Valg av metode og forskningsdesign

Et forskningsdesign er en beskrivelse av hvordan vi har tenkt å gjennomføre studiet.

Dette innebærer en beskrivelse av hvordan vi skal samle inn relevant data, hvem som er de aktuelle deltakere. (Thagaard, 2013)

I denne oppgaven har vi valgt å benytte oss av kvalitativ metode for å belyse

problemstillingen. Dette er fordi temaet er av relativt nyere dato og det er lite tallfestet kvantitativ data på området. En kvalitativ tilnærming kan gi en dypere forståelse av temaet enn en kvalitativ tilnærming i dette tilfellet. Samtidig kan en kvalitativ

tilnærming også legge grunnlag for videre forskning på et kvantitativt nivå. For å videre komplementere oppgaven har vi også benyttet oss av kvantitativ metode.

Kvalitativ forskningsmetode er en metode som brukes for å vektlegge forståelse og analyse av sammenhenger av fenomener og kjennetegn av individer. Dette er for å få en bedre forståelse av for eksempel holdninger og motivasjoner for å kunne utvikle teorier og hypoteser. (Thagaard, 2013)

Kvantitativ metode er en forskningsmetode som baserer seg på målbare tall som kommer fra et selektivt utvalg av mange enheter med fokus på variabler som er

uavhengig av den samfunnsmessige konteksten. Antall og utbredelse er en nøkkelfaktor i kvalitativ metode siden man ønsker at resultatet skal være statistisk generaliserbart.

(Thagaard, 2013)

Formålet med kvantitativ analyse er å teste en hypotese og for å kunne trekke deskriptive slutninger, som vil si at man beskriver virkeligheten uten å forklare den.

Deskriptiv slutninger brukes som grunnlag for kausale slutninger. Kausale slutninger viser at det er en sammenheng mellom årsaker (Stoltenberg, 2018). Et eksempel på dette

12

kan være at det er flere trafikkulykker forbundet med medikamenter. Dette kan også kalles en regresjonsanalyse. (Dahlum, 2017)

Forskjellen mellom kvalitativ og kvantitativ metode er at man i kvalitativ metode har få enheter med mye data, mens den kvantitative har mange enheter med lite info.

Kvalitativ metode har nær relasjon med sine enheter, og den kvantitative har en

avstandsbasert tilnærming til sine enheter. Dette gjør slik at kvalitative tilnærminger er mer fleksible enn kvantitative tilnærminger. Kvalitative tilnærminger kan fungere som et supplement til kvalitativ forskning ettersom generaliserbare kvantitative analyser gir et mer nøyaktig bilde av hvordan virkeligheten er. (Thagaard, 2013)

3.1.1 Dokumentanalyse

Dokumentanalyse benyttes når en orienterer seg i studier av et spesifikt tema, eller for å undersøke hva som er blitt gjort innenfor teamet tidligere. Dokumentanalyse er et dypdykk i tidligere skrevet dokumenter, bøker, dagbøker og brev som kan inneholde informasjon som er relevant for forskningens formål. Man kan si at det er studier av tekster som er skrevet for et annet formål, men som kan brukes videre i andre forskningsprosjekt for å se tendenser og sammenhenger. (Thagaard, 2013)

En annen grunn til at vi valgte dokumentanalyse er fordi tilgangen på data er større enn muligheten for å samle inn ny data. Personer som er tatt i juks er anonymisert i henhold til rettssikkerhet og personvern. Det vil da være mer hensiktsmessig for oss å bruke allerede foreliggende data, selv om de kanskje ikke gir oss en personlig forklaring.

(Thagaard, 2013) 3.1.2 Intervju

Formålet med et intervju er å få fram informasjon om ulike syn på livssituasjoner, synspunkter og perspektiver innad et tema. Dette gir et grunnlag for å få innsikt erfaringer, tanker og hendelser som representerer tidligere erfaringer. Et intervju vil kunne gi forståelse for hvordan intervjuobjektet reflekterer rundt sine opplevelser, dette kan bidra til å øke forskerens forståelse av hendelser. (Thagaard, 2013)

I denne oppgaven valgte vi å bruke delvis strukturerte intervju eller semistrukturert intervju som det også kalles. Tema for interjuvet er bestemt på forhånd, men spørsmålene kan formes etter behov underveis. Dette gir oss en mulighet til å ta

13

intervjuet i andre retninger enn eventuelle spørsmål vi hadde på forhånd, som igjen kan gi oss verdifull informasjon. Ettersom intervjuet er semistrukturert har vi også

muligheten til å kontrollere det dersom det går for langt vekk fra temaet. (Thagaard, 2013)

3.1.3 Spørreundersøkelse

En spørreundersøkelse er å regne som en systematisk metode som brukes for å samle inn data fra et utvalg med enheter for å produsere en statistisk beskrivelse.

Undersøkelsen er standardisert som vil si at enhetene får de samme spørsmål og er formulert likt. Spørreundersøkelser er mye brukt for å produsere offisielle statistikker om for eksempel levekår. I det private blir de brukt til å produsere

markedsundersøkelser og utredninger om for eksempel arbeidsforhold. (Ringdal, 2013) Det er ifølge Ringdal (2013) to hovedperspektiver på spørreundersøkelser,

designperspektivet og kvalitetsperspektivet. Designperspektivet er en trinnvis prosess som omhandler hvordan spørreundersøkelsen utvikles og gjennomføres.

Kvalitetsperspektivet vurderer feilkilder underveis, dette omfatter feil i selve måleprosessen og representasjonsfeil. (Ringdal, 2013)

Vi vil først gjennomgå designperspektivet, dette inkluderer hvordan spørsmålene ble stilt og bakgrunnen for dem. Vi opprettet først et spørreskjema gjennom Google disk, i dette spørreskjemaet inkluderte vi 6 spørsmål:

De tre første spørsmålene var «Aldersgruppe» der fikk deltakerne valget mellom gruppene «0-20, 21-29, 30-39, 40-49, 50-59, 60-69, 70+». Og spørsmålet «Kjønn» her fikk deltakerne valget mellom «Mann» eller «Kvinne». Og spørsmålet «Yrkesstatus»

her fikk deltakerne valget mellom «Yrkesaktiv, Arbeidsledig, Student/skoleelev,

Pensjonert» i tillegg gjorde vi det mulig å legge til egendefinert via avkryssingsboksen

«annet». Her fikk vi svarene «uføretrygdet sykepleier, Jobb og skole, Deltidsjobbing».

Disse tre spørsmålet ble stilt for å kunne si noe om utvalget.

I en større spørreundersøkelse vil disse variablene også kunne brukes for å si noe om forskjeller mellom aldersgrupper, kjønn og yrkesstatus.

14

Deretter ble spørsmålet «Har du noen gang jukset på en prøve?» stilt. Her fikk deltakerne velge mellom «Ja» og «Nei». Vi valgte her å stille spørsmålet rettet til

«prøve», dette fordi det er nettopp en lukket eksamensform vi skriver oppgaven om og dersom vi skriver spørsmålet mer åpent vil vi kunne få respondenter som har jukset i andre sammenhenger. Grunnen til at vi stiller dette spørsmålet er for å se hvor stor andel av respondentene som innrømmer juks.

Ringdal (2013) presiserer at dersom spørsmål angår atferd er det viktig å ta hensyn til hvor følsomt tema dette er. Videre blir det forklart at dersom det skal stilles spørsmål om for eksempel uærlige handlinger, burde spørsmålet presenteres så lite truende som mulig. Vi gikk derfor inn for å forme spørsmålet minst mulig truende, vi la da inn beskrivelsen «Juksing betyr i denne sammenhengen: Bruk av hjelpemidler som ikke er tillatt», samt la til ordene «…noen gang...» i selve spørsmålet.

«Til hvilken grad har sjansen for å bli tatt noe å si for din beslutning om å jukse?» Her fikk deltakerne velge på en skala fra 1-5 der 1 er satt til «Ingenting» og 5 er satt til

«Veldig mye». Ved dette spørsmålet ble det presisert at dersom deltakerne ikke hadde jukset eller ikke kunne sette seg inn i en situasjon der de skulle jukse, kunne de unnlate å svare på det. Av 190 respondenter svarte 177 på dette spørsmålet.

«Til hvilken grad har konsekvensen av å bli tatt noe å si for din beslutning om å jukse?»

Her fikk deltakerne velge på en skala fra 1-5 der 1 er satt til «Ingenting» og 5 er satt til

«Veldig mye». Ved dette spørsmålet ble det presisert at dersom deltakerne ikke hadde jukset eller ikke kunne sette seg inn i en situasjon der de skulle jukse, kunne de unnlate å svare på det. Av 190 respondenter svarte 178 på dette spørsmålet.

Vi fikk 195 respondenter, 5 av disse var tydelig useriøse svar ettersom verdien

«Yrkesstatus» var skrevet inn manuelt og tydelig useriøs. Disse respondentene ble fjernet ettersom de ikke kan anses som valide svar.