Informanter, utvalg og kilder

I denne oppgaven velger vi å intervjue faglige informanter, dette fordi det er vanskelig å komme i kontakt med personer som har jukset på teoriprøven. Det ble gjort flere forsøk gjennom sosiale medier for å komme i kontakt med personer som har jukset på teoretisk førerprøve, men det var ingen respons på dette, og det kan også forstås. De faglige

15

informantene består av informanter på forskjellige nivå hos Statens vegvesen. Det vil også bli tatt en presentasjon og vurdering av de kildene vi har brukt.

Det ble som nevnt tidligere også gjennomført en spørreundersøkelse gjennom Google disk. Linken til dette spørreskjemaet ble først delt gjennom Facebook kontoene til forfatterne av oppgaven, deretter i gruppene «Samfunnssikkerhetsfaglig forum», «Hjelp til alt mulig rart i tromsø» og «Linjeforening for samfunnssikkerhet og miljø». Linken ble også delt av folk på vennelisten til forfatternes Facebook kontoer.

3.2.1 Informanter

Vår første informant er veileder og fagressurs fra Statens vegvesen Tromsø, Martin Svendsen. Han jobber som seniorrådgiver for seksjon for Trafikant- og

kjøretøykriminalitet og bidrar med informasjon samt videre kontaktpersoner innad i Statens vegvesen, han bidrar også med enkelte fakta på et generelt grunnlag.

Vår andre informant er en ansatt ved trafikkstasjonen til Statens vegvesen i Tromsø.

Denne personen har vi intervjuet og foretatt en etisk vurdering om å anonymisere, denne vurderingen kan leses i underkapitlet om «Etikk». Den ansatte jobber daglig i skranken og er den første personen kandidaten møter ved trafikkstasjonen.

Vår tredje informant er Lars-Inge Haslie. Haslie jobber som seniorrådgiver for Trafikkopplæringsavdelingen i Vegdirektoratet. Vi fikk kontakt med Haslie gjennom Melissa Hornstuen som Martin Svendsen hadde satt oss i kontakt med. Haslie svarte på spørsmålene våre først via mail 9. Mars, som ble fulgt opp av et telefonintervju den 15.

Mars.

3.2.2 Utvalg

Utvalget ble trukket tilfeldig. Det vil da si at vi har valgt de nærmeste tilgjengelige enhetene via sosiale medier, og vi har ikke ekskludert noen fra å delta. En slik teknikk har fordelen med at den er enkel å dele. Samtidig som at spørreundersøkelsen ble delt på en gruppe på Facebook som har som mål og hjelpe hverandre. (Ringdal, 2013) Ulempen med en slik teknikk er at det ikke gir et representativt utvalg. En slik teknikk vil bidra til at spesielle grupper vil bli overrepresentert. En annen faktor som har begrenset vårt utvalg er at vi har valgt og dele den i en lokal gruppe for Tromsø. For at

16

en spørreundersøkelse skal kunne sies å være generaliserbar må undersøkelsen ha minimum 500 deltakere. Vår undersøkelse oppnådde 195 enheter i den tidsperiode den var tilgjengelig. Dermed kan ikke utvalget være med på å generalisere resultatet. Dette var aldri et mål for denne spørreundersøkelsen.

For å ha kontroll på hvem som svarte på undersøkelsen ønsket vi å kategorisere

variabler som alder, kjønn og yrkesstatus. Dette gjorde vi for å kunne si noe om hvem vi har i utvalget vårt. Ettersom linken ble delt via sosiale medier regnet vi med å få veldig mange svar fra de yngre alderskategoriene, samtidig regnet vi også med å få svar fra veldig mange studenter.

Figur 3 - Aldersgruppe (Vedlegg 2)

Som vi kan se på denne grafen er hele 56.8% av respondentene i alderskategorien 21-29 år, noe som vi også antok da denne undersøkelsen ble laget. Det kommer også frem at kun 10% av respondentene er 40 år og eldre, samtidig som vi ikke fikk respondenter innenfor kategorien 60-69 år. Det kan antas at for å nå ut til flere aldersgrupper må spørreundersøkelsen sendes direkte til forhåndsutvalgte personer innenfor disse aldersgruppene.

17

Figur 4 - Kjønn (Vedlegg 2)

Fordelingen på kjønnene er 41,1% menn mot 58,9% kvinner. Måten undersøkelsen ble gjennomført på kan ikke antas å ha noen signifikant innvirkning på kjønnsfordelingen av utvalget. Spennet mellom kjønnene er på 17,8 prosentpoeng, og det vurderes til at det kjønnsmessig er tilnærmet normalfordelt.

Figur 5 - Yrkesstatus (Vedlegg 2)

Som antatt kan vi se at den største andelen av respondenter var studenter. Vi gjorde det mulig å krysse av for flere rubrikker samt skrive inn egendefinert yrkesstatus ved behov. 56,3 % av alle respondenter var studenter, 50% av alle respondenter var

yrkesaktiv. I tillegg til dette var 1,1% pensjonert, 0,5% «Uføretrygdet sykepleier», 0,5%

«Jobb og skole», og 0,5% «Deltidsjobbing».

18

Det vi ender opp med er et utvalg med liten variasjon, vi har for det meste studenter og/eller unge arbeidstakere i 20-30 årene, vi har også for få deltakere. Dette gjør at denne undersøkelsen er dårlig til å gjenspeile populasjonen generelt og kan ikke brukes for å dra slutninger basert på resultatet. Undersøkelsen er ikke generaliserbar.

3.2.3 Kilder

Vi har i denne oppgaven valgt å bruke offentlige dokumenter som kilder til informasjon, dette fordi de er ansett å ha høy kredibilitet på fagfeltet. Vi valgte blant annet å bruke håndbøker gitt ut av Statens vegvesen på generelle områder som blant annet hvordan veien til førerkortet er lagt opp i teorien.

Det er her viktig at vi bruker kildene på riktig måte, ettersom vår oppgave handler nettopp om Statens vegvesen. Derfor benytter vi disse kildene som en forklaring på hvordan de ønsker at noe skal være, eller en retningslinje for hvordan de ønsker ting gjort. Dersom vi hadde brukt kildene som en forklaring av virkeligheten, hadde ikke det vært gode kilder. (Thagaard, 2013)

Vi har også brukt forskrifter og lover, dette vil på samme måte som håndbøker gi oss et innblikk i hvordan ting er ment å være. For å gi et eksempel på juksing på teoretisk førerprøve der en person har blitt dømt, ønsket vi også å ta med en dom fra Larvik tingrett. Denne dommen er med på å danne en juridisk presedens for hvor alvorlig rettsvesenet tar brudd på loven i denne sammenheng.

Når det gjelder forskning og teorier som oppgaven bygger på har vi foretatt en

vurdering av hvorvidt kildene for det første er relevante for temaet vi valgte, samtidig om forskerne bak er en pålitelig kilde. Vi vurdere kildene som pålitelig og gyldige, dette blir nærmere forklart i underkapitlene som omhandler reliabilitet og validitet.