Gang giskets

giskets Gang

a$ $l

ut#I .v Fkl<hi#i-

n -

Iik.12H3-ulre28-1987 U$k W 14. aig

iSSN 0015 T 3133

Anrv. rddltm s#@nLomeMe Kaitorsjet Rib&jon:

P e r m L a m S d n A a I n kigrwr-

W L a r i g e l a n d

Ekspadbjon:

oagmar

M i n 9 Fmydk Madsen FkkarGngsidrasrs:

Fiskeridirektoratet

Postbd<s 185. 5001 Bergen Ta.: (05) 20 00 70 Tryktioffset b J a h n G r k g

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nementsbelepet p& poctgirokonto 505 28 57. pA konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- .kontor.

Abonnementsprisen pA Fiskets Gang er kr. 150.00 pr &r. Denne pris gjelder for Danmark. Finland.

Island og Sverige. Øvrige utland kr.

250.00 pr. Ar. Utland med Ily kr.

300.00.

Fiskerifagstudenter kr. 100.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2.600,- 114 kr. 800.-

in

b. 1400,-

Eller kr. 4.00 pr. spalte mm.

Andre annwealternativer etter avtak VED ETTERTRYKK FRA

FISKETS GANG

~

^{BLADET OPPGIS SOM KILDE}

ISSN 001 53133

INNHOLD - ^CONTENTS

-pi-

Dep of nsheries have mwed nto their new premises

363

w w * # - " ¶ P "

~ e w recession ^{in the &Q} fsh indus$y

364

-n Einar Hepm:

- D b k g ~ W l t t e n I l l l M a m - o g -

SOending a relaxed day at the fishi harbour

in Sesimbra (Portugal)

367

Fisk pi g r i l h Mlr .ommenfm store siager!

Have a sweet summerbime

-

grill your fish!

368

p . ^p- -

-1-

Lam and regulaUons

373

giskets Gang

Havforslrer

beroliger:

Ingen katastrofal forurensning av Nordsjsen.

-

Situasionen er ikke D& lancrt nær & wekær som vi kan fB inn-

trykk

a; gjennom opi>slag

j

massemedia. Det var forsker Lars F8m ved Fiskeridirektoratets Havforskninasinsututt som sa dette p8-a~ordsieseminareti> i Arendal. Feyn tok3erk avstand fra skrem-

&spropa&ndaen omkring den anghrelig katastrofale forurensnin-

aen

av Nordsieomr$det. Han slo fast at Nordsjsen

som

er om-

kianset

av tek befolkede og tildels sterkt industrialiserte land sehrsagt blir tilkrt mye forurensning. Men de store &pm havom- Mene i omddet er likevel lite @virket av mennesklige aktiviteter.

-~Nordqmn d& om 5 Arm, 4 0 pro- sent av fiyndreforekomstene utenfor kysten av Holland har kreftm osv. er overskrifter som f i r oss til å lure på om vi g& undergangen i møte. S i

% k e r - b e l d i i ikke tilstandene,-kunne ^- Lars

Feyn

berolige. Men han la like- vel ikke skjul p4 at det spesielt i den M q e delen var omriider som var steikt forurenset.

Fqn viste til at Havforskningsinsti- tuttet var faglig rådgivende instans i spwsmail som gjelder konkurrerende bruk av havet, noe forurensning m i sies B være. I den forbindelse var det viktig i kartlegge de underliggen- de prosesser i havet, nemlig primær- produksjonen av alger som er mat for

dyreplantonet. m igjen er mat for fisk. Alle disse leddene kan pBvirkes og denne kan arte seg ph forskjellige måter. Det er imidlertid og& viktig i sl& fast hva vi mener med forureris- ning. .HervistaEayniiI-EN sineksped-- gruppe p5 marinbiologi som har defi- nert forurensning som ~tiLrsler fra mennesker direkte eller indirekte til det manne miljo som f m til skader på levende ressursser, hindring av manne aktiviteter, at mennesker kan bli skadet, samt forringelse av kvaiiie- ten pB sjevann

-

herunder bruk av sjm til rekreasj

on...

En temmelig vidt- favnende definisjon al&. F8yn tok for seg hvilke stoffgrupper det er snakk om n& det gjelder forurensning av Nordsjmn.

Disse er:

-

Uorganiske forbindelser, tungmetaller som f.eks kvikkselv.

-

Organiske forbindelser, plantevemmidler, avfall fra kjemisk industri osv.

-

Oljeforurensning.

-

Radioaktiv forurensning.

-

Overgjdsling.

Naturlig kvikks~lvinnhold

-

Når det gjelder tungmetaller mA vi huske på at vi i sjevatn finner alle de grunnelementene vi har. Det betyr at n&r vi skal se på f.eks kvikkcelvinn- holdet i fisk og skjell s i må vi også være klar over at dette tungmetallet allerede finnes i sjeen og at vi m i forvente å finne det igjen i de organis- mene vi underseker. P i bakgrunn av dette må vi stille

oss

sparsmålet: Når nhr vi normaltilstanden? Vi kan ta et eksempel fra Ssrfjorden ved Odda som har fått rykte på seg for i være

en av verdens mest forurensede fjor- der. Her er forøvrig utslippene stoppet og vi vil i lepet relativ kort tid oppleve en betydlig bedring av forholdene.

Men det som er interessant er kvikk- salvinnholdet i naturlige og dyrkede skjell. Det er heyt i området ved ut- slippene i Sartjorden, men ved Vadd-

my

lenger ute i Hardangerfjorden kommer vi til en grense. Her har vi nidd normaltilstanden og her finner vi det natrulige innholdet av kvikkcøhr i skjellene, sa Føyn som med dette

-merb-negb

som kan f i bukt med forurensningen.

Dette er min erfaring, sier havforsker k m Feyn.

mente i vise at skadevirkningene til tross for betydelige utslipp, er begren- set til nære områder.

-Men dersom vi finner tungmetaller i fisk eller skjell betyr ikke dette auto- matisk at den er forurenset. Tunfisk er et godt eksempel pa det. Den er en riktig storkonsument av føde og i gamle hermetikkbokser -fra tiden før vi begynte å snakke om forurensning -er det registrert hoye verdier av kvikk- mlv i tunfisken. Men det betyr ikke at den er forurenset. Den har selv tatt opp dette fra naturen, sa Føyn.

I folge Foyn er de organiske for- bindelsene et langt mer komplisert problem. Det er b1.a. vanskelig å få oversikt over tilferselsveiene. Vi bruker disse kjemiske produktene i plante vemmidler i land

-

og skogbruk, og vi bruker dem i bunnsmringen av båter. Storbritannia har f.eks. forbudt bruken av et slikt bunnsmerningsmid- del. Et annet organisk stoff blir brukt som olje i transfonnatorer og som olje

F.G. nr. 12/13, uke 28. 1987

359

i MApaptr som ved forbrenning g& til værs og havner b1.a. i havet. Tilfarsek- veien er mange. men man kan likevel m* verdiene i organismene.

-Det internasjonale rad for havforsk- ning (ICES) har nettopp avsluttet en Wrre undersakelse av innholdet av organiske og uorganiske stoffer

-

spe- sielt tungmetaller

-

^{i fisk og skalldyr}

i hele ICES-ornddet. 16 av rned- lemslandene har deltatt og hoved- konklusjonen er gledelig. Den sier at det er kun i nære kystomrider, som f.eks. ved Liverpool og & i delen av Østersjaen, at man finner for haye verdier. I de &pm havomddene, der det vesentligste fisket foregb, er til- standene akseptable, sa F8yn.

Oljen @virker lite

Heller ikke oljevirksomheten har f&tt de negative virkningene fiskeres- surssene som mange i sin tid spid- de. Lars F8yn hevdet at vi til nA ikke har hatt noen @viselig negative effek- i _ter pA marine ressursser av den nor- male driften i Nordjaen. Det har skjedd uhell og det kan komme til i siqe uhell. Men forhoiciene i Nordsjeen er spesielle og kan ikke sammenlignes med dem lenger nord.

-Spredningen av gyieomrAdene er stor og vi f b ingen konsentrasjon av disse slik vi har nord for 62. graden.

Hvis det der skulle skje noe i forbind- lese med oljeaktMteten kan det ten- kes av vi f i r en betydelig reduksjon av en ausklasse. Men i Nordsjmn er sjansen for at noe slikt skal skje mye mindre fordi vi ikke har konsentrasjo- nene av hverken gyie- eller larveorn- rader. P& instituttet arbeider vi mye

med

oijeproblematikken. Denne er særlig myntet på de nordlige farvann.

I Nordsjøen har vi imidlertid understakt omradene rundt plattformene og det er kun i en svært begrenset raaius rundt disse vi har registrert oljekompo- nenter i sedimenter og organismer, opplyste Fayn.

Radioaktive utslipp i havet har vært mye omtalt i det siste, særlig i for- bindelse med gjenvinningcanlegget i Dounrey i Skottland.Lars Føyn pekte p4 at det likevel er atomkraftverket Seafield ved Irskesjeen som er an- svarlig for de virkelig store utslippene av radioaktive stoffer. I Irskesjaen er det siiedes milt hnye verdier av radio- aktivitet. Men Nordjøen g& og& her Mar. Det er nemlig ikke milt @ langt nær samme høye verdier i dette om-

D a h a r r e i s t s e g e m a t o m w p m t e a W r m a t ~ n n i g ~ k g g a f o r r t o m a v l . l l iDwnwiSkottluid.-bFeyn@phkteim#kitldat&iwdabdiylt-

tade atom- S e b W d (bilda) vad Inke,j0en som er ansv8riig for de

v b k d i g ~ W i p p s n a ~ n d ~ ~ . ~ U l t r o r r f o r a t d a w d l t b y e verdier i I-

-

og Ul tnirs for at vann hah. gir inn i de sentrak

deier av Nord.jscn

-

er &i ikke pA langt nAr mblt tikvarenda heye v#rlkr i delte omridct

ddet til tross for at vann fra Irskesje en g& inn i den sentrale delen av Nordsjaen.

ovegjdsling s t b også

-M

listen over forurensende faktorer. Man har m& næringssaltverdiene i havet fra Hanstholrnen i Danrnaik til Aberdeen og funnet at verdiene bare er en 10.

del av verden lenger nord som jo er det rene atlanterhavmannet. Sehr inne ved Hanstholrnen, der man skul- le forvente store tilrsler av slike

stof-

fer fra Tyskebukta og smliige delen av Nordsjwn, var verdiene svært lave.

-Skremselpropaganda kan fB nega- tiv felger. b1.a. at folk slutter B spise fisk. Min erfaring er at hvis vi har helt konkrete fakta i legge p& bordet er vi ogs& i stand til i bli enige om internasjonele regler som kan ta h W om forurensningsspersmAlet. Og her er vi kommet et godt stykke

Pa

veg, sa Fqn.

som

&visst ikke ville være med pA i amale fanden veggen- n& det gjelder Nordsinens fremtidige ve og vel.

33.i Per- Marius Larsen

Ny adresse og nye tlf. nummer:

Besøksadr: Øvre Slottsgt 2, Oslo 1 Tlf. 02-36 35 22 Telefax 02-42 84 59 Postboks 81 18 Dep. 0032 Oslo 1

Fiskeridepartementet

360

F.G. nr. 12/13, uke 28, 1987

s i s k e t s Gang

Kveite som kommersiell oppdrettsfisk innen 1995

Myndighetenes malsettig med kveite som kommersiell oppdrett- sart innen 1995 kan synes realistisk, men pr. i dag hersker det en rekke problemer og usikkerhetsmomenter som forskerne m&

finne Issninger p&, far det kan drives oppdrett av kveite i stor m8lstokk.

Dette kom frem under et 2 dagers kveiteseminar som Akva Inform N S arrangerte i Bergen i midten av juni. De ca. 60 @meld- te fikk synspunkter fra både forskerhold og oppdrettshold, i ti- legg til en belysning av kveitas markedspotensiale ved eksuort- sjef Ole Erik L e r q fra Hallvar Leray NS.

-Vilkårene for å nb mQet er abso- lutt til stedet, fastslo forsker Leif Berg fra Akvakulturstasjonen i Austevoll, i sitt innledningsforedrag. Mangel på egg og larver i 70-Cirene. har satt forskningen tilbake med 10 år, og er fremdeles et problem fortsatte Berg, og understreket at stamfisk er nakke- len til et fremtidig kveiteoppdrett..

Flaskehalser.

Berg regnet kveitas repoduksjon og startforing som to av de trangeste flas- kehalsene man må eliminere i for- bindelse med oppdrett av kveite. Han viste til at man i mange tilfeller hadde opplevd over 50% overlevelse frem til startforing, for så å registrere at langt de fleste av disse der før yngel- stadiet, slik at overlevelsen frem til yngelstadiet pr. i dag ligger på be- skjedne 5%. Men andre ord Dotensia-

seg over dette kontinentet, fører til en positiv prisutvikling for sjømat, sam- menlignet med andre matvarer. I til- legg opplever vi en tiltagende knapp- het på fisk, slik at markedsforholdene skulle ligge vel til rette for oppdrett av kveite, sa Lerøy. N& er det opp til forskerne.

Stabil vanntemperatur.

Forsker Håvard Rabben fra Akva- kulturstasjonen i Austevoll pekte på den korte gytesesongen hos kveita, og viktigheten av å lykkes i denne fasen. Han regnet at en 70 kilo stor fisk, i fangenskap vil gi ca. 30 liter rogn, men det er nokså avgjerende at man treffer rett ved stryking.

Rabben opplevde den lange og problemfylte lagringen av larvene som en stor utfordring.

-

^Vi har registrert en varierende overlevelse blant larve-

-

Vi har benyttet larve tettheter av larver i alle forsøk, ca. en halv larve pr. liter vann, f a å unnga problemer, sa Rabben, samtidig som han under- streker viktigheten av en mest mulig stabil vanntemperatur.

Hunnfisken sterst.

Marinbiolog Tore Haug fra Tromse Museum p w k t e at man hadde svært manglende kunnskap om naturlig fore- komst, økologi og biologi for kveitas tidligste st&dier, frem til fisken har nådd ett-års alderen. og oppfordret til en betydelig grunninnsats pb dette området.

-

^En hannfisk trenger 8-9 år for I nå en vekt på rundt 10 kilo. fortalte- Haug, mens en hunnfisk bruker 6-7 Ar for å oppnb den samme vekten.

Han utelukket imidlertid ikke mulighe- ten til å f i fart på voksteren, ettersom det later til at kveita trives og spiser godt i fangenskap.

Tre stadier.

Driiisleder Jostein Barmen ved Sj0- laks NS, mente at man bar ta det meste som er skrevet om kveite med en klype salt.

-

Mye av det som kom- mer frem på dette seminaret er også ting som kan diskuteres. hevdet han.

le-og muligheter som bar kunne knyt- ne, fortalte han. og presiserte at det

-

tes. er viktig at disse står i ro, mens van-

Jostein Barmen Sielaks Berg oppsummerte en del av resul- net strammer sakte forbi oppover. AIS.

tatene av forskningsinnsatsen som er ^-

utfert, og trakk blant annet frem kvei-

A

tas gode vekst og gonadeutvikling i fangenskap, tillegg til brukbare sty- ringsresultater. - Man behersker me- tode for inkubering og klekking av egg, slik at store mengder larver kan produseres uten problemer, og det lar seg gjøre å fremskaffe yngel av kvei- te under kunstige forhold, sa Berg.

God pris.

Eksportsjef Ole Eirik Lerøy ved Hallvard Lerøy NS, hadde stor tro på kveitas markedspotensiale.

-

^I

USA er interessen for fisk og sjemat generelt stigende, og dette, kombinert med den sunnhetsbelgen som n& brer

F.G. nr. 12/13, uke 28. 1987

361

Siskets Gang

Barmen presiserte at grundig plan- legging er svært sentralt, i forbindelse med etablering av et oppdrettsanlegg.

Han delte oppdrett av kveite inn i tre stadier: Oppbevaring og foring av stamfisk, stryking, klekking og start- foring, samt oppdrett av slaktefisk.

mente han at stamfisk burde ha bedre plass enn fisk i vanlig opp drett. og anbefalte ca. 50 kilo pr. kva- dratmeter.

-

Kveitene må ha dempet beiysning for

i

unngå blindhet. og bunnen pA karene bar være dekket av grov sand eller grus, sa Barmen. S j m h r hen- tes opp fra minst 40-50 meters dyp pA grunn av stabil vanntemperatur, samt for B unngi3 groe av blbkjell i mrgatem?. Han hadde ingen betenke lgheter med A behandle verdifull stamfisk individuelt, dersom det skulle

opp& problemer.

Forsker Tor Solberg fra LMC plas- W e -kveh-i-ketegoneR-~vaiI~

le-, hvilket betyr at den skjeklen er

A

f kjapt pA restauranter i Europa.

Dette er et stort handicap for et pro- dukt, og milet m6 være A kvitte seg med dette stempelet.

To larver. som man i 1980 fikk frem til yngelstadiet, farte til at Norsk Hyd- ro i 1981 tok det initiativet som grad- vis ferte til oppbygging av stamfisk- bestander, med en betydelig innsats p3 kveiie.

Sdberg og LMC mener at forholde- ne ligger bra til rette for oppstarting av kommersielt kveiteyngeloppdrett far 1990, og viser til en aksekptabel over-

levekesprosent av en larvegruppe i fpr. Dessuten msker man B benytte seg av samme infrastrukturen til opp drett av piggvaryngel utenom kveitese- songen. En tredje aktuelle kandidat kan være steinbit. slik at man f& en mer- sammenhengen&-bruk- av utstyr ret.

Inkubator.

LMC har etablert

en egen

gytetank pA 900 kubikkmeter i Øygarden, da en i kommersiell skala vil trenge ve- sentlig starre mengder egg enn det som med rimelig innsats kan skaffes pA denne mBten. og en egenutviklet inkubator for eggene er også en del av utstyret bedriften har investert i.

Man tar sikte på å holde fisken til den er mellom 3 og 5 gram, far salg.

I denne fasen er det plass til ca.

1000 yngel pr. kvadratmeter, mens 314 år senere er antallet fisk redusert til 100 på samme areal.

To kriterter.

Daglig leder Tormod A. Schei ved Norsk Akvakonsult NS i Austevolf fortalte at det i dag finnes to kommer- sielle konsepter for yngelproduksjon av kveite, det ene med klekkeri pA land og store poser i slaen for larve- oppbevaring og stariforing. Pet andre er et rent landsbasert anlegg der silo- er på land erstatter klekkeriet og pose- ne.

Stor hikressefor~oppdretl av kveite, sa daglig ledef ved Nonk Akvrikonwl A6 i Austevoll. Tonnod A Schd.

Schei regnet to kriterier for avgje- rwrdex%xha@msRa1m-

tet og tilgangen på dypt vann Den ideelle saitholdigheten på vannet l i ger på 35 promille, og det er viktig at vannet er rent. Vanninntaket bw i i i e pA 50-1 00 meters dyp, &r tem- peraturen er stabilt lav, og med Men konsentrasjonav bakterier.

Stor interesse.

Interessen for oppdrett av kveite synes B være enorm, og bare i Horda- land er det kommet ca. 250 konse- cjonsseknader for marine arter, de fleste av disse innbefatter kveite.

Oppdretterne later a l t g til å være klare til å satse på denne lovende fiskearten, sb snart forskerne klarer A fremskaffe metoder og teknologi som eliminerer de fleste av de usikker- hetsmomenter som pr. i dag eksiste- rer i forbindelse med kommersielt oppdrett av kveite.

-95 Stein Langeland.

m

^{F.C. nr. lul3, ike 28, 18a1}

m

- - t på flyttefot

Etter 40 &r i Drammensveien 20 og lang kamp for

d M

flytte i nye lokaler har n& Fiskeridepar-

&mentet

inntatt plassene i 0vre Slottsgate 2 Beslutningen ble tatt for 4 m.n.d. siden, og siden da har ting skjedd lynraskt.

Phrre SkNsgak 2 er adressen man heretter finner departementet under, t i d i i i de gamle lokalene til Norges Banks valutaavdeling som nli har b l i oppusset. -Ombyggingen har skjedd p& rekordod eiter at avgjareken bie tait i januar i &r

-

^sier byr&ef Asle Fkiud. Han har sittet i byggekomiteen og kan fortelle om mange

Ar

med hindringer i veien far iiyitingen Me et

faktum. Det som til slutt satte fart i saken var beskjeden om at Utviklings- departementet matte ut fra sine garn- le lokaler i juni og _{i stedet fiytte inn} i Dramrnencveien 20.

Ifelge fiskeriminister Merk Eidem er det rent personalmessige grunner for flyttingen. De gamle lokaiene har lenge budt ph problemer for driften av deparlementet. Kontorene

som

tid- ligere har vært hotellrom i gamle Kosrnopoiii, var n& bli svært nedslit- te. Dessuten har lokalene vært spredt pA 4 etasjer og med flere innganger, noe som har gjort kontrollen med hvem

som

kommer og g&r vanskelig.

En annen viktig grunn for iiyitingen har væri mangei pA ekspansjons- muligheter i de gamle lokalene.

Etter 6 ha sittet fomddsvis langt fra

Mye mi kastes idr et helt

aimi iiyties Her er Rddun Karlscwi i

w.

de andre departementene, vil n& fiske- ndep. bli sentraH plassert med kort vei til ctoranget

og

andre departemen-

C

&

^-

ne fordelt p4 7 etasjer vil lette sikker- heten i og med at det blir kun en hovedmrgang.

De

ansatte kan n& flyt- te inn i nyoppussede lokaler med bedre kantine enn far, flere &loka- ler og med utvidet EDB-utstyr. Den nye telefonsentralen gjar det mulig for folk utenfra & ringe inn direkte til hvert enkelt kontor. Departementet har til og med f&tt nyit telefonnummer som det kan være verdt B merke

seg:

02-363522.

Departementet har ikke Htt noen ekstra midler til flyltingen. opplyser bydsjef Ruud. Man har benyttet hardt oppsparte midler fra 86-budsjettet og skrapet årets budsjett for & muliggjare flyttingen. Entreprenaren og de som ellers har stAtt for ombyggingen f6r stor ros for god utnyttelse av mid- lene. og for 3 ha skjært gjennom byrAkratiet og uif0rt jobben p4 rekord- tid.

Enn& er ikke oppussingsarbeidet over. Handtverkere og malere vil nok fortsatt bli A finne i lokalene fremover sommeren. -Men det viktigste for byr&- kratene er at pulten er der & papire- ne kan legges i bunker, og at tdefo-

nen

virker

-

var konklusjonen fra un- derdirektcw Karl Rusten p4 en tidlg innvielsessammenkomst i Øvre

$6; ingnvi Myklebust

F.G. nr. 12/13, uke 28, 1987

363

,-,e,'I-

ITy "-rlgel3-l for kl'

De som er involvert i salg og eksport av klippfisk har i lepet av fa måneder sett prisene toppe alle tidligere rekorder, for SA

A

synke til lavmål.

I falge salgssjef Keith Elliott i R. Domstein & Co. er dagens situasjon for klippfiskeksport p& et noenlunde normalt nivå. Klipp fiskindustrien har alltid variert i omfang og må vel nå sies å være nede i en aldri

så

liten belgedal etter at prisene for klipp- fisk har sunket med 50% siden novemberldesember i fjor.

Bakgrunnen for det siste skiftet i prisni- vået er i stor grad å finne i Brasils importpolikk, et land som inntil for få måneder siden var norsk hoved- eksportland for klippfisk. Etter at mar- kedene i Brasil delvis har blitt lukket for norske eksporterer er det blitt nadvendig med en omstilling. Keith Ellitt kan opplyse om at stadig mind- re fiskekvanta går til klippfiskproduk- sjon, det blir heller satset på bl. an- net henging av fisk og frosne produk- ter. Disse produktene er mer konkur- ransedyktige prismessig, ellers varie- rer markedssituasjonen etter type klippfisk. Avsetningen for torsk er fremdeles god, særlig i land som Porhigal, Italia og Frankrike, mens andre klippfisktyper kan være vanske- ligere å bli kvitt. Elliot har ikke inn- trykk av at lagerkapasiteten er unor- malt stor for qeblikket, slik den har vært flere steder etter at det igjen ble nedgang i norsk klippfiskeksport.

Brasils situasjon

Arsberetning til De Norske Klippfisk- eksporterers Landsforening belyser fjordårets okonomiske utvikling i Bra- sil og gir svar på noen av grunnene for dagens klippfiskpriser.

Ifdge årsberetningen var innfarin- gen av den &alte cruzadoplanen av 28. februar 1986 opptakten til den store stigningen i markedspris på klippfisk.

Cruzadopianen

gikk blant annet ut på at alle utsalgcpriser for matvarer Me frosset i Brasil. noe som brasilianerne tvilte pA ville vare. De tok derfor ut penger fra sine bankkon- ti i store mengder og okte dermed seddelmengden i omkap kraftig. Resul- tatet ble okt etterspersei av konsum- varer. Samtidig nektet landbruket å levere kveg til slakteriene siden prise- ne ikke kunne okes, og resultatet ble at slakteriene måtte stenge av man- gel p& tilfarsel. Matvaremangeien som

oppsto kunne bare dekkes av import, og importrestriksjonene bie opphevet i september -86 som et ndtiltak fra brasiliansk side.

-

En kombinasjon av ettersp0rsel i Brasil og mangel p& fisk i Norge brakte prisene opp på et nivå en aldri har sett, konkluderer DNKLs årsberetning. Et illustrerende eksem- pel er eksporten av klippfisk til Brasil som for november steg fra 4,4% i 1985 til 73% i -86, av årlig eksport.

«Man Iærer aldri,

Farste kvartal i år falt prisene, da importrestriksjoner igjen ble innfert.

Lovdekret om 180 dagers kreditt for alle importerte varer og h q e avgifts- krav for varer på ikke-brasiliansk kjol betydde stor kostnadsbelastning p&

norsk eksport.

Adm. direhr Asbpm Solbakk i DNKL mener at prisstigningen pA 100% for endel klippfisk-kvaliteter ikke kunne fortsette.

-

En Iærer aldri, man- ge trodde nok at den store ettersper- selen med h q e kilopriser som bare steg og steg skulle vare evig

-.

Sol- bakk konkluderer med at ingen kan ta skylden for det som skjedde og at fenomenet med etterspersel m går ⁱ balgedaler er alminnelig for hele næringen.

I.M.

Danske fiskere må ta ekstrajobber.

Nedgang i fiskebestanden, kom binert med en uvanlig hard isvinter

som

varte til bortimot 1. april, har rammet fiskerne pA Vestsjelland hardt, med tvangsauksjoner og ekstra- jobber for fiskerne

som

resuitat, mel- der Danske Fiskeritidende. -Hvordan skal vi fB betalt Mtbygger-regninge- ne?, spar Meren, som etteriyser bedre st9nteordninger fra styremakte- ne.

Lakseyngel på overlevelseskurs

L a k s e m kan lære

a

unnga farer som lurer

n&

den kommer ut i havet. Det amerikanske National Mari- ne !knvice har g& til det skriit B

@ne en askoie i overbekesteknikkæ for kunstig utklekket yngel. com skal anvendes til settewc.

Tufskm er

en

av IakJeyngelenc f a r i i i iiender,

og

skden benytter segderforavstoreogsultneeksem- plarer au arten i -undervisningenn.

Torskeng&rietstortbasseng,hww man plasserer et glassbur med lak-

seyngel. N& torsken s& angriper, fAr yngelen seg en forskrekkelse for li- vet,

som

den f o r h ~ t l i s Iærer av.

Man regner med at kun 5 prosent settefisken lever lenge nok til å k o m

me

tilbake til de ferskvannsom&&#

som

de yngler i, men labomtoriehrsek med laks

som

har gjennomgatt -sjokk- terapien=. viser at deres overlevelses-

sjanser

stiger nok& radikalt, melder det gmlandske fiskentidsskriftet, Kil- lingusaaq.

S.L

364

F.G. nr. 12/13, uke 28, 1987

- Dialog styrker tilliten mellom fialrere og forskere

-

Havforskerne kan vanskelig overprave det fiskerne faktisk ser p3 feltet. Men fiskerne har heller ikke forutsetninger for overpre ve forskerne og deres resultater. Det var fiskarlagsformann Eimr

Hepsn

som sa dette da han hpnet seminaret om fiskeressurssene i Nordjeom&det i Arendal nylig. Hepss understreket nedvendighe ten av en kontinuerlig dialog mellom fiskere og havforskere, noe

som

etter hans mening ville styrke tillitsforholdet mellom de to partene.

Det er andre gang et seminar som tar for seg ressurssituasjonene ⁱ be- stemte havområder blir arrangert. I fjor samlet man fiskere, forskere og regulerende myndigheter i Trondheim.

Det var de positive erfaringene fra dette seminaret m fristet til gjenta- gelse

-

denne gang med Nordsjmn p& dagsorden. Det er Rådet for Hav- forskningsinstituttet som i begge tilfel-

ter

har tatt initiativet, mens Norges Fiskarlag stod som teknisk arranger.

instituttet og Fiskadaget har valgt å awikle et seminar om Barentshavet fer dette Nordsje-seminaret er ikke noe uttrykk for hvordan man priorite- rer de forskjellige områdene og Hepsø benyttet her anledningen til å vise til vedtaket fra Landsmøtet i fjor der det heter at fremtidig fiskeriforvaitning nasjonalt og internasjonalt må ha som mAl å opprettholde økologisk balanse i havet.

-

^{Mde i} nordomradene og i Nordjeen har en oppievd at en for sterk beckat- Nært forhold

-

En av de viktigste hensiktene med et slikt seminar er å få til en dialog.

Ikke bare som her mellom forskere og seminardeitagere, men og& mel- lom forskere og fiskere generelt, sa Einar Hepsø. Han var glad for å kun- ne slå fast at det eksisterte et nært forhold mellom næringens utnivere og havforskerne.

-

Forskerne har alltid vært villig til å stille opp på våre meter både sentralt

w

lokalt. De har dessuten vert villige "til å engasjere seg i debatter om sine forsknings- resultater og til å besvare sparsmå1 fra fiskerne, sa Hepso.

Fiskarlagsformannen pekte pa at det I& en reell begrensning for fisker- ne i å skulle danne seg et bilde av ressurssituasjonen. Han mente at dette ogsh til en viss grad gjaldt for forskerne når de ulike bestandene skulle kartlegges. I den forbindelse slo Hepsa fast at partene vanskelig kunne overprøve hverandre.

Forskjellig utgangspunkt

ning har påført norsk fiskerinæring -og fiskerinæringene i andre kyststater store tap i form av dårligere fangst- grunnlag. En vesentlig h k til at fellesbestandene ikke blir utnyttet på en forsvarlig måte var at vi manglet en ressurspolitikk. Men en vellykket politikk er likevel avhengig av de enk- elte lands evne og vilje til å etterleve de biologiske tilrådingene fra norske og internasjonale havforskere, sa Ei- nar H e p .

Bra resurssituasjon

Fiskarlagsformannen er ikke alene om å verdsette en dialog mellom fiskere og forskere. Nestleder og forsknings- sjef Ole J. Qstvedt ved Fiskeridirekto- ratets Havforskningsinstitutt sier til Fiskets Gang at man fra instituttets side er mer enn villig til å stille opp pA lignende seminar.

-

På dette m s tet har vi ikke bare tatt for oss resurs- situasjonen i Nordjoen. For farste gang har vi også forcøkt å gi en total- vurdering av både ressurser og mil- jo. Det er ikke noe som tyder på at Nordjaen er <&id-. Ressurssituasjo-

Fiskarlagstormann Einar klepa hwfwdremc for at de var villige til d

stilk opp p& meter med fiskerne. engs sjere seg i debatter m. ^{og svare} Pa

w

^fra d n g e n s UteWre.

Vi har fått vite at forurensning ^på langt nær har gjort så stor skade på milj0- et som mange avisoverskrifter har tydet på. Vi har imidlertid problemer med forurensning i enkelte nære kyst- strak og fjorder og man bør ikke forset- te å bruke Nordsjmn som utslippm- råde for skadelige stoffer. Videre vet vi at det har skjedd endringer i res- surssituasjonen tidligere. Det er nok å nevne aforsvinningsnummeretn til norsk vårgytende sild. Den ble da også borte for oljevirksomheten i Nordsjøen startet, sier Ole J. Øst- vedt, som understreker at man må være forsiktige med å legge all skyld på enkelte faktorer i det kompliserte samspillet i havet vårt.

Per- Marius Larsen

-

Fiskere og forskere har ikke alltid nen er bra. Vi har fått opp sildebestan- vært enige. Slike situasjoner vil også den og rekrutteringen til torskebestan- oppstå i fremtiden fordi utgangspunk- den er bedret. mens makrellen er på tet er forskjellig. En nær kontakt vil et lavm81. Men en totalbeskatning p&

imidlertid styrke tillitsforholdet oss i 2 millioner tonn viser likevel at det mdlom, sa Hepce. At Havforsknings- er mye å hente i dette havomradet.

F.G. nr. 12/13. uke 28. 1987

365

Siskets Gang

FISKERIDIREKTORATET

Konsulent

Ved Fiskerisjefkontoret i Troms, Tromw, er det ledig stilling som konsulent.

Stillingen er primært tillagt saksbehandling og utredningsarbeid som gjelder fiskeindustrien.

akere mA ha heyere utdanning eller tilsvarende. Godt kjennskap til fiskerinæringen ⁱ landsdelen e r en fordel.

Stillingen lmnes etter Statens regulativ fra I.tr. -24, brutto pr.

Ar

kr. 141 042,-

-

kr. 169 872,- avhengig av tidlgere praksis. Det trek- kes 2% av brutto lenn for lovbestemt medlemskap i Statens Pensjons- kasse. Lmnsplassering for saksbehandlerne ved fiskerisjefkontorene er for tiden under gjennomgang.

Interesserte søkere k m ta kontakt med fiskerisjef Arnt-Otto Arnt- sen, M. (083) 55 622, for nærmere opplysninger om stillingen.

S8knad mrk. ~7W87æ med kopier av vitnemal og attester sendes Fiskerisjefen i Troms, Boks 940, 9001 Tram innen 34 n7 1987

l

Ny landbruks- og fiiiikeriminister

i Storbritannia

Statsminister Thatcher har forandret sammensetningen av regjeringen etter valget, og som et resultat av dette har tidligere landbruks- og fiskenminis- ter Michael Jopling blitt byttet ut med John MacGregor. Han har tidlgere hatt ministerstilling innen det britiske fiskeridepartementet, og har i de to siste Arene sittet som industrisekretær i parlamentet. Den nye ministeren har fomrig trylling som hobby. en kvalitet han blir spAdd 8 f8 god bruk for i sin nye stilling.

I ^{- r med .VOTTER HANSKER}

?

--b

BELAGT MED

M Y K ,

SLITESTERK P V C - P L A S T RU OVERFLATE ER E N S I K K E R H E T .

T I L P A S S E T DE F L E S T E BEHOV.

OGSA O L J E - I S Y R E B E S T A N D I G E MODELLER

w

366

^{F G} nr 1 2 1 3 u k e 28 :387

f7:iskets Gang

En sommerdag i Sesimbra

Av Eva Hyge

Sesimbra er en av Portugals viktige fiskehavner,

Med

en befolkning

ca.

10.000, er

3.500

av og har vært

sB

siden 1500-tallet. I motsetning innbyggerne fiskere.

til de fleste andre surre fiskesentrene, som Peni- En times kjmetur ser for Lisboa, ikke langt fra

che,

Nazar6, Portimaoog Figueira da Foz, som industri-senteret SetLibal, arbeiher fiskerne i Se- etterhvert også er blitt populære turist-steder, simbra @ samme m&en som er gjort i generasjo-

er

Sesimbra fremdeles helt avhengig av fisket. ner

- ^upesca

artesenalm.

Det

er

torsdag formiddag i Sesimbra.

Sommervarmen

er

i ferd med h seite inn for fullt, og de fleste f~kerne

-

m allerede er tilbake fra dagens hr- &er ly for den stekende solen.

Noen

M e r kommer (ogd) langveis fra, Novo Mar er nettopp kommet til- bake fra Marokko. Mannskapet @ 21

er

Baveii opptatt

med

å losse p& land fangsten, peixe espada, (sverdfisk) som

spises

mye i Portugal. Luis i

-

^med

^{fangsten: -}

ⁱ

^u

-Vi har tatt ombord omlag 12.000 kilo fisk p& denne tu- rn dette er et godt år for peixe espada. Fisken er tatt med krok. helst ville vi fisket med gam. Men til det nd vi ha en spesiell fiskelisens, og den er dyr. De fleste fiskerne har slik lisens, men p& Novo Mar har vi ikke r&i til den.=

Foruten sverdfisk M e r Novo Mar

w

pescada og cbme. ogsa er meget vanlig i det poriugisiske kjd- ken.

Domingos er 27

6,

og en av mann- skapet på Novo Mar. -Hittil kjenner jeg ikke noe annet enn fisker-livet.

Jeg har jobbet som fisker i nesten ti

&r

d,

og jeg kunne tenke meg 8 p m e noe annet. Dette er hardt ar- beid, vi er 18 dager ute, 4 dager på land, og så ut igjen. Men 8 finne en annen jobb er vanskelig. og det betyr Mant annet at jeg matte dra fra Sesim- bra. ^æ

Jose (48) er en av de mange som hele livet har jobbet i havnen. -Vi startet allerede i ti-års-alderen

-

jeg har alltid vært fisker, og kommer all- tid til & være det. Det er ikke mye penger h tjene, men jeg har nok

d

jeg klarer meg.- 6 dager i uken drar Jose ut med sin asocadora~ og et mannskap på ti.. for å fiske makrell og sardiner.

Det er d halvannet

b

siden Portugal ble medlem i EF.

Via spesielle smeordninger kan fis- kerne sake

om

8konomisk tilskudd til nytt utstyr 01. Stort sett er arbeidsfor- hoidene uendret, man ved utenriks- departementet siit informasjonskontor i EF-spersmAi. Man frykter imidlertid

GamWng er en del av hrcrdagen for at forholdene vil forverres i itrene

som

^{fiskerne 'Ose 'g Cailos.}

kommer. Ikke minst at apesca artese- nal* kan komme til å tape i konkurran- sen med spanske fiskere, som bedre og mer avansert utstyr.

For Luis, som for mange av de andre fiskerne i Sesimbra, er det vans- kelig

a

f8 oversikten over hva som diskuteres i de politiske fora. --Hva er EF? Vi vei ingenting, ingen forteller oss noe. og ingen virker noe særlig interessert i å forklare oss hva com skjer ....og egentlig så bryr jeg meg ikke noe særlig heller ^..W -legger Luis til med en skuldertrekning, og fortset- ter A bate gamet. og bAten er klar til neste tur.

L

-

mademe og mange frykter ai man vil ItommefflBtepeikonlnirransenmad ei annet og nærliggende EF-iand, nem- lig Spania, sum har kdreog mercmirr

utstyi.

I

F.G. nr. 12113. uke 28. 1987

367

Fiskets Gang

Fisk _{på grillen blir} sommerens store s

Om du ikke visste det far så fAr du vite det n&:

Nordmenn har gjenopptatt sin tusen- h lange tradiion med A grille fisk.

Og hvorfor det? Fordi det er godt.

sunt og billig. I bpet av de siste tre Arene har antallet nordmenn som gril- ler fisk steget enormt. Ifalge en under- sakelse i Dagbladet var det bare 5%' av alle grillere som grillet fisk i 1984.

Dette tallet steg til 17%i 1985, og i fjor nådde vi 47%. 1 sommer ventes det at fisk pA grillen blir den helt sto- re slager.

Fisk er et rdstoff du lett får tak i.

Gå til din nærmeste fiskehandler og kjep fersk fisk. kjap frossen vare eller fisk den selv. Mulighetene er mange:

Helstekt fisk, fisk i

skiver,

fiskefileter i fole. Servert sammen med en frisk salat, baki potet (som du legger i gler-

m).

ferskt b r d eller rundstykker W noe godt å drikke til

-

da kan du invi- tere Kongen eller hvem du vil til mid- dag!

Som en huskeliste for oss fra far ivrige fiskegrillere, og introduksjon for nye tilhengere, vil Opplysningsutvalget

for

F i gjeme minne

om

falgende:

Fisk av alle slag passer til grilling.

Fet og mellomfet fisk

som

arret, laks, makrell, sild. steinbit, breiflabb og kveite kan legges rett pA grillen. Ma- ger fisk som torsk, sei, hyse og hvit- ting faller lettere fra hverandre og bør derfor grilles i en dobbelrist. Bleiskjell.

reker og krabbe kan varmes i alumini- Vi kan ikke oppdage Kongen p i dette bildet, men hans unders8tter vet tydelig 'vis ogd di m e prkr p& grillet Rsk!

umfolie eller bakke p i grillen. Reker kan ogsi stekes pii spidd. Fikekaker og fiskeboller smaker også godt som grillmat.

Tenn grillen i god tid slik at ternpera- turen Mir passe far grillingen starter.

Mens grillen får riktig temperatur, kan du SA forberede maten.

Rens. vask og wentuelt fileter og tark fisken godt. La den stå kaldt til den skal brukes.

Bade dobbelristen og M e n bør du pensle godt med olje fer den legges pA grillen slik at fisken blir gyllenbrun og lekker og for at den ikke skal henge fast grillristen. Grilltiden avhenger av storrelsen og tykkelsen pA fisken, og avstanden fra fisken til glerne.

Her har du noen lettvinte og deilige forslag til sommerens fiskegrilling:

Grillet makrell

Makrell kan grilles som fileter eller del den rensede fisken i 2

-

2 112 cm tykke skiver. Pensle dobbelristen og fiskestykkene med olje og legg fis- ken i. Stek makrellfiletene farst pA innsiden og deretter pA skinnsiden.

Stek fisken til den er helt ferdig brun pA den ene siden far du snur risten og steker fisken pA den andre siden. Når bena I ~ n e r fra fiskekjøttet er stykkene ferdig. D t y s salt og even-

tuelt

annet krydder p& helt til slutt.

Server f-eks. remme smakt til med masse gresskik eller dill og ravigotte- saus. Server salat og brød til. Beregn 250-350 g urenset markrell pr. person.

Grillet sildefilet

Rens og ta ut ryggbenet av sild, eller kjw ferdig filetert sild (sildeflyndre).

Terk filetene godt. Dryss li salt inni og legg pA f.eks. hakket paprika gress- IBk eller purre. Legg filetene to og to med skinnsidene

ut.

Pensle dem med.

olje og legg dem i dobbelrist som og& er penslet med olje. Grill silda f e d i p& den ene siden far du snur og griller p& den andre siden. Server silda med en saus. f.eks. lettramrne blandet med litt majones og smakt til med tomatketchup. Server salat og br0d til.

Grillet arret-Aakseskiver

Rens og vask fisken og _{del den i 2} 112 cm tykke skiver. T0rk skivene godt. Pensle skivene og dobbelristen o g i e g g f i S k e n m l l - f i s - m

den ene siden, snu og stek den pA den andre siden. Fisken er ferdig n&

bena såvidt slipper fiskekjøttet. Det kan være nPidvendq i la fisken steke ved litt svakere varme mot slutten av steketiden for at den skal bli gjennom- stekt. Ta fisken ut _av grillristen og dryss p i salt og wentuelt pepper.

Server arretllaks med ramme, eventu- elt smakt til med gressløk og sitron- saft. Server agurksalat og gjeme bak- te poteter til. Beregn ca. 250 g mtl laks pr. person.

Grillede fiskekakerbiskeburgere Bruk ferdigkjøpte fine eller grove fiske- kaker eller lag egne grove sild-/

markrellkaker. Varm fiskekakene p&

grillen til de er gjennomvarme. Legg fiskekakene sammen med salat. to- matskiver og rå løk i burgerbrød. Lett- vint og godt for små og _store.

Fiskeskiver i folie p& grill Bruk skiver av torsk, ørret eller laks.

Terk fisken godt. Smør et stykke alu- rniniumfolie, passe stort til å pakke inn en skive i, med olje eller mykt sm0r.

Legg fiskeskivene pA og ha p i rikelig med oppklippet gresslek, persille eller dill. Legg gjeme også med finskbet purre, gulrotter Weller erter. Pakk bliin om fisken. Pass på at skj0ten kommer langs siden av fisken. Legg pakken p9 grillen og snu den etter ca. halvgitt tid. Server en pakke pr.

person med 250-300 g fisk. Server gjeme agurksalat og b r d eller bakt potet til.

368

^F.G. nr. 12/13, uke 28. 1987

«Arctic»

; KIS N S Granit vlleidulf Gren- : nevet, Vartdal har fått tillatelse til å bygge utskiingsfartøy 56 me- ter lengste lengde for M/S ~Arc- t i c ~ M-32-VD. Fiskeridirekteren gir tilsagn om at reketråkillatelse kan overfares, men ikke loddetrål- tillatelse.

Sirevåg

Asbjm Sirevag og John Mag- ne SireAg, Sirev& får føre inn et nybygg pA ca. 45 brutto tonna- sjeenheter og 16,35 meter lengste lengde i merkeregisteret.

«lagunen»

Ingvar Hetland, Vedavdgen og David Monsen, Akrehamn får ta over MIS .Lagunen. T-31-1 på 116 BRT., og 29,4 meter lengste

- - - - - - - - - - - P P

Leines

Stig Nilsen, Leines får fore inn et nybygg p i 80 BRT., og 18,35 meter lengste lengde i rnerkere- gisteret.

Gildeskål

Terje Ludvigsen, Hundstadmo- en, gis midlertidig tillatelse til opp- drett av blåskjell, østers og hanes- kjel1 i Arntaysundet i Gildeskål kommune. (4.000 kvadratmeter)

Hasselnes,)

Sandviktdl AS, Varde, har fatt torsketråltillatelse for NIS 4ias- selnesa>.

~Marstrand,,

Trond Angell, Kjellefjord, har fatt torsketråltillatelse for MIK -biarstrand-.

«Hasvikværing,,

Reidar Nilsen, Hasvik, har fått torsketråltillatelse for M/S Hasvik- væring.

j«Siratrål»

Steinar M. Hansen, Rastlandet, har fått torsketråltillatelse for M/S -Siratrål=.

gishets Gang

«Einar Hellandm

Johan Eilif Pedersen, Oteren får ta over 213 av eiendomsrettene til M/K -Einar Helland= T-3-SD p&

49 BRT., og 20.12 meter lengste lengde.

h øya skjær^

Jan W. Hagen, KabelvBg får ta over M/S -Øyaslpær- N-550-SG

pa

120 BRT.. og 23.80 meter lengste lengde. Reketr5ltillatelse kan paregnes, men ikke vassild- tråltillatelse.

«Lenangfisku

Einar Aleksandersen, Berle*

f i r ta over M/S 43tremværn ex

U Lenangfisk- T-28-S på 24,l BRT., og 15,n meter lengste lengde.

- H u s t a d - - -

Bernt Asba, Hustad, Bodvar Asba, Bud og Harry &be, Tor- nes får føre inn et nybygg p& 450 BRT., og 35 meter lengste lengde i merkeregisteret.

«Knut Aleks*

Willy Karlsen, Brasey, har fått torsketråltillatelse for MIS -Knut Aleks..

«Ann Toven

Jan Johannessen, Vannvig, har fått torsketråltillatelse for MIS .<Ann Tove.>.

(<Alfredson»

Hedly Ottesen, Årviksand. har fått torsketraltillatelse for MIS

.<Alfredson>. .

Svene Agledal, Skarsvåg, har fått torsketråltillatelse for MIS

<<Mot Senior..

Tjeldsund

Eilif Hansen, Hol i Tjeldsund, gis midlertidig tillatelse til oppdrett av haneskjell i Kjerfjorden i Tjeld- sund kommune. (4.000 kva- dratmeter)

«Porsangergutt»

Sigurd Gbland, Indre Bille- fjord, har fått torsketråltillatelse for M/S uPorsangergutt=.

«Myrefisk I»

PIR #Myrefisk In Myre, har fått torsketråltillatelse for MIS -Myre- fisk ID.

<<Longva Il»

AIS LongvatrAI, Alesund, har fått torsketråltillatelse for M/S -Longva Il=

.

«

Jytteross»

E j i l Hansen, Flekkerey, har fått tillatelse til å drive tralfiske etter industrifisk med M/S -Jytterossm.

«Juna»

Kristian Arntzen, Hidrasund, 3tatf&HillateketiIBanvetd~iske

etter industrifisk med MIS -Junam

«lbex»

Werner Sigurdsen, Flekkerey, har fatt tillatelse til å drive trålfiske etter industrifisk med MIS + e x = .

«Dajar»

Andor Simonsen, Farsund, har fitt tillatelse til å drive trålfiske etter industrifisk med M/S -Dajar-.

Harald Nodenes, Langnesbygd, har fått tillatelse til å drive trålfiske etter industrifisk med M/S

-

^Racon..

<(El sy»

Kjell Danielsen, Andabeley, har fått tillatelse til a drive tralfiske etter industrifisk med MJS -Elsy-.

«Midtbank,,

Nils Bjennes, Egersund, har fatt tillatelse til å drive trålfiske etter industrifisk med M/S «Midtbank=.

((Koralbank.

Per Tore Rutledal, Raudberg, har fått tillatelse til å drive trålfiske etter industrifisk med M/S -Koral- bank..

.

F.G. nr. 12/13. uke 28. 1987

369

K B AIS Thevik v1Johan The vik, Hellandsjeen, har fått tillat-

else

til B drive fiske med ringnot etter sikl. makrell, lodde, brisling og kolmule med

MIS

-Thevik=.

!3@rste tillatte lastekapasiitet pr.

tur er 10.000 hektoliter.

Ilsvåg Bruk

IlsvAg Bruk, Sandeid, fAr god- kjent sitt anlegg for frysing. Fryse- lagervolum er 53 kubikkmeter.

(Reg. nr. R-77)

«Sandfart,,

MIS *Sandfart» VIA. Johansen AIS, Rest, er godkjent for foring av fisk til firmaets anlegg. (Reg.

nr. N-40)

«Anna O»

MIS

*Anna 0. vlOle N. Otterleit B n s u n d N, får godkjent sitt anlegg for frysing og produksjon av skjell. Fryselagenrolum: 180 kubikkmeter. (Reg. nr. M-699)

Anlegget ombord M/tr .Gra- nR» M-23-VD vIK/S AIS Granit &

Co, Alesund, er godkjent for file- tering og frysing. Fryselagervolum er 91 0 kubikkmeter. (Reg. nr. M- 684) Samtidig er godkjenningen for MIS -Granit= M -100-VD truk- ket tilbake.

«Tress Pioner»

MIS *Tres$ Pioner» v/K/S AIS Tress Pioner, FosnavAg, har fhtt godkjent sitt anlegg for frysing og produksjon av skjell. Fryselager- volum er 1.530 kubikkmeter.

(Reg. nr. M-671)

«Kirkayr>

MITr aKiikey= vlPm Bredr.

Holm, AlsvBg, har f&i godkjent sitt anlegg for frysing. Fryselager- volum er 370 kubikkmeter. (Reg.

nr. N-27)

dyrefisk I)

W r *Myrefisk I*, VIPIR ^-a fisk l), Myre, far godkjent sitt anlegg for frysing. Fryselagenro- lum er 580 kubikkmeter. (Reg. nr.

N-35)

John Strem, Fillan, far midlerti- dig etablere et 4.000 kvadratme- ter stori oppdrettsanlegg for skjell

@i nordsiden av Kalven i Bumy- sundet, også Hira kommune.

Areal: Maksimalt 4.000 kva- dratmeter.

Inge 09 Atle W n g v 8 9 , Dal- mey, får midlertidig etablere skall- dyranlegg i KuaysundetlFmyQor- den, H i i kommune. Areal: Mak- simalt 4.000 kvadratmeter.

Bispeyskjeil har fAtt midlertidig iPiyve til B eiablere skalldyranlegg ved Bumya, H i a .

Levanger

Jan Sigmund Sand-, Ytte-

-

SandsmWtterey i Trond- heimsfjorden. Areal opptil 4.000 kvadratmeter.

Ow Kvam og Anne Kristin Kjel- svik, Ytterey, far midlertidig etablere skalldyranlegg lokalisert til Kjdsvikskjæret, Yttemy, Levan- ger. Areal: 4.000 kvadratmeter.

N æ w

Johnny Swensen, Naustbukta, har f4tt midlertidig byve for ei 4.000 kvadratmeter stori anlegg

for

dyrking

av

skjell lokalisert til

GravikvhgedAa-,

Næ-

rey kommune.

Brsnney

Trond Ebbesen, Brenneysund, har fått midlertidig tillatelse til B eiablere og drive anlegg for opp drett av blåskjell ved vestsida av Ormy i Brenney kommune.

Bjugn

Ivar Dahle, Vallesund, har fatt midiertidig tillakise til B etablere anlegg for dyrking av skjell, ktkaii- sert til Sandnesv3gen i Bjugn kommune. Maksimalt areal er 4.000 kvadratmeter.

Roan

Sverre Wrd Nystrem, Roan, f&

midlertidig tillatelse til å etablere anlegg for dyrking av skjell lokali- sert til Wkfjorden, Roan. Areal:

4.000 kvadratmeter.

Osen

PAI Redey, Vingsand, har fatt midlertidig Iqve til 4 etablere skalldyranlegg p5 4.000 kva- dratmeter ved tastsiden av %r- Skokkelaya, Osen.

Tjeldsund

Alf Hansen, Ledingen, har fatt midlertidig tillatelse til oppdrett av haneskjell i Kjerfjorden i Tjeld- sund. Areal er 4.000 kva- dratmeter.

Lurey

addvar -Johansen,

'm-.

har fatt midlertidig tillatelse til B etablere og drive anlegg for opp- drett av skje11 i Iselndingsundet i Lurey. Areal: 4.000 kvadratmeter.

Gildeskal

Fjordskjell AS, Sandhomey, har fBtt midlertidig tillatelse til B eratlere og drive anlegg for opp drett av blbkjell. haneskjell og asters nord av Kransevik i Gildes- kAl kommune. Areal: 4.000 kva- dratmeter.

vega

Rigmor Holmen, Gladstad f&

midlertidig tillatelse til ii drive og etabre anlegg for oppdrett av bhkje& asters og kamskjellarter ved CMerray i Vega kommune.

(4.000 m e r ) En identisk

tiiatElise

gis t51 Rita Wimm. Glad-

m.

uGullfangst»

Ragnvald Bgrdsen, NuvsvBg, har fatt torsketråItillatelse for MIS -Gullfangst=.

«Nybe»

WS .Nyb* vilngar Nyborg, Midsund, får godkjent sitt anlegg for frysing. Fryselagervolum er 400 kubikkmeter. (Reg. nr. M-60)

370

^{F.G. nr.} 12/13, uke 28, 1987

aLongvanes»

PIR Hjalmar Longva, Longva har fått midlertidig tillatelse til å drive fiske med snurrevad med

M's

*Longvanes*.

aDjupaskjaer»

Olhm Johnsen m.fl., Kristian- sund %ar fatt ubegrenset traetil- latelse for M'S *Djupaskjær=. Til- latelsen omfatter ikke triilfiske etter reker og heller ikke trålfiske

eiter

reker nord for 62 N.

irmske etter industrifisk med

MIS

aRadar..

Han har ogsi fatt loddetr&itillat- else for farbyet.

Karmaytrål»

Lofoten Haviiske A 6 vlDan Jo- ensen, KabelvBg har fått tillatelse til A drive tralfiske etter reker med M'S *Kamwytrål=.

Skalldyr og skjell

eid es fis km Roan

KB Runar Ellefsen NS, Ale- Olaf og Ove Hauknes, Brands- sund har fått tillatelse til A drive fjord har fått midlertidig tillatelse Wfiske etter lodde med M'S til å etablere skjellanlegg lokalisert

aEiesfisk*. til Minusodden, Brandsijorden,

Selskapet har også fått tillatelse Roan.

for MIficke etter industrifisk med

-t.

Roan

~Nordtral

^D

- m b s - -

Besdcer har fatt midleradig tillat-

-w

under KB AIS else til å etablere anlegg av skjell

nad.v

IhRLe

Y*F.

ved Hattarova og Lekersvika, Rogne, Longva har fått torske- Roan.

trAMliatelse for

W S

*Nordciykll*.

asarbeen» Skjerstad

Roald og Odd Krogh, Skjemtad Karl N. mundp Gmnoy har har f&t midleriidig tillatelse til å fått tmketrAltillatelse for MIS etaMere og drive anlegg for -Ssrbeen*.

drett av octers ved Urset i Skjer-

«Maths Larsen»

^stad.

Steinar Larsen cio Senja Hav- fiskeselskap, Silsand har fått torsketråltillatelse for

M/S

~Maths Larsen ^B.

aFurnestrål»

Peder Furnes, Vigra har fått tors- ketdltillatelse for M/S -Furne- strål..

bratts ste inn

Dag Helge Hellen, Uranagsvitg har fåtl tillatelse til å drive trålfiske etter industrifisk med MIS ~Bratts- tein..

Han har også fått loddetråltillat- else for fartoyet.

Sigmund Wareberg, Skudnes- havn har fått tillatelse til å drive

Vevelstad

Vistnes og Korsvik Havbruk Al S v/Oddmund Hansen, Forvik har fått midlertidig tillatelse til opp- drett av haneskjell, blåskjell og stillehavsøcters i Urvika i Vevel- stad.

Hamarsy

Geir Solli, Hamarey har fått mid- lertidig tillatelse til oppdrett av blAskjell, østers og haneskjell ved Lille Kaldvågstraumen i Hamarøy.

Torskeoppdrett Srfold

Willy Lindseth, Boda har fått tillatelse til å drive oppdrett av torsk (maffisk) v 4 Bordstolneset i Starfold. (1 .O00 kubikkmeter mær- volum).

Vågan

Laukvikfisk AIS vllnge Ren- ning, Laukvik har fått tillatelse til å drive oppdrett av matfisk av torsk ved Sildpollneset i Vagan.

(1.000 kubikkmeter mærvolum).

Brmrnnay

Fritz og Werner Baem, BMW ysund har fAtt tillatelse til å drive maffisk-oppdrett av torsk ved Sdhdman, Stortorgnes i B m -

~ . ~ I c u 6 i i i k m e t e r mær- volum).

Settefisk Hadsel

Fred O. Brun, Stokmarknes har f&t tillatelse til å etablere og drive klekkeri og settefiskanlegg for en Wig produksjon av inntil 100.000 stk. sjBdyktig settefisk av laks, anet og røyearter lokalisert til Flat- set i Hadsel kommune.

Halsa

Kildalsfisk Als vKormod Kildal, Halsa har fått tillatelse til A etable- re og drive klekkeri og settefiskan- legg for en årlig produksjon av inntil 700.000 stk. sjdyktig sette- fisk av laks, lokalisert til Kildal ⁱ Melay.

Vågan

Johan Hermann Olsen, Hen- ningsvær har fatt midlertidig tillat- else til oppdrett av asters, hanes- kjell, blåskjell og O-skjell ved Lyngholmenes vestside, Henning- svær.

Sortland

Sjeblink Jensen & Co viArnold Jensen, Blokken har fått tillatelse til A utvide og drive klekkeri og settefiskanlegg for en årlig pro- duksjon av inntil 600.000 stk. sjø- dykbg settefisk av laks og raye lokalisert til Blokken i Sortland.

F.G. nr. ^12/13. uke 28. 1987

371