• No results found

Oppland Oppstartsamling pulje 5 i

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Oppland Oppstartsamling pulje 5 i"

Copied!
36
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Oppstartsamling pulje 5 i Oppland

Organisasjonsutvikling og VFL

Egil Hartberg, HiL

(2)

Mange satsninger

Hvordan får vi plass til alt

sammen?

(3)

Hvorfor er elevene på skolen?

Hvorfor er lærerne på skolen?

(4)

LK06 - hovedintensjon

• Å sette elever i stand til å kunne møte og løse komplekse utfordringer og oppgaver i

- videre utdanning - yrkesliv

- samfunnsliv

- på det personlige plan

Klarer vi å holde fokus på dette i vurderingsarbeidet?

(5)

• «Vi lærer ikke for skolen, men for livet»

(Seneca)

(6)

Grunnskoleløpet

– den lange kompetansereisen

Start 1. trinn

Slutt 10. trinn

VEKST

(7)

Tradisjon??

Emne 1

Prøve Vurdering

Emne 2

Prøve Vurdering

Emne 3

Prøve Vurdering

Emne 4

Prøve Vurdering

Aug sept okt nov des jan

(8)

Læringskurver i mellomlangt og langt perspektiv

• Enkeltemner

• Ferdigheter/kompetanse

(9)

Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag

1. Eleven arbeider mye

2. og fokuserer på det som er viktig i faget

3. på en lærerik måte

(10)

Læringsledelse

Motivasjon og læring

Fjerning av forstyrrelser

(11)
(12)

• «Hva vi ønsker å se, er barnet på jakt etter kunnskap, og ikke kunnskapen på jakt

etter barnet» (Pestalozzi)

(13)

Læringslabyrinten

MÅL

(14)

En drøm

Å få gode svar fra hvilken som helst elev i hvilket som helst klasserom på

spørsmålene:

- Hva gjør du nå?

- Hvorfor gjør du det?

- Hvordan henger dette sammen med det du skal kunne ved avslutningen av

opplæringen av faget?

(15)

§3.2: Formålet med vurdering

• Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven

aukar kompetansen sin i faget

• Sluttvurdering (standpunkt og eksamen) skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget

= VEKST

= RETTFERDIGHET

(16)

Hva er det aller viktigste i faget engelsk?

Språket engelsk,

ikke kultur, samfunn og litteratur

(17)

Hva er det aller viktigste i faget engelsk?

• Å kunne skrive

• Å kunne snakke (samhandling og produksjon)

• Å kunne forstå (lese og lytte)

Har vi dette i sikte når enkelttimen planlegges?

(18)

Hva er det aller viktigste i engelsk?

• Kunne skrive høyfrekvente ord riktig.

• Kunne regelrette og uregelrette verb i perfektum (simple past) og presens perfektum.

• Skrive små tekster hvor de kan bruke både presens og preteritum konsekvent.

• Kunne opposites, interrogatives (spørreordene),

• Kunne bøyning av adjektivene.

• Kunne forskjell på adjektiv og adverb.

• Kunne forskjellen på simple present og present continous.

• Kunne there is/was/were it is/was.

• Kunne lage spørsmål med to do i preteritum.

• Kunne de forskjellige pronomen.

• Kunne preposisjoner

Fra lokal fagplan 7. trinn (fokusområder): Å kunne utrykke seg

skriftlig

(19)

• vurdere og bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å videreutvikle egne ferdigheter i engelsk

• vurdere egen framgang i arbeidet med å lære engelsk

• vurdere ulike digitale ressurser og andre hjelpemidler kritisk og selvstendig, og bruke dem i egen språklæring

• vurdere og bruke egnede lytte- og talestrategier tilpasset formål og situasjon

• forstå og bruke et bredt generelt ordforråd og et faglig ordforråd knyttet til eget utdanningsprogram

• forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om allmenne emner og faglige emner knyttet til eget utdanningsprogram

• lytte til og forstå sosiale og geografiske varianter av engelsk fra autentiske situasjoner

• uttrykke seg på en nyansert og presis måte med god flyt og sammenheng, tilpasset formål og situasjon

• innlede, holde i gang og avslutte samtaler og diskusjoner om allmenne emner og faglige emner knyttet til eget utdanningsprogram

• bruke mønstre for uttale, intonasjon, ordbøying og varierte setningstyper i kommunikasjon

• tolke og bruke teknisk og matematisk informasjon i kommunikasjon

• vurdere og bruke egnede lese- og skrivestrategier tilpasset formål og type tekst

• forstå og bruke et bredt generelt ordforråd og et faglig ordforråd knyttet til eget utdanningsprogram

• forstå hovedinnhold og detaljer i tekster av varierende omfang om forskjellige emner

• lese for å tilegne seg fagkunnskaper fra eget utdanningsprogram

• bruke egne notater for å skrive tekster med tilknytning til eget utdanningsprogram

• skrive ulike typer tekster med struktur og sammenheng, tilpasset formål og situasjon

• bruke mønstre for rettskriving, ordbøying og variert setnings- og tekstbygging i produksjon av tekst

• produsere ulike typer tekster tilpasset digitale formkrav i forskjellige digitale medier

• vurdere forskjellige kilder og bruke innhold fra kildene på en selvstendig, kritisk og etterprøvbar måte

(20)

Kultur, samfunn og litteratur

• drøfte kultur og samfunnsforhold i flere engelskspråklige land

• presentere og diskutere aktuelle nyheter fra engelskspråklige kilder

• drøfte framveksten av engelsk som et verdensspråk

• drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden

• drøfte engelskspråklige filmer og andre kulturuttrykk fra forskjellige medier

• drøfte tekster av og om urfolk i engelskspråklige land

• fordype seg i et faglig emne innenfor eget

utdanningsprogram og presentere dette

(21)

Fivis, 2012

Et gjennomgående funn i prosjektet er at lærere primært forstår vurdering som et arbeid med å utvikle læringsmål for relativt korte perioder.

Mange av diskusjonene som foregår på skolene handler om operasjonalisering i et kortere

tidsperspektiv, og det kan synes som om mange lærere er mer opptatt av å utvikle

vurderingsverktøy som fungerer i det hverdagslige

ennå følge opp læringsprosesser over lengre tid.

(22)

Comfort zone

Learning zone

Panic zone Deliberate

practice

Source: Colvin, 2009

(23)

• «Den som aldri har gjort en feil, har aldri

prøvd noe nytt» (Albert Einstein)

(24)

Læreren som dommer

• Enkeltemner

• Ferdigheter/kompetanse

(25)

Læreren som trener

• Enkeltemner

• Ferdigheter/kompetanse

og dommer

(26)

Alice spurte:

- Kan du være så snill å si meg hvilken vei jeg skal gå?

- Det kommer an på hvor du skal, sa katten

- Det spiller ingen rolle, sa Alice

- Da spiller det heller ingen rolle hvor du går, sa katten.

Lewis Carroll: Alice i eventyrland

(27)

To innsalgsmetoder knyttet til den lange kompetansereisen

• Du må trene for å kunne løse utfordringer

senere i livet (yrke, samfunn, videre utdanning)

• Du må trene for å kunne løse de utfordringene du får ved avslutningen av opplæringen i faget (eksamen/fastsettelse av standpunktkarakter) Alternativt: Etter endt 4. trinn / 7.trinn

(nasjonale prøver?)

(28)

Tre prinsippområder

Roller

Hvem?

Høy grad av elevinvolvering

Tidspunkt

Når?

Mens læringsprosessen pågår

Innhold

Hva?

Målorientert og balanse

mellom ros og råd

(29)

Workshop 1 - vurderingspraksis

• Hvor er vi?

• Hvor vil vi? (hvordan ser det ut i august-16?)

– Tidspunkt

– Målorientering (læreplanforståelse) – Feedback (ros og råd)

– Elevinvolvering

• Hvordan kan vi finne ut om vi er på vei dit vi vil?

• Gruppene legger fram hovedessensen 11.45

(2,5 minutter per gruppe)

(30)
(31)

Kulturendring er å oppdage – og å ta i bruk organisasjonens handlingsrom

Berg, G.(1999): Skolekultur – nøkkelen til skolens utvikling

Indre grenser som skyldes org.kulturen Styring i organisasjonen Ytre grenser skapt

av samfunnet, lovverket, økonomien etc.

Styring av bedriften

Uutnyttet handlingsrom

(32)

Planleggingsmodell - SØT

S

ituasjon: des-14

Nivå 2: org.kultur Nivå 1: ind.praksis

Ø

nsket tilstand:

august-16 Begge nivå

T

iltak;

Juni-15

Des -15

2017

(33)

Tiltak mellomlangt tidsspenn:

Aksjonslæring

Refleksjon Plan

Erfarings-

innsamling Iverksetting

(observasjon, lærerlogg, registreringsskjema

elevlogg, spørreskjema, intervju osv)

(34)

Bedehus vs forsøksring

(35)

Kvalitetsutvikling gjennom kollektive prosesser

• I følge Elmore (2000) forbedres undervisning gjennom læring i en sosial kontekst, ved hjelp av observasjon og refleksjon

• Det kreves altså en lærende organisasjon, der kolleger er trygge i forhold til å dele egen praksis og refleksjoner rundt denne (Krogh, Ichijo & Nonaka 2005).

• Felles ansvar og kontinuerlig refleksjon beskrives som kjernen i lærende organisasjoner (Argyris & Schön 1996, Dale 1999, Senge 2010).

• Det er avgjørende at det holdes et kontinuerlig fokus på elevenes læring og at det arbeides over tid med et tema (Darling-Hammond &

Richardson 2009, Ono & Ferreira 2010)

• Forpliktelser er viktig, siden det i en hektisk hverdag ikke er enkelt å prioritere det arbeidet som ikke gir umiddelbar gevinst, slik

skoleutvikling kjennetegnes ved (Timperley m.fl 2007).

(36)

Tiltak kort tidsspenn:

I-G-P (Individ- Gruppe – Plenum)

I: den enkelte prøver å få tak i ”tanker om egne tanker.” (Ertesvåg 2012:176)

G: refleksjon i gruppe. Alle bidrar, deler tankene sine og får tilbakemelding. Prosessen med kollektiv kunnskap starter.

P: videreutvikling av den kollektive kunnskapen.

Grunnlaget for de kollektivt forpliktende

avgjørelsene dannes her.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER