Oddbjørn Myklebust
MASTER I POLITIVITENSKAP 2010
SOLOTERRORISME
EN KONSEPTUELL FORSTÅELSE
1
-- BLANK SIDE --
2
«Hvis vi har for dårlige begreper til å gripe virkeligheten med, er sjansen stor for at vi responderer på en lite hensiktsmessig måte»
Bjørgo og Carlsson (1999 :161)
3
Sammendrag
Denne masteravhandlingen er en kvalitativ eksplorerende studie som tar for seg primær-, sekundær- og tertiærlitteratur knyttet til enkeltindivider som begår terrorhandlinger. Studien tok utgangspunkt i å se på opphav, historikk, bruk og begrepsinnhold på ulike termer som benyttes til å beskrive dette fenomenet; deriblant «lone wolf»-terrorisme, «soloterrorisme» og
«lone actor»-terrorisme. For å skape en bredere konseptuell forståelse, har det også vært nødvendig med en grundig gjennomgang av den taktiske tilnærmingen «lederløs motstand».
Det er et poeng i oppgaven å skape en bevissthet rundt forskjellen mellom termer og
begrepsinnhold som er utviklet av terrorister eller ideologiske aktivister selv (emiske termer og begreper), og de som er utviklet av forskere eller analytikere (etiske termer).
Litteraturgjennomgangen ga tydelige indikasjoner på at det eksisterer begrepsmessige
uklarheter og forvirringer i den akademiske litteraturen som omhandler terrorhandlinger utført av enkeltindivider. Gjennom en komparativ analyse har denne masteravhandlingen identifisert og beskrevet flere elementer som kan sies å bidra til de begrepsmessige uklarhetene, for eksempel en persons radikaliseringsprosess eller knytning til etablerte terroristgrupper eller - organisasjoner.
Det har blitt funnet argumenter for at én enkelt definisjon ikke er tilstrekkelig eller
hensiktsmessig for å forklare dette fenomenet fullt ut. Det har dermed blitt påpekt et behov for å etablere et begrepssystem med underkategorier som gjør det mulig å systematisere kunnskap mer differensiert.
Hovedresultatet i denne masteravhandlingen er dermed utviklingen av et generisk begrepssystem i flere nivåer og ulike kategorier, fristilt fra de elementene som bidrar til begrepsmessige uklarheter. Begrepssystemet er en hybrid av egenutviklede termer og definisjoner, samt kategorier utviklet av andre. Definisjonen på «soloterrorisme» er ment å skille terrorhendelser utført av ett enkeltindivid fra terrorhendelser begått av flere personer i samarbeid. Underkategoriene «gruppetilskrevet soloterrorisme», «bevegelsestilskrevet terrorisme» og «idiosynkratisk terrorisme» er ment å bidra til en mer nyansert beskrivelse av ulike former for soloterrorisme. De egenutviklede termene og definisjonene er som følger:
Soloterrorisme: De tilfeller der en enkelt person gjennomfører eller har som målsetning å gjennomføre en terrorhandling, og hvor personen er alene om terrorforsettet knyttet til de planleggende, forberedende og utøvende handlingene.
4
Gruppetilskrevet soloterrorisme: En terrorhandling utført av en soloterrorist, hvor gjerningspersonens forsett har utspring i et idelogisk fellesskap og handlingen tilskrives en spesifikk gruppe eller organisasjon.
Bevegelsestilskrevet soloterrorisme: En terrorhandling utført av en soloterrorist, hvor gjerningspersonens forsett har utspring i et idelogisk fellesskap, men hvor handlingen ikke tilskrives en spesifikk gruppe eller organisasjon.
Idiosynkratisk soloterrorisme: En terrorhandling utført av en soloterrorist, og hvor gjerningspersonens forsett har utspring i en individuelt utviklet ideologi.
Masteravhandlingen diskuterer og plasserer to konkrete eksempler i hver underkategori.
Eksemplene er brukt for å utdype og tydeliggjøre innholdet i definisjonene og under- kategoriene, samt illustrere hvordan inndelingskriteriene i det generiske begrepssystemet brukes for å plassere en terrorhandling i en spesifikk kategori.
Avhandlingen har ikke hatt som formål å identifisere felles karakteristika på soloterrorister eller indikatorer som kan bidra til å identifisere potensielle soloterrorister.
Masteravhandlingen og begrepssystemet bør derfor anses som et mulig utgangspunkt for videre forskning på detaljnivå.
5
English abstract
This master thesis is a qualitative explorative study of primary-, secondary and tertiary literature related to individuals committing terrorist acts. The study’s starting point was to look at the origin, history, use and content of different terms used to describe this
phenomenon; like “lone wolf terrorism”, “solo terrorism” and “lone actor terrorism”. To create a broader conceptual understanding, it has also been necessary with a thorough review of the tactical approach of “leaderless resistance”. There is a point of relevance in this master thesis to create a consciousness about the differences between terms and concepts that is developed by terrorists or ideological activists themselves (emic terms and concepts), and those developed by researchers or analysts (etic terms and concepts).
The literature review clearly indicated the existence of conceptual ambiguities and confusions in the academic literature regarding individuals committing terrorist acts. Through a
comparative analysis, this master thesis has identified and described several elements that contribute to these confusions, for instance a person’s radicalization process or connection to established terrorist groups or organizations.
It has been identified arguments in favor of claiming that one single definition is not sufficient or appropriate to describe this phenomenon to its full extent. Therefore, it has been pointed out a need to establish a conceptual system with subcategories that facilitates for a more differentiated systematization of knowledge.
The main result of this master thesis is thus the development of a generic conceptual system with several levels and categories, unattached to the identified elements who contribute to conceptual ambiguities and confusion. The conceptual system is a hybrid of terms and definition developed both by the author of this thesis and by others. The definition of “solo terrorism” is intended to separate terrorist acts committed by one single individual from cases where two or more persons collaborate to commit a terrorist act. The subcategories “group- ascribed solo terrorism”, “movement-ascribed solo terrorism” and “idiosyncratic solo
terrorism” are intended to contribute to a more nuanced description of different forms of solo terrorism. The terms and definitions developed by this author, are:
Solo terrorism: Cases where a single individual conducts or aims to conduct a terrorist act, and where the terrorist intent related to the planning, preparatory and executive actions are possessed by this individual alone.
6
Group-ascribed solo terrorism: A terrorist act executed by a solo terrorist, where the
perpetrators intent originates from an ideological community, and the terrorist act is ascribed to a specific group or organization.
Movement-ascribed solo terrorism: A terrorist act executed by a solo terrorist, where the perpetrators intent originates from an ideological community, and the terrorist act is not ascribed to a specific group or organization.
Idiosyncratic solo terrorism: : A terrorist act executed by a solo terrorist, and where the perpetrators intent originates from an individually developed ideology.
Further, this master thesis discuss and place two specific cases of each subcategory. The examples are used to elaborate and clarify the definitions and subcategories, as well as to illustrate how the classification criterions of the conceptual system are used to put a terrorist act into one specific category.
It has not been a purpose of this master thesis to try to identify common characteristics of solo terrorists, neither indicators that can contribute to identify potential solo terrorists. The master thesis and its conceptual system should thus be considered to be a possible starting point for further studies on a more detailed level.
7
Innholdsfortegnelse
SOLOTERRORISME ... 0
Sammendrag ... 3
English abstract ... 5
Forord ... 9
Takk ... 12
1 Innledning ... 13
1.1 Formål og avgrensninger ... 13
1.2 Disposisjon ... 14
1.3 Forskningsdesign, forskningsmetode og forskningsetikk. ... 15
1.3.1 Kvalitativ forskningsmetode og vitenskapsteoretisk grunnlag ... 15
1.3.2 Begrepsanalyse og terminologiarbeid ... 20
1.3.3 Dokumentanalyse og kildekritiske vurderinger ... 23
1.3.4 Valg av kilder ... 25
1.3.5 Forskningsetikk ... 29
2 Termer – Historikk, definisjonsinnhold og bruk ... 31
2.1 Lederløs motstand ... 31
2.1.1 Louis Beam ... 32
2.1.2 Earth Liberation Front ... 36
2.1.3 Al-Qaida ... 37
2.1.4 Islamsk Stat ... 41
2.1.5 Internett og moderne teknologi som tilretteleggende faktor for lederløs motstand .. 42
2.1.6 Den lederløse motstandens «fingeravtrykk» ... 44
2.1.7 Strukturen i lederløs motstand ... 46
2.2 Lone Wolf ... 47
2.3 Soloterrorisme ... 56
2.4 Bruken av «soloterrorisme» og «lone wolf» i media ... 60
2.5 Andre termer ... 61
2.5.1 Single Actor terrorism ... 62
2.5.2 Lone Actor terrorism ... 63
2.5.3 Loner ... 65
2.5.4 Lone Attacker ... 66
2.5.5 Solo actor terrorism... 66
8
3 Bakgrunn for utvikling av et nytt begrepssystem ... 68
3.1 Definisjonsmessige utfordringer ... 68
3.1.1 En eller flere? ... 68
3.1.2 Definisjoner som inneholder tilfeller både med og uten kontroll- og kommandostruktur benytter samme term ... 69
3.1.3 Graden av knytning til etablerte terrorgrupper eller -organisasjoner ... 70
3.1.4 Radikaliseringsprosessen er del av begrepsomfanget ... 76
3.1.5 En oppsummering av de definisjonsmessige utfordringene ... 76
3.2 Hvilken term skal man velge? ... 77
3.2.1 “Lone wolf” som faglig term ... 77
3.2.3 «Soloterrorisme» og «solo actor terrorism» som faglig term ... 79
3.2.4 «Soloterrorisme» er et hensiktsmessig valg ... 80
3.3 Underkategorisering – behov for en dypere forståelse ... 81
4 Et begrepssystem med flere nivå ... 83
4.1 Soloterrorisme ... 83
4.2 Adskillende kjennetegn - Ideologisk fellesskap eller egenutviklet ideologi? ... 84
4.3 Adskillende kjennetegn - Er handlingen utført til støtte for en spesifikk gruppe? ... 84
4.4 Adskillende kjennetegn - Hvilken ideologisk retning ligger til grunn for handlingen? ... 85
4.4.1 Tre nivå under ”gruppetilskrevet soloterrorisme” ... 86
4.4.2 To nivå under ”bevegelsestilskrevet soloterrorisme” ... 86
4.5 Det totale begrepssystemet ... 88
4.6 Eksempler ... 89
4.6.1 To tilfeller av gruppetilskrevet soloterrorisme ... 89
4.6.2 To tilfeller av bevegelsestilskrevet soloterrorisme ... 95
4.6.3 To tilfeller av idiosynkratisk soloterrorisme ... 98
5 Begrepssystemets nytteverdi og forbedringspunkter ... 110
Avslutning ... 114
Litteraturliste ... 117
9
Forord
Min interesse for å skrive om enkeltindivider som utfører terrorhandlinger ble vekket omtrent februar 2011, da jeg i pensumlitteraturen til fordypningsfaget «Organisert kriminalitet og terrorisme» leste en artikkel skrevet av Petter Nesser (Nesser 2010). I artikkelen tok han for seg jihadistisk terrorisme i Europa, og skrev at det de to-tre foregående årene hadde vært en økning av tilfeller hvor enkeltpersoner planla terrorhandlinger i Europa. Det som særlig fanget min oppmerksomhet, var påpekningen Nesser gjorde om at denne utviklingen kunne indikere en tendens på økt omfang av «individualisert jihad», som forkynt av en av al-Qaidas ledende teoretikere, Abu Musab al-Suri.
I forkant av sommeren 2011, i forbindelse med forberedelsene til å starte opp med
masteravhandlingen, var derfor min påtenkte innfallsvinkel å se på hvordan den voldelige radikaliseringsprosessen inn mot «individualisert jihad» forløp for ekstremistiske jihadister.
Så skjedde den tragiske terrorhendelsen i Norge den 22.juli 2011, hvor en norsk person sprengte store deler av regjeringskvartalet i Oslo, for senere å kjøre til Utøya hvor mange unge mennesker ble skutt og drept. Totalt 77 mennesker døde som følge av disse handlingene.
Samme dag som dette hendte, kunne man finne materiale på internett som var publisert av gjerningspersonen, og som tydelig viste at han hadde ekstreme høyrevridde holdninger. Det oppstod ganske raskt en oppfatning om at dette var en person som handlet helt på egen hånd, og i ukene og månedene som fulgte ble fokuset på tematikken rundt enkeltpersoner som utøver terroraksjoner naturligvis svært stort.
Gjerningsmannens ideologiske retning gjorde at det for min del ble aktuelt å ha et bredere fokus på tilnærmingen til soloterrorisme i masteravhandlingen enn kun ekstremistisk
islamisme. Det jeg først anså skulle være forskningsspørsmålet for masteravhandlingen, måtte dermed endres underveis. I en samling for masterstudentene i august 2011 fikk jeg innspill fra professor Tore Bjørgo om å vurdere å se på soloterrorisme opp i mot strategien om «lederløs motstand. Dette dannet bakteppet for den innledende fasen med datainnsamling rundt
tematikken.
Ganske tidlig i dette arbeidet kom jeg over en rapport publisert 5. april 2011 av den danske Politiets Efterretningstjeneste (PET), med tittelen «Truslen fra soloterrorisme og «lone wolf»- terrorisme». I rapporten var det utarbeidet egne definisjoner tilhørende disse to termene, noe som samtidig innførte et skille mellom disse to begrepene. Skillet er knyttet til om
10
gjerningspersonen historisk sett har hatt kontakt med andre radikaliserende personer (soloterrorisme) eller ikke («lone wolf»-terrorisme). Definisjonene som formulert av PET hang godt ved meg mens jeg fant frem og leste annen kildelitteratur. Men etter hvert som datainnsamlingen skred frem, oppdaget jeg at det skillet mellom soloterrorisme og «lone wolf»-terrorisme som PET definerte, ikke stemte overens med hvordan begrepene ble brukt andre steder; i aviser, av forskere og andre myndigheter. Der ble nemlig de ulike termene brukt om hverandre, med mer eller mindre samme mening.
Dette forskningsfunnet, som jeg vil kalle det, førte til at jeg mente det var et behov for å se nærmere på hvilke definisjoner som fantes på dette området. Og sammen med to andre viktige innspill underveis i prosessen, ble dette avgjørende for beslutningen om formålet med denne studien.
Det ene innspillet kom fra en rapport av Rafaello Pantucci (Pantucci 2011), med tittelen «A Typology of Lone Wolves: Preliminary Analysis of Lone Islamist Terrorists». Her gir han uttrykk for overraskelsen han opplevde i oppstarten av arbeidet med rapporten, over hvor lite forskning og dybdeanalyser som fantes innen problematikken med det han kaller «Loner»- terrorisme (s. 4). Selv beskriver han 4 egenutviklede typer av «Lone Wolf Terrorists» (s. 13).
En av konklusjonene han gjør seg er at det er et tydelig behov for dypere analyser for å kunne forstå «Lone Wolf»-terrorisme bedre (s. 37).
Det andre innspillet kom fra en mailkorrespondanse jeg hadde i august 2011 med Petter Nesser. I korrespondansen gir Nesser sine synspunkter rundt den vinklingen jeg så for meg på oppgaven før sommeren 2011, om voldelig radikalisering med utslag i soloterrorisme i
jihadistisk sammenheng. Et synspunkt han hadde var at en slik oppgave burde klargjøre hva som menes med «soloterrorisme», og om den kunne anses som det han kalte «organisert»,
«semi-organisert» eller «spontan»1.
Med disse innspillene, samt den utførte litteraturgjennomgangen rundt begrepene
«soloterrorisme», «lone wolf»-terrorisme og «lederløs motstand», bestemte jeg meg tidlig på høsten 2011 for å ville forsøke å lage en ny definisjon på soloterrorisme, samt utvikle et begrepssystem med underkategorier.
1 Mail mottatt fra Petter Nesser 9. august 2011.
11
Hele tiden underveis i arbeidet med masteravhandlingen har det i etterkant av sommeren 2011 kommet vesentlig mer litteratur rundt dette temaet. Avhandlingen og begrepssystemet har derfor jevnlig blitt utviklet i takt med tilfanget av ny litteratur.
Oddbjørn Myklebust, 13.02.15
12
Takk
Jeg må takke de ansatte ved Politihøgskolens bibliotek i Oslo, som har vært behjelpelige og positive til å fremskaffe relevant litteratur for meg.
En takk også til Oslo politidistrikt, som har vært positivt innstilt til arbeidet med masteravhandlingen.
Min veileder Tore Bjørgo har gitt vesentlige og gode innspill og tilbakemeldinger i arbeidet med masteravhandlingen, og åpnet nye dører. Tusen takk for det.
Mine barn fortjener en stor takk for å gi meg inspirasjon og motivasjon i denne prosessen. Og til slutt, og aller mest, min kone for hennes oppmuntrende ord, tålmodighet og forståelse i en hektisk hverdag. Det har vært krevende reise, men nå er vi endelig ved veis ende.
13
1 Innledning
Terrorisme har gjennom historien i stor grad blitt ansett som et gruppefenomen. Likevel kan man tilbake i det 19. århundre finne ideologiske frontfigurer innen de anarkistiske miljøene i Russland, Italia, Frankrike og Tyskland som forfektet muligheten for, og nytteverdien av, at enkeltindivider utfører terrorhandlinger. Blant anarkistene på denne tiden ble det i siste halvdel av 1800-tallet hos flere etablert en oppfatning av at ord ikke var tilstrekkelig for å oppnå revolusjonen de ønsket; det måtte voldelige handlinger til for å oppildne de store folkemassene til revolusjon (Toboso Buezo 2014 :11). Dette var grunntanken for det som ble kalt «propaganda by deed», et uttrykk trolig etablert av Paul Brousse mot slutten av 1876.
Brousse var i tillegg blant de første som uttalte at de voldelige og opprørske handlingene ikke bare burde utføres av små grupper, men også av enkeltstående individer. Denne oppfatningen ble tatt videre av de ledende ideologene Cafiero og Kropotkin, som gjennom flere artikler i 1881 manet til voldelige handlinger fra enslige «voktere», og som de håpet kunne sørge for mer propaganda enn det tusenvis av brosjyrer ville klare (Jensen 2008 :137).
Og nå, omtrent 150 år senere, er terrorisme utført av enkeltindivider fremdeles et meget relevant sikkerhetspolitisk tema, dog i en enda bredere og mangfoldig ideologisk kontekst.
Paradoksalt nok er det et tema som det i liten grad har blitt forsket på.
1.1 Formål og avgrensninger
Formålet med studien er å utvikle en definisjon på soloterrorisme som skiller dette fenomenet fra andre former for terrorisme, samt utvikle underkategorier som gjør det mulig å
kategorisere en soloterrorhandling ut ifra ideologisk ståsted og fellesskap.
Et begrepssystem med tydelige kategoriseringer vil muliggjøre en mer nyansert beskrivelse av det mangfoldet som finnes av soloterrorister hva gjelder fremgangsmåte,
radikaliseringsprosess og ideologisk tilknytning. Dette er viktig for å kunne møte disse utfordringene med mer målrettede og tilpassede tiltak.
Avhandlingen har likevel ikke som formål å identifisere felles karakteristika på soloterrorister eller indikatorer som kan bidra til å identifisere potensielle soloterrorister. Dette ville blitt for omfattende. For slike formål bør avhandlingen heller sees på som et mulig utgangspunkt for videre forskning på detaljnivå.
14
Avhandlingen har heller ikke som mål å gjøre rede for ulike definisjoner av termen
«terrorisme». Forståelsen av dette begrepet er i seg selv en lang og omfattende debatt som ikke vil bli diskutert nærmere. Forståelsen av «terrorisme» som legges til grunn i denne avhandlingen er en vel ansett akademisk definisjon utarbeidet av Bruce Hoffman (2006: 40- 41):
[Terrorism is] the deliberate creation and exploitation of fear through violence or the threat of violence in the pursuit of political change. All terrorist acts involve violence or the threat of violence. Terrorism is specifically designed to have farreaching psychological effects beyond the immediate victim(s) or object of the terrorist attack.
It is meant to instill fear within, and whereby intimidate, a wider “target audience” that might include a rival ethnic or religious group, an entire country, a national
government or political party, or public opinion in general. Terrorism is designed to create power where there is none or to consolidate power where there is very little.
Through the publicity generated by their violence, terrorists seek to obtain the
leverage, influence, and power they otherwise lack to effect political change on either the local or an international scale.
1.2 Disposisjon
Videre i kapittel 1 presenteres vitenskapelige metoder og forskningsmessige valg relevant for avhandlingen.
I kapittel 2 gjennomgås utvalgt litteratur som omhandler eksisterende relevante begreper, termer og definisjoner. Det beskrives både termer som voldelige aktører selv benytter, og de termer som forskere har lansert for å beskrive de samme fenomenene.
I kapittel 3 påpekes sentrale aspekter som legger grunnlaget for utviklingen av begrepssystemet.
I kapittel 4 presenteres begrepssystemet som er utviklet i denne avhandlingen. Det beskrives i tillegg seks eksempler på konkrete soloterrorister for å illustrere hvordan begrepssystemet kan brukes til kategorisering.
I kapittel 5 diskuteres nytteverdi og utfordringer knyttet til det utviklede begrepssystemet.
15
1.3 Forskningsdesign, forskningsmetode og forskningsetikk.
Den grunnleggende metodiske tilnærmingen som er benyttet i arbeidet med masteroppgaven er den kvalitative. Forskjellen mellom kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode forutsettes kjent av leseren, og utdypes derfor ikke. Derimot beskrives viktige generelle momenter fra den kvalitative forskningsmetoden, og hvilket vitenskapsteoretisk grunnlag innen denne som er mest fremtredende i masteravhandlingen. Videre beskrives de mer konkrete og praktiske fremgangsmåtene som er benyttet, nemlig terminologiarbeid, begrepsanalyse og
dokumentanalyse. Det gjøres også rede for hvilke vurderinger som er gjort i forhold til de kildene som er benyttet og enkelte forskningsetiske spørsmål som det har vært aktuelt å ta hensyn til.
1.3.1 Kvalitativ forskningsmetode og vitenskapsteoretisk grunnlag Den innledende prosessen som beskrevet i kapitlet «Bakgrunn» har medført et
forskningsdesign som på mange måter har blitt til underveis som litteraturstudiene har skredet frem. Det er kanskje ikke en helt vanlig fremgangsmåte når det kommer til
masteravhandlinger, men for dette prosjektet har undertegnede ansett det som naturlig å gjøre det på denne måten.
Når beslutningen om å forsøke å utarbeide et begrepssystem rundt soloterrorisme var tatt, ble det lettere å strukturere arbeidet med masteroppgaven. Det ble mulig å fastsette et mer konkret forskningsdesign for den videre prosessen:
1. Å gjennomføre en grundigere sortering og analyse av utvalgte dokumentene. Videre å sette innholdet i disse dokumentene opp i mot hverandre og diskutere det, for å finne sentrale poenger, likheter og ulikheter. Målsetningen med dette er å danne en viktig teoretisk basis for utviklingen av definisjonene.
2. Terminologiarbeid - utvikling av begrepssystem, termer og definisjoner. Viktig å innhente litteratur rundt terminologiarbeid, for å ha gode retningslinjer for hvordan terminologiarbeid og begrepsanalyse skal gjennomføres.
3. Kartlegge aktuelle terrorhendelser, fremskaffe relevant informasjon rundt disse, og velge ut hvilke hendelser som egner seg for å bli plassert inn i de ulike
underkategoriene. Videre å diskutere hver enkelt hendelse i lys av den tilhørende underkategorien, slik at de fungerer som supplement og mer utdypende beskrivelser av de enkelte underkategoriene.
16
4. Refleksjon rundt, og beskrivelse av, hvilke mulige nytteverdier som kan resultere fra det utviklede begrepssystemet.
Forskningsprosessen passer etter mitt syn godt inn under beskrivelsen av det Thagaard kaller eksplorerende studier, som er egnet til å utforske tema det finnes lite forskning på fra tidligere (2009: 16). Dette er en type forskningsopplegg innen kvalitative metoder hvor forskeren «i liten grad har en fast definert problemstilling», stiller med et åpent sinn mot det som kan dukke opp underveis i prosessen og tilpasser fokuset i forskningen deretter. Grønmo (2004 :86) ser på eksplorerende studier som en mer foreløpig studie, som kan foregå på områder som er lite utforsket fra tidligere, og som kan gi grunnleggende innsikt på temaet og legge til rette for at man blir i stand til å formulere mer presise problemstillinger. Dermed kan slike eksplorerende studier danne grunnlag for større eller mer systematiske studier. Dette samsvarer også med mine tanker rundt denne masteravhandlingen. Ved å ta for meg begrepene og utvikle en definisjon på soloterrorisme, for deretter å plassere ulike
soloterrorister inn i ulike underkategorier, kan dette legge grunnlaget for nye og mer detaljerte studier. Dette kan for eksempel være studier hvor man går mer i dybden på de hendelsene og gjerningspersonene som er presentert i de ulike underkategoriene, for å se om man finner fellestrekk eller særtrekk hos en underkategori som er forskjellig for de andre
underkategoriene. Håpet er at begrepssystemet som er beskrevet i denne masteravhandlingen på sikt kan bidra til å oppnå en dypere forståelse hva gjelder problematikken rundt
soloterrorisme og utøvere som faller inn under denne definisjonen, slik blant annet Pantucci som tidligere nevnt etterlyser.
Fleksibilitet i forskningsopplegget er også et generelt kjennetegn ved bruken av kvalitative metoder (Thagaard 2009 :30). Nettopp som ved arbeidet med denne avhandlingen, foregår da gjerne datainnsamling og analyse av det innsamlede materialet parallelt, slik at den videre strategien for innsamling baseres på det man allerede har vurdert. Det blir da et kontinuerlig og «gjensidig påvirkningsforhold mellom utforming av problemstilling, innsamling av data, analyse og tolkning» (s.s.). For denne avhandlingens vedkommende, ble problemstillingen først definert etter en periode med innsamling og analyse av data, og særlig tolkningen av innholdet i datamaterialet var essensielt i utviklingen av definisjonene og begrepssystemet.
17 1.3.1.1 Hermeneutikk og fortolkning
Når det gjelder det vitenskapsteoretiske grunnlaget for den kvalitative forskningsmetoden som jeg har benyttet i denne masteravhandlingen, står derfor hermeneutikk og fortolkning sentralt.
Hermeneutikken var opprinnelig knyttet til fortolkning av tekster, og den legger vekt på at det ikke finnes en egentlig sannhet, men at fenomener kan tolkes på flere nivåer. Den som tolker søker gjerne å finne et dypere meningsinnhold enn det som er umiddelbart innlysende. Innen hermeneutikken er konteksten vesentlig for hvilken mening man tillegger et bestemt fenomen (Thagaard 2009 :39). Siden det innen hermeneutikken ikke finnes klare retningslinjer for en bestemt forskningspraksis, gir dette etter mitt syn en stor spennvidde i hvordan ulike
dokumenter og tekster kan fortolkes. Hver enkelt som leser en tekst har ulik bakgrunn, både faglig og personlig, og ett og samme dokument kan settes inn i ulike kontekster. Dette gir dermed rom for ulike forståelser av innholdet i dokumentet. Det er også et «gjensidig
påvirkningsforhold mellom forskerens teoretiske utgangspunkt og tendenser i datamaterialet»
(s. 35). Hvordan en tekst fortolkes avhenger av hvilket vitenskapsteoretisk utgangspunkt forskeren har, samtidig som tendensen i tekstene det forskes på er med på å utvikle forskerens forståelse for emnet underveis i prosessen.
1.3.1.2 Emiske og etiske termer og begreper
Det er i denne sammenhengen relevant å påpeke et skille som gjøres i samfunnsvitenskapelig forskning, og særlig i sosialantropologien; skillet mellom emisk og etisk perspektiv. Termene
«emisk» og «etisk» ble innført i 1954 av språkforskeren Kenneth Pike. Han tok utgangspunkt i termene «fonemisk» og «fonetisk» fra lingvistikken, og mente at prinsippene her kunne overføres til å beskrive menneskers sosiale adferd2.
Det emiske perspektivet er et «innenfra»-perspektiv og tar utgangspunkt i den sosiale verden slik den erfares av medlemmene i et bestemt samfunn, samt i de kategorier, teorier og
forklaringer som de som undersøkes uttrykker direkte eller synliggjør gjennom sine handlinger. Ved analyser med utgangspunkt i det emiske perspektivet, er målet å avspeile virkeligheten slik personene i dette samfunnet selv opplever det (Brodktorb & Rugkåsa 2009 :27 og Store Norske Leksikon3).
2 http://srmo.sagepub.com/view/the-sage-encyclopedia-of-social-science-research-methods/n275.xml
3 https://snl.no/emisk_perspektiv
18
Det etiske perspektivet er et «utenfra»-perspektiv, og tar utgangspunkt i forskerens analytiske perspektiv og dens måte å kategorisere og fortolke forskjellige hendelser eller fenomener på (Brodktorb & Rugkåsa 2009 :27 og Store Norske Leksikon4). Man forsøker også gjerne å utvikle begreper som er overførbare til andre kulturer. Det etiske perspektivet er således mer kulturelt nøytralt. Det er viktig å påpeke at det etiske perspektivet har ingenting med etikk å gjøre.
Disse to perspektivene vil være relevant i flere henseende i denne masteravhandlingen. For det første vil det i litteraturgjennomgangen bli presentert termer og begreper utviklet både av terrorister og forskere, altså henholdsvis emiske og etiske termer og begreper, og leseren vil kunne ha et økt utbytte av en bevissthet rundt denne distinksjonen. For det andre har de ulike perspektivene en betydning i utvelgelsen av termer i utviklingen av begrepssystemet.
1.3.1.3 Forskningens kvalitet
For å kunne ha gjennomslagskraft, er det viktig for all forskning å kunne redegjøre for
hvordan man har kommet frem til de resultatene man har gjort. Innen kvantitativ forskning er det ofte mulig for en forsker å gjenskape de samme forskningsforholdene som andre har gjennomført tidligere (for eksempel å bruke samme type utstyr eller måleapparat), og dermed undersøke om man oppnår samme resultat. Innen kvalitativ forskning er dette vanskeligere, siden forskningsresultatene i stor grad er knyttet til forskerens forforståelse og subjektive opplevelse av det som skjer i forskningsprosessen. For at kvalitativ forskning skal kunne bli oppfattet som god og grundig, er det vesentlig at man beskriver hvilke fremgangsmåter og vurderinger rundt disse som er gjort i forskningsprosessen, og som har ledet fram til det resultatet man har fått. I det følgende vil jeg ta for meg noen generelle særtrekk ved den kvalitative forskningsmetoden, som gir viktige retningslinjer man må ta hensyn til ved denne typen forskning for å oppnå god datakvalitet og gode forskningsresultater.
En viktig faktor for å kunne si noe om forskningens kvalitet, er å vurdere datamaterialets pålitelighet, også kalt reliabilitet. «Reliabiliteten er høy hvis undersøkelsesopplegget og datainnsamlingen gir pålitelige data» (Grønmo 2004 :220). I så måte har det vært viktig i utvelgelsesprosessen av dokumenter å vurdere hvem som har skrevet de ulike tekstene, og til hvilket formål dokumentene var tiltenkt når de ble skrevet. Gode beskrivelser av metodisk refleksjon styrker også forskningens reliabilitet (Thagaard 2009 :190). Med hensyn til dette,
4 https://snl.no/emisk_perspektiv
19
håper jeg at beskrivelsen av forskningsprosessen ovenfor bidrar til en økt pålitelighet i denne masteravhandlingen. Leseren vil også se at det i delen med litteraturgjennomgang stedvis er en utstrakt bruk av direkte sitater fra andre, og hvor disse kommenteres. Selve sitatene er altså adskilt fra min fortolkning. Jeg har forholdt meg til de standarder for bruk av sitater og
referanser som er pålagt studenter ved Politihøgskolen (APA-standarden), og mener denne er med på å gjøre det tydelig hva som er direkte sitat fra andre og hva som er mine vurderinger og kommentarer. I forhold til forskningens reliabilitet, kan sitater brukt på denne måten kalles «low-inference descriptors» (s. 199). Dette er etter mitt syn en måte å tydeliggjøre forskningsprosessen på.
I tillegg til reliabiliteten i et forskningsprosjekt, er også validiteten i forskningen en viktig parameter i forhold til å bedømme kvaliteten på det forskningsresultatet som foreligger.
Validiteten kan man vurdere «ved å stille spørsmål om de tolkninger vi kommer frem til, er gyldige i forhold til den virkeligheten vi har studert» (Thagaard 2009 :201). Å beskrive begrunnelser for tolkninger er viktige med hensyn til validiteten (s. 207). For mitt vedkommende, har dette gjort at jeg anser bruken av direkte sitat av utvalgte tekster som viktig i denne masteravhandlingen. Særlig gjelder dette sitatene man finner i to deler av avhandlingen; den som omhandler «lederløs motstand» og den som beskriver konkrete caser.
Disse viser hva aktivistene, terroristene og de ideologiske forgrunnsfigurene sier med egne ord. Her er det viktig for leseren av avhandlingen å se den konkrete teksten som jeg tolker og bygger mine vurderinger på, slik at de bedre kan danne seg et begrep og forståelse rundt
«lederløs motstand», og deretter gjøre seg opp en mening om kvaliteten på det
begrepssystemet jeg utvikler i oppgaven. Grønmo (2004 :221) påpeker at «validiteten er høy hvis undersøkelsesopplegget og datainnsamlingen resulterer i data som er relevante for problemstillingene». Med tanke på dette har derfor utvelgelsen av hvilke dokumenter som skal brukes og analyseres i masteravhandlingen vært meget viktig for forsøke å oppnå så god datakvalitet og høy validitet som mulig.
Grønmo (s.s) sier også at det er et ensidig avhengighetsforhold mellom reliabilitet og validitet.
Høy reliabilitet er en forutsetning for høy validitet for en datakilde, samtidig som reliabiliteten er uavhengig av validiteten. Et datamateriale kan altså ikke være gyldig for problemstillingen dersom det ikke er pålitelig, men datamaterialet kan være pålitelig selv om det ikke er
relevant for problemstillingen.
20 1.3.2 Begrepsanalyse og terminologiarbeid
Praktisk sett har den overordnede metodiske tilnærmingen i arbeidet med masteroppgaven vært en begrepsanalyse. Begrepsanalyse defineres som «del av terminologiarbeid som består i å klarlegge begrepene på et fagområde og beskrive relasjonene mellom dem»5.
Denne konkrete metoden har det ikke vært undervist i gjennom vårt studieløp som
masterstudenter ved PHS, så den førende teoretiske beskrivelsen av begrepsanalyse for min del har vært Språkrådets publikasjon «Termlosen. Kort innføring i begrepsanalyse og
terminologiarbeid» (Suonuuti 2012). Denne gir en grunnleggende og oversiktlig fremstilling over de viktigste momentene man må ta hensyn til når det gjelder begrepsanalyse og
terminologiarbeid. Heftet er bygget på internasjonale standarder (ISO-standarder) og må anses som godt forankret.
Det kan være hensiktsmessig å presentere den mest relevante delen av teorien i «Termlosen»
her, siden den tar for seg vesentlige momenter som leseren bør ta med seg videre inn i den delen hvor litteraturgjennomgangen presenteres. I den delen hvor definisjonene utarbeides, beskrives nærmere de vurderinger og beslutninger som gjøres i lys av retningslinjene for terminologiarbeid. På denne måten håper jeg at leseren stegvis kan følge med på prosessen som leder frem til den endelige definisjonen på «soloterrorisme» og underkategoriene.
Det første punktet i så måte er en påpekning på det jeg vil anse som et overliggende prinsipp for denne typen metodebruk:
Terminologiarbeid er ei tverrfagleg verksemd som går ut på å ordne og overføre kunnskap. Det grunnleggjande elementet i arbeidet er omgrepet. Alt terminologiarbeid skal byggje på at omgrepa og relasjonane mellom dei blir analyserte og strukturerte.
(s. 15)
Siden det er begrepet som er bærebjelken i terminologiarbeidet, er det derfor på sin plass at jeg tar med en avklaring på forholdet mellom ordene referent, begrep, definisjon og term. Jeg ser ingen grunn til å forsøke å forklare dette bedre med egne ord enn det som gjøres i
«Termlosen» (s. 15-16):
5 http://www.sprakrad.no/upload/Terminologi/Nordterm%20-%20terminologiens%20terminologi%20-%20no- en%20-%202011-01-27.pdf
21
I den verkelege verda er det millionar av fenomen, eller det vi kallar referentar.
Nokre av dei er konkrete (t.d. tre, innretningar og materiale), andre er abstrakte (t.d.
samfunn og helse).
Når vi tenkjer på ein referent, til dømes eit tre, vel vi i medvitet vårt ut ei rekkje eigenskapar som vi synest best kjenneteiknar referenten. I hovudet vårt blir desse eigenskapane til abstraksjonar som vi kallar kjenneteikn […]. Kjenneteikna blir deretter slegne saman slik at dei dannar ei kunnskapseining som vi kallar omgrep.
(Omgrepet tre har mellom anna følgjande kjenneteikn: fleirårig plante, har meir eller mindre høg og kraftig stamme, har forveda cellevev, har greiner, har røter.)
Eit omgrep som berre er knytt til ein einaste referent, kallar vi eit individualomgrep (t.d. planeten Jupiter, Eiffeltårnet). Når vi tenkjer på fleire einsarta referentar, trekkjer vi ut dei eigenskapane som alle desse referentane har felles, og set dei saman som kjenneteikn for eit allmennomgrep (t.d. planet, tårn). Omgrep er abstraksjonar, og for at vi skal kunne kommunisere om dei, treng vi definisjonar og termar for å uttrykkje dei. Definisjonar er munnlege eller skriftlege utsegner som avgrensar omgrep, og termar er uttrykk som set namn på omgrep. Eitt eller fleire ord eller andre element, til dømes symbol, kan utgjere ein term.
Figur 1: Forhold mellom referent, begrep, definisjon og term. (Suuonuti 2012 :16)
22
For min egen del, som politimann og masterstudent innen politiforskning og ikke
språkforskning, var dette opplysende. Jeg vil tro at det også vil være klargjørende for de fleste leserne av denne oppgaven etter hvert som man leser videre i masteravhandlingen. Av samme grunn har det å måtte bruke de riktige ord og uttrykkene som en slik metodeform krever, tidvis vært et ekstra krevende moment i arbeidet med masteroppgaven.
Ett begrep står aldri helt alene, det er på en eller annen måte alltid knyttet til andre begreper i begrepssystemer av ulik kompleksitet og størrelse. For å skrive gode definisjoner i
terminologiarbeid, er det nødvendig å analysere relasjonene mellom begrepene og sette de opp i begrepssystem. I denne masteroppgaven er det utviklet et generisk begrepssystem. Et slikt begrepssystem bygger på generiske relasjoner mellom begrepene. En generisk relasjon oppstår når to begrep deler identiske kjennetegn, men hvor underbegrepet har minst ett adskillende kjennetegn i tillegg. Adskillende kjennetegn er de karakteristika som alene eller sammen med andre kjennetegn avgrenser begrepet og skiller det fra andre begreper. Ulike inndelingskriterier kan gi ulike begrepssystemer for det samme overbegrepet. (Suuonuti 2004 :16-18).
Figur 2: Et eksempel på et generisk begrepssystem, i dette tilfellet for trær med inndelingskriterium knyttet til treets anatomi (Suuonuti 2004 :18).
Når man skriver definisjoner, er det kun de adskillende kjenntegnene som skal benyttes (s.
16). I fagordlister kan begreper defineres ved hjelp av omfangsdefinisjoner som lister opp alle de referentene som begrepet omfatter, eller innholdsdefinisjoner hvor de vesentlige og
adskillende kjennetegnene beskrives. En innholdsdefinisjon bygger alltid på et generisk overbegrep, som dekker de grunnleggende vesentlige kjennetegnene og plasserer begrepet i
23
den riktige sammenhengen mellom lignende begrep. Resten av definisjonen omfatter de adskillende kjennetegnene som må være med for videre å skille dette fra andre nærstående begrep (s. 23-24). Definisjonene utarbeidet senere i oppgaven er innholdsdefinisjoner.
I denne oppgaven har jeg altså med utgangspunkt i PET sine definisjoner på «soloterrorisme»
og «lone wolf»-terrorisme sett på ulike kilder som omhandler disse to termene. Videre har jeg så forsøkt å abstrahere den informasjonen jeg har funnet for å danne meg et eget inntrykk av disse to begrepene, for deretter å se på relasjonene mellom dem. I tillegg har jeg tatt for meg litteratur rundt termen «lederløs motstand» (leaderless resistance), for å danne meg et begrep om dette og hvordan det forholder seg til de to førstnevnte termene. Disse begrepene har så blitt brukt til å utvikle innholdsdefinisjoner på overbegrep og underbegrep i et generisk begrepssystem.
Dette fører oss videre til en annen praktisk rettet delmetode jeg har brukt i denne masteroppgaven og som er helt vesentlig for resultatet av undersøkelsene, nemlig dokumentanalyse.
1.3.3 Dokumentanalyse og kildekritiske vurderinger
For å kunne klarlegge begrepene på et fagområde og beskrive relasjonene mellom dem, er man altså avhengig av å se på litteratur som tar for seg de gjeldende begrepene. Når det gjelder slike kilder, skriver Suonuuti (2012 :36) at alle typer materiale som blir vurdert som relevant innen fagområdet bør brukes.
Hva som kan kalles et dokument i slike sammenhenger kan omfatte et vidt spekter; alt i fra offentlige rapporter, bøker, internettsider, aviser og brev, til muntlige fortellinger, lyd- og bildeopptak. Det viktige er at dokumentet kan bidra til å gi et svar på det man undersøker.
Videre kan et dokument analyseres både kvantitativt, hvor man gjerne teller egenskaper ved dokumentene (for eksempel forekomst av bestemte ord), og kvalitativt, hvor analysen gjøres ved at forskeren tolker meningsinnholdet i dokumentet (Andersen6). I denne
masteravhandlingen er det kvalitativ dokumentanalyse som er benyttet.
Et spesielt trekk når det gjelder dokumentanalyse, er at de dokumentene man analyserer er skrevet for et annet formål enn det forskeren skal bruke dem til (Thagaard 2009 :62). Etter mitt syn gjør dette det ekstra viktig å vurdere om de dokumentene man tenker å benytte er
6 http://ndla.no/nb/print/57112
24
brukbare i forhold til forskningsspørsmålet. Man må altså foreta kildekritiske vurderinger, hvor det er nødvendig å vurdere dokumentene i forhold til den konteksten de er utformet i (s.
63).
Aller først må man vurdere tilgjengeligheten til et aktuelt dokument. Noen er publisert og tilgjengelig for alle, mens andre er lukkede dokumenter som det kreves spesielle tillatelser til for å få tilgang for andre enn dem de er skrevet for (s. 62). I sistnevnte tilfelle må man vurdere om man både har tid, mulighet og kapasitet til å skaffe seg lovlig adgang til lukkede dokumenter til bruk i forskningsøyemed. I min masteravhandling er det utelukkende blitt benyttet publiserte dokumenter, altså åpne kilder.
Når man så har skaffet seg et ønsket dokument, må man vurdere dette ut ifra det Storsul7 omtaler som fire kriterier for vurdering av dokumenter: autensitet, troverdighet,
representativitet og tolkning. Når man vurderer autensiteten, må man gjøre seg opp en mening om dokumentet fremstår som ekte eller ikke, altså om det er det det utgir seg for å være. I denne avhandlingen gjelder dette særlig for de dokumenter som utgir seg for å være fra ideologiske aktivister eller terrorister. Er det et offentlig eller privat dokument? Hvem har skrevet det, når og hvor ble det skrevet? Særlig når det gjelder internettsider kan dette være vanskelig å klarlegge, siden det ikke alltid fremkommer hvem som har laget nettsiden, eller hvilket formål siden er opprettet for, og om nettsiden er ny eller gammel. For å vurdere troverdigheten til dokumentet, kan man finne momenter i innholdet som kan sjekkes og dermed styrke eller svekke troverdigheten. Man må også tenke over om dokumentet fremstår som objektivt eller subjektiv, partisk eller upartisk. Det kan også utgjøre en forskjell mellom det å være en øyenvitneskildring av en hendelse eller at hendelsen er nedskrevet etter å ha blitt fortalt gjennom flere ledd. Når det gjelder representativitet må man spørre seg om dokumentet er dekkende for det vi ønsker å undersøke. I så måte kan man se det opp imot andre dokumenter om samme tema, og vurdere om innholdet samsvarer eller bryter med det man har funnet andre steder. For dokumenter med emiske begreper, utarbeidet av ideologiske aktivister eller terrorister, bør man vurdere om de faktisk er representative for den bevegelsen eller tankeretningen de kommer fra. I forhold til litteratur fra forskere eller andre fagpersoner med etiske begreper, må man vurdere om dokumentene er representative for den sentrale
7 http://www.uio.no/studier/emner/hf/imk/MEVIT1310/v05/lysark/Metode1.pdf,
http://www.uio.no/studier/emner/hf/imk/MEVIT2800/h08/undervisningsmateriale/10dokumentanalyse.pdf, http://www.uio.no/studier/emner/hf/imk/MEVIT2800/v11/undervisningsmateriale/8dokumentanalyse.pdf
25
forskningslitteraturen på dette feltet. I tillegg er det relevant å gjøre vurderinger om hvorvidt fagpersonen er en veletablert, seriøs og innflytelsesrik forsker på feltet, eller om det er en mindre seriøs forsker eller en «lettvekter» innen faget. Denne avhandlingen forholder seg i stor grad til definisjoner med høy faglig status og innflytelse. Når det gjelder tolkning av dokumentet, gjelder dette om man forstår, og hvordan man forstår, innholdet i dokumentet.
Man må skape klarhet dersom noe er uklart.
Grønmo (2004 :192-193) påpeker at en manglende eller begrenset kildekritisk forståelse hos forskeren kan påvirke tolkningen av tekstene, for eksempel ved at forskeren baserer seg på dokumenter som ikke er autentiske eller troverdige. Å gjennomføre en grundig kildekritisk vurdering som nevnt over, er viktig for å forebygge mulige konsekvenser av typiske
problemer som kan oppstå under datainnsamlingen til kvalitative innholdsanalyser. I tillegg til begrenset kildekritisk forståelse, kan et annet problem være at forskerens perspektiv blir for snevert, noe som kan gjøre at utvalget av tekster blir skjevt, at tolkningen av innholdet blir for ensidig, eller at andre relevante dokumenter blir oversett eller utelatt. Det kan også resultere i feilaktige tolkninger dersom forskerens kontekstuelle forståelse er for begrenset, noe som innebærer at man ikke vurderer godt nok hvem teksten er representativ for eller hvilken betydning teksten har.
1.3.4 Valg av kilder
Utvalget av kildedokumenter til denne masteravhandlingen består av tekster med stor spennvidde med tanke på hvem som har forfattet tekstene, og til hvilke formål tekstene har blitt skrevet. Utvalget av forfattere spenner over blant annet høyt anerkjente forskere,
journalister og aktivister selv. Innholdet spenner dermed fra objektive forskningsrapporter og fagartikler (det etiske perspektiv), og til mer ideologisk forankrede og til dels subjektive tekster med synspunkter fra enkeltpersoner eller grupperinger (emisk perspektiv).
Det har vært en bevisst målsetning å oppnå en stor spennvidde i typen kilder under
dokumentinnsamlingen. Rapporter fra eksempelvis forskere og sikkerhetstjenester gir en god oversikt over hvilke termer og definisjoner som brukes innen fagfeltet, og har gitt en
nødvendig basis for å kunne danne seg et inntrykk av innholdet i de ulike begrepene.
Avisartikler og publikasjoner i populærvitenskapelige tidsskrifter gir en god indikasjon på hvordan termene brukes i «dagligtalen» i samfunnet. Tekster utarbeidet av politiske eller
26
ideologiske aktivister har vært viktige bidrag til å forstå hvordan de selv ser på sine egne handlinger.
1.3.4.1 Primær-, sekundær og tertiærkilder
Generelt skiller man gjerne mellom primær-, sekundær og tertiærkilder. Primærkilder er gjerne de eldste bevarte kildene man har om en begivenhet, og som normalt sett er nærmest hendelsen i tid. Eksempler på primærkilder kan være øyenvitneskildringer, dagbøker og selvbiografier. I litteraturlisten som tilhører denne masteravhandlingen anser jeg at manifest skrevet av ulike gjerningspersoner, nettsiden til Louis Beam og dokumenter skrevet av ham, og enkelte artikler i de ulike utgavene av Al-Qaidas publikasjon Inspire kan kategoriseres som primærkilder. De fleste andre kan kategoriseres som sekundærkilder. Sekundærkilder bygger på primærkilder, i form av at de normalt sett henviser til primærkilden eller er gjenfortellinger eller sammendrag av denne8. Sekundærkilder kan være lærebøker, fagartikler, leksikon- artikler, populærvitenskapelige artikler og kronikker. Bruk av sekundærkilder vil si at man ikke har lest den opprinnelige kilden, men bruker en forfatter som henviser til kilden.
Tertiærkilder kan være leksika, bibliografier eller databaser9. 1.3.4.2 Tilfang av ny litteratur underveis i arbeidsprosessen
Problematikken rundt soloterrorisme kom i meget stort fokus i etterkant av terrorhendelsene i Norge 22. juli 2011. Dermed har det underveis i arbeidet med masteravhandlingen blitt produsert svært mange dokumenter som kunne være aktuelle som kildelitteratur.
For det første ble rettssaken mot Anders Behring Breivik gjennomført over 10 uker på våren og sommeren 2012. Dette er antagelig den grundigst etterforskede kriminalsaken som har blitt ført for norsk rett noen sinne. Rapportering i aviser, fjernsyn og internett fra
rettsforhandlingene var svært omfattende, noe som har gitt et solid tilfang av åpen
kildelitteratur til bruk i masteravhandlingen. Denne litteraturen er brukt etter presentasjonen av det utviklede begrepssystemet til å diskutere terrorhendelsen og plassere gjerningsmannen inn i en av underkategoriene.
For det andre ble Ramon Spaaij sin bok «Understanding Lone Wolf Terrorism» publisert tidlig i 2012 (Spaaij 2012). Innholdet i boken bygger på forskning han utførte i 2007, i et av
8 http://historievg3p.cappelendamm.no/binfil/download.php?did=37105 - besøkt 05.03.13
9 http://sokogskriv.no/soking/skaff-deg-oversikt/ - besøkt 05.03.13
27
de første større forskningsprosjektene innen dette feltet. Rapporten10 fra 2007 var kjent tidlig i arbeidet med masteravhandlingen som et vesentlig og innflytelsesrikt bidrag, og boken fra 2012 går enda dypere og mer detaljert inn i materien. Det har derfor vært en viktig bok å forholde seg til underveis i prosessen.
For det tredje kom det på høsten 2012 ut en bok kalt «Lone Wolf Terror and the Rise of Leaderless Resistance» (Michael 2012). Denne boken gir en grundig gjennomgang av den historiske og politiske konteksten som han mener har ført frem til at «lone wolf»-terrorisme nå er mer aktuelt enn noen gang. Han deler inn hvordan krigføring historisk sett har blitt utført i fire generasjoner, og presenterer til slutt krigføring gjennom lederløs motstand som den femte generasjon og nåtidens form for krigføring. Michael beskriver grundig viktige momenter innen begrepet lederløs motstand, samt relevante aktører og farer for fremtiden.
Han har derimot lite fokus på termen «lone wolf» og definisjoner på denne. I
masteravhandlingen er derfor elementer fra denne boken tatt inn under redegjørelsen på begrepet lederløs motstand for å utdype dette.
For det fjerde ble sluttrapporten for et ett-årig forskningsprosjekt i regi av International Center for the Study of Terrorism (ICST) publisert i august 2012 (Gill, Horgan og Deckert 2012).
Prosjektet ble kalt «Tracing the Motivations and Antecedent Behaviors of Lone-Actor Terrorism», og prosjektgruppen tok i bruk kunnskap og metodikk fra områder som
kriminologi og rettspsykologi i undersøkelsen av 119 personer. Formålet var å fremskaffe en grundig analyse av det atferdsmessige grunnlaget karakteristisk for enkeltindivid som utøver terrorhandlinger. Rapporten beskriver blant annet funn som er relevant i forbindelse med utviklingen av begrepssystemet i denne masteravhandlingen.
For det femte kom det i april 2013 også ut en relevant bok kalt «Lone Wolf Terrorism:
understanding the growing threat», skrevet av Jeffrey D. Simon. Boken gir, med eksempler fra flere konkrete hendelser gjennom historien, en grundig redegjørelse for hvorfor Simon mener at «ensomme ulver» er svært farlige, og at terroraksjoner fra «ensomme ulver» utgjør en økende trussel i dagens samfunn. I motsetning til Michael fokuserer Simon derimot forholdsvis lite på begrepet «lederløs motstand», selv om det riktignok er omhandlet flere steder. Særlig relevant for denne masteroppgaven er Simons vurderinger rundt definisjonen på
10 Rapporten er utarbeidet av nederlandske COT (Instituut voor Veiligheids- en Crisismanagement) som et bidrag til det europeiske forskningsprosjektet Transnational Terrorism, Security & the Rule of Law (TTSRL) som foregikk mellom 2006-2009 (se www.transnationalterrorism.eu). Rapporten ble ferdigstilt 06.07.2007.
28
«lone wolf terrorism». I tillegg bruker Simon ett kapittel til å definere og beskrive fem underkategorier av «ensomme ulver». Dette utgjør dermed, i likhet med resultatet i denne masteravhandlingen, også et generisk begrepssystem. Disse to begrepssystemene vil bli knyttet sammen senere.
For det sjette ble jeg i mai 2013 gjort kjent med et forskningsnotat av Petter Nesser, publisert i desember 2012 (Nesser 2012). Nesser har blant annet gått gjennom forskningslitteratur som omhandler terrorisme utført av enkeltpersoner, med et kritisk blikk på definisjoner,
begrepsdannelse og empiriske observasjoner. Mye av den litteraturen han henviser til i den forbindelse er den samme som ligger til grunn for utviklingen av begrepssystemet i denne masteravhandlingen. Det er derfor meget interessant å se at en av konklusjonene som Nesser gjør seg er at denne forskningslitteraturen lider av en mangel på samstemte definisjoner, og kan medføre analytiske hindringer. Nessers synspunkter og vurderinger fra forskningsnotatet vil gå igjen i ulike deler av denne masteravhandlingen.
1.3.4.3 Begrensninger knyttet til utvalg av kilder
Det økte tilfanget av relevant litteratur underveis i arbeidet med masteravhandlingen medfører også et krav om en kontinuerlig søken etter nye bidrag for å prøve å holde seg oppdatert. Det er også en utfordring knyttet til at søkemotorer på internett kan gi et særdeles høyt antall treff, som både kan være relevante og irrelevante for det man leter etter. Det anses som mer eller mindre umulig å danne seg en fullstendig oversikt over all relevant kildelitteratur på dette området, særlig når det kommer til kildelitteratur som avisartikler.
Det har derfor vært nødvendig å trekke en grense her for hvilke og hvor mange artikler man bør ta med. Grensen har blitt satt ved der jeg etter hvert har følt det er oppnådd en
metningstilstand, altså når nye artikler man kommer over ikke lenger gir følelsen av å bidra med ny informasjon i forhold til problemstillingen. I dette mylderet er det også en stor sannsynlighet for at man kan ha oversett kilder som kunne gi konstruktive bidrag.
Når det gjelder avisartikler er det også verdt å bemerke at dette som regel er tekster som ikke er skrevet av fagpersoner, men av journalister som også gjerne har et visst tidspress på det de skal produsere. Dette kan etter mitt syn påvirke grundigheten i forarbeidet og den faglige tyngden i slike kilder.
29
Språklige ferdigheter hos en forsker kan også være med på å begrense utvalget av
kildelitteratur. I all hovedsak er kildene brukt i masteravhandlingen engelskspråklige eller fra de skandinaviske land. Dette betyr at jeg kan gå glipp av viktige momenter fra eksempelvis asiatiske, afrikanske, franske, tyske og spanske litteraturkilder. Dette er alle områder og land som har opplevd terrorhendelser, og hvor det nok finnes litteratur som kunne gitt alternative og relevante innspill til denne avhandlingen.
1.3.5 Forskningsetikk
Denne masteravhandlingen har et fokus på ulike termers opprinnelse, betydning og bruk.
Likevel tar den for seg enkeltpersoner i den delen hvor konkrete terrorhendelser og gjerningspersoner beskrives. Gjerningspersonene plasseres i ulike underkategorier i
begrepssystemet som er utviklet. Formålet med denne kategoriseringen er å vise eksempler som jeg mener faller inn under de ulike kategoriene, slik at meningsinnholdet i
begrepssystemets ulike termer utdypes bedre.
Datagrunnlaget i denne delen er utelukkende basert på åpne kilder, tilgjengelig gjennom aviser, bøker og internett. Gjerningspersonene er også navngitt i flere av disse kildene. Mitt hovedfokus i denne sammenhengen har vært hvordan terroraksjonen ble gjennomført, hvilken ideologisk kontekst den ble utført i, og hvordan gjerningspersonen plasserer seg selv i et ideologisk fellesskap. Det har derfor ikke vært behov for å kartlegge de ulike
gjerningspersonene detaljert med tanke på historisk bakgrunn rundt tema som mental helse, økonomiske forhold, sosial bakgrunn og familieforhold.
Det har derimot vært viktigere å se på kilder som kan gi et inntrykk av hvilke intensjoner og formål de ulike gjerningspersonene knytter til sine terrorhandlinger.
I forhold til dette punktet er det særlig punkt 18 i NESH11 sine forskningsetiske retningslinjer jeg anser som en fremtredende etisk utfordring i denne masteroppgaven. Punktet heter
“Hensynet til andres verdier og handlingsmotiver”, og utdypes med at:
“Forskeren må vise respekt for verdier og holdninger hos dem som utforskes, ikke minst når disse avviker fra det som er mest vanlig i storsamfunnet. Forskeren bør ikke tillegge aktører irrasjonelle eller lite aktverdige motiver uten at det kan gis
overbevisende argumenter for det”. (NESH 2006 :20)
11Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH)
30
Når man forsker på personer med en ideologisk bakgrunn eller virkelighetsoppfatning som resulterer i terroraksjoner hvor andre mennesker blir drept, kan det kanskje fort være fristende å tillegge de andre meninger og holdninger enn det de egentlig hadde. Her er det viktig at man ikke konkluderer eller trekker slutninger uten å ha god dokumentasjon på hvorfor og hvordan det blir gjort.
Siden denne delen av masteravhandlingen også innebærer behandling av enkelte personopplysninger, er den meldt inn til og godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) i tråd med NESH sine retningslinjer punkt 10 om «Konsesjon og meldeplikt» (NESH 2006 :14).
31
2 Termer – Historikk, definisjonsinnhold og bruk
I denne delen gjennomgås innholdet i den litteraturen som er valgt ut til å belyse
problemstillingen i masteravhandlingen knyttet til bruken av termer. Den forsøker således å gi en grunnleggende forståelse av begrepet «lederløs motstand», og hvordan dette kan bidra til å plassere terrorhandlinger utført av enkeltindivid inn i en større kontekst. I del 2 presenteres videre historikk og definisjoner på ulike termer som benyttes for å beskrive terrorisme utført av enkeltindivider, og særlig fremtredende er termene «lone wolf»-terrorisme og
«soloterrorisme».
2.1 Lederløs motstand
Ideen om «propaganda by deed» på 1800-tallet innebar et ønske om at mennesker, både individuelt og i grupper, tok i bruk voldelige handlinger for å skape en propagandaeffekt egnet til å oppildne de større massene til revolusjon. Likhetstrekk i denne tankegangen kan man også se i nåtiden, blant annet hos terrorgrupper som Al-Qaida. Gjennomgangen av litteraturen knyttet til lederløs motstand vil gi et innblikk i utviklingen av dette begrepet på tvers av ideologiske skillelinjer. Leseren vil også se at lederløs motstand i utgangspunktet er en etisk term, som underveis likevel har fått et vesentlig tilsnitt av emisk begrepsinnhold.
Termen «lederløs motstand» og teorien rundt denne er først utviklet av den
antikommunistiske amerikanske etterretningsoffiseren Ulius Louis Amoss i 195312 (Beam 1992, Berlet 2008, Garfinkel 2003). Amoss tjenestegjorde ved «Office of Strategic Service»
under den andre verdenskrig, en avdeling som senere ble omgjort til CIA. Konseptet ble utviklet som en reaksjon på Amoss sine observasjoner og oppfatninger om at de hierarkiske undergrunnscellene som CIA etablerte i Øst-Europa ble infiltrert, og medlemmene likvidert, av kontraetterretningsavdelinger fra Sovjet og Østblokklandene (Berlet 2008). Amoss mente derfor at det ville være mer hensiktsmessig å ta i bruk autonome undergrunnsceller uten tilknytning til et overordnet hierarkisk nivå. I 1961 ble løpesedler som omhandlet konseptet lederløs motstand sluppet fra luften over Cuba av Castro-motstandere med tette knytninger til CIA, og hvor det i flygebladene ble oppfordret til at cubanske borgere opprettet
«fantomceller» («celula fantasma»13) i kampen mot Castro sitt regime. Amoss døde i 1961, men hans skriv fra 1953 om lederløs motstand ble i en noe omskrevet utgave publisert i 1962 i et nyhetsbrev (Berlet 2008).
12 http://www.publiceye.org/liberty/terrorism/insurgency/amoss.html
13 http://www.publiceye.org/liberty/terrorism/insurgency/cuba-flyer.html
32 2.1.1 Louis Beam
Amoss sine tanker var til inspirasjon for den amerikanske høyreradikale og Ku Klux Klan- medlemmet Louis Beam. I 1983 startet publiseringen av en tidsskriftserie kalt «Inter-Klan Newsletter & Survival Alert» 14. I den første utgaven av tidsskriftet, trolig publisert i juni/juli 198315, står Beam oppført som redaktør sammen med to andre; Robert E. Miles og Paul D.
Scheppf. De tre redaktørene kommer med en redegjørelse av formålet med publiseringen av tidsskriftet:
It is the policy of this publication to carry the news and views of all the Klans. We are not concerned in the least with the particular name or affiliation of an individual group. The only criteria that shall be used by us in determining corporation with others is: are they working in the name of the most high God to destroy the enemies of our Race and Nation? If the answer to that one question is yes- then we are kindred in common battle against the foe, and thus allies.
We intend to carry the news of all the Klans, from New York to California, and every place in between. If you are a Klansmen this paper is for you. Those with outstanding articles they would like considered for publication are free to submit them. We encourage all Klansmen to send us news and information that they would like other Klansmen to know about.[…]
Our only goal is to free America of the enemy that is destroying it. If that is your object also, then we are one.
Det vil senere bli tydelig for leseren at retorikken som Beam og hans medredaktører forfekter knyttet til publiseringen av tidsskriftet, er fremtredende også for andre grupperinger som har tilnærmet seg strategien om lederløs motstand.
I samme utgave, i en artikkel kalt “«Take off the hood»……..Scream our foes!”, peker Robert Miles på viktigheten og betydningen av at bevegelsens tilhengere forblir «usynlige», noe som
14 Forfatteren av masteravhandlingen har funnet antatt komplette utgaver av dette tidsskriftets utgivelser nr. 1, 4 og 6, samt fremskaffet deler av innholdet i utgivelsene 3, 5 og 7. Forsøk på å fremskaffe noe materiale fra utgivelse nr. 2 av dette tidsskriftet har ikke gitt resultat.
15 Tidsskriftet er udatert, men inneholder en hyllest til Gordon Kahl etter hans død. Kahl døde 3. juni 1983 (http://en.wikipedia.org)
33
samsvarer med Amoss sine «celulas fantasmas». Samtidig sier Miles at det er helt vesentlig at enkelte personer må stå i front i offentlighetens lys (Miles 1983):
Those who are the spokesmen, the public lecturers and the open contacts for the Order, can not become invisible. They accept the limitations and the burdens which such entails. They are lightning rods which the foes’ fury falls upon in times of storm. Yet, they have a responsibility to safeguard those who are private, secret or invisible. […]
But let none confuse the roles! From here on in, the bulk of the membership must be secret! And that takes work. It takes planning and effort on the part of leaders, at all levels.[…]
I tillegg til ytterligere et par artikler som kritiserer de føderale styresmaktene, inneholder også den første utgaven av «Inter-Klan Newsletter & Survival Alert» enkelte illustrasjoner med slagord. En artikkel skrevet av Beam omhandler Gordon Kahl, som døde 3. juni 1983 etter en skuddveksling med lokalt og føderalt politi. Tittelen heter «At Last! We have a hero!», med underteksten «Gordon Kahl – The First American hero – Of The Second American
Revolution». Kahl hylles i artikkelen for sin innsats for frihet og kamp mot styresmaktene.
I siste halvdel av denne utgaven finner man så en to-siders artikkel av Beam, kalt «Leaderless Resistance» (Beam 1983). I slutten av denne skriver han at de i senere utgaver av «Inter-Klan Newsletter & Survival Alert» vil følge opp med en mer detaljert beskrivelse av lederløs motstand, og hvordan dette kan benyttes.
Beam publiserte en ny versjon av artikkelen «Leaderless Resistance» i 1992, i et tidsskrift han var involvert i kalt «The Seditionist». Denne versjonen av artikkelen ser ut til å ha samlet sammen hovedpunktene fra artikkelserien han publiserte i «Inter-Klan Newsletter & Survival Alert», og beskriver temaet mer utfyllende. Jeffrey Kaplan (1997 :267) skriver med
henvisning til artikkelen16 at: «With Beam’s formulation, the theory of leaderless resistance was essentially complete», og Beam har således fått æren av å popularisere termen og begrepet «lederløs motstand» (Garfinkel 2003, Berlet 2008, Kaplan 1997).
16 Kaplans artikkel kan anbefales for en god fremstilling av den historiske konteksten som førte frem til Beams videreutvikling av «lederløs motstand» i 1983. Her nevnes også andre tekster som har vært med på å gi konseptet substans: William L. Pierces bok Hunter (1989) [skrevet under psevdonymet «Andrew Macdonald»], Richard Kelly Hoskins Vigilantes of Christendom (1990), og David Lanes Wotan is Coming (1993).
34
Beam starter riktignok artikkelen med å henvise til at konseptet er utviklet av tidligere nevnte Amoss. Beam ser derimot ikke på kommunistene som sin fiende, men i stedet har han rettet fokuset mot de amerikanske føderale styresmaktene, som han oppfatter som den største trusselen mot liv og frihet til det amerikanske folk. Han maner den amerikanske patrioten til kamp mot undertrykkelse, og at denne kampen bør skje i form av lederløs motstand. Behovet for en slik endring i strategien er en følge av de rådende omstendighetene i samfunnet, og han understreker nødvendigheten av nytenkning: «This changing situation makes it clear that those who oppose state repression must be prepared to alter, adapt, and modify their behavior, strategy, and tactics as circumstances warrant». Han sier også at «leaderless resistance is a child of necessity».
Beam beskriver lederløs motstand som “a fundamental departure in theories of organization”.
Han diskuterer to av de mer tradisjonelle måter å organisere motstandskamp på, og
argumenterer for hvorfor disse ikke er aktuelle for ham og hans meningsfeller. Den første er den hierarkiske oppbyggingen av en organisasjon, med lederen på toppen og massen på bunnen. Denne måten å organisere motstandsbevegelsen på mener han er ekstremt farlig for medlemmene i organisasjonen, og utdyper: «Especially is this so in technologically advanced societies where electronic surveillance can often penetrate the structure revealing its chain of command». Den andre organisasjonsformen som historisk sett er brukt av flere politiske grupper er celle-strukturen, en struktur Beam anså at kommunistene hadde utviklet til det fulle. I kommunistenes struktur hadde man flere helt uavhengige celler, isolert fra hverandre og uten kjennskap til hverandre. Hver enkelt celle var derimot styrt av ett felles hovedkvarter.
På denne måten kunne man unngå å avsløre andre cellemedlemmer dersom en annen celle ble avslørt. For at en slik cellestruktur skulle kunne driftes effektivt, mente Beam den var
avhengig av «central direction, which means impressive organization, funding from the top, and outside support». Siden de amerikanske patriotene manglet alle disse faktorene, var en slik organisasjonsform uaktuelt i kampen mot de føderale myndighetene.
Beam innser at en overgang til lederløs motstandskamp vil måtte skje over tid. Han ser i så måte at de allerede eksisterende gruppene midlertidig kan ha en funksjon i målet om å oppnå dette konseptet: De kan hjelpe til med å indoktrinere rekrutter i de nødvendige ideologiske prinsippene, samt bidra til å skape en positiv propaganda som kan nå potensielle
frihetskjempere. På sikt vil kampen uansett bli avhengig av den enkeltes individuelle valg:
