Fangstene i Oslofjorden har vært få og spredte.

• l

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

36. årg. Bergen, Torsdag 13. juli 1950. Nr. 28

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s telefoner 1 6 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 8. juli.

Værforholdene har vært meget bra i uken som endte 8. juli unn- tatt for Nord-Norge hvor det har vært kaldt og noe tåke. Det er fremdeles smått med brisling og utsiktene for det videre fiske er ikke lyse. Sildefisket er smått. Islandssildflåten er begynt overfarten.

Seisnurpefisket i Finnmark er kommet vel i gang og har gitt gode fangster. Det gode seifiske for Bø i Vesterålen har fortsatt også i denne uken. D-et er kommet melding om de første fangster av makrellstørje. Den første båt med saltfisk fra Vest-Grønland er kommet inn til Kristiansund.

Brislingfisket:

Fangstene i Oslofjorden har vært få og spredte.

I RØsneskiLen i H vaier-distriktet 'ble i uken foretatt 5 steng på tilsa·mmen 420 skjepper, i Bundefjorden er stengt 100 skjepper, i Soon 150, JelØy 100 og ved TØnsher1g 100 skjepper. I Rogaland har det ikke vært kastet. To kast på tilsan1men 250 skj ep- per var gjoPt i Ost.edj orden, og ved Etne i Sunn- hordland var stengt 100 skjepper. I Sogn og Fjor- dane ble det i Olden og Loen stengt i alt

7-800

skjepper. LØrdag ble 3 00 skjepper brisling av .fin kvalitet stengt i Isfjord i MØre og Romsdal. Det

tr

hittil i år hare opptatt vel

lj3

av elet kvantum som var tatt på samme tid .i Æjor. Det opptatte kvantum utgjØr nå 196

971

skjepper, :herav er opptatt i uken

8759

,skjepper. Pr.

1.

juli i fjor var opptatt

457

000 skjepper.

Sildefisket:

Harstad n1elder on1

.et

ukeopptak på 330 hl sild av stØrrelse 13/19 ,i Troms fylke. Av .dette var 230 hl tatt .i Ka.sfjord og 50 hl

i

Kvdjorcl. I Nordland ble i tUken opptatt i

~alt

1000 hl, son1 n1est

.gi~k t~il

fabrikk På strekningen Stacl-B'L1holmsråsa ble opptatt 4908 bl s.måsi'lcl hvorav rtil fersk elksport

375

hl, ;til hern1etikk 2423 hl, faJbri1<1ksild 413 hl og til agn

1697

hl. Av fet sild var opptaket

267

hl .som ble brukt fer.s'k innenlands. Fisket foregikk på Stj Ørna og på Norcl-.MØre.

Fdsildfisket 1på Vestlandet er nå begynt og har i uken gitt 3 7 4 1hl hv10rav on1satt i Ber,gensdis.triktet 284 hl 12 hl gi'l<ik til salltin,g·, 284 hl til ,3Jgn og

78

hl til fersk innenlands. Av småsild har .Bergen

^0111-

satt i liken 2019 hl og Haugesund 1363 hl, tilsan1- men 3382 hl.

Av totalkvantun1et småsild sØr Æor Stad på

i

alt 34 823 hl hittil i år er saltet 22 :hl, ,eksporter.t fersk 911 hl, hermetiktk 31 396 hl, faJbrirkksilcl 77 hl, agn 480 hl, til fersk forbruk ·innenlands

1937

hl.

I alt er det

i

fØrste halvår

i

år opptat,t 35 800 hl fetsilcl og

157

300 hl sn1åsild mot i Æjor i samme periode 95 468 hl

~ets·ild

og 283 016 hl s,måsild. Det .er

~særli:g

sildefisket i Nord-Norge og på Vestlandet som har sviktet.

Til SØrlandet er det i denne ulken

il~ke

ilandbrakt noe s·ild.

lslandssildfisket:

Oppsynsskipet »Andenes« er nå ankomn1et til

feltet. Islendingene er allerede begynt fisket og

Nr. 28, 13. juli 1950

fått fangster av f,in .kvalitet. De norske fartØyer har derfor påskyndet forberedelsene og .flere fartØyer er alt reis·t. Det har .iiklke vært lett å s·kaffe tilstrekkelig

n1ecl mannskap til båtene.

NI akrellfisket

Fisket foregikk uten noen kvantumsbegr.ensning

i

denne Ulken. U'keoppta:ket var 470 43 5 kg og i alt

e:~·

nå ila·ndhrakt 7 49 5 900 kg. Av totalfangsten ,er

J

320 524 kg brukt Æersk innenlands, 922 386 kg

d~s,portert

fersk, l 562 167 kg gått til frysin:g, 764 614 lkg til salting, 391 067 kg til her·metikk, 2520 kg ti1l rØyking, 170 432

1\ig ·til for.mel,

16 703 kg til filetering og 345 487 kg til agn og diverse.

I juni ut·gj orde n1cukrellfangsten 2049 tonn n1ot ca.

4000 tonn i juni i 1fjor.

J-f åbrandfisket:

Det

~er .i rukens lØp ilandbrakt

60 tonn av l O båter.

Fangstene varierte fra

^600~12

000 kg.

Bank- og kystfisket:

Seisnurpefi,sket bral<'te ul\iefangsten

^{i Finm1wrk}

opp

i

860 tonn. Av denne totalfangst utg·j orde sei 573 tonn, torsk 36 tonn, hyse 76 tonn, bros·me 1,6 tonn, flyndr.e 35,7 tonn, steinbit 99,5

~tonn

og blå- kveite 25,8 tonn. Dd ser ut t,il

^å

kunne blid bra sei- fiske i år. D,e stØrste fangst·er er tatt på indre V arangerfj ord og varierte ,fra 3-20 000 kg. Her ble også tatt en ,fangst på 7000 kg på synkenot. På den ytre del av Sle.Jppenfe1tet n1elcles det om at fisk·en står dypt, sl,ik at ,forekomstene m·å

~lokalis~eres

v.ed hjel p av ekkolodd. Kystfisket for

^Tromsø

er frem- deles stille og tilfØrslene er sn1å. Seifisket for

^BpJ i

77

esterålen

var også denne uken 1Deg.et :godt.

^D~en

stØrste fangst ble •tatt lØrdag på Stcuurgrunnen

i BØ

og var på l 00 000

l\ig. Det har .iikke vært lett n1ed

avsetningen. Filetfabrikken i Svolvær har avtatt en betraktelig del og n1ye er også ,godt

^ti~l 111tel. Del-

takelsen har dr,eiet seg om 40-50 :båter. For

Andenes

har det .i denne Hken vært 3 utrorsdager :m.ed fangster på fra 600-4000 kg ,blandingsfisk.

Lcvendefisklaget

·melder o:n1 en tilfØr.sel til MosjØen

~)å

8 tom1 sei, Trondheim 20

~tonn,

Bergen 13 tonn og tilfØrt Oslo

^direkt~e

15 tonn. Av ferskfisk ble

J(n:st·iansund i

denne uke tiHØr•t 650 kg torsk, 9755

\kg sei, 1000

l<ig lyr,

1700

1\ig lange,

2800

l\ig brosn1e,

13 399

1<ig kveite,

200 kg gullflyndre og 330 kg .srrnØr-

·flyndre. Til MålØy hle ilandbrakt ,i alt 61 tonn, hvor- av 11,4 rtonn håJbrand, 18 tonn hros.me og 9,5 tonn torsk. D,essuten av hummer 1,5

~tonn. Ålesund

n1el-

c1er om en UJketilfØrsel på

752,1 tonn, herav torsk 51, sei 70, lange 380, · ·blåJlange 15, bros·me 112,2, hyse 29,2, kveite 55,9, skate 14,1,

pig~ghå

10,4, hummer

Makrellfisket pr. ^8j7 1950^1).

Anvendelse

Hjemmeforbruk ...

Ferskeksport ...

Frysing ...

Salting

..

^'

...

Hermetikk ...

Røyking ...

D F F

iverse - agn ...

orm el

...

iletering ...

I alt

kg kg

236 331 3 320 524 85 563 922 386 7179 l 562167 6 701 764 614 128 915 391 067}

1600 2 520 4146 345 487

- 170 432

- 16 703

470 435 7 495 900 kg

--

3 607 591 2 229 332 3 199 219 41725 45 883 - - - 9 123 750

1) Iflg. opplysninger fra Norges Makrellag S/L.

6,6 og reker 0,7 tonn. Til

^Stavanger

32 tonn

hys~e,

torsk og sei. Det har vært liten eksport av rek.er .men der.in1ot nokså 1111eget hummer. TilfØrslene •til

.Sørlandet

var 15 tonn fisk og 14 tonn reker. Hun1- meren er f.or tiden fredet.

Vest-Grønland:

Den fØrste lastebåt >111ted saltfisk fra Færingehavn er nå a:nkomn1et. Det var »Force« son1 kon1 til Kr,istiansund .med en last på 350 tonn. »Salvator«

kom ti·l Færingehavn lØrdag.

B jø·ntØ'Yft:sket':

Det er her lite nytt å melde. Fisket har tatt be- b_-akteli,g av. Torsken er på vandring

^og

er vanske- lig å finne på de vanli1ge banker. Siste uke ble bare .il,anclbrcukt 107,3 tonn sahtorsk av 6 kutter.e. En del av båtene legger forelØpig· opp. På :gru11n av den fores,tående ·slåttonn er det vanskelig å skaf,fe til- strekkelig med mannskap.

F

ærØ)Jane:

Fangstene har 1iggd .på 5-6000

il<ig kveite og

12 000 kg r.und&,isk. Det

^ha~r

vært vans1zehge drifts- ,forhold .og ikke meget .fisk

Selfangsten:

Til Åles!Und·er .innkon11met »Skj annØy« med 3000 dyr

og.

120 tonn

·s~pekk.

Den har fang·stet dels på N.ew Foundland-tfeltet og dels

ⁱ

Stredet. En n1indre

·båt, »Pds«, er 1komn1et ,med 1400 dyr og 50 tonn spekk.

111

akrellstørjefisket

er nå takt til. På Folla ved

Abelvær er det tatt tre noi:lfangster på tihC1.Jmn1:en 49

:styJkker 111akrellstØrj e. Fangstene ble levert i Abel-

vær.

ilandbrakt fisk til T r o ms ø juli 1950.

Fiskesort Mengde Iset

tonn tonn

Torsk ... 445 126

Sei ... ... 11 2

Lange ... - -

Brosme ... 17 1

Hyse f • • • • • • • • • • 326 215

Kveite ... 19 19

Gullflyndre '

...

^{' 42 42}

Smørflyndre ... 8 8

Uer ... 60 51

Steinbit ... 70 5

Annen ... 10 10

Reker ... 125 125

I alt 1133 604

tiden i. januar-1 Anvendelse

l

^Filet

l

Saltet /Hengt tonn tonn tonn

77 226 16

- - 9

- - -

-

¹⁴ 2

100 7 4

-

-

^-

- -

-

-

- -

9 - -

65 -

-

- -

-

-

-

_{- - -}

-

251 247 31 358 hl lever og 122 hl rogn, hvorav 61 iset, 22 herme- tikk, 38 hl saltet.

Tysklands fiskerier.

Ut-

landet.

I uken 29. mai-3. juni er tilfØrt Hambttrg-Alto1w av 30 fartØyer l 057 tonn blandet fisk (uken fØr 59 fartØyer 928 tonn), 5. juni-lO.juni av 56 far,tØyer 709 tonn og i uken 12. juni-17. juni av 42 fartØyer 380 tonn.

Cuxhaven: Uken 29. mai-3. juni: 51 fartØyer med 1218 tonn (uken fØr .128 fm·tØyer 2083 tonn), 5. ju111i-lO.

juni 92 far,tØyer med 648 tonn og uken 12. juni-17. juni av 66 fartØyer 1069 tonn.

Bremerhaven: Uken 29. mai-3. juni 3048 to111n, 5. juni - 10. juni 1801 tonn og 12. juni-17. juni 2169 tonn.

(Kilde: Fiskeriutsencling Hans AarØe, Hamburg).

Tysklands fiskerinæring

i

1949.

Utviklingen av fiskeflåten går fram av fØlgende over- sikt:

Fiskedampskip ...

Leggere ...

Kuttere (ovor 10 m. lengde) ...

Antall pr.:

- - - -

1/1

1949

373 181

168 116

1198 l 338

1/1

1950

225 115 1414

Nr. 28,

18. juii 1950

I tallet på. 225 dampskip er inkludert 49 s.kip som tyske redere har chartret fra U. S. A. og Storbritannia. Til- veksten i 1949 består av 32 nybygg, 12 chartrete skip (fra U. S. A.) og 4 ombygginger. Gjennom nybyggene sank gjennomsn1ttsalderen for da1111pskipene fra 21,8 til 18,3 år.

Gjennmnsnitts.alcleren for logger:ne er 23,8 år. I tallet på kuttere er taltt med 220 .såkalte »Kriegsfischkutter«, som er char·tr.et fra U. S. A. og S.torbn1tann~a. Kutterflåten er meget gammel .o~ forårsaker derved hØye driftskostnader.

»Kriegsfischkutterne<< skal være dår.lig byg.get og utrustet.

De ·sa1111lete ilandbrakte fangster i elet vesttyske o:mråcle har vært (i l 000 tonn) :

1938 1947 1948 1949

F iskeda;mpere

..

561 205 249 344

Sildelogger,e ..

..

52 32 40 40

Kuttere og mindre båter .. 56 43 91 86 I alt 669 280 380 470 Måneclsfordelingen av fa:ngs,tene var:

Tonn Herav på damp i alt skipene tonn

Januar

.

. _{18 667 13 895}

Februar .. 19 341 12 817

Mars .. 26 958 19 149

April .. 30 348 23 030

lVCai 34283 20489

Juni

..

30104 18 833

Juli .

..

35 373 25 417

August 65 441 53 752

September

.. . .

_{74150 58 822}

Oktober

. .

_{63 672 49 363}

November. 43 142 27 710

Desember .. 28 600 20444

470 079 343 721 De 4 månedene fra og med august til og med november er den v1itkti,gste fangstticl for det tyske fiske, den såkalte

~--Erntezeit<<. Fra begynnelsen av august til midten av no- vetnber foregår elet tyske sildetrålf.iske. Dette fiske .ga elet stØrste bidrag til tysk fiske i 1949. S.ilcletrålfisket 1949 må betegnes som godt .saJmmenliknet med andre år. Fangs,tene fra sildetråHisket var (i 1000 tonn) : 1937 - 164, 1946 - 87, 1947 - 112, 1948 - 117, 1949 - 170. Av fiske- dampernes ·samlete bngst på 343 721 ,tonn i 1949 utgjorde .alle sildefangs,ter 49,9 pst., torsk 15,8 pst., .skalldyr 5,8 p.st., sei 12,4 ps~t. og andre ·sorter 16,1 pst.

Fiskeclamperne.s Æangster i 1949 ble tatt på fØlgende fiskefelter :

NordsjØen.. . . Island . . . . . . Norskekysten ..

Barentshavet BjØrnØya ..

Andre felter

197 164 tonn 81 097 » 35

oss

» 18 617 » 9 332 » 2 456 '»

343 721 tonn

57,4 pst.

23,6 » 10,2 » 5,4 » 2,7 » 0,7 »

Så langt det k:an bedØmmes nå v:11 totalfangsten i 1950 .ov.erstige .så vidt 500 000 ton:n. Det må regnes med en tilbakeg,ang i kutternes fangs,ter. F~skeclcun11pernes fmligstel' ventes itkke å stige så meget s.om tilfellet var fra året 1948 til 1949.

Nr. l28, 13. juli 1950

Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden 1. januar

Islands fiskerier i jan.japril 1950 og 1949.

-1. juli 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Iset

l

^Saltet

l

He.rme- !Hengt! Fiske-

tikk mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk

...

^{188 186 2 -}

^-

^-

Sei ... ¹)690 316 40 76 30 228

Lange ... 140 96 44

- -

^-

Brosme .... ^{101 72 29} - ^-

-

Hyse ... ^{91 91}

-

^-- \

-

^-

Kveite ... ^{37 37} - -

-

^{l -}

Gullflyndre ^{2 2}

-

^{- -}

-

Skate ... ^{4 4} -

-

^{- -}

Annen fisk.

-

^-

- -

^-

-

Håbrand ... ^{9 9}

- -

^-

-

Pigghå ... ^{3 789 3 539}

- - -

²⁵⁰

Hummer ... ^{11 11}

- - -

^-

Reker ... ^{2 2}

- --

^-

-

Krabbe ....

- - -

^-

-

^--

- - - -

I alt 5 064 4 365 115 76 30 478

1) Herav 25 tonn levende.

Storbritannias innførsel av fersk og frossen- fisk i mai måned.

Fra Belgia ... . Danmark ... ,, .. . Færøyene ... , ... . Frankrike ... , .... , Nederland ... , , , .. . Island ... . Eire ... . Norge ... , .. , ... . Polen ... . Sverige

...

l 826 ·cwts.

48 210 11611 331 4674 58 069 1659 2 909 1712 14102

æ 5162 )) 168 860

>) 22 903

977 )) 25 592 )) 73 151 4141 )) 10 013 2 356 )) 30 255 I alt 145 103 cwts. æ 343 410 (Fish Trades Gazett ^l. Juli).

Fiskeprisene i England og Wales.

Den gjennn1nsnittlige pris pr. cv,rt. av torskefisk landet i Engh:nd og Wales gir et talende bilde av næringen i fØl- gende ^min~1nu.m av ord og tall:

Mai 1950 ... . Mai 1949 ... . J an./mai 1950 ... . Jan.jmai 1949 ... . 1948 ... . 1947 ... . 1939 ... .

gj.snittspris æ 1-13-111/2 pr. ^CVi7t.

->>- )) 2- 1 - 6 -))- )) 2- 1-- 5 -))- )) 2- 8 - 2

1/2

->>- ^l) 2-12- 4 ->>-

->)-

)) 2 - 9- l )) 0-19-11 1935 ... '. -))- ^>) 0-19-10 1930 . . . ->>- >> 1- O-lO >>

(Fish Trades Gazette, ^l. juli).

I juniutgaven av >>Statistical Bulletim som utgis av Islands Nasjonalbank oppgis følgende tall for Islands fiskeproduksjon.

Jan.japril 1950 1949 Ising (fisk) .... , ... , tonn ^{23 095 42 853} Frysing (fisk) '

...

^{35 038 45 298}

Tørrfisk

...

^{'. 475 59}

Hermetikk ... ^{64 174}

Saltet ... ^{57 473 18145} Hj emmekonsum ... , ... ^{631 1001}

Sild frosset til agn ... ⁶³⁸

Sild til fabrikkene ...

I alt tonn ^{116 776 108168} Samtlige mengdetall gjelder sløyd fisk med hode, unn- tatt sild, som er oppgitt i rund vekt,

Islands fiskeeksport jan .fm ai 1950 og 1949.

I jan.jmai ¹⁹⁵⁰ og 1949 er det blitt eksportert følgende mengder:

Mengde Verdi (f.o.b.) 1000 isl. kr.

Jan u ar /mai Januar/mai

1950

l

^{1949 1950}

l

¹⁹⁴⁹

100 kg 100 kg

Klippfisk ... 1147 1877 622 589 Saltfisk, uvirket .. 125 197 103 360 28 534 ²² 443 Ferskfisk, iset ... 237 417 500 726 18 344 37 556

- ( ( - frosset. 72 958 196 312 23 373 50 417

Hermetikk ... ^{2 542 1249 1231 646} Saltsild ... ^{23 777 640 4874 131} Frossen sild ... ^{2 000 6 000 167 10} Damptran ... ^{70 640 30 654 21066 10 512} Sildolje ... ^{6 322 368 350 1176 1054} Sild- og fiskemel . ^{47 878 51246 10187 5 590}

Hvalkjøtt ... ^{1813 136 298 38}

Hvalolje ...

-

^{7 486 - 2 031}

Saltet rogn ... ^{12 398 12 078 2 711 1443}

Det skotske sildefiske.

Sk}Ønrt silddang.stene i de Øst-skotske havner viste frem- gang siste uke, ble for.t}ene.sten for fiskerne i Peterhead og Fra·serburgh :E 186 000 mindre enn til tilsvarende datum forrige år. I Lerwick hadde fisket.ne ·igjen en bra uke.

Totalfang,sten J,or de fem dagene var 5200 crans, omtrent s.om i fjor. Totalfangsten :til slutten av fon··1ge uke var 36 550 cmns mot 36 000 crans 1i 1949. Til Fraserburgh Handbr.akite.s i uken 3000 crans mer enn i tilsvarende uke i fjor og brakte ukefangs1ten .opp i 7750 crans og total- fantgsten i 19 630 c.rans mot i fjor 45 032 crans. Peterheads ukefangst belØp seg 61 2190 cra:ns mot 1660 i tilsvarende uke i fj.or. TotalÆangsten for Peterheacl er 7240 crans, .mort 28 030 crans i fjor. Forts. .s. 320.

Nr. 281 13. juli 1950 Fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkelser.

Trålfisket etter ^si l d Nordsjøen

Noen driftsresultater for årene 1946, 1947 og 1948.

Av sekretær Gunnar Steinshamn.

Ved l<igl. res. av 29. mars 1946 ble det åpnet adgan,g :til å drive trålfiske etter sild. Adgangen til å drive ,slikt fiske ble gjm·t avhengig av at det i hvert enkelt tilfelle ble innhentet tillatelse fra Fisk·er,idirebtØr.en, som også kunne fastsette nærmere ,~ilkår for tillatelsen. Til de tillatelser som ,siden er blitt gitt, 1111ed hjemmel i res.'s beskmmelser er elet bl.

a. blitt knyttet de,t vilkår at vedlmmmende reder el.ler ski,p- per skulle sende i1nn oppgaver over fangst m. v. på fastsatte skjemaJer. Det var opprinnelig tanken at oppgavene skulle danne et ,grunnhg for den ·offisielle fisJ<:er.istatistikk på dette område. Men samtidig ble det tatt med en del .S•pØrsmål i oppgaveskjemaene av mer driftsØkonomisk art, slik at .opp- gavene .også kunne bearbeides som et ledd i clirektorate,ts drif.tsØkonom:iske undersØkeLser.

Som ,grunn1a,g for en driftsØkonomisk analyse har imid- lertid det oppgavema,teri.aJe som etter hvert er kommet inn, ilcl{je vist se.g å være så godt som en kunne Ønske det. For elet fØr,ste vm- de,t ikke oppgavm1es hovedhensikt å gi detal- j erte o1pplysninger av driftsy)llmnomisk art. Men på den annen side har heller ild<:e alle som har sendt ,inn drifts- oppgaver vært like omhyggelig med utfyllingen av de spØrs:

målene som de.t har vært nØdvendig å ta inn n1:ed tanke pa

dr-iftsØJ<~ono,misk .statistikk. Men i den utstrel{i111ing det .har vært mulig å f.orda en .statistisk bearbeidelse av de ·Inn- komne oppgaver, vil forhåpentlig resultatene likevel kunne gi en viss m·,ienter.ing med hensyn til de forhold som de,tte fiske clnive.s under.

Inntil utgangen av juni 1946 var det gitt tina:telse til 10 farkoster som ville ,f.orsØke dette nye fiske. .Det viste seg imidlertid å være vanskelig for mange å skaffe seg cl~t nØdvendige uts,tyr, og bare 6 av disse 10 fikk således hØve t1l å nytte tillatelsen i .sesongen 1946. Utover sommeren og sær.Lig ut på hØstpar,ten ble elet gitt en rdd<'e nye tilla·telser, og en av dis.se farkostene lwm seg ;og,så en tur ut på fe.Ltet fØr sesongen var slutt. Det foreligger således driftsresul- t.aoter for i ·alt 7 farkoster for 1946-,sesongen.

For 1947 hadde 79 farkoster fått tillatelse til å 1tråle etter sild. En del av disse har imidlertid ikke .overholdt vilkårene om å sende inn driftsoppgaver eller underrettet Fiskeridi- rektomtet om de har nyttet tillatelsen. Det forel1igger .såle- des opgaver for ch·.iften i 1947 for i alt bare 51 farkoster.

Av de innsendte oppgaver har 9 vist seg å være så mangel- fullt utfylt at det ikke er blitt funne,t hens·iktsmessig å ta dem med under den statistiske bearbeiddse. I alt er det der- for for 1947 :be.arbeicle.t driftsoppgaver fra 42 fa·rkoster som har drevet trålfiske ~e.tter sild i kortere eller lengre tid.

For 194S var det g;itt tillatelse til 124 farkoster. Tilsam- men kom det 1inn driftsoppgaver bare fra 72 av disse. Av de som har fått tiUatelse, men s.om ,ikke har sendt inn clrif.ts- o;ppgaver, har de fles,te .senere .oppgitt at de ikke har nyttet tillatelsen. Av de innkomne driftsoppgaver fra farkoster s,om har væPt i dr,i,f.t i 1948 har 10 vist seg å være så man-

gelfullt utfylt at de ikke har kunnet trekkes ,inn i analysen.

For 1948 er elet derfor i alt bearbeidet oppgaver fr;t 62 farkoster.

Tabell l •gir for det fØrste ·i noen totaltall og ·gjennom- snittstall en kort oversikt o,g karakteristikk av de.t materiale s.o.m clr,iftso:ppgavene stammer fra. Videre gir tabe.Uen opp- .lysning om fiskets gjennomsnittlige v.ari.ghet i de foPskj el- lige år og for de fnr.skj ellige farkostgrupper. Under tabel- lens siste del er det også regnet ut noen gjennomsnittstall for antall effektive fangstclØ.gn, antall fangstturer, ,gjennom- snittlig fangsttid pr. tur 1111. v. ,som kan være egnet til å gi et intrykk av selve driftsintensiteten, el. v. s. hvor effektivt den samlete fangsttid har kunnet utnyttes.

Som det vil framgå av tabellen er elet forholdsvis store farl\Joster .s.om har forsØkt .seg på denne slags drift. De 7 farkostene som var ute på feltet i fØrste sesong hadde såle- des en gjennomsnittsstØrrelse på 84,5 fot med en .gjennom- snittlig motorstyrke på 172 HK. I de fØlgende to sesonger to:k imidlerhd også forholdsvis mange mindre farkos,ter del i dette fiske, slik at gj ennomsnitts.stprrelsen for alle farkoster under ett i 1947 og 1948 l<iom til å ligge på omkring 75 f.ot.

Denne gjennomsnittsstØrrelse dekker imidler>tid over tem- meLig s.tore variasjoner, idet det ·i de to år heller ikke var så

gans~{je få betydelig .stØrre farkoster på feltet.

De som har nærmere kjennskap til .s·ildetr.ålf.isket og den .spesielle driftS~teknikk det krever, heller til den oppfatning at farkoster under 70-75 fot i fa,ngstmessig hensencle er vesentlig dårligere skikket for .slikt fiske .enn de som er noe stØrre, og de er tilbØyelig til å holde på at farkostene helst bØr være omkning 90 fot for .at •en skal kunne oppnå full effek.tivitet i driften.

På bal{jgrunn av den relativt store spredning i farkoste- nes stØrrelse .og den .sammenhen1g som en mener eksisterer mellom dr,i,ftseffektiviteten og farkoststØrrelsen, er materia- let under bearbeidelsen av driftsoppgavene for 1947 og 1948 blitt delt inn i mindre grupper. Gruppeskillet er trukket ved en .stØrrelse på 75 fot. En .s1ik gruppedeling ~gir ·ikke bare den fordel at mater·ialet innen de enkelte grupper blir mer :likeartet, m:en gjØr det 'også mulig å foreta sammen- likninger ·av resultatene for driftsenheter av forskJellig stØr- relsesorden.

Om lag tredjepaJrten av alle farkoster S!Om har sendt. inn driftsoppgaver ,for 1947 og 1948 faller i gruppen over 75 fot, men for disse ligiger gjennomsnittstallene for 1engden, motorens styrke og mannslmpets stØrrelse også betydelig hØyere enn for farkostene i !gruppen under 75 fot.

Av tabellen vil en se a.t den samlete mannskapsstyrke rpå enkelte farkoster har vært noe .stØrr:e enn tallet på lottakere.

Det går ikl{Je direkte fram av driftsoppgavene hvordan den del av mannskape·t som likke har vært lottakere er blitt l.Ønnet.

Ikke i noe av de få tilfelle det er tale om ·er lØnnsinntekter

Nr. 28, 13. juli 1950

Tabell

1.

Oversikt over undersøkelsesmaterialet og fisket. (Karakteristikk).

1946 1947 1948

Alle Farkoster Farkoster Alle Farkoster Farkoster Alle farkoster under på 75 fot farkoster under på 75 fot farkoster

75 fot og mer 75 fot og mer

A. Farkostene:

l

1. Antall farkoster ... 7 28 14 42 39 23 62

2. Farkosten es ~jennomsnitt-

lige lengde ... fot 84,5 62,1 96,7 73,6 65,1 96,5 76,7

3. Gjennomsnittlig størrelse

av motor ... Ill{ 172 79 188 115 90 220 138

B. JJ1 annskapene:

l. Antall mann i alt ... 63 186 151 337 265 228 493

2. Antall lottakere i alt .... 60 186 147 333 262 227 489

3. Antall mann i gjennom-

snitt pr. farkost ... 9 6,6 10,8 8,0 6,8 9,9 8,0

4. Antalllottakere i gjennom-

snitt pr. farkost ... 8,6 6,6 10,5 7,9 6,7 9,9 7,9

C. D1¹ijtstid og drifts- intensitet:

Gjennomsnitt pr. farkost:

l. Sesongens gjennemsnittlige

varighet i dager ... 46,4 38 38 38 48 42 46

2. Effektive fangstdøgn ¹) •• , . 18 16,9 19,3 17,7 17,7 17,5 17,6

3. Antall fangstturer ... 5,5 4,8 3,9 4,5 4,3 2,7 3,6

4. Gjennomsnittlig fangsttid

pr. tur (dager) (C2: C3) .. 3,3 3,5 4,9 3,9 4,1 6,5 4,9

5. Antall tråltrekk ... 88 81 123 100 94 84 90

6. Antall tråltrekk pr. fang'St-

døgn (C5: C2) ...

..

^{4,9 4,8 6,4 5,7 5,3 4,8 5,1}

1) Med antall effektive fangstdøgn menes det antall døgn farkosten faktisk har vært på fangstfeltet.

funnet medtatt under fellesutg.iftene, .og det ligger derfor nærmes1t å gå ut fra at elet dreier seg om skippere, maski- nister o. l. som er blitt lØnnet av rederiets par·t av delings- fangsten.

Den typiske fangstsesong .f.m de farkoSJter som det fore- ligger dr·iftsoppgaver fra, har 1i ^~alle tre år vært tiden fra omkring midten •av juli til omkring midten av s·eptember.

Selve fangsttidens varighet har vært noe kor·tere i 1947 enn i den fm·egående ·og etterfØlgende sesong, men det synes il<Jke å gJØre seg ,gjeldende noen karakteristiske uliJ.<:heter mellom farlmstene i de forskjellige ·stØrrelsesgrupper på dette punk,t, Farkostene 1i den stØrste fotgruppen har både i 1947 og 1948 gjort noen færre fangstturer enn de andre, men til 1gjengjeld har fangstturene for de stØr.ste farkostenes vedkommende gJennomsnittlig vært av noe lengre varighet.

Dette har gLtt .seg utslag i tallet ,på effektive fangstdØ,gn som tyder på at de stØrste farkostene har vært i stand til å utnytte fangsttiden best.

Tabell 2 gir opplysninger om samlet fangs1t:kvantum og fangstutbytte san:Lt gjennomsnittsfangster og gj enno1nsnitts- utbytte for de farkoster ,som har sendt inn brukbare drifts- opplgaver. Slik ~tabellen er satt opp, gir den hØve til å foreta satTlimenlikninger av :fangstresult0-1tene for de forskj eHige

år og fo·r farkoster av forskjellig .stØrrelse som har drevet i ett og samme år. Når en foretar .slike sammenlikninger, skal en i·midlertid være merksam på at gjennomsnittstal- lene dekker ov•er temmelig store variasjon er, og evt de der- for ikke alltid er egnet til ^{å g~i} et klart og entydig hilde av situasjonen. Spes·ielt gjØr dette seg gjeldende for 1946-tal- lene da hele mater1Jalet i dette år bare bes·tår av oppgaver fra 7 farkoster, og variasjonsbredden .for resultatene sett i iorhoM til materialets omfang derfor blir nokså s•tor. Men selv med disse 'n1odifitkasjoner, og selv om en tar ,i betra·kt- ning at Oip;pgavene for 1947 o.g 1948 bare omfatter en del av de .farkoster .som har drevet trålfiske etter sild ·i Nord- sjØen, vil tabellen gi et .noenlunde holdbart ·inntrykk av for- holdene i dette fisl~e.

De gode priser som nordsjØ.silden har utbrakt har gj.ort at driften for n1anges vedkommende har vist seg å være bra lØnnsom. Gj enno1111snittsf:angs·tene har 1midlertid siden fØr-

ste drifts.ses.o,ng vis1t en synkende tendens, og det ser ikke ut som årsa;ken til dette ligger i den Økende deltakelse av forholdsvis mindre farkoster. Fangstnedgangen har gj.ort seg gjeldende over hele rekken, også for de stØrste og best utstyrte farkostene.

Nr. 28, 13. juli 1950

Tabell

2.

Samlet fangstutbytte og gfenno111snittsjangster.

1946 1947 1948

---

Farkoster Farkoster Farkoster Farkoster

Alle Alle Alle

farkoster under på 75 fot

farkoster under på 75 fot farkoster

75 fot og mer 75 fot og mer

A. Total fangster:

l. Samlet sildefangst .... hl 7 675 21671 16 245 37 916 18 854 15 039 33 893 2. Brutto fangstutbytte av

sild ... kr. 340 131 859 520 927 585 1 787 105 1 240 793 1 072 539 2 313 332 3. Brutto fangstutbytte av

annen fisk ... ⁾⁾ 3 695 13 673 6 607 20 280 21411 7 328 28 739

4. Brutto fangstutbytte i

alt i sesongen ... ⁾⁾ 343 826 873 193 934192 1 807 385 1 262 204 1 079 867 2 342 071 B Gjemwntsnitsfangste1':

1. Fangstmengde sild i

gj .snitt pr. farkost .... hl 1096 774 1160 903 483 654 547

2. Fangstmengde sild i

gj .snitt pr. mann ... l) 122 117 108 113 71 66 69

3. Fangstmengde sild i

gj .snitt pr. fangsttur , . ⁾⁾ 197 161 297 201 112 242 152

4. Fangstmengde sild i

gj .snitt pr. fangstdøgn1) ⁾⁾ 61 46 60 51 27 37 31

5. Fangstmengde sild i gj,u

snitt pr. fiskedagsverk²) >) 7 7 6 6 4 4 4

6. Fangstmengde sild i gj .-

snitt pr. tråltrekk ... ⁾⁾ 12 10 9 9 5 8 6

C. Gj ennomsnittsutbytte:

l. Brutto fangsverdi i gj .-

snitt pr. farkost ... kr. 49118 31185 66 728 43 033 32 364 46 951 37 775 2. Brutto fangstverdi i gj .-

snitt pr. mann ... >: 5 458 4 725 6179 5 379 4 763 4 736 4 751

3. Brutto fangstverdi i gj.-

snitt pr. fangsttur ... ⁾⁾ 8 816 6 497 17110 9 563 7 527 17 389 10 493

4. Brutto fangstutbytte i

gj .snitt pr. fangstdøgn1) ⁾⁾ 2 729 l 845 3 457 2 431 1 828 2 683 2146

5. Brutto fangstverdi i gj.-

snitt pr. fiskedagsverk²) ⁾⁾ 325 278 330 307 259 276 261

6. Brutto fangstverdi i gj .-

snitt pr. tråltrekk ... >) 558 385 543 430 344 559 420

1) Se note til tabell l. ²) Et fiskedagsverk

=

l manns arbeid i l dag på fangstfeltet.

Sammenlikner en fangsh·esultatene for farkostene i de forskjellige stØrrelses grupper i 1947 og 1948, vil en se at gj ennomsnittsfangstene pr. farkost er betydeli,g· stØrre i gruppen over 75 fot enn for de mindre farkostene. Far- kostene i den stØrste fotgruppen har også betydelig stØrre fangstmengde pr. fangs<Hur enn de Øvrige, noe s.om til dels kan sies å grunne seg i at faPkostene i gruppen over 75 fot gjennomsnittlig har Egget noe lengre ute på feltet ad gan- 1gen. Men .selv .når en setter fangstene ,i forhold til det sam- lede antall effektive fangs,tdØgn innen hver stØrrelses.gruppe, har de stØrste farkostene V!ist seg å være overlegne.

At fangstmengden i gjennomsnitt pr. mann er noe min- dre på farkostene over 75 fot enn for de andre, henger .sail11- men med den reLativt store forskjell i den gjennomsnittlige mannskapss,tyrke .på farkostene i de to gruppene. Tallene for .fangstmengden i gjennomsnitt pr, fiskedagsverk (el. v.

s .. pr. mann pr. dag på fangstfeltet) tyder <ikke på at ar- beidskraftens produktive innsats har vært noe vesenfor- skj ellitg for far.kostene i de forskjellige stØrrelses grupper.

Betrakter en gjennomsnittstallene fo.r vercliutbyttet av fisket, vil de store farkostenes overlegenhet tre enda ster- kere fram. Dette henger s·ammen med at disse gjennom- snitthge har oppnådd en hØyere gjennomsnittspris for silden enn farkostene under 7 5 fo.t. Den hØyere gjennomsnittspris kan tenkes å skyldes at fangstene for de stØrste farkostenes vedkommende i stØrre grad enn f.or de andre har .gått til procluksj onsfomnål som har betinget relativt hØye priser, eller at de i stØrre utstrekning har omsatt fangsten i tilvir- ket stm1d.

Om de stØrste farkostene i driftsØkonomisk henseende er de beste, kan imidlertid ikke avgjØres bare på grunnlag

Nr. 28, 13. juli 1950

Tabell 3. Driftsresultater.

1946 1947 1948

Alle farkoster

Farkoster under 75 fot

Farkoster på 75 fot og mer

Alle farkoster

Farkoster under 75 fot

Farkoster på 75 fot og m.er

Alle farkoster l. Antall farkoster i alt .... .

2. Antall m.ann i alt ... . 3. Antall lott-takere i alt .. . 4. Antall lott-takere i gj.snit

pr. farkost. (3 :l) ... . 5. Antall dager i gj.snitt pr.

farkost, ... . oppgjø1'sdata:

GJ.snitt p1'. farkost:

6. Brutto fangstverdi .... kr.

7. Fellesutgifter. . . >>

8. Delingsfangst (6---;- 7) . . >>

Av delingsfangsten tilfaller:

9. :Mannskapet som part . kr, lO. Rederiet som. part. . . ^>>

11. Rederiets utgifter i for- bin.delse med fisket . . . ^>>

a Nyanskaffelser av trålutstyr . . . >>

b. Vedlikehold av trål- utstyr ... ^>>

c. Annet ... ^>>

12, >>Netto<< sesonginntekt på rederiet (10---;- 11) . . . ^>>

13. Brutto m.annslott (9 : 4) ^>>

14. Br.lott pr. mann pr. uke ^>>

15. Mannskapspart pr. fiske- dagsverk!)... ^>>

Tillegsoppl·ysninfe1':

16. Største sesongutbytte (brutto fangstverdi) . . . ^>>

17. Eff. fangstdøgn på far- kosten m.ed største se- songutbytte . . . ^>>

18. Bruttolott pr. mann pr.

uke på denne farkost. . ^>>

19. Minste sesongutbytte (brutto fangstverdi) . . . ^>>

20. Eff. fangstdøgn på far- kosten med m.inste se- songutbytte . . . >>

7 63 60 8,6 46,4

49118 9 476 39 642 18 990 20 652 14194 12 482 1181 531 6 458 2 215 334 126

77 059

24 321 7 380 4

145

28 186 186 6,6 38,0

31185 6 557 24 628 11660 12 968 6 485 6 025 460

6 483 1767 326 104

79 390

22 583 1680 2

158

14 151 147 10,5 38,0

66 728 20 006 46 722 18 946 27 776 6 651 6186 465

21125 1804 332 96

125 823

27 443 11752 11

143

42 337 333 7,9 38,0

43 033 11040 31993 14 088 17 905 6 542 6 080 462

11363 l 783 329 101

125 823

27 443 1680 2

158

39 265 262

6,7.

48,0

32 364 11623 20 741 9 087 11654 7 406 5 755 l 091 560 4248 1356 198 73

93 919

44 258 4 250 8

146

23 228 227 9,9 42,0

46 951 18 235 28 716 11609 17107 6 923 4 340 2 029 554 10184 1173 196 68

115 620

30 334 2 614 3

18

62 493 489 7,9 46,0

37 775 14 075 23 700 10 023 13 677 7 227 5 230 1439 558 6450 1269 193 69

115 620

30 334 2 614 3

18 21. Bruttolott pr. mann pr.

uke på denne farkost. . ^>>

~----~~---~---~---~---~---~---~---~---

1) Se note 2 til tabell 2.

av betmktninger mnkring elet 1gjennomsnittlige bruttout- bytte.

LØnnsomheten avhenger .også av clriftsko·stnaclenes stØr- relse, og rforutsetningen for at farkostene med cle.t .stØrste brutouiJbytte også .skal være de beste driftsØkonomisk sett, er at det merutbytte som disse gir i forhold .til andre far- koster ikke oppveies av tilsvarende hØyere kostnader.

Tabell 3 som er utmbeidet i •samsvar med det oppgjØr som

rederiet .foretar med mannskapet etter at ses.ongen er .slutt, gir noen :holdepunkter i denne forbindelse. De forskj eUige oppgj Ørs.poster er her regnet ut i gj ennom:snitt pr. farkost.

Tabellen gir blarit annet opp1ysning .orm elet gjenno!111sni·tt- li,ge bruttoutbytte rav ·sesongen, fellesutgiftene, rdelingsfang- sten, mannskapets part og rederiets pa.rt både fØr ng etter at ·recler1iets spesielle ut,gifter i forbindelse 1111ed fisket er trukket fr,a, Den enkeHe vertikale kolonne i tabellen kan

stont .sett betraktes .som et oppgjØr for en gj ennomsnitsfar- lwst av en slik stØrrelse, .med en slik motor- og mam1skaps- .:::tyrke og med en driftstid som for .gjennomsnittet i den til- svarende gruppe etter tabell l.

Når det gjelder de enkelte poster i tabellen, skal en merke:

Fellesutgiftene er slike utgifter somlnannskatpet og rede- riet bærer i fellesskap, og som trekkes fra .fangstinntektene fØr disse deles mellom mannskapet og rederiet. Blant fel- lesutgif,tene er ·tatt med alle utgifter ril brensel og s:mØreolje m. v., ut,g.ifter til is, salt, kasser og tØnner, og dessuten ut- giftene til felles,pr.oviant. Hvor ,mye som faller på de enkelte utgiftspostene, kan en vanskelig danne .seg noen mening om på grunnlag av det innkomne materiale da de,t bare er noen få som har .gitt spesifiserte oppgaver.

Delingsfangsten er den driftsnetto s.om blir igjen til elding på mannskapet og rederiet etter at fellesutgiftene er dekket.

Av sin par-t av delingsfangsten må rederiet fØrst dekke sine spes.ielle utgifter i fonbindelse med fisket. Netto se- songinntekt fo.r reder~et utover dette er det :som blir i:gjen til reparasjoner o.g vecllikehold av farkos.ten .og til avs.kriv- ning .og forrentning av den kapital som er nedlagt i far- kosten og utstyret.

Under punkt 11 a er tatt med alle utgifter til nyanskaf- felse av slikt spesialuts.tyr .som trenges for å drive trål- fiske etter s.ild som nØter, trål-v,rire, galger og ·til dels vinsj- utstyr. Utgiftene under denne po·st kan være .svært forskjel- lige fra den ene farkosten til den andre og var,ierer f.ra om- kPing 2 .tusen til omkring 18-20 tusen kr.oner. Selv om de s•tore v.ariasj on er er blitt ,noe utjevnet ved gjennomsnitts- bere,gningen, synes det å fmmgå at de gjennomsnittlige ut- giHer under denne p.ost ikke i noe år eller for noen farkost- gruppe er RV ren kostnaclskarakter. For en del .innebærer nok utgiftene under post 11 a .også en invester,ing i utstyr som har en va.ri.~:1et utover den enkelte sesong. Reder;iets netto .sesonginntekt under post 12 lig;ger derfor etter all sannsynlighet noe i underkant av den ·sesongnetto en ville ko.mme fram til ved en kostnadsmes.s•ig avgrensing av utgif- tene under ·post 11 a.

Når mann.s•kapspar,ten under punkt 9 div.ideres med an- tall Iottakere, kommer en fram ·til den lott .som hver lott- taker gjennomsnittlig har fMt utbetalt. Mannslotten er på en 1111åte en bruttolott, ide·t hver mann .regelmess:~g vil ha en del s.pe.s,ielle utgifter i forbindelse med fisket som utgif- ter til tØrrmat .o. 1., men ·i elet store og hele kan den utbe- tal.te mannslott betraktes .som den betaling den .enkelte lott- taker har fått f.or .si.U arbeid i fangstsesongen.

Et i mange henseende bedre og mer lettfattelig l,Ønnsom- hetsmål enn mannslottens abs.olutte S•tØrrelse ·får en ved å dividere mannslotten 1111ed fangstsesongens varighet i uker.

Dette er gjort under punkt 14 i 'tabell 3.

Til grunn for ukelottberegningen ligger fan,gstoppgave- nes opplysninger .om når fisket begynte og sluttet. En :må imidlertid anta at mannska.pene, uten særlig godtgjØrelse, også har ~tatt del i arbeidet 1111ed å gjØre fa·rkosten fangst- klar, og likeså at de har hatt .arbeid ·en tid ombord i for- bindelse med avslutningen av sesongen etter at det egentlii.ge fiske var slutt. De beregnede ukelotter under punkt 14 lig- ger derfor utvilsomt noe i overkant av den faktiske inntekt mannskapet gjennomsnittlig har hatt pr. uke av dette fiske.

Tilleggsop,plysningene under punkt 16 til 21 er tat.t med .for å gi et inntrykk 'av hv.or v.ar,iable fangstresul,tatene har

Nr. 28, 18. juli 1950 vært for de far.k.ostene som elet foreligger driftsoppgaver fra. Disse Stpreclnings·tabeUene viser klart at den relativt .gode l.Ønnsonnhet i dette f,iske som gj ennomsnitts,taUene gir inntrykk av, ikke på langt nær har vært et generel1t feno- men. Mens enkelte kan sies å ha gjort .s•torsesonger, har elet alltid vært andre som har ha·tt v·anskdigheter med å få drif- ten til å balansere. En av farl{Jostene ,i de.n minste fotgrup- pen hadde endog i 1948 et mindre underskudd på driften som ble deldæt av rederiet.

En sClimmenlikning av dniftsresul,tatene for de enkelte år

\riser en jevn tilbakeg1ang ,i det .gjennomsnitJi.ge driftsutbytte.

l\l[ens fangstinntektene har vært synkende, viser dr-iftsutgif- tene en il<Jke ubetydelig stigning slik at delin:gsf·angsten i gjennomsnitt .pr. f.arkost ·i 1948 bare utgjorde ca. 60 pst.

av tilsvarende tall for den fr6rste drif.ts.gesong. Dette gir .seg o,gså utslag i tallene for rederiets og mannskapenes inn- tekter.

Mens mannskapene på nesten halvparten av de fa1~ko.ste.r som elet forel·igger driftso,ppgaver fm for 1947 hadde uke- lotter på over 300 kroner, ble tilsvarende lot·ter i 1948 bare oppnådd ,på ca. 13 pst. av farkostene, og på vel 27 pst. av farkostene Iå ukelottene i 1948 på under 150 kroner.

De gjennomsnittlig;e ukelotter har ikke vær.t av noen vesensfor.skj eUig stØrrelse på farkostene i de foroskj elli.ge fotgrupper. Selv om 1111annskapets pr.osentvise ,andel av cle- Iingsfangs,ten har vært noe mindre på de .stØrre fa.rkostene Qg nJiannskapsparten .på disse skal deles på et .stØrre antall mann, synes ikke dette å ha medfØr,t noen reduksjon i den enkelte lottakers ukes,inntekter på dis.se farkostene i for- hold til de andre. Fra mannskapets .synspunkt ser det såle- des ut som elet kunne være likegyldig om de fulgte med en stØrre eller en 1111indre farkos,t på dette fiske, men en skal være merksam på at de •store farkostene regelmessig vil by på fordeler for mannsk3.1pet som ikke kommer til ut,trykk i inntektstallene. På den annen side må naturligvis den enkelte yrkesfisker ved en sEk vurderin1g .også .ta i betrakt- ning mulighetene ,for å oppnå lØnnsom beskjeftigelse på fiske resten av året, .og disse kan arte seg ikke så lite for- skj el Hg for f·arkoster av forskjellig str6rrelse.

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar til 8. juli 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og

l

Filet /Saltet/Hengt/ Fiske-

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 34 747 1912 227 15 491 ¹) 17 117

-

Hyse ... 3 875 3 075 76 29 ²)695 - Sei ... l 018 18 - 84 ³)844 72

Brosme

...

327 - - 82 245 -

Kveite ... 683 669 14 - - -

Blåkveite .. 195 ⁴)194 l - ^- -

Flyndre .... 290 290 - - -

-

Uer .... , ... 38 38 - - -

-

Steinbit .... 3 695 2 509 1182 4 - -

- - - - -- - -

I alt 44 868 8 705 l 500 15 690, 18 901 72 Leverkvantum 40 475 hl, utvunnet 13 844 hl damptran.

Rogn 3238 hl, hvorav saltet 2040 hl, iset 1162 hl og 36 hl fersk.

1) Herav 495 tonn rotskjær. 2) Herav 2 tonn rotskjær .

3) Herav 124 tonn rotskjær. ⁴) Herav 9 tonn frosset.

w

...:.

CP

~'~orges utførsel av fiskeprodukter fra . januar 24. juni 950 og i uken som endte 24. juni .

Fersk Fersk

Frossen Frossen

Fersk Fersk Fersk Fersk brisling Frossen Frossen Frossen Frossen brisling Fersk Fersk FeTSk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sild i alt vårsild storsl1 fetsild forlangst _og små- sild i alt vårsild storsild fetsild forfangst

og fisk i alt torsk lange sei hyse makrell kveite flyndre

sild sild sild småsild

TOLLSTEDER - - -- - -- - - -

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

4031-36 4032 4031 4034 4{}33 403s 4041-45 4042 4041 4044 4043 4045 4051-16 4051 40.54 40.52 4053 407 4061 +064

-

^l

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tenn tonn tonn tonn tonn toon tonn

Fredrikstad

...

53

- -

^l -

-

53

- - - - - -

14

- - - - - - -

Oslo

...

-

- -

-

- - - -

^-

- - -

^{76 19 - -} 25

-

^{13 7}

Kristiansand S. • .. 86

- -

- 86

- - - - - - -

³⁶⁹

- -

^-

-

³⁴⁰

-

l

Egersund

...

^-

-- -

^{- -}

-

^{- -}

- - -· -

19

- - - -

¹⁸

- ^-

Stavanger ... 84 ^-

- -

^- 84 1280 228 946

-

¹⁰⁶

-

40

- - -

l -

-

4

Kopervik ...• - -

-

-

- -

162 37 125

- - -

^{- -}

-

^-

-

^-

-

-

Haugesund ... 14 038 14 009 29 - -

-

^{901 356} 545

- - -

151 13

-

^{22 15 57 -} l

Bergen ... 22 485 1538 20 856

-

91

-

^{2 520} 229 2 291 ·-

- -

3 613 l 089

-

^{503 917 - 202 147}

Florø

...

5119 356 4763

-

^-

-

^{304 - 304}

- - -

l -

-

^- -

-

^{- -}

Måløy ... 2 297 471 1826

-

^-

-

l 002 152 850

- - -

^{1327 28 - 4 37 - 19 6}

Ålesund ...•. 4102 241 3861

-

^-

-

2 620 510 2110

-

-

-

^{1267 224 - 101} 267 - 108 9

Molde ...•. 4 -

- -

l

^{- 4 270 - 245}

^{- -}

^{25 13 5 - - 4 - 3 -}

Kristiansund N.

..

-

- - - -

^{- 637 -} 637

- - -

267 26 - - 9 - 22 21

Trondheim ... 57 - 57

- -

^{- 605}

-

⁵⁶⁶

-

^- 39 739 116 - 16 269

-

^{145 112}

Bodø ...

- - - - -

-

- -

^-

- -

^- 17 - - - l

-

^{12 4}

Svolvær ... -

- -

-

- -

^{- - -}

^-

^{- - 682 316 - 77 92}

^-

^{43 30}

Tromsø • • • • o • • • • • 9

- -

7

-

2 lO ^- - lO

- -

^{l 040} 284 - - 348 - 186 60

Hammerfest ... -

- - - -

^-

-

^{- -}

-

^- - 369 7 - - 182 - 87 74

Vardø ... -

- -

-

-

^{- - - -}

-

^- - 206 - - - 104 - 29 73

Andre ... 190 - -

-

182 8 -

-

^-

-

^{- -} 464 34 - 5 13 283 96 29

I alt.~ 48 524 16 615 31392 --7- 359 151 10 311 1512 8 619

--u> 106

64 10 674 2161 ^{- - -}

-

728 2 284 ~8 965 578 I uken~ - - - - - - -- - - -- - -- - - - - -

2 - - - - 2 - - - - - - _- 247 l

-

^{- - 1- 21} ~ 44 15

"') På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av

uketallene ikke alltid stemme med tallene for •i alt•. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppg]ørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i å!:.

Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen Frossen Rund- Frossen Rnnd- Frossen Rund- Frossen Frossen Tørrfisk Klipp- ål uer brosme pigghå håbrand laks Steinbit rogn fisk fisk i alt torske- frossen seifilet frossen hyse- frossen makrell annen fisk i alt fisk i alt

filet torsk sei filet hyse

TOLLSTEDER - - -- - - -- - - -- - - -

Stat. nr. - - - - - -

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4055.57-59 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4174.518.19

Stat.nP 4202-4216 Stat. nr.

412 4-09 405s +141 4142 4111 410 416 62.63.65.66 4171-31 4171 420₃ 4172 4202 4173 4203 422 433-38 439-43

8.112.13.15 423-431

tonn tonn tonn tonn l

tonn tonn

l

^{tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn}

Fredrikstad

...

14

- - - - - - - -

^-

- - - - - - -

^-

- -

Oslo

··· ^- - ^{- - -}

^{lO - 2 - 8}

-

^-

-

^-

-

^{- -} 8 2 3

Kristiansand. S. • ..

- - - - -

l

-

^- 27 l - - - - -

-

l -

-

9

Egersund.

··· - ^- - - - - -

^- l -

-

-

-

^{- - - -}

-

^-

-

Stavanger ...

- -

^- 3 l l

- -

30 338

-

-

-

^- - - 327 11

- -

Kopervik •... -

-

^{- -}

- - ^{- -}

^{- 50}

^-

^-

^-

^-

^-

^{- 50 -}

^{- -}

Haugesund •...

- -

^{- 40} 2 -

- -

^{l 347}

-

^-

- -

^{- -} 347 -

- -

Bergen ...•...•. _l

- -

^{335 191} 103 9 105 11 252 65 - 26 46 14

-

3 98 1435 1297

Florø •...

- ^{- - - -}

^{l - - - -}

^- -

^{- - - -}

- - -

^-

Måløy ... Ålesund ....•... l l

- - - -

^{1200 327}

^- -

⁹ 3

^- -

102 ⁵ 125 ^{18 109} 500

^-

158 ^- l -

^-

42

^- -

^-

-

^{185 28 114 81 418}

^-

^{7 437 90}

Molde •...

- - -

^-

-

- - - l 4 -

-

^{- -}

- - -

4 -

-

Kristiansund N.

.. _{- -}

- 133

-

^{7 6 18 25 922 293 16 285} 11 lO

- -

307 92 8 019

Trondheim ....•...

- - -

^{- l} 69 - 8 3 456 216 4 57 51 17

- -

^{111 15}

-

Bodø ...•...

- - - - - -

^{- -}

-

^{1553 532 285 419 109 31 -}

-

¹⁷⁷

-

⁴⁴⁸

Svolvær ..•... -

- -

^-

-

^{- - 118} 6 l 721 l 026 65 280 11 46 22

-

271 734 -

Tromsø Hammerfest ..•.•.

··· ^-

- - ^{2 -}

-

^--

^- - -

²⁰

^--

^{- 139 19}

-

^{l 437 73 155 18 -- 119 - -- -72}

^- -

^{-- 91} 55 ³⁰¹ -

- ^-

Vardø ••.•.•.••••• - -

- - -

_{l -} ^-

-

- 172 34 - -

-

⁴²

- -

96 -

l _

Andre ....•... -

- - - - l

l - 2 l 27 5 88 l 60 - 8 - 61 57 -

alt.~ ~

---=-

^{19.5 22s ~ ~}

.... 2

~ _..

~ c _.. co OI

o