Bacheloroppgave i Samfunnssikkerhet og miljø våren 2018
(Snar)Veien til førerkortet
— En studie av juksing på teoretisk førerprøve
Joachim Vråberg Eide og Richard Olsen Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet
ii
Studieretning: Samfunnssikkerhet og miljø År: 2018
Tittel:
(Snar)Veien til førerkortet
Dato: 04.05.2018
Gradering: Åpen
Antall sider: 51
Vedlegg: 4 Forfattere:
Joachim Vråberg Eide Richard Olsen
Fortrolighet: Ingen
Veileder:
Svein Storbakk
Oppdragsgiver:
Statens Vegvesen
Oppdragsgivers kontaktperson:
Martin Svendsen Sammendrag:
Juksing på teoretisk førerprøve er et utbredt problem. I denne oppgaven undersøkes det hvilke konsekvenser det kan ha for samfunnssikkerheten. Det ble gjennomført intervjuer med en informant i vegdirektoratet og en informant ved trafikkstasjonen i Tromsø. Samtidig ble det opprettet en spørreundersøkelse om juksing, og foretatt et dypdykk i relevante forskrifter og dokumenter. Vi ser også på samsvar mellom vitenskapelig teori og Statens vegvesens oppfattelse av juksere, samt tillit og hvilken type juksing som er mest problematisk.
Konsekvensen av juksing på teoretisk førerprøve kan være alvorlig for samfunnssikkerheten dersom neste barriere svikter, det blir også konkludert med at det er samfunnsmessige kostnader knyttet til kriminalitet generelt.
Stikkord:
Samfunnssikkerhet, juksing, tillit, førerprøve, teoriprøve, barrierer, kriminalitet, rasjonalitet, selvoppfattelse, konsekvens, Statens vegvesen.
Prosjektrapport – Side 2
Universitetet i Tromsø
Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 9037 TROMSØ
Institutt for ingeniørvitnskap og sikkerhet 9037 TROMSØ
iii
Forord
Etter tre år avsluttes nå Bachelorgraden i Samfunnssikkerhet og miljø, dette har vært tre svært lærerike år som har gitt oss verdifull kunnskap innenfor fagfeltene. Vi ønsker i den anledning først å takke alle forelesere på bachelorstudiet, samt gjesteforelesere som har bidratt til vårt utbytte av emnene. Vi ønsker også å takke alle medstudenter som har bidratt med faglig utfordring og støtte.
Når det gjelder selve oppgaven ønsker vi å takke Gunn Schultz som først engasjerte oss for oppdragsgiver Statens vegvesen. Videre ønsker vi å takke Martin Svendsen som overtok stafettpinnen etter Gunn. Han har hjulpet oss å komme i kontakt med riktige personer, og skaffe den informasjonen vi trenger. Samtidig har han også utfordret vår tankegang, som hjelper oss til å heve nivået på oppgaven.
En stor takk går også til veileder Svein Storbakk som hjalp oss med teoretisk tilnærming for å spisse oppgaven, og for all hjelp gjennom mange veiledninger. Svein hjalp oss også å komme i kontakt med Jens Andreas Terum, som videre ga oss tips til teorier.
Til slutt ønsker vi å dedikere denne oppgaven til minne om vår medstudent og gode venn Niklas Owen Vik som dessverre gikk bort 14.08.17.
En god venn har gått bort, men vil for alltid være med oss gjennom minnene du har gitt oss.
Hvil i fred
04.05.18, Tromsø Joachim Vråberg Eide Richard Olsen
iv
Sammendrag
De siste årene har det gjennom reportasjer i media blitt avdekket flere tilfeller av juks på teoretisk førerprøve (Alayoubi, Døvik, & Reisjå, 2016). Statens vegvesen har i den anledningen innført en rekke tiltak for å begrense dette (Statens vegvesen, 2016b).
Temaet er relativt nytt, det er gjort lite forskning på området. Derfor ønsket vi å finne ut hvilke konsekvenser det kan ha for samfunnssikkerheten gjennom problemstillingen
«På hvilken måte kan juksing på teoretisk førerprøve ha konsekvenser for
samfunnssikkerheten?» Via to forskningsspørsmål går vi nærmere inn på hvilken rolle tillit spiller i denne sammenhengen, hvilken type juksere som anses å være mest
problematisk og om det er samsvar mellom Statens vegvesens oppfattelse av juksere og vitenskapelige antagelser.
For å svare på problemstillingen ble det gjennomført intervjuer med en informant i vegdirektoratet og en informant ved trafikkstasjonen i Tromsø. Samtidig ble det opprettet en spørreundersøkelse om juksing, og foretatt et dypdykk i relevante forskrifter og dokumenter.
Gjennom å sammenligne funnene ble det konkludert med at Statens vegvesen ser på organisert juks som det mest problematiske området, selv om problemet ikke er så omfattende som antatt. Vi anser graden av tillit som er bygd inn i teoretisk førerprøve som betydelig, dog er det normalt med høy tillit i Norge. Det konkluderes til slutt med at det er en viss grad samsvar mellom Statens vegvesens oppfattelse av juksere og vitenskapelig teori på området. Og at konsekvensen av juksing på teoretisk førerprøve kan være alvorlig for samfunnssikkerheten dersom neste barriere svikter, det blir også konkludert med at det er samfunnsmessige kostnader knyttet til kriminalitet generelt.
v
Innholdsfortegnelse
1 Innledning ...1
1.1 Bakgrunn for valg av tema ...2
1.2 Oppgavens omfang og avgrensning ...2
1.3 Problemstilling ...3
1.4 Relevans ...3
2 Teori ...4
2.1 «Swiss cheese model» ...4
2.2 Definisjoner ...6
2.2.1 Tillit ...6
2.2.2 Juks ...6
2.2.3 Annet ...7
2.3 Rasjonalitet og uærlighet ...7
2.3.1 Simple Model Of Rational Crime (SMORC) ...7
2.3.2 «The fudge factor»...9
2.3.3 «Bounded rationality» ...10
3 Metode ...11
3.1 Valg av metode og forskningsdesign ...11
3.1.1 Dokumentanalyse ...12
3.1.2 Intervju ...12
3.1.3 Spørreundersøkelse ...13
3.2 Informanter, utvalg og kilder ...14
3.2.1 Informanter ...15
3.2.2 Utvalg ...15
3.2.3 Kilder ...18
3.3 Reliabilitet og validitet ...18
vi
3.3.1 Reliabilitet ...18
3.3.2 Validitet ...19
3.4 Etikk ...20
4 Empiri ...22
4.1 Veien til førerkort ...22
4.1.1 Teoretisk førerprøve ...23
4.1.2 Tillit ...24
4.1.3 Konsekvenser ...25
4.2 Juks ...28
4.2.1 Avdekkede forsøk på juks ...29
4.2.2 Hvordan jukses det ...31
4.2.3 Tiltak for å hindre juks ...33
4.2.4 Spørreundersøkelse juks ...34
5 Drøfting ...37
5.1 Juks ...37
5.2 Tillitt ...39
5.3 Samsvar med vitenskapelig teori ...42
5.4 Konsekvenser ...47
6 Konklusjon ...50
6.1 Styrker, svakheter og videre forskning ...51
Referanseliste ...1
Vedlegg ...3
Vedlegg 1 ...3
Vedlegg 2 ...4
Vedlegg 3 ...7
Vedlegg 4 ...8
vii
Figurer
Figur 1 – Stages in the development and investigation of an organizational accident.
(Reason, 1997, s. 17) ...4
Figur 2 – An accident trajectory passing through corresponding holes in the layers of defences, barriers and safeguards. (Reason, 1997, s. 12) ...5
Figur 3 - Aldersgruppe (Vedlegg 2) ...16
Figur 4 - Kjønn (Vedlegg 2) ...17
Figur 5 - Yrkesstatus (Vedlegg 2) ...17
Figur 6 - Barrieresystemet for veien til førerkortet. ...23
Figur 7 – Teoriprøven i de ulike klassene (Statens vegvesen, 2018) ...24
Figur 8 - Barrieren Teoretisk førerprøve. ...25
Figur 9 - Sannsynlige medvirkende faktorer til dødsulykkene i perioden 2005–2012 (Statens vegvesen m.fl., 2014, s. 30) ...26
Figur 10 - Kriminalitetens samfunnsmessige kostnader (Justis- og politidepartementet, 2005, s. 11) ...27
Figur 11 – Har du noen gang jukset på en prøve (Vedlegg 2)...35
Figur 12 - Til hvilken grad har sjansen for å bli tatt noe å si for din beslutning om å jukse? (Vedlegg 2) ...35
Figur 13 - Til hvilken grad har konsekvensen av å bli tatt noe å si for din beslutning om å jukse? (Vedlegg 2) ...36
Figur 14 - Barrieren Teoretisk førerprøve. ...40
Figur 16 - Til hvilken grad har sjansen for å bli tatt noe å si for din beslutning om å jukse? (Vedlegg 2) ...43
Figur 17 - Til hvilken grad har konsekvensen av å bli tatt noe å si for din beslutning om å jukse? (Vedlegg 2) ...44
Figur 18 – Har du noen gang jukset på en prøve (Vedlegg 2)...45
Figur 15 - Barrierestystemet med hull ...48
1
1 Innledning
Som en del av den norske kjøreopplæringen inngår det blant annet en teoretisk
førerprøve, hensikten med denne prøven er å teste at kandidaten innehar den teoretiske kompetansen som kreves for å føre motorvogn (Statens vegvesen, 2016a). Prøven avlegges på valgfri trafikkstasjon som tilbyr disse prøvene. Prøven anses som bestått dersom 85% eller mer av spørsmålene er korrekt besvart jf.
Trafikkopplæringsforskriften (2004) § 29-5 andre ledd. Ved oppmøte fremlegges gyldig legitimasjon og bilde for førerkort må tas. Prøven gjennomføres på pc og du får
resultatet med en gang prøven er avsluttet. Det er også muligheter til å velge språk og ellers tilrettelegging ved behov. Dersom prøven vurderes til ikke bestått er det en karantenetid på 14 dager. (Statens vegvesen, 2017)
Prøven er ment for å styre om kandidaten innehar den kompetansen som kreves, men denne prøven i seg selv er ikke et måleinstrument. Dette fordi det vil være vanskelig å måle kompetanse på dette nivået, ettersom trafikale kunnskaper skal brukes i praksis.
Dette kan føre til at kandidater med tilstrekkelig kompetanse stryker, og kandidater med utilstrekkelig kompetanse består (Statens vegvesen, 2014). En undersøkelse i
forbindelse med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet viste at mellom 2005-2012 var Manglende førerdyktighet en medvirkende faktor i 54% av dødsulykkene på norske veier (Statens vegvesen m.fl., 2014).
Gjennom ulike nyhetskilder gjennom de siste 3 årene har en rekke saker som omhandler juks på teoretisk førerprøve dukket opp. Blant annet uttaler avsnittsleder for databasert politiarbeid i Oslo politidistrikt, Lage André Granås, til Åsted Norge at «Det kan være hundrevis av førerkort bare i østlandsområdet, kanskje 1000 òg. Det ser vi ikke bort ifra.» (Reinemo, 2017)
Det ble økt oppmerksomhet rundt temaet etter at NRK i 2016 skrev en sak om dette der de med skjult kamera utga seg for å være en person som skulle jukse. De dokumenterte da hvordan kriminelle bakmenn bedriver organisert juksing (Alayoubi m.fl., 2016).
Denne saken fikk stor oppmerksomhet i media og fikk Statens vegvesen til å iverksette en rekke tiltak for å forhindre at lignende skal kunne skje (Statens vegvesen, 2016b).
2
Direktør for trafikant- og kjøretøyavdelingen i Vegdirektoratet, Bodil Rønning Dreyer uttalte i forbindelsen med denne saken at «Dette er åpenbart uheldig og noe vi ser alvorlig på. Her er det mennesker som tilegner seg rettigheter uten å ha den
kompetanse som kreves. Dette er uheldig for trafikksikkerheten. Avsløringene viser at det er behov for et strammere regime rundt dette» (Statens vegvesen, 2016b)
Ifølge Martin Svendsen har Statens vegvesen gjennom et prosjekt rettet mot juksing, per 05.02.18 anmeldt 38 personer for juks på teoretisk førerprøve. To av disse er blitt dømt til 24 dager ubetinget fengsel. Tidligere har personer som jukset kun blitt utestengt fra selve prøven i 14 dager.
1.1 Bakgrunn for valg av tema
Etter samtaler med statens vegvesen gjennom Gunn Schultz 28.09.17 fikk vi vite at det var ønskelig med forskning innenfor feltet kriminalitet. Vi gikk gjennom ulike temaer som var aktuelt og ble opplyst om at det foreligger lite eller ingen forskning på feltet
«juksing på teoretisk førerprøve». Vi mente da at det var viktig å undersøke dette temaet nærmere, ettersom det kan antas å utgjøre betydelige samfunnsmessige konsekvenser.
1.2 Oppgavens omfang og avgrensning
Gjennom ulike søk på nettet og innledende samtaler med veileder i Statens vegvesen Martin Svendsen oppleves problemet rundt juksing på teoretisk førerprøve som omfattende på landsbasis.
Dette er et veldig omfattende tema, og det gir oss begrensede muligheter til å utforske det gjennom en bacheloroppgave. Ettersom prosjektet mot juksing er i startfasen er mye av sakene fortsatt åpne politisaker der detaljene ikke vil være tilgjengelig for
allmennheten på et nåværende tidspunkt. For å avgrense oppgavens områder har vi valgt å fokusere på hvordan det jukses, fremfor hvilke tiltak og lovreguleringer som gjøres.
Vi ønsket å undersøke hvilke konsekvenser det kan ha for samfunnssikkerheten. Dette gjennom å fokusere på om det er samsvar mellom Statens vegvesens oppfattelse av juksere og vitenskapelig teori, måten jukserne tenker på, og hvorvidt systemet er bygd opp på tillit, samt i hvordan grad denne tilliten brytes.
3
1.3 Problemstilling
For å kunne svare på dette spørsmålet, utarbeidet vi følgende problemstilling:
«På hvilken måte kan juksing på teoretisk førerprøve ha konsekvenser for samfunnssikkerheten?»
Og for å komplementere dette valgte vi to forskningsspørsmål:
«Samsvarer Statens vegvesens oppfattelse av juksere med vitenskapelige antagelser?»
Med dette spørsmålet ønsker vi å undersøke om det er samsvar mellom Statens
vegvesens oppfattelse av juksere og vitenskapelig teori om hvorfor noen velger å jukse.
Samtidig ønsker vi å se hvilken type juks de anser som mest problematisk.
«Hvordan er tillit bygd inn i teoretisk førerprøve?» Vi ønsker her å se hvor stor grad av tillit det er bygd inn i gjennomføringen, dette for å avdekke hvor enkelt det kan være å jukse.
1.4 Relevans
Gjennom ulike søk i databaser som Oria, og Web of Science har vi konkludert med at det ikke er gjennomført noe akademisk rettet spesifikt mot juksing på teoretiske førerprøver. Det samme bekreftes av Statens vegvesen selv. Derimot fins det mye forskning på temaet juks og uærlighet, dog i andre sammenhenger. Men det kan antas å være anvendelig på alle avgrensninger innenfor temaet juks og uærlighet. Dette gjør at temaet også vil være relevant for videre forskning utover oppgavens avgrensninger.
Samfunnssikkerhet kan beskrives som den evne samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgerens liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger (St.meld. nr. 17, 2001-2002). For fagfeltet samfunnssikkerhet vil det derfor være relevant å se på aspekter som påvirker tryggheten i samfunnet generelt, et aspekt her er trygg ferdsel i vegtrafikken. Juksing på teoretiske førerprøver er ofte knyttet til at jukseren ikke har de kunnskaper de skal ha for å ferdes i trafikken, og derfor kan de utgjøre en trussel på helse, miljø og materielle verdier.
4
2 Teori
Her vil vi presentere relevant teori for oppgaven, samt grunnleggende definisjoner.
2.1 «Swiss cheese model»
Bakgrunnen Swiss cheese model of defences kommer fra psykologiprofessoren James T.
Reason. Reason mente at en uønsket hendelse i en organisasjon har en sammenheng med flere forskjellige faser som strekker seg fra øverste nivå til laveste nivå innad i organisasjonen. Dette forklares videre gjennom modellen «Stages in the development and investigation of an organizational accident». Modellen representerer forholdet mellom farer, forsvar og tap i en organisatorisk sammenheng. (Reason, 1997) I bunnen av modellen ligger de organisatoriske faktorene som innebærer strategiske avgjørelser, budsjett, ressurser, planlegging og ledelse. Neste steg er de lokale
faktorene, dette kan for eksempel være lokale rutiner og andre forhold som kan skape uønskede hendelser.
Innad i disse to feltene
forekommer det man kaller for latente feil.
Latente feil kan for eksempel være feil i designet av prosedyrer eller i selve systemet. Det neste er feltet
«unsafe acts», som man også kan kalle aktive feil. Dette innebærer menneskelige feil, som for eksempel brudd på rutiner og regler, men det kan også være fysiske forhold som mangel på søvn som fører
Figur 1 – Stages in the development and investigation of an organizational accident.
(Reason, 1997, s. 17)
5
til en uønsket hendelse. Øverst i modellen presenteres samspillet mellom farer, forsvar og tap. (Reason, 1997)
Dersom vi ser nærmere på dette samspillet i Figur 2 kan vi se potensielle farer eller handlinger som kan føre til en uønsket hendelse på venstre side.
Potensielle tap og konsekvenser som hendelsen kan medføre er på høyre side. I midten kan vi se de forskjellige forsvarsbarrierer som skal forhindre de potensielle farene eller at
handlingen videreutvikler seg til tap. I den ideelle verden vil barrierene kunne forhindre at farene utvikler seg til tap, ettersom barrierene er skreddersydd for farene. For
eksempel har mange av oss et brannslukkingsapparat hjemme, dette fordi hvis det begynner å brenne skal vi kunne slukke brannen før det utvikler seg til et tap. Men i den virkelige verden vil barrierene ha hull som gjør det mulig å komme seg gjennom
barrieren slik at sannsynligheten for et tap øker. Dette kan for eksempel være at den typen brann som oppstår ikke kan slukkes av et vanlig brannslukkingsapparat, eller at apparatet rett og slett er gått ut på dato. Derfor dras ofte sammenligningen med en sveitserost. (Reason, 1997)
Hullene i barrieren vil kunne være skiftende i forhold til hvordan svakheter avdekkes og etter hvert som regler endres. Reason forklarer videre at hvor store hullene er vil være avhengig av hvor gode de latente og aktive forholdene er i organisasjonen. Videre forklarer han at for å best mulig kunne sikre seg mot tap er det viktig å kartlegge disse hullene. Da vil du kunne tilpasse andre barrierer slik at faren kan bli fanget opp før den leder til tap. (Reason, 1997)
Figur 2 – An accident trajectory passing through corresponding holes in the layers of defences, barriers and safeguards. (Reason, 1997, s. 12)
6
2.2 Definisjoner
Her vil vi definere to begrep som brukes i oppgaven, dette for å gjøre det klar for leseren hva som menes med tillit og juks.
2.2.1 Tillit
«Tillit er en vurdering av at sannsynligheten for at andre vil handle i tråd med våre interesser, eller i det minste ikke i strid med den. Dersom denne er høy nok kan vi engasjere oss i et samarbeid med vedkommende» (Gambetta, 1988, s. 217).
Vi ser da at Gambetta definerer tillit som en relasjon mellom to parter, der den ene stoler på at den andre utfører en handling i samsvar med hans eller hennes interesser.
Og hvis denne tilliten oppfylles kan vi samarbeide med den andre parten. (Gambetta, 1988)
Innkapslet interesse er godt egnet til å beskrive tillitsrelasjoner, da gjerne i en
forretningsmessig art. Innenfor begrepet innkapslet interesse inngår det et individnivå og et individ-institusjonsnivå. Individnivå defineres som en tillitsrelasjon som
involverer to individer og en forventing knyttet til en handling. Tillit er knyttet til tillitsgivers vurdering av intensjonen til tillitsmottaker med hensyn til sistnevntes handling. (Hardin, 2002)
Man kan altså si at på et individnivå er det slik at A har tillit til at B vil gjøre X. Fra et institusjonelt nivå vil man kunne si at det er å regne som at det er en tillitsrelasjon mellom A og B der A vurderer det at det er i B sin interesse å utføre X. Dette skjer i en kontekst av et sosialt samspill, men endrer samspillet seg kan B sine interesser rundt X endre seg. (Hardin, 2002)
Vi kan se Hardins tilnærming i lys av Gambettas, ved at det opprettes en relasjon
mellom tillitsgiver og tillitsmottaker, denne baseres enten på forventinger tillitsgiver har til hvordan tillitsmottaker kommer til å handle, eller om tillitsmottaker handler i tråd med tillitsgivers interesser.
2.2.2 Juks
Nordbø (2009) definerte juks som å «Bruke ulovlige hjelpemidler ved besvarelse av oppgaver eller under prøve på skole, bruke knep i spill eller lignende, svindle, snyte.»
7
Juks vil i denne sammenhengen bli definert som «Når personer består teoretisk prøve ved bruk av ulovlige hjelpemidler». I denne sammenhengen vil uærlighet og kriminalitet knyttes til juks.
Vi deler juks inn i to kategorier, organisert og individuell. I kategorien organisert juks finner vi tilfeller der andre enn jukseren selv er involvert i prosessen. Det kan for eksempel være et kriminelt nettverk som legger til rette for juks og har kommunikasjon med jukseren under prøven. Individuell juks betyr i denne sammenhengen tilfeller av juks der jukseren er alene om å utføre juksen. Det kan da for eksempel være tilfeller der jukseren har med seg jukselapper eller lignende.
2.2.3 Annet
Det vil også bli brukt en del andre begrep i denne oppgaven som kan være greit å forhåndsdefinere.
Variabler – Dette begrepet brukes ofte i tilknytning til kvantitativ metode. En variabel er den egenskapen du skal undersøke ved et objekt eller et subjekt. Variabler har en eller flere verdier, disse brukes for å beskrive egenskapen. En variabel i en undersøkelse kan for eksempel være kjønn, variabelen Kjønn vil ha verdiene Mann eller Kvinne.
(Ringdal, 2013)
Enheter – Dette begrepet brukes også ofte i tilknytning til kvantitativ metode. Enheter kan være mennesker, bedrifter, organisasjoner, kommuner og land (Ringdal, 2013). I denne oppgaven vil enheter være respondenter i spørreundersøkelsen.
2.3 Rasjonalitet og uærlighet
Her vil det bli presentert to teoretiske tilnærminger til rasjonalitet og hvordan folk opptrer uærlig.
2.3.1 Simple Model Of Rational Crime (SMORC)
Gary Becker var en amerikansk samfunnsøkonom som er kjent for å anvende
økonomisk teori innenfor felt som preges av sosiologer, psykologer og antropologer, et av disse feltene var kriminalitet (Braanen Sterri, 2014). Becker (1968) utviklet teorien om rasjonell kriminalitet, denne går ut på at når mennesket skal gjøre en kriminell
8
handling så foretar de en kost/nytte analyse av hva de vil tjene på det, hva risikoen for å bli tatt er, og hva konsekvensen av dette kan bli.
Et eksempel som brukes er at når du kjører forbi en butikk vil du foreta en vurdering på om du skal rane den eller ikke. Dette innebærer at du vurderer størrelsen på utbytte (gevinst), sannsynligheten for å bli tatt (risiko) og konsekvensen av å bli tatt (tap).
Basert på dette vil du vurdere om nytten er større enn kostnaden ved å ta denne risikoen.
(Ariely, 2012)
En svakhet ved denne teorien er at hvis vi skal leve i en verden basert på SMORC så vil alle avgjørelser som blir tatt basere seg på en kost/nytte analyse framfor følelser og tillit.
Verdien i kontrakter, avtaler eller sosiale trekk som håndhilsning vil være fraværende.
(Ariely, 2012)
Psykologiprofessoren Dan Ariely (2012) ønsket å utfordre denne teorien, dette gjorde han ved å gjennomføre en rekke forsøk der deltakere ble bedt om å gjøre matematiske oppgaver. For hver oppgave de løste skulle de få betalt, dette varierte i de forskjellige eksperimentene mellom 0.10 USD til 10 USD per spørsmål.
Testene ble også gjennomført på forskjellige måter. Enkelte ble gjennomført slik at deltakerne ble bedt om selv å fortelle hvor mange spørsmål de klarte, for så å makulere svararket i en falsk makuleringsmaskin. Da kunne de kontrollere hvor mange spørsmål de egentlig klarte i forhold til hvor mange de oppga at de klarte. Noen av testene ble også gjennomført slik at deltakerne selv kunne forsyne seg med penger utfra hvor mange spørsmål de selv mente de hadde løst. (Ariely, 2012)
Ifølge SMORC skulle da deltakerne som selv makulerte papirene og hadde full mulighet til å komme seg unna, jukse mer enn de som måtte levere arkene inn.
Juksingen skulle også ifølge denne modellen øke ettersom betalingen økte. Men når resultatene ble lagt sammen viste det seg at det ble jukset like mye på alle
gjennomføringene. (Ariely, 2012)
9
2.3.2 «The fudge factor»
The fugde factor teorien er prosessgrunnlaget for rasjonaliseringen rundt uærlighet. På den ene siden ønsker vi å framstå som ærlige og redelige mennesker, men på den andre siden ønsker vi å få maksimalt utbytte av våre handlinger. Disse to sidene er i konflikt med hverandre, og det er her våre kognitive evner kommer inn i bildet, men disse evnene er svært fleksible. (Ariely, 2012)
Ariely og kollegaene hans fant ut at det virker som om deltakerne har en øvre grense for hvor mye de kan tillate seg selv å jukse. Dette kalte de «the fugde factor» (Mazar, Amir,
& Ariely, 2008).
De gjennomførte en test der de plasserte en skuespiller som åpenbart jukset og ikledde han først en skolegenser fra samme skole, deretter en fra en annen skole. Resultatene ble da at i testene der denne personen gikk med genser fra en annen skole gikk andelen juks ned. Dette kunne forklares av samme grunnen som hvorfor juksingen oppleves å ha en øvre grense. De lanserte teorien om at juksingen og den klassiske SMORC teorien ble begrenset av selvoppfattelse (Mazar m.fl., 2008).
Flesteparten av oss jukser i form av å være uærlig daglig, for eksempel ved å kjøre for fort, gå over veien ved rødt lys, eller overdrive når vi forteller en historie. Det anser vi selv som greit fordi vi ikke ser på oss selv som løgnere, og fordi det ikke ser ut til å ha en direkte konsekvens for andre. For å vise effekten av dette gjorde Ariley og
kollegaene et eksperiment av samme type som de tidligere, bare at i denne fikk du betalt i plastsjetonger. Disse måtte du levere inn en annen plass for å få betalt. I denne testen økte andelen juks, dette antok de var fordi du ikke får direkte betalt for juksingen. Når du jukser får du betalt i sjetonger som i seg selv ikke er verdt noe, før du bytter dem inn.
(Mazar m.fl., 2008).
Måten folk er villig til å strekke seg i juksesammenhenger uten å forstyrre sitt eget bilde kan sammenlignes med hvordan «fudge» kan strekkes uten å brytes, derav navnet.
10
2.3.3 «Bounded rationality»
Når vi først tar opp rasjonalitet er det også viktig å få med Simon (1957) sin teori om
«Bounded rationality» eller begrenset rasjonalitet som den heter på norsk. Denne teorien utfordrer de grunnleggende antagelsene som ser på mennesket som en rasjonell aktør. Simon mener at mennesket ser på seg selv som rasjonell, men når de står ovenfor en beslutningssituasjon vil kognitive og praktiske begrensninger hindre oss i å velge rasjonelt.
Vi vil derfor vurdere rasjonalitet opp mot konseptet «begrenset rasjonalitet» videre i oppgaven.
11
3 Metode
I dette kapitlet vil vi gjennomgå forskningsdesignet og hvorfor vi har valgt den
metodiske tilnærmingen til oppgaven. Det vil også bli forklart hvordan vi har samlet inn data og vurderinger av hvor god denne dataen er. Videre vil også reliabilitet, validitet og etikk ved bruk av metoden bli vurdert.
3.1 Valg av metode og forskningsdesign
Et forskningsdesign er en beskrivelse av hvordan vi har tenkt å gjennomføre studiet.
Dette innebærer en beskrivelse av hvordan vi skal samle inn relevant data, hvem som er de aktuelle deltakere. (Thagaard, 2013)
I denne oppgaven har vi valgt å benytte oss av kvalitativ metode for å belyse
problemstillingen. Dette er fordi temaet er av relativt nyere dato og det er lite tallfestet kvantitativ data på området. En kvalitativ tilnærming kan gi en dypere forståelse av temaet enn en kvalitativ tilnærming i dette tilfellet. Samtidig kan en kvalitativ
tilnærming også legge grunnlag for videre forskning på et kvantitativt nivå. For å videre komplementere oppgaven har vi også benyttet oss av kvantitativ metode.
Kvalitativ forskningsmetode er en metode som brukes for å vektlegge forståelse og analyse av sammenhenger av fenomener og kjennetegn av individer. Dette er for å få en bedre forståelse av for eksempel holdninger og motivasjoner for å kunne utvikle teorier og hypoteser. (Thagaard, 2013)
Kvantitativ metode er en forskningsmetode som baserer seg på målbare tall som kommer fra et selektivt utvalg av mange enheter med fokus på variabler som er
uavhengig av den samfunnsmessige konteksten. Antall og utbredelse er en nøkkelfaktor i kvalitativ metode siden man ønsker at resultatet skal være statistisk generaliserbart.
(Thagaard, 2013)
Formålet med kvantitativ analyse er å teste en hypotese og for å kunne trekke deskriptive slutninger, som vil si at man beskriver virkeligheten uten å forklare den.
Deskriptiv slutninger brukes som grunnlag for kausale slutninger. Kausale slutninger viser at det er en sammenheng mellom årsaker (Stoltenberg, 2018). Et eksempel på dette
12
kan være at det er flere trafikkulykker forbundet med medikamenter. Dette kan også kalles en regresjonsanalyse. (Dahlum, 2017)
Forskjellen mellom kvalitativ og kvantitativ metode er at man i kvalitativ metode har få enheter med mye data, mens den kvantitative har mange enheter med lite info.
Kvalitativ metode har nær relasjon med sine enheter, og den kvantitative har en
avstandsbasert tilnærming til sine enheter. Dette gjør slik at kvalitative tilnærminger er mer fleksible enn kvantitative tilnærminger. Kvalitative tilnærminger kan fungere som et supplement til kvalitativ forskning ettersom generaliserbare kvantitative analyser gir et mer nøyaktig bilde av hvordan virkeligheten er. (Thagaard, 2013)
3.1.1 Dokumentanalyse
Dokumentanalyse benyttes når en orienterer seg i studier av et spesifikt tema, eller for å undersøke hva som er blitt gjort innenfor teamet tidligere. Dokumentanalyse er et dypdykk i tidligere skrevet dokumenter, bøker, dagbøker og brev som kan inneholde informasjon som er relevant for forskningens formål. Man kan si at det er studier av tekster som er skrevet for et annet formål, men som kan brukes videre i andre forskningsprosjekt for å se tendenser og sammenhenger. (Thagaard, 2013)
En annen grunn til at vi valgte dokumentanalyse er fordi tilgangen på data er større enn muligheten for å samle inn ny data. Personer som er tatt i juks er anonymisert i henhold til rettssikkerhet og personvern. Det vil da være mer hensiktsmessig for oss å bruke allerede foreliggende data, selv om de kanskje ikke gir oss en personlig forklaring.
(Thagaard, 2013) 3.1.2 Intervju
Formålet med et intervju er å få fram informasjon om ulike syn på livssituasjoner, synspunkter og perspektiver innad et tema. Dette gir et grunnlag for å få innsikt erfaringer, tanker og hendelser som representerer tidligere erfaringer. Et intervju vil kunne gi forståelse for hvordan intervjuobjektet reflekterer rundt sine opplevelser, dette kan bidra til å øke forskerens forståelse av hendelser. (Thagaard, 2013)
I denne oppgaven valgte vi å bruke delvis strukturerte intervju eller semistrukturert intervju som det også kalles. Tema for interjuvet er bestemt på forhånd, men spørsmålene kan formes etter behov underveis. Dette gir oss en mulighet til å ta
13
intervjuet i andre retninger enn eventuelle spørsmål vi hadde på forhånd, som igjen kan gi oss verdifull informasjon. Ettersom intervjuet er semistrukturert har vi også
muligheten til å kontrollere det dersom det går for langt vekk fra temaet. (Thagaard, 2013)
3.1.3 Spørreundersøkelse
En spørreundersøkelse er å regne som en systematisk metode som brukes for å samle inn data fra et utvalg med enheter for å produsere en statistisk beskrivelse.
Undersøkelsen er standardisert som vil si at enhetene får de samme spørsmål og er formulert likt. Spørreundersøkelser er mye brukt for å produsere offisielle statistikker om for eksempel levekår. I det private blir de brukt til å produsere
markedsundersøkelser og utredninger om for eksempel arbeidsforhold. (Ringdal, 2013) Det er ifølge Ringdal (2013) to hovedperspektiver på spørreundersøkelser,
designperspektivet og kvalitetsperspektivet. Designperspektivet er en trinnvis prosess som omhandler hvordan spørreundersøkelsen utvikles og gjennomføres.
Kvalitetsperspektivet vurderer feilkilder underveis, dette omfatter feil i selve måleprosessen og representasjonsfeil. (Ringdal, 2013)
Vi vil først gjennomgå designperspektivet, dette inkluderer hvordan spørsmålene ble stilt og bakgrunnen for dem. Vi opprettet først et spørreskjema gjennom Google disk, i dette spørreskjemaet inkluderte vi 6 spørsmål:
De tre første spørsmålene var «Aldersgruppe» der fikk deltakerne valget mellom gruppene «0-20, 21-29, 30-39, 40-49, 50-59, 60-69, 70+». Og spørsmålet «Kjønn» her fikk deltakerne valget mellom «Mann» eller «Kvinne». Og spørsmålet «Yrkesstatus»
her fikk deltakerne valget mellom «Yrkesaktiv, Arbeidsledig, Student/skoleelev,
Pensjonert» i tillegg gjorde vi det mulig å legge til egendefinert via avkryssingsboksen
«annet». Her fikk vi svarene «uføretrygdet sykepleier, Jobb og skole, Deltidsjobbing».
Disse tre spørsmålet ble stilt for å kunne si noe om utvalget.
I en større spørreundersøkelse vil disse variablene også kunne brukes for å si noe om forskjeller mellom aldersgrupper, kjønn og yrkesstatus.
14
Deretter ble spørsmålet «Har du noen gang jukset på en prøve?» stilt. Her fikk deltakerne velge mellom «Ja» og «Nei». Vi valgte her å stille spørsmålet rettet til
«prøve», dette fordi det er nettopp en lukket eksamensform vi skriver oppgaven om og dersom vi skriver spørsmålet mer åpent vil vi kunne få respondenter som har jukset i andre sammenhenger. Grunnen til at vi stiller dette spørsmålet er for å se hvor stor andel av respondentene som innrømmer juks.
Ringdal (2013) presiserer at dersom spørsmål angår atferd er det viktig å ta hensyn til hvor følsomt tema dette er. Videre blir det forklart at dersom det skal stilles spørsmål om for eksempel uærlige handlinger, burde spørsmålet presenteres så lite truende som mulig. Vi gikk derfor inn for å forme spørsmålet minst mulig truende, vi la da inn beskrivelsen «Juksing betyr i denne sammenhengen: Bruk av hjelpemidler som ikke er tillatt», samt la til ordene «…noen gang...» i selve spørsmålet.
«Til hvilken grad har sjansen for å bli tatt noe å si for din beslutning om å jukse?» Her fikk deltakerne velge på en skala fra 1-5 der 1 er satt til «Ingenting» og 5 er satt til
«Veldig mye». Ved dette spørsmålet ble det presisert at dersom deltakerne ikke hadde jukset eller ikke kunne sette seg inn i en situasjon der de skulle jukse, kunne de unnlate å svare på det. Av 190 respondenter svarte 177 på dette spørsmålet.
«Til hvilken grad har konsekvensen av å bli tatt noe å si for din beslutning om å jukse?»
Her fikk deltakerne velge på en skala fra 1-5 der 1 er satt til «Ingenting» og 5 er satt til
«Veldig mye». Ved dette spørsmålet ble det presisert at dersom deltakerne ikke hadde jukset eller ikke kunne sette seg inn i en situasjon der de skulle jukse, kunne de unnlate å svare på det. Av 190 respondenter svarte 178 på dette spørsmålet.
Vi fikk 195 respondenter, 5 av disse var tydelig useriøse svar ettersom verdien
«Yrkesstatus» var skrevet inn manuelt og tydelig useriøs. Disse respondentene ble fjernet ettersom de ikke kan anses som valide svar.
3.2 Informanter, utvalg og kilder
I denne oppgaven velger vi å intervjue faglige informanter, dette fordi det er vanskelig å komme i kontakt med personer som har jukset på teoriprøven. Det ble gjort flere forsøk gjennom sosiale medier for å komme i kontakt med personer som har jukset på teoretisk førerprøve, men det var ingen respons på dette, og det kan også forstås. De faglige
15
informantene består av informanter på forskjellige nivå hos Statens vegvesen. Det vil også bli tatt en presentasjon og vurdering av de kildene vi har brukt.
Det ble som nevnt tidligere også gjennomført en spørreundersøkelse gjennom Google disk. Linken til dette spørreskjemaet ble først delt gjennom Facebook kontoene til forfatterne av oppgaven, deretter i gruppene «Samfunnssikkerhetsfaglig forum», «Hjelp til alt mulig rart i tromsø» og «Linjeforening for samfunnssikkerhet og miljø». Linken ble også delt av folk på vennelisten til forfatternes Facebook kontoer.
3.2.1 Informanter
Vår første informant er veileder og fagressurs fra Statens vegvesen Tromsø, Martin Svendsen. Han jobber som seniorrådgiver for seksjon for Trafikant- og
kjøretøykriminalitet og bidrar med informasjon samt videre kontaktpersoner innad i Statens vegvesen, han bidrar også med enkelte fakta på et generelt grunnlag.
Vår andre informant er en ansatt ved trafikkstasjonen til Statens vegvesen i Tromsø.
Denne personen har vi intervjuet og foretatt en etisk vurdering om å anonymisere, denne vurderingen kan leses i underkapitlet om «Etikk». Den ansatte jobber daglig i skranken og er den første personen kandidaten møter ved trafikkstasjonen.
Vår tredje informant er Lars-Inge Haslie. Haslie jobber som seniorrådgiver for Trafikkopplæringsavdelingen i Vegdirektoratet. Vi fikk kontakt med Haslie gjennom Melissa Hornstuen som Martin Svendsen hadde satt oss i kontakt med. Haslie svarte på spørsmålene våre først via mail 9. Mars, som ble fulgt opp av et telefonintervju den 15.
Mars.
3.2.2 Utvalg
Utvalget ble trukket tilfeldig. Det vil da si at vi har valgt de nærmeste tilgjengelige enhetene via sosiale medier, og vi har ikke ekskludert noen fra å delta. En slik teknikk har fordelen med at den er enkel å dele. Samtidig som at spørreundersøkelsen ble delt på en gruppe på Facebook som har som mål og hjelpe hverandre. (Ringdal, 2013) Ulempen med en slik teknikk er at det ikke gir et representativt utvalg. En slik teknikk vil bidra til at spesielle grupper vil bli overrepresentert. En annen faktor som har begrenset vårt utvalg er at vi har valgt og dele den i en lokal gruppe for Tromsø. For at
16
en spørreundersøkelse skal kunne sies å være generaliserbar må undersøkelsen ha minimum 500 deltakere. Vår undersøkelse oppnådde 195 enheter i den tidsperiode den var tilgjengelig. Dermed kan ikke utvalget være med på å generalisere resultatet. Dette var aldri et mål for denne spørreundersøkelsen.
For å ha kontroll på hvem som svarte på undersøkelsen ønsket vi å kategorisere
variabler som alder, kjønn og yrkesstatus. Dette gjorde vi for å kunne si noe om hvem vi har i utvalget vårt. Ettersom linken ble delt via sosiale medier regnet vi med å få veldig mange svar fra de yngre alderskategoriene, samtidig regnet vi også med å få svar fra veldig mange studenter.
Figur 3 - Aldersgruppe (Vedlegg 2)
Som vi kan se på denne grafen er hele 56.8% av respondentene i alderskategorien 21-29 år, noe som vi også antok da denne undersøkelsen ble laget. Det kommer også frem at kun 10% av respondentene er 40 år og eldre, samtidig som vi ikke fikk respondenter innenfor kategorien 60-69 år. Det kan antas at for å nå ut til flere aldersgrupper må spørreundersøkelsen sendes direkte til forhåndsutvalgte personer innenfor disse aldersgruppene.
17
Figur 4 - Kjønn (Vedlegg 2)
Fordelingen på kjønnene er 41,1% menn mot 58,9% kvinner. Måten undersøkelsen ble gjennomført på kan ikke antas å ha noen signifikant innvirkning på kjønnsfordelingen av utvalget. Spennet mellom kjønnene er på 17,8 prosentpoeng, og det vurderes til at det kjønnsmessig er tilnærmet normalfordelt.
Figur 5 - Yrkesstatus (Vedlegg 2)
Som antatt kan vi se at den største andelen av respondenter var studenter. Vi gjorde det mulig å krysse av for flere rubrikker samt skrive inn egendefinert yrkesstatus ved behov. 56,3 % av alle respondenter var studenter, 50% av alle respondenter var
yrkesaktiv. I tillegg til dette var 1,1% pensjonert, 0,5% «Uføretrygdet sykepleier», 0,5%
«Jobb og skole», og 0,5% «Deltidsjobbing».
18
Det vi ender opp med er et utvalg med liten variasjon, vi har for det meste studenter og/eller unge arbeidstakere i 20-30 årene, vi har også for få deltakere. Dette gjør at denne undersøkelsen er dårlig til å gjenspeile populasjonen generelt og kan ikke brukes for å dra slutninger basert på resultatet. Undersøkelsen er ikke generaliserbar.
3.2.3 Kilder
Vi har i denne oppgaven valgt å bruke offentlige dokumenter som kilder til informasjon, dette fordi de er ansett å ha høy kredibilitet på fagfeltet. Vi valgte blant annet å bruke håndbøker gitt ut av Statens vegvesen på generelle områder som blant annet hvordan veien til førerkortet er lagt opp i teorien.
Det er her viktig at vi bruker kildene på riktig måte, ettersom vår oppgave handler nettopp om Statens vegvesen. Derfor benytter vi disse kildene som en forklaring på hvordan de ønsker at noe skal være, eller en retningslinje for hvordan de ønsker ting gjort. Dersom vi hadde brukt kildene som en forklaring av virkeligheten, hadde ikke det vært gode kilder. (Thagaard, 2013)
Vi har også brukt forskrifter og lover, dette vil på samme måte som håndbøker gi oss et innblikk i hvordan ting er ment å være. For å gi et eksempel på juksing på teoretisk førerprøve der en person har blitt dømt, ønsket vi også å ta med en dom fra Larvik tingrett. Denne dommen er med på å danne en juridisk presedens for hvor alvorlig rettsvesenet tar brudd på loven i denne sammenheng.
Når det gjelder forskning og teorier som oppgaven bygger på har vi foretatt en
vurdering av hvorvidt kildene for det første er relevante for temaet vi valgte, samtidig om forskerne bak er en pålitelig kilde. Vi vurdere kildene som pålitelig og gyldige, dette blir nærmere forklart i underkapitlene som omhandler reliabilitet og validitet.
3.3 Reliabilitet og validitet
I de følgende underkapitlene vil vi gjøre rede for oppgavens reliabilitet og validitet.
3.3.1 Reliabilitet
Reliabilitet knytter vi mot hvordan dataene blir til, og hvordan de utvikles. Reliabilitet knytter seg altså til hvor pålitelig dataen er. Reliabiliteten til oppgaven vil påvirkes av
19
hvordan prosessen med å samle inn data er gjort, behandlingen av disse dataene og ikke minst tolkningen av de (Thagaard, 2013).
Thagaard (2013, s. 202) forklarte det slik «Begrepet reliabilitet refererer i
utgangspunktet til spørsmålet om en annen forsker som anvender de samme metodene, ville kommet frem til samme resultat».
For å sikre oppgavens reliabilitet har vi valgt å gjøre opptak i de intervjusituasjoner det lar seg gjøre, og ta doble notater i de andre. Enkelte er ikke interessert i å la seg bli tatt opptak av, og da mener vi det vil styrke reliabiliteten at to personer noterer svarene. Det vil også være fordelaktig for oss at vi er to personer som skriver denne oppgaven, da det vil være lett for en person å se seg blind i resultatene alene. (Thagaard, 2013)
«Reliabilitet eller pålitelighet går på om gjentatte målinger med samme måleinstrument gir samme resultat» (Ringdal, 2013, s. 96). Vi antar at dersom vi hadde sendt ut samme spørreundersøkelse til samme utvalg på nytt ville resultatet vært tilnærmet lik. Men dersom spørreundersøkelsen ble sendt til noen med annen geografisk tilhørighet eller aldersgruppe er det ikke sikkert vi ville oppnådd samme resultat.
Noe som svekker oppgavens reliabilitet er at den er skrevet på oppdrag fra Statens vegvesen, dette kan ha påvirket oss til å overse enkelte detaljer som vil være negative for denne bedriften. Dette også fordi vi bruker informanter fra Statens vegvesen. Men på grunn av temaet vi har valgt ser vi ingen utfordringer ettersom vår oppgave ikke er å vurdere systemets svakheter.
3.3.2 Validitet
Validiteten knyttes til hvor gyldige de dataene du har samlet inn er, det vil si om de er relevant for fagfeltet og området for øvrig. Thagaard (2013, s. 204) forklarte validitet slik «Validitet handler om gyldigheten av de tolkningene forskeren kommer frem til».
Vi skiller vanligvis mellom intern og ekstern validitet. Intern validitet handler om gyldigheten av funnene knyttet til din egen forskning og problemstilling. For vår oppgave har vi brukt dokumentanalyse av offentlige dokumenter, intervjuer og en spørreundersøkelse. I intervjuene har vi vært nøye på å ikke stille ledende spørsmål, dette og at intervjuet er semistrukturert bidrar til å styrke den interne validiteten.
20
Spørsmålene i spørreundersøkelsen ble konstruert slik at vi kan bruke svarene til å støtte andre funn i tilknytning til vår problemstilling. (Thagaard, 2013)
Ekstern validitet handler om hvorvidt funnene er generaliserbar, det vil si om funnene er gyldige for andre sammenhenger. Ettersom vi foretok veldig få intervjuer i et veldig lukket miljø, vil det være vanskelig å generalisere dataene eller kunne konkludere med at dette kan brukes i andre sammenhenger. Likevel er det ikke utenkelig at den generelle oppfatningen samlet i intervjuene kan ha andre bruksområder ettersom
intervjuspørsmålene er veldig åpne. (Thagaard, 2013)
Utvalget i spørreundersøkelsen er som tidligere nevnt ikke representativ for populasjonen generelt, samtidig som det er for få enheter til å kunne generalisere resultatet. Vi har derfor vurdert den eksterne validiteten i tilknytning til
spørreundersøkelsen som svak. Dog skal denne ikke brukes for å generalisere, og dette vil ikke påvirke validiteten til oppgaven.
3.4 Etikk
Det vil alltid oppstå etiske utfordringer når en skal skrive oppgave for en oppdragsgiver, denne oppgaven skrives for Statens vegvesen og det vil da være viktig for oss å tenke på hvordan dette kan påvirke tolkingen av data. (Thagaard, 2013)
De etiske dilemmaer som er knyttet opp mot intervju vil være om spørsmålene som forskeren stiller er for nærgående eller personlig. Hvis spørsmålene stilles med en mangel på respekt vil intervjuobjektet kunne holde tilbake informasjon som kan være av stor verdi for prosjektet og kan komme til å angre seg på interjuvet i ettertid. Dette kan resultere i at vedkommende trekker seg. (Thagaard, 2013)
Dersom informanten deler sensitiv informasjon som kan gi problemer i ettertid, er det viktig at forskeren forvalter innsamlet data varsomt. Under interjuvet er det viktig at intervjuer bevarer informantens integritet og tar hensyn til motiver og selvrespekt, samtidig som forskeren ikke provoserer informantens forståelse av situasjonen.
Informanten har samtykket til å svare på spørsmål, men ikke samtykket i at forskeren skal påvirke intervjupersonens tolkning av situasjonen. Intervjuer må ta hensyn til tonefall og kroppsspråk under interjuvet for å ikke påvirke informanten. (Thagaard, 2013)
21
Informantene i denne oppgaven består av forskjellige ansattgrupper i Statens vegvesen, den ene på et strategisk nivå og den andre på et operativt nivå. Vi har valgt å
anonymisere informanten fra operativt nivå. Dette gjør vi for å sikre at opplysningene de gir oss ikke kan brukes mot dem på et senere tidspunkt.
Den andre kategorien anser vi som eksperter som uttaler seg på vegne av seg selv eller sitt fagfelt og vi anser det ikke som nødvendig å anonymisere deres uttalelser.
Gjennom dommen 17-019162MED-LARV (31.03.2017) som vi fikk tilsendt av Larvik Tingrett er fulle navn på dommere og tiltalte, samt fødselsdato til tiltalte usensurert. Vi har valgt å ikke bruke disse dataene med hensyn til personvernet til de involverte og ettersom dette ikke kritisk for å løse denne oppgaven.
22
4 Empiri
I dette kapitlet vil vi gjennomgå hvordan veien til norsk førerkort for klasse B
(personbil) er, deretter vil vi redegjøre for hva juks er og hvordan jukset gjennomføres.
Det vil også bli presentert en oversikt over hvem som jukser og intervju med informanter i SVV.
4.1 Veien til førerkort
Den trafikale opplæringen for førerkort klasse B er delt inn i fire trinn og to avsluttende prøver, en teoretisk og en praktisk. Vi vil her forklare trinnene som leder opp til den teoretiske prøven og gå dypere inn på den. (Statens vegvesen, 2016a)
Det første trinnet av den trafikale opplæringen for førerkort klasse B er et trafikalt grunnkurs. Dette grunnkurset må du ha for å kunne øvelseskjøre i trafikken. Dette kurset trenger ikke personer over 25 år å ta, men de må fortsatt ta kurs for førstehjelp og mørkekjøring. (Statens vegvesen, 2016a)
Det neste trinnet vil være grunnleggende opplæring. Her inngår øvelseskjøring, enten privat eller gjennom en godkjent trafikkskole. Når dette trinnet går mot slutten skal kandidaten og læreren ved kjøreskolen vurdere om ferdighetene er gode nok til å gå over til trinn 3. (Statens vegvesen, 2016a)
Det tredje trinnet består av kjøring i variert trafikk for å bli tilnærmet selvstendig.
Innenfor dette trinnet inngår også et sikkerhetskurs på bane. Det vil ved slutten av dette trinnet bli vurdert om du er klar for å gå over på neste trinn. (Statens vegvesen, 2016a) Det fjerde trinnet er en del av den avsluttende delen, her er det meningen at kandidaten skal bli så trygg som mulig i trafikken og lære seg samhandling med andre trafikanter.
Innenfor dette trinnet inngår også et obligatorisk sikkerhetskurs på veg. (Statens vegvesen, 2016a)
23
Figur 6 - Barrieresystemet for veien til førerkortet.
For å illustrere hvordan dette systemet er bygd opp ble de forskjellige trinnene satt opp som barrierer som kandidaten må gjennom for å erverve førerkort, dette ble gjort på bakgrunn av James Reasons model of defences (Reason, 1997). I denne oppgaven blir det fokusert på den femte barrieren Teoretisk førerprøve.
4.1.1 Teoretisk førerprøve
Neste steg er da teoretisk førerprøve. Før den teoretiske førerprøven avlegges må det søkes om førerkort, når søknaden er registrert kan du ta teoriprøven. Teoriprøven må ikke bestilles ettersom den gjennomføres som «drop-in». Ved oppmøte må du fremvise gyldig legitimasjon, betale for selve prøven og ta bilde til førerkortet. Prøven avlegges på data og du får resultatet med en gang du avslutter prøven. Når teoriprøven er bestått
Praktisk førerprøve
Teoretisk førerprøve
Avslutt- ende del
Variert kjøring
Øvelses- kjøring
Trafikalt grunnkurs
Førerkort
Kandidat
Barrieresystemet for veien til førerkortet
1 2
3 4
5 6
24
kan du ta praktisk prøve dersom all annen opplæring er bestått. (Statens vegvesen, 2017)
Figur 7 – Teoriprøven i de ulike klassene (Statens vegvesen, 2018)
Denne tabellen viser hvor lang tid, hvor mange oppgaver, antall feil du kan ha og språk som prøvene er tilgjengelig på. Det er også en oversikt over hvilke hjelpemidler som er tillat på de forskjellige prøvene. (Statens vegvesen, 2018)
I følge Lars-Inge Haslie avvikles det rundt 200 000 teoretiske førerprøver i året (Vedlegg 3).
4.1.2 Tillit
Målet med dette underkapitlet er å presentere hvordan tillit er bygd inn i teoretisk førerprøve.
I intervju med en ansatt på trafikkstasjonen i Tromsø den 26.02.18 ble det stilt følgende spørsmål:
«Er det mye tillit til de som tar prøvene?»
25
Svar: «Du spør godt. Ja gjør vi ikke det? Ja det tenker jeg at vi gjør. I skranken ber vi dem legge fra seg mobiltelefon og jakker, men det følges ikke opp direkte. Vi vet jo ikke om telefon er i lomma eller ikke.» Tidligere i intervjuet kom det også frem at dersom noen ønsker å bruke toalettet under prøven, står de fritt til å forlate eksamensrommet og gå på toalettet på egenhånd.
Figur 8 - Barrieren Teoretisk førerprøve.
Figur 8 illustrerer hvordan tillit kan åpne for at kandidater uten teoretiske kunnskaper, kan komme seg gjennom denne opplæringsbarrieren.
Tillitt er også noe som kjennetegner Norge og de skandinaviske landene for øvrig, i boken Tillit i Norge (Skirbekk & Grimen, 2012) beskrives tilliten i disse landene som høy, noe som også øker livskvaliteten til de som lever der. Det kommer også frem at fordelene ved denne tilliten er at vi føler en trygghet til å stole på hverandre. Samtidig er det kostnadsbesparende fordi vi ikke nødvendigvis trenger å etterprøve informasjon eller bruke dyre sikkerhetsløsninger. Men ulempene vil da være at det er enkelt å misbruke denne tilliten for utenforstående. (Skirbekk & Grimen, 2012)
4.1.3 Konsekvenser
«Hensikten med føreropplæring er å gi personer kompetanse slik at de kan kjøre sikkert, hensynsfullt og samtidig effektivt.» (Statens vegvesen, 2014, s. 5)
Teoretisk førerprøve
Uønsket hendelse
Kandidater uten teoretiske
kunnskaper
26
Dagens trafikkbilde inneholder mange trafikanter, og for å ha kontroll på alle er det fastsatt trafikkregler. Disse trafikkreglene finner vi i forskriften for Trafikkregler (1986).
Som nevnt i Håndbok V858 (Statens vegvesen, 2014), har førerprøven hensikten å styre opplæringen slik at føreren har tilstrekkelig kompetanse. Det nevnes også at det er vanskelig å kontrollere at kandidaten har denne kompetansen, ettersom en førerprøve ikke er et godt måleinstrument. Du kan ende opp med kandidater med riktig kompetanse som ikke består prøven (falsk negativ), dette løser seg ved at kandidaten kan ta prøven på nytt. Dersom kandidaten ikke innehar tilstrekkelig kompetanse, men består (falsk positiv) slippes kandidaten ut i trafikken uten at det blir oppdaget. (Statens vegvesen, 2014)
Figur 9 - Sannsynlige medvirkende faktorer til dødsulykkene i perioden 2005–2012 (Statens vegvesen m.fl., 2014, s. 30)
Denne tabellen ble lagt frem i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2014-2017 (Statens vegvesen m.fl., 2014) og viser til at i 54% av dødsulykkene fra 2005-2012 var Manglende førerdyktighet en medvirkende faktor. Vi ser også at for 2012 alene er denne oppe på 60%.
Et annet aspekt av konsekvenser er kriminaliteten som knyttes til denne type organisert juks. Gjennom en reportasje laget av NRK på teorijuks nevnes det at vedkommende som hjelper folk å jukse har holdt på siden 90-tallet, og nettverket han opererte i hadde holdt på uforstyrret i 5 år (Alayoubi m.fl., 2016). I 2005 lagde Justis- og
Politidepartementet en rapport med navnet «Kriminalitetens samfunnsmessige
27
kostnader», rapporten sier blant annet at det ikke er noen tvil om at kostnadene ved kriminaliteten er omfattende og skadelig, både for individ og samfunn (Justis- og politidepartementet, 2005).
Figur 10 - Kriminalitetens samfunnsmessige kostnader (Justis- og politidepartementet, 2005, s. 11)
Denne illustrasjonen viser de direkte- og indirekte
samfunnsmessige kostnadene knyttet til kriminalitet. Her ser vi blant annet økonomisk kriminalitet som er viktig å ta med ettersom de som
organiserer juks tar seg betalt for det. Vi ser også de immaterielle kostnadene som tillit.
(Justis- og politidepartementet, 2005)
Det er også samfunnsmessige kostnader knyttet til forebygging og
konsekvensreduserende tiltak. Det kommer klart frem av denne at det ikke kun er
kostnader sentrert til den enkelte juksesituasjonen. (Justis- og politidepartementet, 2005) I et intervju med en ansatt på trafikkstasjonen i Tromsø den 26.02.18 ble det stilt
følgende spørsmål: «Hva er konsekvensen av juksing på teoriprøven?» Det ble også presisert at vi var ute etter samfunnsmessige konsekvenser.
Da fikk vi svaret «Da kommer vi inn på trafikksikkerhet, da kan det være alvorlige konsekvenser hvis vi ser på det sånn. Du sender noen ut i trafikken uten kunnskap, så lenge det er en sånn port du må gjennom så er det viktig. Eller så kunne vi bare kutte teorien dersom det ikke spiller noen rolle.» (Vedlegg 4)
Det samme spørsmålet ble også stilt til Lars-Inge Haslie i Vegdirektoratet. Da fikk vi dette som svar: «Teoriprøven er for alle klasser, unntatt klasse S og klasse AM, en av to prøver som skal bestås. Teoriprøven vurderer kunnskapsgrunnlaget som en fører må ha
28
for å kunne gjennomføre den praktiske prøven til et bestått resultat. Konsekvensen er nok i de fleste tilfeller at kandidaten ikke kommer igjennom den praktiske prøven. I de klassene hvor den teoretiske prøven er den avsluttende prøven, er kvalitet og sikkerhet på trafikantens senere adferd ivaretatt gjennom den obligatoriske opplæringen. I alle de andre klassene, er den praktiske prøven en kvalitetssikrer, men det er også i disse klassene den obligatoriske opplæringen som vi i stor grad forventer har en positiv effekt på trafikantens senere adferd. Den store nedgangen i ungdomsulykker, gir oss grunn til å tro at føreropplæring er et bidrag til den positive utviklingen.» (Vedlegg 3)
På bakgrunn av sitatet «Prinsipielt er det ønskelig at en gjennom førerprøven kunne sikret seg at førerne hadde tilstrekkelig kompetanse. Dette er vanskelig i praksis. For det første er det temaer der det er vanskelig, for ikke å si umulig, å måle kompetansen innen. For det andre er førerprøven unøyaktig som måleinstrument.» (Statens vegvesen, 2014, s. 7) og Haslies tidligere svar ovenfor, ble det stilt spørsmål rundt hva som stemte i denne sammenhengen. Vi fikk da dette svaret:
«Det må hvile på tre bein, et er føreropplæring fordi den burde være lengre enn en praktisk prøve. Dette fordi det vi anser som en større effekt å etablere rette og sunne holdninger, samt det å bygge motivasjon for å fullføre holdningene og for å fortsette med det. Folk kan gjerne ha sunne holdninger og tenke at det er uheldig å kjøre fort, men hvis det kommer tre andre som utfordrer motivasjonen din til det er det ikke sikkert du opprettholder holdningen. Det andre er stor vekt på obligatorisk opplæring. Derfor blir prøvedelen et minste minimum vi kan kvalitetssikre. At du kan samhandle og håndtere kjøretøyet, så hvis resten er riktig, blir du en god trafikant. Tredje beinet er mengdetrening, og det er vesentlig for å bli trygg».
4.2 Juks
Som tidligere har vi definert juks som «Når personer består teoretisk prøve ved bruk av ulovlige hjelpemidler», dette kan vi også hjemles i Trafikkopplæringsforskriften (2004)
§ 25-9 fjerde ledd som omhandler teoretisk prøve: «Kandidaten kan bare bruke hjelpemidler godkjent av regionvegkontoret».
Vi stilte spørsmålet «Hva anser dere som juks?» til seniorrådgiver Lars-Inge Haslie ved Trafikkopplæringsavdelingen i Vegdirektoratet.
29
Som svar fikk vi: «Juks er hvis kandidaten benytter seg av hjelpemidler som ikke er tillatt. For teoriprøve klasse B, er det ikke tillatt med noen hjelpemidler. Det betyr å benytte seg av noe annet enn eget hode, er juks.» (Vedlegg 3)
I et intervju med en ansatt på trafikkstasjonen i Tromsø den 26.02.18 ble det stilt følgende spørsmål. «Hva anser dere som juks?»
Vi fikk da svaret: «Alt som er avvik fra den vanlige. Det som avviker fra normalen. Hvis de gjør noe de ikke skal gjøre på prøven.» Det ble videre presisert at de har lite erfaring med juksing ettersom det er lenge siden de avdekket et forsøk. (Vedlegg 4)
For å undersøke hvor denne personen syns grensen til juks gikk stilte vi spørsmålet:
«Er det juks å pugge enkeltord for å bestå teoriprøven, uten å forstå reglene?»
Svar: «Vi kan ikke ta dem på det. Ideelt skal folk kunne stoffet, ikke pugge det. Vi kan ikke ta dem på det. De som har tatt teorien 20 ganger, og plutselig står dem på forsøk nr. 21, har de hatt flaks eller ikke? Det vet vi ikke.»
Det samme spørsmålet ble stilt til Lars-Inge Haslie, vi fikk da dette svaret:
«Det er klart at det er en forskjell på å lære og å løse oppgaver. Noen forstår ikke nødvendigvis alle oppgavene, men gjenkjenner de. Grensen på om det er ulovlig går der de skaffer seg urettmessig tilgang til våre oppgaver (juks/ulovlig).
Samtidig kan noen huske prøver når de er ferdig, og skrive ned for å vise til andre. Men da må de huske alt. Det går ikke å ha hemmelige oppgaver. Mange hypoteser er lansert opp gjennom tidene på dette temaet.
Tidligere var det lærebøker og oppgavebøker, nå er det teorieksamen på nett.
Eksamensoppgaver tilbys på nett, du øver på det og består. Hvorvidt du har forstått det er vanskelig å fastslå.»
4.2.1 Avdekkede forsøk på juks
I 2016 ble det opprettet en krimenhet hos Statens vegvesen, denne krimenhetens hovedoppgaver er blant annet å jobbe målrettet mot teorijuks. Etter opprettingen av
30
denne enheten er det nå anmeldt 38 personer for juks, 2 av disse er dømt til 24 dager ubetinget fengsel. (Busterud, 2016) (Vedlegg 1)
I følge Martin Svendsen foregår det nå et stort prosjekt for å få dømt bakmenn som tjener penger på juks. Vi tok da kontakt med Gjermund Skotte som sitter på mest data på dette prosjektet. Han kunne dessverre ikke gi ut noe informasjon da prosjektet fortsatt pågår som straffesak. (Vedlegg 1)
Eksempelvis ble en mann i 50-årene av utenlandsk opprinnelse til dømt til 15 dagers ubetinget fengsel i Larvik Tingrett, for juks på teoretisk førerprøve. Dette ble gjort ved at 50-åringen sendte en annen mann for å ta prøven for han den 15. juli 2015. Tiltalte ble da siktet for brudd på Straffeloven - strl. (1902) § 166 første ledd, «For å ha avgitt falsk forklaring til noen offentlig myndighet i tilfelle hvor forklaringen var bestemt til å avgi bevis» (17-019162MED-LARV, 31.03.2017). Og Vegtrafikkloven - vtrl. (1967) § 31 jf. § 24 femte ledd jf. Trafikkopplæringsforskriften (2004) § 29-5 fjerde ledd, «For under avleggelse av teoretisk prøve å ha brukt hjelpemidler som ikke er godkjent av regionvegkontoret» (17-019162MED-LARV, 31.03.2017).
Tiltalte erkjente selv skyld og retten fant det bevist utover enhver tvil at tiltalte var skyldig. Da var det opp til retten å foreta en straffeutmåling. Aktor la ned påstand om 30 dagers fengsel med fratrekk på 3 dager for varetekt. Retten delte seg i mindretall og flertall, det vil si en meddommer mot en annen meddommer og fagdommer.
Mindretallet mente at det forelå formildende omstendigheter fordi tiltalte ikke hadde fått korrekte opplysninger hos Statens vegvesen, ettersom det viste seg at han ikke trengte å ta teoriprøven for å få norsk førerkort. Flertallet mente likevel at straffen var passende ettersom det ikke kan fravikes at det er høyesterettspraksis ved brudd på Straffeloven - strl. (1902) § 166. Flertallet mente også at forsvarers sammenligning med trygdesvindel var upassende ettersom det kun skader velferdsstaten økonomisk, mens en trafikant uten korrekt opplæring vil være en fare for andre vegfarende. Videre forklares det: «Som anført av aktor, representerer juksing i tilknytning til avleggelse av teoriprøve og praktisk prøve for erverv av førerrett et alvorlig og økende problem. Dette vitner om en manglende respekt for vegtrafikklovgivningen. Disse forholdene gjør at de
allmennpreventive hensynene slår til med full tyngde, og tilsier at det reageres med en følbar straff.» (17-019162MED-LARV, 31.03.2017)
31
Etter et intervju med en ansatt på trafikkstasjonen i Tromsø den 26.02.18 kom det fram at det ikke har vært avdekket forsøk på juks i der i nyere tid. Det ble da stilt spørsmål rundt hvor stort denne personen anslår omfanget til å være i forhold til mørketall.
Svar: «Juksen er sikkert større enn tallene, det er vel bare litt som blir avdekket. Og når vi sier at vi ikke har juks her er det ikke fordi vi ikke har det, men det er fordi vi ikke har avdekket juks her. Og det har vi som tema i gruppa, hvorfor er det ikke juks her på en stor trafikkstasjon? Han siste vi avdekket tok opp noen papirer, helt banalt. Det er mange år siden. Det var siste som jeg har vært borti. Jeg forundrer meg over at vi ikke har hatt noe juks her siden. Eller har avdekket juks.» Det ble da stilt spørsmål om det er noen samarbeid mellom de ulike trafikkstasjonene og om det er noe annerledes i
Tromsø.
Svar: «Vi har to trafikkstasjoner i området, Finnsnes har hatt tilfeller av juks, Storslett er jeg usikker på.» «Nei, jeg tror ikke det. Rommet er sikkert litt annerledes utformet»
4.2.2 Hvordan jukses det
Vi silte Lars-Inge Haslie i Vegdirektoratet spørsmål om hvordan det jukses og hvor stort omfanget er. Dette fikk vi til svar: «Vi avdekker ulike former for juks, men vi ser at det avdekkes flere som benytter ørepropp og medhjelper utenfor nå enn tidligere.»
(Vedlegg 3). «Vi fører ikke statistikk over hvor mange vi avdekker, hvor mange som sannsynligvis har jukset o,l. Det gjennomføres nær 200 000 teoriprøver i alle klasser i løpet av et år. Når vi ser på beståttandel, tidsforbruk m.m. og gjør litt analyse av det, så er vi kommet frem til at det må være en liten andel som jukser. Det er regionene som foretar anmeldelser og følger opp det, og vi har ikke bedt om noen statistikk på dette.»
(Vedlegg 3)
Det samme spørsmålet ble også stilt i et intervju med en ansatt på trafikkstasjonen i Tromsø.
Svar: «Vi leser jo rapporter, det er for eksempel bruk av kamera og mikrofon» Med dette betyr det bruk av et skjult kamera og mikrofon for å kommunisere med en annen person. «Det kan jo også være øreplugger, har ikke opplevd det selv, men har sett det.
Vi er obs på helt synlige ting som smykker og lignende, men vi kan ikke rive knapper av klærne. Da blir vi for paranoid. Vi hadde en person med et stort smykke, vakten sa at
32
hun ikke tok det av seg, da gikk vi inn og fant ut at vi kunne snu det. Jeg vet ikke om det var noe i smykket. Det er vanskelig å se. Kamera og sånt er blitt veldig smått. Det beste hadde vært å ha elektronisk skanner eller noe sånt.» (Vedlegg 4)
Som et oppfølgingsspørsmål ble det stilt følgende: «Er det mest individuell eller organisert juks?» Vi presiserte dette spørsmålet ved å danne et skille mellom de som jukser på egenhånd og de som deltar i organiserte forsøk.
Svar: «Har ikke tenkt så mye over hvor mye eller hvordan. Har selv gått på skole og vet jo at det jukses. Det er sjelden noen må på do under en prøve, og vi følger ikke dem dit.
Vi har ikke fått noen føringer på at dette er feil. Vi ber alle legge telefoner og lignende i skap, men vi vet ikke hvor mange telefoner de har med seg.» (Vedlegg 4)
Vi stilte da spørsmål om det var mulig at ved å fokusere på større forsøk som for eksempel skjult kamera og mobiltelefoner at de overser små ting som for eksempel at noen skriver på armen eller har med seg en jukselapp. Vi fikk da svaret «Ja,
selvfølgelig.» (Vedlegg 4)
Vi stilte også spørsmål til Lars-Inge Haslie om hvorfor det jukses. Dette fikk vi til svar:
«Motivasjonen for å jukse, er nok lik motivasjon som for juksing på andre prøver. Det er noen som oppfatter det lettere å jukse, enn å gjøre jobben med å lære seg stoffet. Det ser også ut til at deler av gruppen som er svake i norsk, og kan få en tilrettelagt prøve på eget språk, isteden overtales til å kjøpe seg juksebistand.» (Vedlegg 3)
Haslie ble også stilt spørsmålet om han opplever mest organisert juks eller individuell juks, vi fikk da dette til svar: «Har ikke fått statistikk osv. på hvem og hvordan det jukses. Risløkka har mange forskjellige grupperinger som kommer og der kan det være sannsynlig med mer organisert, men det kan det også være på Otta. Det blir vill
synsing. Det er kanskje avdekket mange flere enn før, litt mindre overraska. Når jeg ser på beståttandelen vil jeg bli deprimert om den store andelen har jukset, da kunne jeg likeså godt sagt opp. Rundt halvparten stryker og jeg ble bedt om å svare på dette til media. Jeg mener det er riktig å si at det er 64% som står første gang, men media velger å fokusere på de som stryker. 44% består første gang i ung alder, mens kanskje en 35 åring stryker første gang.»
