendringen medfører et vesentlig inngrep i utøvelsen av muligheten for fiske.

Dagens manøvrering av Trollheim kraftverk med utstrakt effektkj øring med utgangspunkt i vannmengde 19-38 m3 fra krafverksutløpet, er allerede et problem for fiske nedstrøms kraftverket og da spesielt strekningen nærmest Trollheim Kraftverk som tilhører oss. Hyppige endringer av vannstanden medfører ofie at Solemshølen ikke er fiskbar. Ved en endring som innebærer at manøvreringsreglementet endres til 15 — 53 m3 vil svingningene i

vannstanden bli til dels farlige, og uholdbare både på laveste og høyeste vannmengde. Solemshølen ligger like nedstrøms kraftverksutløpet og svingningen i vannstanden vil bli betydelig, samt at ved maksimal vannstand ( 53 m3 ut fra kraftverksutløpet) vil strømforholdene i Solemshølen gjøre utøvelsen av fisket svært vanskelig pga at vannstrømmen vil bli unaturlig sterk nedover langs hele hølen.

Konsekvensen er at fiske i Solemshølen vil bli umulig store deler av fiskesesongen. Dette er en uakseptabel situasjon for rettighetshaverne, og

Kjøpmannsgata 19 Telefon: +47 73 87 99 99 Driftskonto: 5361 06 81898 E—post: [email protected]

7013 Trondheim Telefaks: +47 73 87 99 98 Org.nr.: NO 984 429 509 MVA www.nidarosda.no

(2)

Side fg‘xl/gkatflrmaet Nldaros DA

rettighetshavemes vil på prinsipielt grunnlag gå imot den foreslåtte konsesj onsendring.

Slik konsesjonssøknaden er utformet, kan en heller ikke se at det kan foreligge avbøtende tiltak for å avhjelpe de store svingninger i vannstanden og den sterke strømmen som Vi] oppståi Solemshølen.

En vil her også påpeke at slike store endringer i vannstanden, hvor det kan

svinge fra; 15 ,3 og til 53 m3 på kort tid, vi] kunne ha store konsekvenser for

både gyting og oppvekstmiljø for smolt, noe som igjen vil ha en direkte negativ innvirkning på fiske i Surna.

Lisbeth harang og Georg/Ann Solem vi] derfor anbefale NVE å avslå konsesjonssøknaden.

AD: GRUNNERVERV PERMANENT OG MIDLERTIDIG:

Hvis NVE likevel skulle gi Statkraft konsesjon, vil en generelt anbefale at manøvreringsreglementet endres slik at både økning og senkning av

vannstanden mellom 15 — 53 m3 må skje over en vesentlig lang tidsperiode og tilpassses naturlige svingninger i elva, spesielt under fiskesesongen som varer fra 1.juni til 31.august.

En konsekvens av at konsesjon innvilges, vil innebære store arealinngrep på gnr.7 bnr.2 og bnr.3.. En har følgende merknader til disse inngrepene:

1. Massede onerin v/Ventilkammer

Det vi] være behov for betydelig massedeponering ovenfor

Ventilkammeret. Dette er på sameieareal tilhørende gnr.7 bnr.2 og 3.

Grunneierne har ingen merknader til dette.

2. Arealbesla Lisbeth hamn —— nr. 711411.}

På eiendommen til Lisbeth Harang er det et betydelig arealinngrep, både permanent og midlertidig.

En vil kommentere disse punktvis nedenfor:

(3)

Si de ?g‘ygkatflrmaet Nidaros DA

a) Utvidelse av lrafostasjon.

Prinsipalt ønskes at utvidelse av trafoområdet skj er i nordvest, da en utvidelse i nordvest vil ha liten påvirkning på resteiendommeng Dette er et areal bestående av lauskog og har sånn sett begrenset betydning.

En utvidelse i sørøst får derimot konsekvenser for avlingsveier som må flyttes og havner helt eller delvis på dyrka mark. Se her også kommentarer under Rolf Harang,

Hvis utvidelsen skal skje sørøstover, og man skulle få en

sikkerhetssone på f.eks 30 meter fra isolatorene vil dette innebære at sikkerhetsgj erde vil havne inn på dyrka marka til Lisbeth Harang.

En vedlegger som bilag 1 kart som Viser at dagens avstand fra nærmeste isolator og til dyrka marka er på 38 meter. En forstår det slik at trafoanlegget vil bli forlenget ca 22 meter, og et eventuelt sikkerhetsgjerde vil da havne ca 14 meter inn på dyrka marka.

Gjerdelinjen vil da gå ca på Rød strek på kart 2, jfr Bilag 2.

Hvis man derimot utvider i nordvestre del av trafoanlegget vil dette ikke få noen innvirkning på dyrka marka.

b) Kabling

Det er foreslått jordkabel over dyrka marka fra kraftstasj onen og ti] trafoanlegget. Grunneier har ingen merknader til den nye kabelen, men ser helst at dagens høyspentlinje fra kraftstasjonen og frem til trafoanlegget kan kables parallelt, slik at en

høyspentlinje kan fjernes. Dette har stor betydning, da

eiendommen vil få en høyspentmast og nye høyspentlinj er over seg, når høyspentlinjen 420 kv mellom Snillfjord og Surna bygges.

c) Adkomstvei til midlertidig deponi

Det er her foreslått etablering av en ny adkomstvei og ny avkj ørsel fra F ylkesveien, og nedleggelse av gammel avkjørsel.

Grunneier har ingen merknader til flyttingen av avkjørselen, men mener at adkomstveien må flyttes vesentlig lengere vestover. Slik

(4)

d)

f)

g)

Advokatfirmaet Nidaros DA Side 4 av 5

det nå er foreslått Vil adkomstveien gå over eiendommens beste dyrkamark og dele teigen slik at arealet vest for adkomstveien i realiteten vi] bli udyrkbar i anleggsperiodenä samt a1 arealet vil få betydelige trykkskader, som vi] redusere avlingsnivået i

overskuelig fremtid.

En vedlegger som bilag 3, kart som viser alternativ adkomst.

Riggområde ( boligbrakker)

Dette er foreslått lagt på dyrka mark i forlengelsen av trafostasjon.

Det er ikke ønskelig at boligrigg blir plassert på denne del av eiendom, men grunneier mener at dette kan plasseres sammen med p-området

Parkeringsareal

Selv om dette er foreslått plassert på dyrka mark, kan plasseringen aksepteres, men da under forutsetning av at boligriggområdet plasseres sammen med p-arealet.

Massedeponiområde.

Det er foreslått ti] sammen 18 daa massedeponiområde, og 9 daa midlertidig area] for massedeponi. Permanent areal: Områdets beskaffenhet. aksepteres, men under forutsetning av at jord skrapes av og påføres etter bruk, slik at. arealet kan nyttes til dyrkamark / beiteareaL

Grunneier mener også at deler av dette arealet kan nyttes som midlertidig areal for massedeponi.

Løsningsforslag

En vedlegger kart, Bilag 4 som viser hvordan grunneier mener at Statkraft kan nyttiggi øre seg arealene, men på en vesentlig mindre

inngripende måte,

(5)

Side åååis/gkatfrrmaet Nidaros DA

3. Arealbeslug Rolf'Hw'ang muz7bmz2

For Rolf Harang er det foreslått et permanent inngrep ved at avlingsvei må flyttes. Den må da flyttes inn på dyrka marka, noe som medfører beslag av dyrka mark, samt arronderingsmessige ulemper.

Grunneier mener her at det bør være muligheter til å unngå e1 slikt beslag. For det første; Hvis utvidelsen av trafotomten skjer i nordvest, vil det ikke være behov for flytting av veien. Grunneier har her sammenfattende interesse med naboa Lisbeth Harang.

Hvis en utvidelse Iikevel må skje i sydøst, er det ønskelig — 0g fullt mulig — å utvide trafoområdet på en slik måte, at veien ikke trenger å flyttes. Det skal være tilstrekkelig areal for å kunne opprettholde veien slik den ligger i dag, men gjerde vil da få en «knekk», ved at gjerde følger veien. En kan ikke se at det hverken er behov eller

sikkerhetsmessige aspekter som tilsier at trafoområdet må utvides på en slik måte, al veien må flyttes.

Med vennlig hilsen

ADVOK 4‘l A ' NIDAROS DA

ar And

.

0g

Advokat

Herværende brev sendt pr post og pr.mail

(6)

X

/

x

X

\

“x

“N

0 5 10 15m

Målestokk 1 : 500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: 06.06.2016

GÅRDSKART 1566-7/3 Tilknyttede grunneiendommer:

7/3

NIBIO

NORSK INSTITUTT FOR BIOZKONOMI

lil! — '- ZäIE IE ll

x

\ X-

‘\ K;

', ..i

("

,

f

) ) f )'

r'

..,

x

7/3/0

Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite

Skog av særs høg bonitet Skog av høg bonitet Skog av middels bonitet Skog av lav bonitet Uproduktiv skog Myr

Åpen jorddekt fastmark Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf. vann. bre Ikke klassifisert Sum:

?? MQ

AREALTALL (DEKAR) 103.0

0 0

215.9 66.4 0.0 3.0

31.5 212.2

36.9

1062.8 1062.8

I ,.I

1

(&& (#6 /

Kadet viser en presentasjon av valgt type gårdskartfor valgt eiendom. l tillegg vises bakgrunnskan for gjenkjennelse. Areal- statistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene.

Ajourføringsbehov meldes til kommunen.

Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

(7)

f

l=—=1

0 5 1O 15m

Målestokk 1 : 500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: 08.06.2016

GÅRDSKART 1566—7/3

Tilknyttede grunneiendommer:

7/3

NIBIO

NORSK INSTITUTT FOR BlOØKONOMI

EIEII i—v-z

"*x

xx.

‘\ x

*x

\ !"

Te 0

{?(Mc Q

(.

.- I , .1

f .:

) n' I

)'

; n' , r

7/3/0 så”—

Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING

Fulldyrka jord Overflatedyrka jord lnnmarksbeite

Skog av særs høg bonitet

; Skog av høg bonitet Skog av middels bonitet Skog av lav bonitet Uproduktiv skog ' Myr

Åpen jorddekt fastmark Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre Ikke klassifisert Sum:

(;»

Tegnet ob . - /

B'JJ

Kartet viser en presentasjon av valgt type AREALTALL (DEKAR) gårdskart for valgt eiendom, I tillegg vises

1030 bakgrunnskad for gjenkjennelse. Areal—

0.0 statistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme

215-9 avrundingsforskjeller i arealtallene.

66.4

0.0 . . .

a 0 Ajourfanngsbehov meldes tll kommunen.

Arealmssursgrenser

31 .5 EiendamsgreHSer

212.2 1

36.9

1062.3 1052.3

(8)

I

I

[

'i

l

{A n 502 Mm N ew MOTH fusc—

=J Statkraft

”& Q? 3!”

(FH

<" "

5_5

8/4

9?. . -5§..- '

9V nv

.. ' ”,. 8/2

l

'.\

!

Om..- .

0' 50- 100

a}. I

.sj-JF? I

m3 _

300.

Mete

14

9 .d'aa‘

"m4

74"

(!?/E pc 3

"'r

,-'

BIS

«...h-

‘90

Bdaa __

,

7/3,.

,

,.- -,.-

..

6)" 6510

1 ' \i:

-. 100 115

(9)

I—l_I—I—I—I_I_I_I_I_l_‘_‘-‘_‘_‘

'I.‘l

't?

u

—l'i

!!

fl (::!

li!

li!

r]

UI

TQ:9

El LJ]

Eli La

HI

733 Statkraft

q?

'\‘° ._

.5? (9.811.:

'65-

#3

8M

fem:; _ _

8M4 ' r” .

.

'g

. BH,: BHG .. _ . . 33‘

K

"839

:. 8f2

'" '. '

UIO

2-"

/

/

'0 50 100

SW? '

9?.

.30

(n

.,

WL ( m . TW

' ' U

fff- - '3

; ?

f,

qåec *

_/ fi”

7.-'1-3

300

..>

A

Mete 14

':

r

7.314

' 1

' r

8K;

30

u

\

7l16\

x

“I

1'8 Baa

l , .'

I ; . 'V

.I' Il .. .-

, J

F ; - 3. -

l l ;

\ ' s _

I 1 .

I 1 C

' l

«;( l.

' ‘2' ‘u- I

» '— , l l

y?" 1 i

. l i

1' l //

1 l ,./

. l I " -

"Y. ' .X l l //1

4.5,-

55

5

{5,0 6 10 x

7 sn

B5 90

105 U

130 115 1'1

11:5

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Slik kan barn også bli hjulpet til å finne andre voksne å kny e seg til dersom egne foreldre er døde eller for traumatisert selv til å ta seg av barnet.. Mange barn kommer ut av

– Ved hjelp av en enkel statistisk modell og data fra 4S-studien har vi beregnet at fem års behandling med simvastatin mot hjerte- infarkt og/eller hjerneslag gir NNT på 13,

Om vi liker klangen eller ikke, er basert på fordommer og tidligere erfaringer med språket” (ibid.). Desse språkvitararane vil altså ikkje ta del i diskursen som media prøver å

• Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten.?.

Hertil kommer også det at foreldrene leser selv og at foreldrene har positive holdninger til lesing (og ikke forbinder lesing til noe de utelukkende driver med når de må)»?.

Hertil kommer også det at foreldrene leser selv og at foreldrene har positive holdninger til lesing (og ikke forbinder lesing til noe de utelukkende driver med når de må)»?.

Hertil kommer også det at foreldrene leser selv og at foreldrene har positive holdninger til lesing (og ikke forbinder lesing til noe de utelukkende driver med når de må)»?.

Søs er voksen, og hun vet godt hvordan andre voksne kan tenke, likevel spør hun seg selv: «Det er så vanskelig å forstå hvordan de resonnerer.» Det ligger en sarkasme i