• No results found

Nydyrking i fjellet i Oppland

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Nydyrking i fjellet i Oppland"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Deformasjon av plastrør.

Det ble ikke funnet alvorlige deformasjoner på noen av plastrø- rene. Maksimal målt deformasjon var 13

% .

PVC- og korrugerte PEH-rør hadde beskjedne deformasjoner i forhold til rørstyrken, mens kveilede, glatte polyetylenrør hadde forholdsvis større defor- masjon. Dette skyldes trolig at sistnevnte rørtype gjerne er noe deformert allerede ved utkveiling.

Johs. Bergedalen.

NY MEDARBEIDER

I

MYRSELSKAPET

Forstkandidat Steinar Wormdal er fra 15. august 1972 ansatt som fagassistent I i Det norske myrselskap. Stillingen er knyttet til Sel- skapets hovedkontor i Oslo.

Steinar Wormdal er født i Marnardal, Vest-Agder og vokst opp på gård. Foruten arbeid på gårdsbruk i skoleferier m.v. har han prak- sis fra Mårud bedrifters skogbruk, fra økonomisk kartverk i Kris- tiansand og fra Vestoppland jordskiftekontor. Wormdal har realarti- um, eksamen fra Kongsberg skogskole og forstkandidateksamen ved Norges Landbrukshøgskole i 1972.

Wormdals arbeidsoppgaver vil i første rekke omfatte undersøkel- ser av myr og andre områder som tenkes utnyttet til dyrking eller skogreising, samt planlegging av hovedavløp og drenering m.v. Sel- skapet utfører også myrinventeringer eller oversiktsmessige regist- reringer av arealer for bl.a. å vurdere mulighetene for utnyttelse til jordbruk, skogbruk eller andre formål.

Med praksis bl.a. i jordskifteverket og sin utdannelse, vil Steinar Wormdal ha gode forutsetninger i arbeidet med myrundersøkelser m.v. som krever instrument- og målearbeid. For Selskapet legger vi vekt på å ha en forstkandidat i vår funksjonærstab. Dette vil kunne berike vårt faglige miljø og øke Selskapets kompetanse når det

gjelder vurdering av arealutnyttelse.

Vi ønsker forstkandidat Steinar Wormdal velkommen til arbeid og samarbeid i Myrselskapet.

O.L.

NYDYRKING I FJELLET I OPPLAND

Særlig i Gudbrandsdalen og Valdres er det betydelig dyrking i fjellet. Der er all dyrkingsjord nede i bygdene allerede tatt i bruk, mens det er rikelig med god dyrkingsjord i 800-900 meters høgde opplyser fylkesagronom Alfred Malm. Det er bl. a. store arealer god dyrkingsmyr i disse områder.

175

(2)

En får gjennomgående store og gode grasavlinger de aller fleste år på den oppdyrka jorda i fjellet. Graset blir dels tørka til høy og dels kjørt ned til bygda og lagt i silo. Der ikke avstanden er for stor, går det bra å transportere det rå graset med lastebil eller trak- tor med tilhenger. I det siste er tømmerbil også brukt til slik trans- port, og med godt resultat. En bruker da tøm.merkloa til å lesse og laste av graset.

For siloslått og kulturbeiter har en problemet med den sparsomme gjenveksten i en høgde av 800-900 m.o.h. En kan ikke rekne med å høste graset mer enn en gang. For å oppnå tilfredsstillende avling, må en derfor vente med høstinga til graset på det nærmeste er ut- vokst. Dette kommer noe i konflikt med det kravet til kvaliteten på surformaterialet. Men det ser ut til at i denne høyden tåles det å utsette siloslåtten en del og enda få godt surfor.

Ser en bort fra kvein og rapp, er nok timoteien, særlig da de nord- norske sortene, den sikreste engveksten når en kommer over 700--- 800 m.o.h. Engsvingel, bladfaks og hundegras er ikke så vintersterke, i alle fa'll ikke de sorter en rår over i dag, sier fylkesagronom Malm.

Red.

TIL MYBSELSKAPETS MEDLEMMER

OG

ØVRIGE FORBINDELSER

Av tekniske grunner har vi i år trykt nr. 5 og 6 av Meddelelser fra Det norske myrselskap som dobbelthefte. Vi ville gjerne få sendt Selskapets jubileumsmelding, Tilbakeblikk ved 70 års milepelen, som dr. agr. Aasulv Løddesøl har utarbeidet, til samtlige medlemmer og øvrige forbindelser. Dette kunne best ordnes gjennom Selskapets medlemsblad. Hele jubileumsmeldingen er derfor trykt i dette dob- belthefte av medlemsbladet.

'na nærværende hefte også blir det siste i 1972, vil vi benytte anledningen til å takke alle for godt samarbeid og velvilje i det året som 'har gått. 1972 har vært preget av stor aktivitet når det gjelder undersøkelser, planlegging, forsøks- og veiledningsvirksomhet. Sel- skapet har hatt en omfattende kontakt med interesserte medlemmer og andre forbindelser. Det har vært stimulerende å arbeide med myrsak.en.

Med en takk til alle ønsker vi

God jul og godt nytt år!

O.L.

176

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Det er styrere og ansatte, foreldre og barn som daglig tar store barnehager i bruk – eller som lar være å gjøre det, fordi disse barnehagene, slik de erfares, ikke oppfyller

Alle intervjuene ble gjennomført som semi-strukturerte intervjuer. Dette innebærer at vi hadde en intervjuguide som utgangspunkt, men at spørsmål, temaer og rekkefølge

For perioden 2009–14 estimerte Ruiz og medarbeidere insidens og prevalens av type 2-diabetes i aldersgruppen 30–89 år i Norge ved å kombinere informasjon om bruk av

– utvikling av ett europeisk område for høyere utdanning innen 2010... Hvorfor har vi fått mastergrader i

Over halvparten av legene tilla iblant eller ofte pasientens ønske større vekt enn sitt eget medisinske skjønn.. 38 % mente pasientens rett til å bestemme over egen behandling had-

«Dagens unge leger aksepterer ikke at legerollen er det som definerer hele deres identitet og familieliv».. Fremveksten av private legetjenester tapper noe

For perioden 2009–14 estimerte Ruiz og medarbeidere insidens og prevalens av type 2-diabetes i aldersgruppen 30–89 år i Norge ved å kombinere informasjon om bruk av

Effekten av endringene i underliggende dødsårsak i dødsmeldingene for det samlede antall ikke-obduserte dødsfall ved Akershus universitetssykehus i studieperioden er vist i tabell