F 6 r i n g og f 6 r s a m m e n s e t n i n g e r t i l Ø r r e t og l a k s i matfi skproduksjonen.
Innledning.
I lØpet a v d e s i s t e p a r å r h a r f o r p r i s e n e i f i s k e o p p d r e t t e t m e r e enn fordoblet seg uten a t salgsinntektene på d e t f e r d i g e produkt h a r v i s t
stigende tendens. Når totalomko stningene n æ r m e r s e g s u m m e n a v produksjonsinntektene, e r det k l a r t a t l ~ n n s o m h e t e n i næringen b l i r stadig m i n d r e og behovet f o r en b e d r e Økonomi m e l d e r s e g .
I "godett t i d e r v i l d e t innenfor n z r i n g e n alltid opparbeide s e g e t s l @ - s e r i ved a t en f . e k s . f o r e r langt utover f i s k e n s egentlige behov for å v æ r e på den s i k r e side. Denne luksusforingen h a r en tendens t i l å f o r t s e t t e o g s å n å r inntjening sevnen i f i s k e o p p d r e t t e t a v t a r .
Da forkostnadene utgjØr ca. 6 0 % a v totalkostnadene, e r d e t full grunn t i l å s e t t e e n s t o p p e r f o r denne Ødselhet.
Overforing kan v æ r e vel s å ulønnsom s o m underforing, i d e t f d r u t - n y t t e l s e n a v t a r m e d stigende f6rinntak utover f i s k e n s behov. Ved o v e r - d r e v e t f 6 r i n g Øker o g s å f d r s p i l l e t e n o r m t , og d e t t e t a p m å i n k l u d e r e s i d e t s a m l e t e f o r f o r b r u k .
I den s e n e r e tid e r en begynt å i n t e r e s s e r e s e g f o r f6kehovet s o m g i r o p t i m a l biologisk produksjon, d. v. s. d e t b e s t e m t e p r o t e i n
-
e n e r g i f o r - hold f 6 r e t b ~ r h a f o r å oppnå optimal biologisk y t e l s e ( h ~ ~ e s t e f o r u t - n y t t e l s e ) og o p t i m a l Økonomisk produksjon d, v, s. d e t b e s t e m t e p r o t e i n - energiforhold f 6 r e t bØr ha f o r å gi hØyest mulig Økonomisk utbytte.Ved l a v e p r o t e i n p r i s e r og gode o m s e t n i n g s p r i s e r f o r d e t f e r d i g e p r o - dukt vil d i s s e to b e g r e p e r v æ r e s a m m e n f a l l e n d e , m e n s høye p r o t e i n - p r i s e r og f o r h o l d s v i s l a v e p r o d u k t p r i s e r kan gi o p t i m a l Økonomisk produksjon ved å senke p r o t e i n - e n e r g i f o r h o l d e t . Hvor denne g r e n s e
g å r m å t i l e n h v e r tid b e s t e m m e s ved h j e l p a v forsØk o g / e l l e r b e r e g n i n g e r .
I tillegg t i l d i s s e betraktninger h a r hittil valg og bruk a v f 6 r m i d l e r ikke v æ r t v i e t nok o p p m e r k s o m h e t f r a mange o p p d r e t t e r e s side.
F d r m i d l e r .
m---
V i benytter o s s a v 2 t y p e r f 6 r i l a k s e f i s k o p p d r e t t e t , n e m l i g tØrrf6r og våtfor.
T ø r r f 6 r t i l s e t t e f i s k og m a t f i s k f r e m s t i l l e s i p e l l e t e r t f o r m . T i l yngel
---
og m i n d r e f i s k benyttes k n u s t p e l l e t s . P e l l e t - e l l e r k o r n s t Ø r r e l s e n m å a v p a s s e s e t t e r f i s k e n s s t ~ r r e l s e f o r m e s t mulig å unngå f 6 r s p i l l . F 6 r som f a l l e r t i l bunns f o r d i s t o r r e l s e n enten e r f o r s t o r e l l e r f o r l i t e n , vil v æ r e tapt f o r oppdrettfisken. P e l l e t s s o m ved a n k o m s t t i l anlegg e r s m u l d r e t i v e s e n t l i g g r a d , bØr a v denne grunn r e k l a m e r e s , evt.
r e t u r n e r e s .
T ø r r f o r e t s hovedkomponenter e r l o d d e m e l , fi s k e m e l , o l j e k a k e m e l , blod- m e l , f o r k l i s t r e t k a r b o h y d r a t G r , f e t t , v i t a m i n e r , m i n e r a l s t o f f e r og evt.
pigmentstoffer. TØrrstoff-innholdet l i g g e r på 87
-
9 0 % , p r o t e i n 45-
6 5 %og fettmengden f r a 10 til 18%.
-
F o r e t e g n e r s e g m e g e t godt t i l yngel- og s m å f i s k o p p d r e t t e t på grunn a v sin k o n s e n t r e r t e forn?, gode hold- b a r h e t , r e n s l i g og behagelig å a r b e i d e m e d , i n v e s t e r i n g s - og a r b e i d s - b e s p a r e n d e . D e s s u t e n muliggjØr t ~ r r f 6 r e t full a u t o m a t i s e r i n g a v f 6 r i n g e n ,som på d e t t e t r i n n i vekstperioden e r hyppig. Hvorvidt t ~ r r f 6 r i n g kan lØnne seg siden hen i o p p d r e t t e t , e r både e t p r i s - og a r b e i d s s p ~ r s m å l . I dagens situasjon kan en s i a t s m å e n h e t e r , som naermest d r i v e s på f r i t i d , s o m o f t e s t vil komme Økonomisk b e s t f r a d e t med t ~ r r f b r i n g . L i k e l e d e s vil anlegg i oppbygningsfasen s t å seg på å nytte tØrrf6r
s l i k a t hovedarbeidet kan l e g g e s på fisken, fØlge d e n s a d f e r d og d e r v e d vinne verdifulle e r f a r i n g e r f Ø r en s e t t e r i gang f o r fullt,
S ~ r r f 6 r m e d mugg m å ikke gis t i l fisken. S ~ r l i g kan muggdannelse f o r e k o m m e i den v a r m e å r s t i d d e r s o m f d r e t gjennom l e n g r e tid h a r v z r t l a g r e t i en fuktig sjØbu.
I m a t f i s k o p p d r e t t e t r e g n e r en med a t d e t m e d g å r c a . 2kg tØrrf6r t i l produksjon a v 1 kg fisk.
I
--
våtf6r inngår i n d u s t r i f i s k , biprodukter f r a v å r e f i s k e r i e r og g j e r n e o g s å v i t a m i n i s e r t bindemel i en mengde på 5-
1 0 % .I n d u s t r i f i s k u t g j ~ r den stØrste andel a v v å t f d r e t og m e s t benyttet e r lodde, s m å s e i , ~ y e p å l , kolmule, tobis og brisling.
Blant biprodukter t i l f d r k o m m e r fØrst og f r e m s t f i l e t a v s k j æ r , inn- v o l l e r og h o d e r f r a ulike f i s k e s o r t e r . Rogn og m e l k e e r m i n d r e brukt, m e n s æ r l i g rogn r e p r e s e n t e r e r e t verdifullt supplement s o m o g s å a v p r i s m e s s i g e g r u n n e r godt kan n y t t e s opptil ca. 15% i f b r e t . Rekeavfall,
som inneholder pigment stoffet astaxantin, h a r m e g e t s t o r anvendelse i matfiskproduksjonen d e l s på grunn a v evnen, i en mengde a v 5
-
l o % , t i l å gi 1aksefiskkjØttet rØd f a r g e , m e n også som e t godt, v e l s m a k e n d e f6rmiddel. D e s s v e r r e e r r e k e a v f a l l en m a n g e l v a r e idag og produksjonen vil neppe bli s t Ø r r e . F r e m t i d s u t s i k t e n e e r allikevel l y s e , d a d e t finnes e n o r m e p i g m e n t e r e n d e r e s s u r s e r i havet i f o r m av r a u å t e og k r i l l , m e n p r o b l e m e t m å fØrst l ~ s e s på d e t fangst-tekniske plan. Bindemel b e s t å r hovedsakelig a v f o r k l i s t r e t k a r b o h y d r a t f b r ( v a r m e b e h a n d l e t , tØrket og grøppet k o r n ) , t i l s a t t e t stoff s o m binder v å t f b r e t godt s a m - m e n og d e r v e d n e d s e t t e r f d r spillet.I saltvannsoppdrettet kan en s e b o r t f r a vitaminer og m i n e r a l s t o f f e r i d e t d i s s e b5hov s y n e s dekket gjennom d e t v i t a m i n i s e r t e bindemel, f 6 r e t s n a t u r l i g e mineralstoffinnhold s a m t d e t miljø fisken f e r d e s i.
I fer.skvannsoppdrettet kan d e t inngå ca. 2 1 kg mineralstoffblanding, s o m n y t t e s til svin e l l e r fjalrfe, p r . 100 kg våtfdr.
F i s k og fiskeavfall t i l f o r b r u k m å lukte f r i s k t uten m e r k b a r antydning t i l h a r s k h e t e l l e r lukt a v ammoniakk. F o r f i s k e n m å ikke v æ r e kon- s e r v e r t med f o r m a l i n , n i t r i t e l l e r vanlig s a l t . Gjellene s k a l ha en f r i s k , rØd f a r g e og bukspregning bØr f o r e k o m m e m i n s t mulig.
Rekeavfall a v fin kvalitet skal h a en god, rØd f a r g e . Svakt p i g m e n t e r t s k a l l og o r a n g e t i l gulfarget avfall e r m i n d r e v e r d i g v a r e og kan s o m o f t e s t med f o r d e l u t e l a t e s .
Ved h j e l p a v minkkvern med a v p a s s e t h u l l s t ~ r r e l s e kan e n både blande og m a l e f d r m i d l e n e t i l e t homogent sammenhengende f o r . Våtfdr bØr f o r e s s a m m e dag s o m d e t e r o p p a r b e i d e t , for å unngå n e d b r y t e l s e av viktige n æ r i n g s s t o f f e r .
L a g r i n g a v f i s k og fiskeavfall o v e r k o r t e r e tid kan s k j e ved kjØling, o v e r l e n g r e periode ved f r y s i n g . Innfrysningstiden s k a l vcere s å k o r t
s o m mulig og d e t t e oppnås ved a t blokkenes tykkelse ikke o v e r s t i g e r 12 c m . L a g r i n g s t e m p e r a t u r e n f o r m a g e r f i s k bØr ligge på c a . -25OC, m e n s f e t e r e f i s k e s l a g m å l a g r e s på -30 C e l l e r l a v e r e . O
-
Innfrysing a v oppmalt f i s k ( t t D o b b e l f r y s i n g t t innbefattet), f o r d e r v e d å utnytte f r y s e r o m s k a p a s i t e t e n vesentlig b e d r e , n e d s e t t e r i noen g r a d f d r f i s k e n s holdbarhet. Å r s a k e n t i l d e t t e skyldes a n g r e p a v m i k r o o r g a n i s m e r i f i s k e n s m u s k l e r . FiskekjØtt e r i f e r s k tilstand s t e r i l t m e n s d e r i m o t f i s k e n s m a g e-
tarmkanalinnhold, skinn og t i l d e l s g j e l l e r e r r i k e på m i k r o o r g a n i s m e r . I denne sammenheng e r d e t grunn t i l å nevne a t enkelte f i s k e s l a g s o m f . e k s . lodde, b r i s l i n g , s i l d , h o r n g j e l og sØlv- t o r s k inneholder s o m o f t e s t e t thiamins@tende e n z y m , t h i a m i n a s e . I l i k h e t med d e t m i k r o b i e l l e m ø n s t e r hos fisk finnes d e t t e enzym i d e s a m m e r e g i o n e r , kun sØlvtorsk s k i l l e r seg ut ved o g s å å ha t h i a - m i n a s e a k t i v i t e t i f i s k e k j ~ t t e t og bØr a v denne grunn utelukkes som f d r - middel.-
Ved l a v e t e m p e r a t u r e r n e d s e t t e s og t i l d e l s i n a k t i v e r e s m i k r o - o r g a n i s m e r ~-
og e n z y m e r s v i r k s o m h e t , m e n både under innfrysing og tining f o r e g å r d e t en v i s s n e d b r y t e l s e .T i l o r i e n t e r i n g , f o r d i sykdommen thiamina s e e r e r n ~ r i n g sbetinget, kan d e t n e v n e s a t ved thiaminmangel ( v i t a m i n Bl mangel) a n g r i p e s
n e r v e n e i f i s k e h j e r n e n s s i d e l a p p e r . Dette g i r seg u t s l a g ved a t f i s k e n o p p t r e r med rl.kontrollerte b e v e g e l s e r , l e g g e r s e g e t t e r h v e r t o v e r på
siden, f å r k r a m p e og d o r . Selv på s v æ r t f r e m s k r e d e t s t a d i u m kan mangelsykdommen h e l b r e d e s ved tilsetning a v thiamin i f 6 r e t ( 1
-
2 % vannopplØsning a v thiamin f o r d e l t i f d r e t i forholdet 2 l i t e r opplØsning til 1 0 0 kg f 6 r ) .F o r h o l d som i n n v i r k e r ~å fbrmengden.
I motsetning t i l v å r e husdyr s å l e v e r oppdrettfisken i e t akvatisk miljØ og s e l v i saltvann s y n e s d e t s o m om vann i f o r e t e r uten betydning, idet den kan f o r s y n e seg fullt ut f r a omgivelsene.
-
F d r e t s v e r d i a v h e n g e r d e r f o r h e l t a v mengden og beskaffenheten a v nzeringsstoffer i t ~ r r s t o f f e t . E t annet viktig szertrekk med f i s k e r a t den h a r o m t r e n t l i g s a m m et e m p e r a t u r som omgivelsene (poikilothermisk). Ved stigende vanntem-
o o
p e r a t u r opp t i l 16
-
18 C , som e r matfiskens optimale t e m p e r a t u r t i l v e k s t , t i l t a r o g s å stoffskiftet ( f 6 r o m s e t n i n g e n i fisken) og f6rbehovetØker. Ved t e m p e r a t u r e r utover d e t t e vil vannets oksygen
-
( s u r stoff)-
innhold a v t a betenkelig og stoffskiftet h o s f i s k e n , s o m e r oksygenkrevende, vil bli n e d s a t t . På s v æ r t v a r m e d a g e r hvor v a n n t e m p e r a t u r e n k o m m e r opp i 21
-
22 o C e l l e r hØyere, s k a l en v æ r e meget f o r s i k t i g med å f 6 r e , i d e t f i s k e n under eventuell f 6 r i n g d a b l i r lokket opp i v a r m e r e , oksygen- f a t t i g e r e vannlag samtidig s o m fiskens Økete aktivitet i k a m p om f 6 r e t mangedobler oksygenbehovet. R e s u l t a t e t kan bli m a s s e d ~ d s o m skyldes kveling.Ved l a v e r e t e m p e r a t u r e r under ca. 2
-
3 ' ~ vil f i s k e n s stoffskifte vzere m i n i m a l t og fdrbehovet e r b e t r a k t e l i g n e d s a t t .Ved sykdom e l l e r forgiftning b l i r f i s k e n s e t e l y s t o g s å n e d s a t t . S æ r l i g på anlegg hvor automatf6ring n y t t e s , m å en a v denne grunn følge nØye m e d i f 6 r f o r b r u k e t , f i s k e n s utseende og d e n s a d f e r d .
T i l slutt kan d e t n e v n e s a t fisketettheten s p i l l e r inn på f o r b r u k e t a v f o r . G å r fisken f o r t r a n g t , vil den bli s t r e s s e t bl. a . på grunn a v oksygen-mangel. E r d e t f o r få f i s k i innhegningen, b l i r g j e r n e f 6 r -
s p i l l e t s t o r t , Begge d e l e r g i r en d å r l i g e r e f o r u t n y t t e l s e s o m r e s u l t a t . O p p d r e t t s f i s k e n s næringsbehov og f d r e t s e n e r g e t i s k e v e r d i .
-
p- -P---
L a k s e f i s k h a r s o m a l l e a n d r e levende v e s e n e r både e t stofflig og et e n e r g e t i s k behov s o m hovedsaklig m å d e k k e s gjennom fbrtildelingen.
Det stofflige behov b e s t å r a v 1ivsnØdvendige a m i n o s y r e r ( d e l e r som p r o t e i n e r oppbygget a v ) , livsnødvendige f e t t s y r e r , v i t a m i n e r og endel m i n e r a l s t o f f e r . Mengden a v d i s s e utgjØr en m i n d r e d e l a v f 6 r e t s totale næringsstoffinnhold. Som t i d l i g e r e nevnt v i l e t a l l s i d i g s a m m e n s a t t f 6 r m e d v i t a m i n i s e r t bindemel i d e f l e s t e t i l f e l l e r gi god dekning f o r opp- d r e t t s f i s k e n ~ stofflige k r a v .
-
Det e n e r g e t i s k e behov kan d e k k e s a v a l l e d e 3 hovednæringsstoffer p r o t e i n , f e t t og k a r b o h y d r a t e r .I n a t u r e n f å r fisken s i t t protein gjennom næringskjeden f r a planteplank- ton f o r d i den ikke e r i s t a n d t i l å p r o d u s e r e d e t t e selv. FØlgelig m å den gjennom f 6 r e t få dekket s i t t a m i n o s y r e b e h o v t i l vedlikehold, oppbygging a v vev, r e p r o d u k s j o n og a n d r e p r o t e i n k r e v e n d e ting. D e r s o m en f d r e r m e d p r o t e i n utover d e t nØdvendige, v i l p r o t e i n e t s a m i n o s y r e r omdannes t i l f e t t e l l e r gå t i l forbrenning. Ved d i s s e ornsetninger b l i r p r o t e i n e t d å r l i g e r e utnyttet og enhver tildeling av p r o t e i n i f 6 r e t utover f i s k e n s behov e r en uØkonomisk d i s p o s i s j o n , idet d e t t e h o v e d n ~ r i n g s s t o f f på e n e r g e t i s k b a s i s alltid e r d e t h ~ y e s t e i p r i s av s a m t l i g e t r e .
F e t t e r f i s k e n s n a t u r l i g e e n e r g i k i l d e og grunnlaget f o r e t lgnnsomt o p p d r e t t b e r o r vesentlig på r i k t i g b r u k a v d e t t e e n e r g i r i k e n æ r i n g - stoff. En forutsetning f o r å nytte f e t t fullt ut i fdringen e r a t k r a v e t t i l god kvalitet ikke f r a v i k e s . StØrre m e n g d e r a v h a r s k t f e t t i f d r e t k a n p å f ~ r e f i s k e n f e t t l e v e r og på f r e m s k r e d e t stadium dØr den.
H u s d y r f e t t og sarrlig talg o m s e t t e r f i s k e n b e t r a k t e l i g d å r l i g e r e enn m a r i n e o l j e r og a n d r e o l j e r med l a v t smeltepunkt.
K a r b o h y d r a t e r t i l f ~ r e r Ø r r e t og l a k s kun e n e r g i s o m enten f o r b r e n n e s e l l e r omdannes og l a g r e s som fett. G e n e r e l t kan en s i a t k a r b o h y d r a t e r utnyttes svaert d å r l i g a v l a k s e f i s k og o p p d r e t t s f i s k e n h a r h e l l e r ikke noe
behov f o r denne n ~ r i n g s s t o f f g r u p p e . V e r k e n f i s k e n s e l v e l l e r d e n s n a t u r l i g e føde inneholder k a r b o h y d r a t e r . Ofte inngår bindemiddel, s o m hovedsaklig b e s t å r a v k a r b o h y d r a t e r , i våtfbr for å f o r b e d r e f d r e t s k o n s i s t e n s .
Ved e n e r g i m å l i n g h o s f i s k b r u k e r en som m å l k i l o k a l o r i e r (k. c a l ) og ofte benyttes i s t ø r r e s a m m e n h e n g m e g a k a l o r i e r ( M c a l ) s o m e r 1 0 0 0 k c a l . Utgangspunktet f o r måling a v e n e r g i e r o m s e t t e l i g ( o m s e t b a r , tilgjengelig) e n e r g i (O. E . ) s o m d e f i n i s j o n s m e s s i g e r b r u t t o e n e r g i i f 6 r e t 4- e n e r g i i gjødsel, u r i n og evt. t a r m g a s s e r .
F o r d e 3 h o v e d n ~ r i n g s s t o f f e r anvendes f ~ l g e n d e g j e n n o m s n i t t s v e r d i e r ved o m r e g n i n g t i l o m s e t t e l i g energi:
1 g r å p r o t e i n g i r 3.
9
k c a l O. E . l"
r å f e t t"
8 . 0 ' l I l 1 k a r b o h y d r a t e r I t 1 . 9 1 1 I ID i s s e v e r d i e r f o r u t s e t t e r en f o r d ~ y e l i g h e t a v p r o t e i n på 9 0
%,
f e t t 85%og k a r b o h y d r a t e r 40%. 1 v å t f 6 r s t e m m e r d i s s e v e r d i e r b e s t o v e r e n s med denne f o r d ~ y e l i g h e t , m e n i tØrrf6r kan d e f. e k s f o r p r o t e i n e t s vedkommende ikke r e g n e s med h ø y e r e f o r d ~ y e l i g h e t enn 8 0 % og en v e r d i på 3 . 5 k c a l O. E . ville vaere r i k t i g e r e å bruke.
-
V e r d i e n 1. 6 k c a l f o r k a r b o h y d r a t e r v i s e r t i l d e n o m s e t t e l i g e e n e r g i f o r r å s t i v e l s e . E n k l e r e s a m m e n s a t t e k a r b o h y d r a t f o r b i n d e l s e r s o m d i s a k k a r i d e r ( r ø r - , m a l t - og m e l k e s u k k e r ) o g i enda s t Ø r r e g r a d m o n o s a k k a r i d e n e ( g l u k o s e , f r u k t o s e og gallaktose) m å v e r d s e t t e s h ø y e r e . E k s e m p e l v i s kan en f o r m o n o s a k k a r i d e n e nytte s e g a v en faktor på n æ r m e r e 4. 0 . F o r k l i s t r e t k a r b o h y d r a t f o r inngår i f i s k e f b r med en ornregningsverdi på 2 . 3. k c a l O. E. p r . g r . f 6 r ( c a . 6 0 % fordØyelighet,)Som d e t f r e m g å r a v d i s s e k o m m e n t s r e r e r e n e r g i v e r d i e n e b a s e r på n æ r i n g s s t o f f e n e s gjennomsnittlige omsettelighet og m å kun b e t r a k t e s s o m en b r a r e t t e s n o r .
O p p d r e t t s f i s k e n s f6r bØr på tØrrstoffbasis inneholde ca. 45% p r o t e i n og d e n t å l e r 30
-
4 0 % f e t t a v god kvalitet. I n d u s t r i f i s k p l e i e r ikke a l l t i d å h a den b e s t e kvalitet og f 6 r e t s fettinnhold bØr d e r f o r vanlig- v i s ligge et sted m e l l o m 20-
3 0 % . Av fordØyelige k a r b o h y d r a t e r kan f i s k e n a k s e p t e r e opptil ca. 12% d. v. s. t o t a l t ca. 20% a v k a r b o - h y d r a t e r n å r en r e g n e r med den t i d l i g e r e nevnte d å r l i g e f o r d ~ y e l i g - het. Aske kan utgjØre opptil 12-
1 5 % .På v å t f 6 r b a s i s t i l s v a r e r ovennevnte m e n g d e r d i s s e o m t r e n t l i g e p r o s e n t - s a t s e r ( e l l e r kg p r . 100 kg våtf6r): p r o t e i n 10
-
15, f e t t 7-
8, k a r b o - h y d r a t e r ( ikke n ~ d v e n d i g e f o r fisken) 6-
7 og a-ske 2-
4.I forbindelse med forforbruket h ~ r e r e n ofte b r u k t benevnelsen f 6 r - faktor e l l e r fbrkoeffesient s o m u t t r y k k e r f o r h o l d s t a l l e t m e l l o m kg f 6 r anvendt/kg f i s k p r o d u s e r t . D e r s o m f d r f a k t o r e n e r 5, vil d e t s i a t d e t h a r medgått 5 kg f 6 r t i l å p r o d u s e r e 1 kg f i s k , forØvrig en r i m e l i g
v e r d i ved b r u k a v n æ r i n g s m e s s i g b r a a v b a l a n s e r t våtf6r. Det i n n a r b e i d e t e b e g r e p e t f b r f a k t o r e r t r o s s a l t f o r k a s t e l i g , d a denne faktor v e r k e n f o r - t e l l e r o s s noe om f 6 r e t s næringsinnhold p r . kg e l l e r innhold a v n ~ r i n g s -
stoffer i den p r o d u s e r t e f i s k p r . kg.
-
Det v i s e r s e g n e m l i g a t n å r f i s k e n s daglige p r o t e i n og Øvrige stofflige behov e r dekket, vil d e t v æ r e f 6 r e t s s a m l e t e energimengde s o m b e s t e m m e r f 6 r u t n y t t e l s e n , s a m t i d i g s o m d i s s e innhold h a r innflytelse på f i s k e n s k j e m i s k e s a m m e n s e t n i n g , E t p r o t e i n r i k t f 6 r m e d l a v t energiinnhold v i l s å l e d e s gi en d å r l i g f 6 r - utnyttelse og d e t f e r d i g e produkt vil v æ r e m a g e r t .H e r t i l l a n d s h a r en funnet med r e g n b u e ø r r e t på 100
-
150 g r a t d e t m e d g å r c a . 3200 k c a l O. E . , f o r s p i l l ikke inkludert, til å p r o d u s e r e-- --
1 kg f i s k m e d e t innhold på c a . 1850 k c a l og 180 gr protein.
-
Det e r r e a l i s t i s k å r e g n e med e t f 6 r s p i l l på c a . 40% slik a t en i p r a k s i s kan g å u t f r a a t d e t b r u k e s ca. 4500 k c a l O . E . til å p r o d u s e r e 1 kg fisk.F o r å kunne f 6 r e Økonomisk r i k t i g e r e enn d e t s o m vanligvis gjØres idag, m å e n vite hva d e f o r m i d l e r s o m en d i s p o n e r e r o v e r , kvantitativt inneholder a v de f o r s k j e l l i g e neeringsstoffer og d e s s u t e n e r p r i s e n e på
d e s a m m e f o r m i d l e r av i n t e r e s s e . På grunnlag av d i s s e opplysninger kan det u t a r b e i d e s en f o r p l a n s o m både f d r i n g s m e s s i g og økonomisk g i r e t godt r e s u l t a t .
I tabellene I a og I b e r d e t gjengitt en forelØpig o v e r s i k t over v e r d i e r i f o r m i d l e r i f i s k e o p p d r e t t e t med en d e l å r s t i d s v a r i a s j o n e r f o r d e enk- e l t e f i s k e s o r t e r . V e r d i e n e e r hentet f r a en pågående u n d e r s ø k e l s e ved V i t a m i n l a b o r a t o r i e t v e d r ø r e n d e i n d u s t r i f i s k og biprodukter f r a f i s k e
-
i n d u s t r i e n . I tabellen e r d e t o g s å f ø r t opp o m s e t t e l i g e n e r g i p r . kg f o r m i d d e l og p r o t e i n - e n e r g i i
%
av t o t a l e n e r g i . De to v e r d i e r gir s a m - l e t en god b e s k r i v e l s e a v f o r e t . I d e s i s t e kolonner e r d e t t a t t med p r i s e r på en d e l f o r m i d l e r og d i s s e l i g g e r t i l grunn f o r a l l e p r i s v u r - d e r i n g e r .En s l i k f o r m i d d e l t a b e l l e r ment som en r e t t e s n o r og g i r kun o m t r e n t l i g e v e r d i e r f o r d i å t e f o r e k o m s t e r i s jøen, s j ø t e m p e r a t u r e r , f i s k e n s å r g a n g o. l. v a r i e r e r f r a å r t i l å r og d e t t e i n f l u e r e r på f o r f i s k e n s n ~ r i n g s s t o f f - innhold. D e r s o m en h a r p a r t i e r med f o r f i s k a v noenlunde s t ø r r e l s e , vil d e t v B r e r i k t i g s t å f å d i s s e a n a l y s e r på t ø r r s t o f f , p r o t e i n , f e t t og
g j e r n e o g s å a s k e . D i s s e r e s u l t a t e r vil gi grunnlag t i l en fornuftig f o r - s a m m e n s e t n i n g s o m i l ~ n n s o m h e t l a n g t o v e r s t i g e r analyseutgiftene. En k a n s k j e b i l l i g e r e f r e m g a n g s m å t e e r å blande v å t f o r e t på grunnlag a v v e r d i e r f r a en f o r m i d d e l t a b e l l og sende f e r d i g f o r e t inn t i l a n a l y s e r i n g . D e r v e d kan en god del a v utgiftene s p a r e s , m e n d a f å r en kun v i t e o m f e r d i g f o r e t h o l d e r m å l . A n a l y s e r kan en få u t f ø r t ved F i s k e r i l a b o r a t o r i e t , L a r s Hillesgt. 2 6 , 5000 B e r g e n e l l e r H e r m e t i k k l a b o r a t o r i e t , 4000 Stavanger.
Med de gode forhold s o m h e r s k e r l a n g s k y s t e n , l a r d e t s e g d e s s u t e n ofte gjØre å f å p r ø v e r a n a l y s e r t ved f i s k e r i i n d u s t r i e n s egne b e d r i f t s - l a b o r a t o r i e r . P r ø v e n som s e n d e s m å v æ r e r e p r e s e n t a t i v f o r f o r p a r t i e t og o v e r l e n g r e avstand m å den vaere f r o s s e t , innpakket i p l a s t og godt i s o l e r t .
I våtforblandinger bØr d e t alltid t i l s e t t e s bindemiddel f o r å n e d s e t t e f o r s p i l l e t s o m både e r f o r d y r e n d e og f o r u r e n s e n d e . D e s s u t e n kan en
ved b r u k a v v i t a m i n i s e r t bindemel på en lettvint m å t e få tilfØrt f d r e t v i t a m i n e r . Bindemel kan idag f å e s i 3 k o n s e n t r a s j o n s g r a d e r som hen- holdsvis kan inngå med 1
%,
5 % e l l e r 1 0 % . I d e kommende e k s e m p l e r e r d e t benyttet bindemel med 1 0 % innblanding i f d r e t . Hvilken andel a v f d r e t bindemelet skal h a , m å p r i s e n e på k a r b o h y d r a t f d r avgjØre. Det kan k j ~ p e s f o r d y r t og da m å jo e n s e l v s a g t kun benytte "1%-
bindemelet"f o r å holde nede fdrkostnadene.
Som t i d l i g e r e nevnt l i g g e r d e t vesentlige grunnlag f o r en god f 6 r i n g s - Økonomi i sammenblandingen a v m a g r e og fete f i s k e s l a g s l i k a t f 6 r e t s e n e r g i hovedsakelig s t a m m e r f r a f e t t og evt. k a r b o h y d r a t e r . K a l o r i - m e s s i g t e l l e r f e t t dobbelt s å m e g e t s o m p r o t e i n og enhver mengde a v p r o t e i n utover o p p d r e t t s f i s k e n s behov e r slprseri. Vi s k a l i de kommende e k s e m p l e r s e hvordan en m a g e r blanding kan a v b a l a n s e r e s.
E k s e m p e l I
F 6 r m i d d e l f e t t h y d r a t
S e i , h e l Seiavskjarr Rekeavfall
Våtfdrblanding I På t ø r r stoffbasis På t ø r r stoffbasis
---
E k s e m p e l I v i s e r en ensidig s a m m e n s a t t våtfdrblanding hvor proteininnholdet (15. 6 % ) l i g g e r i o v e r k a n t a v m a t f i s k e n s behov og fettmengden ( 3 . 5 % ) kan f o r d o b l e s , da f d r e t e r f o r fattig på k a l o r i e r (1045 kcal O. E . / k g ) . Hele 5 8 % a v f d r e t s e n e r g i s t a m m e r f r a p r o t e i n og kun 26. 5 % f r a fett.
E k s e m p e l I1
T Ø r r - R å - R å - K a r b o - Aske P r i s i F 6 r m i d d e l
Seiavskjarr Rekeavfall
På t ~ r r s t o f f b a s i s
P å tpjrrstoffbasis, M. ca1
-- ---
F o r d e l i n g a v e n e r g i e n ,
%
---p-
I e k s e m p e l I1 e r den m a g r e fdrblanding i eksempel I g j o r t m e r e e n e r g i - r i k ved å bytte s e i e n med f e t vinterlodde. Samtidig e r blandingen g j o r t m e r e v a r i e r t . Proteininnholdet e r t i l s t r e k k e l i g t i l matfiskproduksjon og fettinnholdet l i g g e r i d e t o m r å d e vi Ønsker det. K a r b o h y d r a t e n e l i g g e r ,
som o g s å i e k s e m p e l I, på m a k s i m u m s n i v å e t . F o r d e l i n g e n a v e n e r g i e n e r a v b a l a n s e r t .
F r a tid t i l annen kan d e t vaere vanskelig å få tak i de f o r m i d l e r s o m e n vanligvis b r u k e r og en rnå d a nytte a n d r e f 6 r s l a g s o m f i s k e n ikke e r s å f o r t r o l i g med. F o r f o r a n d r i n g e n kan d e s s u t e n a v p r i s m e s s i g e g r u n n e r v æ r e fordelaktig å g j e n n o m f ~ r e . Ved å f b r e m e d e n a l l s i d i g våtfsrblanding, hvor d e t g j e r n e inngår 4
-
5 f o r s k j e l l i g e f s r k o m p o n e n t e r , e r d e t l e t t e r e å gjØre en skånsom utskiftning. N ~ r i n g s m e s s i g vil en a l l s i d i g blanding også gi e n b e d r e dekning.E k s e m p e l 111
----
-------vT Ø r r - R å - R å - K a r b o - Aske P r i s i
F o r m i d d e l kg stoff
Lodde, h e l (aug. ) 4 5 12. 92
Seiavskjarr 2 5 5. 90
T o r s k e r o g n
1 5
(
3 . 4 5R e k e a v f a l l
1
5 1 1 . 2 2M e l f o r , v i t a m i n i s e r t
I
1 0I
8 . 8 0--
Våtforblanding I11 1100
1
32. 29I
F o r d e l i n g a v e n e r g i e n ,
'$11
---
---p r o t . f e t t hydrat, O. E. k r o n e r M. caL
--- I- I
69. 391 33. 75 2 2 . 9 8
I
1 2 . 50 l i . 6. 7 5 3 . 4 0 4 . 0 0 22 O0l
2 3 . 0 0---l---
131. 871 80. O0 408. 39 247. 7 5
V å t f o r e t i e k s e m p e l I11 e r en noe b e d r e og a l l s i d i g e r e blanding enn den s o m e r v i s t i e k s e m p e l 11. Ved å kutte ned på s e i a v s k j æ r og rekeavfall og t i l f ø r e f o r e t s o m m e r l o d d e og t o r s k e r o g n , h a r d e t v æ r t k u l i g å heve proteininnholdet uten å svekke e n e r giinnholdet i blandingen. P r i s m e s s i g l i g g e r d e t t e f o r gunstigst a n a v s a m t l i g e 3, idet 1000 k c a l k o m m e r på ( 8 0 . 0 0 : 1319) k r . k r . 0. 6 1 m o t k r . 0. 62 i e k s e m p e l I1 og k r . 0.76 i ek-
s e m p e l I.
Astaxantin-innholdet (pigmentstoffet) i s o m m e r l o d d e n s å t e r e s t e r i m a g e - t a r m k a n a l e n og f a r g e s toffinnholdet i t o r s k e r o g n vil gi full kompensjon f o r d e t r e k e a v f a l l s o m e r blitt f j e r n e t .
P i g m e n t e r ing.
--
T i l f a r g i n g a v fiskekjØttet b r u k e s idag f o r d e t m e s t e r e k e a v f a l l , som f o r u t e n å h a e n n æ r i n g s r n e s s i g v e r d i o g s å inneholder e t rØdt pigment-
stoff, a s t a x a n t i n . Ved tØrking og oppmaling t i l m e l g å r m e g e t a v f a r g e - stoffet tapt. Håndpillete r e k e r inneholder i forhold t i l maskinpillete
g j e r n e dobbelt s å m e g e t astaxantin. God p i g m e n t e r i n g a v fiskekjØttet oppnås med tilsetning av 10% håndpillet r e k e a v f a l l i v å t f o r e t de s i s t e 2
-
3 m å n e d e r fØr slakting. Det e r en god a s s u r a n s e i å f o r e m e d 5 - 10% r e k e a v f a l l f r a f i s k e n h a r en noenlunde s a l g b a r s t Ø r r e l s e (150-
200 g r ) i tilfelle e n a v uventet å r s a k m å gå t i l utslakting t i d - l i g e r e enn planlagt.F r a tid t i l annen kan det v æ r e knapphet på r e k e a v f a l l og en kan d a t i l s e t t e f 6 r e t d e t s y n t e t i s k f r e m s t i l t e pigmentstoff, cantaxantin, enten i kombinasjon med r e d u s e r t mengde r e k e a v f a l l e l l e r s o m e n e s t e pig- mentkilde.
-
T i l s e t n i n g s m e n g d e r av cantaxantin i v å t f 6 r e t f å e s oppgitt h o s f o r h a n d l e r , d a s t y r k e f o r h o l d e t a v p i g m e n t e r i k o n s e n t r a t e t kan v a r i e r e .D e r s o m fargestoff i n n g å r i t Ø r r f 6 r , e r pigmentstoffet alltid c a n t a x - antin. ForØvrig v i s e s d e t t i l egen a r t i k k e l om pigmentstoffer i f i s k e - o p p d r e t t e t , f o r f a t t e t av S v e r r e Ugletveit.
Sammensetning a v våtfor
V a r i a s j o n e r i f i s k e a r t e r s proteininnhold r e g n e t på b a s i s a v f e t t f r i t t tØrrstoff e r f o r h o l d s v i s s m å . D e r i m o t kan fettinnholdet v æ r e m e g e t f o r s k j e l l i g s e l v innenfor s a m m e f i s k e a r t a l t e t t e r å r s t i d e n , d a f e t t - innholdet fØlger f i s k e n s s e k s u a l s y k l u s . Mellom f i s k e a r t e r v e t vi a t d e t e r s t o r e f o r s k j e l l e r , i d e t d e t finnes f e t e f i s k e s l a g , s o m f . e k s .
s i l d , og d e t e r m a g r e , s o m f . e k s . s e i . Ved å blande f i s k e s o r t e r med ulike fettinnhold, kan en få e t v å t f d r s o m t i l f r e d s s t i l l e r o p p d r e t t s - f i s k e n s behov.
Vi h a r m a g e r blanding som inneholder 3 % fett og e t p a r t i vinterlodde med 14, 1 % fett. Vi Ønsker å l a g e en ferdigforblanding med f e t t i n n - hold på ca. 7. 5 % .
FØlgende f r e m g a n g s m å t e kan benyttes:
Mager b l a n d i x kg TØrrst. , k g Prat.
,
kg F e t t , kgSeiavskjær 55 12.98 9. 24 1, 82
T o r s k e r o g n 15 3. 45 3. O0 O. 30
Rekeavfall 15 3. 65 1. 91 O. 35
Melfor
---
15 13. 20 1. 38---
O. 51100 33. 28 15. 53 2.98Ny
--
3.00F e t f i s k e s o r t :
--
Lodde (jan. ) 100 29.20 12. 90 --- 14. 10
Nedenstående diagonalskjerma vil hjelpe o s s med blandingen:
%
f e t t i den fete blanding%
f e t t i den m a g r e blandingn ske te blanding
kg f e t blanding
kg m a g e r blanding
4. 5 kg fet blanding (lodde)
(14. 1
-
7. 5)=
6. 6 kg m a g e r blanding Sum:-
1 1 . 1 kgBlandingen på 11. 1 kg, s o m v i l inneholde c a . 7. 5 % f e t t , gjØres n å o m til e n blanding p å 100 kg.
F a k t o r t i l 100 k g ' s blanding (1OO:ll. 5) = 9 . 0 0
Av f e t ( l o d d e ) blanding b r u k e s (4. 5' 9 . 0 ) kg
=
40. 50 rv 40 kg Av m a g e r blanding b r u k e s (7. 0' 9. 0) kg=
59. 40 60 "F e r d i g Blanding 100 k g Av d e n m a g r e blanding på 100 kg s k a l kun 60 k g inngå i d e n n y e f e r d i g - fdrblanding. F a k t o r til o m r e g n i n g a v m a g e r blanding t i l f e r d i g v å t f d r (60:lOO)
=
O. 6.S e i a v s k j ~ r (55' 0. 6) k g
=
33 kg T o r s k e r o g n (15. 0. 6) "=
9 I t R e k e a v f a l l (15. 0. 6)=
9 M e l f 6 r ( 1 5 . 0 . 6 )--
9 I tSum: 6 0 %
V å t f o r b l a n d i n g e n s s a m m e n s e t n i n g og innhold f r e m g å r a v f ~ l g e n d e s k j e m a :
i
T Ø r r - R å - R å - K a r b o - A s k e ~ m s e t t l . ( P r i s i F 6 r m i d d e l
-p-
L o d d e ( j a n u a r )
S e i a v s k j ~ r 1. 16
T o r s k e r o g n 9 O. 90
R e k e a v f a l l F e r d i g
På tgdrrstoffbasis P å t Ø r r s t o f f b a s i s M.
---w-
--
F o r d e l i n g a v e n e r g i e n ,
%
-w--- -p-
e n e r g i
I
k r o n e rP r i s v u r d e r i n g ved kjØp a v f i s k til f6r.
---p
Som utgangspunkt for p r i s v u r d e r i n g a v forskjellige fbrfisk e l l e r E dukter f r a fiskeindustrien, e r d e t enklest å benytte p r i s e n e på ha konsentratene sildemel og loddeolje. D i s s e to komponenter i felle k o m m e r opp t i l d e f o r s l a g s o m skal p r i s a n s e t t e s .
F r a p r i s l i s t e h e n t e r vi fØlgende opplysninger:
L o d d e g e , 95% fett: p r i s p r . 100 kg: k r . 453. 00
-- -
453.00
.
100P r i s p r . 100 kg fett (
---
) K r .=
k r . 476.84----
95
Sildemel, p e l s d y r f d r , d a m p t ~ r k e t , 70% protein, 8 % fett, p r i s p r .
---
k r . 410. 00. ,100 ' 100
100 kg p r o t e i n finnes i(-- ) kg sildemel
=
142. 86 kg silderr 7 OP r i s e n på protein b l i r da:
142. 86 kg s i l d e m e l k o s t e r (142. 86 ' 4. 10) k r . k r . 585. 73
-
1 1 . 4 3"
fett I I ( 1 1 . 4 3 4 . 7 7 ) "- -
I l 54. 52 100 kg p r o t e i n (uten fett) k o s t e r : -k r . 531.21 --p FØlgende v e r d i e r vil bli benyttet i kommende vurderi n g e r ( m a r s 78 P r o t e i n k r . 5. 31 p r . k gF e t t k r . 4 . 7 7 p r . kg
P r i s e r på f i s k ( m a r s 1974) finnes i fbrmiddeltabellen.
Eksempel:
I
100 kg lodde (fanget i midten a v j a n u a r ) med 1 2 . 9 % p r o t e i n og 14. 1';10
fett m å ikke koste m e r enn:P r o t e i n : (12. 9 5. 31) k r .
=
k r . 68. 50 F e t t (14. 1.
4. 77) "=
w 67. 26 k r . 135. 76I1 100 kg lodde (fanget i slutten a v m a r s ) med 13. 2 % protein og 4 % fett m å ikke koste m e r enn:
P r o t e i n : (13. 2
.
5. 31) k r .=
k r . 70. 09 F e t t : ( 4 . 0 ' 4.77) " = -1 1 p19.08 -k r . 89. 17
--
111 100 kg ~ y e p å l (fanget i midten a v m a r s ) med 16. 8 % protein og 2 % fett m å ikke koste m e r enn:
P r o t e i n : (16. 8
.
5. 31) k r . = k r . 8 9 . 2 1 F e t t : ( 2. O 4.77)"
-I I p9. 54 -k r . 98. 75
-p-
P å grunnlag a v d i s s e utregninger kan d e t t i l enhver tid e t t e r som p r i s e n e f o r a n d r e r seg, u t a r b e i d e s såkalte forholdstall, d. v. s. a t p r i s e n e på e t fiskeslag, g j e r n e det m e s t tilgjergelige, s e t t e s til 100 kg og d e a n d r e aktuelle fiskeslag som tilbys m a r k e d e t , i forhold t i l "målestokken".
Eksempel:
100 kg lodde (midten a v januar) k r . 135. 76 s e t t e s til 100.
Da blir forholdstallet f o r lodde e t t e r gyting (slutten a v m a r s ) 89. 17 100
k r . 89. 17 p r . 100 kg: (
-
) 65. 7135 76
F o r ~ y e p å l (midten a v m a r s ) k r . 98. 7 5 pr. 100 kg, b l i r tallet:
F o r h o l d s t a l l over noen aktuelle fiskeslag til f6r i fiskeoppdrettet ( b a s i s p r i s e r m a r s 1974:)
Sildemel k r . 410. - / l 0 0 kg Loddeolje " 453. - / l 0 0 I t )
Beregningsgrunnlag
Lodde (midten av januar) 100. O ( 12. 9 % protein, 14. 1 % fett) Lodde ( s l u t t e n a v m a r s ) 65. 7 ( 13. 2 % I ' , 4 . 0 % " ) Øyepå1 (midten a v m a r s ) 72. 7 ( 16. 8 % , 2 . 0 % ' l )
Kolmule ( m a i ) 85. 8 ( 1 7 . 0 %
" ,
5. 5% l 1 )Tobis (rnai) 94. O ( 1 6 . 5 %
"
, 8 . 4 %"
)S m å s e i ( a p r i l ) 79. 8 ( 1 6 , 8 %
,
4 . 0 % " )Ved en oppstilling som denne f å r vi en god o v e r s i k t o v e r hva d e ulike fiskeslag e r v e r d t i forhold til vinterlodde. D e r s o m p r i s e n e på s i l d e - m e l og loddeolje e r uendrede, m e n vinterlodden (jan. ) s e l g e s for f. eks.
k r . 90.
-
p r . 100 kg, b ~ r vi ikke betale f o r ~ y e p å l m e r enn90.00 72. 7
) k r .
=
k r . 65.43 p r . 100 kg.--
Skal d e t kjØpes inn f o r f i s k og e n s t å r overfor valget mellom to f i s k e - slag som tilbys t i l s a m m e p r i s på e t akseptabelt nivå, kan en uav- hengig a v forholdstall h u r t i g avgjØre innkjØpet.
Eksempel:
Tobis (fanget i / m a i ) 16. 5% protein, 8. 4 % fett Kolmule
- (fanget i m a r s 1 1 7 . 0 %
---
I I 5 . 5 % ' lF o r s k j e l l
-
0. 5% protein, 2. 97% fett1 2 . 9 4.77)
-
( 0 . 5 . 5.313 k r .=
( 1 3 . 8 3-
2.66)kr.= -
k r . 1 1 . 1 7- - -
Denne utregning f o r t e l l e r o s s a t vi m å k j ~ p e tobis som e r k r . 11. 17 P r . 100 kg m e r v e r d t sammenlignet med kolmule.Alle f i s k e p r i s e r som vi e r k o m m e t f r e m t i l ved v å r e u t r e g n i n g e r , kan synes h ~ y e r e enn d e i virkeligheten e r . I d i s s e b e l ~ p \ e r d e t 1 nemlig innbefattet innfrysning og l a g r i n g , f o r vi h a r jo hele tiden b a s e r t v å r e t a l l på s i l d e m e l og loddeolje som t i l d e l s h a r - meget
s t o r holdbarhet i seg selv. Dessuten m å d e t nevnes a t det i p r i s e n e ikke e r inkluder t kvantumsrabatt.
P r i s v u r d e r i n g a v f d r f i s k s a m m e n l i g n e t med s i l d e m e l o&oddeolje.
--
-- - - ---
-En våtforblanding, som h a r en s k j e v fordeling a v p r o t e i n og f e t t , k a n a r b e i d s m e s s i g l e t t a v b a l a n s e r e s med k o n s e n t r a t e n e s i l d e m e l og lodde
-
olje. S ~ r l i g h a r loddeoljetilsetninger v æ r t anbefalt i f o r b i n d e l s e med energifattige f6rblandinger. Med dagens høye p r i s e r både på s i l d e m e l og loddeolje e r d e t a l l grunn t i l å u n d e r s ø k e om s l i k e innblandinger e r økonomisk f o r s v a r l i g e . De følgende e k s e m p l e r v i s e r k l a r t a t d e t e r langt b i l l i g e r e å kjØpe p r o t e i n og f e t t gjennom f d r f i s k enn i f o r m a v s i l d e m e l og loddeolje.
F o r d i s s e b e t r a k t n i n g e r l e g g e r vi d e t i d l i g e r e nevnte p r i s e r t i l grunn ( m a r s 1974).
R e n t p r o t e i n f r a s i l d e m e l -k r . -w 5. 31 p r . kg R e n t f e t t f r a loddeolje k r .
--
4. 77 p r . kg F d r f i s k , s e p r i s e r i fdrmiddeltabellen.E k s e m p e l :
I
--
Lodde ( j a n u a r ) w s a m m e n l i g n e t med s i l d e m e l og loddeolje.I 1 kg a v d e t t e f b r m i d d e l e r d e t 129 gr p r o t e i n og 141 g r fett. P r i s Pr kg f r o s s e t lodde e r k r . 0. 75. E t t e r b a s i s p r i s e r f o r p r o t e i n og fett b l i r p r i s e n p r . kg lodde:
P r o t e i n (0. 129 5. 31) k r . = k r . 0. 68 F e t t (O. 141 4. 77)
" = ----
I t O. 67B e r e g n e t p r i s p r . kg k r . 1. 35
-
Dagens p r i s p r . kg Il 0 . 7 5 Gevinst p r . kg f i s k w k r . 0. 60Denne oppstilling f o r t e l l e r o s s a t ved å t a 7 Øre a v "fettpengene" p r . kg f i s k , s å d e k k e r vi loddens i n n k j ø p s p r i s på k r . 0. 75 ( k r . 0. 68 -t k r . O. 07) Dette v i l igjen s i a t 141 g r f e t t , s o m finnes i 1 kg f i s k , k o s t e r o s s
k r . 0. 07.
1000 O. 07
1 kg f e t t i januar-lodde k o s t e r (
---
l 4 1 ) k r .- -- k r . 0. 50
Ut i f r a d e s a m m e f o r u t s e t n i n g e r , m e n ved å snu på flisen, kan vi tenke o s s a t fiskens i n n k j ~ p s p r i s b l i r dekket a v fettverdien k r . 0. 67 p l u s s k r . 0. 08 a v "proteinpengenett. I 1 kg lodde ( j a n u a r ) e r det 129 g r p r o t e i n som k o s t e r o s s k r . 0. 08.
1000 0 . 0 8
1 kg protein i januar-lodde k o s t e r (
----
) k r .=
k r . 0. 62 ---A129
I1 Lodde (august) "sommerlodde":
P r o t e i n (0. 139
.
5. 31) k r .=
k r . 0. 74 F e t t ( O . 125 4. 77)" =
----m O. 60 B e r e g n e t p r i s p r . k g l o d d e k r . 1 . 3 4-
Dagens p r i s p r . kg Gevinst p r . kg f i s k" o.
75---
k r . 0. 59 ---
125 g r f e t t , s o m finnes i l kg sommerlodde, k o s t e r o s s k r . O. 01.
1000
. o.
o11 kg fett i s o m m e r l o d d e k o s t e r (
--
) k r .= -
k r . 0. 08 12 5139 g r protein i 1 kg sommerlodde k o s t e r o s s k r . 0. 15.
1000 O. 15
1 kg p r o t e i n i s o m m e r l o d d e k o s t e r (
-
) k r .=
k r . 1. 08---
139 Øyepål (august)
P r o t e i n (0. 164 " 5. 31) k r .
=
k r . 0. 87 F e t t (O. 121 " 4. 77)"
O. 58 B e r e g n e t p r i s p r . kg øyepål k r . 1 . 4 5-
Dagens p r i s p r . kg"
O. 90Gevinst pr. kg f i s k k r . 0. 55
121 g r fett, som finnes i 1 kg øyepål, k o s t e r o s s k r . 0. 03.
1 kg fett i ~ y e p å l (august) k o s t e r ( --- 121 ) k r .
-
k r . 0. 25164 g r p r o t e i n i l kg ~ y e p å l . k o s t e r o s s k r . 0. 3 2 . 1000
-
0. 3 21 kg p r o t e i n i ~ y e p å l ( a u g u s t ) k o s t e r ( --- ) k r .
=
k r . 1. 9 5 164Alle d i s s e p r i s v u r d e r i n g e r f o r u t s e t t e r a t en u t n y t t e r o p p d r e t t s f i s k e n s evne t i l å o m s e t t e fett.
Noen r å d om f 6 r x f 6 r i n g i matfiskoppdrettet.
----p-
--
l . P å s e a t a l t f 6 r e r a v god kvalitet.
T ~ r r f 6 r må ikke v æ r e befengt med mugg.
V å t f 6 r m i d l e r s k a l lukte f r i s k t uten s æ r l i g lukt a v ammoniakk. Buk- s p r e n g t f i s k m å f o r e k o m m e m i n s t mulig. F r o s s e t f 6 r bedØmmes b e s t n å r d e t e r opptint. I t v i l s t i l f e l l e r kan f o r m i d l e t s e n d e s inn t i l l a b o r a - t o r i u m og a n a l y s e r e s f o r ammoniakk og t r i m e t y l a m i n ( n e d b r y t n i n g s - produkt). F b r f i s k s o m e r k o n s e r v e r t med f o r m a l i n e l l e r n i t r i t , m å ikke benyttes t i l for. K r y d d e r s i l d a v s k j æ r og rØkt b r i s l i n g a v f a l l bor kun anvendes i m i n d r e g r a d e t t e r en t i d s p r ~ v e f 6 r i n g i l i t e n innhegn- ing med f . eks. 100 o p p d r e t t s f i s k .
2. Vær p r i s b e v i s s t ved f6rinnkjØp.
U n d e r s ~ k f o r p r i s e n e h o s f o r s k j e l l i g e l e v e r a n d ~ r e r og f r a k t e n m å i n - k l u d e r e ~ innen beslutning om k j ~ p t a s . Det e r t r o s s a l t f6rkostnadene på oppdrettsanlegget s o m t e l l e r . Eventuelle, oppgitte a n a l y s e d a t a m å o g s å få innflytelse på innkjgpsprisen.
3 . Unngå unØdig innfrysing a v f 6 r .
F 6 r i stØrst mulig u t s t r e k n i n g med f e r s k f i s k , d a a l l i n n f r y s i n g f o r - d y r e r f b r e t , D e s s u t e n g i r f e r s k f i s k b e d r e f o r k o n s i s t e n s .
4. A v b a l a n s e r p r o t e i n - e n e r g i m e n g d e n i f 6 r e t .
F o r å oppnå d e t t e må en u t a r b e i d e e n f 6 r s a m m e n s e t n i n g s o m enten bygger på d i r e k t e a n a l y s e r a v f 6 r m i d l e n e e l l e r på grunnlag av en
fdrrniddeltabell. P r i n s i p p e t f o r lØnnsom f d r s a m m e n s e t n i n g e r å blande m a g e r f i s k med f e t e r e f i s k e s l a g og omvendt s a m t i d i g s o m p r i s e n e på d i s s e k o m m e r i betraktning. E l d r e o p p d r e t t s f i s k t å l e r f e t e r e f d r b e d r e enn y n g r e fisk.
5. A v p a s s f d r e t s s t ø r r e l s e s g r a d med f i s k e n s s t ø r r e l s e .
T ø r r f 6 r s k a l h a d e t f o r n u m m e r s o m p a s s e r t i l f i s k e n s s t ø r r e l s e . P e l l e t e r t f o r s k a l ikke inneholde påfallende m e n g d e r m i n d r e p a r t i k l e r e l l e r støv. F o r s m å p a r t i k l e r g å r tapt f o r f i s k e n d e l s på grunn a v a t d e l e t t l a r s e g f ø r e b o r t a v s t r ø m i vannet og d e l s ved a t p a r t i k l e n e a v v a l g s m e s s i g å r s a k f a l l e r t i l bunns. F o r u t e n d e t t e f d r s p i l l kan f d r - p a r t i k l e r s e t t e s e g på o p p d r e t t s f i s k e n s g j e l l e r og d e r v e d p å f ø r e f i s k e n g j e l l e s k a d e r .
Våtf6r som l a g e s med k v e r n , m å p a s s e r e en skive med r i k t i g hull- s t ø r r e l s e , s l i k a t a p p d r e t t s f i s k e n l e t t kan t a f o r e t . Hurtighakker bØr a v s a m m e grunn ikke kutte f d r f i s k e n unØdig fint. B r u k a v bindemel b e d r e r v å t f d r e t s k o n s i s t e n s og n e d s e t t e r f 6 r s p i l l e t . Samtidig f o r e b y g g e r bindemel gjellesyke og f i s k e n s vitaminbehov b l i r dekket på en enkel m å t e d e r s o m m e l e t e r v i t a m i n i s e r t .
6. Gi fisken r i k t i g f d r m e n g d e .
F d r m e n g d e n avhenger blant annet av: f i s k e n s s t Ø r r e l s e , vannets t e m - p e r a t u r og f d r e t s næringsinnhold. P o p u l æ r t kan en s i a t f d r t Ø r r stoffet bør utgjØre 1
-
2%
a v o p p d r e t t s f i s k e n s vekt, på v å t f d r b a s i s utgjØr d e t t e ca. 4-
8 % , m e n d e t kan h e r n e v n e s a t e n t e m p e r a t u r s t i g n i n g i vannet f r a f . e k s . 3' t i l 1 5 O ~ f i r d o b l e r fdrmengden. Vanligvis f d r e s m a t f i s k e n 3 daglig med s t ø r s t e t i l d e l i n g e r m o r g e n og kveld.På v a r m e d a g e r kan f d r i n g e n midt på dagen sløyfes. Avslutt fdringen m e n s fisken f r e m d e l e s v i s e r i n t e r e s s e f o r f 0 r e t . O v e r f d r i n g f ø r e r t i l unØdig hØyt f d r f o r b r u k s o m skyldes avtakende utnyttelse a v de t i l f ø r t e n æ r i n g s s t o f f e r s a m t Øket f d r s p i l l .
7. Vær v a r s o m med fdring ved hØye v a n n t e m p e r a t u r e r .
L a k s e f i s k e n e s o p t i m a l e v a n n t e m p e r a t u r l i g g e r på 16
-
18 o C. Regn- bueØrret t å l e r hØyere t e m p e r a t u r e r enn l a k s . O v e r s t i g e r v a n n t e m p e r a - t u r e n d e t nevnte o p t i m u m , m å både f6rmengden og fbringsf r e k v e n s e n n e d s e t t e s . Ved ca. 2 1 ° c kan foring fØre t i l kveling a v f i s k e n , i d e t vannet s o k s y g e n - ( s u r stoff) -innhold a v t a r m e d stigende t e m p e r a t u r . L a d e r f o r fisken vcere i r o på d y p e r e k o l d e r e vann d e r s o m overflatevannet e r f a r e t r u e n d e v a r m t .8. F o r d e l f o r e t godt i innhegningen.
Det e r a v s t o r viktighet a t f o r e t f o r d e l e s o v e r f o r h o l d s v i s s t o r t a r e a l s l i k a t f l e s t mulig f i s k f å r f 6 r samtidig. Ved s t o r s t r g m h a s t i g h e t i vannet m å en t a hensyn t i l a t f 6 r e t t i l d e l e s på d e t s t e d hvor strØmmen k o m m e r inn i innhegningen. F 6 r i n g f o r langt ut m o t kantene i f r i t t - liggende innhegninger kan o g s å gi unødig f d r s p i l l . F o r h u r t i g tildeling a v f 6 r og f d r i n g a v s t o r e k l u m p e r m å unngås.
B E N Y T T E T L I T T E R A T U R
AUSTRENG, E . : F d f o r b r u k t i l f i s k . Bondevennen, 1974, 77, 1 8 2 - 183.
HVIDSTEN, H. : N æ r i n g s k r a v og f d r u t n y t t e l s e ved o p p f d r i n g a v d a m f i s k . I n s t i t u t t f o r f j ø r f e og p e l s d y r . N o r g e s L a n d b r u k s h ø g - s k o l e , 1973 ( s t e n s i l t r y k k ) .
L A M B E R T S E N , G . o g B R B K A N , O. R . : Method of a n a l y s i s of a s t a x - a n t h i n a n d i t s o c c u r e n c e in s o m e m a r i n e p r o d u c t s . J . S c i . F d . A g r i c . 1971, 22, 99-101.
L E E , D. J . & P U T N A M , G. B. : T h e r e s p o n s e of r a i n b o w t r o u t t o v a r y i n g p r o t e i n / e n e r g y r a t i o s i n a t e s t d i e t . J . N u t r . 1973,
il,
916-923.
NATIONAL ACADEMY O F SCIENCES: N u t r i e n t r e q u i r e m e n t s of d o m e s t i c a n i m a l s , n u t r i e n t r e q u i r e m e n t s of t r o u t , s a l m o n a n d c a t f i s h . 11, 1973, 57 s . (Was$iington D. C. ).
P H I L L I P S , A: M. : T r o u t f e e d s a n d f e e d i n g .
M a n u a l of f i s h c u l t u r e , 1970, 49 s , ( W a s h i n g t o n D. C. ).
P H I L L I P S , A . M. & B R O C K W A Y , D . R . : D i e t a r y c a l o r i e s and t h e p r o - d u c t i o n of t r o u t i n h a t c h e r i e s , 1970.
P r o g r . F i s h - C u l t . 2 1 , 3-16.
RASMUSSEN, C . J . : Haandbog i ~ r r e t o p d r æ t . 1967, 242 s. ( ~ ø b e n h a v n : Rhodo c. )
SEDGWICK, S. D. : T r o u t f a r m i n g handbook, 1973, 157 s . (London: S e e l y , S e r v i c e & Co. ),
U T N E , F. : P r i s v u r d e r i n g v e d k j ø p a v f i s k t i l f 6 r .
N o r s k F i s k e o p p d r e t t e r e s F o r e n i n g s m e d l e m s i n f o r m a s j o n ,
T a b e l l Ia
---
-------p-
F o r m i d d e l ( F a n g s t t i d )
-- -p- P-
Be r ggylt ( u l t i m o a p r i l
-
7 3) B r i s l i n g ( u l t i m o aug. -73) B r i s l i n g ( u l t i m o jan. -74) B r i s l i n g ( m e d i o f e b r . -74) Brugde ( u l t i m o aug. -73)F i s k e s k i n n og t a r m e r ( j u n i -73) Innvoller ( p r i m o m a r s -74)
Kolmule, rund ( m e d i o f e b r . -73) Kolmule, rund ( p r i m o a p r . -73) Kolmule, rund ( m e d i o aug. -73) Kolmule, slØyet ( m e d i o f e b r . -73) Kolmule, slØyet ( p r i m o a p r . -73) K r i l l , kokt ( u l t i m o f e b r . -74) K r i l l , r å ( u l t i m o f e b r . -74) L a k s e s i l d ( m e d i o okt. -73) Lodde ( m e d i o jan.
-
73) Lodde ( p r i m o f e b r . -73) Lodde ( u l t i m o m a r s -73) Lodde ( p r i m o aug. -73)P o l a r t o r s k ( p r i m o sept.
-
73) R a u d å t e , kokt ( u l t i m o juni -73) R a u d å t e , kokt ( m e d i o m a i -74) R a u d å t e , r å ( u l t i m o juni -73) Raudåte, r å ( m e d i o m a i -74) Rekeavfall, håndp. ( m e d i o juni Rekeavfall, håndp. ( m e d i o m a r Rekeavfall, håndp. ( m e d i o Rekeavfall, maskinp. ( m e d Rognkall ( u l t i m o m a r s -74) Rognkjeks u/rogn (ultimop--
I
P r . kg f o r m i d d e lI
F o r m i d d e l ( F a n g s t t i d )
Rekeavfall
S e i a v s k j z r ( a u g . -72) S e i a v s k j æ r (okt. -73)
Sei, l i t e n , rund
se ri mo
a p r i l -73) Sei, l i t e n , rund (ultimo juli -73) S e i , l i t e n , rund ( p r i m o okt. -73) Sei, l i t e n , sløyet ( p r i m o a p r i l -73) Sei, l i t e n , sløyet (ultimo juli -73) Sei, l i t e n , s l ~ y e t ( p r i m o okt. -73) T a g g m a k r el1 ( p r i m o a p r i l -74) Tobis ( m e d i o -73)T o r s k e m e l k e ( p r i m o m a r s -74) T a r s k e m e l k e ( p r i m o m a i - 74) T o r s k e r o g n ( p r i m a m a r s -74) T o r s k e r o g n ( p r i m o m a i -74) T o r skehoder ( p r i r n o m a r s -74) V a s s i l d ( p r i m o a p r i l -73) Øyepål ( m e d i o m a r s -73) Øyepål ( m e d i o m a r s - 7 3 ) Øyepål ( m e d i o aug. -73)
